Gordon Moore, som var en av grunnleggerne av Intel, lanserte Moores lov i 1965, etter at han observerte at kapasiteten og antall mikroprosessorer på en chip doblet seg hvert år. Senere er loven endret til at alt i digital teknologi vil hvert annet år enten doble kapasiteten eller samme kapasitet til halve prisen. Nå kan Moores lov også brukes på all digital utvikling, mens fysiske ting som maskiner og biler ikke har samme innovasjonstakt. Jeg har i et par tidligere blogg-innlegg (bl.a. 12 mars) vært inne på sprengkraften i eksponentiell utvikling.

 

Jeg kom over en spennende grafikk i Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee sin bok «The second machine age». Den viser flere av de viktigste hardware utviklingene i en logaritmisk skala. I en slik skale blir eksponentiell utvikling en rett linje. Jeg viser her først utviklingen i antall mikroprosessorer pr chip i lineær skala, deretter en skannet kopi fra boken (jeg måtte kjøpe papirkopien). Det spennende de siste årene er at utviklingen er drevet fremover av Software og tilleggstjenester som tar over der hardwareutviklingen bremser, slik at vi får mer ut av hardware selv om antall mikroprosessorer pr. chip ikke dobles. I 1996 ble ASCI red lansert som verdens raskeste datamaskin, den første som klarte å behandle en terraflopp pr. sekund. Den kostet 55 millioner dollar og var stor som en tennisbane. Ni år senere ble en annen datamaskin som kunne håndterer en terraflopp lansert av Sony, Playstation 3, som kostet et par tusen kroner og var på størrelse med en liten koffert. Nå ser vi dette skje innen kunstig intelligens, effekten og prisen på roboter, bruk av «big data» og ikke minst utbredelsen av Blockchain teknologien.

Hva har dette med bank å gjøre?

Banker leverer tjenester og ikke fysiske produkter. Disse tjenestene blir snart digitalisert, alle som en. Som et eksempel har tiden det tar å åpne et nytt kundeforhold til banken fulgt en eksponentiell kurve de siste 50 årene, fra nærmere en uke i 1970, via noen dager (etter oppmøte i filialen) rundt 1990 til noen minutter nå dersom du har Bank-ID. Om noen år vil tiden måles i sekunder (den raskeste onboarding jeg vet om er Commericial Bank of Africa som bruker 10 sekunder dersom du har mobiltelefon). Å få et lånetilsagn tar sekunder, der man tidligere var fornøyd om det kom innen en uke. Det blir stadig flere roboter i sving i bankene som utfører mange av de prosessene som mennesker tidligere gjorde, slik som låneprosessen og onboarding. Med roboter faller også fordelen de små «digital kjerne» bankene som Bank Norwegian og Skandia:Banken bort og konkurransen i bankmarkedet blir jevnet ut. Maskin mot maskin. Men det åpner også for nye tilbydere av banktjenester som fra Facebook, Amazon, Google og andre. I følge Brynjolfsson og McAfee utvikler digitaliseringen et «vinner tar alt» marked, der den med enklest tilbud tar nesten hele markedet i sin nisje. Resten av tilbydere samler seg i bunn og det er liten forskjell på nummer 2 og 10 på listen over de 10 største. På digitale flater hvor det er lett å sammenligne pris blir lojaliteten til merkevare borte, og prisen avgjørende. Bankene har dermed noen spennende og svært interessant år foran seg, og det er viktigere enn tidligere å ha smarte digitale hoder i styre og toppledelsen, som evner å «tenke utenfor boksen».

Men dette gjelder ikke bare bank og finansmarkedet. Det gjelder alle bransjer som leverer repetitive tjenester som «ikke brukes opp». Dersom en musiker holder en konsert og salen tar 1000 personer kan hun bare selge musikken sin til 1000 personer, og den tjenesten er brukt opp når konserten er slutt. Dersom hun i stedet spiller inn musikken i en digital MP3 file, kan den selges til ubegrenset mange kunder på nettet og blir med det «ikke brukt opp».
Alle slike digitale tjenester bli underlagt Moore lov, også banktjenester.

