Skip to main content

Digitale sentralbankpenger (DSP) og digital innovasjon - CBDC and innovation

Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg har jobbet for en sentralbank og har levd med digitale sentralbankpenger (DSP) nærmest døgnet rundt de siste årene. Jeg jobber nå fra mitt konsulentfirma Finansit as. Dermed er det på tide å dele noen personlige tanker om utviklingen. Denne bloggen er mine egne vurderinger og tanker og representerer på ingen måte noen sentralbank. I denne bloggen skal jeg diskutere noen veldig få momenter relatert til den tekniske gjennomføringen av DSP i et vestlig land. En helhetlig diskusjon inkludert legale, makroøkonomiske, organisatoriske og forhold knytet til finansiell stabilitet vil bli en betydelig lengre historie og muligens inkludert i en blogg eller bok senere. I denne bloggen er fokus det som kalles RETAIL DSP, generelle digitale penger til landets befolkning og bedrifter.

Rapporten fra Norges Bank DSP fase 4 er nå omsider ute, les den her.

DSP og innovasjon.

Verdens sentralbanker ser ut til å være i en euforisk FOMO (Fear Of Missing Out) bevegelse. Bevegelsen har i seg mange elementer av en boble, som jeg har omtalt i min bok «Trender Bobler og Makredspsykologi». Samtidig fosser kryptoaktiva, stablecoin, NFT, tokeniserte bankinnskudd, tokeniserte realaktiva, WEB3.0 og DeFi videre i stort tempo. Muligens mer en trend mot noe nytt enn en boble? For oss som opplevde dotcom boblen og krisen før og i år 2000 gir det visse assosiasjoner til tiden før smellen kom. Men ut av smellen kom gode selskaper som Amazon og eBay, når bare støvet hadde lagt seg. Derfor er det viktig at sentralbankene fortsetter. Det spennende blir hvilke finans og pengesystem som kommer til syne når/om DSP boblen sprekker.

Innføring av DSP

Prosjektet som kreves for å innføre DSP er enormt (se neste avsnitt), også i et lite land som Norge. Uansett om sentralbankene kan kjøpe ferdig infrastruktur eller må utvikle mye selv vil det ventelig kreve en ny avdeling i sentralbankene. I lille Norge antagelig på mellom 50 og 200 personer. Til det må det ansettes prosjektledere, delprosjektledere, tjeneste designere, IT arkitekter og programmerere, markedsføringspersonell og andre prosjektdeltagere med kompetanse og erfaring fra komplekse prosjekter i radikal og disruptiv innovasjon. Som navnet sier er dette også, i tillegg til mye annet, et digitaliserings-prosjekt og kompetanse fra selskaper som Facebook, Google, Apple eller Amazon kan komme godt med. Ressurser for vurdering av finansiell stabilitet og pengepolitikk relatert til DSP finnes i de fleste sentralbankene fra før.  Noe ressurser kan og bør leies inn i form av konsulenter, men kjernen bør være ansatte på grunn av kontinuitet.

Kostnadene for samfunnet kommer også til å bli store, spesielt dersom det blir pliktig betalingsmiddel. Sentralbanken må kunne utstede og destruere, bankene må kunne distribuere, alle innbyggere og bedrifter må kunne bruke, bedriftene utbetale lønn, NAV må kunne utbetale pensjon, arbeidsledighetstrygd og annet, skatteetaten må ta imot i form av moms og forskuddsskatt og alle butikker, både fysisk og digitale, må evne å ta imot DSP. Mange har ment at det må settes opp et regnestykke med inntekter/fordeler og kostnader/ulemper. Dersom resultatet er negativt bør ikke prosjektet gjennomføres.

I land som Bahamas er det en utfordring når kontanter må fraktes mellom mange øyer for å sørge for at betalingsinfrastrukturen fungerer passe bra. Motivasjonen for å innføre DSP er helt ulik i et land som Norge. Norge er gjennom-digitalisert, nesten ingen bruker kontanter (3%) og de aller fleste tjenester kan bestilles og betales for digitalt. I Europa er det stor ulikhet mellom Skandinavia som er tilnærmet fri for kontanter og land rundt Middelhavet hvor kontantandelen fremdeles er rundt 50 %. Motivasjonen og egenskapene DSP må ha blir ulike fra land til land. Men én motivasjon deler de fleste land, også Norge. Behov for beredskap. Hva om bankenes systemer bryter sammen i korte eller lengre tid. Da behøves en infrastruktur for betaling helt uavhengig av bankene.  Les bloggen min sist uke.

For å komme i posisjonen dersom det blir nødvendig for å oppfylle sentralbankens mandat er det viktig at sentralbankene gjør analytiske vurdering og teknisk testing av DSP nå. Samtidig er det viktig at sentralbankene de neste årene også benytter muligheten til å lage en plan for å hente inn personer med riktig kompetanse og erfaring. En god fagperson er sjelden en god leder. De mest kvalifiserte er vanskelig å ansette og enda vanskeligere å beholde.

Hyllevare og ferdige løsninger

Kommer sentralbankene til å utvikle infrastrukturen selv eller kjøpe noe ferdig i markedet? Med infrastruktur mener jeg ferdig IT systemer, kontinuerlig vedlikehold, teknisk hjelpetelefon, tilsyn og krav til private banker og tredjeparter i infrastrukturen, regulering og jus, innsalg i markedet for å sørge for nettverkseffekt og suksess etc. etc. Det er som nevnt et stort apparat som skal stables på bena. Det er åpenbart at i et lite land som Norge er det temmelig uaktuelt å bygge alt selv. Det har kommet en rekke leverandører de siste årene som leverer «ferdig» teknisk plattformer (hyllevare) slik som Bitt og Soramitsu. De spør sentralbankene hva sentralbankene vil ha. Det vet ikke sentralbankene enda, så de spør leverandørene hva de kan levere. Dermed står innovasjon i en catch-22 posisjon. 

Løsningen blir neppe en sentralbank alene, men et privat initiativ, gjerne støttet finansielt, regulatorisk og juridisk av en eller flere sentralbanker. Et offentlig-privat samarbeide. Dersom pengene skal være et generelt gode for samfunnet er det rett og riktig at det offentlige absorberer det meste av kostnadene. ECB (den Europeiske sentralbanken) har forstått dette ved å invitere til anbudskonkurranse nå i januar 2024 om design og utvikling av deler av DSP løsningen for et beløp på opp til 1,2 milliarder Euro (13,5 milliarder kroner). Jeg gjentar DELER av løsningen, hele løsningen vil koste det dobbelte, minst. Prosjektet skal starte tidlig i 2025 dersom ECB beslutter å gå videre etter 2024 og skal vare i 4 år til 2029. Da kan det muligens tenkes det blir digital Euro rundt 2030?   

BIS Innovation Hub

BIS Innovation Hub har tatt en veldig viktig rolle i å få mange sentralbanker til å samarbeide både for å øke kompetansen og redusere kostnadene i forbindelse med DSP. BIS står for Bank for International Settlement og nevnes også som sentralbankenes sentralbank. Mbridge prosjektet som BIS IH i Hong Kong er prosjektleder for sammen med sentralbankene i Kina, Hong Kong, Thailand og UAE er et slikt prosjekt. Mbride er betalinger WHOLESALE (betaling mellom banker) grensekryssende. Norges Bank var deltager i prosjekt Icebreaker for grensekryssende betalinger med RETAIL DSP, hvor jeg deltok fra Norsk side. BIS IH har en rekke tilsvarende prosjekter. BIS IH har også prosjekter for tradisjonell teknologi slik som Nexus som kobler straks-betalings systemer sammen grensekryssende og Aurora som benytter kunstig intelligens for å avdekke brudd på hvitvaskingsdirektivet (AML) med analyser av betalingsmønster.

 

Skepsis

De siste 12 månedene har stadig flere stilt spørsmål ved om DSP er nødvendig for at sentralbankene oppfyller sitt mandat og samfunnsansvar. DSP vil medføre at sentralbanken tar en annen rolle i samfunnet enn i dag. Noen har ment at landet kan oppnå det samme ved å endre lover og reguleringer og dermed legge til rette for at private kan gjøre «jobben». Professor Dr. Peter Bofinger kom under et foredrag høsten 2023 med spørsmålet om DSP var en gigantisk flopp. Tidligere professor Tony Yates skrev i Financial Times for et år siden at sentralbankene ikke bør fortsette DSP prosjektene, som han skriver «DSP er et stort foretak og enormt prosjekt. Mange av motivasjonene for å gjøre det er svært dårlige og det er mye risiko. Jeg vil oppfordre sentralbankene til ikke å gjøre det.» House of Commons - Treasury Committee kom med en rapport og anbefaling til sentralbanken i England desember 2023 med konklusjon at DSP fremdeles er en løsning som leter etter et problem, og anbefaler at sentralbanken nøye vurderer hva den bruker energi på i fremtiden. Også i EU er det skepsis blant politikere, noe som kom frem like før jul i en diskusjon i Europaparlamentet hvor bl.a. Michiel Hoogenveen sa rett ut at «DSP er en løsning som leter etter et problem».

Tross stadig større skepsis i fagkretser fortsetter DSP toget i høy fart. Kan det kan tenkes at det etter hvert blir et spørsmål om prestisje, det er ganske enkelt brukt for mye ressurser til at sentralbankene tør avslutte? Mark Zuckerberg skal ha sagt: “Move fast and break things. Unless you are breaking stuff, you are not moving fast enough.” Sentralbankene har ingen tradisjon for å bevege seg raskt og langt mindre bryte det som eksisterer og fungerer. Mange sentralbanker har heller sagt at vi skal «do no harm», noe som i dette tilfelle kan være klokt. Det er rett og slett en forskjell i tenkemåten mellom et privat konkurranseutsatt selskap og et offentlig organ som en sentralbank.

Det er også motstand fra dystopiske konspirasjons-teoretikere og politikere med mistillit til staten. Det er nå engang politikere som avgjør egenskapene til DSP i et demokratisk land og ikke sentralbankene. Disse forstår seg ikke på hva teknologien kan utrette, så jeg bruker ikke noe plass på dette her.

Teknologisk risiko

Jeg har vært prosjektleder for en rekke store IT prosjekter både som konsulent og i egenskap av å starte og være daglig leder for oppstartselskaper som har lykkes med å få banker og store bedrifter som kunder. De fleste DSP prosjektene benytter blokkjedeteknologi / DLT (Distributed Ledger Technology) som basis for teknologi. Pengene blir ofte representert med en token av typen ERC-20 eller UTXO. Det stjeles slike token i krypto markedet for et beløp i størrelsesorden 100 millioner kroner hver dag hele året.  Dersom en kryptoaktiva som Bitcoin, Ether, Solana, USDC eller USDT får en hickup og ikke virker noen timer, eller muligens også noen dager, går verden videre kort tid etter. Men om en sentralbank digitale penge plutselig ikke virke noen timer er det krise, ordentlig krise. Det får ganske enkelt ikke skje. Kravet til oppetid, redundans, back-up, at verdien av pengene beholdes (1:1) år etter år, muligens i 100 år, er på et helt annet nivå enn dagens digitale aktiva. Det kan derfor være utfordrende å benytte en så umoden teknologi som blokkjedeteknologi/DLT. Men om man først skal begi seg ut på den veien for å utnytte de unike fordelene som finnes i forhold til tradisjonell teknologi er det viktig å benytte en teknologi som støttes av et stort antall store bedrifter som for eksempel Hyperledger. I mine selskaper som jeg har startet benyttet vi konsekvent Microsoft utviklerverktøy som C / C++, dotnet, og SQL server. Det var aldri det beste eller mest innovative, men det fungerte og det var der hele tiden, stødig og godt, år etter år. Verdien av penger er helt avhengig av tillit, og tillit forsvinner i det samme sekundet DSP ikke virker.  

 

Teknisk arkitektur

Sentralbankene i verden utforsker mange ulike tekniske arkitekturer for DSP. Noen virker å ha mest fokus på en API basert arkitektur der sentralbanken er ansvarlig for kjernen med betalingstransaksjoner, mens tredjeparter som banker, betalingsleverandører (PSP) og wallet tilbydere (som Amazon, Apple Pay, Google Pay etc.) kan koble seg på og utvikle tjenester via API. Andre, slik som vi i Norges Bank i fase 4 i 2023, utforsket muligheten for at tredjeparter kan koble seg på direkte rett på transaksjonskjernen med egne wallets. API arkitektur gir god kontroll til sentralbanken men samtidig begrensinger i innovasjon blant tredjeparter. Direkte gir derimot mer mulighet for innovasjon, men samtidig er utfordrende å kontrollere for sentralbanken. Jo lenger unna kjernen innovasjon skjer jo mindre effekt blir det av innovasjonen. Sentralbankene må ta et vanskelig valg og balansere mellom kontroll og innovasjon. I tillegg er det utfordringen med skalering, antall transaksjoner pr. sekund og antall brukere/kunder.

 

Ulike teknologier og ulike ledger (med ledger menes databasen med transaksjoner)

Det finnes i dag minst 50 ulike teknologier i blokkjedeteknologi/DLT som kan være aktuelle for DSP. Hyperledger Foundation har Besu, Fabric, Iroha og et par andre. R3 har Corda. IoT markedet domineres av IOTA og Hedra Hashgraph. Ethereum fosser frem, my takket være at mange andre teknologier tilpasser seg smartkontraktene i EVM (Ethereum Virtual Machine). Det finnes Cardano, Algorand, Solana, Quorum, Bitcoin og andre, i tillegg til 2. og 3. layer teknologier. Muligheten for at alle sentralbankene i fremtiden bruker samme teknologi og samme type ledger er for lengts tilbakelagt. Det vil sannsynligvis blir et lite antall teknologier, muligens 3-5, som blir dominerende i forbindelse med fremtidens digitale penger. Tradisjonell teknologi som Java, dotnet og SQL vil fremdeles dominere ettersom kontopenger vil dominere finans og betalingsmarkedet i mange ti-år. Det vil bety at broer mellom de ulike teknologiene og ledger kommer til å bli avgjørende for utbredelse og nettverkseffekt. Ikke minst i grensekryssende betalinger. Broene må også inneholde mulighet for å overføre egenskapene (programkoden) i smartkontraktene fra den ene ledger til det andre slik f.eks. ChainLink arbeider med.    

 

Til sist i denne bloggen, programmerbare penger

Mange sentralbanker har også opplyst at pengene ikke skal være programmerbare. De forstår muligens ikke helt teknologien her. En token i en EVM basert blokkjedeteknologi er i seg selv en smartkontrakt. En smartkontakt er et dataprogram som selvsagt kan programmeres. Det de mener er at eier av pengene skal kunne bruke sine egne penger til det eier selv ønsker. De skal ikke være formålsbundet, det som på engelsk kalles PBM (Purpose Bound Money) der pengene bare kan brukes på visse steder eller i visse situasjoner. Vi har en rekke formålsbundet penger i dag i form av bonuspoeng og annet som bare kan brukes i leverandørens butikker eller tjenester. Programmerbarheten til pengene er en avgjørende komponent i token-økonomien og store deler av fremtidens innovasjon i finans og pengemarkedet. Det er usannsynlig at en sentralbank i et demokrati utsteder DSP hvor eier ikke kan bruke pengene til alle mulige lovlige aktiviteter etter eget ønske.  

 

Dette er den første av flere blogger om mine tanker om fremtidens finans og pengesystem. Den neste bloggen vil muligens omhandle tokenisering generelt, tokeniserte bankinnskudd og stablecoin. Deretter vil muligens tema som digital identitet, privat eller offentlig ledger etc. bli diskutert.

