Skip to main content

Penger i endring og nå blir de våpen

Vi er på vei inn i en svært spennende periode for banker og deres kunder. Jyske bank i Danmark satt ned lånerenten på lån med rentebinding i 10 år til minus 0,5 % mandag sist uke. De var ikke først, for mange lånekunder i Danmark har hatt negativ rente siden 2015.

Nå er det også mange banker som vurderer negativ innskuddsrente, men det er konkurranse om å ikke være først. Den Europeiske sentralbanken har hatt negativ styringsrente i flere år, noe også Sverige og andre land har. Hva med rentemarginen fremover? Norges bank har fremdeles positiv styringsrente, uten at det ser ut til å hjelpe på valutakursen.  Tradisjonell makroøkonomisk teori er i ferd med å bli avleggs. Vi er på vei inn i et område vi aldri har vært før. Pengemengden (kontopenger) er et resultat av låneopptak, men penger er ikke lenger en kostnad for samfunnet, men en inntekt.

I tillegg til at nye penger skifter betydning, blir penger i stadigs større grad brukt som våpen. Kinesiske Yuan passerte den magiske grensen på 7 Yuan for en dollar sist uke, noen den ikke har gjort på over 10 år. Før har kinesiske myndigheter hjulpet amerikanerne med å holde kursen over 7 ved støttekjøp og støttesalg av valuta. Men nå er det slutt på hjelpen og USA klaget til IMF for å få forståelse for at Kina bruker valutakursen som et våpen i handelskonflikten. Med 10 % mer toll og 7 % lavere valutakurs siden mai har Kina nesten nullstilt Trumps toll, regnet i dollar for amerikanske importører dersom prisen er satt i Yuan. For kinesiske eksportører betyr kursendringen mer inntekter, om prisen er satt i dollar. Et interessant poeng er at Kina er den største långiveren til USA gjennom massive kjøp at statsobligasjoner gjennom mange år, noe jeg tror de nå har sluttet med. Høyere dollarkurs gir høyere avkastning, og det kan tenkes de starter et massivt salg av USD baserte obligasjoner snart? Flere av makroøkonomene på Arendalsuka sist uke mente FED renten kom til å bli null i god tid før valget neste høst etter Trump’s angrep på sentralbanksjef Jerome Powell. Det ser ut til å være politikere som styrer og ikke økonomer. Dermed stiger obligasjonskursen og gir enda en grunn til salg. Men veldig lav og endatil negativ renter hos sentralbankene, fjernes også et av de viktigste våpnene sentralbanken har for å sikre finansiell stabilitet i fremtiden. Vi er på vei ut på upløyd mark også her. Lav rente fostrer lav økonomisk vekst, noe Japan er et bevis på etter 20 år med lav rente.

I tillegg kommer de endringene Blockchain-baserte token gir. Facebook Libra har jeg nevnte i tidligere blogger. Libra blir en ny global pengeenhet (kryptovaluta) med fast kurs i forhold til en valutakurv. David Markus som leder arbeidet har informert at den ikke blir lansert før finanstilsynet er tilfreds med hvitvasking, korrupsjon og anti terror rutinene i Libra. Libra har resultert i veldig mange diskusjoner blant politikere og bankfolk, og har allerede resultert i kompetanseoppbygging i denne nye formen for penger. JP Morgan lanserte sin egen kryptovaluta i februar for at bedriftskundene kan betale raskere og billigere. USC som drives frem av en stor gruppe banker regner med å komme i markedet i løpet av året. Så har vi Ripple, Coinbase og etter hvert Norwegian som lanserer sine egne token-baserte penger for betalinger. Bankenes monopol på å «trykke» penger forvitres. Dette er den tredje nye bevegelsen, bare i denne korte bloggen.

Vi går en spennende tid i møte og pengenes verdi er igjen i sentrum. Som jeg har sagt i utallige foredrag de siste årene, det er ingenting som støtter verdien av pengene dine annet enn tillit. Er vi på vei mot en ny gullstandard? Eller blir det som i Frankrike etter solkongens død i 1715, papirpenger med betegnelsen Livres (samme som Facebook’s Libra) støttet av verdien av eiendom?

Privat eller anonym med Blockchain

Når Satoshi Nakomoto lanserte Bitcoin oktober 2008 var det viktig for han/hun/dem at den som sendte og den som mottok betaling skal være anonym. Det har jo ført til at banker har holdt seg unna, fordi myndigheten krever at alle som deltar i en betaling skal vise sin identitet for å forhindre terrorfinansiering og korrupsjon, eller heller at det skal være mulig å oppdage at slikt har skjedd. Men det er en forskjell på å være anonym og å være privat. Dersom du går til legen ønsker du at legen kjenner intime detaljer om deg slik at du får rett behandling, du ønsker ikke å være anonym slik at legen ikke vet noen ting om deg. Men du ønsker ikke at andre utenfor legekontoret skal få vite det. Da er dette privat informasjon. Det er greit at sykehuset får tilgang til denne informasjonen, dersom du er utsatt for en ulykke.

Slik er det også med betalinger. Det er OK at banken vet hvem du er og hvem du betaler til, og det er OK at Finanstilsynet får tilgang til denne informasjonen, for de har taushetsplikt. Men det er IKKE OK at naboen eller de på kontoret får all informasjon om betalingene dine og hvor mye du har på konto.
Monero Blockchain basert teknologi har slått seg opp etter sommeren 2017 med påstanden om at alle som betaler eller mottar betaling er helt anonyme. Monero har i følge DN fått med seg artister som Mariah Carey, Weezer, Kaskade, Motorhead og Toby Keith fordi de mener at anonymitet er viktig. Utfordringen med Bitcoin er at de aller fleste som bruker Bitcoin ikke er anonyme.

De siste årene har digitaliseringen utviklet flere kommersielle aktører som Google, Facebook, Amazon, WeChat, Alibaba og en rekke andre som snart vet mer om hver av oss enn vi vet selv. Så kommer bankene som ned til hver minste øre vet hvordan finansene våre er. I 2018 innføres PSD2, som gjør at alle bankene snart vet alt, uansett hvilken bank du bruker, om du som kunde aksepterer det.

Samtidig som EU myndighetene åpner opp for deling av informasjon med PDS2, begrenser de deling av informasjon med GDPR. GDPR er et EU direktiv som skal begrense muligheten for at privat informasjon kommer på avveie og at de store innsamlere av digital informasjon må ta mer hensyn til forbrukerne og ikke misbruke den informasjon de har samlet inn. PSD2 og GDPR går hver sin vei.

Dersom de som utvikler nye Blockchain eller DLT teknologier hadde lært seg forskjellen på privat og anonym hadde teknologien fått langt mer innpass i større grupper, og bankene hadde neppe vært like restriktive. Dersom myndighetene kunne søke etter mulig terrorfinansiering, korrupsjon og skatteunndragelse på en enkel måte, hadde nok også finanstilsynet og sentralbanken bidratt mer positivt til utbredelsen av DLT. Og hadde du og jeg hatt bedre styring over bruken av de digitale dataene Facebook og Google har samlet på oss, hadde vi nok hjulpet dem enda mer. Hvorfor betaler for eksempel ikke Google meg noe når de tar betalt av en butikk som ønsker informasjon om hva jeg søker på, på internett, selv om de ikke opplyser til butikken om hvem jeg er.

 

Privat og offentlig tilgjengelig informasjon i Blockchain & DLT

Det er mange utfordringer i Blockchain/DLT som fremdeles er dårlig løst, men mange arbeider nesten døgnet rundt for å tette hullene. Det er estimert at det vil bli investert ikke mindre enn 48 millioner kroner hver eneste dag i 2018 i ulike Blockchain prosjekter verden over (2,2 milliarder dollar, mot 975 millioner dollar i 2017). Deutsche Bank sin VC avdeling hadde registrert ikke mindre enn 65 000 Blockchain prosjekter i 2017. I London sist uke fortalte de at anslagsvis halvparten ble avsluttet uten at det ble noen suksess.

Satoshi Nakomoto som introduserte Bitcoin løste en rekke omfattende utfordringer som mange banker brukte hundrevis av millioner på å løse flere tiår tidligere, men helt i mål kom ingen før Satoshi gjorde det oktober i 2008. Flere banker var med på Didicash prosjektet mens Citibank la ned noen hundre millioner i e-cash prosjektet, noe det står mer om i min bok «Penger fra huleboer til robot»  (som du kan se om du klikker på linken finnes den siste boken min nå som eBOK)

 

Digitale sedler

De sedlene du og jeg stadig sjeldnere bruker har mange gode egenskaper. For det første gjør de at jeg kan betale det jeg skylder deg, slik at vårt mellomværende er oppgjort, så jeg skylder deg ikke noe lenger. Oppgjøret tar nøyaktig det sekundet det tar meg å rekke frem seddelen og for deg å ta imot den. I tillegg er det ingen som får vite at jeg har gitt deg pengene, betalingen er hel anonym, selv om du og jeg kjenner hverandre og kan se hverandre (selv om vi ikke kjenner hverandre). I tillegg er sedlene en fordring på Norges Bank, slik at selv om den banken du vanligvis bruker går konkurs i morgen, kan du ta med deg sedlene dine til en annen bank og benytte dem der. Ettersom norske kroner er et pliktig betalingsmiddel i Norge må alle butikker ta imot sedlene dine som betaling for varer de selger, og de eier pengene idet du gir dem fra dem. Dermed får sedlene en verdi, selv om det ikke støttes av gull eller sølv.

I så måte er digitale kontopenger som vi alle bruker og får inn på lønnskonto hver måned som lønn, en nokså klønete konstruksjon. Penger fra min konto til din konto tar ofte nesten et helt døgn, og butikkene må vente en hel uke på oppgjør fra Visa og Mastercard. Men bankene slipper å løpe rundt med sedler, det er digitale penger.

Digitale betalinger er sporbare, banken din og myndighetene kan se hver eneste betaling du foretar deg i bankenes systemer. Skattemyndighetene kan også få den informasjonen. Hvem du betaler til og hvor mye. Det er ingen måte å gjemme bort en transaksjon.

Det Satoshi gjorde var å lage digitale sedler med Bitcoin. Ettersom digitale transaksjoner kan spores gjorde Satoshi i stedet det slik at sender og mottaker var anonyme. Bankene og myndighetene kan se hver eneste transaksjon, men de vet ikke hvem som sender eller mottar penger. Dette er enkelt og genialt og faktisk den eneste måten man kan erstatte sedler med en digital betalingsenhet. Nå er dette med anonymitet i Bitcoin en illusjon, og myndighetene vet eiere av de aller fleste wallets i Bitcoin. Dermed er privatlivets fred ikke lenger intakt. Spørsmålet er heller hvorfor noen ønsker å unngå at skattemyndighetene får informasjon om sine betalinger?

Private Blockchain nettverk


Private Blockchain nettverk er lukkede nettverk der man må identifisere seg før man kan få opprettet et wallet og delta i nettverket. Bankene liker det beste slik. Da kan de gjøre en «Kjenn din kunde» (KYC) med kopi av pass og en rekke spørsmål før kunden får opprettet et wallet og kan delta i nettverket. Da har bankene alt på den sikre siden og følger tilsynets instrukser. Ettersom alle er kjente kan man også sanksjonere overfor de som eventuelt prøver å være litt for smarte. Noen private nettverk har ikke «mining» i det hele tatt, slik som Corda, men transaksjonene henger sammen med algoritmer og må bli godkjent ved konsensus.

Ulempen, eller problemet, med de fleste private (permissioned) nettverkene i dag er at alle vet alt om alle. Privat Ethereum er i prinsippet slikt. Jeg ønsker ikke at min nabo vet hvor mye jeg har på konto eller kan se alle mine betalingstransaksjoner. Og jeg ønske i alle fall ikke at selgere av alle mulige produkter skal se det. Samtidig bryr jeg meg ikke noe om banken får vite hvor mye jeg har på konto, eller skattemyndighetene for den sakens skyld.

Det investeres millioner av kroner hver uke i mange prosjekter for å løse dette, utdele roller. Formålet er at du og jeg får tilgang til vår konto (wallet) og kan følge med i de transaksjonene som berører oss, men ikke hva naboen driver med. Banken har tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin, og myndighetene har tilgang til hva de har behov for. Corda har løst det med å lage et hierarki i transaksjonsstrømmen, slik at bare du og den du sender penger til har informasjon om transaksjonen, mens finanstilsynet kan få opprettet en «observer node» som vet alt om alle.

Hyperledger Fabric er en Blockchain teknologi som mange store selskaper i verden bruker. De kom for kort tid siden med en ny versjon (1.0) som har løst dette med privat informasjon. I Fabric kan man utdele roller slik at bare de som skal se informasjonen får tilgang til det. Hyperledger Fabric kommer nå med versjon 1.1 hvor man kan opprette «kanaler» som gjør det er mulig å opprette grupper som deler informasjonen. Noe tilsvarende som om noen startet et TV kanal og man abonnerer på å få tilgang til kanalen. En annen måte å se det på er at man oppretter en digital landsby der landsbybeboere kan se hva de andre gjør, men ingen utenfor landsbyen. Deres neste steg er å inkludere «sub ledger» hvor privat informasjon tas enda et skritt videre i versjon 1.2 senere i år.

