De siste ukene har det vært mange skriverier om at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Marc Andreessen var en internett pioner og gründer til Netscape og leder et av de største Venture fond i USA sa for noen år siden at «Blockchain blir like viktig for oss om 20 år som internett er det i dag». Noe er kinesere og amerikanere åpenbart enige om.

Det var mye rykter før mandagen denne uken, 11/11, datoen for single dag i Kina og datoen som var sagt at sentralbanken slipper sin «Digitale Sentralbank Penger» (CBDC). Det skjedde ikke så vidt jeg har fått med meg, men de har sagt det skjer «snart».

For dere som er flisespikkere er ikke alle disse teknologiene Blockchain, men DLT (Distributed Ledger Technology) fordi de ikke benytter blokker i kjeden. Men nå finnes det så mange varianter av denne teknologien at jeg i fremtiden kommer til å kalle alle Blockchain, selv om det egentlig er DLT.  Bare i Iran finnes det nå mer enn 100 oppstartselskaper med ulike varianter av teknologier med basis i ideene til Blockchain. I Kina finnes det også en mengde varianter blant annet Vechain som en rekke vestlige selskaper, også store USA baserte selskaper bruker, i konkurranse med Ethereum og Hyperledger.

Kina har i mange år satset mye på Blockchain teknologien. Alibaba har allerede flere tjenester med hundrevis av millioner brukere som er basert på teknologien Blockchain. Eksempler på det er betalingene mellom Hong Kong og Filipinene for de som jobber i Hong Kong og sender penger hjem. En annen er donasjons tjenesten som ble lansert sommeren 2017 for å unngå korrupsjon og være helt gjennomsiktig. Det er også kjent at sentralbanken i Kina har ansatt hundrevis av ingeniører med Blockchain og krypterings kompetanse de siste årene. Yang Qi, partner i TokenInsight sa til avisen «China Daily» siste uke at «Blockchain tilbyr utmerkede muligheter for videre utvikling i Kina, støttet av nye finansieringskilder og offentlig støtte. Reguleringsmyndighetene vil legge forholdende til rette for det».  David He Dayung i BCG legger til at «Blockchain håndterer tillit i den digitale verden fordi alle transaksjonene blir verifisert av hele nettverket uten mellommenn».

Li Wei, ansvarlig for forsking og utvikling i sentralbanken sier til avisen at de har kjørt en pilot på «trade finance» som på norsk er import og eksport finansiering en stund i Shenzhen, noe som kommer til å bli utvidet snart. Sentrale aktører poengterer at teknologien ikke må bli brukt til lyssky aktiviteter og korrupsjon, men å hjelpe Kina å bli kvitt fattigdom, sult, hjelpe småbedrifter frem og bygge bedre kredittsystemer for de mange bedriftene. I følge DN er det over 60 selskaper i Kina som invester i Blokkjeder eller har tilknytning til teknologien. Mitt guestimat er at det er mange hundre selskaper, muligens så mange som tusen.

Jeg følger relativt god med i det som skjer i Europa, og vi blir hengende etter. Spesielt i Norden. Det er det ingen tvil om. Mye av grunnen er lite investeringer, forsiktige toppledere og investorer som også mangler adekvat kompetanse samt at reguleringsmyndighetene i finans-og data markedene bremser så godt de kan. Da er situasjonen langt bedre i USA, der det hele startet. Igjen blir vi i Europa klemt sammen i midten. Facebook kommer muligens med Libra, JP Morgan har lansert sin JPMCoin, Wells Fargo kommer etter, USA har Coinbase, Kraken og mange andre. I tillegg har enkelt stater gitt mulighet for å betale skatt i Bitcoin (sikker mye billigere enn sjekker, for alle). Det første Unicorn selskapet basert på Blockchain teknologien (selskap notert på børs med en milliard dollar i verdi) blir neppe et Europeisk selskap.    

Men vi trenger hverken være først eller størst for å dra nytte av denne teknologien. Vi kan skape mange gode arbeidsplasser og nyttige tjenester for samfunnet likevel. Andre teknologier, som internett, har vist oss det. Hverken Google, Facebook, Amazon, Alibaba eller Tencent er Europeiske, men vi har stor nytte av internett for det. Men det hadde vært sabla gøy om den første Unicorn basert på Blockchain blir et norsk selskap.

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.

En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.

Nye penger i Kina

Kina har et stort problem med korrupsjon som myndighetene i flere år har fortalt at de ønsker å gjøre noe med. Det er kontanter som benyttes til det meste av korrupsjon i Kina. Etter finanskrisen i 2007 og 2008 flommet det over med såkalte gråmarkeds långivere, private selskaper og personer som gir lån til selskaper og privatpersoner, ikke godt regulert av tilsyn eller inngår lite i offentlig statistikk. Gråmarkedet antas nå å stå for omtrent halvparten av utlån i Kina.

I 2020 er det to viktige begivenheter som skjer i Kina. For det første kommer sentralbanken (PBoC) til å lansere sine digitale sentralbank penger (CBDC), som det første store landet i verden. De har med seg de fire største bankene i Kina, som også er de fire største bankene i verden i tillegg til Ant Financial (AliPay) og Tencent (WeChatPay). Strategien er at banker og AliPay & WeChatPay kan veksle digitale sentralbank penger ved å trekke på sentralbank reserver og deretter distribuere de digitale pengene til publikum. Dette vil bli de første risikofrie digitale pengene i verden, og vil bli en gamechanger for resten av verden. Man trenger ikke bankkonto for å få tilgang til disse nye pengene, noe som vil passe AliPay og TenCentPay veldig godt. Det passer også personer og selskaper utenfor Kina godt. Sannsynligvis kommer mange handelsavtaler i fremtiden til å bli gjort opp i de nye digitale sentralbank pengene i stede for amerikanske dollar, ettersom det både er raskere, billigere og mer transparent i forhold til korrupsjon, pengevasking og terrorfinansiering. Dernest har Kina bestemt seg for å åpne opp bank og finans markedet for utlendinger fra 1. januar, som kan bety at utenlandske banker i større grad både etablerer seg i Kina og har mulighet til å kjøpe opp kinesiske banker og forsikringsselskaper. JP Morgan er en av flere av de bankene som har informert om at de går tungt inn i Kina fra Januar 2020. JP Morgan lanserte sin egen JPM Coin, en digital token for betalinger mellom bedriftskunder av banken, som også Deutsche Bank nå er med på.  Hva om JP Morgan blir distributør av den kinesiske sentralbank penge på linje med de kinesiske bankene og finner en enkel og friksjonsfri konvertering mellom deres JPM USD coin og den kinesiske digitale mynten? Den bevegelsen kommer til å endre mye de neste årene, og ikke bare i Kina.

USA og Kina.

Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.

Kunstig intelligens og «gammel» teknologi.

MBH ble startet av Charles Liu og har 300 000 ansatte bare til å «lable» data slik at kunstig intelligens (AI) kan lærer på egen hånd (deep learning). For at maskiner skal lære på egen hånd må noen fortelle at «dette bildet er en katt» og «dette er en hund». Dette er et omfattende arbeide i prosessen med AI som lærer på egen hånd og ikke trenger programmerere eller noen som lærer dem opp. Charles betaler noen få tusen kroner i måneden for hver arbeider ettersom de bor på avsidesliggende steder i Kina hvor lønnsnivået er lavere enn i storbyene. Slik infrastruktur er en av mange ting som er med på å gjøre Kina til verdensleder innen AI også, de neste årene. To av verdens mest verdifulle selskaper basert på AI, Megvii (40 milliarder kroner) og SenseTime (70 milliarder kroner), befinner seg i Kina.  

Kina bygger 8 nye atomkraftverk i året, og har planer om å bygge ut atomkraft tilsvarende 200 gigawatt de neste årene. Teknologien stammer i stor grad fra Framaton, et fransk selskap spesialist på å bygge sikre atomkraftverk. Avtalen som ble inngått i 1996 inkluderte at Framaton også skal overføre kunnskap til Kina. Nå har Kina videreutviklet denne kunnskapen og starter å selge den til andre land for å bygge kjernekraftverk i for eksempel Afrika. Det er selskapet DFHM i Kina, et tidligere smelteverk i Kina, som står for utviklingen. Bill Gates og hans selskap TerraPower har utviklet en helt ny teknologi hvor de påstår at atomkraftverk kan bli 100 % sikkert, og bruker atomavfall fra andre kraftverk som brensel, og var i ferd med å bli en viktig kilde for Kina. Men Trumps sanksjoner satte en stopper for Bill Gates planer.

Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse.      

Elektriske biler er et annet eksempel. Kina er uten sammenligning verdens største marked for elektriske biler. Det er litt som med telefon, få hadde biler tidligere, og når nå mellomklassen teller noen hundre millioner mennesker og har råd til å kjøpe bil for første gang er det en elektrisk bil de kjøper. Innen utgangen av 2020 regner man med at det produseres over 2 millioner elektriske biler i året i Kina, de fleste selges i Kina. Tesla og Volkswagen utgjør til sammen omtrent halvparten på deres fabrikker i Kina, resten er Kinesiske selskaper, som også starter eksport til for eksempel Norge.  

Det samme gjelder produksjon av data brikker (Chips). Kineserne har behov for raskere brikker enn Intel og andre amerikanske produsenter kan lage og det er startet et rotterace i Kina for å utvikle nye brikker. Den enorme utviklingen av IoT og overvåkning har skapt et behov for raskere prosessering. Alibaba deltar og det påstås nå at de har utviklet brikker med hastigheter 7 ganger raskere enn de beste Intel brikkene. Et eksempel er Hanguang hvor 800 brikke-ingeniører satt sammen med programmerere av algoritmene i kunstig intelligens i lang tid for å sikre at hardware og software arbeidet optimalt sammen. 

Blockchain

Ikke noe annet land i verden har en tilsvarende offentlig investeringsvilje i Blockchain teknologi som Kina. Det er en grunn til at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Sentralbanken har ansatt hundrevis av Blockchain og krypto eksperter de siste årene. Alibaba har allerede lansert flere tjenester basert på Blockchain teknologi med hundrevis av millioner brukere i Kina. Det samme har Tencent og Baidu. Når kartet ikke helt passer til terrenget, forandrer Kina like godt terrenget for å få fortgang. Et eksempel på det er selvkjørende biler. De bygger om trafikklys for å tilpasse IoT kommunikasjonen mellom autonome biler, fordi bilene klarer å avvikle trafikken seg imellom i kryss bedre enn trafikklysene.  Det er også helt klart at det enorme havet av informasjon som alle videokameraene og tilkoblede sensorer, som etter hvert finnes i alle de store byene, gir Kina et komparativt fortrinn i utviklingen av nye tjenester basert på ekte kunstig intelligens og «deep learning». Det er ikke vanskelig å være uenig i det sosiale scoringssystemet de har utviklet, men for Kina kan det bety ny teknologi og nye muligheter.      

Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.

Eksempler på private investering finnes det mange av. Baidu kjøpte seg inn i amerikanske Circle, som driver med Blockchain basert global betaling, i 2016. Året etter ble Baidu medlemmer av Hyperledger (Linux foundation).  Det finnes også en rekke allianser innen Blockchain som Z-Park Blockchain Industry Alliance, China Ledger Alliance, Financial Blockchain Shenzhen Consortium, China’s Blockchain Research Alliance og Decentralized Autonomous Coalition Asia.

I desember annonserte Alibaba gruppen «Ant Open Blockchain Alliance» som er en allianse av selskaper som videreutvikler en open source Blockchain-as-a-service plattform. Hovedfokus er å få små og mellomstore selskaper til å utvikle tjenester basert på Blockchain teknologien. Det gjorde de samme uke som U.S. Patent and Trademark Office (USPTO) godkjente to nye patenter Alibaba har utviklet for å gjøre Blockchain nettverk både sikrere og raskere.

Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.

Børsen i Tyskland.

Sentralbanken i Tyskland (Deutsche Bundesbank) og Deutsche Börse har sluttført en Blockchain test, som de startet på i 2016. Det de ønsket å finne ut av var om Blockchain kan effektivisere oppgjør, det vil si betaling i forbindelse med handel av verdipapirer. De konsentrerte seg om oppgjør til obligasjoner som både omfattet første-hånd utstedelse av obligasjoner, annen-hånd omsetning av obligasjoner og betaling at kupongrenter løpende gjennom året. Ifølge Burkhard Balz som er styreformann i sentralbanken var forsøket meget vellykket og la til at han forventet en rask utvikling i tiden som kommer, også mot den delen av verdipapirmarkedet som har høye volumer.

Sentralbanken i Canada

Payment Canada, Bank of Canada og et par andre har deltatt i prosjekt Jasper, laserte for noen uker siden en ny rapport, Jasper III. Jeg har nevnt prosjekt Jasper i tidligere blogger. Nå har de testet oppgjør mellom banker, ende-til-ende, hvor store beløp er involvert. Testen betegnes som vellykket og neste fase planlegges å undersøke hvordan Blockchain kan gagne hele økonomien.

Malta

Malte innførte for noen uker siden «Virtual Financial Asset Act». Dette er regulering av tjenester for virtuelle penger, som også omhandler kryptoaktiva og ICO. Jeg har tidligere skrevet om Malta etter et besøk der første uken i oktober.

Europa

Euro Banking Association (EBA) kom med en rapport CRYPTOTECHNOLOGIES: IMPROVING REGULATORY COMPLIANCE. Rapporten er interessant lesning som omhandler KYC og AML problematikken som bankene er opptatt av å behandle på en tilfredsstillende måte og som reguleringsmyndighetene i alle land er svært fokusert på. Denne rapporten konkluderer med at Blockchain kan hjelpe reguleringsmyndighetene til å utføre kontroll og tilsyn på en bedre og mer effektiv måte, og i tillegg hjelpe banker som er underlagt flere reguleringsmyndigheter til å redusere arbeidsmengden og dermed kostnader. Den distribuerte arkitekturen i Blockchain hjelper alle parter til bedre samhandling og gjennomsiktig rapportering.

Norge

BitSpace er et lite oppstartselskap i Oslo som jobber med Blockchain løsninger. De har nå lansert BitGatemed brask og bram i Norden. De har et samarbeide med Safello i Stockholm som er en kryptoveksler og er så vidt jeg vet regulert av finanstilsynet i Sverige. BitGate er en konto-løsning for Kryptoaktiva som sies å kunne oppbevare Kryptoaktiva sikkert, og gjøre bruk og omsetning enklere enn tidligere. BitGate benytter BankID for pålogging i Norge.   

Frankrike

FATF har lansert en rapport med anbefalinger om hvordan vekslingsbørser, kryptoaktiva og ICO bør behandles av reguleringsmyndighetene. 

Singapore

MAS (Monetary Authority of Singapore) og børsen i Singapore (SGX) annonserte den 11. November at de har utviklet enn ny løsning for oppgjør og betaling i verdipapirmarkedet i Singapore. Dette er en komplett levering-mot-betaling løsning som dermed fjerner behovet for en sentral «mellommann» slik som verdipapirsentralen i Norge. Løsningen er basert på Blockchain og er ventet å resultere i kortere tid for oppgjør (i dag tar det 2 dager i Norge), redusert oppgjørsrisiko og bedre effektivitet. En av de mest interessante ting med denne løsningen er at de baserer seg på tokenisering av aktiva, noe de som har hørt mine foredrag de siste månedene har lagt merke til at jeg har fokusert på. Jeg har flere ganger sagt at tokenisering kommer til å endre verdipapir og finansmarkedet for all fremtid, og Blockchain er en perfekt teknologi for å gjøre nettopp dette. 

Blockchain Revolution’ Is Bigger Than Anything We’ve Seen in History

Overstock er en nettbasert handelsplattform i USA som kan sammenlignes med Komplett i Norge. Man kan kjøpe det aller meste online og få det sendt hjem i posten. Overstock hadde en omsetning i 2017 på omkring 15 milliarder kroner, og er listet på New York børsen. Overstock var en av de første i USA som aksepterte Bitcoin som betaling for mange år siden. Deres administrerende direktør Patrick Byrne sa i et intervjue med Fox news for noen dager siden at han ønsket seg ut av Overstock og inn i Blockchain. Byrne har investert i ikke mindre enn 19 Blockchain baserte oppstartselskaper, blant annet «Minds» en sosial plattform som skal konkurrere med Facebook, Google, Instagram og andre og hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen.  Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.

Ohio – USA

Ohio er den første staten i USA som aksepterer at moms og skatt betales i Bitcoin og annen kryptoaktiva. Bedrifter kan betale inn både løpende moms (sales tax) og forskuddsskatt for ansatte i Bitcoin. Bedrifter kan enkelt registrere seg på nettet og deretter starte innbetalingen. Staten samarbeider med kryptobørsen BitPay som konverterer Bitcoin til dollar. Både Arizona, Georgia og Illinois vurderer det samme.