 

CBDC and digital innovation (English)

Images generated by Lasse Meholm from www.Shutterstock.com
 
This blog has been google translated into English with some corrections.
 
THIS IS MY OWN ASSESSMENTS AND THOUGHTS AND IN NO WAY REPRESENTS ANY CENTRAL BANKS.

I have worked for a Central Bank for 2 years and have lived with Central Bank Digital Currency (CBDC) almost around the clock for the past few years. I now work from my consulting firm Finansit as.  In this blog I will discuss a few points related to the technical implementation of CBDC. A comprehensive discussion including legal, macroeconomic, organizational and conditions linked to financial stability would be a considerably longer story and possibly included in a blog later. In this blog, the focus is RETAIL CBDC, general digital money for the country's population and businesses. 

The report from Norges Bank (Central Bank of Norway) CBDC phase 4 is now out, read it here.

CBDC and innovation.

The world's central banks seem to be in a euphoric FOMO (Fear Of Missing Out) movement related to what is called CBDC (Central Bank Digital Currency). The movement contains many elements of a bubble. At the same time, cryptoassets, stablecoins, WEB 3.0, NFTs, tokenized bank deposits, tokenized real assets and DeFi are surging forward at a great pace. Possibly more of a trend towards something new than a bubble? For those of us who experienced the dotcom bubble and the crisis in the year 2000, it gives certain Déjà vu to the time before the crash. But good companies such as Amazon and eBay came out of the crash, when the dust had settled. It is therefore important that the central banks continue their CBDC projects. The exciting thing will be what kind of finance and money system will come to light when the CBDC bubble bursts.

 

Introduction of CBDC

The project required to introduce CBDC is enormous (see next section), even in a small country like Norway. Regardless of whether the central banks can buy ready-made infrastructure or have to develop a lot themselves, it will likely require a new department in the central bank. In a little country like Norway between 50 and 200 people will be needed. Project managers, sub-project managers, service designers, IT architects and programmers, marketing personnel and other project participants with competence and experience from complex projects in radical and disruptive innovation should be employed. As the name indicate this is among others a digitalization project and a background from companies like Facebook, Google, Apple or Amazon would be good. Resources for assessing financial stability and monetary policy related to CBDC exist in most central banks from before. Today, hardly any central bank in the western world is capable of carrying out a large project like this alone. Some resources can be hired in the form of consultants, but the core must be employees due to continuity.

The costs for the society will also be large, especially if it becomes a legal tender. The central bank must be able to issue and delete, private banks must be able to distribute, all residents and businesses must be able to use, businesses pay out salaries, payment of pensions, unemployment benefits, the tax authority must accept in the form of VAT and withholding tax and all shops both physically and digital must be able to receive and pay CBDC.

In countries like the Bahamas, it is a challenge when physical cash has to be transported between many islands to ensure that the payment infrastructure works properly. The motivation for introducing CBDC is completely different in a country like Norway. Norway is fully digitized, almost no one uses cash (3%) and the vast majority of services can be ordered and paid for digitally. In Europe, there is a big disparity between Scandinavia, which is virtually free of cash, and countries around the Mediterranean, where the share of cash is still around 50%. The motivation for CBDC is different from country to country. But one motivation is shared by most countries, including Norway. Need for back-up “What if the banks' systems break down for a short or longer time”. Then an infrastructure is needed for payment completely independent of the banks. This is more important the more digitized the country is.

In order to get into the position if it becomes necessary to fulfill the central bank's mandate, it is important that the central banks carry on with analytical assessment and technical testing of CBDC now. At the same time, it is important that in the coming years the central banks also use the opportunity to create a strategy to employe people with the right skills and experience. A good professional is rarely a good manager. The best people are hard to hire and even harder to keep.

 

Off-the-shelf and ready-made solutions

Will the central banks develop the infrastructure themselves or buy something ready-made in the market? By infrastructure I mean completed IT systems, continuous maintenance, technical helpline, supervision and requirements for banks and third parties in the infrastructure, regulation and law, sales in the market to ensure network effect and success, etc. As mentioned, it is a large project. It is obvious that in a small country like Norway it is rather out of the question to build everything ourself. There have been a number of suppliers in recent years who deliver "ready-made" technical platforms (off-the-shelf products), such as Bitt and Soramitsu. They ask the central banks what the central banks want. The central banks don't know that yet, so they ask the suppliers what they can deliver. Innovation is thus in a catch-22 position.

The solution is unlikely to be one central bank alone, but a private initiative, preferably supported financially, regulatorily and legally by one or more central banks. A public-private partnership. If the CBDC money is to be a general good for society, it is right and proper that the public sector absorbs most of the costs. The ECB (the European Central Bank) has understood this by inviting tenders now in January 2024 for the design and development of parts of the CBDC solution for an amount of up to 1.2 billion Euro. The project will start in early 2025 if the ECB decides to proceed after 2024. 4 years project, digital Euro in 2030?

 

BIS Innovation Hub

The BIS Innovation Hub has played a very important role in getting many central banks to work together both to increase competence and reduce costs in connection with CBDC. BIS stands for Bank for International Settlement and is also referred to as the central bank of central banks. The mbridge project for which BIS IH in Hong Kong is project manager together with the central banks of China, Hong Kong, Thailand and the UAE is one such project. Mbride is payments WHOLESALE cross-border. Norges Bank was a participant in project Icebreaker for cross-border payments with RETAIL DSP, where I participated from the Norwegian side. BIS IH has a number of similar projects. BIS IH also has projects for traditional technology such as Nexus, which immediately links payment systems together across borders, and Aurora, which uses artificial intelligence to detect breaches of the Money Laundering Directive (AML) with analysis of payment patterns.

 

Skepticism

Over the past 12 months, more and more people have questioned whether CBDC is necessary for central banks to fulfill their mandate and social responsibility. CBDC will mean that the central bank takes on a different role in society than it does today. Some have believed that the country can achieve the same by changing laws and regulations and thus making it possible for private companies to do the "job". Professor Dr. Peter Bofinger came during a lecture in autumn 2023 with the question whether CBDC is a gigantic flop. Former professor Tony Yates wrote in the Financial Times a year ago that the central banks should not continue the CBDC projects, as he writes "CBDCs are a big undertaking and a huge project. Many of the motivations for doing so are very poor and there is a lot of risk. I would urge the central banks not to do that.” The House of Commons - Treasury Committee issued a report and recommendation to the Bank of England in December 2023 concluding that CBDC is still a solution looking for a problem and recommends that the central bank carefully consider what it uses energy for in the future. In the EU too, there is skepticism among politicians, something that emerged just before Christmas in a discussion in the European Parliament where, among other things, Michiel Hoogenveen bluntly stated that "CBDC is a solution looking for a problem".

Despite increasing skepticism in professional circles, the CBDC train continues at high speed. Can it be imagined that eventually it will become a question of prestige, simply too many resources have been used for the central banks to dare to terminate? Mark Zuckerberg is said to have said: “Move fast and break things. Unless you are breaking stuff, you are not moving fast enough.” Central banks have no tradition of moving fast, much less break what exists and works. “Do no harm” is often said by central bankers - this may be a smart strategy here. There is simply a difference in the way of thinking between a private company exposed to competition and a public body such as a central bank.

There is also opposition from dystopian conspiracy theorists and politicians with a distrust of the government. It is politicians and government who determine the characteristics of the CBDC in a democratic country and not the central banks. They don't understand what the technology can accomplish, so I won't spend any space on this here.

Technological risk

I have been the project manager for a number of large IT projects both as a consultant and in the capacity of starting and being the CEO of start-up companies that have succeeded in getting banks and large companies as customers. Most CBDC projects use blockchain technology / DLT (Distributed Ledger Technology) as the basis for technology. The money is often represented by a token of the type ERC-20 or UTXO. Such tokens are stolen in the crypto market for an amount in the order of USD 10 million every day throughout the year. If a crypto-asset such as Bitcoin, Ether, Solana, USDC or USDT gets a hiccup and does not work for a few hours, or possibly even a few days, the world moves on shortly after. But if a central bank's digital money suddenly doesn't work for a few hours, it's a crisis, a real crisis. It simply cannot happen. The requirement for uptime, redundancy, back-up, that the value of the money is retained (1:1) year after year, possibly for 100 years, is on a completely different planet from today's digital assets. It can therefore be challenging to use such an immature technology as blockchain technology/DLT. But if one embark on that path in order to exploit the unique advantages that exist in relation to traditional technology, it is important to use a technology that is supported by a large number of large companies such as Hyperledger. In my companies that I have started, we consistently used Microsoft developer tools such as C / C++, dotnet, and SQL server. It was never the best and the most innovative, but it worked and it was there all the time, steady and good, year after year. The value of money is completely dependent on trust, and trust disappears the second the DCBDC doesn't work.

 

Technical architecture

The central banks of the world are exploring many different technical architectures for DSP. Some seem to have the most focus on an API based architecture where the central bank is responsible for the core of payment transactions, while third parties such as private banks, payment providers (PSP) and wallet providers (such as Amazon, Apple Pay, Google Pay etc.) can connect and develop services via API. Others, such as Norges Bank in 2023, explored the possibility that third parties can connect directly to the transaction core with their own wallets. API architecture provides good control to the central bank but at the same time limits innovation among third parties. Direct, on the other hand, provides more opportunity for innovation, but at the same time is challenging for the central bank to control. The further away from the core innovation takes place, the less effect the innovation will have. Central Banks needs to do a delicate balance. 

 

Different technologies and different ledgers

There are currently at least 50 different technologies in blockchain technology/DLT that may be relevant for DSP. Hyperledger Foundation has Besu, Fabric, Iroha and a couple of others. R3 has Corda. The IoT market is dominated by IOTA and Hedra Hashgraph. Ethereum is surging forward, largely thanks to many other technologies adapting to the smart contracts in the EVM (Ethereum Virtual Machine). There is Cardano, Algorand, Solana, Quorum, Bitcoin and others, in addition to 2nd and 3rd layer technologies. The possibility of all central banks in the future using the same technology and the same type of ledger is long gone. It will probably be a small number of technologies, possibly 3-5, that will become dominant in connection with CBDC in the future. Traditional technology such as Java, dotnet and SQL will still dominate as private bank money will dominate finance and the payment market for many decades. This will mean that bridges between the various technologies and ledgers will be decisive for the spread and network effect and not least cross-border payments. The bridges must also contain the possibility to transfer the properties (program code) in the smart contracts from one ledger to the other, such as e.g. ChainLink works on.

 

Finally - programmable money

Many central banks have also stated that the money should not be programmable. They probably don't quite understand the technology here. A token in an EVM based blockchain technology is itself a smart contract. A smart contact is a computer program which can of course be programmed. What they mean is that the owner of the money should be able to use her/his own money for whatever the owner himself wants. They must not be purpose bound PBM (Purpose Bound Money) where the money can only be used in certain places or in certain situations. The programmability of the money is a crucial component of the token economy and large parts of future innovation in finance and the money market. It is unlikely that a central bank in a democracy issues CBDC where the owner cannot use the money for all possible legal activities at will.

Digitalisering fører nok til økt inntektsgap

Det har de siste ukene vær flere oppslag både i Dagens Næringsliv og Finansavisen om middelklassens fremtid. Brett King, Thomas Friedeman og andre skriver om det i sine bøker om digitalisering. Om du ser på figuren som viser de største selskapene i verden domineres den nå av selskaper som selger digitale tjenester, de fleste var ikke på listen for 5 år siden. Facebook har 115 000 ansatte, men General Electric har 307 000 ansatte, nesten tredobbelt så mange.

Det er liten tvil om at sannsynligheten for økte forskjeller i inntekt vil øke de neste 10-15 årene. En rekke yrker forsvinner som følge av roboter og kunstig intelligens, særlig kontorarbeidsplasser med stor grad av gjentagende / repeterende arbeidsoppgaver. Derimot er det ingenting som indikerer at robotene klarer å erstatte innovasjon og å «tenke utenfor boksen». I andre yrker som innen eldreomsorg, helse og infrastruktur kommer det til å mangle arbeidskraft de neste 10-15 årene.
I USA er det som kalles middelklasse redusert med nær 3 % den siste 20 årene, og utgjør nå litt under 60 % av befolkningen, mens den utgjør ca. 80 % i Norge. Normalkurven har med flatet ut og tyngdepunktet flyttet mot venstre, men lavere inntekt som median.

Det er viktig å se forskjell på gjennomsnitt og median. Et eksempel: det sitter 5 arbeidere i en pub. 2 tjener 400 000, en tjener 500 000 og 2 tjener 600 000. Gjennomsnitt er (400+400+500+600+600)/5=500 000. Median er han i midten som tjener 500 000, som betyr at både snitt og median er det samme. Men inn kommer sjefen som tjener 10 millioner. Gjennomsnitt er da litt over 2 millioner mens median (han i midten) er 550 000 (tomrommet mellom han med 500 og den første med 600). Ettersom mye offentlig statistikk benytter seg av gjennomsnitt, klarer de ikke å fang opp konsekvensene av at mange har en lønnsutvikling som står stille, eller i mange tilfeller går ned. Dette fordi noen få tjener veldig mye mer enn tidligere, slik at gjennomsnittet øker.

Det er gjort undersøkelser som viser at det ble skapt 2,6 nye arbeidsplasser for hver som ble borte på grunn av internett. Det skjer sannsynligvis på nytt nå med denne bølgen digitalisering med Blockchain, digitalisering av prosesser, roboter og kunstig intelligens skyller innover oss. Flere påstår at denne gangen er det annerledes. Visst er det det. Hver gang er annerledes. Utfordringen er at disse nye yrkene oftere er lavere lønnet enn de yrkene som blir borte. I tillegg får vi eldrebølgen som har startet og vil tilta de neste 15 årene. Eldre ledere går av med pensjon og nye digitalt fødte kommer inn. Det vil bety mindre penger plassert i fond og bank, ettersom mye av det som er plassert der nå er pensjonsmidler til de som nå går av med pensjon kommer til å bruke av oppspart kapital.


Jammen går vi noen spennende og interessante år i møte.

Du og din fremtidige Digitale Assistent

Nå kommer omsider digitale assistenter versjon 1. I forhold til det som tilbys om 10 år, er vi nok på nivå med mobiltelefoner på 1980 tallet. Norske Simonsen gjorde det bra noen år, med en slepbar telefon på minst 10 kilo. Når utviklingen gikk fortere, kostet mer og levetiden for et produkt ble måneder og ikke år, var det vanskelig for de med begrensede ressurser å henge med. Simonsen ble lagt ned i 1998.

Amazon har solgt 25 millioner av smarthøytaleren Echo som folk bruker for AI assistenten Alexa. Google Assistant (som nå kommer med norsk) er knytet til produktserien Google Home og Pixel smarttelefoner, har nå 400 millioner mulig brukere. Apple lanserte tidligere i år Siri HomePod og Samsung har kjøpt Viv, et selskap som bygger Bixby digitale assistenter grunnlagt av de som i sin tid utviklet Siri. Microsoft og Tencent har også sine digitale assistenter henholdsvis Cortana og Xiaowei, den siste har 40 millioner aktive brukere i Kina. DN hadde i dag (3. september) en artikkel fra IFA i Berlin, med mye om digitale assistenter. Historien kommer sannsynligvis til å gjenta seg, om noen år finnes det sannsynligvis bare 2-3 slike assistenter som deler det meste av markedet mellom seg, og en haug med små nisjeleverandører som nesten ikke tjener penger.

