Penger i endring og nå blir de våpen
Vi er på vei inn i en svært spennende periode for banker og deres kunder. Jyske bank i Danmark satt ned lånerenten på lån med rentebinding i 10 år til minus 0,5 % mandag sist uke. De var ikke først, for mange lånekunder i Danmark har hatt negativ rente siden 2015.
Nå er det også mange banker som vurderer negativ innskuddsrente, men det er konkurranse om å ikke være først. Den Europeiske sentralbanken har hatt negativ styringsrente i flere år, noe også Sverige og andre land har. Hva med rentemarginen fremover? Norges bank har fremdeles positiv styringsrente, uten at det ser ut til å hjelpe på valutakursen. Tradisjonell makroøkonomisk teori er i ferd med å bli avleggs. Vi er på vei inn i et område vi aldri har vært før. Pengemengden (kontopenger) er et resultat av låneopptak, men penger er ikke lenger en kostnad for samfunnet, men en inntekt.
I tillegg til at nye penger skifter betydning, blir penger i stadigs større grad brukt som våpen. Kinesiske Yuan passerte den magiske grensen på 7 Yuan for en dollar sist uke, noen den ikke har gjort på over 10 år. Før har kinesiske myndigheter hjulpet amerikanerne med å holde kursen over 7 ved støttekjøp og støttesalg av valuta. Men nå er det slutt på hjelpen og USA klaget til IMF for å få forståelse for at Kina bruker valutakursen som et våpen i handelskonflikten. Med 10 % mer toll og 7 % lavere valutakurs siden mai har Kina nesten nullstilt Trumps toll, regnet i dollar for amerikanske importører dersom prisen er satt i Yuan. For kinesiske eksportører betyr kursendringen mer inntekter, om prisen er satt i dollar. Et interessant poeng er at Kina er den største långiveren til USA gjennom massive kjøp at statsobligasjoner gjennom mange år, noe jeg tror de nå har sluttet med. Høyere dollarkurs gir høyere avkastning, og det kan tenkes de starter et massivt salg av USD baserte obligasjoner snart? Flere av makroøkonomene på Arendalsuka sist uke mente FED renten kom til å bli null i god tid før valget neste høst etter Trump’s angrep på sentralbanksjef Jerome Powell. Det ser ut til å være politikere som styrer og ikke økonomer. Dermed stiger obligasjonskursen og gir enda en grunn til salg. Men veldig lav og endatil negativ renter hos sentralbankene, fjernes også et av de viktigste våpnene sentralbanken har for å sikre finansiell stabilitet i fremtiden. Vi er på vei ut på upløyd mark også her. Lav rente fostrer lav økonomisk vekst, noe Japan er et bevis på etter 20 år med lav rente.
I tillegg kommer de endringene Blockchain-baserte token gir. Facebook Libra har jeg nevnte i tidligere blogger. Libra blir en ny global pengeenhet (kryptovaluta) med fast kurs i forhold til en valutakurv. David Markus som leder arbeidet har informert at den ikke blir lansert før finanstilsynet er tilfreds med hvitvasking, korrupsjon og anti terror rutinene i Libra. Libra har resultert i veldig mange diskusjoner blant politikere og bankfolk, og har allerede resultert i kompetanseoppbygging i denne nye formen for penger. JP Morgan lanserte sin egen kryptovaluta i februar for at bedriftskundene kan betale raskere og billigere. USC som drives frem av en stor gruppe banker regner med å komme i markedet i løpet av året. Så har vi Ripple, Coinbase og etter hvert Norwegian som lanserer sine egne token-baserte penger for betalinger. Bankenes monopol på å «trykke» penger forvitres. Dette er den tredje nye bevegelsen, bare i denne korte bloggen.
Vi går en spennende tid i møte og pengenes verdi er igjen i sentrum. Som jeg har sagt i utallige foredrag de siste årene, det er ingenting som støtter verdien av pengene dine annet enn tillit. Er vi på vei mot en ny gullstandard? Eller blir det som i Frankrike etter solkongens død i 1715, papirpenger med betegnelsen Livres (samme som Facebook’s Libra) støttet av verdien av eiendom?
WHAT MIGHT HAPPEN WHEN YOUR FUTURE MONEY DOES NOT COME FROM EITHER A CENTRAL BANK OR A COMMERCIAL BANK? - I have now translated my newly updated 2018 reports to English.
Jeg hadde innlegg i bloggen min i november hvor jeg satt spørsmålstegn ved om PSD2 er keiserens nye klær, nå har jeg tatt bort spørsmålstegnet. (
Revolusjon.
Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.
På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.