EQIbank

EQIbank er typisk for en rekke nye banker på vei inn i markedet, og benytter kryptoaktiva som redskap. EQIbank har full banklisens og utfører alle vanlige banktjenester som for eksempel innskudd, lån, pensjonsplanlegging, verdipapiromsetning og annet. Banken henvender seg spesielt mot rike privatpersoner med en formue over 50 millioner kroner. I tillegg til vanlige banktjenester med «vanlige» (fiat) penger utfører banken tjenester med kryptoaktiva og veksling mellom kryptoaktiva og fiat penger. I tillegg reklamerer de for at de sikrer kryptoaktiva i sine «hvelv» slik at ingen stjeler dem fra deg.  Euro er bankens hovedvaluta, selv om de holder til på samveldet Dominica en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd.

Seba er en bank svært lik EQIbank, men lokalisert i Sveits. De fikk i siste runde litt trøbbel med banklisensen etter å ha hentet inn nesten en milliard kroner i oppstartfinansiering. Sannsynligvis er banklisensen bare en liten utsettelse av oppstarten.

Qiibee

Qiibee har utviklet en plattform for fordelskort og fordelsprogram basert på Blockchain. De har nå inngått en avtale med italienske Confimprese som igjen har 300 selskaper som for eksempel KFC, Lavazza, Mondadori. Disney, Pandora og bensinstasjonene Agip på kundelisten. Agip alene har mer enn 6 000 kassaapparater rundt om i Italia på sine bensin og servicestasjoner. Kundene får fordeler mens de står i kassen og hele konseptet med fordelsprogram blir snudd på hodet. Kundene kan også enkelt bytte fordelspoeng fra en kjede til en annen kjede eller veksle inn i Euro eller en kryptoaktiva. Konseptet rulles nå ut til mange av Confimprese sine 300 brand, 30 000 kassaapparater og 600 000 operatører.

Jeg startet for noen måneder siden å lage en liste over Blockchain og DLT prosjekter som er i produksjon. Nå er tiden kommer til de ti mellom nummer 20 og 30. Ønsker du hele listen finnes den her.

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

21 – Supply Chain, fakturakjøp og betaling gjort enkelt

Hiveterminal er en tjeneste der selskaper som sender faktura til andre selskaper kan laste opp sine fakturaer. Så kan investorer kjøpe fakturaene og betale det utstedende selskapet. Det betyr at de som sender faktura får inn penger mye raskere enn å vente til faktura blir betalt, noe som kan ta uker eller måneder. De som kjøper faktura får hjelp av Hive til å hente beløpet fra de som skylder penger og kan avtale en avdragsavtale mot rentebetaling. Hive holder til i Slovenia og har nå mer enn tusen selskaper på kundelisten. (muligens ikke så aktuelt for norske bedrifter?)

Les mer

Et annet selskap som har gjort det samme og mer til er amerikanske Tradeshift. De benytter Ethereum som sin basis teknologi. Tradeshift har 1,5 millioner selskaper på kundelisten i 190 land, og har investorer som HSBC, American Express, Santander, Intuit og Goldman Sachs. Selskapet ble etablert i 2005 og har de siste årene benyttet Blockchain i større og større grad, blant annet i Tradeshift Cash, som er en betalings infrastruktur.

Les mer

22 – VMware

VMware er et stort amerikansk selskap som har spesialisert seg på lagring av data i skyen med store datasentre og virtualisering av dataservere. De aller fleste banker og store selskaper bruker programmer fra VMware. November 2018 lanserte de sin Blockchain løsning i produksjon. Det VMware har gjort er å tilby å bruke Blockchain teknologien som er tjeneste (SaaS) slik at kundene kan test ut om teknologien gir dem noen fordeler på en enkel måte. De kan så gå videre å sette nye løsninger i produksjon relativt enkelt. Det VMware er veldig fokusert på i sin tilnærming er tillit til at data som er lagret og som brukes av mange parter i et økosystem er ikke er falske, verdien av distribuerte datasett, hvor alle kan se hva andre gjør og dermed blir forfalskninger umulig å gjennomføre. 

Les mer

23 – IBM World Wire og Ripple Xrapid

Infrastrukturen for betalinger har i flere tiår vært moden for utskifting, spesielt for intranasjonale betalinger.  For betalinger i Norge kan grafikken til høyre gi en indikasjon. Dersom Peter skal sende 100 kroner til Anne og Peter at kunde av en Eika bank, som bruker DNB som oppgjørsbank til sentralbanken og Anne er kunde av en liten bank som bruker Nordea som oppgjørsbank i sentralbanken går i prinsippet betalingen gjennom IT systemene til 4 banker i tillegg til at den venter minst 2 timer på nettooppgjøret i Norges bank. Det tar lang tid og koster mange penger å drifte. I internasjonale betalinger er ikke sentralbanken involvert, men en samarbeidende bank (korrespondentbank) til storbanken i mottakerlandet og ofte en clearingbank, en prosess som både tar mye lengre tid og koster mye mer å drifte.

Nå i mars har IBM lansert World Wire en ny infrastruktur som gjør at den lille banken til Peter veksler kroner til en stable coin (kurs 1:1 til USD eller Euro), for eksempel Stellar, USDC (Coinbase) eller JP Morgans (JPMCoin). Så mottar den lille banken til Anne, som nå har flyttet til USA stable coin, og veksler det til USD som de setter inn på kontoen til Anne. Det hele tar noen få minutter og koster en brøkdel av dagens transaksjonsavgift. Ingen av de store bankene eller sentralbanken er nødvendigvis involvert. IBM påstår at de har 44 banker i 47 land som kunder allerede fra første dag.

Ripple har arbeidet med en tilsvarende løsning en god stund som de kaller Xrapid. Ulempen med Xrapid er at de utelukkende benytter Ripple’s kryptoaktiva som heter XRP, og som har en ganske volatil kurs historikk så langt, slik de fleste kryptoaktiva har. 

Les mer

24 – Grønn energi med Blockchain

Det finnes i dag svært mange prosjekter og piloter hvor Blockchain/DLT brukes som teknologi for kjøp og salg av elektrisitet. Særlig der det er snakk om småskala kraftverk, gjerne sol eller vindkraft. I Norge finnes det en rekke småskala kraftverk basert på vannkraft, hvor de fleste leverer energi inn i det offentlige nettverket. Det finnes også et stort antall planlagte småskala kraftverk i Norge som ikke er bygget ut enda. Trenden internasjonalt er kortreist energi innenfor nabolaget eller kommunen.      

Her skal nevnes et antall, selv om flere av disse fremdeles er i pilot.

Brooklyn Microgrid i USA (BMG).
BMG er en av de første til å lage og lansere en komplett tjeneste for kjøp og salg av kortreist energi basert på Blockchain. De ble opprinnelig startet av LO3 Energy i New York.   Selskapet har laget plattformen som kalles Exergy som både måler kilowatt ut og kilowatt inn, foretar avregning mellom partene i sin egen token (som kan veksles til fiat penger) og gir brukerne et kontrollpanel med god oversikt. De har tilknyttet seg en rekke større selskaper som Siemens, Direct Energy, Braemar, Enexa (Australia) og AUW (Tyskland).

Insolar i Canda.
Insolar ble i februar navngitt som er an de 100 viktigste selskapene i verden for fornybar energi av SET, en global aktør med selskaper som Shell, E.ON og EDF som betalende støttespillere. Insolar har utviklet sin egen Blockchain teknologi mye basert på Hyperledger Fabric, som kan være privat og åpent nettverk, alt etter hva som er ønskelig. «Canadian Ministry of Natural Resources and Energy  (NRCAN)» har finansiert et prosjekt i Canada for omsetning av fornybar energi i lokalmiljøet.

Electron i England.
Electron er i produksjon i mindre målestokk flere steder i England. Dette er en interessant historie ettersom Electron fikk finansiering fra Tokyo Electric Power Company, som nå eier en betydelig del av selskapet. I England har de fått hjelp fra Shell, EDF og nylig norske Statkraft i forbindelse med omsetning av fornybar energi, stort sett vind og solenergi. Danske Ørstedt er også involvert ettersom de i flere år har arbeidet med kjøp og salg av fornybar energi i England.

Power Ledger i Australia.
Det australske energiselskapet Vicinity annonserte i september 2018 at de startet omsetning av fornybar energi i liten skala med hjelp av Blockchain basert løsning fra Power Ledger. Power Ledger benytter Ethereum og ERC20 for oppgjør. Vicinity er et stort selskap med anslagvis 400 milliarder kroner i balansen, i overkant av dobbelt så stort som Statkraft. De opplyser at Blockchain kan støtte en P2P infrastruktur bedre enn annen teknologi noe som gjør at det er mulig å tjene penger på mindre marginer og med større effektivitet.

25 – Kommune, fylke og stortingsvalg

Norge var det første landet i verden hvor Blockchain ble brukt i forbindelse med kommune og fylkesvalget, i 2011. De brukte Bitcoin Blockchain utviklet av selskapet Scytel fordi de ikke fant en løsning på problemet med at man i elektroniske valg skal være anonym, samtidig med at man skal være 100 % sikker på at den som stemmer har stemmerett og en kjent identitet. Det ble ikke opplyst at Bitcoin ble brukt som teknologi i valget, og har vært en godt bevart hemmelighet. Det er skrevet to doktoravhandlinger om dette, som begge finnes om man googler på nettet. Etter 2011 valget ble løsningen lagt bort i Norge, men finnes i dag blant annet i Estland og Sveits.

26 -Amazon Managed Blockchain

Det å sette opp et Blockchain nettverk bestående av mange noder med tilhørende sertifikater kan ta litt tid og koster penger. Amazon lanserte i slutten av april 2019 en tjeneste som gjør dette med noen få tastetrykk, ikke gratis, men effektivt. De har i første runde fokus på Hyperledger Fabric, men informerer at Ethereum kommer senere i år. Det gjør at de som velger å bruke Amazon Web Service med Amazon Managed Blockchain fra nå av kan konsentrere seg om applikasjonene og tjenestene som skal utvikles, og ikke så mye på driften og oppsett. Det gjør det muligens enklere og billigere å komme i gang. Noen av de som er med fra starten er AT&T som benytter denne muligheten i forbindelse med tjenester til IoT, tingenes internett. En annen er Nestlé som nå investerer i matsikkerhet og at opprinnelsen skal være gjennomsiktig slik at forbrukere kan se hvor maten kommer fra og hvem som har behandlet den. Den siste er børsen i Singapore SGX som i flere år har forsket på Blockchain og har brukt både Corda og Hyperledger i prosjekter, men fokuserer nå på Hyperledger Fabric for en ny tjeneste rundt aksjehandel basert på Delivery-versus-Payment (DvP) hvor aksjene er tokeniserte.

Les mer her

27 – Budweiser reklame med Blockchain

ABInBev verdens største bryggerigruppe med øl som Budweiser, Heineken, Stella, Corona og mange andre kjente brands bruker nå Blockchain teknologi fra Kiip for å spore effekten av mobil markedsføring. Med Kiip kan de følge hvem som ser hvilken reklame online, og betale for faktisk treff, uten å gå veien om et reklamebyrå eller sentral statistikk. Med tjenesten Kiip Ledger kan ABInBev være sikker på at statistikken som presenteres er riktig og at ingen har endret noe på veien eller gjør feil i oppsett av statistikken. «Data som lagres unikt i tusenvis av servere, kan aldri manipuleres. Vi så denne teknologien potensielt til å påvirke flere viktige områder i annonseringsverdenen, inkludert forsyningskjedenes gjennomsiktighet, kampanjedataavstemming og visningsverifisering "sier daglig leder i Kiip Brian Wong.

Les mer her

28 – Goldman Sachs og Morgan Stanley er i produksjon med CLSNet

CLS er et selskap som gjennomfører oppgjør for valutatransaksjoner globalt og brukes av de fleste banker i verden. Når banker handler valuta med hverandre både kjøper og selger de valuta, både for seg selv og sine kunder. Med jevne mellomrom (oftest hver kveld) må netto (plusser og minuser) gjøres opp, og da brukes CLS. CLS kan også brukes i forbindelse med nettooppgjør for store globale selskaper, som Telenor. Men noen aktører, valutaer og transaksjoner går ikke rett gjennom og derfor har CLS etablert et nytt oppgjørssystem de kaller CLSNet, som er basert på Blockchain (Hyperledger Fabric fra IBM). I november 2018 gikk altså Goldman Sachs og Morgan Stanley og 6 andre banker live med CLSNet. Barry Lo, daglig leder for Bank of China (Hong Kong) kommenterte tjenesten til CLSNet. Han sa; "CLSNet vil øke driftseffektiviteten i handels- og betalingsnett for ikke-CLS-avregnede valutaer som CNH, og styrke vår risikostyring. Dette understreker vårt sterke engasjement for å drive Fintech-innovasjon og representerer et viktig skritt fremover i anvendelsen av ny teknologi i våre virksomheter. "  

Les mer her

29 – UAE Exchange går live med Ripple

Det skrives my om Ripple, og det er usikkert hvor mye teknologien brukes av de som er meldt å bruke Ripple som betalingsinfrastruktur. Men det er åpenbart at noen bruker Ripple til internasjonale betalinger, selv om mange av de som Ripple påstår bruker teknologien egentlig bare bruker meldingstjenestene i Ripple.  Men Ripple gir seg ikke og de har fått inn blant andre Google Venture på investorlisten. Google har sikkert en god tanke med det. Ripple kommer også med XRapid som snur opp-ned på internasjonale betalinger mellom banker, uten bruk at korrespondentbank og norstro konti. Tidlig i mars 2019 annonserte UAE Exchange at de nå er i produksjon med RippleNet for umiddelbare og sømløse betalinger mellom de forente arabiske emirater og Siam Commercial Bank i Thailand. Tanken er å utvide til andre land i løpet av året. I første omgang er det alle fra Thailand som jobber i de forente arabiske emiratene som nå kan betale raskere og billigere hjem til familien.

Les mer her

30 - Secure Health Chain [SHC], Australia

Helse har lenge vært et diskusjonstema for bruk av Blockchain teknologien. Blant annet jobber helseministeriet på Malta med et nettverk for å lagre legejournaler og behandlinger på sykehus i en Hyperledger basert plattform. SHC i Australia er i produksjon med sin løsning med mulighet til å hente ned sin egen journal på en mobiltelefon, på en sikker måte.

Et annet prosjekt foregår i USA der Care.Wallet i oktober lanserte en løsning basert på Blockchain for at hver lege kan følge opp sine pasienter og sørge for at alle som trenger konsultasjon får det innen rett tid. I Arizona har de til og med lansert en betaling basert på Care.Coin som en form for belønningssystem som kan kjøpes og selges for USD. Bare åtte måneder etter oppstart benytter 80 % av legene i dette område tjenesten.

Det er ingen tvil om at helse er en av de bransjene som kommer til å bli veldig påvirket av denne teknologien i nær fremtid.  

Jeg holdt et keynote foredrag på «Norsk Informasjonssikkerhetsforum» i går på Sundvollen om Blockchain.   https://www.isf.no/hostkonferansen/program/ 
I forbindelse med å forberede meg tenkte jeg gjennom noen av de utfordringene som muligens kommer. Burde sikkert gjort det før, men bedre sent enn aldri. (bildet er fra et foredrag for GABLER som driver med pensjonsplanlegging, i Bergen i sommer)

Forretningslogikk i smartkontraktene.

I dag ligger mye forretningslogikk i datasystemene våre, og de befinner seg bak brannmurer og ofte flere lag med sikkerhet. Det gjør både at konkurrenter ikke kan se hvordan vi opererer og at hackere ikke kan stjele fra oss. Kundene kan ha tillit til at vi tar vare på informasjonen deres trygt. Måten IT systemer utvikles på i fremtiden kan medføre at mye av forretningslogikken legges i smartkontraktene i transaksjonene, godt utenfor brannmurer og sikkerhet. Hver transaksjon er kryptert og skal være «innbruddssikre». Det kan tenkes at de som jobber med sikkerhet må tenke litt nytt i fremtiden?

Fragmentere databaser

I Bitcoin er databasen (transaksjonshistorikken) samlet i en file, som riktignok er distribuert. Det betyr at alle «minere» og noder har nøyaktig den samme transaksjonshistorikken. Dette er en elegant måte å sørge for redundans på og eliminere behovet for back-up av historikken. Om en deltager får databrudd en uke, kan vedkommende «bare» synkronisere databasen fra andre. Samtidig sørger nettverket for at ingen blir skadelidende av ett databrudd.