Teknologien gjør det mulig

Felles for alle disse og flere til er at kunstig intelligens (AI) utgjør kjernen i de tjenestene som kommer. Jeg har gjentatte ganger de siste årene påstått at Blockchain kommer til å endre mye av måten vi arbeider på og hvilke forretningsmodeller vi tjener penger på i fremtiden. På samme måte kommer kunstig intelligens til å forandre hvordan tjenestene leveres til oss i fremtiden. Men – egentlig er det ikke selve teknologien, men de tjenestene teknologien muliggjør som forandrer fremtiden for oss.  De nye assistentene benytter kunstig intelligens til å analysere de spørsmål og beskjeder vi mennesker gir og deretter analyserer lagrede data eller data i nettet for å svare eller utføre beskjedene. En viktig brikke i dette er store mengder data som kan analyseres, jo mer jo bedre. De nye assistentene lærer også fortløpende etter hvert som de får mer data og lærer hver av oss å «kjenne». Dersom du benytter Google Assistant i forbindelse med innkjøp av mat og konsekvent velger mat med økologisk opphav, vil Google Assistant i fremtiden foreslå matvarer med økologisk opphav fordi den har lært deg å «kjenne».  Den vil muligens foreslå tog fremfor fly når du skal reise og elektrisk bil fremfor dieselbil når du skal leie bil. På samme måte er det ikke selve Blockchain som forandrer for eksempel finansmarkedet, men de tjeneste som etter hvert dukker opp og som benytter Blockchain. Disse tjenestene kan ikke eksistere med «gammel» teknologi, Blockchain og AI gjør det mulig.

Neste nivå i innovasjon

Den neste bølgen som sannsynligvis kommer om noen år er tjenester på toppen av de digitale assistentene. De kommer til å benytte digitale assistenter som operativsystem, på samme måte som app’ene i dag benytter internettet for å tilby sine løsninger. Og det er selvsagt stemmen og ikke tastaturet som er kommunikasjonsformen. Et tegn ved innovasjon er å bygge videre på det andre har skapt, i stedet for å bygge alt på nytt fra bunnen, slik man gjorde for noen tiår siden.

 

Markedsføring og salg får en utfordring

Disse assistentene har ikke følelser, har ikke foreldre som «alltid» har handlet hos kjøpmannen på hjørnet og eier ikke noe brand lojalitet. De sammenligner priser og innholdet i tjenestene og anbefaler sin eier det rimeligste, beste og mest effektive produkt, hver gang. Finner assistenten ut at du betaler for mye rente i forhold til hos andre banker, forsikringen er for dyr eller melken koster for mye, så byttes leverandøren umiddelbart. Da hjelper det ikke med store annonser i avisene, glimrende reklame på TV eller dyrekjøpt Google AdWords. Derimot kan en høy forbrukerscore ha stor betydning, det er ikke helt usannsynlig at assistentene vil sjekke hva andre forbrukere mener om hvert produkt. Den dagen en digital assistent lar seg påvirke av at en leverandør får betale for å snike i prioriteringen, er det over og ut. Derfor vil neppe Google tillate at noen påvirker Google Assistant uten at kunden vet om det, gjennomsiktighet er nøkkelen. Google gjør i grunn det i dag vet at betalt reklame merkes med det og kommer øverst i søket. En annen utfordring er «gammel vane». Mange kjøper det samme produktet om og om igjen, ikke fordi det er bedre eller billigere enn alternativene, men av gammel vane. Mange leverandører tjener nok gode penger på kundenes gamle vane, men det blir det nok fort slutt på med de digitale assistentene i hus.

Salg av privat informasjon

På samme måte som de digitale assistentene samler inn data fra markedet for å levere gode tjenester, samler de også inn da om sine «eiere». Sannsynligvis kommer et flertall til å akseptere at disse date selges til leverandørene, oftest anonymisert. Hvor mange har lest og avvist alle de emailene og forespørslene som har poppet opp de siste ukene på grunn av GDPR reguleringene? Men ulikt nå kommer det nok til å være mulig at eier av data kan tjene penger på slike salg. Det er nå engang slik at jo mer data assistenten har om deg, jo bedre tjenester kan hun tilby. Og de fleste, særlig de yngre, oppgir mer enn gjerne noe av privatlivets fred, dersom alt blir enklere. Men også her er det en grense assistentene ikke må krysse, for mye blir fort til bråstopp i bruken.

 

Jeg skal avslutte med en liten del av en fremtidshistorie jeg arbeider med og som vil bli publisert om ett års tid.

Kari og Ola en gang i fremtiden?

Klokken er bare 05:30 når Ola våkner av kaffelukten som siver inn fra kjøkkenet, det er en halvtime tidligere enn vanlig. Kari ligger med ryggen til og sover fremdeles. Det var sentralassistenten i leiligheten som hadde trigget at kaffemaskinen startet 30 minutter tidligere enn vanlig ettersom den hadde lest i Ola sin kalender om et tidlig møte på kontoret og hadde konkludert at det kan være smart å stå opp litt tidligere enn vanlig. Ola hadde glemt å gjøre det selv. Ola hadde de siste årene vennet seg til at det som oftest var best å la sentralassistenden ta de fleste slike avgjørelser. Ola står stille opp, setter seg på kjøkkenet og drikker den nylagde kaffen og ser ut over Oslofjorden fra toppleiligheten deres. En flott sommerdag, skyfritt, alt nå litt før klokken 06.00 var det 20 grader ute, nesten som sommeren 2018. Deretter går han i dusjen og gjør seg ferdig på badet før han heller opp resten av kaffen i en kopp og setter det på nattbordet til Kari, som dermed våkner med et smil.

Ettersom sentralassistenten til Ola er koblet opp til Oslo Smartby sentralen transformeres informasjon om når Ola våker, når han dusjer, hvor lenge han er på badet, når han går ut døren og når Kari våkner til «MineData» databasen. Ola og Kari har på forhånd lagt inn mulighet for å selge slik passive data anonymt i priskategorien 2, som betyr 0,05 øre for hvert datapunkt av passive informasjonspunkter og til bare brukere i risikokategori 3.Risikoketegori 3 betyr bare selskaper som bruker data enten i forskingsøyemed eller i forbindelse med å utvikle nye tjenester. Selskaper som bruker det i forbindelse med reklame får ikke tilgang til informasjon i kategori 3.

Ola sier «ha en god dag» til Kari og forsvinner ned i heisen til transporten som står og venter utenfor. Idet Ola kommer ut av inngangsdøren roper bilen «her» slik at Ola setter seg inn i rett transport. Det står 4-5 andre biler utenfor og venter på andre fra samme hus. Bilen kjenner igjen Ola ut fra ansiktsgjenkjenning. Bilen er en selvkjørende transport uten sjåfør. Det er mange år siden det var lov å kjøre manuelle biler i Oslo, kun transport som er selvkjørende. De fleste trafikklys er for lengts slukket ettersom bilene koordinerer sin kjøring seg imellom. De eneste lysene som er igjen er ved fotgjengeroverganger. 

Dubai «the Blockchain city» - er det offentlige Norge i ferd med å bli forbikjørt?

 

Etter noen dager i Dubai på «Future Blockchain Summit»  sist uke innser jeg at vi i Norge, som for mange år siden, hadde verdens mest effektive offentlige digitaliserte tjenester, muligens kan lære litt av andre. Selvangivelsen ble for 12 år siden levert på nettet og betalinger foregikk basert med verdens mest effektive bank system. For de av oss som nylig har levert selvangivelsen og de av oss som har selskaper og levert i ALTINN kan bevitne at ikke mye har forandret seg de siste årene.

Deloitte har levert en glimrende rapport på bestilling av kommunal og moderniseringsdepartementet om bruk av Blockchain i offentlig forvaltning, anbefalt lesing for alle med interesse for digitalisering og Blockchain.  

En setning som gikk igjen i Dubai var «Fremtiden kom visst tidligere enn du hadde regnet med.».Jeg skal her dele med deg noen få oppsummeringer av disse begivenhetsrike dagene.

 H.E. DR. Aisha Bint Butti Bin Bishr holdt første innlegg. Hun er sjef for «Smart Dubai Office» og er med det ansvarlig for å digitalisere offentlig administrasjon i Dubai. Dubai har valgt å satse hardt på Blockchain som teknologi i arbeidet med å ta på syvmilsstøvler i jobben med å ikke bare ta igjen, men også gå forbi andre land, som oss i Norge. Etter henne fulgte H.E. Osmar bin Sultan Al Olama som er medlem av regjeringen i Emiratene og er minister for kunstig intelligens. Han holdt et innlegg om Blockchain som med god margin avslørte han han hadde inngående kunnskap om både Blockchain og kunstig intelligens. To teknologier som utfyller og forsterker hverandre. Her er et par av hovedpunktene:

  • Myndigheten har bestemt seg for å satse utelukkende på Hyperledger Fabric. Med det slipper de det stadige arbeidet med å vurdere andre teknologier og så lenge Fabric fortsetter å være i fremkant er dette smart. Hyperledger Fabric kommer nå i versjon 1.2 og i tillegg har open source samfunnet bak Hyperledger har lansert sagtann teknologien (Hyperledger Sawtooth) som både har mulighet for bedre skalering (antall transaksjoner i sekundet) og tilnærmet null energiforbruk.
  • Myndighetene utvikler effektive API’er til alle offentlige tjenester og ikke bare inviterer oppstarts selskaper inn, men også premierer de som kan bygge nye nyttige tjenester på toppen av hva myndighetene leverer.
  • Myndigheten regner med å spare 388 millioner USD i året på digitaliseringen og Blockchain.
  • De regner med å spare 77 millioner timer på de 300 millioner dokumentene årlig som kan digitaliseres
  • De regner med å spare 1,6 milliarder kilometer kjøring i forbindelse med dokumenthåndtering
  • 50 % av all offentlig administrasjon skal skje basert på Blockchain teknologi innen 2021
  • «Dubai paperless initative» ble presentert og gikk «live» forrige uke, som også inkluderer flyplassen med booking og boardingcard. Prosjektet er basert på Hyperledger Fabric og det tok bare 4 uker å gjennomføre et pilotprosjekt sammen med IBM
  • En prioritert oppgave for myndighetene er å gi innbyggerne mer tid, bli kvitt tidsklemma, mer tid med familie og venner. Middelet til å oppnå det er å bli mer effektivt, digitalisert og at innbyggerne må bruke mindre tid på å fylle ut formularer, møte opp på kontorer, samhandle bedre.

De har lagt planer som om de var et selskap med «vision, mission og value» i form av et klassisk strategi-hus. Visjonen er å bli den mest fremtidsrettede byen i verden. Middelet for å nå det er å flytte 50 % over på Blockchain basert teknologi. Forutsetningen for å lykkes med Blockchain er at hele prosessen må digitaliseres. I Blockchain finnes også mulighet for å samtidig robotisere alle arbeidsprosessene med hjelp av smarte kontrakter. Dermed tar myndigheten spranget inn i prosessrobotisering (RPA), som vi i skandinavia gjør skrittvis ved å innføre roboter i prosessen gjennom f.eks. Blue prism teknologien.  Ettersom kunstig intelligens i offentlig administrasjon i stor grad har behov for at mye krypteres et det er glimrende forsterker (1+1=3) med kunstig intelligens og Blockchain.

 Noe annet som slo meg var myndighetenes iver etter å få med seg oppstartselskaper. Det var en drivende holdning fra alle de myndighetspersoner jeg snakket med. Det er ikke uten grunn at Dubai er blitt en magnet på mange smarte grundere i store deler av verden. Det er ikke sikkert det er best for innbyggerne at det offentlige lager og/eller administrerer alle systemene som skal brukes i alt fra å innlevere skatteseddel, momsoppgjør, sykehusjournaler, politi, veimyndigheter, kommuneadministrasjon, byggesaker, betaling av avgifter og bøter, kontroller av bilene, etc. Muligens finnes et oppstartselskap som kan gjøre det bedre og mer effektivt for innbyggerne. Et eksempel er omsetning av eiendom. Det foregår snart i en Blockchain teknologi, der både eiendom registeret (kartverket i Norge) er med, takst bransjen er med og bankene er med i forbindelse med lån og heftelser. I tillegg hadde de selvsagt laget en glimrende markedsplass for salg og kjøp av eiendom, slik at du som kjøper kan få hele historien til leiligheten eller huset fra planlegging via bygging og alt som har hendt eiendommen tidligere. Er det noe Blockchain teknologien passer godt til så er det å lagre historiske hendelser på en måte slik at man har tillit til at det som er lagret er riktig. De hadde sammen med bankene også laget sin versjon av VIPPS som heter «Dubai Pay» og er basert på Hyperledger Fabric 1.1 som for eksempel er automatisk integrert med utstedelse og betaling av bøter. Myndigheten i Dubai arbeider også sammen med det engelske selskapet Objecttech om en kryptovaluta emCash som ventes å bli integrert i DubaiPay. Som et resultat av valget av Blockchain undervises det på skoler og universitet i denne teknologien.  Dubai har neppe verdens mest gjennomsiktige samfunn fra gammelt av, men en ide er at Blockchain skal bidra til å gjøre samfunnet mer gjennomsiktig, og med at det skal skapes bedre tillit mellom innbyggere og det offentlige.

 Alex Tapscott som blant annet har skrevet en glimrende bok om Blockchain gikk på scenen og gikk gjennom historien, relativt lik det jeg har gjort i mine to bøker «Penger fra huleboer til robot» og «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain». Han oppsummerte de ulike teknologiene på denne måten:

  1. Cryptocurrency – har den siste tiltrukket seg mange av de store bankene, blant annet har Goldman Sachs kjøpt seg inn i Cirkle og Santander i Ripple
  2. Plattform – dette er miljøer for utvikling av systemer som Ethererum, NEM, NEO og andre
  3. Utility token – dette er token som medfører tilgang til en tjeneste eller produkt. ICO utility token kan sees som forskuddsbetaling for et produkt eller tjeneste i fremtiden.
  4. Security Token – dette kan sammenlignes med aksjer eller obligasjon, man får en form for eierskap i et selskap eller gir lån til selskapet. Man kan anse dette som en verdi som er flyttbar og med det en form for betalingsmiddel.
  5. Natural asset token – Olje, Gass, Gull,…
  6. Crypto Collectivable – token basert på for eksempel kjente personer, som gjør at token kan byttes inn i for eksempel en middag med KYGO eller deltagere i spesielle begivenheten
  7. Crypto Fiat – dette er kryptovaluta utsendt av sentralbanken, noe som ikke har skjedd enda med unntak av et par obskure land. Men når dette skjer vil denne teknologien ta et veldig stort skritt.

 

Det er viktig å huske at ditt digitale jeg har mye bedre hukommelse deg. Husker du for eksempel hvor du var på denne dagen for ett år siden og hva du betalte og til hvem? Nei du gjør neppe det. Men ditt digitale jeg husker det godt. Det å få kontroll på sin digitale jeg blir viktigere og viktigere.

 

 

Norge

For å komme tilbake til Deloitte rapporten for Norge: den inneholder fin informasjon om Blockchain som teknologi. Rapporten går gjennom en rekke viktige funksjoner og tjenester som med fordel kan utnytte Blockchain teknologien som:

  • Olje og Gass regnskap
  • Digital identitet
  • Eiendoms register (dette arbeider både Sveige og Finland med)
  • Pasient data
  • Avgift og toll
  • Politiattest og fullmakter
  • Fiskekvoter og fiskekvalitet
  • Mattilsynet og sporing av mat
  • Kontroll med øremerkede tilskudd i staten
  • Aksjebok

 

Jeg skal ikke her gå i detalj på innholdet men anbefaler alle med interesse om å lese rapporten, den kan lases ned på nette (klikk her)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ECB med rapport om nye sentralbankpenger, januar 2020.