Når jeg først er inne på den glimrende boken til følge Brynjolfsson og McAfee er det noe annet som opptar og bekymrer disse herrene også, og det er det økende forskjellen i inntekt, som er et uunngåelig resultat av digitalisering og «vinneren tar alt». Topp 1 prosent inntekts-mottakere (både lønn og kapitalavkastning) i USA får 20 % av all inntekt i USA. Og topp 1 % av topp 1 % (0,01 %) økte fra 3 % til 6 % av samlet inntekt i USA mellom 1995 og 2007. Topp 1 % utgjør 1,3 millioner familier, mens 0,01 % utgjør snaue 15 000 familier. Samtidig har det som tidligere var middelklassen opplevd null eller til og med negativ lønnsutvikling i mange ti-år, og dermed redusert kjøpekraft. Dette slår spesielt hardt ut i forbindelse med en finanskrise slik som i 2008, der mange, og spesielt de med lite utdannelse, i middelklassen ikke har klart å skaffe seg tilsvarende arbeide etter at krisen er over. Herrene Brynjolfsson og McAfee setter også spørsmålstegn ved utdannelsessystemet og at så mange tar bachelor og master utdannelse på kjente universiteter, når både Lary Page, Sergey Brin (Google), Jeff Bezoz (Amazon) og Jimmy Wales (Wikipedia) alle kommer fra Montessori skolen og får en ryggrad i å tenke annerledes og utenfor boksen.

Jeg kommer til å ta opp dette tema i senere blogger.

For noen uker siden kom det meldinger om at Kina alt har startet pilot testing av digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) i provinsen «Xiongan New Area» nordvest for Beijing, et område med 16 millioner innbyggere. Det er planlagt at tre andre provinser som er digitalt modne også skal inkluderes snart. Kina gjør det samtidig med at 5G nettet rulles ut i de samme områder, og det har sikkert en hensikt. I Kina er det 621 millioner brukere av mobilbetaling, en tjeneste tilsvarende VIPPS her i Norge. Bare med den forskjellen at de ikke har Bankaxept, Visa eller MasterCard som en del av verdikjeden, rett fra mobiltelefonen (og banken) til kjøpmannen med bruk av QR kode som står på disken i butikken eller i nettbutikken. Ettersom konkurrentene AlipPay og WeChatPay (Tencent) til sammen har 90 % av betalingsvolumet, står det minst to ulike QR koden på hver butikkdisk. Måten AliPay og WeChat Pay fungerer på er at brukeren må først åpne en bankkonto i en kinesisk bank. Så må brukeren laste ned og sette opp mobilkontoen på mobiltelefonen, og deretter overføre et beløp fra bankkonto til f.eks. AliPay kontoen, før brukeren kan betale. Dette er faktisk ganske omfattende, og det gjør det vanskelig for utledinger som ikke har bankkonto i en kinesisk bank. e-RMB vil endre dette vesentlig.  

Både Tencent og Alibaba er med i nettverket for de nye digitale sentralbank pengene, og det kan tenkes de nå vil bruke felles QR kode, og med det forenkle hverdagen for kjøpmennene enda mer. Den kinesiske sentralbanken bruker betegnelsen DC/EP (Digital Currency/ Electronic Payment) og de kalles i media e-RMB. De kaller kontoene «wallets» og det er ikke noe krav at wallets-eier har bankkonto. De fire største bankene i Kina, som også er verdens største banker er alle med på prosjektet. Dermed kan mange «unbanked» fort bli «banked». Det har sirkulert bilder fra ABC (Agricultural Bank of China) på nettet for hvordan mobilbanken fungerer med bruk av de nye kinesiske digitale sentralbank pengene. Noe som betyr at bankene, og sannsynligvis også AliPay og WeChatPay er ferdige med integrasjonen og brukerflaten mot kundene alt er klar. Teknologien kan også brukes selv om internett er nede (off-line) fordi wallet og med det «kontoen» befinner seg i mobiltelefonen, desentral lagring.

