«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.        

Libra prosjektet ble lansert av Facebook som en ny pengeenhet for betalinger sommeren 2019, planlagt å gå live sommeren 2020. De har støtt på mange hindringer, noen mener de ikke kommer til å lykkes, mens andre tror de vil lykkes. Jeg tilhører nok den siste gruppen, men her vil jeg fokusere på noen helt annet som en mulig konsekvens av dette prosjektet, og muligens tilsvarende prosjekter som kommer etter hvert.

Dersom alle de 2,4 milliarder brukere av Facebook begynner å bruke denne pengeenhet, hvorav 3,4 millioner i Norge, og hver til enhver tid har 250 dollar innestående på Calibra kontoen (det heter Wallet eller e-lommebok) vil det medføre i overkant av 5 500 milliarder kroner (600 milliarder dollar) innestående på konto til enhver tid. Libra er ikke en kryptovaluta, men en «stable coin» og ligner mest en e-penge på linje med PayPay. Og de fleste som bruker PayPal har jo penger på PayPal konto det meste av året. 5 500 milliarder kroner medfører at Libra kunne vært verdens største pengemarkeds fond med god margin dersom om det var et fond, men det er det ikke. Libra sier de ønsker å kjøpe statsobligasjoner fra sikre land for noe av beløpet i tillegg til bank innskudd, som sikkerhet for verdien av den digitale Libra mynten. Om Libra ville kunne de kjøpt alle utestående statsobligasjonene til Danmark, Sverige, Norge og Finland til sammen.

Jeg var på Frankfurt business school i høst og professor Philip Sandner estimerte at hver Libra bruker kommer til å ha 1 000 Euro innestående på Calibra konto til enhver tid, men at antall brukere «bare» blir 250 millioner. Andre har estimert at land med dårlig finansiell infrastruktur eller høy inflasjon slik som India, Mexico, Brasil og Filipinene kommer til å ha stort antall Libra brukere veldig fort. Av grafikken ser du at disse landene alene har hundrevis av millioner brukere av facebook. Det er slett ikke usannsynlig at Libra vil få mer enn en milliard brukere i løpet av 3-4 år etter lansering. Eksempel på hvordan Libra vil fungere: dersom du ønsker tusen Libra coin, må du betale tusen kroner til Calibra og så får du tusen Libra coin i på din e-lommebok som du kan betale med. Dine tusen kroner setter Libra Foundation inn i en bank som sikkerhet for verdien av Libra coin. Når du eller noen du har gitt Libra coin til veksler tilbake til kroner tar Libra Foundation pengene ut fra bank kontoen sin, for der finnes de jo fra innskuddet ditt.

Det kinesiske pengemarkedsfondet Yu’e Bao deleid av Ant Financial (Alibaba) var lenge verdens største fond med 268 milliarder US dollar under forvaltning, men etter at kinesiske myndigheter innførte nye regler har det krympet til 157 milliarder dollar januar i år. Verdens største pengemarkedsfond i dag er «JPMorgan US Government Money Market Fund» med 164 milliarder dollar, tett fulgt av «Fidelity Government Cash Reserves» med 161 milliarder dollar, mens Yu’e Bao altså er nummer tre nå. De to amerikanske er åpent bare for profesjonelle investorer med mye penger, mens Yu’e Bao er åpent for milliarder av småsparere. 

Mens pengemengden i for eksempel Bitcoin «bare» er 157 milliarder dollar (29. feb. 2020) er eierskapet og mulig politisk påvirkning pulverisert av den desentrale organiseringen. Med en pengemengde på 600 milliarder dollar og et styre bestående av flere av verdens største plattformselskaper og en sentral organisering - kan det da tenkes at Libra kan bli en aktiv økonomisk påvirker etter beste Washington DC og «House of card» stil?   

(Grafikken er hentet fra Statista og viser millioner Facebook brukere)

Handelsunderskuddet i USA blir sannsynligvis 4,6 % av BNP i 2020. Økende til 5,4 % til neste år om de fortsetter slik. Om USA var en bedrift vil det bety at de taper 4 kroner og seksti øre for hver hundrelapp de produserer for. I tillegg låner de penger for å betale utbytte (redusere skatten). Hadde USA vært en bedrift hadde de neppe fått låne i noen bank, muligens hadde de vært nødt til å avvikle.  Amerikanske dollar brukes i de fleste globale transaksjoner ved handel i olje, gass, råvarer, shipping og en mengde andre varer og tjenester. Dermed er amerikanske dollar en svært likvid aktiva klasse.

Store fremadstormende økonomier som Kina, Russland og EU har de siste årene klart gitt utrykk for at de ønsker å redusere avhengigheten til amerikanske dollar. Sanksjonspolitikken til USA de siste årene har også forsterket dette og gjort at mange mener at USA nå bruker valuta mer som et våpen. I juni 2019 ble Russland og Kina enige om å bytte ut USD med deres egne valutaer når de handlet med hverandre. Iran, Malaysia, Tyrkia og Quatar tester ut stable coin, gull eller andre til og med byttehandel for oppgjør. Den russiske sentralbanken har redusert sine USD valutareserver fra 40 % til 24 % mellom 2013 og 2018, fra 100 milliarder dollar til 10 milliarder dollar og de planlegger å redusere enda mer. Tidligere utstedte Russland statsobligasjoner i dollar, nå er det enten Euro eller Rubel. Det samme gjelder private selskaper i Russland.

Også Kina arbeider i samme retning. I 2013 ble internasjonal handel fra Kina stort sett gjort opp i amerikanske dollar, nå blir mindre halvparten oppgjort i dollar. Det samme gjelder fra India. Et problem for flere land er at oppgjør i USD ofte skal klareres i New York via SWIFT eller andre amerikanske tjenester. Dermed blir betalingene veldig forsinket, ofte dager og noen ganger uker, fordi det skal sjekkes for sanksjoner.  Rosneft, som står for 40 % av oljesalg fra Russland har nå startet å selge olje i Euro og ikke i dollar. Gazprom har startet å selge gass til Europa i rubler. Kina lanserte sitt eget oppgjørssystem, CLIPS; i 2015 som skal konkurrere med SWIFT, men er foreløpig en mygg i forhold. Men kineserne gir nok ikke opp og lanseringen av den digital sentralbank penge (CBDC) senere i år, kan vise seg å bli avgjørende. Den kinesiske sentralbanken har også vesentlig redusert sine valutareserver i USD de siste 5-6 årene, fra 4 000 000 milliarder dollar i 2014 til om lag 3 0000 000 milliarder dollar nå, og er med det fremdeles er en av de fremste långiverne til USA.  Nå kommer BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør Afrika) statene sammen for å redusere avhengigheten til USD.

I Europa er det tilsvarende tilstander. Jean-Claud Junker tidligere formann i EU i fjor sa «hvorfor skal vi betale i dollar når bare 2 % av importen er fra USA» noe Ursula vor der Leyen har fulgt opp med «jeg ønsker å styrke Euro som internasjonal oppgjørsvaluta». EU har også satt opp en «konkurrent» til SWIFT som kalles Instex, uten at det har blitt særlig fart der frem til nå. Sjefen i sentralbanken i England Mr Carey har ved flere anledninger de siste årene tatt til ordet for å erstatte USD med en ny global oppgjørsvaluta, ledet av et konsortium av sentralbanker, der USA neppe blir med. Sist ukes informasjon om at 6 sentralbanker, inkludert England, nå arbeider med en felles digital penge er muligens starten på det.

Hvordan kommer nye digitale penger inn?

Dersom, eller muligens når, Kina lanserer sine CBDC vil Kina ha en valuta som enkelt kan brukes til å betale med for internasjonale selskaper. Selv handel der Kina ikke inngår kan benytte denne nye pengeenheten. Oppgjør kan skje på sekunder, og sannsynligvis tilnærmet gratis, i tillegg til at den Kinesiske sentralbanken har informert at pengeenheten skal være kompatibel med smartkontrakter og dermed være programmerbar.  Dette siste kan bli en svært viktig brikke i dagens digitale handel. Ulempen er selvsagt at Kineserne kan følge hver eneste digitale Yuan på sin internasjonale vandring, og det er det ikke sikkert alle setter pris på.

Da er muligens konsortiet som de 6 sentralbanken har satt opp bedre. De ønsker åpenbart en ny global digital pengeenhet for internasjonalt oppgjør. De fleste av disse bankene ønsker også en digital pengeenhet for betalinger fra private i sine hjemland. Ettersom de ligger etter Kina i planleggingen, vil de nok hente det beste fra Kina og gjør sine egne vurderinger. Men ettersom dette er digitale penger blir friksjonen mellom dem sannsynligvis liten.

Facebook Libra og tilsvarende prosjekter blir nok også en brikke i dette spillet. I utgangspunktet er nok Libra mest fokusert på privatpersoner og mindre beløp i størrelsen noen tusen kroner, og ikke hundrevis av millioner i hver betaling. Men det er ikke helt usannsynlig at Libra også kan ta en vesentlig del av internasjonale oppgjør, selv for bedrift til bedrift betaling. I tillegg til Libra finnes USDC, Thether, CashOnLedger, IBM World Wire og en rekke andre digitale penger (stable coin), som sikkert kommer til å ha sin nisje. Så lenge det finnes markedsplasser som Coinbase, Kraken, Bitstamp, Binance og mange andre vil det være mulig å enkelt, om ikke alltid billig, å konvertere fra en digital penge til en annen. Det kan til og med gjøres i kassaterminalen i butikken.

Det virker å være mange faktorer som virker inn i hverandre og forsterker hverandre, og jeg har her nevnt bare noen. Nye digitale penger blir sannsynligvis en av brikkene i fremtidens handel. 2020 blir spennende.

Det er et spørsmål jeg har fundert på det siste året, ettersom private digitale erstatninger for penger kommer nærmere for hver måned. Jeg tenker selvsagt på Blockchain/DLT baserte enheter for overføring av verdi. Et eksempel er UBS, Barclays, Credit Suisse, Canadian Imperial Bank of Commerce, HSBC, MUFG og State Street som sammen planlegger å lansere en internasjonal pengeenhet i 2019 som erstatter Amerikanske Dollar som oppgjør for olje, gass, jern, gull, finansielle transaksjoner og annet som handles globalt. Lykkes det, marginaliseres USD som verdensvaluta. Mye av grunnlaget for at amerikanerne kan leve over evne slik de gjør nå blir dermed vesentlig forringet og tilliten til USD redusert og renten går opp. Men det er ikke bare denne bankgruppen, det er et titall omfattende prosjekter i verden som har tiltrukket seg flere milliarder kroner i finansiering i håp om å lansere en global verdienhet, basert på algoritmisk sentralbank. Eksempler på det er Basis og andre såkalte «stable coin». Dermed blir valutakursen tilnærmet helt stabil, og politikere kan i liten grad påvirke hverken pengemengde eller valutakurs. Bitcoin var den første, men det kommer nye og bedre alternativer på løpende bånd. Volatiliteten og mangel på skalering i Bitcoin gjør den uegnet som betalingsmiddel. Algoritmiske sentralbanker utsteder nye penger når det er flere kjøpere enn selgere, noe som vanligvis medfører at kursen stiger. Sentralbanken kjøper tilbake penger når det er flere selgere enn kjøpere, noe som vanligvis medfører at kursen synker. Dermed blir kursen temmelig stabil. Selv Norges bank bruker energi på å vurdere om de skal utstede «Digitale Sentralbank Penger» (DSP). I en rapport fra mai i år konkluderer de med at «kryptoaktiva som Bitcoin» neppe er vesentlige betalingsmidler for publikum på kort eller mellomlang sikt.

Et land kan selvsagt ikke gå konkurs. Hellas var i den situasjonen i 2011. IMF, Verdensbanken og EU konkluderte med at landet Hellas hadde så mye lån til utlandet at landet aldri kom til å kunne betale tilbake, i tillegg til at rentene ble en for stor byrde. Dermed sørget de for at långiverne til Hellas (eiere av statsobligasjoner) måtte finne seg i å avskrive 50 % av lånet de hadde gitt til Hellas. De stakkars bankene på Kypros som hadde hele sikkerhetsbeholdningen sin i greske statsobligasjoner ble over natten også teknisk konkurs, stengte i flere uker og Kypros ble det første landet i Europa med Bitcoin minibanker. Tilliten til EU myndighetene og sentralbanken var (og er) på et nullpunkt. Hellas har fremdeles Europas største lånebyrde i forhold til BNP på hele 179 % ved utgangen av 2017. Italia har en lånebyrde på 132 % i forhold til BNP. Begge land har hatt problemer med å få opp produktiviteten og BNP de siste 10 årene, noe som forsterker forholdstallet lån i forhold til BNP.

Dagens Næringsliv hadde 9. juli følgende overskrift «Nettgigantene må passe seg. De kan få like dårlig omdømme som finansfolk». I Norge har bank og finansfolk relativt godt omdømme og er stort sett ansett for å være til å stole på. Slik er det ikke i resten av verden. I Sør-Amerika, Afrika og land i Asia sees bankfolk på nesten som en gruppe småforbrytere som skor seg på vanlig folk med alt for høye gebyrer, ågerrente på lån og deltagelse i korrupsjon. Dermed er det lettere å introdusere alternativer, som etter hvert kommer vår vei.