Den klart mest brukte Blockchain teknologien i verden er Ethereum, men over 200 000 programmerere som lager løsninger. JP Morgan har tatt patent på en løsning de kaller Quorum som er «et lag» utenpå Ethereum som også løser utfordringen med privat informasjon. I Quorum utdeler man roller tilsvarende i Hyperledger Fabric. Det kommer ganske sikker andre og enda bedre løsninger bare i løpet av de neste 3-4 månedene. Quorum er open source slik at det de siste månedene har kommet Fintech selskaper slik som BLK.IO i London kan levere ekstratjenester rund privat informasjon i en Ethereum teknologi.

En utfordring som må løses ganske snart er når eieren av konto/wallet er en maskin, noe som ganske sikkert blir tilfelle om noen år med «tingenes internett» kommer seilende for fullt.

Offentlige Blockchain nettverk


Bitcoin er et offentlig nettverk. Hvem som helst kan laste ned en wallet på mobiltelefonen eller PC’en og i utgangspunktet være anonym. Det er ingen sjekk av hvem du er når du åpner en wallet (konto). Men du kan ikke betale før du har noen Bitcoin å betale med, og da må du enten til en kryptobørs hvor du i de fleste tilfeller må identifisere deg (og dermed er du ikke anonym lenger) eller du kan få noen til å sende deg noen Bitcoin, og du er anonym i alle fall en liten stund tid. De fleste kryptobørsene i verden er regulert av sine finanstilsyn og plikter å lagre identiteten til eiere av wallets de handler med. Slike lister kan sendes myndighetene på forespørsel.

Dermed er offentlige nettverk i utgangspunktet det beste for å beholde privat informasjon privat, og med det løsningen på utfordringen jeg startet med her. Ingen, ikke heller myndighetene, får innsyn i hva du driver med. Nå er det engang slik at mange åpne sporbare nettverk, for eksempel Bitcoin, er det slik at myndighetene har identiteten bak hvem som eier de aller feste ulike wallets.

Men også i private nettverk er det mulig å tilfredsstille samfunnets behov for kontotroll og sørge for at ingen lurer unna penger som skulle gå til å bidra til å holde samfunnet i gang (betale skatt og avgifter). IOTA er inne på en slik tankegang. Dersom din identitet lagres krypter og kobles sammen med din offentlige nøkker på en sikker server eller distribuert i et nettverk, der bare du og de du gir tilgang til har adgang er problemet løst. Du kan gi din bank og skattemyndighetene tilgang til din wallet. Med det mye strengere personvernet i GDPR regime fra EU som inntrer fra mai i år, gir denne løsningen deg den tilnærmet perfekte løsningen på utfordringen. Du kan ganske enkelt selv bestemme hvem som har tilgang til dine date og hvor lenge. Alle andre kan ikke se hva du holder på med.

Fremtid

Jeg kommer rett fra Blockchain Expo i London. Expo samlet mange hundre utstillere, de fleste små Fintechselskaper, og veldig mange tusen deltagere. En av sporene i foredragene var hvordan bank, finans og forsikring kommer til å få en ny hverdag basert på Blockchain / DLT om noen år. Men når jeg satt meg ned med flere av de mange hundre oppstartselskapene som går «all in» i Blockchain / DLT overraskes jeg av hvordan de designer nye algoritmer og hvordan de endrer arkitekturen i konsensus mekanismene. Jeg er mer sikker enn tidligere på at den teknologien de fleste av oss kommer til å bruke om noen år, ikke finnes enda. Noen, til og med store banker, utvikler nå hybrid Blockchain som tar med seg fordelene med private nettverk inn i åpne nettverk. Dermed vil dette privat og offentlig informasjon bli løst på en glimrende måte om ikke så lenge.

Dersom Bitcoin med betalinger representerer Blockchain versjon 1 og Ethereum, Hyperledger og Corda med sine smartkontrakter representerer Blockchain versjon 2, kommer nå en bølge av versjon 3 inn over oss. Transaksjoner organiseres i parallelle arkitekturer (i motsetning til sekvensielle som i versjon 1 og 2), konsensus krever liten prosessorkapasitet og tilnærmer ikke noe strømforbruk. IOTA og HasGraph er representanter for en tidlig fase av versjon 3.


Som en form for oppsummering

Dersom det finnes et nettverk hvor du har full kontroll på din egen informasjon, hva du har på konto, alle transaksjonene dine, dine lån, din pasientjournal fra legen, tannlegen, forsikringene dine, hvordan du kjører bilen din, ulykker du har hatt med bilen, når du setter deg på bussen til jobben om morgenen eller kommer hjem, hvor mye strøm du bruker, hvem du har ringt til etc. har vi kommet et langt stykke på veien. Om du i tillegg kan styre hvem som har tilgang til hvilken informasjon er vi i mål. Legen og sykehuset har tilgang til pasientjournalen din, men ingen andre. Banken og Skattemyndighetene får tilgang til finansiell informasjon. Bilverkstedet får tilgang til bilinformasjonen din. Blockchain / DLT er muligens den eneste teknologien som har i seg mange komponenter som har mulighet til å løse dette. IOTA har prosjektet MyData som er en av flere som håper å løse dette.

Private Digital Money / Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

English

Why might we get more Private Digital Money “PDM” (cryptocurrency and stable coin)? 1) Digital money payment travels much faster from sender to receiver, and especially cross country. 2) The infrastructure becomes simpler and cheaper, in contrast to the current infrastructure where there are usually 3 banks plus a central third party (central bank or clearing house) involved.  3) There is a growing need for micro-payments, as we each contribute to hundreds of payments every day, a small amount of money each time. IoT and the new mobile network 5G will contributed to this. Today's infrastructure is too expensive and slow when dealing with micro-payments. 4) Blockchain technology has the ability to remove counterparty risk and also create smart contracts. If one uses smart contracts to robotise process flows, one must necessarily then use a PDM for settlement. 5) The shop and/or customer today pays between 1.5% and 2.5% of the payment amount to Visa, Mastercard and other card companies. The future will not accept this level of cost for payments.

Read the full 25 pages report here

 

Norsk

Hvorfor kan det hende vi får mer Private Digitale Penger? (krypto aktiva) 1) Betalingen med digitale penger går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt i rapporten har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter. 2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere. 3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og det nye mobilnettet 5G er en driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr og treg dersom/når det skjer. 4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør. 5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere så høye kostnader for betaling. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank.

Les hele den 30 sider innholdsrike rapporten her

PSD2 er keiserens nye klær

Jeg hadde innlegg i bloggen min i november hvor jeg satt spørsmålstegn ved om PSD2 er keiserens nye klær, nå har jeg tatt bort spørsmålstegnet. (http://www.finansit.no/blogg/26-er-psd2-keiserens-nye-klaer.html) De siste månedene har det vært ekstremt hypet rundt PSD2. Sist uke var det «Finans Fokus» fra Finansforbundet. PSD2 kommer nok til å påvirke hverdagen til de fleste kundene i bankene, men mer som en evolusjon enn en revolusjon. Det er de åpne API’ene som er nøkkelen til revolusjon, og de hadde kommet uansett PSD2.

Vi befinner oss i midten.
Vest for oss, i USA, har de hatt åpne API i flere tiår, drevet frem av krav fra kundene om å eie sine egne bankdata, levert av bankene i åpne API’er. Bankene ble tvunget til å dele konto og betalingsinformasjon digitalt. Dermed dukket tredjeparts leverandører som Moven, Simple, Stripe, Square og en håndfull andre opp. Men ingen av dem har fått noe særlig suksess. Moven har i dag underkant av en million kunder i USA pluss noen hundre tusen i Australia og New Zealand, og de estimerer to millioner kunder innen utgangen av 2017. Av de anslagsvis to hundre millioner amerikanere som har bankkonto (anslagsvis hundre millioner amerikanere har ikke bankkonto) utgjør Moven stusselige 0,5 % av markedspotensialet. Moven har de siste 12 måneder også etablert seg i England og er på vei inn i andre land. Øst for oss, i Kina, har de store teknologi selskapene som Alibaba (AliPay) og Tencent (WeChatPay) tatt store deler av bankmarkedet, ikke bare som tredjeparts leverandører, men som selve banken - etter hvert med full banklisens. De har tatt rollen til bankene med ekstremt stor suksess, selv uten PSD2, men med åpne API’er til tusenvis av eksterne «under»leverandører. Enkelhet er vinneren og WeChatPay tar markedsandeler fra AliPay, fordi mer enn 800 millioner kinesere bruker WeChat som sosial nettverk (som Facebook her hjemme), og de gjør betalinger inne i den sosiale kanalen. Det skal bli interessant å følge hva Klarna planlegger etter at de sist uke fikk full banklisens i Sverige og VISA har kjøpt seg inn som aksjonær i Klarna. VISA har stort fokus på B2B betalinger, ikke bare butikk og restaurant kunder, dermed konkurrer de med bankene om bedriftsmarkedet.

Evolusjon.
Utfordringen til bankene er at tilgang til bankkonto etter hvert blir irrelevant. Åpne API’er hadde trengt seg frem uansett veldig snart. Nordea annonserte integrasjon med spare-appen SPIFF i februar, Storebrand med spare-appen Deams sist uke, Nordnet informerte i går at de kommer med boliglån og mer integrasjon med Fintech selskaper og hva er den tekniske koblingen – API selvsagt. I tillegg er mellomledd som tredjeparts leverandører av e-lommebok (wallet), slik som Moven, en fordyrende og forsinkende del av en ny verdikjede. Betalinger er alt gratis for privatpersoner i Norge, men ikke for butikker, restauranter og bedriftene. De nye selskapene som lager de flotte nye mobile appene, må tjene penger. Skal de ta det fra kundene - eller fra dagens betalingsinfrastruktur som er NETS/BankAxept/VISA/Mastercard? 0,5 % av det norske markedet, som er det Moven har oppnådd i USA, utgjør i størrelsesorden 20 000 brukere, noe som neppe er tilstrekkelig for selskaper som skal opp og frem. Og kundene ønsker bare en app på sin mobil, ikke mange. Den tyske utfordrerbanken N26 har kunder i 17 land, bygger banken basert på komponenter slik som betalinger fra TransferWise, sparing fra Raisin og investering fra Vaanmo. Derimot kommer nok bankene til å bruke denne muligheten til å hente informasjon fra andre banker slik at du i VIPPS, MobilePay, SWISH, Tink og andre kan ha alle bankenes konti i en og samme app. Hva er sannsynligheten for at internasjonale banker som Barclays, RBS, Santander og BBVA tar en jafs i Norge med sine glimrende app’er?

Revolusjon.
Men hva med butikkjedene? De får nå plutselig mulighet til å sende betalingsinstruksjoner rett inn i bankenes systemer, de kan selv sjekke saldo på kunden (etter at kunden har akseptert det). Tenk deg dette scenariet: en kunde kommer inn i en butikk og butikken kjenner igjen kunden ut fra ansiktsgjenkjenning, en data-varde, eller kunden drar mobiltelefonen sin over en skanner, eller en kombinasjon av ulike identitets metoder. Så sjekker butikken saldo på konto og betalingsmønster mens kunden handler. Når kunden er ferdig går vedkommende rett ut uten å stoppe i kassen for å betale. Varene registreres med RFID eller som i Amazon Go. Butikken trekker rett på konto ved å bruke de åpne API’ene (ingen VIPPS eller MobilPay). La oss dra dette tenkte scenario et skritt videre. Butikken er Meny, kunden er registrert TRUMF kunde, og kundens betaling går rett fra TRUMF kortet. Dersom kunden ikke har TRUMF konto, sendes betalingene til kundens bank. For de som har TRUMF kort går det ingen betaling, men kunden kan velge auto-trekk på konto hver måned eller annen form for å gjøre opp, uten bruk av bankkonto. POENGET ER AT PENGER BLIR EN INNEBYGD DEL AV KJØPSOPPLEVELSEN. Dermed blir både bankene, VIPPS, MobiPay NETS, BankAxept mindre relevant. Åpne API’er har i så fall startet en revolusjon.

Fintech
Men det finnes en mengde nyttige tjenester som Fintech selskapene sikkert kommer til å utvikle basert på åpne API. En finansiell Avatar er nok en av dem, en virtuell tjener som passer på at kundene ikke gjør dumme ting med pengene sine og sørger for at de holder seg langt unna «luksusfellen». En virtuell assistent som hjelper kundene til å forene pengene sine med deres gode liv.
Likviditets styring, budsjett planlegging, søke opp gode priser på alt fra lån og innskudd til forsikring, etc. Mulighetene er uendelige - utfordringen blir forretningsmodellen.

Report on Private Digital Money / rapport om Private Digitale Penger

WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.

 

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE? Jeg har oppdatert dokumentet som ble første gang publisert høsten 2018, nå også på engelsk.

 

 

 

 

 

Download the english version of the report (last update March 2020)

 

Last ned norsk versjon av rapporten her   (oppdatert Mars 2020)

 

Roboter for investering 2017

Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Det er nå 64 robot investerings plattformer i Europa, 25 av dem i Tyskland og 15 i England. Italia figurerer også høyt på listen i Europa. Antall banker som tar i bruk denne teknologien er sterkt økende, og særlig der man ønsker å gi sine kunder mulighet til hjelp med å sette sammen en spareportefølje eller pensjonsportefølje, men beløpet som spares er for lite til at det lønnes seg med en person til person tjenesten. Flere banker har med slik teknologi mulighet til å gi en god investeringsstrategi-tjeneste til kunder selv om de sparer bare noe hundre kroner i måneden.