Men nå dukker det opp teknologier som roter det til, slik som Corda fra R3, IOTA, HashGraph og en rekke andre. De har alle mange andre fordeler, blant annet skalering, som Bitcoin mangler. Men likevel medfører det en annen form for planlegging og arkitektur enn med de første Blockchain teknologiene. Det er alltid en utfordring å forsøke å gjøre noe som fungerer bedre.

Krypteringsalgoritmene

Vi får til stadighet informasjon om nye DLT teknologier som skal erobre verden, og særlig fra små oppstartselskaper bestående av superintelligente programmerere. De har utviklet nye konsensusmekanismer og nye krypteringsalgoritmer. Jeg har truffet flere slik det siste året på messer i London, Amsterdam, Dubai og andre steder. Problemet disse innfører er at det er først når teknologien er i produksjon, det er noen milliarder kroner i token plassert der slik at hackere legger ned energi i å bryte seg inn, og teknologien kommer ut på den andre siden etter et par år uten skader, at algoritmene og konsensusmekanismen er til å stole på. Min erfaring med operativsystemer og databaseteknologi fra tidligere er å bruke siste versjon minus en, det er alltid noe tull med siste versjon. Tommelfinger reglen fungerer nok også i Blockchain verden.

Cloud

De aller fleste nye Blockchain/DLT teknologier ligger i Cloud. Det gjelder også for Corda og Hyperledger som de fleste bankene fokuserer på. Det kan være greit å sette seg inn i hva nasjonal sikkerhetsmyndighet mener om tjenesteutsetting, og datatilsynet mener om datasikkerhet og personlige data. Det er uansett selskapet selv som er ansvarlig for sikkerheten, det ansvaret kan ikke settes ut til andre.

Det var en historie i sommer om at Alibaba Cloud hostet mer enn 51 % av «minerne» av Bitcoin Cash, slikt kan det potensielt blir et problem av.

Identitet

Det er fremdeles en utfordring å sikre identiteten til sender og mottaker, spesielt i et IoT og M2M miljø. Jeg ser bort fra de som ønsker å være anonyme. Dersom kjøleskapet ditt kan bestille melk på egen hånd og betale for det, hvordan kan du være sikker på at du ikke betaler for naboens melk? Det arbeides mye med dette, men teknologien er nok ikke helt i mål enda.

Jeg får nå nesten daglig oppdateringer om nye Blockchain prosjekter som enten er satt i produksjon eller i pilot. Her skal jeg ramse opp de 10 mest interessante den siste måneden.

1) Et lite tankekors: Det er nå flere brukere av Bitcoin enn det er brukere av Norske Kroner (det samme gjelder Finland, Island og et par andre land i Europa). Verdien av pengemengden er større i Bitcoin enn verdien av pengemengden på Island, de Baltiske landene og en rekke land i Afrika og Asia. Denne grafen er hentet her. 

2)Kina bygger seg opp til å ta over lederrollen i verden fra USA for Blockchain-teknologien, mye på grunn av nye reguleringer og myndighetsproblemer i USA. Myndighetene i Kina og Singapore velger å se gjennom fingrene når Bitcoin og Blockchain selskaper trår ut over grensene. Blant annet når nye selskaper skal finansiere innovasjon gjennom utstedelse av «private» mynter som kryptopenger (slik Ether i Ethereum i prinsippet virker), det som kalles ICO (Initial Coin Offering.

3) ICO blir nå stadig oftere brukt i stedet for emisjon i aksjekapital når nye selskaper skal hente penger til en spennende fremtid. Under «Oslo Blockchain Day» denne uken fikk jeg vite om et selskap som denne uken hentet over 100 millioner kroner på under 10 minutter i en crowdfunding lignende prosess basert på Hollandsk opsjon til et selskap som ble priset til nesten 3 milliarder kroner, og som ikke hadde noe annet å vise til en noen PowerPoint slides med gode ideer. (nå begynner dette veldig å ligne dot com boblen i 2000). En interessant observasjon for meg som har vært gjennom flere emisjoner og mange investorer er det faktum at de nye organisasjonene drives som «distribuerte organisasjoner» der beslutninger fattes med konsensus og ikke av styret eller ledelsen. Dermed kan man være med å bestemme selv uten aksjer.

4) Ripple: SEB, BBVA, MUFG, Akbank, Axis Bank, YES BANK, SBI Remit, Cambridge Global Payments, Star One Credit Union og eZforex.com – til sammen ti nye banker har knytet seg til Ripple Blockchain basert betalingsnettverk for internasjonale betalinger. Valutaen i Ripple heter XRP og daglig handelsvolum i Q1 2017 var i overkant av 20 millioner kroner, litt opp fra 2016. Ripple vil for mange erstatte SWIFT for internasjonale betalinger fordi det er raskere og billigere for bankene å bruke Ripple enn SWIFT.

5) TaaS representerer en helt ny type fond, i konkurranse med bankenes aksjefond og rentefond. Taas gjennomførte denne uken et salg av fondsandeler på 62 millioner kroner gjennom en ICO, der valutaen også heter TaaS. TaaS investerer bare i kryptovalutaer som Bitcoin, Ether og andre. Kursen på fondet styres av underliggende og «fondsandeler» selges på flere kryptovaluta børser og kan konverteres til Bitcoin og sentralbankpenger som USD, Euro og kroner. Det ekstra spennende er at kursen i større grad representerer hvor flinke fondsforvalterne er enn i «gammeldagse» fond, ettersom kursen settes på en børs.

6) Blockchain of Things, Inc har lansert en ny palett API’er som gjør det enklere å utvikle integrasjon til Bitcoin og andre kryptovalutaer i nye applikasjoner. Som Andre De Castro sier til Blockchain news «With our upcoming release supporting five robust development languages which include C, C++, Java, JavaScript, (for the browser and Node.js) and PHP, facilitating integration with a tool like Paw empowers our development community. When writing smart contracts and intelligent agents on edge-computing nodes Catenis Enterprise and Paw is a natural fit and a time saver. Testing is simplified and integration with their code generators saves developers countless hours of work”

7) På Oslo Blockchain Day denne uken presenterte Brainbot “The Trustline Network”. Dette er en helt ny måte å tenke betaling på. I stedet for å betale bytter man gjeld mellom deltagere i nettverket, nærmest slik byttehandel fungerer, basert på de du har tillit til. Men i motsetning til byttehandel hvor du må huske hvem du skylder og hvem som skylder deg og hva, sørger nettverket for dette på en effektiv måte. Nå tror jeg Finanstilsynet får en stor utfordring, sentralbanken frakjørt og kalkulasjon av bruttonasjonal-produktet blir feilberegnet dersom slike nettverk lykkes. Men spennende er det.

8) Bank of England (BoE) har tatt inn Ripple Blockchain basert betaling i sin Fintech akselerator program. Sammen med MindBridge AI, et kanadisk Fintech selskap som har spesialisert seg på kunstig intelligens, settes nå Ripple i pilot hos Bank of England. Som en ansatt hos BoE sa ved kunngjøringen i mars «I dag tar det faktisk kortere tid å ta med en koffert med kontanter, sette seg på fly i New York og lande i London med et større pengebeløp, enn det tar å gjør samme forsendelse med dagens teknologi».

9) CromaWay er i ferd med å komme i produksjon med ny grunnbok for eiendoms register i Sverige. Dette er tilsvarende eiendomsregisteret hos Brønnøysund i Norge. Planen er å være i produksjon på et senere tidspunkt. Jeg fikk en presentasjon av løsningen for en tid siden og ble imponert. I tillegg til at de holder orden på hvem eier hvilke eiendommer og historiske transaksjoner, inneholder løsningen også informasjon om heftelser på eiendommen. Alt i Blockchain.

10) EVRY har lansert en applikasjon i Blockchain som støtter syndikering av lån på en effektiv måte. «Dette er en prosess som involverer flere banker og som i dag er svært lite automatisert. – Denne prosessen egner seg godt for blockchainteknologi» forklarer prosjektleder Frode Christiansen til Finansfokus.no.

Den siste måneden har det kommet en rekke spennende nyheter om bruk av Blockchain teknologien. Og nå er det ikke lenger bare i laboratoriene de spennende aktivitetene utføres.

Bitbond har blitt partner med BitPesa.
Jeg har et kapittel om M-Pesa i boken min. Det jeg ikke fant plass til var BitPesa, en Bitcoin basert tjeneste som ble utviklet basert på at mange fra Kenya arbeidet i England og sendte penger hjem. I prinsippet åpner de en Bitcoin wallet i England og sender penger i form av Bitcoin til et mobiltelefonnummer i Kenya som bruker P-Pesa tjenestene. Som lesere av boken min vet er «pengene» i M-Pesa ringeminutter og ikke Kenyanske Shilling. Dersom noen trenger Kenyanske Shilling kan ringeminutter konverteres til Kenyanske Shilling på nærmeste Safaricom kontor. De siste årene har det kommet flere tilbydere av «mobile penger» i Afrika, både Nigeria, Uganda and Tanzania, og BitPesa kan gjøre betalingen til og fra alle disse mobile pengene i tillegg fra og til bankkonti i hele 60 ulike banker i verden.
Bitbond er en Bitcoin basert tjenesteleverandør av lån og innskudd i Bitcoin. Det er basert på en P2P (Person til Person) lånefasilitet. Det er verd å bruke noen minutter å sjekke dette ved å klikke på linken over. Ved å bruke Bitbond kan små bedrifter søke om lån opp til 10 000 USD, lånet utbetales innen 20 minutter i form av ringeminutter til en P-Pesa bruker eller i penger til en bankkonto i den valutaen kunden ønsker. Tjenesten har Satoshi Nakomoto’s ryggmarg med nær null transaksjonskost og høy effektivitet. Som jeg prøver å få frem i boken min – hva er penger egentlig? – og hvordan blir det i fremtiden?

Factom
I følge Blockchain news har Factom lansert en gruppe nye Blockcain basert løsning for huslån. Det vil redusere arbeide og kostnader i forbindelse med compliance og tilsyn fra myndigheter og i tillegg effektivisere all manuell arbeide. Som et resultat blir kostnadene ved å drive med utlånstjenester redusert, ved at Factom linker det hele opp til sitt digitale hvelv for sikker lagring av dokumenter. Factom arbeider sammen med “Department of Homeland Security” og Bill and Melinda Gates Foundation for å bidra til mer lån til små bedrifter i utviklingsland.

SAP Ariba en del av det enorme SAP konsernet har startet et samarbeid med Japanske Hirjo (med Hovekontor i New York) om en Blockchain basert tjeneste for import og eksport av varer som både inkluderer all papirarbeidet i forbindelse med internasjonal handel og betaling, det vi i Norge kaller remburs. Det er et godt eksempel på at verdikjedene skrus sammen på nytt, basert på en åpen og sikker teknologi som Blockchain.

Fremtidens bok er her nå.
Google har lasert en ny type bøker som både er dynamiske og personlige. Ønsker du å gi en personlig påskekrim bok til en venn, her har du muligheten. Tjenesten er basert på en Blockchain teknologi, se mer på videoer her.

Dette har så langt vært en uke med kontraster. På mandag var jeg med på første møte i Oslo Blockchain Cluster.  På tirsdag deltok jeg på Oslo Innovation Week i et telt ved Operaen i Oslo som kalles SALT, rundt Blockchain og bærekraft, der deltagerne kom i jeans, t-shirt, lilla hår og tatoveringer. På onsdag satt jeg i et panel om Blockchain i Stockholm på FIX Nordic konferanse, med aksjemeglere i dress og slips. Blockchain som teknologi skiller ikke og kan være nyttig for alle og enhver.

Oslo Blockchain Cluster

Dette er en nyskapning for å samle selskaper som jobber med Blockchain og DLT, dele informasjon og bidra til et engasjert miljø. Dette skapes som en ikke-for-profitt organisasjon med medlemskap som koster 2 500 kroner i året. På dette arrangementet var det en håndfull oppstartselskaper som presenterte seg med sine ideer, både som konsulenter og med tjenester de har under utvikling. Det kommer mer på nettet. Der viste også Kryptofinans seg frem, en norsk online «avis» om Blockchain.

 Bærekraftig innovasjon.

Wala 
Det startet med Tricia Martinez (som er avbildet under) som snakket om deres kryptovaluta «Dala» som nå medfører at tusenvis av «unbanked» i Uganda, Zibawe og Sør Afrika nå kan betale, få betalt og delta i den økonomiske utviklingen i en del av verden i rivende utvikling. Det gjennomføres nesten 7 000 transaksjoner i Dala daglig.

Flyingcarpets 
presenterte sitt prosjekt om å bruke data fra droner og satellitter sammen med kunstig intelligens til å selge kvalitet og sammensatt data. Et eksempel er droner som flyr over at område med kokospalmer i et fattig land i Asia. Video viser palmene med nøtter og kunstig intelligens analyser hvor langt unna høsten er og hvor stor avlingen blir. Med kunstig intelligens som sammenligner data fra i fjor og hva som er gjort i år, kan bonden øke avlingen. Data distribueres med Blockchain slik at kjøpere kan by på avlingen før den er moden, noe som medfører at bonden får rett pris til riktig tid. De bruker Ethereum teknologien.

BEXT360 
har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLA Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLA token (kryptovaluta) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLA. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

Empower 
er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptovaluta). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke arbeidsplasser i utviklingsland.

 Diwala 
er også et norsk spennende selskap som presenterte og det var grunnlegger Thea Sommerseth Myhren (på det første bildet) som presenterte. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbygere er 16 år !! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

Fetch.ai er et Engelsk selskap som utforsker muligheten for å etablere Blockchain nettverk i parallell, en spennende tanke jeg ikke har vært ute for før. Om vi startet med Bitcoin som kan håndtere 7 transaksjoner i sekunder, og lager et nytt Bitcoin som går i parallell, så dobler vi antall transaksjoner i sekundet. Om vi så har 100 i parallell kan vi håndterer 700 transaksjoner i sekundet. Vi kan ha tusenvis av parallelle nettverk og de kan håndtere transaksjonene distribuert. Til siste må disse slå resultatet sammen. Dette er i prinsippet mye av det samme som TCPIP protokollen bygger på, som er grunnmuren i Internett., En spennende tanke, så får vi se hvordan DET går.

Fix Nordic 
Fra teltet med navnet SALT var overgangen stor til FIX konferansen på fasjonable Berns i Stockholm. Vedlagt er et bilde av en kollega fra DNB som heter Espen Andersen (Jeg fikk, som vanlig, ikke noe bilde av meg selv på scenen.)  Fokus for konferansen var fremtiden til aksjemeglere, aksjebørser og verdipapirsentralen. Jeg har tidligere sagt at få bransjer blir mer påvirket enn bransjer hvor eneste forretningside er å være mellommann. Her kommer det store endringer de nærmeste 5 årene, men både reguleringsmyndighetene og bransjen selv bremser.

Det var selvsagt mye spennende diskusjon om hvordan MIFID II påvirker fremtiden til bransjen. En gjenganger var at det er bra at alle i bransjen har felles regler uansett land, markedet er i stor grad globalt. MIFID II medfører at meglere må skille mellom å ta seg betalt for handel og salg av analyser av selskapene. Det har ført til at de gode tjener mer enn tidligere og de mindre gode tjener mindre enn tidligere. Men det har selvsagt også ført til endringer i administrasjonen og kostander for å gjøre skille mulig. Samtidig var det også noen som mente at det kunne være urettferdig at enkelte meglerforetak brukte store summer på å reise og snakke med selskaper verden over, uten å få betalt riktig for den informasjonen de samlet inn og ga til kundene.

Jeg deltok i et panel om teknologi, Fitech og Blockchain sammen med Veronica Augustsson, Cristoffer De Geer og Fergant Toomey, moderert av Mike O-Hara.

På flyplassen på veien hjem leste jeg Finansavisen og så den første helsides reklamen for den siste boken min, Investeringsguiden. Håper det kommer flere slike og håper Hegnar Media selger mange bøker. Den første Investeringsguiden jeg skrev i 2003/2004 ble en bestselger.

Utgitt på Hegnar Media august 2018

Dette er boken for deg som ønsker å vite litt mer om de investerings-valgene du tar før du foretar investeringene. Den gir deg en god innføring i hvert enkelt tema slik at du er bedre rustet til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Denne boken dekker blant annet: 

Utgitt på Hegnar Media mars 2018.

Teknologien som får bitcoin og kryptovaluta til å fungere kalles Blockchain, fordi transaksjonene pakkes inn i blokker som former lange kjeder med blokker. Denne unike boken er den første i Norge som dypdykker i både kryptovaluta, bitcoin og teknologien Blockchain som gjør det hele mulig. Dette er en lettlest bok som ikke krever noen tekniske forkunnskaper. Boken inneholder mange interessante historier og forteller på en underholdende måte hva dette fenomenet er. 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 500 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier. 