IMF kom nylig med en rapport som konkluderte med at USA er det eneste industrialiserte landet som kommer til å øke lånebyrden i forhold til BNP de neste 10 årene. De aller fleste land vil redusere lån, mens Trump øker lånebyrden med 46 486 dollar for hvert sekund - døgnet rundt, og utgjør nå 105 % av BNP. Kina er klart den største långiveren til USA og utgjør omtrent 20 % av dette lånevolumet. Innen 2028 (om 10 år) er den ventet at USA er der Italia er i dag om de fortsetter som i dag. Det er også viktig å være klar over at disse tallene for USA bare gjelder Federal reserve, i tillegg kommer gjeld som stater og kommuner har opparbeidet seg. USA er en så stor økonomi at en kopi av Hellas løsningen neppe er gjennomførbart. Dersom eiere av amerikanske statsobligasjoner blir nødt til å akseptere 50 % avskrivning av verdien vil det få enorme globale konsekvenser. Det er ventet at hver femte dollar landet USA får inn i skatt og avgifter, går med til å betale renter innen få år. Da blir det vesentlig mindre til det skatteinntekten var ment å skulle dekke.

Dermed er jeg tilbake på åpningsspørsmålet «Kan USA gå konkurs?» Hva skjer dersom private penger utstedt av Facebook, Google, Amazon eller en gruppe banker blir den foretrukne handelsvaluta i verden? Det er ingen tvil om at mange slike plattformselskaper både evner å gjøre det og i mange land har betydelig større tillit hos forbrukere enn bankene. Det går nå et rykte om at Facebook planlegger å legge inn et bud på Coinbase, en av verdens største kryptobørser med en børsverdi på anslagsvis 13 milliarder kroner. Da er det mulig at fremtidens vennebetaling i Facebook skjer i FBCoin som enkelt kan konverters til norske kroner eller USD, om man av en eller annen grunn trenger koner. På samme vis kan Apple bytte ut Visa infrastrukturen med sin egen kryptovaluta, og plutselig er en vesentlig del av betalingene selv i Norge i kryptovaluta. Amazon søker i disse dager om lisens fra finanstilsynet i Sverige som betalingsformidler, man kan bare spekulere i hva det kan bety både for betalinger, innskudd og lån (som de utfører i USA med stort hell).

Sentralbankene verden over har frem til nå ikke sett på kryptovaluta som noen trussel for finansiell stabilitet. Det har de rett i. Finanskrisen i 2007/2008 kostet USA alene 22 000 milliarder dollar, tatt hensyn til tapte arbeidsplasser, folk som ble kastet ut av husene sine, redningen av de fleste bankene i USA med skattebetalernes penger og andre kostnader. Markedsverdien av samtlige kryptovalutaer i verden vaker rundt 400 milliarder dollar, avhengig av kursen som hoppet opp og ned hver dag. Dersom skeptikerne får rett i at kryptovaluta ingenting er verd og verdien går til null – vil det ikke være mer enn en liten fartsdump i verdensøkonomien. Men dersom digitale private penger som ikke er «trykket» av en bank i samarbeide med en sentralbank blir den foretrukne valutaen i verdenshandelen blir pengemengden i kryptovaluta så stor at de «gammeldagse» valutaene kan bli minimalisert. Og med det miste relevans. I en slik situasjon vil nok sentralbankenes konklusjon bli annerledes enn i dag. Men det er ikke sikkert den finansielle stabiliteten blir dårligere av den grunn. De fleste finansielle kriser er skapt av politikere, kan det tenkes at algoritmene gjør en bedre jobb?

Jeg har ikke noe bra svar på spørsmålet jeg startet med, men kommer nok til å fortsette å fundere i spenning de neste årene.

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.

Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.

Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.  

Kontantfri betaling versjon 1.0

Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.

Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.    

Kontantfri betaling versjon 2.0

Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.    

En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.

Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.

Teknologi

e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.

Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker.  En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent. 

 PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.    

Anonymitet

Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.

 

Avslutning

Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)

Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.

Ønsker du litt informasjon på norsk har jeg skrevet noe om digitale sentralbank penger i min siste bok

Det var en gang, for nærmere bestemt 450 000 år siden, at åssidene på Grønland var grønne av barskog og frodig gress. Grønland var en frodig øy med skog mye likt det som finnes i Canada i dag. Skogene ved sydpolen inneholdt dyr, insekter og fugler av alle tenkelige slag. Havnivået var 20 meter høyere enn nå. Men under den siste istiden var havnivået 100 meter lavere enn nå og folk kunne gå fra Sibir og over til det amerikanske kontinent og befolke Amerika. Det var mulig å gå fra fastland til de mange øyene utenfor Singapore og Malysia og befolke dem, før vannet igjen steg, når det ble varmere.

Naturen slipper ut 750 gigatonn CO2 i året, helt uten menneskelig hjelp, mens vårt moderne samfunn slippet ut 36 gigatonn CO2 årlig. Utfordringen er selvsagt at naturen absorberer anslagsvis 750 gigatonn CO2 i året helt av seg selv, slik at dette var i balanse helt til vi kom kjørende med bensinbilene våre.  Av disse 36 gigatonnene utgjør kull 14,6, olje 12,6, gass 7,2 og sement 1,5. Kull er den største synderen og ingen synder mer enn Tyskland, som er verdens største forbruker av kull, Kina inkludert. Tre fjerdedeler av drivhusgassene i atmosfæren kommer fra bare 12 land i verden.

Det er en farlig kombinasjon som sendes opp i luften. Det er ikke bare CO2 som gjør jorden varmere, også metangass og Nitro (NX2) sendes av gårde forsterket av vanndamp ettersom jorden er varmerne. Vannet kommer i stor grad ned igjen i form av regn, mer vind og tropiske stormer, slik som Dorian som raserte Bahamas for litt siden. Men skyene som skyldes vanndamp skygger også for solen og reduserer temperaturen. Aerosol kommer av små partikler som stammer fra brenning av fossile energikilder som svever usynlig i luften og bidrar både til å varme atmosfæren og til å skygge for solen, litt lik det skyene gjør. 

Det totale forbruk av elektrisk strøm i 2017 var 21 372 TwH. Av dette var 38 % fra kull, 23 % fra naturgass, 16 % hydrogen, 10 % atomkraft og 4 % olje, andre utgjorde ca. 9 %. Det er påstått at 20 % av all elektrisitet på jorden blir brukt til å strømme Spotify, Netflix, HBO, Disney, spill og andre, noe som tilsvarer anslagsvis 1,8 gigatonn (1 800 000 000 tonn) CO2 i året. 71,3 TwH (0,3%) av verdens strømforbruk er estimert forbruket av Bitcoin «minere» noe som alene slipper ut anslagsvis 0,027 gigatonn CO2. I forhold til de «klima-fæle» Spotify brukerne er åpenbart ikke Bitcoin kundene en klimautfordring. En Bitcoin transaksjon slipper ut like mye CO2 som 725 000 VISA transaksjoner, og det er nok ikke så bra. Er det på tide å bli kvitt proof-of-work arkitekturen i Blockchain nå?

Aldri har vi blitt flere fortere enn på 2000 tallet. Mellom 1900 og 2000 doblet vi antall mennesker på denne kloden to ganger. I samme periode doblet vi BNP (Brutto Nasjonal Produkt) fire ganger. Og alle skal jo ha både hus, bil, mobiltelefon og familie. Selv kunstgjødsel forbruker store mengder energi for å bli fremstilt og slipper ut mengder CO2 og Dinitrogenoksid (N20), men vi skal jo ha mat også, og nå velter en vegetar bølge over oss. Mer og større planter opptar mer CO2 i fotosyntesen, som en midlertidig motpost. 

Det skjeve tårn i Pisa har fått konkurranse i det skjeve tårn i Yakutsk, øst i Sibir. Den ni etasjer bygningen ble bygget på permafrost som nå tiner og bakken under bygget gir etter, litt hvert år. Det er ingen steder på jorden som blir så påvirket som av temperatur som helt i nord og helt i sør. Dersom gjennomsnitt temperaturen på jorden økes med 1,5 grad slik Parisavtalen sier, øker temperaturen på polene med 3 grader. Resultatet i Sibir er allerede tydelig med oversvømmelser hver vår og tørr sommer.  

Vindkraft er i vinden og Equinor har fått en jobb med å bygge havvind for 100 milliarder kroner i England, etter å ha deltatt i tilsvarende i England i flere år. Solenergi er i dag billigere å produsere i Portugal enn vannkraft er i Norge. Alternativene blir etterhvert mange, og det vil sannsynligvis være mulig å produsere all strøm med fornybar energi innen noen tiår. Men mange mener det alt er for sent, uansett hva vi gjør kommer vi ikke til å nå miljømålet i Parisavtalen. Det som alt finnes i atmosfæren blir der og nedbrytes veldig sakte, det nye som kommer hvert år, kommer i tillegg.

Karbonkvoter er en merkelig konstruksjon, men det er vel bedre med noe enn ingenting. Det finnes to av dem. EU kvotesystemet er basert på at noen industrier og bedrifter får en kvote med CO2 de har lov til å slippe ut, og som er mindre enn den de slapp ut når systemet starter. Dersom noen klare å slippe ut mindre enn sin kvote kan de selge kvoten til noen ikke klarer det, og som dermed må kjøpe kvote. Problemet med dagens kvoter er bare at taket var for høyt, det var ikke så vanskelig å nå målet og prisen på kvotene gikk mot null. Nå blir det innstramminger fra 2020, så får vi se hvordan det går. FN har et annet kvotesystem, hvor man tjener på å reversere CO2 utslipp gjennom å for eksempel plante trær. En teknikk noen regner på er å plante hurtigvoksende trær, så brenne dem med CO2 fangst, som man så graven ned i jorden. Her er det rom for innovative løsninger og ny teknologi. I følge Bloomberg er det investert 26 000 milliarder kroner i lav-karbon industri siden 2010. Her finnes elektriske biler, vindkraft, solenergi og mye annet.

Bygningene står for 6 % av klimagass utslippene på verdensbasis, men i Norge for opp mot 40 %. At landbruket kommer så høyt opp skyldes i stor grad bruk av kunstgjødsel. Transport står for 14 %, hvor transport av matvarer og forbruksgoder både i fly, båt og bil sannsynligvis står for en vesentlig del. Med en milliard mer mennesker på denne jorden i løpet av et ti-år, blir behovet for transport sannsynligvis større, og ikke mindre. Pampas biff fra Uruguay eller Kobe biff fra Japan? Kortreist er nok fremtiden. Ettersom strøm og varmeproduksjon står for 25 %, er en overgang til fornybar energi en stor bidragsyter.

Denne bloggen burde vært mye lengre, men jeg stopper her. Dette er en første, og muligens siste gang, jeg skriver med hovedfokus på klimaendring. Jeg er glad for muligheten til å delta i to Blockchain baserte prosjekter som planlegger å bidra til bedre klima. Det ene av disse er Svart prosjektet som Miris driver frem, et plusshotell ved Svartisen som produserer mer strøm enn det bruker fra solpanelene på taket. Byggestart er til våren og mye av administrasjonen og prosjektstyringen er laget ved hjelp av en Blockchain teknologi, som også sparer CO2 utslipp i byggeperioden. https://www.svart.no/en/  Det andre prosjektet kan jeg ikke si så mye om nå. Miris er også involvert i utbredelsen av Edge teknologi som motsvar på Cloud teknologien. Kort fortalt bruker cloud teknologien mye energi for å flytte informasjon rundt i verden, for eksempel når en bank i Norge benytter Amazon (AWS) Cloud servere eller Microsoft Azur fra Irland eller Tyskland (de fleste banker gjør det). Edge medfører at serverparken er plassert nær brukeren, og energisløsingen er vesentlig mindre. Kortreist og smart. Jeg er også kontaktet av et par internasjonale organisasjoner med fokus på hvordan Blockchain teknologien kan bidra til bedre klima.      

 

For de som har fulgt meg en stund er tema kontanter muligens uventet. Etter å ha arbeidet med sentralbanker en stund er tema imidlertid ganske aktuelt. Av mange grunner.

Vi husker vel alle kaoset som oppsto 16. mai i år når de fleste betalingsterminalene i Norge ikke virket noen få timer. Årsaken var en intern feil hos NETS, som er systemleverandør av betalingsterminaler. Det var ikke engang internett, mobilnettet eller bankenes systemer som feilet. Digitale betalinger i Norge representerer en veldig lang kjede av aktører som hver medfører det som kalles «single point of failure». NASA påsto for lenge siden at dersom alle viktige komponenter i en rakett som skal til månen har 99,99 prosent sannsynlighet for at alt er OK, er det 50 % sannsynlighet for at en katastrofe inntreffer en eller annen gang i løpet av ferden. 

I Colombia opplevde kundene til de største bankene at alt var nede i flere dager, for noen uker siden. Minibankene virket ikke, nettbanken virket ikke, debet og kredittkortene virket ikke. Årsaken var at bankenes systemer var hacket.

For noen år siden ble visstnok de fleste betalingsterminalene i Tyskland satt ut av spill i over en måned, fordi leverandøren hadde problemer med en lisensavgift som ikke ble betalt. Med en kontantandel på over 80 % ved fysisk handel på det tidspunktet, var det muligens ikke så viktig å få raskt orden på problemet. 

17 juni i år skrev E24 «Problemer hos flere banker, Vipps og BankID». 2. november skjedde det igjen og denne gangen var det leverandøren TietoEvry sin feil. Jeg har ikke laget noen statistikk, men vil ikke bli forundret om noen sier at slikt skjer 4-5 ganger i året. Jeg vil gjette at frekvensen på feil med BankID skjer minst en gang hver måned.

 

Det spriker

I Norge er kontanter pliktige betalingsmidler, som betyr at alle som driver fysisk handel må akseptere å ta imot kontanter ved handel. Det sier loven. Likevel utfordres det og stadig flere aksepterer ikke kontanter lenger.

I Sverige er også kontanter pliktig betalingsmiddel, men der sier loven at dersom kunden og den handlende er enig om noe annet, kan et annet betalingsmiddel benyttes. Dermed kan en butikk sette opp skilt i døren om at bare kort aksepteres og ikke kontanter. Dermed er de enige om at kravet til kontanter er fraveket, når kunden passerer skiltet.