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

  • CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
  • CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
  • Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
  • Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.

En kjapp oppsummering fra Digital Euro Konferansen 2024 i Frankfurt.

På bildet sees den Europeiske sentralbanken, en bastant bygning med et innhold som har fått en viktig rolle i Europa og verden på relativt kort tid.

Jeg deltok også på årets utgave av Digital Euro konferansen i Frankfurt med blant annet et lite foredrag fra scenen om DSP (CBDC) prosjektet fase 4 2021 til 2023 i Norge. Det skapte interesse blant andre deltagere ettersom vi gjennomførte tester ingen andre sentralbanker hadde gjort tidligere. For meg var det likevel kontakten med en rekke sentralbanker og aktører i stablecoin, krypto, CBDC og digitale aktiva som var det mest interessante. En uventet opplevelse for meg som har sluttet i Norges Bank var også at jeg var i godt selskap med andre som også hadde sluttet i sine respektive sentralbanker den siste tiden og hadde vært involvert i digitale sentralbankpenger (DSP).

Generelt støtter opplevelsen mitt inntrykk av at DSP-boblen er i ferd med å miste luft. Derimot var det et sterkt ønske at vi får et bedre betalingssystem i Europa, mer konkurranse, ikke nødvendigvis DSP. Det var det tiltagende tro på blokkjedeteknologi til bruk i logistikk, i industriproduksjon og tokeniserte aktiva, det som kalles digitale aktiva. Det som ender opp i betaling er ofte gjennom mange prosesser via dokumenter med innkjøp, lagerstyring, ordre, bekreftelser, faktura og annet. Mange ulike systemer og mye silo-tekning. Digitalisering må starte der, og ikke med pengene.    

Bahamas startet innføringen av DSP i 2020, men har frem til nå svært begrenset bruk, med litt over 2 millioner US dollar i sirkulasjon og bare 1800 butikker som tar imot DSP. Det er mange på Bahamas 700 øyer som er uten bankkonto noe DSP var ment å avhjelpe ettersom man ikke trenger bankkonto for å benytte digital B$ (Bahamian dollar). Sentralbanken har deltatt med stand på frukt-markeder, omreisende tivoli og ellers der store folkemengder samles for å folk til å laste ned wallet.  Det var også en presentasjon om kinas DSP som kalles e-CNY. De kjører på og har «fordelen» av å kunne benytte en top-down strategi for utbredelse. Til tross for det er bruken av e-CNY fremdeles svært begrenset mye takket være suksessen til AliPay og WeChatPay som har milliarder av brukere. Det kan se ut til at oppgaven med å få suksess med en ny form for offentlige penger er undervurdert i sentralbank-kretser. De har muligens ikke den kompetansen som trenges?    

Enkelte land får mer gjeld enn de kan betjene. Kan Blockchain og DLT bidra til løsning?

USA har nå så mye gjeld at de neppe noen gang kommer til å klare å betale tilbake. Det har en rekke andre store land også.

USA statsgjeld passerte 28 000 milliarder dollar for en måned siden ifølge usdebtclock.org. Den utgjør 238 000 milliarder norske kroner med en valutakurs på NOK/USD 8,5. Den siste 10 årige statsobligasjonen de la ut 15. februar 2021 i det som kalles verdens viktigste rente hadde en kupongrente på 1,125 % årlig rente. Det betyr at staten betaler hele 350 milliarder dollar i året i renteutgifter dersom alle obligasjonene i de 28 000 milliarder har samme rente. Det utgjør nesten halvparten av det enorme forsvarsbudsjettet i USA. Hvor mye mer lån kan USA leve med?

Det gikk helt over styr for grekerne etter finanskrisen 2008/2010. Det vil si det hadde bygget seg opp over flere ti-år med finansielt vanstyre. I 2011 var det klart for verden at de ikke maktet å betale renter og avdrag på lånene de hadde tatt opp. IMF og EU, som var de største långiverne, ble enige om å slette 50 % av gjelden som lå i statsobligasjonene. Tidligere var statsobligasjoner betegnet risiko fritt innskudd, men det ble det brått slutt på i 2011. Det førte igjen til at eiere av greske statsobligasjoner mistet halvparten av pengene sine, noe som igjen førte til at banker på Kypros med mye greske statsobligasjoner gikk konkurs.

Men det er ikke bare grekerne. Både Argentina og Ecuador evner ikke å betale renter og avdrag på sine lån og har stoppet utbetalingene. De er formelt finansielt konkurs. De er i forhandlinger med IMF om en løsning. I den delen av verden sliter også Brasil, Costa Rica, El Salvador og Uruguay med store løpende rente og avdragsbetalinger. Nærmere oss har Libanon stoppet all utbetaling av renter og avdrag på statsgjelden. Mange trodde jo at alle PIGS (Portugal, Italia, Hellas og Spania) landene ville gjøre det samme for ti år siden. I Asia er det spesielt Sri Lanka, Pakistan og Mongolia som sliter. I Afrika er det også en rekke land som sliter med stor utenlandsgjeld, men mange av dem skylder til Kina og det kan muligens løses på en annen måte?

Spørsmålet er om det er bærekraftig for samfunnet at land ikke evner å gjøre opp for seg. Og hvilken rolle kan nye digitale penger ha i en slik transformasjon? Hvilken rolle vil digitale sentralbank penger ha i slike land? 

 

Obligasjoner

Det som kalles verdens viktigste rente er den amerikanske 10 årlige statsobligasjonen.

Obligasjoner er lån. En obligasjon har en såkalt kupongrente som skal betales periodisk så lenge obligasjonen løper. Den siste obligasjonen i USA har en kupongrente på 1,125 % og løper frem til 15. februar 2031. De som har investert i denne obligasjonen mottar 1,125 % i renter hvert år frem til februar 2031, hverken mer eller mindre. Og USA betaler 1,125 % hvert år hverken mer eller mindre. Kursen (pålydende) for hver obligasjon er 100 på de fleste obligasjonene. 

Men obligasjoner omsettes på børser og i annenhåndsmarkeder. Kursen på den siste obligasjonen til USA er nå rundt 95. Det betyr at de som investerte i denne obligasjonen når den ble utstedt i februar har tapt 5 % (100 – 95), pluss at de får renter, som medfører at tapet blir litt mindre. Kursen på en obligasjon kan sammenlignes med kursen på en aksje. Men de som kjøper denne 10 åring statsobligasjonen fra USA i dag med kurs 95 og sitter på obligasjonen til den forfaller i 2031 med pålydende kurs 100 vil ha en avkastning på rundt 1,7 %. Vi kaller dette effektiv rente i Norge.

Jo mer trøbbel markedet ser for de som utsteder obligasjoner, jo lavere blir kursen, og jo høyere blir derfor den effektive renten.

Et eksempel på det er obligasjonen Color Group AS 18/23 FRN som er notert på Oslo Børs, et selskap i reise-bransjen. Når Covid-19 slo til og verden stengte ned sank kursen fra rundt 100 til 57 på noen få dager. I dag er kursen steget til 81, som betyr at investorene fremdeles mener at det er en risiko for at Color ikke makter å gjøre opp for seg. Kupongrenten er 3,65 % med kvartalsvis rentebetaling, mye bedre enn penger i banken. 

Ettersom renten på den amerikanske ti-åringen stiger kan man anta at mange tror at ting blir vanskeligere i USA fremover. For eksempel kan høy inflasjon etter Covid-19 skape utfordringer. Men dette lånet har også en annen effekt. Det påvirker renten som bankene bruker til sine kunder og det påvirker renten i Norge. Og det -selv om det faktisk ikke har noen egentlig sammenheng. 

Makro økonomien

Mange av de som jobber med økonomi mener at det ikke er noe problem om staten tar opp mye lån dersom det skaper økt volum i økonomien. La oss ta et land skylder 100 % av BNP i lån. Dersom de låner nye 5 % av BNP og det fører til at BNP øker med 5 % skylder de det samme 100 % etter lånopptaket. Men det er ikke sikkert at skatteinntektene øker med 5 % og dermed dekker de økte renteutgiftene. 

For nesten 100 år siden fantes det gull og sølv i bankhvelvene for de pengene som ble trykket. Det begrenset pengemengden. USA var sist ute i 1971. Når pengetrykkingen ble frikoblet verdien av edelt metall vokste også pengemengden voldsomt, ikke minst de siste årene og under Covid-19 pandemien.  Det som skjer i mange land er at staten på den ene siden trekker inn likviditet ved å utstede nye lån og samtidig kjøper lån i markedet i form av kvantitative lettelser. Hvor kommer pengene fra opprinnelig? Ofte fra private og selskaper som har likviditet til overs. Det har løftet både aksjebørsene og kryptovaluta til nye høyder.

Renteutgiftene bidrar nok til at mange land, som USA, ikke ønsker høye renter. Negative renter hadde nok vært å foretrekke. Om renten på amerikanske tiåring var minus 1,125 % og dermed genererte inntekter i størrelsesorden 350 milliarder dollar i året. Det taler nok uansett for lave renter veldig lenge.

Et annet makroøkonomisk forhold er balansen i bankene. På aktivasiden i balansen har de fleste bankene boliglån med en løpetid på 15-20 år. På passiva har bankene innskudd fra kunder, som ofte utgjør 50 % av utlån. Løpetiden på passiva siden er noen få minutter, foruten en liten del som er særinnskudd med 10-12 måneders løpetid. Dersom kundene tar ut alle innskudd i løpet av minutter er banken teknisk konkurs, det som kalles bank-run. Før helgen kjørte hedge fondet Archegos Capital rett i veggen. De hadde lånefinansiert aksjekjøp med sikkerhet i de samme aksjene. Kursen på et par av de aksjene de hadde kjøpt (ViacomCBS, Discovery og Baidu) gikk ned med 40 % til 50 %. Bankene som hadde gitt lån hadde plutselig ikke tilstrekkelig sikkerhet og ba Archegos Capital innbetale et større beløp som sikkerhet for lånet. De hadde en lånefaktor på 90, dvs. 10 % egenkapital og 90 % lån. De kunne ikke betale inn ekstra sikkerhet, så bankene solgte aksjer for Archegos Capital for 20 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) for å få likevekt i sikkerheten. Bankene har tapt milliarder og Archegos Capital går muligens konkurs. Tilsvarende var jo årsaken til finanskrisen for 12 år siden og bankkrisen i Norge i 1990. Er det mulig å skru sammen øko-systemet vår bedre med ny teknologi?       

Neste trinn på evolusjonsstigen

Ting har historisk en tendens til transformeres inn i nye former for likevekt med jevne mellomrom. Ingen revolusjon, men en evolusjon. Frislipp av gullstandarden for 100 år siden var en slik evolusjon. Overgangen til digitale kontopenger og enklere långivning for bankene og digital bruk av fractional reserve banking prinsippet for 50 år siden var en annen. Blir den neste token finans (ToFi)? Ny teknologi kan muligens gi opphav til at statene kan rydde opp i gjelds-marerittet sitt, uten at långiverne nødvendigvis taper på det. Verdier kan flyttes raskt og tilnærmet gratis. Andre objekter enn tradisjonelle (slik som eiendom, biler, maskiner, varelager og kunst) blir enklere å verdsette og bytte mot penger. Jeg hadde en blogg for noen uker siden om hva som har verdi. Et eksempel er Non Fungible Token kunst som ser ut til å være den nye euforien. Dette tema er omfattende og jeg kommer nok til å ha nye blogger om dette i fremtiden.

Men mye tyder på at vi har startet en transformasjon mot et nytt likevekts punkt. Digitale sentralbank penger, private stablecoin fra banker som JP Morgan og Diem (Facebook Libra) i tillegg til fremveksten av kryptovaluta kan vise seg å bli enda mer avgjørende enn frakopling fra gullstandarden. Token penger flytter seg på en annen måte enn pengene tidligere. Pengene bli smarte og programmerbare. Verdiene blir globale og enkelt konverterbare. Informasjon går viralt på sekunder. Tillit som er bærebjelken i ethvert øko-system har flyttet seg fra fysiske objekter til også å inkludere digitale software-baserte virtuelle objekter og i stadig større grad fra stater til organisasjoner.     

Jeg tror reisen så vidt har startet og at ny likevekt finnes om 10, 15 eller 20 år. Digitale sentralbank penger kommer sannsynligvis til å bli game changer i form av endringstakt. Da kan også det hende at både kryptovaluta og private stablecoin ikke lenger behøves i fremtiden.

Er aksjevaluta penger?

Kryptovaluta har de siste månedene steget til nye høyder og ingen kan med sikkerhet si om hvor langt det vil gå. Bitcoin, ETH og mange andre kryptovalutaer har relativt stor korrelasjon seg imellom. Når Bitcoin stiger, stiger også de andre relativt likt. Kursutviklingen har nesten ingenting med at kryptovaluta brukes som en infrastruktur for betaling, men nesten utelukkende en aktiva klasse for investering og spekulasjon. Dette har mye til felles med en annen aktiva klasse, børsnoterte aksjer. Enkelte aksjer, som for eksempel Aker Carbon Capture, har steget mer nesten 400 % i 2020. Faktisk mer enn Bitcoin, etter børsintroduksjonen i august.

Mens banker, sentralbanker og økonomer diskuterer om Bitcoin bør reguleres som penger eller skal vurderes som en aksje (security token) er det ingen som har startet en diskusjon om aksjer muligens kan vurderes å være et betalingsmiddel, og dermed fylle alle tre kriteriene for å kalles penger. 1) et betalingsmiddel, 2) et middel for verdioppbevaring 3) en regnskapsenhet. Kan det tenkes at mange børsnoterte aksjer faktisk oppfyller alle tre? Og dermed burde vurderes som penger / valuta?

Jeg burde nok starte med Tesla som er børsnotert i USA, men la meg heller starte med norske Visma, som riktignok ikke er børsnotert.  Bare i 2020 kjøpte Visma 7 selskaper (Compello i desember, Sticos i desember, Codegarden i august, Creat Solution i juli, Framsikt i mars, Fenistra i januar og Conceptos Consulting også i januar). Og hvilket betalingsmiddel brukes ofte i slike transaksjoner? Egne aksjer. Jeg har ikke informasjon om hvordan Visma gjør sine oppkjøp, men et enkelt Google søk finner at Compello i flere transaksjoner de siste 6-7 årene både har gitt ansatte aksjer som bonus/lønn og foretatt kjøp av selskaper med egne aksjer som betalingsmiddel (bl.a. i 2013 i forbindelse med Ufis). I tillegg til at selskaper kjøper andre selskaper med oppgjør i egne aksjer er det en rekke selskaper, også store børsnoterte norske selskaper, som betaler deler av lønn og bonus til ansatte i form av egne aksjer. Når Visma kjøpte Deriga i 2006 var oppgjøret kontanter for 5 millioner og Visma aksjer for 1,5 millioner.

Gudbrandsdal Energi Holdning (GEH) og Eidsiva Energi solgte sommeren 2020 Innlandskraft for 1,4 milliarder kroner til Fjordkraft.  GEH fikk oppgjør i form av 7,6 millioner aksjer i Fjordkraft med en kurs på 74,50, noe som betyr aksjer for 566 millioner kroner. Fjordkraft kursen har siden økt og GEH solgte unna noen av aksjene med solid gevinst. 