I min kommende bok på Hegnar Media (kommer til påsken 2021) har jeg et kapittel om hva som kan forårsake at Bitcoin og kryptovaluta blir null verd.

En av årsakene er ekstremt mye raskere prosessorkapasitet, skjevfordelt mellom forsvar og angrep. En av de viktigste brikkene i kryptovaluta er krypteringsalgoritmene og transaksjonshistorikkens evne til å holde seg innbrudds-sikker. For eksempel PoW og PoS (Proof of Work og Proof of Stake) mekanismene er avhengig av at det er praktisk talt umulig, rent fysisk, å re-kalkulere transaksjonshistorikken.

Muligens kan de neste 10 årene gi oss noen utfordringer?

Google

Google testet sin quantum computer i fjor som gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter. Jeg skrev om det i bloggen for ett år siden. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (på eller av). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner.

Kina

Nå har et laboratoriet i Kina fullstendig parkert Google’s quantum prosessor. Der amerikanerne bruker tradisjonelle byggeklosser basert på chip-teknologi bruker kineserne lys. De har utviklet sensorer som måler hvert eneste foton og skapt databrikker som bruker lys istedenfor elektrisitet. Dermed trenger de heller ikke lave temperaturer og hastigheten på kalkulasjonen blir enorm. I følge en artikkel i «Natur» gjennomførte den kinesiske prosessoren det som en superdata-maskin i dag vil bruke 2,5 MILLIARDER år på, på bare 200 sekunder.  Men i motsetning til Google’s maskin er ikke den kinesiske programmerbar. Den er designet for å løse ett og bare ett unikt problem, en lang itererende utledning kjent som «the boson-sampling problem».  Det er selvsagt ventet at kineserne med tid og stunder gjør prosessorene programmerbare og benytte teknologien i «vanlige» PC’er og dataservere.

Geopolitikk

USA har de siste årene forsøkt å presse Kina inn i et hjørne både økonomisk og teknologisk. På stadig flere felt ser det ut til at resultatet er at Kina har mobilisert for å bite tilbake istedenfor å føye seg. Kina har også utviklet et stort hjemmemarked, økt gruppen middelklasse personer med noen hundre millioner og etablert allianser som gjør dem stadig mindre avhengig av USA. Bare «belt & road» som Kina har etablert dekker land med til sammen 4 milliarder mennesker. Et eksempel er Huawei som mister tilgang til amerikanske databrikker. De har de sist 18 månedene investert betydelig i kinesiske brikkeprodusenter gjennom Hubble technology fund med 413 millioner dollar. Hensikten er å bli selvforsynt med databrikker. Med tanke på at prosessorene muligens blir raskere enn de som produseres i vesten, kan dette gi oss uventede utfordringer.

Ny teknologi

Dersom ny teknologi klarer å låse opp SHA256 krypteringen som Bitcoin og veldig mange andre kryptovalutaer bruker vil hele kryptovaluta markedet få noen enorme utfordringer. Om de i tillegg klarer å re-kalkulere transaksjonshistorikken i blokkene er det game over for kryptovaluta. Da kan de endre historikken. Ettersom transaksjonshistorikken er distribuert er det ikke riktig så enkelt, men med prosessorer noen millioner ganger raskere enn de i vesten vil de fort få 100 % av hash-raten globalt. Hash raten har vært jevnt stigende de siste årene med en dipp første uken i november. Det finnes mer avanserte krypteringsalgoritmer som for eksempel SHA512 og andre. Men det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før de også ryker dersom Quantum blir normen.  DAG (Directed acyclic graph) som blant annet IOTA bruker sies å være Quantum immun, og det kan godt tenkes. Det finnes sikkert andre mekanismer som fungerer når den tiden kommer, men det kommer til å bli hektisk aktivitet de neste årene. Da kan det være avgjørende at de som utvikler protokollene IKKE er basert på open source, men en liten gruppe dedikerte programmerere eller et selskap.

Det er ikke bare kryptovaluta som får en utfordring. Når du logger inn i banken åpner banken en kryptert tunnel i form av HTTPS protokollen (Hypertext Transfer Protocol Secure). Den protokollen bruker også SHA256 kryptering. Det samme gjør sannsynligvis emailen din, pålogging til skatteetaten og det aller meste vi oppfatter som sikkert på internett.  Dersom noen har tilstrekkelig prosessorkapasitet til å låse opp krypteringen kan de lese alle emailene dine og de kan benytte enkle «man in the middle» strategier for å ta penger på vei fra avsender til mottaker ved for eksempel å skifte kontonummer til mottaker.

Men vi kan jo bruke Quantum til å lage kryptert sikkerhet på nytt?

Ettersom det omsider er mulig å skape ikke-deterministiske algoritmer, noe som ikke er mulig med dagens prosessorer, har vi plutselig en mulighet til å lage enda bedre sikkerhet. Verden går ikke under når Quantum blir utbredt om 5 -10 år, det vil nok heller gi oss nye muligheter. Og ikke minst innen kunstig intelligens.

Delta Blockchain Summit på Malta.

Programmet var så tettpakket med god informasjon at jeg har valgt å lage et dokument av det, verd å lese for alle med interesse for Blockchain, DLT, kunstig intelligens og fremtidens finansteknologi. Jeg kommer til å skrive et blogg-innlegg om tokenisering om noen uker, både på Malta og tidligere har jeg vært involvert i dette tema.

Her kommer et lite utdrag fra notatene mine, mer kan du leste i dokumentet som kan lastes ned her. 

Malta var tidlig ute med å forsøke å regulere spillindustrien på 90 tallet. De mener selv de lykkes, men mange vil nok si at de er for slepphendte med internasjonale spillselskap på internettet. Uansett skaffet de seg kompetanse i å regulere ny teknologi og nye forretningsmodeller, som ingen andre i Europa er i nærheten av å ha. Gjengangeren til de som etablerte seg tidlig med Blockchain og krypto på Malta er også at myndighetene tok seg tid til å sette seg ned med bransjen og diskutere hvordan krypto kan reguleres på en forsvarlig og god måte, uten å bremse innovasjonen. På veien mot dagens regulering var ikke mindre enn 75 selskaper og foreninger involvert i arbeidet. Åpenhet, nysgjerrighet og positiv holdning til endring- det er vel sånn man blir på en liten øy som er nesten uten naturlige råvarer og har vært hærtatt av ulike land gjennom historien.

Navnet delta kommer av endring, det matematiske tegnet delta symboliserer forskjell mellom to enheter. I dette tilfelle mellom fortid og fremtid.

Jeg har laget en video fra åpningen av statsminister og vise finansminister, klikk her.

EU kommisjonen ved Dr. Robert Viola åpnet med å si at internett forandret mye av måten vi kommuniserer på og med det samfunnet vi har fått, men Blockchain vil endre samfunnet enda mer basert på måten vi betaler på, måten vi overfører verdi på fra en person til neste, tillit, hvordan matkjedene bygges på nytt og oppmerksomhet på hvor maten og klærne våre kommer fra. I september kom GDPR i virksomhet, noe Blockchain som teknologi kan bidra til å løse med «mine data» løsninger. I tillegg kan Blockchain bidra til bedre redundans i det finansielle systemet og hindre kollaps om en eller et par banker går konkurs. EU har alt store fond for å hjelpe oppstartselskaper og lanserer senere i år et nytt fond på 300 millioner Euro.

Initiativtager til Delta Summit Dr. Abdakka Kablan kom på scenen og sa at de håpet på 1 000 deltagere når de planla for arrangementet, nå var det 4 065 påmeldte. Malta arbeider parallelt med en rekke nye teknologier som Blockchain, kunstig intelligens, deep learning, big data, 3D printing og annet og har derfor etablert MGA (Malta Gaming Authorities) for å bidra og regulere.

Statsminister Joseph Muscat informerte at DLT (Distributed Ledger Technology) kommer til å endre hele den digitale økonomien i fremtiden. Vi må omfavne endringene som kommer og ikke forsøke å stoppe det av frykt for det ukjente. Han ønsket alle velkommen til Blockchain-øya. (deler av hans tale vises i videoen)

MDIA hadde så en presentasjon av de formelle kontorene på øya:

MDIA (Malta Digital Innovation Authorities) ble etablert i vår og har til ansvar å godkjenne nye digitale tjenester, blant annet Blockchain/DLT og kunstig intelligens (AI). Dette utgjør førstelinje regulering på øya, og utfordringen deres ved etableringen var at ingen land hadde gjort dette før, derfor brukte de 17 måneder på dialog og samtaler med aktører i markedet både på Malta og internasjonalt. Nå har de fastsatt regler og krav de nye digitale tjenester, slik som vekslingsbørser for kryptovaluta, ICO, kunstig intelligens og annet. Når en ny vekslingsbørs for krypto ønsker å etablere seg på Malta er første stopp MDIA, og deretter MFSA som er finanstilsynet. MDIA og MFSA samarbeider tett. MDIA autoriserer også teknisk revisorer og konsulenter som gjør noe av jobben i forbindelse med konsesjon. En teknisk revisor må ha høy utdannelse, ha god erfaring og være registrert på Malta. Etter at et selskap har fått teknisk konsesjon, må de ha en teknisk administrator som er på plass daglig. Dersom det gjelder en Blockchain basert tjeneste på permissionless (åpen) kjede, må selskapene gi informasjon til kundene at de ikke har sentral kontroll på nettverket. Private nettverk (permissioned) trenger ikke det.

MFSA (Malta Financial Service Authorities) tilsvarer vårt finanstilsyn. De informerte at de er vant til å regulere banker og tradisjonelle finansielle leverandører med en sentral struktur, men Blockchain krevet noe helt nytt. Det er anneledes å regulere en institusjon og infrastruktur som er sentralisert, enn en mekanisme som er desentral. Men er det mulig å benytte Blockchain til å hjelpe med reguleringen? Det finnes en haug med nyttige verktøy for reguleringsmyndighetene i markedet, særlig i forbindelse med AML, men de blir ikke brukt av noen reguleringsmyndighet enda. Før en kan emittere i en ICO må selskapet ha en bankkonto. I dag finnes bare en «kryptovennlig» bank på Malta, og den heter Agri bank. Malta innfører noe de kaller Virtuell Financial Asset Act fra 1. november i år som regulerer emisjon i ICO’er.

MGA (Malta Gaming Authorities) har fokus på spillindustrien men har også fått ansvaret for å sette opp sandkasse og teste Blockchain og kunstig intelligens.

ESMA (EU) Patric Armstrong)) var der også og fortalte at de nå hadde tre valg 1) forby nye finansielle muligheter 2) de kan velge å ikke gjøre noe før de ser konsekvensene. Og dette er det de har gjort med ICO, som nå er i ferd med å bli regulert som aktiva på linje med aksjer og til sist 3) regulere alt nytt med en gang slik de gjort med crown funding (noe som ikke var så vellykket). Men ICO er mer komplisert ettersom noen er utility token, og dermed egentlig forskuddsbetaling av en fremtidig tjeneste. ESMA informerte at de kommer til ha mye større fokus på krypto vekslingsbørser fremover. ESMA sa at de ønsket at hele Europa tar etter Malta i måten å regulere Blockchain/DLT tjenester på.

Brave

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

Jeg har tidligere skrevet om Diwalasom er et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. Verdien kan etter hvert benyttes til å kjøpe ting for.

Et annet eksempel er Zero Carbo Token. Dette er en leverandør av elektrisitet i England og Australia som påstår at strømmen de selger er basert på fornybar energi. I England er det 32 leverandører av elektrisitet som deltar. Dersom man bytter over til ZeroCarbon fra en «vanlig» strømleverandør får man noen token i oppstart-belønning. Dersom man verver andre til å bytte til ZeroCarbon får både den nye kunden og den som vervet noen få token. I tillegg får man 1 token for hver 100 KWT som forbrukes av fornybar strøm. Nå man så har samlet opp en liten «formue» i tokens, kan man bruke det til å betale for strømmen, eller bytte det inn i «vanlige» penger med kurs 0,5 USD for hver token. Planen er at kursen skal være basert på tilbud/etterspørsel på en markedsplass med tiden.

Noe helt annet er når store selskaper kaster seg inn i innovasjonene rundt nye private penger. Binance, en av de største kryptovekslere i verden, og som nå har flyttet til Malta med Malta’s nye regulering for krypto-aktivitet, og har hentet inn ca. 300 millioner kroner for å etablere en ny «stable coin». Jeg har tidligere nevnt Stable-coin i mine blogger. Det er kryptovaluta med en fast kurs i forhold til en fiat valuta som norske kroner, USD eller Euro. Dermed blir det enklere å benytte pengene til å betale med når man slipper å lure på hva kursen er i morgen. 

På den andre siden har en gruppe store banker gått sammen om Utility Settlement Coin (USC). Prosjektet er basert på en DLT teknologi og utvikles av et selskap med kontor i London. Ønsket er å utstede en stable-coin basert på verdier, ikke nødvendigvis fiat penger (fiat penger er betegnelsen på «vanlige» penger som norske kroner), som sikkerhet.  Dersom disse lykkes vil det for det første medføre at internasjonale betalinger tar mye kortere tid og koster mye mindre, både for bankene og kundene. I tillegg blir amerikanske dollar marginalisert som internasjonal oppgjørsvaluta. Dersom det skjer vil USA neppe få nye lån i amerikanske dollar, noe som muligens gjør at de blir utsatt for valutakurs risiko slik alle andre er og med det en høyere rente enn ellers. Dermed kan jeg på nytt stille spørsmålet fra bloggen min fra Juli i år, «kan USA gå konkurs?». 

Det er «noe» på gang nå. Prosjektene med å etablere penger utenfor dagens systemer både for kontopenger (fordring på banken din) og sentralbankpenger (mynt og sedler) treffer stadig nærmere blink. En dag treffer ett eller annet av disse prosjekt blink, det kan være om noen måneder eller år. Dersom sentralbankene blir delaktige, blir det fort en «game changer».

IMF og global handel 

Dagen etter at lederen for IMF sist uke, Christine Lagarde, fortalte på en Fintech konferanse i Singapore at sentralbankene snart må få fart på arbeidet med å «trykke» digitale sentralbank penger, var en gruppe sentralbanker ut i nyhetene med at de jobber sammen om dette. Denne gangen er det Canada, Singapore og England som jobber med en Blockchain basert teknologi for betaling på tvers av landegrensene. Det interessante er at de ser for seg ulike tokens i samme infrastruktur, en for hvert land (landets valuta). I tillegg har de forslag til en løsning for at betalingene skal foregår fra person til person, ikke bare bank til bank.  Dermed får vi helt nye penger og helt nye valutaer. Og pussig nok mener de å ha løst utfordringen med anonyme betalinger, slik kontanter muliggjør.

I dag foregår internasjonal betaling basert på en metode og teknologi som burde vært erstattet for mange år siden. Ofte tar internasjonal betaling både 3 og 4 dager fra avsender til mottaker, i tillegg til at det er dyrt. Det er til enhver tid i størrelsesorden 80 000 milliarder kroner (usikkert beløp) på vei fra sender til mottaker i internasjonal handel. Tenk hvor mange nye arbeidsplasser det kunne skapt om betalingene tok noen sekunder, ende til ende. Ikke rart IMF ber sentralbanken få opp farten, og det snart.  

Fra en svunnen fortid

Lørdag for noen uker siden fikk jeg gleden av å delta på «samlerdagen» til Trøndelag Numismatiske Forening (TNF) (www.tnf.no). Dette er en aktiv forening for personer som samler på gamle mynter og sedler. De hadde invitert meg for å fortelle historien om penger fra huleboer til robot, basert på boken min som ble utgitt i fjor. Det ble en lang dag helt utenom det vanlige for meg, som inkluderte auksjon av norske mynter og frimerker. Det var Bjørn Rune Sørås Rogne og formann Stig Westerhus som tok vare på meg, og som vises på bildet til høyre. Jeg fikk se en såkalt "platemynt", en stor metallbit på nesten en halv kilo. Øverst i høyre hjørne var en sirkel på noen centimeter, som representerer den størrelsen mynten ville hatt om den var av sølv. Vekten av metallet tilsvarer verdien av mynten. Det ble laget noen slike i Sverige på 1700 tallet, ettersom det ikke fantes gull eller sølv å lage mynter av, etter krigene. Bildet av papirlappen under her er veldig interessant. Det er den første pengeseddel i Norge utgitt av handelsmann Jørgen Thor Møhlen fra Bergen, også kjent som Jørgen Thormøhlen, den 10. august 1695. Han virket som skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede pengesedler støttet av et lån fra kongen selv. Jørgen Thormøhlen ble dermed den som introduserte de første papirpengene i Norge. Det ble laget 500 slike sedler, men bare 100 ble satt i sirkulasjon. Oppe i høyre hjørne er det revet av et hjørne, en talong som ble oppbevart i banken i København. Fra Wikipedia «Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. Banken tok vare på talongen, og når folk skulle fått innløst seddelen i mynter eller metall, kunne den betales inn. Sedlene var autorisert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, begge ansatt ved Rentekammeret. I tillegg hadde sedlene kong Christian Vs monogram på midten av seddelen, og hver side hadde et kontrollnummer. Slik måtte en seddel passe med talongen både på kontrollnummeret, monogrammet og i selve rivemønsteret. Sedlene hadde pålydende verdi 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler.»   