Noen av disse robotene starter med at kunden svarer på en del spørsmål om tidshorisont, risiko appetitt, hensikten med sparing og når man planlegger å gå av med pensjon. Ut fra dette lages et forslag til spareportefølje i fond, ETF eller andre finansielle spareformer. Så kan kunden logge inn å gjøre endringer i datagrunnlaget ettersom tiden går, og få nye forslag. Alt er online, enten fra PC eller fra mobiltelefonen. Stadig flere satser på bare mobiltelefonen.

Til diskusjonen i Norge i disse dager der Nordea, DnB og Sparebank 1 beskyldes av Dagens Næringsliv for å tjene milliarder på dårlige fondsprodukter. I store deler av Europa er kostnad et viktig kriterium for å investere. Årlig forvalterprovisjon på mer enn 0,5 % er vanskelig å selge. Dermed blir det mye ETF’er i porteføljen, noe som så langt er nesten er fraværende i Norge.

Fintech

Det er noen Fintech selskaper som forsøker å tilby denne tjenesten i konkurranse med bankene. Så langt er det veldig få som har lykkes med å komme opp i kritisk masse, og er enten er lagt ned eller kjøpt opp av banker. Tommelfinger-regelen er at de de må opp i noen milliarder kroner i forvaltning for å gå break-even. De fleste tar mellom 0,2 og 0,3 % pr. år provisjon av den kapitalen kundene setter inn i spareporteføljen sin. Disse robotiserte finansielle rådgivere er underlagt samme regulering fra finanstilsynet som finansielle rådgivere. Men en fordel de har fremfor mennesker er at de er enklere å kontrollere av myndighetene ettersom fremgangsmåten er helt standardisert (alle kunder behandles likt) og enkelt å dokumentere. Det er ikke alltid mennesker.

Det ser ut til at det kommer til å bli flere roboter i dette markedet i fremtiden og særlig innen rådgivning til kunder med porteføljer som er under det vi kaller «private banking». Årsaken er at kostnadene for å gi denne type rådgivning er my lavere enn om det skal gjøres av mennesker. Det er også en bevegelse i retning av å bruke Big Data og kunstig intelligens i større grad enn tidligere, både ved on-boarding av kunder (KYC) og i selve rådgiverfasen.

Økt konkurranse

En annen trend er at selskaper som ikke er banker er på vei inn i dette markedet. De Tyske bilprodusentene ble trukket frem som Volkswagen, Audi og Mercedes. De har drevet med utlån når kunder skal kjøpe bil i mange år, i konkurranse med bankene. Dette også i Norge. De siste årene har noen også starter med innskuddskonti, og dermed blitt mere like en bank. De er nå på vei inn i sparemarkedet ettersom robot investeringsrådgivning er skalerbar og både billig og enkelt å komme i gang med. Og de har et brand som hjelper dem med å skape tillitt.

En ny verden

Det ble også diskutert en del pragmatiske tema som «Roboter og datamaskiner er tusen ganger bedre til å ta rasjonelle investeringsbeslutninger enn mennesker, men hvordan får vi kundene til å følge de rådene robotene gir?». Det er jo en kjensgjerning at for få kunder sparer for lite, selv om banken gir dem råd om det. En annen effekt er at roboter ikke er ikke dataprogrammer i «gammeldags» forstand. Noen trenger å lære roboten hva den skal gjøre, mans andre roboter lærer av seg selv ved å lese enorme mengder data. Det trenges ikke programmerere, IT arkitekter og IT prosjekter slik de fleste tenker om dataprogrammer i dag.

På bildet sees et av panelene som besto av personer fra IBM, Microsoft, Aite Group, Idio, Cognutive Finance og Envest. De diskuterte kunstig intelligens i sparemarkedet og hvordan "big data" og datagrunnlaget har betydning for resultatet.

Så er den ute - SPARE!!

DNB lanserer mobil-appen SPARE i morgen. Finansavisen hadde en artikkel på fredag, og web sidene våre er oppdatert. SPARE er en helt ny app hvor du får oversikt over aksjene du har på børsen og hvor du i tillegg kan handle aksjer. I tillegg kan du handle fond og få oversikt over hvor mye du har spart i fond. Du kan også få oversikt over pensjonsavtalene du har både i DNB og hos andre leverandører som Nordea, Sparebank1 og andre, forutsatt at du aksepterer at DNB henter denne informasjonen fra Norsk Pensjon (du må inn med Bank ID). Dermed kan du få beregnet hvor mye pensjon du muligens kan regne med å få utbetalt når du går av med pensjon.


På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.

Regjeringen kommer sannsynligvis til å innføre AksjeSpareKonto (ASK) om noen uker. SPARE er klargjort for ASK og ASK vil finnes i SPARE kort tid etter at regjeringen har annonsert dato og endelig innhold. Dermed får du enda flere muligheter til å spare skatt og bredere utvalg av hva du kan spare i.

SPARE er en såkalt MVP (minimum viable product) som betyr at dette ikke er et ferdig produkt. Det er selvsagt testet og har ingen sikkerhets problemer, men det kan hende det fremdeles finnes noen få feil i appen. I tillegg har vi en lang liste med nye funksjoner som kommer til å bli introdusert i nye oppdateringer litt etter litt. For våre kunder betyr det at de alt nå kan få tilgang på en ny tjeneste fra oss for sparing.

Les mer her

Sentralbanker i endring og Helge Ingstad

Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra.  Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?

The Economist av 13. april hadde fokus på sentralbanker og deres uavhengighet. Donald Trump har gjentatte ganger åpent kritisert sentralbanken i USA på Twitter for å heve rentene. Han ønsker selvsagt lavere renter til folket for å sørge for at han blir gjenvalgt som president for en ny fireårs periode. Han er ikke den første presidenten til å gjøre nettopp det. Richard Nixon er muligens den som er mest omtalt for å skjelle ut sentralbanksjef Arthur Burns før valget i 1972. Et resultat av trykket fra Nixon på 1970 tallet var en eskalerende inflasjon som det tok tiår å få kontroll over. I 1977 skrev den norske professoren Finn Kydland sammen med Edward Prescott en banebrytende rapport om forholdet mellom styring av inflasjon og renter som de kalte tids-inkonsistent, som de fikk nobels pris for i 2004. I mitt dokument om Private Digitale Penger argumenterer jeg at sentralbanker bør være uavhengige av den politiske styringen. De har begge sine verktøy for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i økonomien for landets innbyggere. Sentralbanken har renten som kan bidra til økt eller redusert hastighet i økonomien, i tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.

Vi er i endring, noe vi som driver med teknologi definitivt både elsker og jobber for. Det gjelder også økonomien og hva som gjør at det vi som lever i Norge, både privatpersoner og selskaper, ønsker av fremtidens økonomi. Forutsigbarhet er definitivt en av de viktigste brikkene for fremtidig lykke, og da er en forutsigbar rente sammen med en forutsigbar inflasjon og verdioppbygging viktig. Det medfører for eksempel at kraftig nedgang i boligprisene eller verdien av aksjer på børsene ikke er ønsket. Selv om det skjer med jevne mellomrom. Samtidig er det arbeidskrevende at valutakursene endret for mye for mange bedrifter. Bildet er sammensatt og man skal ha mange tanker i hodet samtidig.

Endringer i økonomien medfører selvsagt at sentralbankloven bør endres med jevne mellomrom. Jeg jobbet som konsulent i valutaavdelingen til Kreditkassen som nå er Nordea på 1980 tallet. Bretton Woods regime med fast valutakurs kollapset i 1971 etter at USA (Nixon igjen) gikk bort fra knyting mellom gullprisen og valutakursen. Under Bretton Woods hadde vi en fast valutakurs i forhold til dollar og sentralbankene kjøpte og solgte valuta for å holde kursen innen 2,5 % endring. Etter Bretton Woods han sentralbanken fokus på inflasjon, nå på 2 % pr år, og valutakursen er av mindre interesse.

Sentralbanken i EU (ECB) går inn i et år med store skifter. Tre av de mest dominerende personene i ECB inkludert lederen Mario Draghi skal skiftes ut. Også sjefsøkonom Peter Praet skal ut. I tillegg skal 8 av de 19 medlemmene i gruppen som bestemmer rentene til ECB skiftes ut. Samtidig er det valg på nye medlemmer til EU parlamentet, der det er 751 medlemmer fra EU landene. Det er interessant at ECB har hovedkontor i tyske Frankfurt, og ikke Brussel hvor mye av resten av EU befinner seg. Kalle Moene hadde et interessant innlegg i Dagens Næringsliv på lørdag med overskriften «varsellamper bør lyse når noen sier - som økonom mener jeg….». ECB har holdt rentene svært lave i lang tid. Alt for lave og altfor lenge mener mange økonomer. Noen påstår av dersom vi får en finanskrise snart er sentralbankene uten verktøy for å sørge for den forutsigbarheten befolkningen ønsker, så vi får håpe det ikke kommer noen finanskrise snart. Ettersom det er et faktum at ulike økonomer er uenig om det meste angående påvirkning og effekt, blir det spennende å se hvilke endringer nye koster i ECB kan medføre. Makroøkonomi er åpenbart ingen eksakt vitenskap.

Verdensbanken fikk en ny leder sist uke da David Malpass tok plass i sjefsstolen, etter at president Trump hadde nominert han. Malpass kommer fra sentralbanken i USA. Også der er det ulike syn på hva banken bør foreta seg. Frem til nå har jobben vært å sørge for at alle har en bankkonto og kan delta i utviklingen, redusere antall såkalte «unbanked». Verdensbanken har beregnet at om lag 8 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen noe som utgjør 736 millioner mennesker, redusert fra 10 % i 2015 til 8,6 % i 2018. Det er i stor grad India, Bangladesh og Kina som har stått for reduksjonen, det blir vanskeligere å redusere ytterligere når det etter hvert er Afrika som utgjør det meste av tallet. USA ønsker nok også å redusere muligheten for at Kina og andre store fremadstormende økonomier skal få billige lån fra verdensbanken, noe de har fått frem til nå.  Igjen politisk press på en sentralbank. Verdensbanken er igjen ute med henstilling til bankene om å ta mindre betalt fra fremmedarbeidere, det vil si mennesker som jobber i andre land for å skaffe familien hjemme mat på bordet og skole til barna. Ofte er det aupair, servitører i restauranter og andre relativt dårlig betalte jobber. Betalinger til det vi kaller land i utvikling var på hele 550 milliarder dollar (ca. 4 500 milliarder kroner) i 2018, mer enn samlet utviklingshjelp på verdensbasis. Kostnadene for å sende penger hjem ligger på mellom 5 % og 25 %, og kan ta flere dager, på det mest ekstreme 25 dager. Forklaringen ligger i det internasjonale betalingssystemet med hvor både 3 og 4 banker ofte er involvert i samme forsendelse.     

Jeg var inne på amerikanske dollar som verdensvaluta i min rapport om private digitale penger (PDP). USD som reserver til sentralbankenes valutareserver har sunket fra litt over 70 % i 1999 til litt over 60 % i 2018, og er ventet å synke ytterligere de neste årene. Kina er en av de største kjøpere av fysisk gull det siste året, etter at Russland har hatt den posisjonen noen år. I følge en artikkel i Financial Times 21. mars har Kina kjøpt hele 32 tonn gull, bare i år og nær 800 tonn siden 2013, mens Russland har kjøpt nesten tusen tonn siden 2013. På plassene bak kommer Kazakhstan, Tyrkia og Qatar.     

     

Snart kan du vær feilprogrammert!

Hverdagen vår blir stadig med programmerbar. Snart får vi også programmerbare penger. Bevegelsen mot en programmerbar hverdag har pågått i mange år. Oftest går det bra, men noen ganger fatalt dårlig. Og for advokatstanden kommer det nok til å generere store inntekter.

Feil i programmene

Alle som har programmert dataprogrammer vet hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å ha en helt feilfri kode. Feil i programkodens kalles på engelsk bug. Det er ofte tilstrekkelig å sette et punktum på feil sted for at logikken skal bli helt ødelagt og softwaren utføre noe som overhode ikke var tiltenkt. Tommelfinger-reglen i bransjen er at en god programmerer har mellom 0,5 og 50 feil i koden pr. tusen kodelinjer. Ofte er et relativt enkelt dataprogram på mange hundre tusen kodelinjer. For eksempel inneholder de relativt enkle web sidene for statens ordning for Covid-19 støtteordninger noen hundre tusen kodelinjer. Bare display enheten i Tesla 3 bilene har 30 millioner kodelinjer, hvor den Linux baserte nettleseren alene har 140 000 kodelinjer. De fleste nye elektriske bilene har mer enn 100 millioner kodelinjer totalt. Spillenheten Xbox har litt under fem millioner kodelinjer. Et Boeing 787 har 6,5 millioner kodelinjer bare i avionics og online support systemene. Det er nærmeste helt usannsynlig at det ikke er feil noe sted i koden, selv etter omfattende testing.