Dagens Næringsliv hadde 12. januar en artikkel om det børsnoterte selskapet Element som har avbrutt prosessen med å kjøpe selskapet Harmonychain. Tanken var at selgere av Harmonychain skulle få oppgjør i form av 51 millioner nye aksjer i Element.  I tillegg skulle eiere av Harmonychain få warrantes for 10 millioner aksjer i Element under visse betingelser. I tillegg skulle Element gjør en emisjon på 60 millioner kroner for å videreutvikle teknologien til Harmonychain. Dette ble det altså ikke noe av.

Tilbake til Tesla. I 2019 kjøpte Tesla selskaper for 96 millioner dollar. Av dette var 80 millioner i kontanter og 16 millioner i aksjer. I tillegg utstedte de den 16. september 2019 hele 67 265 nye aksjer til 13 ansatte i selskaper de kjøpte i løpet av 2019 for en verdi av 22 millioner dollar. Tesla har kjøpt en rekke selskaper de siste årene spesielt innen batteriteknologi og kunstig intelligens. 

Fordel for selskapene.

For selskapene er det en fordel at ansatte har aksjer i eget selskap, det skaper både arbeidsvilje og lojalitet. Dersom de usteder nye aksje for å betale, vanner de ut eksisterende aksjonærer, men det kan være helt OK, avhengig av verdien av hva de «betaler» for. En enda større fordel er det dersom selskapet har en attraktiv aksje på en markedsplass med god likviditet, slik som Tesla og Aker Carbon Capture. Da har de også skaffet seg en attraktiv valuta og betalingsmiddel. Dermed kan de kjøpe selskaper og kompetanse uten å ta opp lån, bruke egenkapital, kontantbeholdning eller finansiere på annet måte. Er aksjen børsnotert er omsetning enklere og likviditeten bedre.  

Hva er da penger?

De som har lest bøkene mine og fulgt bloggen min har lest dette spørsmålet mange ganger. Med Bitcoin og kryptovaluta har dette spørsmålet dukket opp ofte de siste ti årene. Rent juridisk er ikke kryptovaluta penger - enda. Er aksjer som brukes som betalingsmiddel penger?

Kryptovaluta har i dag en samlet markedsverdi på 977 milliarder dollar ifølge Coin Market Cap. Opp fra 112 milliarder for et år siden.  Verdien av fast eiendom globalt ble beregnet til 280 tusen milliarder av selskapet Savvils sommeren 2020, der USA og Kina til sammen utgjør anslagsvis 42 %. Bank for International Settlements (BIS) anslår at verdien av alle kontanter i omløp er 5 tusen milliarder dollar, mens CIA har rapportert at beløpet som er inkludert i M0 pengemengden er 80 tusen milliarder dollar. M0 inkluderer private bankers digitale kontopenger. Hvor mye verdien av aksjer brukt som betalingsmiddel er lar seg nok ikke beregne nøyaktig, ettersom mange av transaksjonene ikke er offentlige. I følge CBBC i 2019 var verdien av alle aksjene på verdens aksjebørser 17 tusen milliarder dollar. Den samlede verdien av alt gull i verden er ifølge Statista anslagsvis 8 tusen milliarder dollar, derav nesten halvparten i form av smykker. Dersom 10 % av verdien av selskapene utgjøres av eiere som har fått aksjer i forbindelse med salg av selskap medfører det et beløp på nesten 2 tusen milliarder dollar, eller litt over dobbelt av alle kryptovalutaene i verden.

Er Bitcoin en fiasko?

Jeg har de siste ukene vært i USA for å få en føling med trendene i Silicon Valley og San Fransisco. Hadde møter med et par krypto selskaper, noen venture selskaper, universiteter (Stanford og Berkeley) og plattform selskaper. Kommer hjem til en bunke DN (leser fremdeles papiravisen) og et pussig innlegg i DN den 15. januar av DN’s egen Terje Eriksen og gode svar fra Nikolai Johan Heum og Torbjørn Bull Jenssen de siste dagene.

Det som overrasket meg i USA var en vind av liberalisering som en motreaksjon på plattformselskapene som Google og Facebook sin sentrale informasjons-arkitektur. P2P betyr både Person til Person og Power to the People. Nå er det desentralt og distribuert som gjelder, og da blir nok Blockchain katalysatoren og teknologien. Hver av oss har en haug med identiteter og profiler med tilhørende brukernavn og passord. Man kan gi seg ut for å være en person på Facebook og en helt annen, men med samme navn, på LinkedIn. Jeg har sikkert mer enn 30 ulike profiler i banken, LinkedIn, IKEA, i reiseportaler, treningsportaler og annet, med like mange passord, de minst brukte er glemt for lenge siden. Noe er fundamentalt galt med kjernen i arkitekturen vi har bygget opp på Internett. Jeg er meg og det bør Facebook, LinkedIn, banken, Altinn, Spotify, Netflix og de andre forstå uten at hver og en har sine egne brukernavn og passord. Hvorfor mister jeg tilgang til Netflix, som jeg har betalt for, bare for at jeg har glemt passordet? Før Internett var det mye enklere, det jeg betalte for fikk jeg tilgang til. Noe» skjedde på digitaliseringsveien og vi bør snarest fikse det. Jeg var inne på identitet i en blogg for en måned siden.

Vårt samfunn er bygget opp rundt penger, enten sentralbankpenger (kontanter) eller kontopenger på en bankkonto (private banker).  Loven sier at slike penger er tvunget betalingsmiddel, butikkene må akseptere det. Det faktum at alle butikkene aksepterer slike penger (vi kaller det fiat penger) gjør at de blir gitt en form for egenverdi. Kryptopenger har ikke den egenverdien, men vil få det dersom tilstrekkelig antall butikker aksepterer det. Kryptopenger vil også ha en egenverdi dersom det enkelt kan veksles inn i fiat penger, og det kan for eksempel Bitcoin.

Som Nikolai er inne på finnes det millioner av mennesker i verden på flukt fra krig, terror, vanstyre og tortur. De som flykter er som ofte uskyldig i elendigheten, og ønsker rett å slett å overleve og å få et bedre liv for seg og sin familie. Ofte må de dra fra alt de eier og mangler identitetspapirer. Og uten det får de ikke mulighet til å reetablere seg og bidra til samfunnet hvor de kommer og tilgang til penger. Og med de bidra der de kommer.

Bitcoin introduserte oss for teknologien Blockchain. I Bitcoin har man en personlig nøkkel og en offentlig nøkkel. En sikker identitet. Man får en e-lommebok som kan brukes både fra Mobiltelfonen og PC, noe tilsvarende VIPPS eller en nettbank. Hvem som helst som kan ha en e-lommebok og så lenge man tar vare på sin personlige nøkkel har man kontroll på verdiene som er lagret der. I land som Venzuela og Zimbabwe med hyperinflasjon på over 1000 %, er Bitcoin en av de beste stedene å lagre verdier, selv med den volatiliteten som finnes i Bitcoin.  De som er på flukt kan lagre sine verdier i Bitcoin og andre kryptoaktiv, og veksle til lokale valuta når det er behov der de kommer. De trenger bare en mobiltelefon, identiteten er sikker. Den er distribuert. Kryptoaktiva er ganske tungvint å bruke nå, men det bedres med nye lommebøker etterhvert. Hjelpeorganisasjoner benytter i stadig større grad kryptoaktiva til å hjelpe flyktninger, de får jo ikke bankkonto – det sørger reguleringen for. Selv Innovasjon Norge har et program for flykninger fra Syria, med bruk av Kryptoaktiva. I en av flyktningleirene for syriske flykninger kan man handle med kryptoaktiva og bruk av mobiltelefon. Dermed har kryptoaktiva fått samme egenverdi som sentralbankpenger, og hjelpeorganisasjonene kan enkelt gi flyktningene noe å handle med slik at de klarer seg selv.

Mange mener at Blockchain gir oss muligheten til å rydde opp i rotet med alle profilene og passordene. Man kan benytte en privatnøkkel alle steder, den man for eksempel bruker i Bitcoin. Bitcoin har eksistert i over 10 år, og i motsetning til Facebook, Twitter, en rekke banker og andre, har ingen klart å Hacke infrastrukturen enda. Kjernen i informasjonen er også distribuert og desentral i motsetning til sentralisert. Det betyr at hver har kontroll på all informasjon om seg selv og deler den bare med den man selv vil, gjennom en transaksjon i den felles transaksjonshistorikken som er åpen for alle (distributed ledger). I dag har ingen enkeltperson eller firma kontroll på noe. Det er Facbook, Google, Twitter, banken, teleselskapet, strømleverandøren, sykehuset eller andre sentrale systemer som har kontroll, og man må stole på dem. Hvem sitter med en kopi av passet ditt, bankkonto nummeret med utløpsdato og sikkerhetsnummeret ditt eller sertifikatet ditt?

Bitcoin presenterte for oss noe som sannsynligvis blir like viktig for oss som Internett, og det er mye mer enn de betalingene Terje i DN så feilaktig var fokusert på når han konkludert at Bitcoin var en fiasko. Bitcoin er en OK betalingsinfrastruktur for veldig mange, men det er veldig mye mer. Bitcoin kommer sannsynligvis til å eksistere i minst 10 år til. Men for betalinger har jeg flere ganger nevnt «stabelcoin» som et bedre alternativ, for da slipper man volatiliteten relativt til fiat penger. Stabelcoin har en fast kurs i forhold til USD, Euro eller kroner og egner seg for betaling, men ikke for spekulasjon.      

Bitcoin er en suksess som betalingsmiddel. Det brukes til betaling både av private og selskaper, faktisk blant Europas største teleselskaper. At vi i Norge og Europa i løpet av 2019 får betalingssystemer som er nesten like bra, gjør ikke at Bitcoin er en fiasko. Betaler du en venn med VIPPS i kveld, vil din venn få pengene i morgen tidlig, det samme som for 20 år siden, det kan neppe kalles innovasjon.

Jeg har lest en rekke rapporter fra ulike sentralbanker om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Felles for de fleste er ønske om å bevare muligheten for å betale anonymt, slik vi har med kontanter i dag. Noen mener det er en menneskerett. I en digital verden er det jo nærmest umulig. Samtidig ønsker samfunnet stopp i betaling til terror og kriminell aktivitet. Et paradoks ingen har løst enda, selv ikke Bitcoin hvor anonymiteten gikk i oppløsning for mange år siden med verktøy som Chainanalysis og en håndfull andre. Riksbanken har foreslått at beløp under 250 Euro kan være anonyme i en e-kronor, alt over kan oppdages.

Er Desentral Finans (DeFi) den neste boblen i kryptoverden?

(5 minutter å lese)

DeFi er for mange den nye buzz-forkortelsen i kryptoverden. Mye ligner på bitcoin boblen høsten 2017 og ICO boblen året etter. Milliarder av kroner forsvunnet i løse luften. Det er likevel en forskjell denne gangen, så la meg gå litt inn i detaljene.

 

Desentral Finans (DeFi) er hverken desentral i sin natur eller finans slik de fleste ville kalt det. Det er i dag plassert anslagsvis 13,7 milliarder dollar i ulike DeFi instrumenter, noe som utgjør 125,5 milliarder kroner med en dollarkurs (USD/NOK) på 9,16. Det er relativt nøyaktig det samme som totalkapitalen i Sparebank 1 Østlandet, som er av de største sparebankene i Norge. De fleste sparebankene i Norge har en totalkapital under 10 milliarder kroner. For å komme inn i DeFi market, i alle fall de som dominerer nå, må man først veksle kroner til kryptovalutaen ETH (Ether). Den samlede markedsverdien av ETH er i dag 52 milliarder dollar, eller 476 milliarder kroner. Det betyr at DeFi instrumenter utgjør omtrent 26 % av ETH verdiene. Den klart største leverandøren er Uniswap (3,0), etterfulgt av Maker (2,3), WBTC (2,0), Compound (1,4) og Aave (1,2). Tallene i parentes er milliarder dollar.

 

Digitale aktiva - Harvest Finance

En av DeFi kategoriene kalles aktiva/asset, med 3,5 milliarder dollar (32 milliarder kroner). La meg ta en av de største aktørene i aktiva som driver med noe vi i Norge burde kjenne til, gårdsbruk. Jeg er vokst opp blant bønder på Ås, men dette er likevel litt fremmed for meg. Harvest Finance har fått inn til sammen 906 millioner dollar (8,3 milliarder kroner) hvorav alt er plassert i det som kalles aktiva i grafikken (asset på engelsk). Harvest Finance er en form for kooperativ av mange bønder hvor alle som investerer er med på å bestemme. De som deltar og vil stemme skaffer (ikke helt rett frem) en token som heter FARM. Et eksempel er en avstemming den 8. november der de som leder kooperativet spurte alle med FARM token om det skulle skapes en ny token som lenkes til USD eller FARM. Den nye token skal hete GRAIN (korn). Valget ble med 91,43 % av stemmene at den nye GRAIN token skal være et par med FARM (GRAIN/USD eller GRAIN/FARM). Fordelen med FARM er at eiere da kan mine frem nye token på Uniswap direkte med stablecoin, men ulempen er at det blir en omvei dersom man ønsker seg ut. Dersom de isteden hadde valgt GRAIN/USD kunne eiere konvertere rett ut i USDC eller andre USD baserte stablecoin. Meldingen til bøndene startet som dette; «Hei bønder, traktoren er ute og kjører, alt går vel og nå har vi noe vi må stemme over».

Hva bruker de alle «pengene» til? 24 millioner dollar ble borte i en hack i midten av oktober. Angriperen brukte flash-lån til å forsyne seg av likviditetsbeholdningen. Angriperen har betalt tilbake 2,5 millioner dollar. (jeg skal forklare dette senere) Resten blir fortløpende investert i kryptovalutamarkedet, ved at det kjøpes og selges bitcoin og andre kryptovalutaer i stort tempo. I tillegg driver de arbitrasje ved at for eksempel kursen på bitcoin ikke er den samme på alle børsene i verden i det samme sekundet. Det gjør det mulig å kjøpe bitcoin «billig» på en børs og selge «dyrt» på en annen børs med noen sekunders mellomrom. I dokumentasjonen som de har lagt ut på en ellers veldig bra Wiki antydes det både 300 % og 600 % effektiv avkastning i året. De gjøre et stort nummer av forskjellen på nominell rente (som de trege bankene driver med) i forhold til effektiv rente, med rentes rente, som Harvest driver med. Fortjenesten fra aktiviteten deles med investorene, foruten 30 % av fortjenesten som selskapet beholder. Aktiva er altså ikke fast eiendom, kunst, gull eller andre eiendeler vi normalt kaller aktiva, men rett og slett en portefølje med ulike kryptovaluta.

 

DEX

En annen av DeFi kategoriene kalles DEX, med 4,5 milliarder dollar (41 milliarder kroner). DEX står for desentral kryptovalutabørs. De fleste kryptobørsene som brukes i Norge slik som Etoro, Binance, Coinbase og norske NBX er sentraliserte børser. Det er et selskap som driver børsen og som har en åpen ordrebok som alle kundene bruker. Det fungerer mye på samme måte som en aksjebørs hvor kundene kan se ordreboken og legge inn ordre. De som kan bruke børsen må først gjennom en kjenn din kunde (KYC) og aktørene er pliktig til å følge AML regler (anti pengevasking og terrorfinansiering). DEX er helt desentral. Hvem som helst kan legge ut kjøp eller salgsordre i nettet, der er ingen felles ordrebok, men mange forskjellige knytet sammen. Man kan skape en ny token på farten og finne en mulig motpart. Det er ingen form for KYC eller AML, og deltagerne er anonyme. Dermed slipper man innsyn fra alle, inkludert finanstilsyn, noe som for meg lukter pengevasking eller annen kriminell aktivitet.