Til en spennende fremtid.

Som jeg har nevnt flere ganger i bøkene mine: Nok et eksempel på at vi er på vei tilbake til fortiden, bare med noe annen teknologi. Private penger (token), distribuert regnskap (distributed ledger) og en form for kryptering ved at avrivningen måtte passe. Ikke noe nytt under himmelen, bare ny teknologi.

Tilgangen til banktjenester er en viktig del av muligheten til å delta i den raske samfunnsutviklingen, de såkalte «unbanked» er en utfordring som vil påvirke global finansiell stabilitet i fremtiden. Dersom man lykkes med å få antallet vesentlig ned kan det ha stor betydning for teknologiutviklingen de neste ti-årene.

Findex, en internasjonal indeks som i stor grad er finansiert av Melinda og Bill Gates, konkluderer at anslagsvis 1,7 milliarder mennesker, ned fra 2,5 i 2011, ikke har tilgang til bankkonto. 13 % av disse er i Kina, 11 % i India, deretter følger Indonesia, Mexico, Nigeria og Pakistan. Både USA og Russland følger ikke langt etter. Men selv om antallet med enten vanlig bankkonto eller mobilkonto har økt, betyr det ikke at alle med konto kan få lån, spare eller tegne forsikring. Eksempler som M-Pesa i Kenya viser at det er gode penger å tjene for de som lykkes å inkludere de fattige i utviklingsland i den raske finansielle utviklingen. Det er bra både for de som ikke lenger er «unbanked» og de som gjør det mulig.

Når EBOLA viruset traff vest Afrika i 2016 ble situasjonen i Sierra Leone tilspisset ved at hjelpearbeiderne gikk til streik. De risikerte sine liv i arbeidet, men fikk betalt for sent og ofte med redusert beløp. Ofte måtte de reise langt for å få tak i pengene, bare for å finne ut at banken eller andre mellommenn tok gebyrer for tjenesten. Mange av dem hadde ikke bankkonto, og måtte få betaling i kontanter, men 90 % av dem hadde mobiltelefon. Dermed byttet myndighetene ut kontanter med mobile penger rett til mobiltelefonen til arbeiderne, som fikk pengene på dagen og uten gebyrer. Dermed avsluttet de streiken og liv ble spart. I Sierra Leone har 95 % av landet mobildekning. En utfordring var sikker identitet, noe som ble løst med ansiktsgjenkjenning. Fingeravtrykk som mange i vesten benytter fungerer ikke når EBOLA viruset herjer.

bKash i Bangladesh har mer enn 30 millioner brukere og er en ren mobilpenge tjenester regulert av myndighetene. Valutaen i bKash er BDT (Bangladesh Taka). bKash ble grunnlagt i 2010 og har litt til felles med VIPPS ved at man kan gjøre vennebetalinger, men i motsetning til VIPPS kan man også betale i butikk (kommer vel i VIPPS snart?), spare og overføre penger internasjonalt. Ettersom brukeren ikke har bankkonto setter man inn penger ved å gå til en bKash agent og leverer kontanter. Man kan ta ut penger fra bKash på minibanker, prinsippet kalles «cash in – cash out».

Sikker identitet er ofte en utfordring før en kan skaffe seg en bankkonto. I India har for eksempel 99 % av befolkning fått et 12 siffer identitetsnummer, som kalles Aadhaar som betyr fundament på Hindi. Unike numre sikres ved at hvert nummer kobles opp mot hver enkelt innbyggers biometriske data, bestående av fingeravtrykk samt iris- og ansiktsgjenkjenning. Biometriske data har alltid en risiko for at dårlig kvalitet kan ødelegge for nøyaktigheten, derfor benyttes mer enn en faktor, for eksempel både fingeravtrykk og iris skanning, eller både finger, iris og ansikt som gir enda bedre nøyaktighet. I tillegg til sikker identitet er også automatisering avgjørende i slike land og spesielt ulike former for kunstig intelligens. AliPay har innført prinsippet 3-1-0, tre sekunder får å få en kredittsjekk, ett sekund for å overføre pengene og null menneskelig manuell behandling.

Det er åpenbart at det er tilfeldighetene som rår, også her. M-Pesa i Kenya kom til mer eller mindre som en tilfeldighet. Safaricom oppdaget at meage sendte tellerskritt til hverandre, som om det var penger, noe som førte til at Safaricom satt betaling med tellerskritt (ringetid) i system sammen med DFID (Engelsk utviklingshjelp). Dermed ble millioner av Kenyanere ført ut av «unbank» gruppen. M-Pesa er enkel teknologi basert på SMS meldinger og billige telefoner, men kommer nå med apps tilpasset smarttelefoner. Alipay ble til like tilfeldig fordi mange som bestilte varer på Alibaba på nettet ikke ønsket å betale før varene var i hus og kunden kunne se at de hadde fått det de hadde bestilt. Alibaba gjorde det ved at kunden betale ved bestilling, Alibaba satt pengene på en klientkonto og ikke betalte leverandøren før kunden bekreftet mottak. I 2008 gjorde Alibaba om tjenesten til en mobil e-lommebok og dermed var AliPay født. AliPay har 570 millioner brukere + nye 500 millioner i form av samarbeide i andre land som Paytm i India. AliPay har sagt at de vil ha 2,2 milliarder brukere innen 2025. En av utvidelsene til AliPay er kjøpet av 45 % av Telenor Microfinance Bank (TMB) som i 2009 etablerte Easypaisa i Pakistan. Easypaisa er et Cash-in-cash-out system, drevet med agenter i de fleste landsbyer. Det er mange fordeler med å bli kvitt kontanter og mer digitale betalingsmidler i slike land, som at det blir mindre korrupsjon, mer skatteinntekter og befolkningen opplever mindre tyveri og robberier. En begrensende faktor er at mange er analfabeter. I Pakistan er så mange som nær 40 % på landsbygda analfabeter. Tilsvarende er det i Kina. EasyPaisa og JazzCash (konkurrenten til Easypaisa) har 85 % markedsandel i Pakistan, noe som gjør at det er vanskelig å etablere nye aktører.

Betaling hjem fra personer som jobber i utlandet utgjorde i 2017 hele 3 800 milliarder kroner, omtrent tre ganger så mye som global offentlige utviklingshjelp. I Pakistan alene utgjorde det 160 milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer den samlede eksporten fra Pakistan. Når fremmedarbeidere fra disse landene som arbeider i Europa og USA skal sende penger hjem går ofte opp mot 10 % av beløpet bort i gebyrer. Verdensbanken har bedt bank og finansnæringen finne måter å gjøre det på slik at maksimalt 3 % forsvinner i transporten. Men bankene klager på mye regulering og frykten for å delta i korrupsjon og pengevasking. Blockchain/DLT er en av teknologiene som muligens kan bidra til at det målet nåes.

Mikrofinans og mikrolån har i flere år blitt omtalt som stor hjelp for å få fattige ut av fattigdom. Kausar Perveen i Pakistan er et stjerneeksempel på det. Hun eide en bøffel og lånte 6 000 kroner for å kjøpe en til, slik at hun kunne leve av bøffelmelken hun solgte. Hun har nå fire bøfler, og ansatt en assistent, i tillegg til bedre forhold for sin familie. Men mikrolån er også sterkt kritisert, blant annet av verdensbanken. Mange låner til forbruk og ikke investeringer slik som Kausar. I tillegg er det dyrt å drifte en organisasjon med mange små lån, noe som har ført til renter opp mot 100 % i året, typisk rente de fleste steder er mellom 20 % og 40 %. Derfor er bevegelsen bort fra kontanter viktig. M-Pesa lanserte M-Shwari sammen med Commercial Bank of Africa for å åpne bankkonto basert på KYC prosessen til M-Pesa. I Pakistan har FINCA gjort noe av det samme og bruker SimSim deres nye mobilpenger for å tilby mikrolån. Når brukerne har en viss betalingshistorikk, kan de få større lån i banken. I Ghana har MTN, en teleleverandør, åpnet et pensjonssparingsprodukt som kalles MiLife. For to kroner i måneden får kundene en dekning på 800 kroner om uhellet er ute. Det samme gjøre spanske Telefonica i Latin-Amerika. Det er også mulig å forsikre husdyr på samme måten. M-Kopa i Afrika er et annet eksempel. Kunden kjøper et solpanel for mobilpenger og betaler et lite beløp i måneden og selger strømmen de ikke bruker selv. Dersom månedens betaling uteblir stenges solpanelet ned og åpnes først når betaling er gjort. Etter ett år med rett betaling er solpanelet kundens eiendom og «lånet» er nedbetalt. M-Kopa har inngått en avtale med MasterCard om utvidelse til hele Afrika.

Problemet M-Kopa har funnet en løsning for er mekanisme for hvordan man kan kredittvurdere en ny kunde. Nå investeres det store summer i å finne gode og billige mekanismer for å kredittscore kunder uten betalingshistorikk. Lendo benytter avansert kunstig intelligens, mens EFL benytter en quiz med forbausende gode resultater. Kina ligger i tet her med sin nye sosial score system hvor de med god score får lavere rente, kan bestille hotell uten å forhåndsbetale og får mange andre fordeler. Zhima er navnet på social score systemet fra Ant Financial /AliPay som påstår de har fått mange millioner kinesere ut av «unbanked» ettersom de nå kan gi lån uten betalingshistorikk.

Men det er ikke bare i mindre utviklere land «unbanked» et en utfordring. I England er det estimert at så mange som 1,7 millioner voksne ikke har bankkonto og så mange som 40 % av den voksne befolkningen ikke har ettusen kroner tilgjengelig dersom et uventet uhell skulle inntreffe. I USA er så mange som 109 millioner i kategorien «non-prime» som betyr ikke kredittverdig. Mange av disse uten bankkonto. Sentralbanken gjorde en undersøkelse i 2017 som viste at 44 % av voksne i USA ikke har penger til å betale 3 500 kroner dersom et uhell er ute, uten å enten ta opp lån eller selge noe de eier.  Dette er et marked forbrukslån bankene skummer i disse dager, med høy rente, til kritikk fra sentrale myndigheter.  Derfor er det flere som arbeider med måter å gi bedre kredittscore slik at bankene både kan bidra til å opprette bankkonto og gi ordinære lån. Kunstig intelligens er en av komponentene mange utforsker i sammenheng med ulike former for adferdsanalyser.

Året 2021 er bak oss og det er tid for litt refleksjon før 2022 haster videre. Hvem hadde vel hørt om NTF (Non Fungible Token) for ett år siden. Jeg hadde riktignok noen få linjer i den siste boken min, som kom ut i mars 2021. Metaverse har lang historie, men allment kjent ble det først etter sommeren 2021 da Facebook lanserte Metaverse og byttet navn på morselskapet til Meta. Da hadde alt en håndfull andre lansert Metaverse i ulike varianter og med ulike navn.

Hva kommer 2022 til å bringe oss? Det eneste som er sikkert er at det vet vi ikke. Det meste brukte buzz ordet og den meste hypede teknologien ved utgangen av 2022 er muligens ikke laget enda. 2021 medførte mange store endringer, nye teknologier og nye spennende digitale forretningsmodeller. 2022 kommer til å by på enda flere og utviklingen kommer til å gå mye fortere.   

NFT

NFT med omsetning av bilder, musikk og video fikk en enorm oppmerksomhet i 2021. Toppen ble nådd i august med en omsetning på 8 milliarder dollar i måneden ifølge ChainAnalysis. Etter det har det gått jevnt nedover og endte i desember på rundt 4 milliarder dollar. Det er rart med det, når markedet flommer over av en ting faller prisene. Samlet verdi av alle NFT på ulike plattformer er anslått til rundt 41 milliarder dollar av ChainAnalysis, som er bare 10 milliarder dollar mindre enn det samlede kunstmarkedet i verden ifølge Financial Times. Ifølge Financial Times domineres den samlede markedsverdien av noen veldig få «hvaler» som har store beholdninger av NFT, selv om antall wallets med NFT’er er på nære 400 000.

For bankfolk, advokater og reguleringsmyndigheter kan dette medføre utfordringer. NFT har medført omfattende pengevasking, skatteunndragelse og illegal virksomhet ifølge Financial Times. Det å opptre med falsk identitet er åpenbart enkelt. Det «norske» analyseselskapet Nansen har for eksempel funnet veldig mistenkelige transaksjoner for minst 2 millioner dollar bare i desember. Vaske-handel (Wash trading) er også utbredt der en «investor» selger en NFT til seg selv for å gi inntrykk av stor interesse og økede priser. Slikt skjer også i den fysiske kunstverden, men kostnadene ved å benytte et anerkjent auksjonshus som Christie's eller Sotheby's kan fort bli 25 % av verdien, mens med NFT er det snakk om småpenger.

NFT har likevel mye i seg og vil nok dominere som teknologi, tjeneste og forretningsmodell også i 2022. For eksempel er Metaverse svært avhengig av token med ulike verdi slik NFT er, uten at man trenger å skape en ny token for hver verdienhet. Omsetning av eiendommer, sko, klær, biler og annet i Metavers er oftest i form av en NFT. Det utvikles også nye finansielle tjenester, som lån mot pant av en NFT. Samtidig er en rekke finanstilsyn i ferd med å våkne og NFT blir sannsynligvis regulert og gjenstand for mer ordnet skattelegging i løpet av noen år.

WEB 3.0 og Metaverse

Som jeg skrev i bloggen min i november ble Metaverse introdusert i 1992 av forfatter Neal Stephenson. Like etter det kom første bølge av teknologi med Active world i 1995. Andre bølge kom med Second Life i 2003. En eller annen gang lykkes det nok og denne tredje bølgen med Facebook Metaverse, Sandbox, Decentraland, Microsoft Meta og en håndfull andre kan god være den bølgen som lykkes. Men så dukket brikkeprodusenten Intel opp og fortalte at det går ikke denne gangen heller. Datamaskinene må gå 1000 ganger fortere om det skal lykkes denne gangen. Metaverse er en del av en større bevegelse som kalles WEB 3.0 hvor målet er å desentralisere hele nettet og frata oligopoler som Facebook, Google, Amazon, Apple, MasterCard, Visa, Alibaba, Tencent og et par andre den dominerende posisjonen de har. Bevegelsen er i ferd med å få hjelp fra myndighetene i mange land, hvor bl.a. Kina har tatt grep for å redusere dominansen til Alibaba og Tencent, India har tatt opp hansken og både EU og USA ilegger bøter og lager nye hindre for videre vekst av BigTech med monopol-lignende posisjoner. Nå er det engang slik at noen har mer krutt i magasinet enn andre i form av investeringskapasitet, så vi får se hvor dette ender. Uansett vil nok en virtuell verden som Metaverse medføre at mange butikker og bedrifter ser seg nødt til å gjøre store investeringer i teknologi de neste årene. Store brand som H&M, Adidas og Nike er alt på plass i den virtuelle verden. Her er det mange muligheter for smarte FinTech og andre oppstartselskaper med nye og innovative forretningsmodeller.

Kryptovaluta

Slutten på 2021 viste en nedgang i kursen både i Bitcoin (BTC) og Ether (ETH), og forståsegpåere dømte Bitcoin videre ned og Ether videre opp. I 2021 ble Bitcoin nummer 19 millioner utvunnet og bare 2 millioner nye Bitcoin kan lages. Bitcoin kan nesten ikke brukes til annet enn spekulasjon og kursen på et spekulasjonsobjekt er avhengig av hvor mange kjøpere det er i forhold til selgere, som igjen er avhengig av hvor mye penger som kommer inn i markedet. Mye tyder på at strømmen av nye penger inn, er på vei ned etter hvert som samfunnet åpner opp. Store pengestrømmer har også startet å skylle mellom kryptovaluta, stablecoin, DeFi og NFT i et nullsum spill. Ether (ETH) er egentlig et betalingsmiddelet for Ethereum teknologien til alle de tusen computere rundt om i verden som lar andre bruk sin datakraft i EVM (Ethereum Virtuelle Maskin). Blir kostnaden for høy (noe den er allerede) forsvinner volumet over til andre teknologier (noe det gjør allerede). Dette gjelder på et eller annet tidspunkt for alle teknologier hvor oljen som smører maskineriet blir for dyrt og det kommer nye maskiner som bruker mindre og billigere olje. Hvordan kursen på kryptovaluta går i 2022 har jeg ingen som helst ide om, men jeg anbefaler ingen å spekulere mer enn de har råd til å tape og for all del ikke øke risiko ved å lånefinansiere spekulasjon.