Den nye høyre-regjeringen til Giorgia Meloni i Italia har pådratt seg EU kommisjonens vrede alt. Dagens regel i Italia sier at alle betalinger over 2 000 Euro MÅ betales med digitale betalingsmidler og ikke kontanter. Den forrige regjeringen foreslo å redusere grensen til 1 000 Euro fra 1. januar 2023. Hensikten var å gjøre det vanskeligere med pengevasking og skatteunndragelser. Meloni ønsker å heve grensen til 6 000 Euro. Meloni ønsker også å innføre regel om at forretningene kan nekte å godta elektroniske betalinger for beløp under 60 Euro. Beløpet i dag er 30 Euro. Problemet til Meloni er at Italia fikk et lån fra EU på 200 milliarder Euro forutsatt at de innfører regler som reduserer skatteunndragelser. De 2 000 Euro som ble foreslått til 1 000 er viktige deler av avtalen med EU. Meloni har imidlertid et godt argument: andre land i EU har høyere grenser og noen land har ikke grenser i det hele tatt. Dette kan gi Italia en ulempe, bl.a. i kampen om turister. Italia har den laveste andelen digitale betalinger i hele EU med bare 22 %, hvor snittbetalingen er på 47 Euro.

Nigeria er at av landene som går den motsatte veien. Nigeria er et av de få landene i verden som faktisk har innført digitale sentralbank penger ute i befolkningen, eNaira. Sentralbanken planlegger nå forbud mot å ta ut mer enn 225 US dollar i uken fra minibanker/ATM / bankfilialer. Fra og med 6. desember ble det foreslått å redusere uttak til 45 USD dagen og 225 USD i uken. I tillegg innfører sentralbanken er ekstra avgift på 5 % for private og 10 % for bedrifter dersom de tar ut mer enn grensene. I Nigeria kan man også ta ut kontanter fra enkelte butikker ved trekk på kredittkort, også der innføres de samme grensene. Sentralbanken sier at befolkningen må oppfordres til å bruke elektroniske betalingsmidler som debet og kredittkort, digitale sentralbankpenger eller annen elektronisk betaling. Bruken av digitale sentralbank penger eNaira er fremdeles veldig lav, kun 0,5 % av befolkningen på 225 millioner har tatt eNaira i bruk. Det er i overkant av en millioner personer.

 

Skatteunndragelser

Det er neppe noen tvil om at kontanter er det mest effektive betalingsmiddel når noen ønsker å unndra skatt, på verdensbasis. Friedrich Schneider ved universitet i Linz estimerte i 2018 verdien av den grå økonomien på verdensbasis til 10 % av BNP. Den grå økonomien er betalinger, oftest i kontanter, uten at det oppgis på skatteseddelen.  Spesielt ble Belgia, Hellas, Italia, Spania og Portugal trukket frem som verstingene med opp mot 15 % av BNP. I mindre utviklede land toppet India, Mexico og Brasil listen, med opp mot 46 % av BNP.  En studie fra Hellas tok for seg det pussige faktum at høyt utdannede personer som leger, advokater, lærere, journalister og ingeniører hadde så liten rapportert inntekt at de knapt kunne leve av det. Samtidig fikk de store lån i bankene, som om de hadde veldig høy inntekt. Studien fant at bankene gjorde sine egne beregninger av kundenes evne til å betale tilbake lånet, helt uavhengig av skatterapportert inntekt. I 2009 ble det antatt at tapt skatt fra grå økonomi for Hellas utgjorde en tredjedel av landets underskudd det året. 

Enkelte land, slik som India, har gjort pengesedlene med størst verdi verdiløse over natten. Statsminister Modi innførte i 2016 en endring hvor 1000 og 500 Rupi sedlene ble verdiløse. Det ble innført en overgang på fire timer. 86 % av alle kontantene i omløp i India ble dermed verdiløse over natten. Strategien var at de som hadde sedler med høy verdien hjemme stort sett hadde fått dem via korrupsjon og unndratt skatt. 

 Beredskap

Vi har et godt betalingssystem i Norge og det fungerer nesten alltid. Likevel opplever vi noen ganger hvert år at systemet svikter, heldigvis i korte perioder. Men det er likevel ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve det Colombia opplevde. Og nedetiden kan bli både dager og uker. Det er tilstrekkelig at bare en av brikkene i verdikjeden feiler. Det kan være at internett og mobilnettet ikke virker. Strømmen kan blir borte. Det kan være at systemene i banken din ikke virker, slik at kortene, VIPPS og mobil/nettbanken ikke virker. Det kan være at en av leverandørene til bankene slik som NETS eller TietoEvry feiler. Vi har en krig i Europa tett innpå oss, og krisefølelsen er sterkere enn på veldig lenge.  Hva skal vi betale med når digitale betalinger ikke lenger fungerer?

Man kan si hva man vil, men kontanter fungerer fint selv om alt digitalt er ute av funksjon. Papiret kan plutselig få sin renessanse når den digitale krisen er et faktum.

I Norge er kontantandelen i forbindelse med betalinger svært lav og synkende. Muligens den laveste i hele verden. Store deler av befolkningen har ikke kontanter i det hele tatt, spesielt blant de unge. Butikkene misliker kontanter fordi det er ekstra kostnader, plunder og heft med å administrere. Kassene skal ha veksel, det som er til overs skal settes inn i banken og bankene tar store gebyrer for å ta imot kontanter. For bankene er kontanter masse ekstra arbeider og mye kostnader. Noen banker har ikke kontanter i det hele tatt slik som Sbanken. Selv store banker har ikke kontanter i mange av sine filialer. Antall minibanker er redusert betraktelig de siste ti årene. Bank i butikk har ofte heller ikke kontantbeholdning. Hele verdikjeden på etterspørselssiden ser ut til å ønske at kontanter blir borte så fort som mulig.  Fortsetter denne utviklingen kan man spørre seg om kontanter er i ferd med å bli irrelevant som betalingsmiddel og har den ønskede funksjon som beredskap i tilfeller kriser.

 

Digitalt utenforskap

Det finnes noen hundre tusen i Norge som ikke evner å bruke digitale banktjenester. De har ikke PC/Mac, mange har ikke smarttelefon, noen har til og med ikke bankkonto. Det er eldre mennesker på pleiehjem. Det er flykninger som kommer til Norge uten bankkonto og dermed heller ikke kan bruke digitale banktjenester. Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Det er rusmisbrukere som har mistet mobiltelefonen, frastjålet bankkortet og passet, men likevel får fylt opp bankkontoen fra NAV hver måned uten å kunne bruke sine egne penger. Denne gruppen blir større hver eneste dag, hele året, bl.a. på grunn av økende antall eldre i Norge.

Kontanter kan brukes av alle, også de som er digitalt utenfor. Kontanter trenger hverken internett eller mobilnett. Kontanter bryr seg ikke om bankenes systemer er ute av drift. Kontanter er enkelt å ta med seg og enkelt å lagre. Kontanter tar sekunder fra betaler til mottaker, og mottaker kan bruke sin nye penger umiddelbart. Ikke noe banksystem som skal oppdatere saldo eller har tatt weekend-fri.

Men det blir en utfordring når kontanter blir vanskelig å få tak i. Det blir utfordrende når stadig flere butikker har «vi tar kun kort» skilt i døren, selv om de egentlig ikke har lov til det.

    

Finansiell inkludering

Digitalt utenforskap i Norge er også en gruppe som trenger finansiell inkludering. Men begrepet benyttes i større utstrekning om mennesker i utviklingsland som ikke har internett tilknytning, ofte heller ikke mobiltelefon infrastruktur, mangler strøm eller ikke har råd til digital deltagelse selv om infrastrukturen finnes. Slike får som regel heller ikke lån eller forsikring og dermed på mange måter mister den globale utviklingen av materiell velstand. Ulike organisasjoner bruker ulike tall for hvor mange som er «unbanked», men et tall rundt to milliarder virker å være i nærheten av konsensus. I tillegg en milliarder som kalles «under banked», de har muligheter i landet de bor i men for lite penger til at bankene finner det interessant å gi dem tjenester. Både i Europa og USA er det noen ti-tall millioner i disse gruppene. I Europa stort sett i land i øst som Romania og Bulgaria.

 

Sentralbankenes samfunnsoppgave

Det er bare Norges Bank, landets sentralbank, som har lov til å trykke og utstede mynt og sedler. Hvorfor har vi en sentralbank? Vi har ikke alltid hatt en sentralbank. Norges Bank ble opprettet så sent som sommeren 1816, for litt over 200 år siden. Historien har vist at når penger er involvert har vi mennesker det best når viktige beslutninger for samfunnet blir fattet sentralisert av noen som har relevant kompetanse og arbeider for samfunnets beste. Samfunnsoppdraget til Norges Bank er å fremme økonomisk stabilitet i landet og bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. 

 

Forretningsmodell

De fleste private banker er aksjeselskaper eller selskaper med investorer som eiere. Investorer har selvsagt som mål å få avkastning på sin investering. Styret og ledelsen i bankene har derfor som mål å tjene mest mulig penger på tjenestene de tilbyr sine kunder. Ingenting galt med det.

En av fordelene med en sentralbank er at de ikke har optimering av økonomisk gevinst som sin forretningside. Sentralbankens samfunnsoppgave er å sørge for et stabilt finansielt system og effektiv betalingsinfrastruktur til alle. Sentralbanken kan ta initiativ til å gjennomføre gode løsninger for folk flest, som banker og andre ikke ser mulighet til å tjene penger på. Det er et fellesgode.

Trenger vi en ny helmanuell betalingsinfrastruktur?

Når sentralbankene først arbeider med digitale sentralbankpenger, burde de også starte arbeidet med nye manuelle sentralbankpenger? Eller kan det finnes noen form for digitale betalingsmidler som innehar alle kontantenes egenskaper? Finnes det noen form for kontanter som reduserer muligheten for skatteunndragelse og betaling for illegal virksomhet?

 

Undersøkelser fra EU viser til at kostnadene forbundet med behandling av kontanter utgjør 0,14 % av EU’s samlede BNP. Van Hove gjorde er undersøkelse i Nederland og Belgia som konkluderte med at den Belgiske befolkningen vil spare anslagsvis 2 milliarder kroner og Nederland 1,5 milliarder kroner dersom de gikk over til utelukkende kortbetaling i stedet for kontanter. I Norge utgjør kostnadene i året anslagsvis 3,6 milliarder kroner. Dette er de samlede kostnadene ved å bruke kontanter både det bankene betaler (logistikk, regnskap og avstemming, rapportering, finanstilsynets regulering, etc.) og kostnadene publikum har ved å ta ut fra minibanken, lagre, håndtere, betale, etc. Andre undersøkelser antydet at kostnadene er opp mot 1 % av BNP.

Laura Rindal fra senter for økonomiske studier konkluderte for noen år siden med at dersom brukerne av kontanter måtte ta alle kostnadene ved å bruke kontanter kom bruken av kontanter til å bli en ti-del av hva den er i dag, og det alene vil øke BNP i EU med 0,19 %. Spørsmålet er hvem som bruker kontanter og hvem som dermed tar regningen. De rike betaler stort sett med kort og etter hvert mobiltelefonen uansett, og tar dermed liten del av kostnadene. Det er de fattige som tar mesteparten av regningen både i dag og i større grad i fremtiden. I Europa er det spesielt i landene rundt Middelhavet slik som Hellas, Italia og Spania. Jo lenger nord i Europa, jo mindre bruk av kontanter. De kriminelle er også i liten grad deltagere i å betale for muligheten til å bruke kontanter, til tross for at kontanter er de kriminelles foretrukne betalingsmåte. De flytter penger mellom seg og sjeldent via butikker og banker. De som legger kontanter under madrassen for å spare til dårligere tider deltar heller ikke i spleiselaget for å betale for kontanter.

Det er bisarr når US Mint kostnadene for å lage en nickle mynt koster åtte cent, og som de fleste bare kaster likevel. For noen år siden ble to kinesere anholdt av politiet i Frankrike fordi de ønsket å betale et hotellopphold med mynter i Euro. Hotellets ansatte regnet med at det var falske mynter. Politiet fant nær 40 000 kroner i Euro mynter på kinesernes hotellrom.. Men så viste det seg at de vare ekte. Kineserne hadde kjøpt myntene hos en skraphandler i Kina som hadde fått dem fra et selskap som tok imot leiebiler fra Europa. Folk hadde bare latt dem ligge i hanskerommet eller mistet dem på gulvet.

Det er nok ikke en del av mandatet, men det er muligens på høy tid at sentralbankene tar mer ansvar for fordelingen i samfunnet og øker kostnadene ved å være kriminell. Pengesedler med verdi over 100 kroner bør nok fases ut av sirkulasjon. Undersøkelser nevnt tidligere av meg viser at opp mot 25 % av pengesedler over 20 pund i England sirkulerer i kriminelle miljøer. Dersom de store sedlene fases ut, noe som kan skje innen 10 år, som er fristen Norges Bank har for støtte av en seddelverdi, vil de kriminelle sannsynligvis flytte over til andre og dyrere betalingsmidler. Elektronisk betaling er sporbar. Ved at sentralbanken / finansdepartementet bidrar til at alle, også de fattige, får tilgang til elektronisk betaling, utjevnes forskjellene mellom fattig og rik ørlite. David Birch har foreslått at alle burde få muligheten til et betalingskort eller mobilbetalings e-lommebok med mulighet til å inneholde opp mot ti tusen kroner, uten kreditt, og uten «kjenn din kunde» prosessen i bankene. Som betyr at selv flykninger uten ID kan få slik mulighet. Blir vi helt kontantfrie forsvinner sannsynligvis også lommetyverier og at man bli robbet på gaten. Blir vi i tillegg frie for plastikk penger og bare baserer oss på mobiltelefonen/mobiltelefon-armbånd med to eller tre nivå identitet (ansikt + fingeravtrykk + stemme + øye, …) slipper vi også unna kortsvindel. Og med det øker BNP enda mer.