 

Lån - MakerDAO

Den største DeFi kategorien er det som pussig nok kalles lån med 5,1 milliarder dollar (47 milliarder kroner). MakerDAO er den klart største aktøren her med 2,36 milliarder dollar (21,6 milliarder kroner) «under forvaltning». Som de tre siste bokstavene tilsier et dette en DAO (Distribuert Autonom Organisasjon). De som utgjør «ledelsen» eier token som heter MKR og de utfører sine lederoppgaver ved å stemme på Governance Portal. Mye av det samme som for Harvest. MakerDAO har en organisasjon på litt over 50 faste ansatte i USA, og de er blant de beste blokkjede-programmerere i verden. Den siste avstemmingen ble avsluttet 12. november og gjaldt om plattformen skal akseptere noen nye kryptovalutaer som sikkerhet/pant (collateral) og hvilke kriterier som skal gjelde for disse. Blant annet er kryptovalutaen YFI foreslått med en stabiliseringsavgift på 4 %, likvideringsgrad på 175 % og budrunde på 6 timer. YFI har en markedsverdi på 500 millioner dollar, så dette er sikkert smart.

MakerDAO er en interessant historie og forretningsmodell jeg kunne skrevet mange sider om, men skal her begrense meg og forsøke å få frem det viktigste. Det hele starter med ETH (Ether) kryptovaluta. For det kan man kjøpe MKR token som er en ERC20 token i ethereum blokkjedeteknologien. Som eier av MKR kan du delta i avstemminger i MakerDAO og tjene renter så lenge du har MKR. Ulempen er at MKR eiere er siste skanse dersom det hele krasjer, og MKR blir i så fall tatt fra deg, alternativt vannet ut, for å dekke opp tapene til de som har Dai token. Dai token er en såkalt stablecoin med fast kurs på 1:1 i forhold til amerikanske dollar (USD). For å få Dai token må du sende ETH til CDP (collateralized debt position) som er en smartkontrakt inne i Maker øko-systemet. ETH har en likviditetsgrad på 150 % som betyr at du får 66 % av verdien av ETH utbetalt i Dai (100/150=0,66) når du veksler. Dermed har du mistet 33 % av pengene dine, men til gjengjeld fått en stablecoin. Gjengen i MakerDAO har forstått at kryptovaluta ikke er noe særlig tess til betalinger, med den store volatiliteten som finnes. Vel - egentlig har du ikke mistet 33 %, fordi du kan veksle tilbake til de samme ETH. Det er jo egentlig et «lån». Dine ETH er satt i en innskuddskonto (wallet) som sikkerhet for dine Dai. Dersom ETH kursen synker under et visst punkt (ofte 125%) selger CDP dine ETH for å bringe balanse i regnskapet. De Dai du har fått ble skapt der og da, og blir slettet (brent) når du lever dem tilbake. Dai er blitt et internasjonalt betalingsmiddel og i mange land, som for eksempel Latin Amerika med enorm inflasjon er Dai større enn bitcoin. På Coinbase Commerce finnes det i overkant av 8 000 butikker og restauranter som tar imot Dai og et par andre token, dermed har man fått et nytt økosystemet.

Men det viktigste for noen er at man har byttelånt til en annen valuta og kan dermed gamble mot den første. Det finnes tjenester man kan vedde på at ETH stiger 2,3 eller 5 ganger, innsatsen er Dai. Dermed kan man ha høy avkastning med marginal innsats.       

 

Gambling eller investering

Enkelte token i DeFi økonomien har hatt en eventyrlig kursstigning det siste året. Et eksempel er Synthetix Network token som har steget 20 ganger og Aave som har steget 200 ganger. Om du kjøpte Aave i fjor sommer for 1 000 kroner, ville du hatt 200 000 kroner i dag. Samtidig er det mange token hvor verdien er gått til null. Basis token som skulle sette opp en algoritme basert stablecoin ga opp i fjor og tilbakebetalte alle sine 133 millioner dollar til «investorene».  En annen kilde til avkastning er renter. Compound har for eksempel 6,75 % rente på innskudd i stablecoin Tether. Det lyder bra når banken tilbyr deg 0,15 % renter på innskuddskonto. I et lukket økosystem må noen tape det samme beløp som andre vinner, men krypto og DeFi er ikke et lukket økosystem. Det tilføres likviditet hele tiden i de fleste protokollene gjennom det som kalles for å «mine». Spørsmålet er om det tilføres tilstrekkelig med likviditet over tid, og blir det for mye reduseres prisen.

 

Hacking angrep i DeFi

Jeg har sett på noen av de angrepene om har funnet sted det siste året. Den siste skjedde i går kveld da DeFi protokollen Value ble frastjålet 6 millioner dollar, gjennom et flash lån angrep. To dager før ble den Gibraltar baserte DeFi protokollen Akropolis frastjålet 2 millioner dollar, den 12. november 2020. De aller fleste angrepene er ikke det vi vanligvis kaller hacking hvor noen med teknisk kompetanse bryter seg inn i PC’en eller i dataserveren. De fleste utnytter enten feil i smartkontraktene eller svakheter i selve designet, og de har åpenbart god finansiell kompetanse. Jeg skal derfor ta et eksempel som er hentet fra min neste bok, som kommer ut på Hegnar Media ved påsketider.

En låntaker (angriper) tok opp et ETH flash-lån på dYdX (et utlån DApp). Deretter delte angriper lånet i to og sendte dem til utlånsplattformerne Compound og Fulcrum.

På Fulcrum (bygget på bZx-protokollen) brukte angriperen en del av lånet til å bytte ETH mot innpakket bitcoin (WBTC), noe som betyr at Fulcrum nå måtte anskaffe WBTC. Denne informasjonen ble videreformidlet til enda en DeFi-protokoll, Kyber, som sendte en bestilling på Uniswap, en populær ethereum-basert børs. Men på grunn av Uniswaps lave likviditet steg WBTC-prisen betydelig, noe som betydde at Fulcrum betalte for mye for WBTC den kjøpte.

Samtidig tok angriperen et lån i WBTC ved bruk av resten av dYdX-lånet. Prisen falt rett i gulvet. De tilbakebetale de lånte WBTC på Uniswap og gikk ut med en anstendig fortjeneste. Til slutt tilbakebetalte de lånet fra dYdX og stakk resten av ETH i lommen.

Har du identifisert hvor problemet var? Det var i bZx-protokollen som ble brukt av Fulcrum. Ved å manipulere markedet kunne angriperen lure den til å tro at WBTC var verdt mye mer enn det faktisk var.

 

Er DeFi en utfordring for bankene?

Det korte svaret er nei ikke enda. Foreløpig er det gamblere som driver dette markedet, og reguleringsmyndighetene er fullstendig parkert. Før dette blir regulert blir det neppe noen virkelig fart, og det kan ta noen år. SEC (US Securities and Exchange Commission) tok et viktig skritt i juli hvor de godkjente Arca ethereum baserte fond. Et annet poeng er avstanden mellom kryptopenger og tradisjonelle (Fiat) penger. Den dagen man kan ta opp lån i Dai eller annen stablecoin basert på fysisk eiendom som sikkerhet, vil spillereglene endres dramatisk. Da kan det skapes nye kryptopenger uten å gå via fiat penger, og hele det finansielle systemet vi har i dag kan bli endret. I dag skaper bankene nye penger gjennom å gi lån med realaktiva, stort sett eiendom, som sikkerhet. Det kan det bli en slutt på. Det er andre viktige drivere her også. Den første er stablecoin som Libra som Facebook introduserte i fjor sommer. Det andre er stablecoin som bankene utsteder, slik som JPM Coin fra storbanken JP Morgan. Dette bidrar til å gjøre stablecoin stuerene, anstendige og regulert. I tillegg er disse godkjente av myndighetene, noe som kommer til å være viktig. Libra kommer med en wallet utviklet av Novi (tidligere Calibra) som er eid av Facebook, og som er VELDIG enkel å bruke. Dermed er dårlig design og kundefiendtlig mobiltelefon-apper i kryptoverden snart historie. Et siste moment her er digitale sentralbankpenger. De fleste stablecoin wallet kan enkelt integreres med digitale sentralbankpenger. Summen av regulering, stablecoin, fysiske aktiva, Libra og digitale sentralbankpenger kan muligens bety et helt nytt øko-system. Men det vil muligens ta 4-6 år.

      

 En kort oppsummering

DeFi har frem til nå vært som et Casino for spillegale letende etter en enda større idiot. Ettersom inngangsbilletten er en kryptovaluta, stort sett ETH, kan det også bli slik enda noen år. Derimot er tanken på å bruke token økonomien til en virkelig desentral arkitektur i et Distributed Ledger Technology (DLT) nettverk hvor KYC, AML og CTF reguleringene er på plass og det er virkelige fysiske aktiva som fast eiendom, maskiner, biler, rettigheter og annet veldig besnærende. Det kan nok ha en fremtid. Muligens bør det kalles New Finance (NeFi)?   

Blockchain  DLT  DeFi  Finance  Finans  Bank    

Er det mulig å gi alle en sikker identitet og en bankkonto?

De siste årene har en rekke selskaper og hjelpeorganisasjoner annonsert at de skal hjelpe de 1,7 milliarder i verden som står utenfor den finansielle fremgangen en deltagelse. Tallet 1,7 milliarder er for det første et diskusjonstema og det er sannsynligvis noen hundre millioner lavere, blant annet telles de titalls millioner som bruker MPesa, et digitalt betalingsmiddel, som unbanked ettersom de ikke har eller behøver bankkonto for å sende eller motta betalingsmidler. Jeg har en rekke ganger hevdet at uten en sikker identitet kommer nye betalingsmidler ikke til å lykkes i særlig grad, noe Facebook Libra også er enig i. Derfor investerer Libra like mye i en digital identitet, som i selve betalingsmiddelet Libra. Libra har informert at verdens «unbanked» er et viktig mål for deres nye penger. I Norge har vi flere selskaper som investerer tungt i teknologi for å hjelpe Afrika med å redusere personer utenfor det finansielle systemet med bankkonto eller andre digitale betalingsmidler. Wakandi og Blockbond er bare to av mange.

 

Men ønsker Afrika det?
For å få bankkonto må man ha en identitet (KYC), man må ganske enkelt kunne dokumentere at man finnes, når man ble født og hva man heter. I de fleste land må man også ha en identitet for å få et abonnement til en telefon. Verdensbanken regner med at en milliard mennesker ikke han noen form for identitets dokumenter. De som er uten identitet kan som regel ikke få hjelp av helsevesenet, gå på skoler eller andre offentlige tjenester. De kan heller ikke betale skatt, og myndighetene kan ikke allokere sine ressurser riktig. I mange land sør for Sahara regner verdensbanken med at en av to ikke har identitetspapirer. For eksempel har Congo og Liberia nylig startet å registrere nyfødte og utstede identitetspapirer til de som alt er født. De fleste land i Afrika har fremdeles papirbasert identitetsregistrering, og bare noen få land har digitalisert prosessen og digital lagring av informasjon. På den annen side har man for eksempel Nigeria som har 16 ulike identitets program, 13 av dem for hvert fylke og tre sentrale program – få av dem er koblet sammen. Landets sentrale ID base NIMC (Nigeria Identity Management Commission) har bare en femtedel av landets befolkning i sin database.  Uganda, Liberia og Sierra Leone utsteder ikke ID papirer til mennesker fra bestemte raser eller religioner, de får ganske enkelt ikke noen identitets papirer og med det «finnes ikke». I mange land er det langt fra landsbyen til nærmeste offentlige kontor for å registrere seg og få identitetspapirer, i tillegg til at de offentlige tjenestemennene er som oftest er korrupte og krever betaling for registreringen. Derfor er det mange som rett og slett ikke registrerer seg, noen som utgjør 41 % av befolkningen i gjennomsnitt. Sør Afrika ligger best an ved at man regner med at hele 71 % av befolkningen er registrert og har en offentlig identitet.  Myndighetene i flere av de afrikanske landene forsøker å motivere innbyggere til å registrere seg, blant annet gjennom økonomiske fordeler dersom man er registrert. Nå har 11 land i Afrika tegnet ev avtale om å jobbe sammen for å gi fleste mulig en offentlig identitet (bl.a. Uganda, Congo, Elfenben kysten, Ghana, Mali og Madagaskar)

Asia er på rett vei.

Adhaar er et identitet-program etablert i India i 2010. De har nå 1,17 milliarder registrert, noe som betyr at det fremdeles er litt over hundre millioner uten offentlig identitet i India. Adhaar er et imponerende program på mange måter, og uten sammenligning verdens største. For å få en Adhaar identitet må man skanne ansiktet, iris og fingeravtrykk på alle 10 fingrene i tillegg til fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer et 12 siffer ID nummer, som ikke gir informasjon om fødselsdato, sted, religion eller kjønn. I vårt norske personnummer kan man finne både fødselsdato og kjønn (håper noen ryddet opp i dette snart), noe andre land som USA også gjør. I India satt også myndighetene krav om at softwaren som brukes skal være open source, slik at ingen selskap skal profitere på være alene som leverandør. Dette har vært et problem i blant annet Nigeria hvor leverandøren av maskinene som tok fingeravtrykk krevde at Nigeria kjøpte oppgradering av software til en vanvittig høy pris etter kort tid. Suksessen med Adhaar er lagt merke til i Afrika, og det er ikke usannsynlig at Adhaar blir eksportert ut av India. Kina hadde ikke noe program for identitet frem til 1984, men har etter det vært gjennom 3 forbedringer av de offentlige identitetskortene. Men den digitale transformasjonen Kina er gjennom nå, har nok myndighetenes bestrebelser på å få alle 1,3 milliarder kinesere registrert med ansikt, fingeravtrykk og annen biometrisk identitet satt fart. I 2003 var det totalt 960 millioner Kinesere som hadde identitet og ID kort.

Den rike verden.

Det er ikke bare i utviklingsland og de land som tidligere ble regnet som utviklingsland at mange ikke har bankkonto eller deltar i det finansielle systemet. I Paris ble det i høst talt 3 622 personer som sover på gaten, uteliggere, i tillegg til mange tusen flykninger som heller ikke har noe sted å bo, eller bankkonto. Organisasjonen Emaus Solidarite mener det behøves 10 000 sengeplasser for å dekke behovet for uteliggere bare i Paris. I London er det trangt under Charing Cross broen, selv nå i desember. I følge The Economist er det 8 000 uteliggere bare i London, en fordobling siden 2014. Det er beregnet at hele 724 uteliggere i England døde i 2018 på grunn av sykdom og dårlig helse. Det er en økning i antall uteliggere i alle de store byene i Europa som Tyskland, Frankrike, Spania og Sveits. Det eneste landet som ser ut til å ha funnet en løsning er Finland, hvor antall uteliggere har gått ned med 0,41 % det siste året. I Finland bygger de boliger til uteliggere i stor sti, og bor de godt har de også lettere for å lete etter en jobb. I San Fransisco bor 5 000 mennesker på gaten, økende med 19 % de to siste årene. I USA har det totale antall uteliggere blitt redusert, men det har økt betraktelig i alle de store byene.  I følge Wikipedia er det ca. 20 millioner personer over 18 år som ikke har bankkonto (unbanked) i USA, mange av dem er uteliggere, i tillegg 35 millioner i kategorien «underbanked», til sammen 55 millioner. I følge ESBG var det tilsvarende tallet 40 millioner for Europa i 2018, hvor Romania og Bulgaria lå på toppen med neste 40 % av den voksene befolkningen var uten bankkonto.