Blokkjedeteknologi og DLT (Distributed Ledger Technology)

Teknologiene utvikles stadig, både lukkede private nettverk og åpne offentlige nettverk. Nye teknologier og protokoller som Solana og Cardano øker i popularitet mye fordi de er kvitt problemet med ineffektivt konsensus (PoW), øker skalering og reduserer transaksjonskostnaden. I 2022 kommer det ganske sikkert andre teknologier med enda bedre effektivitet og nye brukerskarer. En viktig utvikling i 2021 som sikkert blir enda sterkere i 2022 er teknologier som bygger broer mellom de ulike siloene i markedet for blokkjedeteknologi/DLT, både på kjede, applikasjon og token nivå. Dette er en ung teknologi i rivende utvikling, drevet frem av enorme investeringer. Samtidig har store selskaper, banker og etter hvert sentralbanker hoppet på toget og investerer milliarder i teknologiutvikling, stort sett i private nettverk hvor teknologiutvikler er kjent (det er noen å ringe til når det går galt) og deltagere kan kontrolleres.  

Nye digitale penger

I 2021 kom en flom av rapporter fra verdens sentralbanker om status og utvikling av det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). Bare i November kom det flere rapporter fra flere sentralbanker hver eneste uke. Noen sentralbanker lanserte også DSP i produksjon, slik som Nigeria. I Kambodsja passerte brukere av DSP (Bakong) 6 millioner og folk fra Kambodsja som bor og jobber i Vietnam kan bruke Bakong til å sende penger hjem til familien, nesten gratis og i løpet av sekunder. Dermed er en håndfull land i produksjon. Kina satt fart på sin e-CNY pilot med nær 200 millioner brukere og 100 milliarder kroner i volum. Mange regner med at OL i Beijing er startskuddet for full utrulling. Det er bare noen uke frem i tid. Samtidig har Kina i parallell åpnet verden for bruk av landets valuta Renminbi i global handel. Flere land i Asia bruker nå Renminbi som oppgjør ved import og eksport med Kina. Det har ført til at enkelte sentralbanker, som i Singapore, vurderer en renminbitisering av økonomien i landet som en fare for finansiell stabilitet. Det finnes jo en håndfull land i verden som i mange år har brukt amerikanske dollar som sin lokale valuta (dollarisering), erfaring finnes for hvilke konsekvenser det fører til.

Stablecoin fikk et solid fotfeste i 2021, stort sett som mellomlagring for DeFi og andre krypto tjenester. Med en markedsverdi på over 1 500 milliarder kroner, er dette blitt et marked tilsynsmyndighetene ikke lenger kan overse. Regulering av noen form kommer sannsynligvis om ikke alt for lenge. De som fulgte høringene om stablecoin i senatet i USA i desember fikk høre at en rekke sentrale økonomer, som professorene Hilary J. Allen, faktisk mener at stablecoin ganske enkelt burde forbys av flere grunner. AML/CTF er en av grunnene. Jeg antar 2022 vil gi oss flere svar på om og hvordan Stablecoin vil delta i den digitale evolusjonen av samfunnet de neste årene.

DAO (Desentrale Autonome Organisasjoner)

Dette er organisasjoner uten ledelse, uten styre, uten revisor, uten å føre regnskap, er ikke registret i noe land – ingenting. De styres av de som eier såkalte governance token som stemmer over det som skal bestemmes med smartkontrakter i en blokkjedeteknologi. Og de som eier governance token kan godt være anonyme. En utvikling i 2021 var at noen av krypto og DeFi leverandørene mente at tilsynsmyndighetene er i ferd med å komme litt for nære og delte offentlig at de vurderer i å flytte ansvaret over til en DAO som pulveriserer ansvaret. Det er ikke nødvendigvis bra for spekulantene at ingen er ansvarlig for noen ting. Vi får se hvordan det går i 2022. 

I USA dukket det tidlig i 2021 opp en litt spennende variant. CityDAO organiserte 5 000 deltagere og kjøpte en 160 mål tomt ved Park County i Wyoming. Wyoming har vedtatt lover som gjør det mulig å registrere en DAO i selskapsregisteret, som den andre staten i USA, etter Delaware. Tanken er å dele opp tomten og selge den til noen som ønsker å bygge hus eller industribygg på den og muligens utvikle en liten landsby. Ordføreren får neppe mye vedkommende skulle ha sagt ettersom alle har en stemme hver i alle avgjørelser med smartkontraktene. Hver tomt blir registrert som fraksjoner av en token i form av NFT’er, hvor blokkjeden blir det sentrale eiendomsregisteret. Det interessante med dette er koblingen mellom fysiske eiendeler og digitalt eierskap i form av token. Det skal bli morsomt å følge prosjektet når det utvikles infrastruktur med vei, vann og kloakk, bygges hus og folk flytter inn. Kan man f.eks. ta opp lån i USDC med pant i eiendoms-token? Og  hva sier juristene til det om det blir krangel mellom selger og kjøper? 

Denne bloggen er en oversettelse og forkortelse av et EU dokument på 55 sider på Engelsk publisert 2. oktober 2020. Denne bloggen kan inneholde både feil i oversettelsen og skrivefeil på norsk. Originalen finnes her

Innledning

I innledningen til dokumentet informeres det at rollen til den europeiske sentralbanken er å sikre tillit til pengene, noe som betyr at ECB (European Central Bank) må sørge for at pengene er tilpasset den digitale alder. En hovedhensikt med Eurosystemet er å sørge for at befolkningen har tilgang til risikofrie penger, noe Eurosystemet har gjort i flere ti-år ved å trykke Euro sedler og mynt. Men nå bruker stadig færre borgere risikofrie sentralbankpenger, noe som har medført at ECB rådgivende forsamling ønsker å fremskynde prosessen med en digital Euro. Det er ikke tatt stilling til når og med hvilken teknologi. En digital Euro vil i så fall bli i tillegg til kontanter og ikke erstatte kontanter.    

Det er for tidlig å antyde design, men en digitale Euro må minst tilfredsstille disse faktorene: tilgjengelighet, robusthet, sikkerhet, effektivitet, personvern og være i henhold til lover og regler, som inkluderer AML og CTF (Anti-Money Laundering, Counter Terror Finance).

Oppsummering

Dette dokumentet er en studie av digital Euro som en fordring på den europeiske sentralbanken og vil komme i tillegg til kontanter og bankenes sentralbank reserver. Den raske transformasjonen til en digital verden medfører at befolkningen og europeiske bedrifter bør få risikofrie digitale betalingsmidler. Det vil også bidra til innovasjon og at Europa får et effektivt alternativ til utenlandske betalingstilbydere.  Dersom bruken av kontanter reduseres vesentlig eller en krise inntreffer hos bankene kan det tenkes at enkelte svake grupper av borgere ikke får tilgang til betalingsmidler. En digital sentralbank Euro kan være løsningen ved kriser. Det kan også bidra til større konkurranse i betalingsmarkedet og innovasjon. En digital Euro kan også redusere de samlede kostnadene ved betaling og økologiske system. Avhengig av hvilket design som velges kan det tenkes at eurosystemet får en for stor balanse og dermed fort kan bli offer ved kriser, men i denne rapporten konkluderes det med at det er mulig å velge et design som unngår det.  

En sentralbank er den beste til å utstede digitale Euro, mens private banker og finansinstitusjoner er de beste til å lage kundeflatene og nye finansielle tjenester. Tekniske utfordringer må testes før en beslutning om innføring tas. Det må foretas en teknisk MVP som avdekker eventuelle problemer og om infrastrukturen dekker ønsket behov.  En avgjørelse om å starte et slikt testprosjekt tas innen midten av 2021. I det videre vil øvrige deler av EU bli involvert og juridiske og formelle forhold bli avdekket.

Introduksjon

Den europeiske sentralbanken (ECB på engelsk) satt ned hva de kaller High-Level Task Force med formål å utrede digitale sentralbank penger (CBDC på engelsk). De benevner CBDC som «digital Euro» og sentralbanken som Eurosystemet. (det er viktig for oss i Norge å huske at hvert land i Euro-samarbeidet har sin egen sentralbank og «trykker» Euro kontanter) Denne rapporten er den første og en oppsummering så langt fra Task Force. Selv om kontanter fremdeles er den foretrukne formen for betaling i fysiske butikker i store deler av Europa går utviklingen stadig raskere mot digitale betalinger. Covid-19 har satt fart i digital betaling, samtidig forutsetter befolkningen at digital betaling er sikkert og at personvernet er intakt. Dersom en privat digital pengeenhet fra en uregulert ikke-bank blir mye brukt i Europa vil utsteder få muligheten til å samle mye sensitiv og privat informasjon. Derfor er det viktig at sentralbanken tilbyr digitale penger som befolkningen har tillit til.

For det første vil digitale Euro vil bli en ny pengeenhet med kurs 1:1 i forhold til Euro kontanter og de private bankenes kontopenger i Euro. For det andre vil digitale Euro blir en fordring på ECB og således være risikofrie til forskjell fra kryptovaluta og stablecoin. For det tredje må digitale Euro være anvendbare i hele Euro område. For det fjerde må ikke digitale Euro stå i veien for andre private betalingstjenester i Europa. For det femte må ECB sørge for at digitale Euro får tillit i befolkningen.

Noen grunner til å utstede digitale sentralbank penger

Scenario 1: Bidra til å støtte et digitalt, fremtidsrettet og uavhengig Europa.

En utstedelse av digitale Euro vil hjelpe på digitalisering av alle bransjer i Europa, ikke minst i finansbransjen. Ettersom bedriftene som mottar penger må omstille seg til de de nye digitale pengene ventes det å øke digital transformasjon og gjøre Europa mer konkurransedyktig gjennom reduserte kostnader til betaling og nye forretningsmodeller. Digitale Euro burde ha en arkitektur som er åpen, benytte siste teknologier, støtter innovasjon og fremtidens behov for betaling samt ulike fysiske komponenter.

Scenario 2: Bruken av kontanter reduseres raskt.

Kontanter er fremdeles det mest brukte betalingsmiddel ved fysiske handel. Men kontanter blir stadig mindre brukt, og noen aksepterer ikke kontanter. Det gjør allerede utsatte grupper som enten ikke er teknologimodne, har bankkonto eller av andre grunner, enda mer utsatt. En digital Euro må være enkel å bruke, gratis for forbrukeren, effektiv, sikker og ha kontantenes iboende styrke med hensyn på personvern. I tillegg bør en digital Euro brande Europas samling og uavhengighet.      

Scenario 3: En fremmed digital pengeenhet annet enn i Euro blir mye brukt i Europa som ikke er i) sentralbank penger ii) privatbank innskudd iii) andre elektroniske penger

Dersom betalingsmidler utstedt av fremmede sentralbanker eller store teknologibedrifter utenfor Euro sonen og som ikke er i Euro bli mye brukt i forbindelse med betalinger i Europa, vil valutakursrisiko inntre i større grad i Europa.  I tillegg vil engasjementet for Euro bli mindre og true Europas selvstendighet og finansielle stabilitet. Det er verd å nevne at enkelte stablecoin initiativer også informerer at de kan håndtere CBDC. Ved å utstede digitale Euro sørger vi for at borgere i Europa har betalingsmidler av beste kvalitet og med siste teknologi, samt bidrar til å holde Euro som en ledende valuta i verden.

Scenario 4: Et virkemiddel i pengepolitikken

Det kan tenkes at en digital Euro med muligheter for både positive og negative renter kan spille en viktig rolle i fremtidens pengepolitikk. Rentene kan i større utstrekning påvirke forbruk og sparing i andre bransjer enn finansbransjen. Dette tema vil ikke bli videre utforsket i denne rapporten.

Scenario 5: Behov for å kunne betale ved cyber angrep, finansielle kriser, nye pandemier og andre ekstreme forhold

Finansforetak og den finansielle infrastrukturen kan være sårbar for cyberangrep, ettersom mer og mer blir digitalt. Pengesedler kan bli sett på som smittebærere ved en ny pandemi, noe publikum ønsker å unngå å bruke. De internasjonale kortselskapene kan bli satt ut av spill på samme måte som minibanker med kontanter kan bli satt ut av spill. Det betyr at en digital Euro bør være tilgjengelig for alle, være motstandsdyktig for slike hendelser og ha en infrastruktur uavhengig av banker og kortselskaper.

Scenario 6: Plassen til Euro i global handel er viktig

EU ledelsen har påpekt at de ønsker at Euro skal være en styrke for et samarbeidende Europa i internasjonal handel. Når fremmede makter nå lanserer sine digitale sentralbankpenger er det en fare for at disse blir brukt i Europa. EU ledelsen ønsker interesse for Euro og mulighet til å tiltrekkes seg investorer utenfor til Euro område. Derfor bør en digital Euro være tilgjengelig utenfor Europa og føre til raskere og billigere grensekryssende betalinger og særlig for fremmedarbeidere som sender penger hjem til familien.

Scenario 7: Billigere betalinger og mindre økologisk fotavtrykk

En digital Euro bør representere lave kostnader og være energi-optimal, slik at det setter press på den eksisterende infrastrukturen til å konkurrere om lavere kostnader og mindre forbruk av energi.

Potensielle effekter av digital Euro

Dersom publikum flytter innskudd fra private banker til en risikofri sentralbank penge vil det føre til at de private bankene øker finansieringskostnadene ved å tilby lån til publikum, og dermed øke renten på utlån. Bankene kan bøte på det ved å sette opp innskuddsrenten for å tiltrekke seg innskudd, eller sentralbanken kan yte likviditetslån til bankene på permanent basis. I det siste tilfelle må bankene stille tilstrekkelig sikkerhet for lånet, noe som kan vise seg utfordrende. I tillegg blir sentralbankens rolle i økonomien større, noe som kan øke risikoen. 

Dersom finansieringskostnadene for bankene øker kan det tenkes at bankene ønsker å redusere utlån. Dersom betalinger via bankene også reduseres vil de miste transaksjonsdata som er en forutsetning for godt kreditarbeide, noe som igjen kan føre til at bankene aksepterer større risiko som igjen påvirker finansiell stabilitet. Ved en finansiell krise kan det tenkes at publikum ønsker å flytte midler til en risikofri digital Euro, noe som kan utløse «bank run». Derfor er det viktig at designet til en digital Euro tar hensyn til dette og ikke blir et instrument til storstilt investering.

I motsetning til kontanter kan digital Euro ha renter, både negative og positive. En viktig inntektskilde for sentralbankene er seigniorage som kommer ved at sentralbanken låner rentefritt (utstedelse av kontanter) og investerer i markedet med renter. Renteforskjellen er seigniorage, noe som kan bli påvirket av en digital Euro. En annen og ny risiko for sentralbanken er at de blir en mer aktiv part i betalingsinfrastrukturen. Dersom det er feil i dataprogrammer eller problemer hos en part i dagens infrastrukturleverandør, kan forbruker kreve kompensasjon. Nå blir sentralbanken infrastrukturleverandør. Uansett bør sentralbankene øke sitt arbeide med risikostyring.    

Utstedelse av en digital Euro kan medføre omdømmerisiko for sentralbankene av flere grunner. Dersom man starter et kostnadskrevende IT prosjekt uten at verdiforslaget er tilstrekkelig gjennomarbeidet og som i tillegg feiler, vil omdømme til sentralbanken reduseres. Det samme dersom ikke de nye pengene blir tilgjengelige for alle, eller at noen lands regulering lager vanskeligheter for utbredelsen eller gjennomføringen. Det samme gjelder dersom det viser seg at digitale Euro gjør det enklere for de som driver med pengevasking, korrupsjon og terror finansiering.

Det vil bli viktig at dagens kundefronter fra banker og aktører i betalingsmarkedet også kan benyttes med digitale Euro. I tillegg vil det være viktig at nye aktører gis muligheten til å delta på en trygg måte for forbrukerne ved at de får en form for lisens. Det er ønsket at de som i dag ikke har bankkonto av ulike grunner også får muligheten til å benytte digitale Euro, i tillegg til at de også i fremtiden har tilgang til kontanter. Digital Euro bør støtte opp om eksisterende samarbeider som for eksempel SEPA (Single Euro Payment Area). Dersom digitale Euro blir utsatt for cyber angrep, er det viktig at infrastrukturen kommer opp igjen på veldig kort tid.