Hva koster det å produsere en fem hundre kroner seddel? Noen veldig få kroner, muligens så lite som 3 kroner. Hvem er det som får de 497 kronene som genereres? Det er det som lager overskuddet i Norges Bank og overskuddet i Norges bank overføres til finansdepartementet. Med 50 milliarder kroner i omløp i sedler og mynt, er det skapt anslagsvis 49,5 milliarder i inntekter til Norges bank de siste ti årene. Dette kalles signiorage. I England utgjorde dette en milliard kroner i 2016, mens det i USA utgjorde anslagsvis hele 200 milliarder kroner bare i 2016. (kilde Sands 2016)

I 1955 startet et lite japansk selskap med navn Tokyo Telecommunications Engineering (TTE) å prøve seg frem med transistorer for å lage høreapparater. Transistorene hadde sin opprinnelse i USA i Bell Laboratoriene. Men TTE hadde den vanvittige ideen at transistorene kunne gjøre kommersiell nytte, ikke bare for forskerne i laboratoriene. Muligens var teknologien moden nok til det? De utviklet verdens første transistor radioer og lanserte TR55 det samme året i Japan, noen året etter i USA, samtidig som det som ble hetende Asia-syken kom seilende. Asia-syken var en virussykdom med opprinnelse i Kina som spredte seg raskt og tok liv av 157 000 mennesker i USA og 1,5 millioner global. TTE henter nå Sony og er verdens største produsent av forbrukerelektronikk. TR55 ble starten på en elektronikk revolusjon.

Finanskrisen i 2007-2009

Husker du når Iphone ble lansert? 2007 idet finanskrisen var under oppseiling. Jeg har et relativt langt avsnitt om Apple i min siste bok om innovasjon. Iphone var ikke en ny telefon, men en datamaskin man kan ringe med. Man kunne installere datasystemer på den, som nå kalles APPS og det fantes fort et stort antall Apper som kunne kjøpes eller laste ned gratis fra App Store. Man kunne ta bilder med den og den inneholdt en mulighet for å spille musikk, slik Ipod hadde. I tillegg hadde den et nytt brukergrensesnitt hvor musen var byttet ut med fingrene. Få radikale innovasjoner de siste 15 årene har betydd mer for oss og skapt flere nye arbeidsplasser etter at krisen ble ferdig.    

Noe annet som skjedde som et resultat av finanskrisen i 2007 til 2009 var fødselen til Bitcoin og teknologien som kalles Blockchain. Årsaken til finanskrisen var bankene i USA godt hjulpet av politikere og finanstilsyn. Glass–Steagall act ble opphevet Clinton, finanstilsynet slapp opp reguleringen og bankene lånte ut over en lav sko til personer de burde visst ikke kunne gjøre opp for seg, såkalte sub prime kategori av kunder. Når fadesen kom opp i dagen startet finanskrisen og folk fleste var forbannet på både banker, myndigheter og tilsyn. Som et resultat av dette lanserte Satoshi Nakamoto i oktober 2008 Bitcoin, en mulighet for å betale uten at hverken bankene eller myndighetene deltok. I noen av meddelelse fra Satoshi går det klart frem av finanskrisen var grunnen til lansering av Bitcoin og at arbeidet startet i 2007. 

OECD gjorde en analyse av innovasjonene i forbindelse med finanskrisen. Resultat ser du her i grafikken fra en OECD rapport. Kina, Japan og Sør Korea registrerte rekordmange nye patenter i årene like etter krisen, stort sett teknologi-patenter, mens USA som var arnestedet for krisen fikk redusert aktivitet. OECD konkluderer med at de som har kapasitet og evner å se langsiktig kan benytte krisetider til å ta strategisk viktige og riktige beslutninger. I følge tall fra SSB gikk innovasjonene i Norge ned med 20 % i årene etter finanskrisen, mens inntekter på innovasjonene som ble gjennomført rett før finanskrisen økte.               

Dot com krisen i 2000

Et annet selskap som skjøt fart i en krise var Amazon. Amazon ble startet i 1994 med en strategi om å selge bøker på nettet. De ble børsnotert og ved inngangen til år 2000 var kursen 78 dollar pr. aksje. Så kom dot com krisen og oppstartselskaper som Amazon gikk konkurs i hopetall, selv mange av de som var børsnoterte. De fleste hadde en glimrende «burningrate» og nærmest null inntekter. Det hadde også Amazon, og kursen supte til 12 dollar, men Amazon overlevde takket være investorene og store lån. Amazon hadde omtrent 7 milliarder kroner i underskudd i 1999 av en omsetning på 16 milliarder kroner og med en gjeld på omtrent årets omsetning. Men Amazon skiftet strategi og utvidet sortimentet. Nå er kursen rundt 2 000 dollar og Amazon selger det aller meste til de aller fleste og er et at de meste verdifulle selskaper på verdens børser.   

 

Covid 19 – 2020

Hvilke innovasjoner som tar heisen opp i denne krisen er for tidlig å spå, men det kan se ut til å to sektorer kan gjøre seg gjeldende.  Det ene er digital kommunikasjon ettersom store deler av verden har hjemmekontor, også den delen av verden som har størst kjøpekraft. Videokonferanse selskapet Zoom har økt brukermassen fra 10 millioner til 200 millioner på noen uker. En annen bransje er helse og bekjempelse av konsekvensene av virus pandemien, både for denne krisen og fordi mange ganske sikkert innser at dette neppe er den siste smittekrisen verden kommer til å oppleve. På den annen side, få av de foregående nevnte innovasjonene hadde direkte relevans til krisen, så muligens er det noe helt annet?

 

Det som forandret verden i 2020

Jeg har et lite antall av den siste boken min om innovasjon som heter «Det som forandret verden» hjemme, som jeg får lov til å selge av Hegnar Media. Prisen er 500 kroner inkludert forsendelse med posten. (som normalt koster 100,-). Gi beskjed om du ønsker boken signert av meg. Ved bestilling send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. jeg legger pakken i posten i løpet av noen få dager og vedlegger hvordan den skal betales for.  Kan også bestilles på https://hegnarbok.no/

 

De siste ukene har vært innholdsrike angående krypto og reguleringer.

Finansavisen hadde lørdag 13. april et innlegg om IMF sjefen Christine Lagarde som i et intervjue med CNBC sa «Jeg tror distruptiv teknologi enten man kaller det krypto aktiva, token, kryptovaluta eller noe annet kommer til å ryste det økonomiske systemet. Men vi ønsker ikke så mye rystelser at vi taper den nødvendige stabiliteten.» Hun foreslår flere og bedre reguleringer. Hun har også sagt at sentralbankene bør utstede kryptovaluta. Jeg har tidligere nevnt at flere sentralbanker arbeider med det de kaller digitale sentralbank penger (DSP).

Sist uke ble også forslag til en ny lov kalt Token Taxonomy Act of 2019, H.R. 2144 lagt frem i USA. Loven skal først endelig vedtas i kongressen før den blir gjeldende. Dette blir også førende for de føderale reguleringsmyndighetene i USA. Det var en gruppe kongressrepresentanter ledet av Warren Davidson som fremmet forslaget. Utgangspunktet er at det i USA finnes flere stater som har regulert krypto aktivitet slik som New York som har en egen Bitlisens. Også andre stater har en liberal regulering av kryptovaluta.  Det som er klart er det som kalles Security token sidestilles med aksjer i de fleste land både hva gjelder skatteregler og innehav. Det som skaper utfordringer er utility token som ofte kan være kjøp av en tjeneste en gang i fremtiden, og andre varianter at krypto som ikke kan sees på som aktiva post, slik aksjer er. Dagens lover i USA er i prinsippet lover som ble skrevet i 1933 og har gjennomgått endringer med visse mellomrom. Det Token loven nå gjør er å skrive om alt på nytt, laget for ny teknologi både Blockchain, DLT og andre digitale teknologier.

USA har de siste årene opplevd flukt av smarte Blockchain baserte selskaper til Malta, Gibraltar og Sveist hvor reguleringene er mer oppdaterte på ny teknologi. Det er også flere amerikanske oppstartselskaper som har flyttet til Dubai og Asia, med et stort antall ansatte. Det kongressrepresentantene ønsker er regulering i USA som gjør at selskapene kommer tilbake og i tillegg at USA tiltrekkes seg smarte oppstartselskaper fra resten av verden.  I Kina har for eksempel president Xi Jinping sagt at Blockchain kommer til å bli ti ganger viktigere enn internett var. Til tross for det har Kina nedlagt forbud mot mining av Bitcoin. Men Blockchain er veldig mye mer enn Bitcoin.

For noen uker siden var SEC (reguleringsmyndighetene i USA) ute med en rådgivningsrapport til de som ønsker å utstede og investere i krypto. Rapporten heter «Framework for ‘Investment Contract’ Analysis of Digital Assets». Den poengterer at Howay testen bør brukes, som går ut på «Om det ser ut som en and, svømmer som en and og kvakker som en and er det sannsynligvis en and». Det gjør at ICO for eksempel ansees som aktiva på linje med aksjer. Videre gir rapporten flere eksempler på tokens og hvordan de bør klassifiseres.  

En av utfordringen for reguleringsmyndighetene er aktiva basert på en desentral arkitektur slik som Bitcoin, hvor det ikke er noen sentral organisasjon eller selskap som står ansvarlig og kan kontaktes. Dette er også noe Christine Lagarde var opptatt av i sitt intervjue med CNBC.

The Financial Stability Board (FSB) leverte tidlig i April en rapport som ble behandlet på G20 møte 11 og 12 april. Hensikten var å få en global standard for regulering av Blockchain og kryptomarkedet. Rapporten kan hentes ned som pdf file her. 

Europa er på dette område svært fragmentert, med enkelte land som Malta og Sveits som lager sine egne reguleringer, mens EU sentralt (Malta er i EU) henger etter. Det gjør at mange land, som Norge, sannsynligvis avventer til EU har innført regulering felles for hele EU. For aktørene i krypto verden, både investorer, oppstartselskaper, banker og selskaper som er potensielle for å benytte krypto til betaling betyr dette utfordringer og oppstartselskaper i kryptobransjen foretar regulerings-arbitrasje, d.v.s. flytter dit rammeverket tillater det. Bankene har krav om å være sikker på hvor midler som betales kommer fra og hvor de blir av, muligens i mer enn ett ledd bakover. I det tradisjonelle betalingssystemet finnes det «svartelister» som sørger for at betaling til enkelte selskaper og privatpersoner stoppes på veien for å unngå hvitvasking, korrupsjon, kriminelle handlinger og terrorfinansiering. Slike mekanismer finnes ikke enda i den distribuerte verden, som gjør at banker og store selskaper er skeptiske. Det er også et krav at transaksjonene er sporbare, noe Bitcoin og et par andre kryptovalutaer er, slik at det kan dokumenteres hvem som betaler og hvem som mottar verdier. 

Om du ikke alt har leste min rapport om private digitale penger, anbefaler jeg det herved.        

 

 

Når vi nå står like før klimatoppmøtet i Glasgow 31. oktober til 12. november, kan det vær på sin plass å se litt på klimaregnskapet til kryptovaluta.

Ifølge en artikkel i Bloomberg mars 2021 spyr Bitcoin ut 22 millioner tonn Co2 i året, på linje med land som Sri Lanka og Jordan. CNBC skrev et par uker tidligere at Bitcoin spyr ut 36,9 millioner tonn Co2 i året, forurensing på nivå med hele New Zeeland. Det finnes et par andre undersøkelser med ulikt resultat, men la meg benytte 30 millioner tonn som et snitt i fortsettelsen. Med 300 000 transaksjoner hver dag i Bitcoin i 365 dager betyr det 235 kilo Co2 for hver eneste transaksjon i Bitcoin. Om du er Bitcoin eier og sitter stille med dine Bitcoin og dermed føler at du ikke deltar i Co2 utslippene tar du feil. Dersom transaksjonene slutter å komme inn og «minerne» ikke verifiserer transaksjoner stopper det hele opp og dine Bitcoin blir verdiløse. Game over. Når vi nå ser ut til å gå inn i en vinter med vedvarende høye elektrisitetspriser er det et tankekors at Bitcoin forbruker 73 terrawatt timer i året, ifølge Politico, noe som utgjør energiforbruket tilsvarende 4,2 millioner norske husholdninger ifølge SSB. 

De siste månedene har USA tatt over for Kina som den største «miner» av Bitcoin, etter at ledelsen i Kina effektivt har stengt ned aktiviteten. Dette er sannsynligvis en katastrofe for miljøet. Ifølge EIA er bare 12 % av energiforbruket i USA fra fornybare ressurser, hvor vannkraft utgjør 22 %. Nær 80 % av energien kommer fra kull, olje og gass. Betydelig mer forurensende enn i snittet Kina.  Nå påstås det riktignok at mange av Bitcoin «minere» befinner seg nær sol og vind produsentene og bruker overskuddsstrøm.

For å skrive denne bloggen har jeg lest mange rapporter. Oppsummeringen er at de aller fleste rapportene er uenig med hverandre og benytter ulike tall for energiforbruk og karbon fotavtrykk. Jeg har brukt tall i den nedre delen av skalaen i det videre.