Like før påske la Siv Jensen frem forslag til ny sentralbanklov i Norge. Den er et resultat av gruppen til tidligere sentralbanksjef Gjedrem som var sentralbanksjef da den forrige loven ble vedtatt 31. mars 2001, samme dag som eventyrer og pelsjeger Helge Ingstad gikk bort. Regjeringen antydet ønske om å finansiere en ny fregatt for å erstatte Helge Ingstad, «under streken», som betyr å ta penger rett fra oljefondet utenfor statsbudsjettet. Noe de har gått bort fra. Er det noe symbolsk med fregatten med samme navn og fremtiden til sentralbanker?
tillegg til reserver dersom bankene trenger likviditet. Nå har vi også et innskudd-sikkerhetsfond på omtrent 35 milliarder kroner som bankene har spleiset på, det innbetales anslagsvis 1,5 milliarder fra bankene hvert år. Politikere kan kommer med lover eller forordninger som bremser eller øker farten med endret skatt, eller forskrifter som boliglånsforskriften.
Hverdagen vår blir stadig med programmerbar. Snart får vi også programmerbare penger. Bevegelsen mot en programmerbar hverdag har pågått i mange år. Oftest går det bra, men noen ganger fatalt dårlig. Og for advokatstanden kommer det nok til å generere store inntekter.
Jeg kan ikke skrive en blogg om vår programbare fremtid uten å nevne den nye typen penger vi kommer til å ha om noen år. Sentralbankene, bankene og plattformselskapene arbeider med det som kalles Blockchain eller DLT baserte teknologier for digitale penger. Facebook Libra er en privat aktør, JP Morgan er en bank og i Kina har sentralbanken alt startet å utstede e-RMB, en ny token-basert penge som kan programmeres med smartkontrakter. De fleste som har forsøkt å programmere smartkontrakter i Blockchain/DLT og deretter sendt koden inn i en såkalt «debugger» har fått seg en overraskelse over hvor mange feil i koden som finnes og hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å få den bug-fri. 
Finnes det banker i fremtiden? Neppe, ifølge Brett King. Men det kommer til å finnes mange som selger betalingstjenester, lån og kreditt, innskudd av både penger og andre verdier, sparing og pensjon. Banker kommer til å lide samme historie som skreddere og skomakere. De er nesten borte, men det har aldri vært kjøpt så mye klær og sko som nå. Jeg har nettopp lest ferdig boken til Brett King som heter «Augemented Life in the Smart Lane» og konklusjonen hans er klar. Banker som de ser ut i dag har ingen fremtid. Det som i dag er banktjenester blir i fremtiden bakt inn i kundeopplevelsen for andre tjenester. Som for eksempel, når du kjøper en ny bolig, blir lånetilsagnet en integrert del av kjøpsopplevelsen. Med EU’s regelverk PSD2 blir det ingen problem å ha 6-7 ulike leverandører av ulike finansielle tjenester, når alle er tilgjengelige i den samme APP’en.
Den største stablecoin i markedsverdi er som tidligere nevnt Tether. Tether ble ilagt en bot i New York og aksepterte å betale 18,5 millioner dollar i februar, fordi de hadde løyet om hvor og hvor mange dollar de hadde under forvaltning. Ifølge FT har Tether omtrent 30 milliarder dollar plassert i kort obligasjoner, det vi i Norge kalles sertifikater, og handler skulder til skulder med store forvaltere som Vanguard og BlackRock. Tether alene sies å være verdens 7. største investor i korte rentepapirer. Tether informerer nå selv at omtrent halvparten av verdiene er plassert i korte rentepapirer, stort sett i USA. Nye 18 % i innskudd organisert av en tillitsmann, 12 % i sikret innskudd og nye 10 % i selskapsobligasjoner, blant annet i Apple og Google. Bare 2,9 % er plassert i rene bankinnskudd. Det er først i det siste at banker og resten av finansmarkedet faktisk har tatt inn over seg at stablecoin-aktørene faktisk er blant de største investorene i det internasjonale rentemarkedet. Dersom Tether klarer å oppnå 1 % rente på sine plasseringer vil det utgjøre 0,626 milliarder dollar i renteinntekter, eller i overkant av 5 milliarder kroner i året.
Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til 
En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker. Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.
Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design. Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).
Dollaren skal bli billigere og billigere skriver DN. Underskuddet i handelsbalansen med andre land blir større og større, og økonomene spår resesjon i USA en gang i 2019, både fordi lange renter er billigere enn korte (og det skal de ikke være) og fordi arbeidsledigheten er rekordlav, noe som alltid tidligere har ført til resesjon kort tid etter. Kina på sin side fosser frem, om ikke like fort som for noen år siden. Men - denne bloggen omhandler teknologi for det meste, så da er det nok makroøkonomi for nå. (men - jeg kommer tilbake til dette om kort tid)
Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.
Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)
Men hvilken ny teknologi gjør ikke det? Jeg har brukt det meste av de siste årene på Blockchain og DLT, som blir avgjørende for å muliggjøre i fremtidens digitale transformasjon. En annen viktig brikke er alle tingene som etter hvert blir koblet på internett og gir oss helt nye forretningsmodeller. For å forstå det som kommer til å skje går jeg på et «EXECUTIVE DEGREE PROGRAMS» på MIT, et av verdens mest kjente universiteter for tekniske studier. Det er et kurs i seks moduler, og jeg starter i dag på modul 3, så jeg er snart halvferdig. Det som er spesielt interessant med univiersiter er deres måte å se verden på ut fra en analytisk synsvinkel. Jeg deler med dette litt kunnskap med deg.
Når man ser på det enorme havet av data som blir nyttig informasjon bare det behandles riktig og hvordan informasjon sendes rundt i alle retninger er det bare å håpe at 5G lever opp til forventingene, for de optiske kablene som er gravd ned overalt de siste årene er alt for tynne til å evne å frakte alle data uten forsinkelse. Intel har antydet at noen av kablene burde vært 10 meter tykke for å få tilstrekkelig båndbredde. En annen ting er at noen mener skytjenester bidrar til to prosent av verdens klimagass-utslipp. Derfor er bevegelsen som Intel, Cisco, Google og andre jobber med nå i retning av det som kalles fog-computing veldig interessant. Norske Miris er involvert i et slikt prosjekt sammen med Nokia de kaller Miris Spark. Fog henger like over deg og innhyller deg, mens skyen er langt oppe, derfor flyttes mye datalagring og dataprosessering til dataservere i nærheten av deg, kortreist, mens skytjenester hvor de fysiske dataservere er langt borte (Tyskland, Irland, …) brukes for de tjenestene hvor hastighet (latency) ikke er så viktig og mengden datalagring er større. Et eksempel er et større boligkompleks i USA hvor det er installert to og en halv million sensorer, som hver genererer hundrevis av megabyte hver dag. Det er ikke rasjonelt å sende all denne informasjonen de 500 km frem og tilbake til nærmeste cloud leverandør, men lagre og eksekvere mest mulig lokalt. 
Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon, dette er versjon 2 med 10 nye tjenester. De første 10 ble presentert høsten 2018, innen sommeren kommer jeg med 10 nye.
Det skapte en del overskrifter 14. februar 2019 når JP Morgan lanserte sin egen token kalt JPMCoin. De som har fulgt med litt var ikke spesielt overrasket, mens de som har dømt kryptoaktiva nord og ned fikk seg en oppvåkning. JP Morgan har 256 000 ansatte og en omsetning på omtrent 1 000 milliarder kroner, 20 ganger mer enn DNB, og har kontorer og kunder i de fleste land i verden. JPMCoin vil være tilgjengelig for samarbeidende banker og bedriftskunder av JP Morgan for raskt og billig betaling på tvers av landegrenser. JPMCoin er an «fiat backed stable coin», støttet av innskudd i US Dollar på en konto i JP Morgan. Strategien er å inkludere flere valutaer enn bare USD med tiden.
MONAX er et selskap i USA med advokater som har arbeidet med å standardisere kontrakter i mange år. I 2017 lanserte de sin første Blockchain baserte løsning som inneholder en «template» for standard kontrakter, hvor man få opp en forslag til en rekke standardiserte kontrakter, som så kan tilpasses hver enkelt. Ved å benytte smartkontrakt funksjonaliteten i Blockchain (de bruker Hyperledger Burrow) kom de i 2018 med selvutførende kontrakter som medfører mindre krangel om gjennomføring. I 2019 kommer de med en forbedret versjon med flere paletter for nye kontrakter.
La meg ta et tenkt eksempel. Bedriften tar ut seks kroner fra banken, hver krone har et nummer fra en til seks. Så betaler bedrifter to kroner til strømleverandøren, krone nummer en og to. Deretter betaler bedriften lønn til sine to ansatte, en krone til hver, krone nummer tre og fire. Den første ansatt går i butikken og handler bort hele lønnen sin og krone nummer tre sendes til butikken som igjen betaler sin leverandør med den samme kronen. Den andre ansatte drar på byen og hygger seg og bruker opp hele kronen, og krone nummer fire betales til utestedet. Men eier av utestedet har pengene sine plassert i et arrangement i et skatteparadis for å slippe skatt. Dermed sendes hele krone nummer fire til skatteparadiset.