Fly

For noen år siden var jeg passasjer i et SAS fly som skulle lande i København i tett tåke. Kapteinen ba alle skru av alt av elektronisk utstyr, selv telefoner i flight-mode. De skulle lande utelukkende på autopilot. Landingen gikk bra og tåken var så tett at jeg ikke så bakken ut av vinduet, selv etter at vi hadde landet. Men det går ikke alltid like bra. 29. oktober 2018 tok Lion Air rute 610 av fra Soekarno–Hatta International Airport i Jakarta med 189 passasjerer og betjening om bord. Flyet var av typen Boeing 737 Max.  Etter 13 minutter krasjet flyet i havet og alle omkom. 10. mars 2019 skjedde det samme med Ethiopian Airlines Flight 302 hvor alle 157 om bord omkom. Årsaken var ifølge avisene feil i dataprogrammene som styrer flyet, hvor autopiloten tok kommandoen fra den menneskelige piloten og tok gale avgjørelser. Max flyene fikk flyforbud, og det er uvisst når de igjen får fly.  

USA og andre land har nå et droneprogram hvor droner er utstyrt med skarpe våpen for å drepe en fiende. En gjennomsnittlig drone i det amerikanske forsvaret har 3,5 millioner kodelinjer. Publikasjonen Jane regner med at det finnes 80 000 ulike droner i militært eie, de fleste benyttes til overvåkning, men om lag 2 000 er angrepsdroner. Halvparten av angrep-robotene er fra USA etterfulgt av Kina, Russland og India. Noen av dronene er også autonome, som betyr at de ikke styres av mennesker mens de er i luften.

Den amerikanske generalen Jack Shanahan sa til The Economist september 2019 at «vi ønsker ikke en situasjon der våre motstandere har en fullstendig kunstig intelligens basert styrke, mens vi ikke har det». Resultatet er at ikke bare droner, men hele våpensystemer med rakettutskyting, kjøretøy på bakken og båter blir styrt av software. Ofte analyserer og reagerer slike systemer mange ganger hurtigere enn et menneske, og en handling kan bli gjennomført lenge før en eventuell diplomatisk løsning kommer i gang. I tillegg til feil i programkoden kan software både hackes og bli manipulert med. På 1990 tallet fikk ledelsen i Russland melding fra deres tidlige varsel system om at fem ballistiske raketter var skutt opp fra USA. Ansvarlig Stanislav Petrov synes det var rart at USA bare brukte fem raketter om de hadde til hensikt å angripe, så han gjorde ikke noe. Varselet skyldes en bug i programkoden.

Biler

Tesla er alt nevnt. De er blant de første til å introdusere helt selvkjørende biler og arbeider for å levere helt autonome biler. Hvor mange hundre millioner kodelinjer som skal til for å lage den kunstige intelligensen som får dette til å fungere er usikkert, men det er betydelig. Det er beregnet at antall trafikkulykker vil bli redusert med 90 %, ettsom sensorene og «hjernen» oppdager og analyserer langt og mer enn et menneske. Det dør om lag 1,5 millioner i trafikken i året i verden, som betyr at det blir redusert til «bare» 150 000 dersom alle bilene i hele verden er selvkjørende. Hvem er ansvarlig når en liten gutt bli påkjørt av en selvkjørende bil i Oslo? Den som eier bilen, fabrikanten eller dataprogrammereren som uheldigvis hadde en bug i koden sin, selv etter omfattende testing? Her får nok advokatstanden noe å bite i i fremtiden, om ikke de også erstattes av dataprogrammer (roboter)?

Høsten 2017 kom orkanen Irma inn mot Florida og 5,2 millioner amerikanere ble bedt om å evakuere. I Florida er det mange Tesla eiere. Problemet var at batteriet for mange ikke var tilstrekkelig for den lange bilturen og med lange køer ikke noe ledig ladestasjon på veien. Dermed sendte Tesla ut en oppdatering til softwaren i bilen som økte batterikapasiteten på 1-2-3. Det viste seg at det fysisk var mye mer kapasitet enn eieren hadde betalt for og instrumentene på dashbordet viste. Dette er en trend at software tar over mer og mer fra fysiske leveranser.

John Deere

John Deere er produsent av landbruksmaskiner og har vært en pioner når det gjelder digitalisering i landbruket. Men de har muligens gått for langt for egen vinning? I 2015/2016 la fabrikken inn en programkode i dataprogrammene i traktorene som gjorde at traktoren nektet å starte dersom service ikke ble gjort på fabrikkverksteder. I USA var det flere bønder som hadde service hos små lokale verksteder som ikke var fabrikkgodkjente. Dermed ble det mange som kjøpte et hack program fra Ukraina som koblet ut programmene fra John Deere. John Deere mener selvsagt at ingen har rett til å endre kopi-beskyttet programmer fra fabrikken, mens bøndene mener de eier maskinen og har rett til både å reparere selv og hos et lokalt verksted. Uenigheten er ikke over i 2020 og ender sannsynligvis i retten, og igjen mat for advokatene. John Deere har etter sigende de siste årene tatt det videre og sørget for at om man ikke kjøper oppgraderingen av software i traktoren stoppen den når lisensavtalen går ut, en gang i året.  Dermed kan de i prinsippet benytte Gillettes «razon and blade» forretningsmodell hvor den fysiske traktoren er kunstig billig, men software-oppgraderingen er dyr.  

Programbare penger

Jeg kan ikke skrive en blogg om vår programbare fremtid uten å nevne den nye typen penger vi kommer til å ha om noen år. Sentralbankene, bankene og plattformselskapene arbeider med det som kalles Blockchain eller DLT baserte teknologier for digitale penger. Facebook Libra er en privat aktør, JP Morgan er en bank og i Kina har sentralbanken alt startet å utstede e-RMB, en ny token-basert penge som kan programmeres med smartkontrakter. De fleste som har forsøkt å programmere smartkontrakter i Blockchain/DLT og deretter sendt koden inn i en såkalt «debugger» har fått seg en overraskelse over hvor mange feil i koden som finnes og hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å få den bug-fri. DAO var en av de første som fikk merke det, da de i 2016 ble kvitt nesten 500 millioner kroner fordi noen hadde en feil i en smartkontrakt som lot uvedkommende forsyne seg av kryptopengene som var lagret.        

Et av de meste omtalte programmeringsfeil i finansbransjen er muligens Knight. Selskapet hadde i 2012 installert automatisk kjøp og salg av aksjer på børsen med kunstig intelligens og avanserte algoritmer. Men problemet var at algoritmene etter hvert kjøpte på topp og solgte på bunn og selskapet tapte litt over 4 milliarder kroner før noen fikk stoppet galskapen. Men vi trenger ikke å gå utenlands for å avdekke utfordringer programmeringsfeil kan gi i finansbransjen. Det går vel nesten ikke en uke uten at en av de norske bankene eller deres felles selskaper BankID, Bankaxept eller VIPPS har tekniske problemer, ofte i forbindelse med en softwareoppdatering.  

 

Det som sannsynligvis vil skje er at vi enten fortsetter å venne oss til at ting ikke virker som det skal en gang iblandet, eller at noen finner opp noe som kan kvalitetssikre programkodene.  Uansett kommer hverdagen vår til å bli mer programmerbar, år for år.

                   

Snipp, snapp snute – nå blir bankene ute!

Finnes det banker i fremtiden? Neppe, ifølge Brett King. Men det kommer til å finnes mange som selger betalingstjenester, lån og kreditt, innskudd av både penger og andre verdier, sparing og pensjon. Banker kommer til å lide samme historie som skreddere og skomakere. De er nesten borte, men det har aldri vært kjøpt så mye klær og sko som nå. Jeg har nettopp lest ferdig boken til Brett King som heter «Augemented Life in the Smart Lane» og konklusjonen hans er klar. Banker som de ser ut i dag har ingen fremtid. Det som i dag er banktjenester blir i fremtiden bakt inn i kundeopplevelsen for andre tjenester. Som for eksempel, når du kjøper en ny bolig, blir lånetilsagnet en integrert del av kjøpsopplevelsen. Med EU’s regelverk PSD2 blir det ingen problem å ha 6-7 ulike leverandører av ulike finansielle tjenester, når alle er tilgjengelige i den samme APP’en.


Om man summerer antall bankkonti til de 5 største bankene i verden har de til sammen 550 millioner bank konti. Om man summerer andre typer konto som kan brukes til betalinger, sparing og innskudd i AliPay, PayPal, iTunes, Google Wallet og Amazon er tallet 1,2 milliarder, mer enn dobbelt så mange. Tar man med M-Pesa, MTN Mobile Money, bCash og andre kan du legge til 300 millioner nye «konti». Og de aller fleste av disse eierne har ikke vært i noen bankfilial hverken for å opprette konto eller administrere den. M-Pesa har sparekonto hvor man bruke 10 sekunder på å opprette nytt kundeforhold, hvilken bank kan skilte med slik on-boarding effektivitet? Bankene er ganske enkelt i ferd med å bli for tungrodde og vanskelige å ha med å gjøre. I tillegg til at de blir for dyre å bruke for kundene. Reguleringsmyndighetene bidrar i tillegg med nye kostnadsdrivende krav. Som jeg har skrevet i boken min, tilliten til bankene er for nedadgående, noe de siste dagers problemer med flere banker i Norge og Bank ID bidrar til. Det er gjort en rekke spørreundersøkelser de siste årene for å finne ut om folk har tillit nok til teknologiselskaper som Facebook, Google, Amazon og PayPay til å bruke betaling, innskudd og lånetjenester fra disse og det svarer anslagsvis 50 % ja til, de unge mer enn de eldre. Plastkort? glem det. De unge vil ikke ha plastikk, og snart ikke de voksne heller.

«

» er et butikkonsept der man ikke stopper i kassen på vei ut, faktisk er det ikke noen kasse der heller. Pengene er blitt usynlige. Dette kommer til å skje med det meste av handel om noen år. Betalingen er en innebygd og usynlig del av kjøpsopplevelsen.


Men Brett er klar på at penger er helt avgjørende og oljen i samfunnsmaskineriet, men det blir neppe i form av kontanter, og det blir sannsynligvis noen form for Blockchain infrastruktur og teknologi. Og noen form for digitale penger. Hva skjer når den selvkjørende bilen åpen bankkonto og selv betaler for bensin, bompenger og forsikring? Dersom den selvkjørende bilen leverer kjøretjenester vil det fra tid til annen stå mange penger på bilens bankkonto. Vil den få kreditt om den trenger å fylle tanken, uten å ha penger på konto?

Fremtidens suksessbedrifter selger opplevelser og ikke produkter eller tjenester.

 

Stablecoin Tether er verdens 7. største renteinvestor

Stablecoin er et alternativ til kryptovaluta med fast kurs i forhold til en tradisjonell valuta som for eksempel USD. Mens kryptovaluta av mange brukes til spekulasjon ettersom kursen er svært volatil, er stablecoin brukt stadig oftere i forbindelse med betaling. Noen sentralbanker har til og med informert at private stablecoin kan fungere sammen med digitale sentralbank penger i fremtiden.

Ifølge CoinMarketCap den 14. juni hadde USDT (Tether) som er det største stablecoin en markedsverdi på 62,6 milliarder dollar, opp fra 9 milliarder dollar for et år siden. USDC (USD Coin) er nest størst på 23,7 milliarder dollar og BUSD (Binance USD) på 9,6 milliarder dollar. Lenger ned på listen finner man Dai, men de regnes ikke med i det videre her ettersom de benytter kryptovaluta ETH som sikkerhet (150 %).  I tillegg finnes det en håndfull andre stablecoin med markedsverdi mellom 1 og 2 milliarder dollar. Det finnes også stablecoin i Euro og andre valutaer, men i det videre benytter jeg de 3 amerikanske som er nevnt over.

Samlet beløp for disse 3 er omtrent 96 milliarder dollar, som er anslagsvis 800 milliarder kroner. For å skaffe seg en USDT må man betale inn en dollar til Tether selskapet. Denne dollaren skal settes i banken og befinne seg der helt til noen veksler tilbake fra USDT til USD. Det skal alltid være samme antall dollar i banken som USDT i sirkulasjon. Det betyr at de selskapene som står bak disse 3 stablecoin har 800 milliarder kroner i banken. Men det er ikke på innskuddskonto de fleste pengene befinner seg, men i markedet for obligasjoner og sertifikater. Bare noen få prosent av pengene befinner seg på innskuddskonti i en bank. Det betyr at disse selskapene er blant de største renteinvestorene i verden. Til sammenligning har for eksempel DNB aktiv rente fondet «bare» 4,6 milliarder kroner under forvaltning ifølge web siden til DNB. 

Den største stablecoin i markedsverdi er som tidligere nevnt Tether. Tether ble ilagt en bot i New York og aksepterte å betale 18,5 millioner dollar i februar, fordi de hadde løyet om hvor og hvor mange dollar de hadde under forvaltning. Ifølge FT har Tether omtrent 30 milliarder dollar plassert i kort obligasjoner, det vi i Norge kalles sertifikater, og handler skulder til skulder med store forvaltere som Vanguard og BlackRock. Tether alene sies å være verdens 7. største investor i korte rentepapirer. Tether informerer nå selv at omtrent halvparten av verdiene er plassert i korte rentepapirer, stort sett i USA. Nye 18 % i innskudd organisert av en tillitsmann, 12 % i sikret innskudd og nye 10 % i selskapsobligasjoner, blant annet i Apple og Google. Bare 2,9 % er plassert i rene bankinnskudd. Det er først i det siste at banker og resten av finansmarkedet faktisk har tatt inn over seg at stablecoin-aktørene faktisk er blant de største investorene i det internasjonale rentemarkedet. Dersom Tether klarer å oppnå 1 % rente på sine plasseringer vil det utgjøre 0,626 milliarder dollar i renteinntekter, eller i overkant av 5 milliarder kroner i året.