Juridiske vurderinger av digitale Euro

Avhengig av funksjonen til en digital Euro er det noen sentrale deler av TFEU lovene som må endres, spesielt artikkel 127 (2) og/eller 128 og ESBC (European Systems of Central Bank) artikkel 17, 20 og/eller 22. Spørsmålet er om en digital Euro skal være for bankene, forbrukere eller om det skal ansees å være en elektronisk erstatning for kontanter. Dersom digital Euro skal bli et pliktig betalingsmiddel må også artikkel 16 i ESBC endres i tillegg til at artikkel 133 i TFEU må sees på. EU lovene gir sentralbanken myndighet til å utstede Euro kontanter, og inneholder ingenting om forbud mot andre former for Euro. Om digital Euro oppfattes som en digital representasjon av Euro kontanter, blir de samtidig automatisk et pliktig betalingsmiddel.

I tillegg til lovene rundt sentralbanker og betaling finnes det lover rundt lån og fordringer i privatrett som også må sees på, ettersom sentralbanken får en ny og mer aktiv rolle i det økonomiske system.

Design

Det er i prinsippet to måter publikum kan få tilgang til digitale Euro på. Den første er direkte i et system sentralbanken opererer, den andre er via tredjeparter som banker og betalingstjenester.   

Et annet forhold er anonymitet slik kontanter gir og personvern. I henhold til regulering i Europa skal alle elektroniske betalinger være gjenstand for AML/CTF undersøkelser og varsel om mistenkelige transaksjoner. Dermed blir kontantenes anonymitet en utfordring dersom digitale Euro skal erstatte kontanter. Det kan muligens finnes løsninger ved at sender og mottaker forblir anonyme ved spesielle typer betalinger (Sverige har foreslått for mindre beløp, under 150 Euro). 

Det er et ønske at digital Euro ikke benyttes til sparing. Det kan forhindres ved at det settes et maks beløp som hver enkelt kan ha innestående i digital Euro. Dette kan igjen utfordre behovet for anonymitet og personvern ettersom systemet da nødvendigvis må ha informasjon om innskyter. En annen mekanisme kan være å bruke innskuddsrenten for å begrense ønsket om å spare i digitale Euro. En annen mekanisme kan være å begrense hvem som får tilgang til digitale Euro, for eksempel at enkelte land utenfor Europa ikke får tilgang. Alternativt at renten på digitale Euro er avhengig av hvem som er eier av wallet (om dette i det hele tatt er lovlig). Det vil bli viktig at de ulike sentralbanker i Euroområde synkronisere disse aktivitetene ettersom hver sentralbank utsteder Euro.

Det er også et designspørsmål om det skal finnes en sentral kontobasert løsning eller en desentral løsning hvor tredjeparter identifiserer sender og mottaker. Det er også avgjørende om det skal benyttes en web basert løsning eller en enhet slik som et kort, mobiltelefon eller annen mobil enhet. Dersom man velger en mobil enhet må produsenten gjennomgå en sertifisering slik at de digitale pengene er til å stole på. Ved en desentral modell vil det være utfordrende å stoppe eventuelle ulovlige betalinger eller stjålen penger.     

Dersom man velger et design med off-line enheter, for eksempel debetkort, med opplastet verdi kan en betaler og mottaker overføre digitale penger seg imellom ved nærkontakt uten at en sentral database trenger å bli oppdatert. Dette gjelder også ved fysisk betaling i butikk. På et eller annet tidspunkt må en off-line enhet bli online, slik at saldo kan oppdateres og bruker eventuelt får fylt opp enheten med mer penger.

Det vil være ønskelig at digitale Euro blir et pliktig betalingsmiddel i hele Euroområde, både med off-line enheter og on-line betalinger. Det betyr imidlertid at regulering og lovtekst må harmoniseres innen EU, noe det ikke er i dag. Det vil også medføre store kostnader å innføre en parallell betalingsinfrastruktur uavhengig av bankene slik som tidligere nevnt, og det kan tenkes at andre design bør vurderes.

Teknologi og organisering

Kjernen i den nye infrastrukturen må kontrolleres av sentralbanken som også bør være ansvarlig for kjernen. Kundefronten og godkjennelse av nye brukere kan godt det private markedet (bankene) være ansvarlig for og med det ansvarlig for KYC, AML og CTF.

Sentralt system er en av de mulige design, som betyr at sentralbanken er ansvarlig for hele infrastrukturen. Det betyr at sentralbanken må investerer mye, i tillegg til at dagens infrastruktur i sentralbankene ikke er dimensjonert for dette. Sentralbanken blir da også nødt til å ta en mer aktiv rolle i AML/CTF arbeide. I figuren har hver forbruker en konto(wallet) i sentralbanken, i noen grad hjulpet av bankene (den stiplede linjen)

Sentralbanken kan også gjøre den stiplede linjen hel og ta bort den direkte linjen mellom sentralbanken og forbruker, slik at det er bankene som har forbrukerkontakten.

Et annet design er en desentral infrastruktur, der for eksempel hver bank eller grupper av banker har sitt eget nettverk og infrastruktur. I så fall må sentralbanken stille noen formelle krav som for eksempel hvilke krypteringsalgoritmer som skal brukes og hvilke verifiseringsmekanismer. Dette kan gjøres enten med bruk av DLT teknologier og/eller fysiske enheter som betalingskort eller mobiltelefon.   

Det kan også tenkes hybrid løsninger med kombinasjoner av ulike design.

En annen utfordring som må løses er digital identitet.  PSD2 stiller krav til identifisering, noe som må løses også med en ny form for betalingsmidler. Det betyr sannsynligvis at brukeren både må ha en digital enhet (kort, mobiltelefon etc.) og noen form av software installert.  Det må også sørges for teknisk kobling mot eksisterende infrastruktur.

Dersom det velges en desentral løsning er det viktig at sentralbanken har et design som løser eventuelle problemer som kan oppstå ved at pengemengden i den desentrale løsningen avviker fra pengemengden hos sentralbanken, dersom det er systemfeil hos bankene eller tredjeparter. Løsninger kan være å lisensiere software og hardware leverandører, gjøre realtids revisjon eller la sentralbanken verifisere hver transaksjon.

Neste skritt

Det behøves mer arbeide og samarbeide med det private næringslivet før en beslutning kan fattes.

Det trengs en fysisk test eller pilot for å bidra til å være sikker på teknologien før en endelig beslutning fattes. En slik pilot bør omfatte det private næringslivet og forbrukere.

Det tas sikte på å ta en beslutning om å utvikle en MVP innen utgangen av første halvår 2021.

Det vil være viktig å delta i europeiske og internasjonale fora og standardisering for å sikre at en digital Euro dekker alle behov. Det inkluderer EU rådet, EU kommisjonen og andre EU organer. Det gjelder også finansmarkedsaktører som European Banking Authority, European Securities and Markets Authority og the European Systemic Risk Board. Også sentralbanker utenfor Europa bør inngå i videre arbeider.

Innføring av en digital Euro er en politisk beslutning og dette dokumentet er ment å være et innspill til en offentlig debatt om digitale Euro. 

ECB ønsker å ta en beslutning innen midten av 2021 om utvikling av en eller flere MVP. Prosjektet vil i så fall starte med en undersøkelses-fase med sikte på å definere en eller flere MVP. Før en endelig beslutning om å innføre digital Euro må det lages et kostnadsestimat hvor også alternativer til en digital Euro vurderes.

Du kan snart laste ned dette som et pdf dokument her. 

Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Med Bitcoin kom teknologien Blockchain, eller blokkjedeteknologi som vi kaller det på Norsk. Til tross for at teknologien er 15 år gammel er den i veldig liten grad blitt benyttet til digitale løsninger utenom kryptomarkedet. Kryptoaktiva som Bitcoin og de mange tusen andre med en rekke svindler og illegale betalinger har muligens skremt seriøse aktører fra å benytte mulighetene teknologien gir. Slik historikk har for eksempel ikke Microsoft dotnet eller Java teknologiene. Men blokkjedeteknologien/DLT har en rekke fordeler som andre teknologier ikke har. Jeg skal derfor gå gjennom noen av disse i mer detalj og sammenligne med dagens løsninger.

Kan ikke endres

Når en betaling/transaksjon er verifisert av en node/miner og transaksjonen blir lagt inn i en blokk sammen med mange andre transaksjoner kan den av praktiske grunner ikke endres. I blokkjedeteknologi samles mange transaksjoner sammen, ofte noen tusen, som verifiseres at alt er OK, pakkes sammen i blokker og lagres i databasen, det som på engelsk kalles ledger. Hver transaksjon lagres med en såkalt «hash» som krypterer og omgjør klar tekst til en lang heksadesimal kodestreng. Når en ny transaksjon skal behandles/verifiseres benyttes hash fra den forrige transaksjonen som en del av den nye hash’en. Dermed er alle transaksjonene knyttet sammen via algoritmene i kryptografien. Effekten av dette medfører at transaksjoner som er verifisert og lagret i en blokk av praktiske grunner rett og slett ikke kan endres. Det er litt som å strikke, om du ønsker å gjøre en endringer må du nøste opp fra begynnelsen. I tradisjonelle databaser som Microsoft SQL vil det alltid være mulig for en programmerer å endre, og til og med slette, transaksjoner som ligger lagret.      

Person til person (P2P)

For Satoshi Nakamoto var det avgjørende at det var mulig å betale fra en person til en annen, uten at det var en bank imellom. Ingen «mann-i-midten». Satoshi er et pseudonym for skaperen/e av Bitcoin og blokkjedeteknologi, som ingen i offentligheten vet hvem er. Det ble gjort ved at en og samme transaksjon tar ut Bitcoin fra betalers lommebok (Wallet), samtidig som den samme Bitcoin blir tilført mottakers lommebok (Wallet). Hver Bitcoin har alltid en eier, enten betaler eller mottaker. Dette er i stor kontrast til hvordan betaling med kontopenger i banken fungerer i dag. Når en betaling gjennomføres vil betaler-banken ta penger ut a konto til betaler. Så vil betaler-banken sende beskjed til mottaker-banken om å sette penger inn på mottakers bankkonto. I mellomtiden oppbevarer bankene pengene. Det er mye mer komplisert enn som så i virkeligheten. Poenget er at i blokkjedeteknologien kan ikke pengene bli borte på veien fordi de aldri er noe annet sted enn hos betaler eller mottaker. Og betalingen går rett fra betaler til mottaker, P2P. Enkelte DLT teknologier roter det litt til ved å gjennomføre betalingen via bankens wallet, men jeg går ikke inn på det her.

En versjon av sannheten

La oss anta at selskap A kjøper noe av selskap B. Selskap B sender en faktura til selskap A på 100 kroner. Selskap A har ikke fått faktura enda og vet ikke hva beløpet er. Om du ringer selskap B vil de si at A skylder dem 100 kroner. Om du ringer selskap A vil de si at de ikke vet hvor mye de skylder selskap B. Begge disse svarene er riktig, det er to ulike versjoner for den samme sannheten. Dette kan ikke hende i en blokkjedeteknologi fordi den ene fakturaen blir lagret i wallet for begge selskapene samtidig, sender og mottaker P2P. Det er alltid bare en versjon av sannheten. Det er en effekt av P2P transaksjoner.

Programmerbare verdier og smartkontrakter

Verdiene i blokkjedeteknologi har en felles betegnelse, token. Jeg har i en tidligere blogg forklart begrepet token i relasjon til penger, så jeg går ikke inn på det nå. Den mest brukte blokkjedeteknologien i forbindelse med forretningssystemer er Ethereum. Token i Ethereum er basert på noe som kalles smartkontrakter, for eksempel ERC-20. En smartkontrakt er et dataprogram, ofte et lite dataprogram på opp mot noen hundre kodelinjer. Dermed kan token programmeres. For eksempel kan man programmere at denne token bare kan være eid av noen som finnes på en spesiell liste av mottakere. Når en transaksjon starter vil dataprogrammet i token sjekke om mottaker finnes på denne listen. Dersom JA vil transaksjonen gjennomføres, dersom NEI vil transaksjonen stoppe og token vil fremdeles befinne seg hos avsender. Dette kalles «whitelisting» og er mye brukt i blokkjedeteknologi. Det er i prinsippet bare kreativiteten til programmerere som begrenser hva slike smartkontrakter kan utføre.       

Datasystemer i store bedrifter inneholder ofte mange tusen linjer programkode. Å gjøre endringer i slik kode koster ofte mange hundre tusen kroner, for ikke å snakke om millioner for relativt små endringer. Koden skal gjennomgås av IT arkitekter og den skal testes. Dersom man lykkes med å flytte forretningslogikk over til smartkontraktene vil det være mulig å få langt større fleksibilitet i IT systemene og samtidig redusere kostnadene. Som en ekstra fordel medfører det at det vil ta vesentlig kortere tid å sette i produksjon hele nye tjenester i forhold til med tradisjonell teknologi (time-to-market).

Tillit

Omtrent uansett hva som omsettes av ulike aktiva i dag benyttes det en megler eller en mellommann. Kjøper man aksjer på en aksjebørs benyttes to ulike meglere, en for selger og en for kjøper. Dersom selger tar imot betalingen men ikke leverer aksjene, forventes det at meglere rydder opp. Det samme med omsetning av boliger. Megler sørger for tillit i handelen. Også ved betalinger av kontopenger benyttes en mellommann i form av en eller flere banker som sørger for at pengene flyttes fra betaler til mottaker. Igjen er tillit gitt ved at man stoler på at bankene gjør jobben sin.

En av utfordringene til Satoshi var å skape tillit til at transaksjonen ble gjennomført uten å involvere en mellommann. Satoshi lykkes ikke helt, men kom ganske langt på veien ved å overlate jobben til dataprogrammene som utgjør verifikasjon av transaksjonen, det som kalles «mining» av hver blokk. I tillegg la Satoshi ut programkoden offentlig slik at alle kan se hvordan dataprogrammene i en «miner» fungerer. En utfordring når koden ligger ute offentlig er at det er mulig å laste ned koden, gjøre endringer, kompilere den og benytte dataprogrammet til å slippe gjennom falske transaksjoner. For å unngå en slik situasjon skapte Satoshi en konkurranse blant minere som gjør at det er umulig å gjette hvem av de mange minere som skal verifisere transaksjonene i den neste blokken. Ettersom konkurransen de sist ti-årene har blitt så stor, og datasentrene blir så voldsomt energikrevende, gjør denne sikkerhetsmekanismen også at Bitcoin forbruker katastrofalt mye energi (PoW). Ethereum og andre blokkjedeteknologier benytter etter hvert en annen mekanisme som forbruker veldig lite energi (PoS) fordi konkurransen flyttes et steg tidligere i prosessen. Uansett gjør dette at vi kan ha tillit til at transaksjonen gjennomfører på en riktig måte uten at det finnes en megler eller mellommann.  

Distribuerte data

En utfordring med dagens digitale løsninger er at det dannes en sentralisert eller kjeder av «single point of failure». Ta for eksempel en betaling fra en kunde av DNB til en kunde av Nordea. Datasystemene i DNB vil sørge for å starte prosessen med å ta ut beløpet fra betalers bankkonto. Deretter vil datasystemet til DNB gi beskjed til oppgjørssystemet i Norges Bank om å overføre sentralbankreserver fra DNB til Nordea. Deretter vil datasystemene i Nordea sørge for at mottaker får penger på konto. Dette er en veldig forenklet versjon av prosessen. Dersom en av de tre datasystemene svikter stopper hele prosessen opp. Hver av disse tre er en «single point of failure». Heldigvis skjer dette svært sjeldent i Norge. I blokkjedeteknologi som i Bitcoin finnes det mange, ofte mer enn hundre «minere» og alle kan sørge for at transaksjonen kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Databasen med historiske transaksjoner finnes hos alle «minere». Det medfører at selv om mange «minere» i nettverket får problemer, mister strømmen eller blir borte fra internett, kommer transaksjonene til å bli gjennomført av alle de andre som fremdeles er i drift. Dette er en unik styrke i teknologier som blokkjedeteknologi fordi data og prosessorkraft er distribuert.

Felles distribuerte regnskap

På engelsk kalles databasen i blokkjedeteknologi «ledger». Den beste oversettelsen til norsk er regnskap eller reskontro. Alle som deltar som minere bruker den samme distribuerte databasen som blir oppdatert samtidig og med de samme data for alle, alltid. I eksempelet med betaling fra DNB via Norges Bank til Nordea er minst tre helt ulike datasystemer og databaser involvert. Det er ingen som helst kobling mellom databasene hos bankene annet enn transaksjonene som sendes mellom dem. Felles ledger er en helt unik fordel med blokkjedeteknologi og sikrer at alle har tilgang til nøyaktig den samme informasjonen. Likevel kan de ulike brukere ha ulike tjenester ettersom tjenestene utvikles i wallet, det som på norsk kan kalles digital lommebok.     