 

Krypto volum, teknologi og miljø

Det blir selvsagt feil å sammenligne klimautfordringene med en stor kryptovaluta som Bitcoin med en liten og ubetydelig kryptovaluta nesten uten aktivitet blant de 12 500 kryptovaluta som finnes på CoinMarketCap. Den ubetydelige kryptovalutaen brukes selvsagt mye mindre strøm og med det mindre forurensing enn Bitcoin som «alle» er opptatt av. For de store kryptovalutaene som Bitcoin finnes det noen hundre store serverparker med tusenvis av servere som konkurrer om å «mine» neste blokk, i tillegg til noen tusen «noder», mens det for en liten kryptovaluta finnes noen få mindre «rigger» og en håndfull noder. Proof of Work (PoW) slik som Bitcoin og Ethereum bruker som konsensus mekanisme er veldig energikrevende. Proof og Stake (PoS) krever betraktelig mindre energi, noe nær 99 % mindre energi. Ethereum er på vei over fra PoW til PoS, mens EOS og Cardano er på PoS allerede, sammen med noen hundre andre mindre kryptovalutaer. Men det er viktig å huske på at selv om Ethereum omsider skulle klare å komme seg over på PoS (de har jobbet med det i mange år men ikke fått det til enda) vil de likevel forbruke store mengder energi ettersom det finnes tusenvis «noder» rundt om i verden for å drifte nettverket. En siste betraktning her er at jo høyere kursen på PoW kryptovalutaer som Bitcoin er, jo mer Co2 slippes ut fordi strømprisene blir mindre viktig ettersom «minerne» likevel tjener god penger, flere kommer til og konkurransen dermed blir hardere. Selv med dagens strømpriser og Bitcoin kurser over 60 000 USD kan «minere» fint betale 3-4 ganger så mye for strømmen og likevel tjene gode penger.     

Et annet problem som ble dokumentert i en rapport av den nederlandske sentralbanken og MIT i sommer var at hver Bitcoin transaksjon tilsvarer at to IPhone kastes på søpla. Ettersom de som miner Bitcoin hele tiden ønsker de beste og raskeste ASIC prosessorene medfører det at gjennomsnittlig levealder for en maskin som «miner» Bitcoin er 1,29 år. Det medfører at det årlig kastes datautstyr tilsvarende 30,7 tonn. Problemet med ASIC prosessorer er at de ikke kan brukes til annet enn Bitcoin «mining».  

Jeg skal derfor ta for meg litt teknologi.

Private nettverk (permissioned only).

En videreutvikling fra blokkjedeteknologi er det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology). Blockchain/blokkjedeteknologi er en av teknologiene i fellesbetegnelsen DLT, men DLT rommer mye mer. Teknologier som Hyperledger Fabric og Corda som de fleste bankene arbeider med forbruker nesten ikke strøm i forhold til PoW og PoS blokkjedeteknologien. Grunnen til det er at det finnes bare et lite antall noder for å få nettverket til å fungere og verifikasjonen av at transaksjonene er riktige er mye enklere men likevel sikker. De som får muligheten til å delta blir i prinsippet også invitert inn, slik at de som er ansvarlig for nettverket kan verifisere identitet, det som bankene kaller KYC (Kjenn Din Kunde). I Bitcoin kan alle i prinsippet være med (offentlig nettverk/permission less), bare å installere en app. Når stadig flere sentralbanker nå tester det som kalles digitale sentralbank penger, vil nok teknologien i stor grad være basert på private nettverk og DLT. Det kan faktisk bety mindre energiforbruk enn bankene i dag forbruker.

 

IOTA og Hedra Hashgraph

Hedre Hashgraph har fått positiv omtale de siste månedene i et par rapporter. Problemet er bare at Hedra har vært med å finansiere rapportene, og jeg er litt usikker på om resultatet er til å stole på. Uansett er nok Hedra Hashgrap en av de mest miljøvennlige kryptovalutaene sammen med delvis norske IOTA. De bruker begge en helt annen konsensusmekanisme enn Bitcoin og Ethereum, noe som kalles DAG (Directed Acyclic Graph). Det gjør at verifisering av transaksjoner kan foregå parallelt, noen som betyr at antall transaksjoner per sekund teoretisk er tilnærmet uendelig. Doktorgrad studenten Amir Abbaszadeh Sori målte energiforbruket i IOTA i mai 2021 til 0,11 Watt timer (WT) for hver transaksjon. Det er mindre enn VISA transaksjoner. Han gjorde testen ved å bruke tre mobiltelefoner som sendte transaksjoner til hverandre. IOTA sier at Chrystallis oppgraderingen i sommer har ytterligere redusert energiforbruket og i tillegg inkludert atomic type transaksjoner.

Ethereum

Ettersom Bitcoin alt er nevnt bruker jeg litt plass på den nest største kryptovalutaen i markedsverdi, Ethereum. Ethereum er på mange måter kjernen i mye av det som skjer i kryptomarkedet om dagen. En ting er de som spekulerer i kursen på Ether (ETH) og håper på gevinst, slik Bitcoin-spekulanter håper på gevinst. Men Ethereum er også kjernen i DeFi (Desentral Finans) og NFT (Non Fungible Token) som har eksplodert i markedsverdi det siste året. Kunstnere av ulike slag, både billedkunstner Kjetil Golid og musiker Kygo har kastet seg på denne trenden. Alle de som investerer eller bruker noen av disse tjeneste bidrar også til energiforbruket og CO2 forurensingene som Ethereum forårsaker på linje med de som spekulerer i ETH kursen.

Fortune kom med en artikkel juli 2021 som dykket litt ned i Ethereum.  Det opplyses at hver ETH transaksjon forbruker 211 KWt (det samme som en husholdning i USA en uke) og har et karbon fotavtrykk på størrelse med 141 tusen Visa transaksjoner. Ifølge nevnte Politico artikkelen over forbruker Visa 0,0004 kilo Co2 for hver transaksjon (IOTA 0,000011), noen som gir at Ethereum forbruker 56,4 kilo Co2 for hver transaksjon. ETH har et transaksjonsvolum rundt 1,2 millioner hver dag, som betyr at ETH bidrar til å spy ut 68 tonn CO2 daglig. Politico benytter tall fra en glimrende men litt vanskelig tilgjengelig rapport fra PWC analytiker Alex Di Vries.

 

 

Cryptocurrency Bitcoin Ethererum CO2 Carbon Karbon utslipp emission bank payment NFT DeFi

Nå kan man nesten ikke lese en avis eller magasin som ikke skriver om kryptovaluta eller Blockchain. Som de fleste vel fikk med seg ble Bitcoin splittet 1. august. Den originale Bitcoin kalles også Bitcoin clasic og nådde i dag all time High kurs på 3 453 USD pr. en Bitcoin. Det kom en ny Bitcoin med betegnelsen Bitcoin cash (en ny coin) etablert som en fork til Bitcoin som har blokkstørrelse på åtte MB i stedet for en MB for den originale. Det betyr at Bitcoin Cash kan håndtere 50 transaksjoner i sekundet mot den originale 7 transaksjoner i sekundet. Ettersom transaksjonskostnaden de siste månedene har ligget mellom 4 og 5 dollar pr. transaksjon, og køen med transaksjoner som skulle verifiseres var over 24 timer, var det nok på tid at noe skjedde. Men jeg er ikke enig med Jihan Wu i Bitman og gruppen av Kinesiske minere (som i dag representerer nesten 60 % av verdens mine kapasitet) som presset frem denne løsningen. Engelske Adam Back i Blockstream mente det var smartere å øke hastigheten med side-chain. Og slike finnes det 10-15 av allerede. Dermed finnes det nå noen kryptovaluta børser som ikke støtter den nye coinen, slik som Bitmex, Bitstamp og Coinbase. Når dette kunne skje vil det nok skje igjen. Blokkstørrelse på 8 MB er bare som å pisse i buksa for å holde varmen en liten stund til. Hyperledger har informert at de har nettverk som drar rundt 50 000 transaksjoner i sekundet. Bitcoin clasic blir for de som ønsker å investere og de andre blir for de som skal betale raskt og effektivt.  (bildet hentet fra Browaha)

Da kan det muligens være greit å ha med seg hva som skjer på den offentlige og regulativ fronten i noen land.

I Australia annonserte i januar ASX (Australian Security Exchange) at de har inngått en avtale med Digital Asset Holding om å utvikle et Blockchain basert system for oppgjør av børshandler som skal erstatte dagens system (CHESS). Løsningen er nå i prototype og forventes å gå i produksjon i desember i år.
Sentralbanken i Canada har startet en test sammen med de fem største bankene i Canada med en Blockchain basert digital dollar. Dette gjøres blant annet for å hjelpe Fintech selskapene som ønsker å fokusere på betalinger.

Estland er vel kjent for de fleste som en digital innovatør, også når det kommer til Blockchain. Man kan bli E-innbygger i Estland. Blockchain prosjekter finnes både innen bank, helse og offentlig administrasjon.

Den Franske sentralbanken ga ut en rapport i sommer som promoterte den desentrale børs/handel funksjonen i Blockchain, men hadde en del kommentarer når det gjaldt sikkerhet.

I Tyskland har flere av de store bankene som Deutsche Bank prosjekter med Blockchain på flere nivåer. Fidor Bank var en av de første til å benytte Ripple for internasjonale betalinger. Men også flere forsikringsselskaper (se min tidligere blogg om EU), kredittkort og aksjebørser har prosjekter som inkluderer Blockchain.

På Isle of Man har myndighetene engasjert seg i en hybrid Blockchain basert prosjekt for KYC og Internet of Things. Hybrid fordi deler av nettverket er distribuert og andre deler lokalt.

Japan har godkjent kryptovaluta som offentlig godkjent betalingsmiddel. Etter kollapsen av Mt.Gox i 2014 har det japanske finanstilsyn innført at kryptovalutabørser må ha konsesjon.

Den nederlandske sentralbanken har forsket på en kryptovaluta med navnet DNB Coin i over to år. Nederland har flere prosjekter både for Blockchain og ulike kryptovaluta.

Singapore har stor fokus på å bli en finansiell hub for Asia, med mye Fintech på programmet. Blockchain er en av de teknologiene det satses på og de har en rekke kryptovaluta selskaper etablert på de 719 kvadratkilometer dette lander består av som BitX, CoinPip, Coin Supermarket og Tembusu Systems. E24 skrev i dag om 17 årige Gabriel som har et debet kort fra TenX i Singapore med Ethereum som han brukte til å kjøpe pizza og cola i Kristiansand. http://e24.no/privat/bitcoin/gabriel-17-betaler-pizzaen-med-ethereum/24110315

Jeg slutter her og lar være å nevne USA og Kina, som har en enorm fokus på Blockchain og kryptovaluta, både fra statlige organer og private selskaper.
Det finnes nå mer enn 900 ulike kryptovalutaer. Mer informasjon om kurser her https://coinmarketcap.com/currencies/

 

Krypto verdi evolusjonen

Hva har verdi? Dette spørsmålet har plaget økonomene i uminnelige tider. Den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) og den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (?-1723) arbeidet med gåten «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». (hentet fra rente-boken til Jan. L. Andreassen) Gull har alltid hatt stor verdi, selv om metallet er alt for mykt til å lage økser, sverd og ploger med det. Men faraoene i oldtidens Egypt elsket utseende på metallet og brukte det til utsmykking. Det samme gjorde indianerne i Sør-Amerika helt til Spanjolene stjal det fra dem. På den tiden var pengene i form av gull og sølvmynter som hadde verdi i form av at man kunne smelte mynten og få verdi av selve gullet eller sølvet, som kunne selges.  Noen hundre år senere startet bankene å trykke penger på papir, men ikke mer enn det var gull og sølv i hvelvet. Tillit er nøkkelen til verdi. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondheim fikk vi en lov om penge og bankvesen hvor sentralbanken kunne trykke en gitt mengde papirpenger, basert på hvor mye edle metaller som fantes i hvelvet. På den tiden var det såkalt gullstandard som ga pengene sin verdi. Gull har en begrenset mengde og jo flere som ønsker seg en bit, og har råd til å betale, jo høyere pris pr. kilo. Nøyaktig som Bitcoin i dag. Men hva om noen hadde funnet en kilde til enorme mengder gull i 1850? Når Spanjolene kom hjem fra Amerika med skipslaster fulle av gull og sølv brukte de store mengder til å lage mynter som ble spredd i Europa, prisen på gull sank og inflasjonen steg for første gang på flere hundre år.

Krypto verdier

Bitcoin kan i likhet med diamanter knapt nok brukes til noe som helst fornuftig. Likevel har prisen på Bitcoin steget mer eller mindre sammenhengende de siste 10 årene, og mest det siste året. Optimistene mener at Bitcoin kan sidestilles med gull og få en tilsvarende total markedsverdi, noe som vil bety at en Bitcoin blir verd ca. 150 000 dollar. Men i motsetning til gull som er en fysisk ting, som rett og slett ikke kan forsvinne, bare smeltes om – kan Bitcoin ganske enkelt forsvinne. Bitcoin er software, og software går på tryne en gang iblant. Og bak Bitcoin er det ingenting eller noen.

Sist uke solgte auksjonshuset Christies i London bildet «The first 5 000 days» av kunsteren Mike Winkelmann for nesten 600 millioner kroner. Kunstverket var i form av en datafil som ble kryptert i en hash-algoritme og lagret i blokkjedeteknologi. Det gjør at kunstverket ikke kan kopieres, det finnes bare en original. Og om eieren glemmer sin private nøkkel til sin wallet, er kunstverket historie. Det kalles en Non-fungible token – en krypto token. (jeg har forklaring på Non-fungible tokens i min siste bok) Hvordan kan et digitalt bilde på en digital file få en slik verdi? Jeg er ingen tilhenger av bildene til Bjarne Melgaard. Jeg synes de er rett og slett forferdelige. Hva er grunnen til at bildene hans får en slik verdi? Den første store bølgen non-Fungible token var digitale katter under navnet CryptoKitties, hvor enkelte digitale kattefigurer ble solgt for opp mot en million kroner.