Stablecoin er basert på blokkjedeteknologi og/eller DLT (Distributed Ledger Technology). Selv om teknologien er distribuert er tjenestene sentralisert, det som kalles CeFi (Centralized Finance). Dersom selskapet bak Tether, USDC eller BUSD går konkurs eller opphører, vil det sannsynligvis bli vanskelig å hente ut verdier, selv om det står penger i «banken». I tillegg vil det oppstå problemer dersom statsobligasjonene i USA faller veldig i verdi, Apple og Google går konkurs eller bankene som innskuddene er i må stenge dørene. Eiere av stablecoin må altså ha tillit til at kjeden av sentraliserte aktører leverer det de lover og ikke går overende. Nøyaktig som innskuddskunder i en norsk bank må ha tillit til at banken ikke går overende, i alle fall for beløp over innskuddsgarantien på 2 millioner kroner.

Sveriges digitale sentralbank penger e-krona

Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til den kinesiske betegnelsen e-RMB. Muligens blir den norske digitale sentralbank pengen hetende e-krone, om da ikke danskene tar navnet først. Svenskene har nå også fått BIS, sentralbankenes sentralbank, til å etablere et innovasjonssenter i Stockholm, dermed samles mye betalingskompetanse og finansiell teknologikompetanse i Stockholm. Rapporten er forøvrig nyttig sommer-lesning og inkluderer litt historikk i pengenes historie. Dette er egentlig en samling av ulike rapporter. Anbefalt lesning.

Som grunn for e-krona prosjekt skriver rapporten at 1) befolkningen og bedriftene har behov for et risikofritt alternativ til kontopenger som de private bankene nå utsteder når bruken av kontanter går mot null, det er sentralbankens rolle 2) det er frykt for at private «big tech» skal bli den dominerende utsteder av penger i fremtiden, hvor hovedhensikten er å selge brukerdata og dermed ekskludere mange fra betalingsmidler. Libra prosjektet til Facebook blir nevnt som eksempel. 3) Konkurranse i betalingsmarkedet kan skape bedre og billigere tjenester til forbrukerne. I dagens situasjon har bankene mer elle mindre monopol på betaling og med det har mulighet til å bestemme prisen på tjenestene. Reguleringen forsterker dette. En CBDC kan øke konkurransen i markedet, gjøre inngangsbarrierene lavere for Fintech selskaper og dermed muligens bidra til bedre og billigere tjenester. Dersom flere sentralbanken samarbeider om CBDC kan også grensekryssende betalinger bli raskere og billigere enn i dag. Men bankene jobber godt med nye løsninger både for øyeblikkelig betaling og raskere grensekryssende betalinger, som TIPPS i Europa, som Sverige blir med på fra 2021.

Makroøkonomi

En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker.  Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.

Regulering

Banker kan i prinsippet gå konkurs selv om det er veldig lite sannsynlig i alle fall i Norden, men både DNB og Nordea har gått konkurs. Det skjedde for 30 år siden og bankene het da DnC, Bergen Bank og Kreditkassen. Under finanskrisen i 2008 gikk nesten 50 banker i USA konkurs, en krise bankene selv var skyld i på grunn av ekstrem utlånsiver. Hele vårt finansielle system er avhengig av tillit til bankene, spesielt nå som de private bankene står som utsteder av nesten alle pengene våre fordi kontanter nesten ikke finnes. Banker er veldig strengt regulert, en regulering som har kommet gradvis de siste hundre årene, med store steg etter hver krise. Hensikten til mange av reguleringene er å hindre bankene i å prioritere egen kortsiktig fortjeneste på bekostning av finansiell stabilitet. For eksempel setter Basel I, II og III krav til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle kriser. Boliglånforskriften skal forhindre lån til personer som ikke evner å gjøre opp for seg. Hensikten fra tilsyn og myndigheter er å forhindre finansiell ustabilitet og økt pengemengde i form av lån, som igjen vil gi uønsket prisstigning. Rapporten fra Sverige omhandler regulering i flere omganger, også de enorme kostnadene regulering medfører for bankene som igjen betales av kundene. Men rapporten forsvarer reguleringene med historien og behovet for finansiell stabilitet. Det er der Digitale Sentralbank Penger (CBDC) kommer inn, fordi det sannsynligvis kan bety mindre regulering av bankene i fremtiden dersom CBDC blir et mye brukt betalingsmiddel og i noen grad verdioppbevaring - på grunn av økt konkurranse.

La oss anta en krise tilsvarende finanskrisen i USA i 2008, den lokale banken gir Per et lån på 100 kroner, slik at Per får 100 kroner inn på konto. Per skylder Kari 100 kroner og Kari bruker en annen bank. Kari sin bank har hørt rykter om at Per sin bank er i problemer og har ikke tillit til at den kan gjør opp for seg, dermed kan heller ikke Per betale Kari, med mindre bankene finner en måte å gjøre opp på. Kari kan be Per veksle inn i kontanter og levere kontanter til Kari. Eller Kari kan gi beskjed om at hun tar risikoen på en digital betaling, men bare dersom Per betaler en premium på 20 kroner. Dersom det siste, har 100 kroner fra lokalbanken til Per fått 20 % lavere verdi enn 100 kroner fra banken til Kari. Det er her sentralbanken har en rolle å utligne kurs-ulikhetene bankene imellom ved å være sikker uavhengig mellommann slik at betalingene går via sentralbankens oppgjørskonti og Kari sin bank har tillit til sentralbanken. Det er den rollen Norges bank og Riksbanken i Sverige har i dag. Det er også slik likviditet flyttes. En krone er en krone uansett hvilken bank som har skapt den og den kan byttes 1:1 i kontanter fra Norges Bank når som helst, og spesielt under krise. Det skaper tillit til det finansielle systemet. Men den tilliten kan risikere å bli svekket i fremtiden, dersom det ikke finnes kontanter lenger - bare kontopenger, derfor er det viktig at sentralbanken utsteder digitale risikofrie penger.

Dersom en bank står i fare for å gå konkurs kan sentralbanken gi lån til banken slik at tilliten opprettholdes. Sentralbanken kan i prinsippet trykke så mange nye penger den bare ønsker. En annen mekanisme som har betydning for finansiell stabilitet og tillit er innskuddsgaranti ordningen som i Norge er to millioner kroner, i Sverige 950 000 svenske kroner og i Euro land 100 000 Euro. Det som skjedde i USA i 2008 når banker gikk konkurs var at noen banker ble overtatt av andre banker, mens andre banker ble lagt ned og innholdet overtatt av andre banker mens innskuddskundene fikk pengene sine fra statens kasse, det vil si skattebetalere. I EU er det nå kommet regler som gjør det vanskelig å la skattebetalerne ta hele regningen når en bank blir insolvent, noe Italia fikk merke i 2016 når verdens eldste bank Banca Monte dei Paschi di Siena var i store problemer.

Betalingsinfrastrukturen

Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.

Et av avsnittene tar også for seg flytting av likviditet og bankenes evne til å yte lån dersom likviditetsvolumet reduseres vesentlig. Når Per’s bank i eksempelet over skal overføre penger til Kari’s bank, må banken sørge for å ha likviditet tilgjengelig. I Sverige har de fleste bankene en faktor som er på 10, utlån er 10 ganger større enn tilgjengelig likviditet. Dersom alle med lån benytter muligheten til å sende beløpet ut av banken, slik Per gjorde, har banken et problem. Men de fleste bankene får også inn penger inn hver dag, slik at netto inn og ut er nær null. Men når likviditet blir flyttet til en CBDC kan balansen forskyves. Rapporten konkluderer med at redusert likviditet ikke behøver å få dramatisk innvirkning på bankenes evne til å yte lån.      

Seigniorage

En vesentlig inntektskilde for sentralbanken i Sverige har vært seigniorage. Det er det samme som de fleste sentralbankene i verden, og det er viktig at sentralbankene har sine egne inntekter og på den måten er uavhengig av politisk styring. Seigniorage inntektene kommer fra utstedelse av kontanter. Kontanter er en fordring på sentralbanken, eller for å si det på en annen måte, de som har kontanter har samtidig lånt sentralbanken penger og det til null renter. Og disse pengene låner sentralbanken ut i form av statsobligasjoner, og det med renter. Rapporten bruker obligasjonsrenter på 3 % som eksempel og med 60 milliarder svenske kroner som er kontanter i omløp i Sverige utgjør det renteinntekter på 1,8 milliarder SEK. (60 x 0,03). Dersom e-krona også blir rentefri slik som kontanter er og kommer i tillegg til kontanter vil sentralbankens inntekter øke. Men dersom e-krona konto har positive renter og at e-krona i tillegg erstatter kontanter vil sentralbankens inntekter bli redusert. Det kan også tenkes at pengemengden av e-krona blir større enn pengemengden i kontanter ved at publikum erstatter kontopenger med e-krona, slik at innskudd i bankene reduseres. I så fall vil sentralbankens balanse øke på bekostning av de private bankenes balanse, noe som igjen kan redusere bankenes evne til å yte lån, eller beholde lånevolumet men med høyere funding kostnader. Rapporten har ingen konklusjon eller anbefaling annet enn at dette er et interessant tema når strategien for e-krona legges på et senere tidspunkt.

Design

Rapporten skisserer fire ulike design for en CBDC, men påpeker at det ikke er tatt noe valg og at andre design kan komme i fremtiden.

Sentral e-krona uten mellommenn (banker)
Dette er et design der sentralbanken er ansvarlig for kontosystemet og publikum har konto i sentralbankens kontosystem. Publikum kan skaffe seg e-krona ved å be banken sin overføre midler til sentralbanken slik at de får e-krona inn på sin wallet. Deretter kan publikum betale, men då må både kunden og butikken har mulighet til å benytte e-krona, noe som sannsynligvis betyr at butikken må gjør noe med betalingsterminalene sine. Dette er i prinsippet det de private bankene gjør i dag og blir et parallelt løp med dagens banktjenester. Dette kalles ofte «full-feldge» eller «direct CBDC» i internasjonal litteratur. Sentralbanken får med det en helt ny og mye mer aktiv rolle enn i dag, og må investere enormt i IT utvikling, mange flere ansatte og datasikkerhet. Når det gjelder teknisk løsningen kan dette gjøres både med tradisjonell teknologi og DLT, og både balanse basert kroner og token basert kroner.

Sentral e-krona med mellommenn (banker, Fintech og Big Tech)
Dette er en løsning hvor sentralbanken utsteder e-krona og hvor bankene distribuerer e-krona til publikum ved å trekke på sentralbank reserver, mye slik kontanter fungerer i dag. Bankene vil være ansvarlig for KYC, AML og CTF. e-krona er fremdeles en fordring på sentralbanken. Men det er sentralbankens kontosystem som brukes (ledger) og sentralbanken har med det full kontroll og et kontraktsforhold til hver brukes av e-krona. Dette alternativet vil også være i henhold til tankene rundt PSD2 idet det enkelt vil gi mulighet for Fintech selskaper som vil øke konkurransen i betalingsmarkedet. Både tradisjonell teknologi og DLT kan benyttes og både balanse og token baserte kroner kan benyttes.

Desentral løsning med mellommenn (Banker og Fintech)
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design.  Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).

Syntetisk e-krona
Dette er det siste designet i rapporten og noe blant annet IMF har nevnt i noen år. I prinsippet utsteder sentralbanken e-krona og setter i omløp i dagens bankinfrastruktur. Men de gir også andre, for eksempel PayPal og AliPay tilgang til sentralbank reserver slik det skapes en annen konkurransesituasjon. Dette krever minst investering og kan gjennomføres raskest av disse alternative mekanismene.

Som nevnt er det ingen konklusjon på hva som vil bli foretrukket. Rapporten nevner også behovet for privatliv og anonymitet slik kontanter gir, når transaksjonene blir digitale og dermed kan spores. Det er også en utfordring å sørge for at gamle som ikke er digitale og andre som av andre grunner ikke kan bruke digitale løsninger ikke blir holdt utenfor. I tillegg må det tenkes gjennom hva som skjer når alle mister strømmen og internettkoblingen, off-line betalinger.    

Mer om CBDC og nye penger her

Teknokriger USA og Kina?