Selv i Norge har vi de siste månedene opplevd at bankene krever at kundene, slik som hos Nordea, dokumenterer seg på nytt med pass oppmøte fysisk i en bank filial for å unngå at konto blir sperret. Jeg har hørt flere historier om kunder av Nordea som har skiftet bank av den grunn de siste ukene. Rett identitet er viktig, men mon tro om noen nå har gått for langt?

Er det nå det skjer? (betalinger og sentralbanker)

Dubai
Myndighetene i Dubai lanserer en ren digital pengeenhet som kalles emcash, som utstedes av emcredit, myndighetenes kontor for kreditt og penger. Verdien har en fast kurs på 1 i forhold til sentralbankens valuta som heter UAE dirham (AED). Dubai har inngått en avtale med Fintech selskapene Pundi X som har utviklet betalingsterminaler i butikker (POS) og ebooc som har utviklet e-lommebok til mobiltelefoner for fordelskort og digitale valutaenheter (tilsvarende VIPPS i Norge). Til sammen har disse tre enhetene hele verdikjeden, fra utsteder av kryptoaktiva (emcash), via apper til mobiltelefon for betaling og kontohold (ebooc) til å ta imot krypto aktiva i butikker (Pundi X). I disse dager ruller POS terminalene ut i 100 butikker, som vil bli utvidet de nærmeste månedene. I tillegg kan innbyggere i Dubai benytte emcash til å betale for barnehager, skoler, parkeringsbøter og andre offentlige tjenester. Dermed er Dubai den første sentralbanken som utsteder krypto aktiva i et moderne land. Iran og Venezuela har alt gjort det, men motivasjonen gjør dem uinteressante her.

I tillegg til betalinger innførte Dubai i september et nytt elektronisk oppgjørssystem basert på Blockchain for offentlige betalinger som kalles «Payment Reconciliation and Settlement» systemet. Tidligere ble alle inn og utbetalinger til det offentlige behandlet manuelt og penger ble sendt fra innkreving til de riktige departementene manuelt, noe som var tidkrevende og med store kostnader. Nå går alt helt automatisk og nesten uten menneskehender. De første som startet å bruke dette var elektrisitet og vannverket, som frem til nå har gjennomført mer enn 5 millioner betalinger. Men nå kommer Dubai Police; Roads and Transport Authority (RTA); Dubai Health Authority (DHA); Dubai Airports; Dubai Customs; Dubai Municipality; Department of Tourism og Commerce Marketing (DTCM); Dubai Courts; og Dubai Holding i løpet av de neste månedene.

 

Ripple
Ripple har arbeidet med sin nye tjeneste xRAPID ett års tid, og har nå satt den i produksjon hos et mindre antall betalings tilbydere. xRAPID er en bank til bank betalingsplattform som fjerner behovet for korrespondentbank med nostro-konto helt. Dermed går betalingene på minutter istedenfor dager, kostnadene går ned med mellom 50 og 70 % og kundene blir gladere. Mekanismen er å bruke kryptoveksling, fortrinnsvis i de land man opererer. Prinsippet er som følger: En importør i Norge betaler inn kroner, som blir konvertert til XRP som er en krypto aktiva av den lokale banken i Norge. Så sendes XRP til banken hos mottaker, f.eks. i USA. Banken selger XRP og kjøper Amerikanske dollar på en lokal kryptoveksler, som så gis til leverandøren. Dermed er hele SWIFT/korrespondentbank/nostro mekanismen erstattet.

Nå er det slik at ingen norske banker aksepterer å benytte kryptovekslere grunnet AML utfordringer. Finanstilsynet arbeider med reguleringer og EU har inkludert kryptovekslere i den nye hvitvaskings loven. Men det kan godt tenkes at kryptovekslere blir en del av verdikjeden også for bankene i fremtiden.

De som var først med å ta i bruk xRAPID var Mercuryfx (en valuta vekslings tjeneste i England), Cullix (en tjeneste for betaling av mindre beløp i mellom de som arbeider i USA og familien i Mexico og Hong Kong) og Catalyst Corporate Federal Credit Union (en tjeneste for 1 400 mindre banker i USA, litt lignende Sparebank 1 og Eika samarbeidet i Norge).

IBM og prosjekt World Wire.
IBM har et prosjekt som i prinsippet er svært likt Ripple. Istedenfor XRP bruker IBM Stellar, en såkalt stabel coin. Stellar er mer og mer brukt og har koden XLM på kryptovekslere verden over. XLM hadde en markedsverdi på anslagsvis 40 milliarder kroner i slutten av oktober 2018. Jeg har flere ganger nevnt stellar i innleggene min, blant annet fordi norske Empower bruker Stellar for betaling når folk plukker plast fra havet. (en slags panteordning for plastsøppel). IBM er også avhengig av at en bank eller betalingsagent er involvert på begge sider av verdikjeden.

  

Uavhengige sentralbanker og «Digitale Sentralbank Penger» (CDBC)
Sentralbankene var i stor grad styrt av politikere frem til rundt 1970 tallet. Nordmannen Finn Rydland, som fikk nobelprisen i økonomi, var blant forkjempere for at sentralbankene skulle bli uavhengig. Deres fokus var rasjonale til sentralbanken og politikernes objektive evne til å se inn i fremtiden. For eksempel kan en statsminister ønske lavere rente, som fører til økt optimisme, flere jobber og bedre oppslutning. En rasjonell investor vil oppdage det og profitere på høy inflasjon. Derfor bør en sentralbank og finansiell stabilitet være helt uavhengig fra politikken. President Trump ha de siste månedene tvitret ønske om å kunne styre sentralbanken i USA, noe han til en viss grad greier ved å få valgt inn riktige personer i de styrende organer.

 Listen med sentralbanker som publiserer rapporter om Blockchain og DLT blir stadig lengre. Jeg har tidligere skrevet om sentralbankene i England, Canada, Singapore, Brasil, den Europeiske sentralbanken og Japan sine prosjekter for Blockchain og digitale sentralbank penger. (les mer her)

Sverige var ute sist uke med sin e krona rapport.  De var tidlig ute i fjor med den første rapporten og kom nå med rapport nummer 2.  Den har mye til felles med rapporten Norges Bank kom med i mai i år. De baserer seg på to prinsipper 1) et kontosystem hvor alle får en konto i sentralbanken som konverters til en digital pengeenhet 2) en verdimodell hvor man kan «fylle opp» et debetkort eller mobilapp med digitale penger, noe lignende digitalt klippekort på bussen eller toget hvor man fyller opp med f.eks. tusen kroner som brukes etter hvert som man reiser. Riksbanken informerer at de mener DLT fremdeles er for umoden teknologi og har skaleringsbegrensninger, men at det kan endre seg i fremtiden. Uansett teknologi informerer Riksbanken at det må finnes integrasjoner med DLT baserte krypto aktiva.

Norges bank sin rapport fra mai har jeg nevnt tidligere. Den er svært lik Riksbanken sin rapport, noe som skyldes at de to sentralbanken har relativt hyppige møter om dette tema. De er begge i samme situasjon ved at bruken av kontanter er lavest i hele verden, og kontanter vil snart være irrelevant som betalingsmiddel. Butikkene vil ikke lenger ha kontanter på grunn av kostnader og at de må ha veksel i kassen. I tillegg tar norske banker høye gebyrer for å sette inn kontanter på bankkonto eller bruke nattsafe. Hvilken rolle skal da sentralbankene ha når befolkningen ikke lenger bruker pengene deres?

Spania har lansert en omfattende rapport.  
Den inneholder både beskrivelse av Blockchain og DLT i tillegg hvordan denne teknologien kan kommer til å endre bank og finansmarkedet, både i Spania og i EU.

Island
Island var muligens den første i verden med en krypto aktiva i 2014 som het «Aurora». De som sto bak forsøkte seg med en airdrop ut til hele befolkningen, men det hele feilet og prosjektet ble lagt bort. Airdrop er en betegnelse på at de som lager «mynten» gir den ut gratis til en gruppe, på Island var gruppen alle de 330 000 som var registrert med islandsk ID i folkeregisteret. Tanken var nok at når folk fikk penger gratis ville de ble benyttet dem istedenfor islandske kroner – men gjorde de ikke. Nå har sentralbanken lansert ideen om Rafkróna, en digital Islandsk krone. Mye etter modell av Sverige.

Sentralbanken i Sør Afrika publiserte informasjon om deres prosjekt Khokha for et par måneder siden. Det interessante her er de de benyttet Ethereum med JPMorgan sin Quorum applikasjon. Dette er en teknisk løsning som mange private benytter og utforsker, men det er første gang en sentralbank benytter denne teknologien, så langt jeg kjenner til.

Stablecoin

Stablecoin er på vei inne i verdikjeden for betalinger. Dette er krypto aktiva med en fast kurs mot fiat valuta, for eksempel en fast kurs i forhold til USD eller Euro. Mens Bitcoin kan hoppe opp eller ned mer enn 10 prosent på en dag i forhold til USD, holder stabelcoin en fast kurs mot en valuta. Dette gjør at det plutselig blir enklere å bruke krypto aktiva til å betale med. En annen mulighet er å bruke det til å lagre verdiene i fra kryptoaktiva, for eksempel om man mottar Bitcoin for en handel, men er usikker på om kursen synker. Da kan man konvertere til en stabelcoin hos en kryptoveksler, som er enklere enn om man veksler til USD eller Euro.

Theter er en slik stabelcoin.

Daglig betalingsvolum i Theter er anslagsvis 20 milliarder kroner, og Theter er dermed en vesentlig bidragsyter til internasjonal betalingsformidling. Theter påstår at de er 100 % dekket med dollar plassert på en bankkonto, men de har nektet å oppgi hvilken bank, og dermed har ryktene begynt å svirre. Jeg har tidligere skrevet om Theter, og det ble da påstått i en kommentar at noen visste hvilken bank, men ryktene går fremdeles.

Moneriumer et selskap på Island som markedsfører sin stabelcoin. De benytter Ethereum og ERC20. De har en gruppe erfarende personer med i prosjektet, blant annet en venn av meg, Jon Helgi Egilsson som tidligere jobbet for sentralbanken i forbindelse med finansproblemene Island gjennomgikk for mange år siden.

Her er en liten liste med andre stablecoins: TrueUSD (USD), Eidoo (Gull), Dai, AAAreserve, Haven og Diix.

 

Betalinger hjem for de som jobber i utlandet (Remittances)

Dette gjelder spesielt mennesker fra Pakistan, Filippinene, Kina, og  andre land som jobber i Europa eller USA og sender penger hjem til familien, ofte fattige familier i vestlig målestokk.

Aite gruppen kom denne uken med en rapport som viser at 50 % i denne gruppen sender penger hjem via en agent som Western Union eller Money Gram. 22 % sender penger via en bank og hele 12 % sender kontanter i posten.

AliPayer en av de som har lansert betaling hjem på Blockchain 

Det bor 180 000 fra Filipinene i Hong Kong, og dette er en tjeneste for de som vil betale hjem på sekunder og nesten gratis. Jack Ma som er grunnlegger av Alibaba har en god venn som er fra Filipinene og lovet for mange år siden at han skulle levere en tjeneste for å hjelpe de som jobber i utlandet til å sende penger hjem til familien. Tjenesten fra AliPay er baseert på Blockchain/DLT.

Er du aksje eller kryptoinvestor? Er en ny tid i horisonten?

2021 blir nok et pussig år for sparing og investering. Kryptovalutaen Dogecoin steg 769 % i løpet av 24 timer den 29. januar 2021, til en markedsverdi på litt over 10 milliarder dollar (ca. 86 milliarder kroner med en kurs på 8,60 NOK/USD). Morten Iversen hadde en fin artikkel i DN den 30. januar med forklaring på Dogecoin. Til sammenligning har Telenor en samlet børsverdi på 200 milliarder kroner. Dogecoin falt fort og dagen etter, den 30. januar, var markedsverdien nede i 3 milliarder dollar, et fall på 70 %, eller et papirtap for «investorene» på 60 milliarder kroner på en dag.

Stor volatilitet

I aksjemarkedet har kursen på noen få aksjer opplevd en eventyrlig økning i kursen, på høyde med kryptovalutamarkedet siden årsskifte. Kursen på selskapet Gamestop 1. januar var 17 dollar pr. aksje, mens kursen den 30. januar var 328 dollar med et handelsvolum den siste dagen på 22 millioner dollar. Kursen eksploderte mandag 25. januar etter at nettsamfunnet på Reddit har fått hobbyinvestorer, gamblere og lykkejegere uten finansiell kompetanse til å kjøpe aksjer med begge hender. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert 22 i Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Midt i euforien denne uken stoppet aksjemeglerselskapet Robinhood omsetningen i Gamestop et døgn. Robinhood har 13 millioner brukere, 1 200 ansatte og er en av de største aksjemeglere i USA for småinvestorer, mye fordi kostnadene er lave. De har også spesialisert seg på marginhandel og lån for kjøp av aksjer. Det samme har andre plattformer som Schwab og TD America. I henhold til Financial Times økte marginkontoen til meglerne fra 26 milliarder dollar til 33,5 milliarder dollar noen hektiske dager denne uken. Robinhood alene måtte hente inn 1 milliard dollar i likviditet ved å trekke på kredittfasiliteter de hadde tilgjengelig. Robinhood, Schwab og TD har også oppgjør internt uten bruk av felles motpart som DTCC (det vi Norge bruker verdipapirsentralen til).  De forklarer stoppet med å beskytte både kundene og selskapet. Men nå varsler tilsynsmyndighetene og andre en granskning av stoppet. Med noen uker siden Twitter, Facebook, Google og Amazon kastet ut Donald Trump, er det igjen et spørsmål om hvem som skal bestemme hva i vår digitale verden. Demokratiet virker åpenbart ikke, når avgjørelser skal tas på sekunder.  Også her hjemme i Norge opplever vi noe tilsvarende når tyske hobbyinvestorer kjører kursen i selskaper som NEL, Quantafuel og Kalera mye på grunn av bloggeren Michael Doepke (finansavisen 30. januar). Quantafuel steg riktignok bare 30 % på noen dager i starten av januar. Andre aksjer med store daglige utslag er Norwegian som har mange småinvestorer i Sverige og Danmark, i tillegg til Aker Carbon Capture (mer enn 400 % på det meste siden august 2020) som rir den grønne bølgen.

Den nye normalen?

Spørsmålet jeg stiller er om det som har hendt den første måneden av 2021 spesielt og de siste 12 månedene generelt, er om dette er den nye normalen eller om dette er et blaff og resultat av FOMO (Fear of Missing Out), at folk kjeder seg på hjemmekontor og samtidig har fått uvanlig mye penger mellom hendene samt gratis penger med en rente mot null prosent. Jeg har skrevet to fagbøker om investeringer utgitt på Hegnar Media (Investeringsguiden). Der beskrives noen av de teoretiske faktorer som beskriver prisingen av aksjer. En av dem er P/E, som er pris delt på fortjeneste. Dersom selskapet er priset til 100 kroner pr. aksje og fortjenesten er 10 kroner pr. aksje er forholdet 10. En høy P/E betyr at selskapet prises høyt i forhold til resultatet, og kursen antas å være «dyr». En annen faktor er pris/bok, som er markedsverdi delt på bokført verdi. Ved forholdstall under 1 bør man forvente god avkastning, om forholdstallet er over 2 er det lite sannsynlig for avkastning, heller tap på investeringen. Fundamentet er at selskapet er godt ledet og tjener penger. Beklager til de som kjøpt og lest boken min: verden kan se ut til å bli skrudd sammen på en annen måte nå enn for to år siden. Nå må man muligens henge med i sosiale kanaler og kaste seg på euforien når den setter fart, men vær klar til å hoppe av på sekunder døgnet rundt. Teknisk analyse og finansiell analyse fungerer muligens ikke like bra lenger? Det er ikke bare i småselskaper, det gjelder også selskaper som Tesla, Facebook, Amazon, Google og Microsoft. Dersom man ikke har disse aksjene i sin portefølje er det helt umulig å slå indeksen på børsen. Det siste et stikk til diskusjonen om aktiv eller passiv forvaltning. Det hele virker mer som standard markedsmekanisme for fysiske produkter, det som er populært får stor omsetning og det burde man ha.