Transformasjon

I disse pilotregionene får nå statsansatte deler av sin lønn utbetalt i e-RMB, noe de startet med for noen uker siden. 19 selskaper tar nå imot e-RMB som betaling, som inkluderer tre amerikanske (McDonald’s, Subway og Starbucks). Sannsynligvis også Alibaba og Tencent. Dermed er store deler av økonomien allerede koblet på. I Kina er fremdeles bare en liten del ren online handel (anslått til 12 %) som betyr at skal e-RMB lykkes må torghandlene og andre fysiske butikker og restauranter akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Ettersom de fleste allerede betaler med mobilen i Kina er overgangen til e-RMB liten og transformasjonen kommer sannsynligvis til å gå fort. Med det store antallet tekno-modne personer i Kina vil det ikke forundre meg om det innen utgangen av året er hundre millioner brukere av e-RMB, selv om det kalles en pilot. Dersom ansatte etter hvert får hele lønnen sin i e-RMB, må nødvendigvis handelsstanden, elektrisitet, telefon og all annen næring konvertere veldig raskt for å beholde kundene.

Internasjonalt

Anslagsvis 50 % av turistene i Asia som for eksempel i Thailand er kinesere. De vil sannsynligvis kreve at butikkene tar imot e-RMB, dermed vil e-RMB spres til store deler av Asia fort. En annet poeng er at den kinesiske politiske ledelsen ønsker at internasjonal handel skal være i e-RMB og ikke USD. For de av oss som har brukt tid på å sette oss inn i hvordan den globale handelen og flytting av likviditet med enorme summer bundet opp i nostro/vostro kontoer i korrespondentbanker og amerikanske selskaper som SWIFT med tilnærmet monopol på globale meldingstjenester, er det besnærende å innse enkelheten i e-RMB for internasjonal handel. Med smartkontrakt muligheter kan dette bli en «gamechanger» på nivå med Bretton Woods systemets sammenbrudd i 1971, hvor alle pengene ble totalt frikoblet fra gullprisen. Den kinesiske sentralbanken sier at en full utrulling vil finne sted i 2022, og at vinter olympiaden i Beijing blir den siste testen. Da kommer det millioner av utlendinger til Kina. De har hverken AliPay eller WeChatPay og dermed har en utfordring når det gjelder betalinger. Da vil e-RMB bli løsningen.  Etter at USA frøs midler tilhørende russiske interesser og kinesiske UnionPay fikk innpass i Russland, er det ikke helt usannsynlig at e-RMB også får innpass i Russland.

Privatliv

Det er bare å glemme anonyme betalinger med e-RMB. Sentralbanken er helt klar på at alle transaksjoner blir sporet, hele tiden. I dokumentene som er oversatt til Engelsk går det klart frem at noe av hensikten med e-RMB er å bli kvitt korrupsjon, pengevasking, terror finansiering og skatteunndragelse.  Tidligere var det antydet at det skulle være mulig med noen form for anonyme betalinger, men det ser ut til å ha forduftet.

 

Andre land

Jeg vil bli forundret om dette ikke medfører at andre land setter opp farten, spesielt USA og EU. Dette er mer politikk enn det er et teknisk gjennombrudd. Frontene mellom USA og Kina virker hardere og penger er blitt våpen. Trump angriper Kina for kunstig lave valutakurser, han antyder at Kinas obligasjonslån til USA på 11 000 milliarder dollar kan fryses og at handelsbalansen må rettes opp. Og nå lader Kina opp med digitale sentralbank penger.       