Det kan tenkes at heller ikke vi kan finne svaret på det Ricardo og Smith lurte på for noen hundre år siden. Ting har den verdien andre er villig til å betale for den, så enkelt er det muligens? 

Tillit

Som nevnt var det gull i hvelvet som ga papirpengene tillit på 1700, 1800 og 1900 tallet. Når Tyskland skulle betale for skadene etter første verdenskrig måtte de sende tonnevis av fysisk gull til USA, papirpenger dugde ikke. I mellomkrigstiden avviklet de fleste land gullstandarden og sentralbankene trykket mer penger enn verdien av gull i hvelvet. Et land har inntekter i form av skatter, derfor har vi tillit til at sentralbanken kan gjør opp for seg for verdien av sentralbankpengene våre (kontanter). Kontopengene våre som er de pengene vi har på en bankkonto i dag støttes ikke av sentralbanken. Vi har likevel tillit til pengene blant annet fordi vi har en innskuddsgaranti-ordning på to millioner kroner. Men det hjelper lite for selskaper med store bankinnskudd. Da kan de muligens like godt kjøpe Bitcoin slik Kjell Inge Røkke, Elon Musk og Jack Dorsey (Twitter og Square) har gjort istedenfor bankinnskudd? I Tyskland gikk banken Greensill konkurs sist uke. Noen titalls kommuner i Tyskland hadde hundrevis av millioner kroner i innskudd, penger som sannsynligvis er tapt. Greensill var regulert av BaFin, finanstilsynet i Tyskland. De samme som regulerte Wirecard som gikk konkurs i fjor med 20 milliarder kroner som manglet i balansen. Tillit til verdiene er klippen i ethvert finansielt øko-system.

Desentral finans

Desentral finans (DeFi) er testet ut en rekke ganger i historien. Det har alltid blir en relativt kort affære, fordi avstanden mellom desentral og anarki er relativ kort når verdier/penger og grådighet påvirker resultatet. En av de mest omfattende testene var i USA før borgerkrigen i 1861. Hver bank fikk lov til å trykke sine egne dollar-sedler og sette dem i omløp, dersom de hadde gull eller sølv i hvelvet for samme verdi (Kina gjorde den samme tabben 500 år tidligere, men det visste nok ikke amerikanerne). Men det var det ikke alle bankene som hadde. Mer enn 8 000 ulike dollarsedler var i omløp i USA fra et hundretall banker. Etter borgerkrigen var det bare en sentral bank som hadde lov til å trykke sedler, og 10 gamle dollar ble 9 nye når de ble vekslet inn. I kryptoverden finnes det i dag ifølge CoinMarketCap 8 799 ulike kryptovalutaer, med en samlet markedsverdi på 1 708 milliarder dollar, eller omtrent 14 518 000 000 000 norske kroner. Det utgjør omtrent 2 % av verdien av alle børsnoterte aksjer i hele verden. Men som i USA før borgerkrigen er hver utgiver en form for lokal sentral, slik som DeFi protokollene MakerDAO, Compound og Harvet Finance som er ansvarlig for sine egne penger i omløp. Og går det som med Greensill i Tyskland kan verdien fort bli null.

Ny teknologi og nye muligheter

Digitaliseringen de sist 30 årene har flyttet noen viktige grenser, som jeg har nevnte tidligere. Google, Facebook, Apple, Amazon, Alibaba og andre samler enorme mengder data om hver av oss og lar oss bruke tjenester som har verdi for oss som søk og sosiale nettverk helt «gratis». Men dataene som vi gir fra oss har verdi for de som samler dem inn. Med Bitcoin kom blokkjedeteknologien / DLT og det ble plutselig enkelt og sikkert å flytte verdiene mellom folk. Det vil nok medføre at nye ting, som for eksempel digitale bildefiler, og nye tjenester blir verdifulle.   

Jeg vet heller ikke svaret som Ricardo og Smith grublet på, men er temmelig sikker på at det har blitt mer komplekst med årene.

En av de største teknologiske endringene de neste årene ved siden av Blockchain er den økende utbredelse av kunstig intelligens. Det kommer til å endre hvordan bankene leverer sine tjenester på, hvordan reguleringsmyndighetene regulerer finansielle tjenester på og hvilke tjenester vi som forbrukere blir tilbudt i fremtiden. Ikke bare fra bankene, men fra de fleste bransjer.

Facebookavsluttet et kunstig-intelligens prosjekt med snakkende roboter for noen uker siden fordi robotene hadde utviklet sitt egen språk, som intet menneske forsto noe av. Systemet skulle bli en tjeneste hvor man kunne snakke i stedet for å skrive i Facebook. Når to roboter snakket til hverandre forsto de hverandre, men for menneskene som hadde laget systemet hos Facebook var det helt uforståelig. Google hadde samme opplevelse for en tid side. Greit å vite at datamaskinene synes Engelsk er en ineffektiv måte å kommunisere på. 

Silvija Seres tok opp reguleringsmyndighetenes utfordring i DN på fredag. To kunstnere hadde laget er installasjon, en robot som brukte Bitcoin til å kjøpe vilkårlig ting på internett for 100 dollar i uken. (Random Botnot Shopper) Innimellom kom det ulovlige produkter som narkotika og falske dokumenter. Spørsmålet hun stiller er Hvem bryter loven? Hvem skal betale skatt av dette og til hvilket land, dersom installasjonen flyttes til andre land? Jeg var invitert på en konferanse arrangert av Norges Bank i Vitenskaps Akademiet i sommer hvor vi konkluderte at teknologien hadde løpt fra reguleringsmyndighetene. Mitt eksempel her var bruk at «smart assets» med Blockchain teknologien, som gjør det umulig med dagens regelverk å beregne moms, skatt, arbeidsgiveravgift etc. av en rekke nye tjenester.

Qi Lu var en av toppsjefene i Microsoft frem til nå i våres, da han sluttet for å starte jobben som COO i kinesiske Baidu. Kina er i ferd med å ta over tronen fra USA som det landet med raskest fremskritt innen kunstig intelligens. Det skrives nå flere faglige avhandlinger om Deep Learning i Kina enn i USA. Patentsøknader rundt kunstig intelligens fra Kina har økt 200 % de siste årene. I Kina finnes det nå både finansiell styrke og datakraft tilstrekkelig for å konkurrere med både USA og andre land. Både Alibaba, Tencent, CIB Fintech og UCloud bygger nye datasentre i stor hastighet, og de flytte det meste ut i skyen. Wuzhen Institute hevder at kinesiske kunstig intelligens selskaper har mottatt anslagsvis 25 milliarder kroner i finansiering i perioden 2012 til 2016.

Kinesiske universiteter ha de siste årene startet egne linjer for kunstig intelligens, og det forventes derfor enda større fart i årene som kommer, når disse studentene blir uteksaminert. En annen fordel Kina har er en massiv mengde data med høy kvalitet. Den enorme utbredelsen av mobile enheter, lagring i skyen og reguleringsmyndigheter som har en mer avslappet holdning til lagring av personlig informasjon (de har mer enn 40 lover om sikker lagring av personlig informasjon, men få bryr seg) gjør at Kina skaffer seg et fortrinn fremfor Europa og USA. Forbrukerne ser ikke ut til å være særlig opptatt av å holde personlig informasjon personlig. Det er også langt vanligere at man bruker stemmegjenkjenning og samtaler i kinesiske tjenester enn i Europa, som gjør at nye tjenester med kunstig intelligens ofte er stemmebaserte. Grunnen er det tungvinte kinesiske skriftspråket. At det finnes 730 millioner kinesiske internettbrukere legger ingen demper på fremgangen. Xiaoice, en voice-bot tjeneste fra Microsoft, som i tillegg til å fortelle vitser er i ferd med å bli en kunstig intelligens forfatter og novelle-skriver, som nå har 100 millioner kinesiske brukere.

I min serie med hvordan jeg tror fremtidens verdikjeder og forretningsmodeller endrer seg med Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology), tar jeg for meg primærnæringene denne uken. Teknologien er i ferd med å bli et viktig verktøy både for forbrukere, grossister og produsenter også innen sjømat, landbruk og andre primærnæringer.

Ernst and Young (EY) har laget et interessant «system» i Blockchain for vinprodusenter.

.  De startet med en vinprodusent i det kjente Puglia-distriktet i Italia. Vinen heter Falanghina og produseres av Cantina Volpone. De er kjent for å være leverandør av vin av god kvalitet og har av alle ting, en egen digital direktør.

Dette «systemet» ble presentert på Hegnar Medias Blockchain-seminar av Magnus Jones, november 2017. Vingården er plottet inn på Google Maps, med detaljer ned til hver eneste vinranke. Når druene plukkes, legges de i store kurver for å bli fraktet til vingården. I hver kurv finnes en sensor som er koblet til internett, tingenes internett. Sensoren registrerer hvor den har vært med geolokasjon som kan kobles med Google Map. Den har registrert hvem som bærer kurven og lufttemperaturen den dagen.

Så er det sensorer på hvert steg i prosessen der druene blir knust til druesaft, hvordan gjæringen til vin foregår, vinene blir lagret på eikefat for å modnes, tappes på flasker og transporten til butikken.
Når man kjøper en slik flaske vin, finnes det en QR-kode bak på flasken. Dersom man leser av QR-koden med mobiltelefonen, kan man se på kartet hvor druen kommer fra og følge hele prosessen frem til ferdig vin som transporteres til butikken. Dette er et godt eksempel på at dersom man starter fra starten i en prosess som registreres i Blockchain, er det ekstremt mye interessant og riktig informasjon som kan kobles mellom den fysiske og den digitale verden. Og Blockchain som teknologi er utmerket for lagring av historiske hendelser som ikke kan endres og er til å stole på. Det som har skjedd, har skjedd – ingen forfalskninger.
EY jobber nå med en ny løsning uten bruk av QR kode, ettersom utskriften av koden faktisk kan forfalskes. Ideen er å legge inn en chip i korken, eller på annen måte forhindre forfalskninger.

Når vi først er inne på vin, arbeider Everledger med en løsning mot svindel av dyre viner, ofte grand cru Bordeaux viner, som auksjoneres bort for hundretusener av kroner pr. flaske. Tanken er at hver flaske skal bli registrert i en Blockchain applikasjon og hver gang flasken skifter hender registreres bevegelsen i eierskapet. Dermed kan den nye eieren være sikker på at innholdet er det det gir seg ut for å være og at flasken er lagret på en forsvarlig måte. Everledger startet i 2015 med å lagre DNA’et til diamanter (hver diamant har en helt unik krystallstruktur) for å gjøre det vanskelig for «blod diamanter» og diamanter fremstilt med kjemi (som de gjør i Kina) å nå markedet. De har nå over to millioner diamanter registrert. Kjøper du en av dem i Oslo kan du finne ut hvem som gravde den opp, hvem som slipte den og når og hvem som satt den inn i ringen du kjøpte.

Kryptomagasinet hadde en fin artikkel om flere prosjektet med Blockchain om sporing av opprinnelsen av fisk for å forhindre at fisk som var fisket ulovlig eller datoer ble tilbakedatert kom til forbrukere. Det festes en tag med QR kode på fisken på fiskebåten og QR koden skannes når det kommer på land, når den behandles og når den kjøres ut i butikken via grossisten. Når du kjøper en slik fisk i butikken kan du skanne QR koden med mobilen og få informasjon om hele verdikjeden og hvilke datoer som er involvert. Bare registrerte fiskebåter kan legge på en slik QR tag, og tagen «dør» dersom noen fjerner den fra fisken.

I Norge er det minst ett prosjekt i regi av SAP for en Blockchain basert tjeneste til Sjømatindustrien. SAP har et ferdig hva de kaller digitalt innovasjonssystem med navnet Leonardo som inkluderer en Blockchain-as-a-service. Tanken er at alle hendelser med for eksempel oppdrettslaks registreres i en Blockchain løsning. Når eggene klekkes, hvor smolten vokser opp og temperatur i vannet, når de settes ut i merdene og hvor, hva laksen spiser (ned til hver foring) og hvor mye medisiner som gis, deretter når den slaktes, sendes til grossist, så til butikken og hvilke temperaturer og andre forhold underveis. Så kan du som kunde skanne QR koden i butikken, få hele historien og være sikker på kvaliteten.

Tine meierier har inngått en avtale med IOTA, den delvis norske DLT teknologien med en eksplosiv utbredelse det siste halvåret, i følge Tine aktuelt.  «TINE ønsker å bidra til å forenkle bondens hverdag ved bruk av nye digitale verktøy. Vi arbeider derfor med flere konsepter innen IoT (Internet of things) og digitalisering av fjøset», sier Harald Volden, Fag- og systemsjef i TINE Rådgivning og fortsetter «Vi behandler store datamengder, og det blir dermed naturlig å utforske hvordan man på en enkel og sikker måte kan dele data med utvalgte parter. Via dette IOTA Tangle-prosjektet kan det bli mulig for oss å forenkle samarbeidet med små bedrifter og utløse entreprenørskap.» IOTA teknologien er Blockchain uten blokker så vi kaller det Distributed Ledger Technology (DLT), hvor hver som legger ut en transaksjon deltar i å skape konsensus på de to foregående transaksjonene. Resultatet er noe som kalles Tangle hvor små sensorer som nesten ikke bruker strøm har nok datakraft til å skape konsensus. Dermed blir transaksjonsavgiften null kroner og antall transaksjoner i sekundet tilnærmet ubegrenset.