Dollaren skal bli billigere og billigere skriver DN. Underskuddet i handelsbalansen med andre land blir større og større, og økonomene spår resesjon i USA en gang i 2019, både fordi lange renter er billigere enn korte (og det skal de ikke være) og fordi arbeidsledigheten er rekordlav, noe som alltid tidligere har ført til resesjon kort tid etter. Kina på sin side fosser frem, om ikke like fort som for noen år siden. Men - denne bloggen omhandler teknologi for det meste, så da er det nok makroøkonomi for nå. (men - jeg kommer tilbake til dette om kort tid)


Det har de siste 4-5 årene utviklet seg en form for konkurranse rundt teknologi mellom USA og Kina. USA var dominerende frem til for noen år siden med Microsoft, Apple, HP, IBM, Facebook, Google, Amazon, Intel og en rekke andre store selskaper som dominerte teknologi og innovasjon i verden. Så kom Kineserne med Alibaba med AliPay, og Tencent med WeChatPay, Baidu og en rekke andre selskaper, med en betraktelig brattere kurve for antall brukere enn de amerikanske. WeChatPay har for eksempel økt antall brukere fra 100 millioner til 963 millioner (9 ganger) mellom 2011 og 2017, mens Facebook «bare» økte fra 845 millioner til 2 196 millioner (litt over 2 ganger) i samme periode. Det er anslagsvis 250 millioner internett brukere i USA, mens det er nærmere 900 millioner i Kina (nesten 4 ganger så mange). Dersom begge land øker internett bruken med 10 %, blir det 25 millioner flere i USA, men 90 millioner flere i Kina, og dermed øker avstanden. USA flyttet tidligere store deler av produksjonen av teknologi til Asia, og blant annet Kina. I vesten er vi opptatt av Copyright mens kineserne er opptatt av å copy right. Dermed har Kineserne kopiert og kommer med smarttelefoner og teknologi helt på høyde med det som produseres i vesten. På reisen har Kineserne lært teknologiinnovasjon som har medført at for eksempel AliPay er en mye bedre tjeneste enn ApplePay, GooglePay eller AmazonPay. Når de store amerikanske selskapene som Facebook og Google kjøper selskaper rundt i verden for milliarder av dollar integrerer de tjeneste og pakker de ofte inn i egen branding, mens kineserne i større grad lar oppkjøpene fortsette i sitt hjemmemarked støttet av Kineserne, slik AliPay har gjort med Paytm i Inida. De fleste smartTV rundt i de norske hjem er produsert i Asia (produseres det noe i USA?). Det samme gjelder andre smart ting i hjemmet som vaskemaskin, kjøleskap, ovn og andre ting som etter hvert blir tingenes internett (IoT).


For oss i bank er betaling et interessant tema. ApplePay ble lansert i Norge denne uken, etter at det har fått en svært lunken mottagelse i Sverige og Danmark (anslagsvis 3 % av transaksjonene ett år etter introduksjon). I England ble det brukt 400 millioner sjekker i 2017, mens det i USA ble brukt 7,1 sjekk pr. husstand pr. måned i 2015, anslagsvis 13,5 % av alle ikke-kontant transaksjoner. I Kina har de hverken hatt sjekker eller plastkort av betydning og hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Mens kredittkort utgjør under 4 % av betalingene, utgjør mobilbetalingene nå over 50 % og øker raskt i Kina godt hjulpet av glimrende tjenester fra AliPay og WeChatPay, og uten at bankene er spesielt godt representert.

Der USA har fordeler av en ekstrem innovasjonskraft og god tilgang på risikokapital på noen få kvadratkilometer i California, originalt basert på liberal hippikultur, liten risikoaversjon, dyrking av de som lykkes og total mangel på redsel for å mislykkes, har Kineserne bygget en metodisk kultur for utdannelse, fokus på realfag, drømmen om et bedre liv og struktur med kommunismens ide om å dele. Befolkningen har også en større robusthet til å absorbere myndighetenes til tider harde fremferd. Det lukkende landet har også åpnet seg opp gradvis de siste 25 årene, og det er OK å bli rik men ikke på feil grunnlag.


Kina har startet et interessant eksperiment som kalles «sosial karakter» (Social Credit). Dette hadde ikke vært mulig hverken i USA eller Europa, og kan bli en viktig brikke i fremtiden. Det finnes overvåkningskamera mange steder som etter hvert har ansiktsgjenkjenning, i tillegg til sensorer nesten overalt. Dersom man ofte går eller kjører på rødt lys, kjører for fort, sniker i køen, betaler for sent eller gjør andre usosiale ting får man en dårlig karakter. Er du en skikkelig drittsekk får du ikke kjøpt togbilletter eller flybilletter. Barna dine kommer ikke inn på den skolen de ønsker seg, du får mindre fart på internett hjemme og får ikke de jobbene du ønsker deg. Er du derimot i den andre enden av skalaen får du lavere rente på lånet, lavere pris på strøm og andre goder. Men dette fordrer enorme datamengder om hver enkelt person. Er det noe som gjør rask innovasjon og utvikling av kunstig intelligens og deep learning så er den enorme datamengder strukturerte data, dermed skaffer Kina seg nå enda en fordel. Samtidig innfører EU GDPR reglene som fører til det stikk motsatte.

Kina har også kommet langt innen kommersiell drone teknologi. Alt for et halvår siden startet et selskap levering av post og varer ute på landsbygda basert på autonome droner, spesielt der veinettet ikke var så bra. Det har gjort at innbyggere i avsides liggende landsbyer kan få levert det som bestilles på nettet innen 24 timer, fra nærmeste større by. Men nå har også myndigheten godkjent planer for dronelevering i byene, slik som denne historien forteller. Man får maten bestilt via nettet hos en restaurant innen 20 minutter.

Et annet tema som få er oppmerksom på er råvaren til teknologi, i alle fall hardwaren. Mobiltelefoner, PC’er, nettbrett, katalysatorer og de fleste elektroniske komponenter er avhengig av det som kalles sjeldne jordarter, eller jordmetaller. Utfordringen er at 95 % verdens forekomster finnes i Kina. Et eksempel er gull. I 40 mobiltelefoner finnes det til sammen ett gram gull, og i ett tonn kretskort finnes det 250 gram gull. Ettersom Kina kontrollerer 95 % av produksjonen, må USA bli bedre på å resirkulere dersom Kina struper igjen leveransene. Men resirkulasjon er mye dyrere enn ny råvare. Intel lanserte i 2007 mikroprosessorer basert på «high-K/metal» for første gang ikke basert på silikon, og dermed skjøt utviklingen av prosessorer med lavere kostnad og lavere energiforbruk fart. Noe slikt kan selvsagt skje igjen dersom produsenter i USA mister levering av råvarene fra Kina.

Nå har Trump startet en handelskrig med resten av verden, inkludert Kina. En mot alle. Hva skjer dersom USA og Kina går mer i tottene på hverandre? Den store taperen blir sannsynligvis USA. Det er ikke uten grunn Apple’s sjef Tim Cook ofte er å se i Beijing. Apple er avhengig av Kina både som produksjonsland og marked. Omtrent 18 % av Apple’s inntekter kommer fra Kina. Det gjør det også for mange andre amerikanske teknologibedrifter. For Qualcomm kommer 64 % av omsetningen fra Kina. Kina har alt en betydelig middelklasse med god kjøpekraft. Ikke i prosent av befolkningen, men i antall mennesker. I USA har det motsatte skjedd, stadig færre får stadig større del av inntektene, og middelklassen er nesten utradert. I tillegg leder Kina klart i nye teknologier som kunstig intelligens, IoT, betalings løsninger, digital infrastruktur og effektive kundetjenester. Kina har et rimelig godt forhold til resten av Asia som nå utgjør 49 % av alle verdens internett brukere, mens USA har startet en krangel med alle sine naboer, både Canada og Mexico.

Jeg er muligens litt mer historieinteressert enn de fleste? Noen land har sin storhetstid i en begrenset periode ser det ut til. Italia med Michelangelo, Leonardo da Vinci, Medici familien som endret bankverden og Vasco da Gama som seilte til India var store på 1400 og dels 1500 tallet. Spania på 1500 og 1600 tallet ladet med gull og sølv fra sør Amerika. England på 1700 og 1800 tallet med høy teknologisk innovasjon, dampmaskiner og kolonier over hele verden. USA fra rundt 1900 og frem til i går med innovasjon og teknologiske nyvinninger i mange segmenter. Er det Kina som nå skal ta ledelsen frem til 2100?

Teknologi med eksponentiell vekst og reguleringsmyndigheter på slep

Jeg er midt i den fasinerende boken til Thomas Friedman som heter «Thank you for being late». I et av kapitlene har han en samtale med Eric Teller som leder Google X, Google’s forsknings lab som stort sett ligger 3-4 år foran resten av verden og iblant sender brev tilbake til oss, fra fremtiden.

Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.

Et eksempel er genforskning. Nå kan man analysere våre gener og finne ut at man for eksempel har en stor sannsynlighet for å få kreft. Forskere prøver nå å manipulere genmateriale og bringe det tilbake til kroppen for å forhindre at man får kreft. En slik manipulasjon av byggemateriale i levende organismer er det ingen som aner konsekvensene av. Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)

Utfordringen her er at Skattedirektoratet, Finanstilsynet , Norges bank og Finansdepartementet er frakjørt av teknologien. Hvordan skal skatt bergenes, og i tilfelle de finner ut av det kan skatt betales med Facebook likes? Hvordan skal moms beregnes? Er bytte av Facebook likes konsesjonspliktig aktivitet (betalings-lisens) og i tilfelle hvor skal Finanstilsynet gjøre stedlig tilsyn? Ettersom penger i gammeldags forstand ikke er involvert, kan det hende pengemengden kommer helt ut av kontroll og Norges bank fullstendig mister sin rolle?

Det er i ferd med å vokse frem en erkjennelse i meg at vi på et eller annet tidspunkt bør få på plass en helt annen måte å regulere bank og finansmarkedene på. Dagens reguleringsmyndighet både i Norge og innen EU er i ferd med å bli frakjørt.

Tilbake fra fremtiden

Tilbake fra fremtiden er både en reise til 2030 hvor vi følger en nyutdannet økonom som kjøper sin første leilighet, en student av den aktive typen og et eldre ektepar. I tillegg informeres det om de trender vi er inne i og som kan resultere i det 2030 bildet som tegnes.

Dette dokumentet er skrevet som et tillegg til seminarene som Finansit holder hos banker og andre med overskriften "Fremtidens bank", "Fremtidens penger" og "Fremtidens forretningsmodeller". 

Finansit holder noen foredrag og workshop, både for bank sektoren og andre sektorer, her er litt informasjon:

  • Fremtidens bank
  • Fremtidens penger
  • Penger fra huleboer til robot
  • Penger og vin, en hyggelig sammenkomst 
  • Fremtidens forretningsmodeller

 Last ned PDF filen her.

Tillit

Politikk og media.

Jeg kom tilfeldigvis til å se et interessant intervjue i TV2 den 14. januar i år. Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjestet programmet ærlig talt med programleder Yvonne Fondenes. Det har de siste årene vært en lang rekke saker med politikere på stortinget som misbruker reiseregninger, pendlerboliger og annet til egen gunst.

Uken før ble en tidligere stortingspolitiker dømt for bevist å ha sendt inn feile reiseregninger. På spørsmålet fra Yvonne om vi kan ha tillit til de folkevalgte på stortinget svarte Andreassen «Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere». Programlederen spurt om og om igjen om vi kan ha tillit til våre folkevalgte, mens Andreassen gjentatte ganger svarte på noe annet. Så spurte programlederen «Hva tenker du om at det er pressen og ikke stortinget selv som avslørte disse sakene». Hvorpå Andreassen svarer «Mediene har en viktig jobb og setter et kritisk lys, men når jeg ser det vi har stått opp i skulle jeg selvfølgelig gjerne vært den som så disse tingene tidligere.»

Konklusjonen er at det må innføres mye strengere kontroll og regulering for å forhindre at våre stortingspolitikere ikke tilgodeser seg selv med penger de ikke har krav på, eller inntekter (pendlerboliger) fra skattebetalerne de ikke betaler skatt av. Men det er ikke bare i Norge. I både Sverige og Danmark har de lignende saker. I Frankrike er en president under etterforskning, for ikke å snakke om Silvio Berlusconi i Italia og Netanyahu i Israel.

Intervjuet finnes her : https://www.tv2.no/a/14493595/

Under hele intervjuet tenkte jeg på bankene og deres omfattende regulering. Jeg tenkte på nye penger og hvor teknologien er på vei til å ta oss. Mange i bankverden har klaget på stadig strengere regulering og tusenvis av nye sider med regulering hvert år som et av de største problemene for banknæringen. DNB alene har ifølge media mer enn 400 ansatte som ikke gjør noe annet enn å sørge for at banken følger all regulering. Noe som koster milliarder for norske banker og til syvende og sist deres kunder.

Hva er likheten mellom det som skjer på stortinget og i bankverden? Mangel på tillit. Og hvorfor mangler vi tillit? På grunn av faktiske hendelser som blir oppdaget. Med tillit hadde vi ikke trengt regulering. Regulering er der av en grunn. Noen få sørger for kollektiv byrde for alle. Ettersom det er umulig å vite hvem man ikke kan stole på får alle den samme reguleringen.

Ettersom jeg arbeider i krysningen nye digitale penger og ny teknologi, kom tankene like mye inn på fremtidens penger under intervjuet. Er det mulig å la teknologi skape tillit og bli kvitt det meste av regulering? Bidra til at bankene kan redusere sine kostnader til det beste for hele samfunnet. Samtidig som samfunnet har tillit til at penger ikke går til feil konto i form av korrupsjon, skatteunndragelser, terrorfinansiering eller unødvendig høye gebyrer og bonuser.