Shorting av aksjer

Opprøret i Gamestop blir forklart med at demokratiet virker fordi de fæle hedgefondene har shortet aksjen, og nå har de tapt 20 milliarder dollar på kursoppgangen som Reditt leserne i gruppen r/wallstreetbets har besørget. Shorte vil si at man selger aksjer man ikke har. Det er ulovlig å selge såkalt «nakent», så de som selger må låne aksjer av noen som har og deretter selge de lånte aksjene. Dersom kursen synker, det er jo hele poenget, kan man kjøpe aksjer billigere og levere tilbake de lånte aksjene. Det hele gir profitt på at aksjekursen faller. De som låner ut tjener noen prosenter i renter. Shorting tok fart med fremveksten av hedgefond på 1990 tallet. I forbindelse med finanskriser har myndighetene noen ganger forbudt shorting, fordi det kan føre til større fall i aksjeverdiene enn det naturlig ville ha gjort, fordi flere selger.

Investeringenes natur

Årsaken til at det finnes aksjer er fordi et aksjeselskap har behov for penger til å investere i produkter og tjenester, noe som er godt for samfunnet fordi det skaper arbeidsplasser og økonomisk gode. For at de som har investert risikokapital i arbeidsplasser skal få muligheten til å få tilbake pengene, helst med gevinst, finnes aksjebørsen som kobler kjøper med selger. Aksjemeglere besørger at overføring av aksjene går fra selger til kjøper og at betalingen går fra kjøper til selger.  

Hvilken samfunnsnytt som genereres av at 86 milliarder kroner blir kanalisert til Dogecoin vet jeg ikke. Det kunne fint skapt noen millioner nye arbeidsplasser. Men det er vel ikke bare kryptovaluta som neppe genererer samfunnsnytte, hva med kunst, brukte frimerker, gull og en haug med andre aktiva klasser?

Er PSD2 keiserens nye klær?

Overskriften er en kopi av et blogg innlegg jeg hadde i 2016, før Nordea startet sitt API prosjekt som nå heter «open banking» prosjekt, og nesten ett år før DNB gjorde det samme. API strategier og horisontal integrering har eskalert de siste 4-5 årene og de fleste PSD2 prosjektene hadde tvunget seg frem uavhengig om myndighetene tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for betaling og konto informasjon. Se bare på Facebook, Amazon, Google, Alibaba, Tencent og andre store, de har alle en ”open banking – API” strategi, uten at noen myndighet har pålagt dem det. Det er god forretnings-strategi. Microsoft ble dømt i retten til å åpne opp Windows for andre utviklere rundt år 2000, markedskursen til aksjen Microsoft er tredoblet siden det.


Men det ser ut til at de fleste bankene later til å tro at dette bare er et nytt skall på «løken» og at kjernen kan fortsette som før. Når de presenterer sine strategier poengteres det at nye partnerskap skal dyrkes, men det virker å være avstand mellom teori og praksis. De samme finansielle produktene selges til de samme grupper av kundene. Litt av det samme som skjedde når internett kom seilene for 20 år siden, og EDB 20 år før det. Fortsette å selge alt, til alle og alltid. Det nye nå er nok at de nye kundeflatene er smarte, engasjerer kundene på en annen måte (eksempel facebook og Twitter), gir brukerne noen dopamin injeksjoner på veien, analyserer kunden finansielle data, assisterer kunder (som Tink som foreslår å bytte bank til bedre lånebetingelser) og er ikke nødvendigvis kontrollert av bankene. I tillegg er det nå enkelt å ha 10 – 15 finansielle tjenestelevardører, ettersom du etter hvert kan få alle i en og samme app og med bare en Bank ID pålogging. Da kan kundene plutselig velge på øverste hylle for hvert finansielt produkt, tilsvarende som om man står foran kjøtthyllen hos Meny og kan velge mellom Nordfjord, Nortura, Finnstad, Jacobs, Gilde eller lille lokale Røroskjøtt. Og det er ikke sikkert Røroskjøtt er taperen her. Fragmentert. Spesialisert. Nisje fokusert. Kostnads-effektivt. Effektivt. Kundevennlig. Kortreist.


Det er mye læring for bankbransjen i den omstillingen norsk landbruk har vært gjennom fra Gartnerhallen for frukt og grønt, Norske meierier for melkeprodukter og Norsk Kjøtt for kjøttprodukter. De må jobbe seg inn fra bunnen i den nye verdikjeden. I den andre enden er de som benyttet en plattform strategi fra starten som Amazon, Facebook, Alibaba, Tencent og en rekke andre som jobber seg inn i verdikjeden fra toppen. Og de midt imellom som Apple, som har lykkes med både den ene og det andre (lager både «dingser» og har en plattform), og det samtidig.
Og da blir det spennende å se hvordan de ulike bankene lykkes etter hvert som konsekvensene av de horisontale strategiene siger inn i markedet de neste 2-3 årene. Veldig lite har i alle fall skjedd den første uken PSD II er i produksjon. For de av oss som har arbeidet i Fintech bransjen i mange år og registrerer hvor ekstremt mye større lysten og engasjementet til å lykkes er hos de som får lønn avhengig av resultat hver dag i forhold til de som får fast månedslønn og en supertrygg arbeidsplass er, virker det usannsynlig at fremtidens kundeflate eies av en bank. Men jeg har tatt feil før.


Jeg var på Nordic Finance Innovation i dag og hørte Chris Skinner si at Open Banking er Old Banking. Mulige han får rett i det.

Facebook Libra er en suksess

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

Facebook Libra og andre penger

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

  • We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
  • We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
  • We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
  • We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
  • We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
  • We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.


Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

 

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

Facebook Libra, digitale sentralbank penger og andre penger

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

 

  

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

  

 

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

  

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf

Facebook Libra, token basert Euro og Blockchain.

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

Finanstilsyn, politikere og reguleringsmyndighet inn i fremtiden.

De siste 12 månedene har mye forandret seg for oss som jobber i finansmarkedet og for de som sparer til egen pensjon eller andre sparemål. Enkeltvis er det ikke så dramatisk, men når man summerer blir det av betydning. Her en noen eksempler.

AksjeSpareKonto blir tilgjengelig fra 1. september, behandlet i en tidligere blogg her. Så kommer IPS som jeg også har omtalt tidligere.


PSD2er et regulativ fra EU som kommer seilende neste år. Det gjør at bankene må åpne sine datasystemer for tredje part som godkjennes av finansmyndighetene (en form for lisens) og for hverandre. I første omgang gjelder det kontotransaksjoner, kontosaldo og betalinger. Det snakkes alt om PSD3 som sannsynligvis inkluderer enda mer informasjon, sikker også rundt pensjon og sparing. Av en eller annen merkelig grunn har ikke EU gitt føring på hvordan data utvekslingen skal skje teknisk, dermed blir nok litt "armer og bein" det første året, men mange banker er sammen om Berlin samarbeide, som skal rydde opp i dette innen utgangen av 2018. Rotet rundt teknologien gjør nok at det vil ta noen år før PSD2 får signifikant effekt i Norge. Grunnen til at PSD2 kommer er at EU ønsker mer konkurranse, bedre tjenester og billigere tjenester til kundene.

Etter sist finanskrisevar det mange banker som fikk tilført penger fra staten, betalt fra skatteinnbetaling. Dette vil ikke EU ha noe mer av og har besluttet at stater i fremtiden ikke skal betale for å holde banker flytende. Først skal aksjonærene få svi ved at aksjeverdien setter til null. Så skal obligasjonseierne få svi ved at obligasjonene settes til null. På Kypros forlangte EU at også de kundene som hadde store innskudd i banken skulle barberes ned til 100 000 Euro (stort sett Russere). Dermed flyttes risikoen fra staten over til aksjonærene, de som låner banken penger og de som setter penger i banken – bort fra innbyggere i landet.

For to uker siden kjøpte Santander bank Popular Bank for en (1) Euro. Popular Bank var ikke konkurs, men ECB (den Europeiske sentralbanken) hadde konkludert at det var sannsynlig at Popular ville gå konkurs i nær fremtid. Dermed ble banken satt under administrasjon, og lagt ut for salg. Det var mange som bød på Popular, men Santander vant fordi de var de eneste som ikke krevde statlig garanti for å overta, og de vil tilføre 7 milliarder Euro til Polular. Popular har 15 000 ansatte, etablert i 1926, hovedkontor i Madrid, men hadde store tap (37 milliarder Euro i råtne lån) i utlånsporteføljen. Ana Botin som er styreformann i Santander sier til Financial Times «Dette er bra for Spania, bra for Europa og null kostnad for skattebetalerne» Reguleringsmyndigheten tar over kontrollen tidlig for å sørge for kundenes beste.

I USA ønsket Trump å oppheve Dodd-Frank Act, reguleringen som kommer etter finanskrisen i 2008. Finansminister Steven Mnuchin har fått i oppdrag av Trump å gjøre noe. Resultatet er så lang et forslag om å la de mindre bankene slippe stress testing og bli unntatt for Basel 3 risikovektet lån regelverket, slik at de lettere kan konkurrere med de store bankene. Det er antydet at banker med mindre enn 50 milliarder dollar i utlån får en lettere hverdag, med mindre behov for stress testing. Store banker har midler til rigide kapitalkrav og stress tester, mens mindre banker ikke har det like mye. Igjen er det økt konkurranse på like vilkår og bedre tjenester til forbruker som er målet.


I Kina og Singaporehar myndighetene regulering som bremser kryptovaluta og Bitcoin, men ser ut til å se gjennom fingrene med det. I stedet ber de for eksempel Bitcoin børser opplyse hvem som står bak krypto wallets når det veksles mellom sentralbank penger og krypto penger. Dermed innføres en form for pengevask rutiner og avdekking av kriminelle aktiviteter. På den måten tiltrekkes de seg smarte hoder fra hele verden, og ser ut til å ta over ledelsen innen kryptopenger og Blockchain fra USA og Canada.


For å oppsummere: vi går åpenbart inn i en tid hvor reguleringsmyndigheten tar aktive grep for å bidra til bedre, billigere og mer effektive finansielle tjenester for forbrukerne. Dette bør bank og finansnæringen ta inn over seg.

Første EU land med digitale sentralbank penger - denne sommeren.

Nå er en håndfull småputtland i ferd med å lansere digitale sentralbank penger (DSP / CBDC). Sist ute er San Marino som er Europas 3. minste land etter Monaco og Vatikanstaten. San Marino ligger i fjellene øst i Italia mellom Firenze og Rimini, og har 32 000 innbyggere men er likevel det landet i Europa med høyest BNP per innbygger. San Marino er verdens eldste republikk som stammer fra 300 år etter Kristi fødsel, hvor nasjonalforsamlingen velges hvert 4. år. De er medlemmer i EU og benytter i dag Euro som valuta, selv om de formelt ikke er med i Euro samarbeidet. Covid-19 har gitt republikken utfordringer og nye lån på 360 millioner Euro. Dermed lanserer de nå planen om den digitale valutaen Titano (etter fjellet Titano) støttet av sentralbanken, kun gyldig innenfor landets grenser. Ikke nødvendigvis Blockchain/DLT basert og i form av et debetkort som kan brukes i alle butikker, restauranter og ved betaling av offentlige utgifter. Tanken er at offentlige ansatte og pensjonister får utbetalt lønnen sin i Titano. Dette er til forveksling det samme de gjør i Kina nå med e-RMB, og har en mye viktigere effekt for fremtidens øko-system enn den rent teknologiske.

Ved å utbetale offentlige ansatte og pensjonister i en ny digital valuta flytter de generering av penger bort fra de private bankene og over til sentralbanken. For hundre år siden var det sentralbanken som trykket alle pengene våre i form av sedler og mynt. I den digitale verden er det de private bankene som har overtatt pengetrykkingen. Prinsippet kalles «fractional reserve banking». Samtidig tvinger sentralbanken nå handelsstanden til å akseptere de nye pengene rask. Bruken av kredittkort kommer til å bli kraftig redusert, ettersom både San Marino og Kina bygger inn fordelskort, rabatter og andre nyttige tjenester (smartkontrakter) i bruken av de nye pengene. Alternativet for San Marino er å utstede obligasjoner i Euro på det åpne markedet, slik både EU, USA og de fleste andre land gjør. Mens obligasjoner har en rente som skal betales til investorene, kan Titano meget vel være rentefritt og betraktes som et lån fra innbyggerne, slik kontanter i prinsippet er. Selvsagt mye bedre for en stat med Covid-19 utfordringer enn å måtte betale renteutgifter i fremtiden.  

Mens land som Sverige, Canada, England og et par andre land markedsfører sine CBDC prosjekter med stor iver, dukker det stadig oftere opp små land som bare plutselig lanserer digitale sentralbank penger. Jeg hadde en blogg for litt siden om det. Felles for mange av disse landene er at de ikke hadde sin egen valuta, men brukte Euro, USD eller andre valutaer. Mye korrupsjon og dårlig finansiell infrastruktur er ofte også en gjenganger. Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Et annet øyparadis styres av Eastern Carribean Central Bank som styrer finansene for en gruppe øyer i Karibia med blant annet Barbuda, Antigua, Dominica, St. Lucia, St. Vincent og en håndfull andre sydhavsøyer. De lanserer sin pilot nå i disse dager, med plan om full utrulling innen utgangen av året. Her er kontanter mest brukt, og den fysiske flytting av kontanter mellom øyene er en utfordring. En annen øy som er mer kjent for oss i Norge er Mauritius som nå i mai annonserte at de «snart» vil lansere sin egen CBDC. Mauritius lanserte i mars i år en egen lisens for kryptovaluta handel og oppbevaring av kryptovaluta (custodian). Risikoen for finansiell ustabilitet er mye lavere i små land med dårlig finansielle infrastruktur, enn i land som Norge med en moden infrastruktur. Derfor er det muligens naturlig at slike land tar steget først? Innføringen av CBDC er like mye et politisk spørsmål som et teknologisk, siden hele økonomien i landet blir påvirket, i tillegg til forholdet til andre land.

Det er sagt at en god krise ikke må kastes bort og Covid-19 er en slik krise. Covid-19 har generert mange nye prosjekter rundt fremtidens penger og prosjektet i San Marino er bare ett av dem. Og det er ikke bare sentralbankene som arbeider med nye prosjekter, også private banker og private selskaper arbeider med token i ulike former basert på Blockchain/DLT. Store globale infrastruktur-leverandører som MasterCard, Visa og American Express investerer stort i nye betalingsmidler og teknologileverandører som Facebook, Apple, Spotify, AliPay, Tencent og andre gjør det samme. Året 2020 er snart halvferdig, mye har skjedd, men enda mer vil skje resten av året.