Blockchain teknologien har i seg flere elementer som er viktige her. Databasen er distribuert som betyr at både fiskeren, mottaker på land, grossisten og butikken kan delta ved å «mine» og skape konsensus på hver transaksjon. Det finnes med det ingen sentral aktør som skaper en risiko for «single point of failure». Det er heller ingen sentral aktør som kan ta kontroll, ettersom hele infrastrukturen er distribuert og ledet av aktørene i verdikjeden.

Det er ikke bare vi forbrukere som med dette får bedre tjenester og blir sikker på opprinnelsen og kvaliteten til de produktene vi spiser. Like viktig er det at grossistene og butikkene blir sikre på at de produktene de selger har den kvaliteten de skal ha. Samtidig får også produsentene, som fiskere og bønder informasjon om hva andre driver med og kan hente kunnskap og kompetanse for å levere bedre kvalitet i sine egne produkter, redusere kostnader og øke effektivitet. Hele verdikjeden blir berørt, og nye forretningsmodeller og bedre tjenester kan bygges og skape nye arbeidsplasser i vårt langstrakte land.

Facebook lanserte prosjektet Libra for betalinger i fjor sommer og informerte at de planla lansering i løpet av 2020. Libra er en form for kryptovaluta som kalles stablecoin med en fast kurs mot tradisjonell valuta som for eksempel amerikanske dollar eller Euro.

For alle som kjøper noe på Facebook, Instagram, WhatsApp, Spotify, Coinbase, Lyft, Uber og alle de 27 selskapene i samarbeidet kan Libra bety raskere, enklere, billigere og sikrere betaling. Ikke minst betaling på kryss av landegrensene.

De starter med et par stater i USA i januar, og ruller ut til resten av verden senere. Nøkkelen til suksess er likevel Novi (tidligere Calibra), som er den første wallet-leverandøren til Libra.

Muligens er Novi viktigere enn Libra på litt sikt?

 

Libra

Libra ble lansert som et prosjekt sommeren 2019 av Facebook. Kort tid etter ble Libra Association registrert som et selskap i Sveits. Libra Association eies av alle de 27 medlemmene i Libra. Hvert medlem har en stemme hver. Facebook ikke mer enn de andre. I mai 2020 søkte Libra Association om konsesjon som e-penge foretak hos finanstilsynet i Sveits (FINMA). Libra har hele tiden være klare på at de planlegger å følge alle lover og regler og være regulert av finanstilsynet. De har ansatt et stort antall medarbeidere både i Europa og USA som skal jobbe med AML og CTF – anti pengevasking og terrorfinansiering. De siste 12 månedene har de også hatt et aktivt testnett oppe, og invitert Fintech selskaper til å teste teknologien. På betalingskonferansen til Finans Norge nå i høst fortalte DNB at har testet Libra i Libra’s sandkasse. Teknologien er basert på "distributed ledger tehnology" (DLT) som de har utviklet fra bunnen av og det påstås at den kan behandle noen hundre tusen transaksjoner i sekundet. Det er en såkalt permissioned / privat-nettverk teknologi og de ser for seg rundt 100 noder som verifiserer transaksjoner rundt om i verden. Ettersom det som kalles latency (forsinkelse) er avgjørende i betalingsformidling kommer de nok til å ha noen titalls noder i Europa.  

Jeg var med i et møte med ledelsen i Libra i august i år sammen med Finans Norge. De var alt da klare på at de kom til å lansere live enten i desember eller januar. I følge en rekke artikler i media de siste dagene ser det ut til å bli januar. Det siste hinderet er om de ikke får konsesjon fra FINMA.

Libra er en såkalt stablecoin. Den første Libra coin ser ut til å bli libraUSD, som vil ha en kurs 1:1 mot amerikanske dollar (USD). For å veksle til seg libraUSD må man betale inn i USD. Disse dollarene blir satt i banken, og befinner seg der frem til man veksler tilbake til USD. Dermed vil det alltid være like mange amerikanske dollar i banken (og i statsobligasjoner) som det er libraUSD i omløp. Det medfører tillit. Det er planlagt Libra coin i Euro, GBP og SGD. Den siste er Singapore Dollar og blir muligens den neste, ettersom FINMA i Sveits bruker noe mer tid enn forventet og finansmyndighetene i Singapore ryktes å ønske Libra velkommen så fort som mulig. Finansmyndighetene i Singapore er også nære ved å sette sine digitale sentralbankpenger (CBDC) i produksjon. De avsluttet test av CBDC i august (de startet i 2016) og informerte at teknologien nå er moden og at den fungerer. Nå bruker de alle ressurser på å sette CBDC ut produksjon. Dermed passer Libra fint inn. Libra valutaen vil være en såkalt smartvaluta som er programmerbar med smartkontrakter. Den er basert på et token-design slik som kryptovalutaer er. Ettersom det er en Libra valuta for hver tradisjonell valuta (vi kaller det fiat valuta), slik som USD, kaller vi det «single-currency stablecoins».

I sommer kom Libra med et oppdatert White Paper og mer av hvordan organiseringen av Libra vil fungere kom på plass. Her er noen av de viktigste brikkene:

• Designated Dealers – er utvalgte banker som blir ansvarlig for å lagre tradisjonell valuta på innskuddskonti som sikkerhet for Libra valutaen. Likviditet flyttes mellom bankene i en mekanisme som ligner på SDR som IMF har benyttet siden 1990 tallet.
• Virtual Asset Service Providers (VASP) – er børser som kan veksle Libra og oppbevaringstjenester (Custodian) som kan oppbevare Libra i wallet for kundene sine.
• Sertifiserte VASP – som er godkjent av Libra organisasjonen og kan etablere såkalt «hosted walets». Sannsynligvis blir flere banker å finne her eller andre som har tilsvarende banklisens.
• All other individuals and entities – dette kan være FinTech selskaper som ikke har klart eller ønsker å bli sertifiserte, men kan opprette og behandle «unhosted wallets». «Unhosted wallets» har mange begrensinger med hensyn på beløp og antall transaksjoner og er spesielt laget for å gi «unbanked» en mulighet til å delta. Man trenger ikke noen bankkonto, bare en mobiltelefon med SIM kort. Lite KYC og AML.
• Libra Blockchain – er navnet Libra selv bruker om teknologien og protokollene de bruke.
• Libra Network – er et selvstendig selskap med hovedkvarter i Genève i Sveist, som er et datterselskap av Libra Association. Libra Network er veldig viktig for hele mekanismen ettersom de er ansvarlig for at infrastrukturen virker og i tillegg utstede og slette (brenne) Libra digitale mynter.

Novi

Novi er helt avgjørende for at Libra skal lykkes. Mens Libra «bare» er en valuta som både kan brukes til å betale med og oppbevare verdier i, er Novi wallet kundeflaten der tjenestene bygges. Det kan godt tenkes at vi i ettertiden vil oppsummere med at Novi faktisk var viktigere enn Libra. Novi er et 100 % datterselskap av Facebook og het tidligere Calibra. Novi ledes av David Marcus som var den som ledet Libra frem til i sommer. David har tidligere vært sjef i PayPal. Novi har det siste året ansatt personer både i Europa og USA i stort antall. Mange med teknologibakgrunn, men også mange med bank og AML bakgrunn. For å kunne bruke Libra må man ha en wallet, og det er wallet Novi leverer. Det er her de kan innføre nye tjenester basert på smartkontrakter. Det er i Novi nye forretningsmodeller kommer til å se dagens lys, og det er her det meste av innovasjon de neste 4-5 årene kommer til å befinne seg. Novi har også investert store summer i en helt ny teknologi for å løse utfordringene med digital identitet. De kaller det «visual identity». Det er slett ikke umulig at en global digital identitet blir en stor inntektskilde for Novi og Facebook. Novi vil nok alt i januar være bygget inn i Messenger og WhatsApp, og ganske sikkert snart i Instagram.

En analogi kan være at Libra er som togskinnene, det er infrastrukturen. Novi er som togselskapet som bruker den infrastrukturen som togskinnene gir. Men det er de tjeneste og det servicenivået som togselskapet tilbyr som får deg til å ta toget.

Novi har fått konsesjon i en håndfull stater i USA som kryptoveksling, oppbevaring (custody) av kryptovaluta wallet og oppbevaring andre eiendeler. Det er sannsynligvis derfor Libra kommer til å lansere i en eller flere stater i USA i januar. De søker om det samme i andre stater i USA og i andre land. Hver stat i USA har sine egne reguleringer, derfor er noen stater ivrigere på kryptovaluta enn andre. Både Libra og Novi har gjort det helt klart at andre, inkludert FinTech selskaper, kan utfordre Novi og lage konkurrerende wallets.   

Se en kort video om Novi her: www.facebook.com/watch/?v=859686647872438

Januar og februar 2024

Etter at jeg sluttet i Norges Bank 1. januar 2024 har det vært nesten en form for ketsjup effekt av podkaster og paneldeltagelse. Her nevner jeg noen:

 

Panelsamtale hos Polyteknisk forening med tema «Blockchain og digitale penger, hva er status».

11. januar 2024 (bildet er fra denne samtalen)

https://www.polyteknisk.no/program/blochchain-og-digitale-penger-hva-er-status

 

Det ble tatt opp en podkast i løpet av samtalen.

https://www.polyteknisk.no/lytt-til-polypod-blochchain-og-digitale-penger-hva-er-status

 

Kaupr med Morten Myrstad hadde en halvtimes video intervjue om digitale sentralbankpenger (DSP) og digitale aktiva. Her er link til LinkedIn med noe mer tekst før youtube videoen.

15. januar 2024

https://www.linkedin.com/posts/mortenmyrstad_lasse-meholm-utelukker-ikke-at-stablecoins-activity-7158789726156533760-vzN5/?originalSubdomain=no

 

https://kaupr.io/Kaupr/Siste-nytt/Lasse-Meholm-Utelukker-ikke-at-stablecoins-kan-gjoere-digitale-sentralbankpenger-overfloedig

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «en reise gjennom tid og teknologi»

18. januar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-12/

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «digitale penger fra kontanter til krypto»

1. februar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-14/

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «kryptovaluta er det invester bart?»

21. februar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-17/

 

Mentaltrener Frank Nilsen hadde en times samtale om pengenes historie og digitale sentralbankpenger

5. februar 2024

https://podcasts.apple.com/no/podcast/hva-du-m%C3%A5-vite-om-digitale-penger-og-hvordan-det-kan/id1126332458?i=1000644169839

 

 

 

Februar 2023

Jeg var med i en glimrende video laget av filmkonsulentene for ungdomskolene og videregående skole om penger og teknologi. Det ble mye digitale sentralbankpenger og om fremtidens penger. Vel verd å se gjennom.

https://drive.google.com/file/d/1PdIjbj3UGkZTrgmxHOqQQEddUliW8JJG/view

 

 

 

 

2. desember 2021

 

Kapital hadde en 6 sider artikkel om Metaverse og Facebook dominans i sosiale medier.
Det ble mye WEB 3.0, second life, token og fremtidens handel.

Om du kikker på bildet vil du få en PDF files skannet fra Kapital.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

26. oktober 2021

 

Finansavisen hadde etdebatt innlegg fra meg den 26. oktober 2021. 

Neste uke er klimatoppmøte i Glascow. Mange ulike tall er kommet rundt energiforbruket i kryptovaluta. Dette er en form for oppsummering.

Her er link til innlegget:

https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2021/10/25/7758705/kryptovaluta-og-co2-et-ubehagelig-regnskap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

 

12. mars 2021

 

Kapital hadde en intervjue
med meg, Tom Staavi i
Finans Norge og Knut Sandal
i Norges Bank om digitale
sentralbank penger (DSP).

Klikk på bildet for å lese
innlegget
(tatt med mobiltelefon
og satt sammen i en PDF).

 

 

 

 

3. Desember 2020 

 

Finansavisen hadde en intervjue
med meg i innlegger R, som betyr
Regnskap og Revisjon. Fokus var 
hvilke konsekvenser digitale sentralbank
penger vil få for regnskap og revisjons-
bransjen de neste 3-5 årene.

 

Klikk på bildet for å lese PDF filen.

 

  

 

7 October 2020

YouTube video from the 6th FinTech Conference in Luxembour. My speak has focus on Central Bank Digital
Currency (CBDC). Organized by the university in Luzembourg.

   

 

 

Oktober 2020 - Finansavisen

 

Valutakrigen mellom USA og Kina 
har eskalert det siste året, og Trump
har nevnt at han ønsker å klippe
tråden til Kina. Det har fått Kina til å
informere at de skal klare seg uten USA.
Og midt oppe i dette vokser digitale
sentralbank penger frem i tillegg til
private globale penger som Libra.
Det kan tenkes de geopolitiske
strømmene gir næring til nye digilale penger.

 

 

  

September 24 - 2020 Nordea betalingspodden

 

Jeg var med i betalingspodden til
Nordea i Norge. Det ble en fin
samtale om Blockchain DLT, fremtidens
penger og hva vi kan forvente av nye
metoder for å betale om noen år. 

 

https://directory.libsyn.com/episode/index/show/betalingspodden/id/16130921

 

 

 

 

 

 

 

 

  

March 24 - 2020 Digitale sentralbank penger

 

Finansavisen one of the largest business
newspaper had a story from me today.
We are in the middle of the Corona
crises and the government and central
bank trying to help the situation when
the country and the world more or
less is closed down. It this situation
it would be good to have Central Bank
Digital Currency.

 

https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2020/03/23/7507862/na-skulle-vi-hatt-digitale-sentralbankpenger

 

 

    

 July 2019 - The Tokenizer

 

The Tokenizer had a interview with
Lasse on bank and the new token economy.

Are banks in the Nordic prepared for
the new eco system evolving based
on Blockchain / DLT, and what about cryptocurrency?