Penger

Agustín Carstens er sjef i BIS (Bank for International Settlement) som også kalles sentralbankenes sentralbank. Augustin sa i en tale for kort tid siden at penger er tillit. Så enkelt og likevel så komplisert. Vi aksepterer å få norske kroner i lønningsposen fordi vi har tillit til at vi kan betale med dem hos Rema1000, Meny, Joker og i kiosken. Vi har tillit til at strømselskapet aksepterer det for å slette gjelden vi har for sist måneds bruk av elektrisitet, når vi betaler. Vi har tillit til at pengene vi har spart i banken kan skaffe oss tak over hodet og maten vi trenger i morgen og neste år, uten at verdien forringes mer enn noen få prosent i året på grunn av inflasjonen. Vi har tillit til at pengene som settes av til pensjon kan brukes til å holde oss i livet når vi bli gamle. Og vi har tillit til at kjøpekraften for pengene vi tjener holder seg omtrent på samme nivå i morgen.

Krypto aktiva

Bitcoin og såkalt kryptovaluta er ikke penger og kommer aldri noen gang til å kalles penger. Bitcoin og kryptoaktiva kan være en interessant aktiva klasse for spekulasjon på linje med aksjer, kunst, gamle frimerker og nesten like gammel vin. Slike aktiva kan godt brukes som betalingsmiddel, men penger er det ikke. Tillit til at verdiene bevares i fremtiden finnes ikke, selv blant de mest entusiastiske kryptofantaster. Bitcoin ble skapt for å erstatte tillit til bankene med tillit til teknologi i en tid tillit til bankene blant folk flest forsvant som resultat av finanskrisen. Bitcoin har vært en viktig katalysator for en ny IT arkitektur, ny måte å tenke på, desentralt og gjennomsiktig. Blokkjedeteknologien som Bitcoin brakte med seg er i ferd med å endre det finansielle landskapet. Men Bitcoin har nå utspilt sin rolle. Strukturen i blokkjedeteknologien har mye i seg og kan muligens sammen med andre mekanismer bidra til en bedre verden.

DeFi uten adekvat regulering er en selvmotsigelse. Som Machiavelli skrev «de som vil lure noen finner alltid noen som vil lures». Det stjeles for i overkant av 10 millioner kroner hver eneste dag, året rundt, i nye krypto finansielle tjenester som DeFi (Desentral Finans), NFT (Non Fungible Token) og krypto aktiva. Avstanden mellom desentral og anarki er veldig liten når penger er involvert. Og i anarki dukker det alltid opp grådige sjeler som ikke kan oppføre seg. Regulering er en forutsetning når tillit mangler, uansett teknologi. Da er det er godt å ha en sentral fysisk leverandør å klage til eller møte i retten når noe går galt. Det kan vise seg bra for alle de som har mistet apekattene sine på NFT plattformen OpenSea den siste tiden. En fysisk eller rettslig motpart har noe med tillit å gjøre. DAO?

Maske og Meta

Netflix har vist både Tinder svindleren og inventing Anna de siste månedene. Personer som møter andre personer og gir seg ut for å være en annen enn den de er. På nettet er slik svindel langt mer utbredt fordi det er enklere å gi seg ut for å være en jente på 12 år, med lyst langt hår og blå øyne når alt er digitalt. Eller en høy og mørk kjekk mann på søk etter en venninne i Norge når man egentlig er en skallet, halvgammel sofagris med ølmage i en stråhytte i Afrika med kleptofingre. Når alle opptrer som avatarer i et Metaverse blir det enda enklere å ta på seg en maske. Riktig digital identitet er muligens en av de viktigste bærebjelkene til fremtidens digitale penger.

Machiavelli

Niccolo Machiavelli (1469 – 1527) var en forfatter, menneskekjenner og psykolog som bodde i Firenze samtidig med Leonardo da Vinci, Michelangelo og andre storheter. I boken «fyrsten» analyserer han bl.a. hvorfor en fyrste bør holde ord. Han skriver at «enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som lever et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Det er to måter å kjempe på: med lov og med makt. Loven er menneskenes kampform, makt er dyrenes. Men da den første ofte viser seg utilstrekkelig er det nødvendig å ty til det andre. Det ene holder ikke uten bruk av det andre.» For å bringe Machiavelli’s ord inn i dagens virkelighet kan det medføre at ettersom de som står bak finner på snedigheten må det regulering til og de som bryter regulering må straffes.        

 

Tingenes internett (IoT) vil endre verden.

Men hvilken ny teknologi gjør ikke det? Jeg har brukt det meste av de siste årene på Blockchain og DLT, som blir avgjørende for å muliggjøre i fremtidens digitale transformasjon. En annen viktig brikke er alle tingene som etter hvert blir koblet på internett og gir oss helt nye forretningsmodeller. For å forstå det som kommer til å skje går jeg på et «EXECUTIVE DEGREE PROGRAMS» på MIT, et av verdens mest kjente universiteter for tekniske studier. Det er et kurs i seks moduler, og jeg starter i dag på modul 3, så jeg er snart halvferdig. Det som er spesielt interessant med univiersiter er deres måte å se verden på ut fra en analytisk synsvinkel. Jeg deler med dette litt kunnskap med deg.

Jo dypere jeg synker inn i IoT verden jo mer innser jeg hvilke muligheter som kommer til å dukke opp og mange helt nye forretningsmodeller. Det at det finnes sensorer nesten over alt er ikke noe nytt, men det nye (de siste 4-5 årene) er at de er koblet til internett, dataene lagres – gjerne i en DLT basert infrastruktur, de kan kjøres gjennom avanserte analyser og kunstig intelligens og ut kommer helt nye muligheter og kunnskap. Det finnes allerede 27 milliarder ting som er koblet opp på internett, noen rett ut på nettet mens andre må via en lokal sentral fordi de ikke har nettkobling av mange grunner, men sentralen har det. Sensorene blir mindre og mindre og har mer og mer prosessorkapasitet slik som prosessering av ansiktsgjenkjenning i overvåkningskamera, noen er så små som nanosensorer som blir sydd inn i skjorten eller buksen din for å fortelle vaskemaskinen din hvordan de bør vaskes, eller ringe legen din fordi du har over 41 grader i temperatur, selv om luften rundt deg bare holder 22 grader, og du har kraftig feber. Det MIT programmet legger mest vekt på er hvordan man bygger gode team og bedrifter som klarer å nyttiggjøre seg den teknologiske utviklingen samt forslag til nye forretningsmodeller denne teknologien gir.     

Når man ser på det enorme havet av data som blir nyttig informasjon bare det behandles riktig og hvordan informasjon sendes rundt i alle retninger er det bare å håpe at 5G lever opp til forventingene, for de optiske kablene som er gravd ned overalt de siste årene er alt for tynne til å evne å frakte alle data uten forsinkelse. Intel har antydet at noen av kablene burde vært 10 meter tykke for å få tilstrekkelig båndbredde. En annen ting er at noen mener skytjenester bidrar til to prosent av verdens klimagass-utslipp. Derfor er bevegelsen som Intel, Cisco, Google og andre jobber med nå i retning av det som kalles fog-computing veldig interessant. Norske Miris er involvert i et slikt prosjekt sammen med Nokia de kaller Miris Spark. Fog henger like over deg og innhyller deg, mens skyen er langt oppe, derfor flyttes mye datalagring og dataprosessering til dataservere i nærheten av deg, kortreist, mens skytjenester hvor de fysiske dataservere er langt borte (Tyskland, Irland, …) brukes for de tjenestene hvor hastighet (latency) ikke er så viktig og mengden datalagring er større. Et eksempel er et større boligkompleks i USA hvor det er installert to og en halv million sensorer, som hver genererer hundrevis av megabyte hver dag. Det er ikke rasjonelt å sende all denne informasjonen de 500 km frem og tilbake til nærmeste cloud leverandør, men lagre og eksekvere mest mulig lokalt.   

Vel - jeg er fremdeles bare halvveis, og kommer nok med mer kunnskapsdeling når jeg er helveis.

 

God jul

Tjenester basert på Blockchain i produksjon - del 2

Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon, dette er versjon 2 med 10 nye tjenester. De første 10 ble presentert høsten 2018, innen sommeren kommer jeg med 10 nye.

 

Jeg har laget er dokument med alle de 20 tjenestene som jeg har listet så langt. Du kan laste ned dokumentet her.

 


11-IBM Food trust (les mere her)

Hvert år blir millioner av mennesker syke av E.coli fra salat og salmonella fra egg. I tillegg dør millioner av mennesker hvert år etter å ha tatt falske medisiner kjøpt billig på internett. Tillit til at de produktene vi inntar er fri for farlige stoffer og ikke gjør oss syke blir viktigere og viktigere, når verdikjedene blir lengre og lengre. En vanlig salatblanding i USA har følgende typiske verdikjede: 1)bonden planter frøene som skal bli salat og salaten gror opp 2)bonden høster salaten 3)så sendes salaten til et selskap som vasker og klargjør salaten 4)så sendes den til et distribusjonssenter hvor den pakkes og lastes på transport 5)i butikken legges den på kjølelager 6)så hentes den fra kjølelager og legges i kjøledisken i butikken. Alle steder på veien fra bonden til din handlekurv er den i nærheten av eller i kontakt med tusenvis av andre grønnsaker og produkter. Dersom salalaten er infisert med E.coli – hvor kommer smitten fra? De fleste verdikjeder har frem til nylig brukt ordre og pakksedler på papir, noe som er tidkrevende å finne tilbake i. Tiden det tar å finne smittekilden er kritisk.  IBM Food trust sørger for at hele verdikjeden er digitalisert og i tillegg brukes Hyperledger Blockchain for å sørge for at verdikjeden blir gjennomsiktig for alle som deltar, inkludert kunden i butikken som kan skanne barcode/QRcode. Tiden det tar å finne smittekilden har i enkelte tilfelle blitt redusert fra 7 dager til noen sekunder. I løpet av 2018 har en rekke store selskaper tatt teknologien i bruk som Golden State Foods, McCormick and Co., Nestlé, Tyson Foods og Wal-Mart Stores Inc.

Her er en glimrende video fra en bonde i USA (2 minutter) som leverer til Wal-Mart.

 

 

12-Jeg eier mine data

Mine data eller «my data» prosjekter er i skuddet om dagen. Etter en rekke innbrudd og tyveri av personlig informasjon i 2018, inkludert Cambridge Analytica fadesen med Facebook sommeren 2018, og at kredittkort informasjon til 380 000 kunder i British Airways ble stjålet september 2018, noe som bare er toppen av isfjellet i en lang rekke datatyverier i 2018. De vi kjøper varer og tjenester av får mer og mer informasjon om oss og våre vaner, og vi blir mer og mer et produkt for smarte tjenester som bruker data som samles inn.

En av de tjenestene som ønsker å bidra til en sikrere hverdag for oss er Hu-manity (les mer her). De lanserte sommeren 2018 en Blockchain basert tjeneste som benytter Hyperledger Indy for sikker identitet.   

Tanken er at hver person skal ha kontroll på alle data som er lagret, og kan bestemme hvem og hvorfor andre skal få tilgang. Det opplyses også på hjemmesiden at slike data er verd tusenvis av millioner kroner, som nå tilfaller de som samler inn data og ikke deg som eier av data. Det er et titalls lignende prosjekter på vei ut i markedet, og det er selvsagt å håpe at noen en dag finner en god global løsning på dette.

 En liten liste med fadeser der private data er på avveie:

Facebook -Cambridge Analytica medførte at minst 50 millioner profiler kom på avveie. Det er senere oppdaget at andre apper også har delt personlige opplysninger fra Facebook, 2018.

Aadhaar i India er et ID system for alle 1,3 milliarder i India og hadde et datainnbrudd som resulterte i at informasjon om 100 millioner indere kom på avveie.

British Airways opplevde at kredittkort informasjon om 380 000 kunder ble stålet, 2018.

Hotellkjeden Marriott International opplevde at privat informasjon om 500 millioner gjester ble stjålet, mellom 2014 og 2018.

Yahoo ble frastjålet privat informasjon om 3 milliarder brukerkontoer i 2016.

Her er en list med 10 av de største innbruddene frem til desember 2018

 

13-Luftfart

NIIT er et spansk selskap som har spesialisert seg på luftfart industrien. De lanserte produktet Chain-m september 2018, basert på Hyperledger Fabric. (les mer her) Chain-m gir flyselskaper, reiseagenter, selgere, flyplasser og andre muligheten til å følge med på antall billetter solgt, hvilke flyselskap som selger hvilke billetter, hvor my billettene koster (bare totaler), hvor mye fortjeneste fra billettsalg og hvem som deler fortjenesten, og en rekke andre informasjonspunkter. Ettersom informasjonen er gjennomsiktig, men bare for dem som skal ha den (ikke konkurrenter), reduseres krangler og uenighet. Kostnadene reduseres og effektivitet bedres.   

Som informert om i bloggen min arbeider flyselskapet Emirates sammen med flyplassen i Dubai om en Blockchain basert løsning for salg av billetter, utskrift av ombordstigningskort og sikkerhet på flyplassen. Dette er ventet i produksjon i løpet av 2019.

 

14-Myndighetsrapportering fra forsikring

EU kommisjonen har flere prosjekter for å finne ut om banker og forsikringsselskaper kan bli mer effektiv og kostnadseffektive i rapportering med bruk av Blockchain.  Men myndighetene i USA kom dem i forkjøpet og lanserte «openIDL» i 2018 (open Isurance Data Link). (

)

 

15-Spill industrien

Det finnes svært mange spill som benytter Blockchain teknologien, og har gjort det i mange år. Både i selve spillet og som teknologi for å kjøpe ressurser i spillet i form av kryptoaktiva. Jeg har her ikke inkludert denne typen bruk av Blockchain denne listen, foruten denne lille ettersom Opera er norsk. Browseren Opera har laget en liste med spill på mobilen som i mer eller mindre grad benytter Blockchain teknologien. (les med her) Her finnes CryptoKitties som har gitt Ethereum et kapasitetsproblem og i seg selv er en studie verd. De dyreste kattene er omsatt for opp mot en million kroner, på toppen høsten 2017.