Bruken av wallets (digitale lommebøker)

En viktig, men lite diskutert, mekanisme er bruken av wallet i blokkjedeteknologi. I tradisjonell teknologi finnes data lagret i en eller flere databaser, ofte sentralisert. Når noen utvikler datasystemer benyttes en direkte kobling mot databasene dersom applikasjonen finnes i samme nettverk, mens koblinger oftest går via API når data og applikasjoner finnes i ulike nettverk. Men i en blokkjedeteknologi foretas alle prosesser direkte mot den originale databasen, som riktignok er distribuert. Det kan finnes en mengde ulike wallets med helt ulike funksjoner koblet mot den samme ledger. Også her kalles applikasjonene ofte smartkontrakter. Det gjør at hele verdikjeden av hendelser kan ha langt større innovasjonskraft dersom arkitekturen i øko-systemer designes riktig. 

Motpartsrisiko og atomic transaksjoner

Det koster mye for banker og større bedrifter å sikre seg mot problemer hos motparten i en handel. For eksempel når en bank i Norge selger NOK mot USD til en bank i USA for en milliarder kroner fordi en kunde trenger USD i forbindelse med import. Risikoen er at den norske banken overfører kronebeløpet, men at den amerikanske banken ikke evner å overføre dollar av ulike grunner. Det kalles motpartsrisiko. I en blokkjedeteknologi vil disse to valutaene være to ulike token i en og samme ledger. Transaksjonen går P2P som tidligere beskrevet. Dersom ikke den norske banken mottar dollar vil heller ikke den amerikanske banken motta kroner. Transaksjonen gjør to ting samtidig, det som kalles atomic transaksjon. Det kalles også alt-eller-ikke-noe. Dette er en unik funksjon i blokkjedeteknologien som er vanskelig å få til i tradisjonell teknologi.

Interoperabilitet

En stor utfordring med blokkjedeteknologi er den ekstreme fragmenteringen. Teknologiene er fragmenterte ved at det finnes Bitcoin, Ethereum, Algorand, Cardano, Solana, Hyperledger, Corda, IOTA og noen ti-talls til. Innenfor mange av disse finnes private nettverk og offentlige nettverk samt 2. og 3. lag teknologi. Og alle teknologiene har sine egne ledger som ikke «snakker» med de andre. Derfor utvikles det såkalte broer mellom teknologiene, noe som ikke er spesielt modent enda. Dette i motsetning til tradisjonell teknologi som stort sett bruker noen varianter av dotnet, java og SQL databaser. Mangfoldet, eller fragmenteringen, bremser utbredelsen og gjør det utfordrende å velge. Skal for eksempel digitale sentralbankpenger (DSP) fungere grensekryssende må landene ha teknologi og representasjon av penger (token) som er interoperabile, slik at betalingene kan gjennomføres. Brukes blokkjedeteknologi i forbindelse med «trade finance» (import og eksport) må både eksportør og importør bruke teknologi og representasjon av dokumenter og verdier som er interoperabile. Skal blokkjedeteknologi bruker i forbindelse med omsetning av verdipapirer må alle deltagere bruke teknologi som henger sammen. En grunn til at internett ble suksess var at alle benyttet samme standard i kjernen som f.eks. TCP/IP og hyperlenker. Så konkurrerer man om tjeneste på toppen av kjernen. I blokkjedeteknologi er konkurransen fortsatt om kjernen, det er kontraproduktivt.  Noe av «problemet» er nok at teknologien også inneholder en verdibærer, Bitcoin, ETH (Ethereum), SOL (Solana), ADA (Cardano) etc. som kjøpes og selges i forbindelse med spekulasjon.  

Sentralbanker

De fleste sentralbanker som tester det som kalles digitale sentralbankpenger (DSP) benytter noen form av blokkjedeteknologi eller DLT. Samtlige bruker såkalte private ledger eller «permission». Det nye de siste 2-3 årene er at sentralbankene utvikler nye teknologier som ikke er ren blokkjedeteknologi eller DLT. Kina startet dette når de planla e-CNY i 2018 som ble satt i pilot ute i befolkningen april 2020. USA har gjort det samme med prosjekt Hamilton. Hong Kong, Thailand, Kina og de forente arabiske emirater har gjort det samme i prosjekt mbride. Felles er at de konkluderer med at de teknologiene som finnes standard ikke er tilstrekkelig for et sikkert og skalerbart øko-system for betalinger. Alle henter likevel elementer fra blokkjedeteknologi som kryptografiske signaturer og i en viss grad desentrale databaser. Kravet til hastighet i store land er ofte opp mot en million transaksjoner i sekundet, noe ingen av dagens blokkjedeteknologier/DLT kan levere.

GOOGLE TRANSLATED FROM NORWEGIAN TO ENGLISH WITH A FEW CORRECTIONS.

Written by Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Graph AI generated from www.Shutterstock.com

With Bitcoin came the Blockchain technology. Despite the fact that the technology is 15 years old, it has been used to a very small extent for digital solutions outside the crypto market. Crypto-assets such as Bitcoin and the many thousands of others with a number of scams and illegal payments have possibly scared off serious players from taking advantage of the opportunities the technology offers. For example, Microsoft dotnet or the Java technologies have such a terrible history. But the blockchain technology/DLT has a number of advantages that other technologies do not have. I will therefore go through some of these in more detail and compare them with current solutions.

Can not be changed

When a payment/transaction is verified by a node/miner and the transaction is entered into a block together with many other transactions, it cannot be changed for practical reasons. In blockchain technology, many transactions are gathered together, often a few thousand, which are verified that everything is OK, packed together in blocks and stored in the database, what is called a ledger. Each transaction is stored with a so-called "hash" that encrypts and converts clear text into a long hexadecimal code string. When a new transaction is to be processed/verified, the hash from the previous transaction is used as part of the new hash. Thus, all the transactions are linked together via the algorithms in the cryptography. The effect of this is that transactions that have been verified and stored in a block for practical reasons simply cannot be changed. It's a bit like knitting, if you want to make a change you have to unravel from the beginning. In traditional databases such as Microsoft SQL, it will always be possible for a programmer to change, and even delete, stored transactions.

Person to Person (P2P)

For Satoshi Nakamoto, it was crucial that it was possible to pay from one person to another, without a bank in between. No "man-in-the-middle". Satoshi is a pseudonym for the creator(s) of Bitcoin and blockchain technology, whose identity no one in the public knows. It was done by one and the same transaction withdrawing Bitcoin from the payer's wallet , at the same time as the same Bitcoin is added to the recipient's wallet. Every Bitcoin always has an owner, either payer or receiver. This is in stark contrast to how payment with bank account money in the bank works today. When a payment is made, the payer's bank will withdraw money from the payer's bank account. The payer bank will then send a message to the recipient bank to deposit money into the recipient's bank account. In the meantime, the banks keep the money. It is much more complicated than that in reality. The point is that in blockchain the money cannot get lost on the road because it is never anywhere else but with the payer or recipient. And the payment goes directly from payer to recipient, P2P. Certain DLT technologies mess it up a bit by making the payment via the bank's wallet, but I won't go into that here.

One version of the truth

Let's assume that company A buys something from company B. Company B sends an invoice to company A for NOK 100. Company A has not received the invoice yet and does not know what the amount is. If you call company B, they will say that A owes them NOK 100. If you call company A, they will say they don't know how much they owe company B. Both of these answers are correct, they are two different versions of the same truth. This cannot happen in a blockchain technology because the one invoice is stored in the wallet for both companies at the same time, sender and receiver P2P. It is always only one version of the truth. It is an effect of P2P transactions.

Programmable values and smart contracts

The values in blockchain have a common designation, token. I have explained the concept of token in relation to money in a previous blog, so I will not go into it now. The most widely used blockchain technology in connection with business systems is Ethereum. Tokens in Ethereum are based on something called smart contracts, such as ERC-20. A smart contract is a computer program, often a small computer program of up to a few hundred lines of code. Thus, the token can be programmed. For example, one can program that this token can only be owned by someone who is on a special list of recipients. When a transaction starts, the computer program in the token will check whether the recipient is on this list. If YES, the transaction will be carried out, if NO, the transaction will stop and the token will still be with the sender. This is called "whitelisting" and is widely used in blockchain technology. In principle, it is only the creativity of programmers that limits what such smart contracts can perform.

Computer systems in large companies often contain many thousands of lines of program code. Making changes to such code often costs many hundreds of thousands of kroner, not to mention millions for relatively small changes. The code must be reviewed by IT architects and it must be tested. If you succeed in moving business logic over to the smart contracts, it will be possible to get far greater flexibility in the IT systems and at the same time reduce costs. As an additional advantage, it means that it will take significantly less time to put into production entirely new services compared to traditional technology (time-to-market).

Trust

Almost regardless of what is traded in various assets today, a broker or an intermediary is used. If you buy shares on a stock exchange, two different brokers are used, one for the seller and one for the buyer. If the seller accepts the payment but does not deliver the shares, brokers are expected to clean up. The same with sales of housing. Broker ensures trust in the trade. An intermediary in the form of one or more banks is also used for payments of bank account money, which ensures that the money is moved from the payer to the recipient. Again, trust is given by trusting the banks to do their job.

One of the challenges for Satoshi was to create trust that the transaction was completed without involving an intermediary. Satoshi did not succeed completely, but got quite far along the way by leaving the job to the computer programs that make up the verification of the transaction, what is called "mining" of each block. In addition, Satoshi published the program code publicly so that everyone can see how the computer programs in a "miner" work. A challenge when the code is out in the open is that it is possible to download the code, make changes, compile it and use the computer program to slip through fake transactions. To avoid such a situation, Satoshi created a competition among miners that makes it impossible to guess which of the many miners will verify the transactions in the next block. As the competition in the last ten years has become so great, and the data centers are becoming so energy-intensive, this security mechanism also means that Bitcoin consumes a catastrophic amount of energy (PoW). Ethereum and other blockchain technologies eventually use a different mechanism that consumes very little energy (PoS) because the competition is moved one step earlier in the process. In any case, this means that we can have confidence that the transaction will be carried out in the right way without a broker or intermediary.

Distributed data

A challenge with today's digital solutions is that a centralized or chains of "single point of failure" are formed. Take, for example, a payment from a customer of DNB (a bank) to a customer of Nordea (a bank). The computer systems in DNB will ensure that the process of withdrawing the amount from the payer's bank account is started. DNB's computer system will then notify the settlement system at central bank to transfer central bank reserves from DNB to Nordea. The computer systems in Nordea will then ensure that the recipient receives money in their account. This is a very simplified version of the process. If one of the three computer systems fails, the entire process stops. Each of these three is a "single point of failure". Fortunately, this happens very rarely in Norway. In blockchain, as in Bitcoin, there are many, often more than a hundred "miners" and all of them can ensure that the transaction can be carried out independently of each other. The database of historical transactions is available at all "miners". This means that even if many "miners" in the network have problems, lose power or are lost from the internet, the transactions will be carried out by all the others that are still in operation. This is a unique strength in technologies such as blockchain because data and processing power are distributed.

Shared distributed ledger

In English, the database in blockchain is called "ledger". Everyone who participates as miners uses the same distributed database that is updated simultaneously and with the same data for everyone, always. In the example of payment from DNB via central bank to Nordea, at least three completely different computer systems and databases are involved. There is no link whatsoever between the banks' databases other than the transactions sent between them. Shared ledger is a completely unique advantage of blockchain and ensures that everyone has access to exactly the same information. Nevertheless, the different users can have different services as the services are developed in wallets.

The use of wallets (digital wallets)

An important, but little discussed, mechanism is the use of wallets in blockchain technology. In traditional technology, data is stored in one or more databases, often centralized. When someone develops computer systems, a direct connection to the databases is used if the application is in the same network, while connections are most often via API when data and applications are in different networks. But in a blockchain technology, all processes are made directly against the original database, which is admittedly distributed. There can be a number of different wallets with completely different functions connected to the same ledger. Here, too, the applications are often called smart contracts. This means that the entire value chain of events can have far greater innovation power if the architecture of eco-systems is designed correctly.

Counterparty risk and atomic transactions

It costs a lot for banks and larger companies to protect themselves against problems with the counterparty in a trade. For example, when a bank in Norway sells NOK against USD to a bank in the USA for one billion kroner because a customer needs USD in connection with imports. The risk is that the Norwegian bank transfers the krone amount, but that the American bank is unable to transfer dollars for various reasons. This is called counterparty risk. In a blockchain technology, these two currencies will be two different tokens in one and the same ledger. The transaction goes P2P as previously described. If the Norwegian bank does not receive dollars, the American bank will not receive kroner either. One transaction does two things at the same time, what is called an atomic transaction. It is also called all-or-nothing. This is a unique feature of blockchain that is difficult to achieve in traditional technology.

Interoperability

A major challenge with blockchain technology is the extreme fragmentation. The technologies are fragmented in that there are Bitcoin, Ethereum, Algorand, Cardano, Solana, Hyperledger, Corda, IOTA and tens of others. Within many of these there are private networks and public networks as well as 2nd and 3rd layer technology. And all the technologies have their own ledgers that do not "talk" to the others. Therefore, so-called bridges are being developed between the technologies, which is not particularly mature yet. This is in contrast to traditional technology which mostly uses some variants of dotnet, java and SQL databases. The diversity, or fragmentation, slows down the spread of innovation and makes it challenging to choose. For example, if digital central bank money (CBDC) is to function across borders, the countries must have technology and representation of money (token) that are interoperable, so that payments can be made. If blockchain is used in connection with "trade finance" (import and export), both exporter and importer must use technology and representation of documents and values that are interoperable. If blockchain is to be used in connection with the trading of securities, all participants must use technology that is connected. One reason why the internet became successful was that everyone used the same standard at the core, such as e.g. TCP/IP and hyperlinks. Then one compete for service at the top of the core. In blockchain, the competition is still for the core, it is counterproductive. Part of the "problem" is probably that the technology also contains a value carrier, Bitcoin, ETH (Ethereum), SOL (Solana), ADA (Cardano) etc. which are bought and sold in connection with speculation.

Central banks

Most central banks testing what is called central bank digital currency (CBDC) use some form of blockchain or DLT. All use so-called private ledgers or "permissioned". What is new in the last 2-3 years is that the central banks are developing new technologies that are not pure blockchain technology or DLT. China started this when they planned e-CNY in 2018, which was piloted in the population in April 2020. The US has done the same with Project Hamilton. Hong Kong, Thailand, China and the United Arab Emirates have done the same in project mbride. What they have in common is that they conclude that the standard technologies are not sufficient for a secure and scalable eco-system for payments. All nevertheless derive elements from blockchain such as cryptographic signatures and to some extent decentralized databases. The requirement for speed in large countries is often up to a million transactions per second, which none of today's blockchain technologies/DLT can deliver.

NTNU kommer i disse dager med boken DET NYE DIGITALE NORGE. Jeg har skrevet et av kapitlene i denne glimrende boken under overskriften «trenger vi banken?». Litt utfordrende ettersom jeg jobber i en bank. Et godt spørsmål i disse dager, men jeg ser nå, et halvår etter at jeg leverte materiale til NTNU at jeg ikke gir et klart svar i boken. Bill Gates sa i 1994 «banking is necessary, banks are not” og det er først nå ordene muligens kan bli en realitet. Vi kommer for all tid til å ha behov for å betale for det vi kjøper med noen form for penger. Vi kommer til å ha behov for å kjøpe ting vi ikke har råd tid, og dermed ha behov for lån. Og vi kommer til å ha behov for å spare til pensjon eller dårlige tider, på en sikker måte slik at verdiene ikke blir borte i brann, flom eller stjålet. Men trenger vi banker til det?

I boken behandler jeg konsekvensene av mobilt internett og det nye 5G nettverket som betyr opp mot 100 ganger raskere mobilt nett, og som dermed gir grunnlag for helt nye banktjenester. Jeg tar videre opp utfordringen fra TechFin (Ikke Fintech) slik som Amazon, Facebook og Alibaba. Jeg kommer selvsagt ikke utenom Blockchain og kryptovaluta og de konsekvenser det har for fremtidens betaling og hva penger kan bli representert med. Deretter behandler jeg det nye øko-systemet som kommer om noen år basert på IoT (tingenes internett) og selvsagt PSD2 og open banking.

Men konklusjonen mangler i boken. Min helt private visjon for fremtiden, som jeg muligens ikke deler med mange kolleger, er at banker som DNB kommer til å bestå enda mange ti-år, men neppe 100 år. Men bransjen kommer til å oppleve mer endringen de neste 10 årene enn de siste 1000 årene, basert på nye radikale forretningsmodeller muliggjort av ny teknologi. Bremseklossene er reguleringsmyndighetene som muligens gjør at 10 år blir 20 år?   

Boken gis ut gratis (tror jeg) og kan lastes ned gratis fra nett: https://www.ntva.no/fagstoff/det-nye-digitale-norge/

God lesning