 

 

 

 

 

July 2019- Blockchain insider

In today's bonus episode Simon joined by a host of brilliant guests directly from the stage at Money20/20, including:

• Matthew Pollard, Founder Archax
• Sandra Ro, CEO, CBBC
• Lasse Meholm, Head of Blockchain & DLT Strategy, DNB Bank

First up the panel discuss Centralised VS Decentralised. Is the word decentralisation scary? Should we use the word distributed instead? Banks are already decentralised, but would it be more efficient to have one bank to rule them all? Can we move to a world where there is a mutable ledger? Or are we just dropping buzzwords at this point?

Next, we talk about Utilities VS Securities! So, what is a token? What is the difference between a token and a traditional accounting entry? Can you think of tokens as loyalty points? What about the word security? Also, salt, squirrels and gold dragons, have you got your historical currencies straight? Join us for a quick quiz on what items used to be treated as currency!

Finally, our panel talks about the future of programmable money. First of all, what does it mean? Could there be a case of social money granted from the government getting programmed to only be useable in the way the government wants you to use it? Should the government have access to that information? Or, could it mean a more frictionless way for companies to participate in capital formation?

  

August 2018  - Nordnet

 

En stille sommerdag var jeg invitert til «studio» hos Nordnet. De har en flott serie podcast om investeringer og pensjon, men denne gangen var det innholdet i boken min «Penger fra huleboer til robot» som var tema. Jeg og Anders Skar fikk en super dialog og endte med den lengste podcast’en Nordnet har, 1 timer og 16 minutter. Mye om historien til penger og litt om fremtiden til penger. 

Nå kommer det daglig inn nyheter om Blockchain, her er en ørliten knipe fra sist uke.

Verdens første horisontale kryptobørs.

Man blir fort fanget i mange wallets, økt risiko og vanskelig kontroll om man investerer i flere ulike kryptovalutaer. Coinvest har til hensikt å løse det med hva de kaller verdens første kryptobørs. Kundene kan her investere i nær sagt hvilken kryptovaluta man vil, både kjøpe, beholde og selge. Porteføljen av kryptovaluta representeres med en COIN. De er nå i markedet for å hente inn 30 millioner USD i en ICO og håper å komme i gang sommeren 2018. Dette er nok et av stegene mot et internasjonalt marked eller felles børs for ulike kryptovaluta. Som jeg har nevnt tidligere bør man være forsiktig med å investere i kryptovaluta som ikke er børsnotert, nå blir det forhåpentligvis lettere å notere ICO’er med liten likviditet på en børs. 

Sertifikater og attester på Blockchain.

Det Norske Veritas (DNV GL) lanserte for en måned siden alle sine sertifikater i en Blockchain løsningen. Et av problemene for DNV GL er forfalskninger av papirutskriften av sertifikater, både for enkeltpersoner som har tatt en sertifisering og for bedrifter og skip som har gjennomført det som kreves for en sertifisering. I tillegg er administrasjon av nær 100 000 sertifikater dyrt og arbeidskrevende. Nå er alle sertifikatene lagt digitale i en Blockchain teknologi (Ethereum). De som innehar et sertifikat kan blant annet bruke en mobiltelefon app for å dokumentere sitt sertifikat som en QR kode. Umulig å forfalske, billigere og mer effektivt for DNV GL.

«The University of Nicosia» (UNIC) har lansert en Blockchain basert løsning for attester og karakterer for gjennomført og bestått studie for bachelor og master studenter. Kypros var det første landet som fikk en Bitcoin minibank i 2011 i forbindelse med finanskrisen, og landet har beholdt ledelsen ved at Blockchain har vært et studium på universitet i Nicosia siden. Det er ikke mindre enn 12 000 studenter som har gjennomført studiet. Alt i 2014 lanserte de en pilot av attester på Blockchain. Via en mobilapp kan studentene få skrevet ut sine attester. UNIC tilbyr seg å levere samme løsning til andre universiteter – bare ta kontakt.

TEND – en plattform for handel i gode opplevelser.

TEND ble lansert i pilot i Sveits siste uke av Marco Abele, tidligere sjef for digitalisering i Credit Suisse og Oliver Bussman fra ledelsen i SAP. TEND blir en markedsplass for å dele eierskap i gode opplevelser som både har finansiell verdi slik som leilighet i Italia, lugar på en cruisebåt/ elvebåt på Rhinen, alternativt en reise eller aktivitet som ikke har en finansiell verdi. Det interessante med slike initiativer er at ting som tidligere ikke hadde noen verdi, plutselig har fått det, og bankverden må tenke nytt hva gjelder aktiva og passiva i regnskapet. 

Cointracking skatt og avkastning i kryptovaluta

Cointrackinghar lansert et compliance og porteføljesystem for kryptovaluta. Man kan følge opp til 4 000 ulike kryptovalutaer og få avkastning automatisk beregnet sammen med hvilken skatteposisjon man har i alle land. Systemet henter oppdaterte kurser og gir deg beholdning og avkastning. Skatteposisjonen beregnes i følge FIFO, Snitt og en rekke andre beregningsmåter. Dette kan dermed også benyttes i forbindelse med rapportering til myndighetene i forbindelse med compliance.

 

Nyhet for forsikrings selskaper i Blockchain.

«Captiv» forsikring er en form for internforsikring hvor morselskapet i store konsern startere et internt forsikringsselskap, hvor datterbedrifter forsikrer sine eiendeler. Slike intern-forsikringsselskaper kan reassurere seg i markedet, balansere konsernets risikoeksponering, spare kostnader og behandlingstid ved ulykker. Nå har forsikringsselskapet Allianz presentert et Blockchain basert system for Captiv forsikring, helt uten at «gammeldagse» forsikringsselskaper deltar. Dette utgjør en helt ny forretningsmodell for forsikring. Allianz er medlem av B3i gruppen som består av de største forsikringsselskapene i Europa som samarbeider om Blockchain. Allianz benytter Citi bank i forbindelse med betaling for forsikringene. Ifølge Allianz har dette redusert antall emailer med tusenvis og antall dokumenter som sendes mellom selskapene med enda flere tusen. Først og fremst representerer dette en helt ny forretningsmodell, noe som er et tankekors i bank og forsikringsbransjen. Se Demo her

 

Mer enn en milliard bruker digitale mobilpenger, mens maksimalt 44 millioner kryptopenger.

M-Pesa i Kenya startet en bølge av innovasjoner for nye penger i 2007, de var ikke først men mest effektive. Jeg har et langt avsnitt om det i boken min «Penger fra huleboer til robot» fra 2016. M-Pesa ble etablert av et teleselskap (SafariCom) og benytter tellerskritt / ringetid som penger, det vil si man kan både betale med det, oppbevare det for senere bruk og mange fører regnskap med det, aller 3 forutsetninger for å kunne kalles penger. Men ingen bank er involvert. Bare ringetid i mobiltelefonen, og man trenger ikke bankkonto, bare en mobiltelefon som kan sende SMS og et mobiltelefonabonnement. Kjøper jeg noe av deg for 100 kroner kan jeg sende 100 tellerskritt til din mobiltelefon, dersom hvert tellerskritt koster 1 krone. Mobiltelefon til mobiltelefon, P2P.    

I følge QuartzAfrika er det nå mer enn en milliard brukere av M-Pesa og tilsvarende løsninger i verden. I følge Statista er det 44 millioner krypto wallets i verden. Det er spesielt i land hvor andelen med bankkonto er lav at mobilpenger skyter fart. Det er nå mer enn 300 ulike tilbydere av digitale mobilpenger i mer enn 95 ulike land, og ikke mindre enn en milliard brukere. Det er fremdeles Afrika sør for Sahara som er vuggen hvor det finnes 469 millioner kunder som i fjor flyttet et beløp tilsvarende et halvt norsk oljefond i mobilpenger. Totalt betalingsvolum hver dag i verden for mobilpenger utgjør omtrent 20 milliarder kroner ifølge GSMA. I flere land utgjør betaling med mobilpenger mer både i volum og beløp enn «vanlige» penger, som ofte er kontanter. I disse korona-tider er jo det bra.   

Mobilpenger i Afrika

Utbredelsen fortsetter og sentralbanken i Nigeria har nå startet å utstede mobilpenger, etter at reguleringen er endret i landet. Etiopia har nå også gjort det klart at de åpner opp for mobilpenge lisenser. Den største teleoperatøren MTN Nigeria har nå lansert «MoMo Agent mobile money service» og håper å kopiere suksessen i Ghana. Mye av grunnen til suksess er at mobilselskapene har forhandlere/kiosker i de aller fleste landsbyene. Der kan befolkningen kommer med kontanter og kjøpe ringetid, slik at de kan betale for husleie, strøm, skole til barna og annet med ringetiden. Trenger de kontanter kan de veksle inn ringetid til kontanter i de samme kioskene. Det kalles cash-in/cash-out. I Afrika finnes det nå 228 slike kiosker pr. 100 000 innbygger, mens det finnes kun 33 minibanker pr. 100 000 innbygger og 11 bankfilialer. Mobilpenger er ganske enkelt både billigere, enklere og mer tilgjengelig enn «vanlige» penger, som bankene operer med.

 

Mobilpenger i Asia

Antall brukere i Asia er omtrent det samme som i Afrika, men antall transaksjoner og beløpene som betales er lavere. Den største gruppen befinner seg i det som kalles sør Asia, d.v.s. India, Pakistan og Afghanistan. I Afghanistan bruker flere hjelpeorganisasjoner mobilpenger, i tillegg til at det offentlige betaler ut lønn til for eksempel politiet i enkelte regioner. Det at pengene plutselig er digitale har også avdekket flere tilfeller av korrupsjon i Afghanistan. Det eneste område med nedgang de siste årene er øst Asia hvor de kinesiske AliPay og WeChatPay har fått innpass. India har blitt en slagmark for digital betaling med Google Pay, Paytm, PhonePe og AmazonPay. Her har også AliPay kjøpt seg inn i Paytm. Myndighetene gjorde en rekke ting i 2014 og blant annet åpnet bankkonto for et stort antall innbyggere, men bankkontoene til 348 millioner personer står fremdeles ubenyttet. GSMA rapporten informerer at 191 millioner mennesker i India ikke har bankkonto eller tilgang til mobilpenger.

Big tech på vei inn

Nigeria kan brukes som eksempel på det som sannsynligvis vil skje de neste årene. Interswitch ble Nigerias første unicorn med markedsverdi over en milliard USD, etter at Visa investerte stort i selskapet i 2019. AliPay investerte i Flutterwave, som dermed koblet den kinesiske plattformen med betaling i Nigeria. Også «norske» Opera software som nå eies av kinesiske interesser har investert 170 millioner USD i mobilbetaling i OPay i Nigeria, med en GoJek kopi fra Indonesia. Det som går igjen i 2019 er også at tilbydere av mobilpenger tjener penger og går med stadig større overskudd. Oftest er det andre enn brukerne som genererer inntektene, slik at transaksjonsavgiften for de som bruker tjenestene blir lavere.

 

Nye øko-systemer

Det interessante er at det etter hvert kommer nye økosystemer inn når først betalingene fungerer. I Kenya hvor det hele tok av først kan man nå låne i mobilpenger, oftest mikrolån. Noen tilbyr også innskudd med renter og til og med pensjonssparing. Den Kenyanske sentralbanken ustedet statsobligasjoner i M-Pesa for noen år siden, men en fast rente og minimumsbeløp på rundt 200 kroner. Denne trenden har de siste årene også kommet til andre land hvor mobilpenger har fått fotfeste. Det skal bli spennende å se hva som skjer der de kinesiske teknologigigantene kjøper seg inn i mobilbetaling selskapene. En annen trend er at bankene har koblet seg på de siste årene slik at det går transaksjoner mellom bankkonto og en mobiltelefon konto med mobilpenger. Dermed er det mindre an cash-in/cash-out, erstattet av bank-in/mobilmoney-out eller omvendt, noe som økte med 34 % i 2019. Det er også i større grad bruk av mobilpenger når fremmedarbeidere i for eksempel Europa sender penger hjem til familien i Afrika. Et eksempel at franske Orange gjør det mulig å sende mobilpenger fra Frankrike til Guinea, Madagascar og Mali. BitPesa gjør noe av det samme med kobling mellom Bitcoin og M-Pesa, noe særlig afrikanske fremmedarbeidere i England ofte bruker.

 

Blockchain og fremtidens penger

I disse tider med digitale sentralbank penger, nye stablecoin og utvikling av kryptovaluta, kan det være av interesse å se litt i sidespeilet. Finnes det noen der bak som er klarere til å kjøre forbi? Er Blockchain/DLT ganske enkelt for komplisert som en betalingsinfrastruktur i mindre utviklede land?

Kloke kryptohoder benytter ofte sin kapasitet til å bevege seg sidelengs, ved å introdusere stadig nye protokoller i Blockchain/DLT. Før protokollene er mer modne og det finnes interoperablitet mellom de som står igjen når støvet har lagt seg, blir det ikke noen riktig fart her. Bitcoin har feilet som betalingsinfrastruktur med dårlig skalering, høye transaksjonsavgifter (som sannsynligvis blir høyere i mai med halvering av «mine»bidraget) og flere ødeleggende fork’er. Ethereum og andre protokoller har opplevd mye av det samme.  Men i forhold til dagens betalingsinfrastruktur i vesten hvor mange ti-talls IT systemer i mange ulike banker og sentralbanker er involvert i hver eneste betalingstransaksjon er Blockchain/DLT i prinsippet langt å foretrekke. Billigere, raskere og mer effektivt, i tillegg til nye muligheter som for eksempel programbare penger. Vi i vesten handler ikke i bodene på torget lenger og vi befinner oss ofte tusenvis av kilometer unna de vi handler med. Det krever nok andre teknologier enn en torghandler i Kenya.