Det som er interessant med browsere på mobiltelefonen er at de fleste nå bygger inn sikker lagring av din private nøkkel til wallet i selve kjernen. De fleste prosessorbrikker til mobiltelefonen har alt en såkalt «enklave» et lite innbruddsikkert rom hvor privatnøklene kan gjemmes. Nå kommer altså OS og browsere som utnytter denne muligheten for å forenkle handel med kryptoaktiva.

 

16-FN Matvareprogram bruker Blockchain  

FN har et omfattende program for å hjelpe de som trenger det i krig og katastrofer med mat. Erfaringsmessig blir 30 % av hjelpen bort i korrupsjon, og kommer ikke frem til de som trenger det. Etter tester i en flyktningleir i Jordan der korrupsjon ble redusert fra 30 % til «bare» 2 %, rulles løsningen nå ut i store deler av verden der FN er involvert.

FN bruker også Blockchain i et program for mat til skolebarn i Sudan sammen med oppstartselskapet Devery og ministeriet for skoler i Sudan. Hensikten er å nå ut og bidra med mat til 400 000 skolebarn veldig snart.

Oppstartselskapet Parity Technologies har utviklet et digitalt kupongsystem hvor hver kupong er en token (kryptovaluta) som kan deles ut til flykninger fra Syria, og hvor kupongene kan brukes til å kjøpe mat for i flyktningleirene. 10 000 flykninger har på denne måten fått hjelp. Teknologien er basert på Ethereum Blockchain.

Les mer

 

17-JP Morgan coin

 

Det skapte en del overskrifter 14. februar 2019 når JP Morgan lanserte sin egen token kalt JPMCoin. De som har fulgt med litt var ikke spesielt overrasket, mens de som har dømt kryptoaktiva nord og ned fikk seg en oppvåkning. JP Morgan har 256 000 ansatte og en omsetning på omtrent 1 000 milliarder kroner, 20 ganger mer enn DNB, og har kontorer og kunder i de fleste land i verden.  JPMCoin vil være tilgjengelig for samarbeidende banker og bedriftskunder av JP Morgan for raskt og billig betaling på tvers av landegrenser. JPMCoin er an «fiat backed stable coin», støttet av innskudd i US Dollar på en konto i JP Morgan. Strategien er å inkludere flere valutaer enn bare USD med tiden.

(dette er fra JP Morgan hjemmeside på nett)

JPMCoin er basert på Ethereum og JP Morgans Quorum teknologi som JP Morgan har tatt en patent på. JP Morgan lanserte også IIN (Interbank Information Network) i 2018 som er et internasjonalt nettverk for globale betalinger med nær 100 banker involvert, som også er basert på Blockchain teknologi. Mens IIN er meldinger er JPMCoin betalinger og de to har ingenting med hverandre å gjøre, i alle fall ikke enda.

Les mer

 

18-Smarte kontrakter (auto advokat)

 

MONAX er et selskap i USA med advokater som har arbeidet med å standardisere kontrakter i mange år. I 2017 lanserte de sin første Blockchain baserte løsning som inneholder en «template» for standard kontrakter, hvor man få opp en forslag til en rekke standardiserte kontrakter, som så kan tilpasses hver enkelt. Ved å benytte smartkontrakt funksjonaliteten i Blockchain (de bruker Hyperledger Burrow) kom de i 2018 med selvutførende kontrakter som medfører mindre krangel om gjennomføring.  I 2019 kommer de med en forbedret versjon med flere paletter for nye kontrakter.

Les mer  

 

19-American Express med “fordels-token”

 

American Express (Amex) har arbeidet med Blockchain i mange år.  De ble med i et samarbeide med Ripple november 2017, de fikk registrert sitt første Blockchain patent mars 2018 og de lanserte en tjeneste for fordelsprogram mai 2018.  Undersøkelser fra USA konkluderer at i gjennomsnitt er kunder medlem av 14 ulike fordelsprogram (SAS Eurobonus, KLM Flying Blue, Norwegian Cash Point, Æ, Trumf, COOP medlem, OBOS, NAF og en haug andre) og snitt har de 7 ulike fysiske kort liggende hjemme eller i lommeboken. Derfor har Amex lansert et digitalt fordelskort som alle kan bruke og som er «white labelled»,  som betyr at butikkene tilbyr det på sine egne hjemmesider eller i egne apper, og navnet Amex kommer ikke frem noe sted.

Dermed kan butikkene benytte smartkontrakter til å tilby gode kunder enda bedre service gjennom mer fordeler uten at det koster butikkene mer. Samtidig får butikkene tilgang til langt mer data, ettersom Amex har plattformstrategi for tilbudet, og butikkene kan benytte anonymiserte og sikre data fra andre butikker for å analysere handelsmønstre. Kundene på sin side får ofte mer rabatter, kan bruke oppspart poeng enklere og et nytt «Dashboard» for å holde orden på fordelspoeng. Amex benytter Hyperledger Fabric i sin løsning. John Ainsworth var i toppledelsen for Amex og leder nå CLUledger som levere tjenester til sparebanker i USA for å holde orden på kundeidentiteter, låneadministrasjon og grensekryssende betaling, også basert på Hyperledger Fabric.

Les mer 

 

 

20-Dubai bank går live med digitale sjekker

 

Den største banken i Dubai (Emirates NBD) gikk i produksjon med digitale sjekker basert på Blockchain april 2018 som de kaller «CHEQUE CHAIN», basert på Hyperledger Fabric. Jeg har nevnt Dubai i mine blogger tidligere, de har som mål at 50 % av all offentlig administrasjon skal være basert på Blockchain innen utgangen av 2020, og teknologien er Hyperledger.

CHEQUE CHAIN er en tjeneste hvor hver sjekk får en QR kode som registrere hver gang en kunde bruker en sjekk. Bedrageri med falske sjekker og manglende dekning er et stort problem i land som bruker sjekker, noe for eksempel USA fremdeles gjør. Med CHEQUE CHAIN vil forsøk på bedrageri bli oppdaget med en gang og mye enklere.

Les mer

Token versus balanse økonomi.

Når Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) etter hvert kommer seilene vår vei med rekordfart blir også en annen type penger mer vanlig. Vi kaller det token. Jeg skriver en annen type fordi den ikke er ny, men faktisk en som var brukt i tusenvis av år frem til ikke alt for lenge siden. Dette er bare en kort innføring. En komplett analyse vil være veldig mye lengre.

 

 

Balanse og konto økonomien.

Når du får 10 000 kroner i lønn får du 10 000 kroner inn i balansen på din lønnskonto i kontosystemet/hovedboken (engelsk ledger) i bankens datasystemer. De 10 000 kronene ble overført fra din arbeidsgivers bankkonto i en betalingstransaksjon. Dersom du først betaler 2 000 kroner til din leverandør av energi og deretter 500 kroner til det lokale idrettslaget og deretter får inn 300 kroner fra enn venn etter en tur på byen, har du 7 800 kroner igjen på kontoen din (10 000 – 2 000 – 500 + 300). For å finne rett saldo på konto må du starte med en inngående balanse og deretter trekke fra og legge til alle utbetalingene og innbetalingene på konto, helst i riktig datorekkefølge, for å komme frem til dagens saldo/balanse. Dersom noen ønsker å sjekke hvem som har betalt inn til idrettslaget må de gå inn på hver transaksjon og finne beløpet og dato for de 500 kronene du har betalt.

I dag er det balanse-økonomien vi benytter for våre digitale penger, såkalte kontopenger.

 

Token økonomien.

En FYSISK token kan være en tikrone mynt fra Norges Bank eller en hundrekroner seddel fra Norges Bank, eller en seddel med fem amerikanske dollar. En sjetong med en verdi på fem hundre kroner i et Casino er en fysisk token. Det samme er en klump med gull på en kilo som er verd ca. 520 000 kroner. Alle disse fysiske token kan brukes til å betale med, dersom mottaker aksepterer dem. Pengesedlene har i tillegg et unikt nummer trykket på seg.

En DIGITAL token kan være en Bitcoin kryptovaluta token som i dag er verd 103 000 kroner, eller USDC stablecoin token fra Coinbase som er verd en amerikansk dollar, ca. 8,93 NOK i dag. Det kan også være en aksje i et børsnotert selskap, eller retten til å bruke en traktor i ett år. En digital token kan ha et unikt nummer, slik at fysisk pengeseddel har.

Dersom du får 10 000 kroner fra din arbeidsgiver, og hver token er verd en kroner får du 10 000 unike token inn på din konto. Vi kaller vanligvis konto for det engelske ordet wallet i blockchain / DLT. Hver krone har sitt eget unike nummer, og transaksjonen blir tidsstemplet slik at hver token blir stemplet inn med tid. Når du betaler 2 000 kroner til energi-leverdør er det 2 000 unike token som går ut av din wallet og inn på wallet til leverandøren, hver med sitt unike nummer. Det samme er de 500 token du betaler til idrettslaget og de 300 du får fra din venn. Dersom du ønsker å vite hvor mange kroner du har i din wallet kan du bare summere de som finnes i din wallet. Nøyaktig som om du teller antall penger i lommeboken din. Ingen startsaldo eller historiske transaksjoner er nødvendig. I tillegg kan du se at 7 500 av dine token kom fra din arbeidsgiver og 300 fra din venn, ettersom alle transaksjoner til hver token lagres i hovedboken (ledger på engelsk) med tidsstempel.

 

Korrupsjon, underslag og anti terrorfinansiering (KYC/ AML/CTF).

La meg ta et tenkt eksempel. Bedriften tar ut seks kroner fra banken, hver krone har et nummer fra en til seks. Så betaler bedrifter to kroner til strømleverandøren, krone nummer en og to. Deretter betaler bedriften lønn til sine to ansatte, en krone til hver, krone nummer tre og fire. Den første ansatt går i butikken og handler bort hele lønnen sin og krone nummer tre sendes til butikken som igjen betaler sin leverandør med den samme kronen. Den andre ansatte drar på byen og hygger seg og bruker opp hele kronen, og krone nummer fire betales til utestedet. Men eier av utestedet har pengene sine plassert i et arrangement i et skatteparadis for å slippe skatt. Dermed sendes hele krone nummer fire til skatteparadiset.

Dersom økokrim nå får tilgang til wallet som eies i skatteparadiset kan de enkelt se hvem som har betalt inn krone nummer fire og de kan følge krone nummer fire hvert skritt, helt tilbake til banken. Det er ikke mulige å holde hemmelig et eneste stoppested på veien mellom banken og skatteparadiset.

Forutsetningen er selvsagt at pengene holdes i den digitale infrastrukturen og ikke veksles inn i kontanter eller en tradisjonell valuta (kontopenger).

Er det en fordel eller ulempe at noen enklere kan følge med på hva vi gjør med pengene våre? Finnes det en balanse mellom samfunnets behov for å bekjempelse av terror finansiering, korrupsjon og skatte unndragning i forhold til privatlivets fred og enkeltindividets behov for anonymitet?

Tokenisering av fast eiendom

En annen forretningsmodell som denne teknologien gir kalles tokenisering. Alt som har en verdi kan i prinsippet «tokeniseres». La meg ta et eksempel med et kontorbygg. Et byggefirma har kjøpt en attraktiv industritomt i Gullhårveien 2. De oppretter et aksjeselskap Gullhårveien 2 as, som eier tomten, sørger for arkitekt og byggetillatelse. Deretter skal kontorbygget settes opp og leies ut til en sikker leietaker. Det hele kommer til å koste 100 millioner kroner. Istedenfor å gå til banken å låne penger utsteder Gullhårveien 2 as en digital token som representerer aksjeeierskap i selskapet og får registrert token på den norske kryptoveksleren Kaupang Krypto. Når token blir skapt opplyser selskapet at den kan fraksjoneres med seks desimaler, som betyr 0.000001 token som igjen betyr at det minste kronebeløp er ett tusen kroner. Det medfører at småinvestorer kan delta i Gullhårsveien 2 as med så lite som ett tusen kroner. Dersom selskapet lykkes med å selge token for 100 millioner kroner på kryptoveksler, trenger de ikke ytterligere finansiering og byggingen kan starte. Dersom en investor kjøper token for 10 000 kroner og kort tid etter har behov for 5 000, kan vedkommende selge token på kryptoveksler dersom det er likviditet til det. Teknologien Blockchain/DLT er både effektiv, billig og rask når omsetning av token skal gjennomføres. Dette eiendomsmarkedet som frem til nå har vært forbeholdt profesjonelle investorer blir dermed tilgjengelig for småinvestorer. Det er imidlertid en rekke formelle krav fra tilsynsmyndighetene som må ivaretas. Dersom selskapet har solid overskudd kan det betales utbytte som reguleres av smartkontrakter. Kursen på denne token på kryptoveksler kan gå opp (og ned). Dersom bygget selges kan fortjenesten deles på token eiere etter en på forhånd avtalt fordeling i form av en smartkontrakt. Dette markedet er i dag på nærmere 50 milliarder kroner, bare i USA.