Pengeenheten Libra fortsetter sitt arbeide mot en lansering og de av oss som følger med har fått med oss at det kommer inn et par nye medlemmer i Libra Foundation i måneden, etter av Visa, Mastercard og et par andre hoppet ut i fjor høst. Libra Foundation står på at det vil finnes 100 medlemmer når Libra lanseres som et nytt globalt betalingsmiddel. Lansering var planlagt til vår 2020 men er nå utsatt til senhøsten 2020. Det er tre forutsetninger Dante Dispart som er kommunikasjonsansvarlig i Libra Fondation forteller til magasinet «Central Banker» siste uke: 1) de må få på plass en konsesjon fra finanstilsynet i Sveits, hvor de er registrert, noe de regner er på plass veldig snart 2) selve teknologien må testes mer og bli mer moden og 3) organisasjonen må vokse for å kunne ta hånd om kundene på en god måte. Spesielt må arbeidet mot hvitvasking, korrupsjon og anti terror finansiering forsterkes, derfor har de opprettet en Financial Intelligence Unit (FIU).

 

Teknologien

Dante forteller at de har gått bort fra Proof of Work (PoW) og Proof of Stake (PoS) type konsensus mekanismer ettersom det ikke vil kunne skalere med tilstrekkelig antall transaksjoner i sekundet. De har tidligere antydet 200 000 transaksjoner i sekundet som behov. Det er ingen «minere» i Libra.  Latency, som betyr forsinkelse fordi elektroner og fotoner bruker litt tid gjennom ledninger og fiber fra den ene noden til den andre, senker transaksjonshastigheten spesielt dersom det er mange noder og store fysiske avstander. Derimot har de inkludert prinsippet om Byzanine Foult Tolerance (BFT) til det fulle, noe Bitcoin også i en viss grad har gjort. Dante fremhever at en Distributed Ledger Technology (DLT) er den beste teknologien for en global Libra coin, selv om andre teknologier kunne vært brukt.  Mer om BFT nedenfor.

Libra legger opp til noe de kaller «unhosted wallets» som i prinsippet kan være et Fintech selskap i et utviklingsland, med litt usikker cyber sikkerhet. Det er et ønske å bidra til at de 1,7 milliarder mennesker, spesielt i utviklingsland stort sett sør for ekvator både i Asia, Afrika og Amerika, kan delta og da må man ikke være så prippen på sikkerheten. Men disse wallets kan bare benyttes til småbeløp. De aller fleste wallets vil bli hosted av banker og regulerte enheter av finanstilsynet i de land de opererer. Jeg har tidligere skrevet at mobilpenger nå har mer enn en milliard brukere, muligens er ikke Libra så viktig for dem likevel?

 

Felles valuta?

I første omgang var planen å ha en Libra mynt, en såkalt stabelcoin,  hvor kursen ble bestemt av en en kurv av valutaer sannsynligvis USD, Euro ,GBP og JPY. Nå har de ombestemt seg og planlegger en token for USD, en token for Euro, en for britiske pund og en for Singapore dollar. Jeg nevnte i min blogg i fjor høst at en felles global valuta er en dårlig ide, og Libra er nå åpenbart enig med meg.

Hele mekanismen for å overføre likviditet mellom nodene er basert på prinsippet for SDR (Special Drawing Rights) som er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonale pengefondet (IMF), og har vært i bruk siden 1969.  SDR fordeles mellom fondets medlemsland etter deres kvoter i fondet, og de gir rett til å kjøpe valuta hos hverandre. SDR skal kunne utnyttes praktisk talt automatisk, og forpliktelsene til tilbakebetaling er begrenset. Medlemslandene er forpliktet til å stille sine valutaer til disposisjon for inntil det dobbelte av de beløp av SDR som de er blitt tildelt. Ved opprettelsen i 1969 ble verdien av én SDR satt til 0,888671 gram gull, som samtidig utgjorde verdien av én US dollar. Overgangen fra gull til valutakurv ble gjort etter kollapsen av Bretton Woods-systemet for valutasamarbeid på begynnelsen av 1970-tallet.

Dante tror det tar fra 3 til 5 år før de første sentralbankene lanserer sine digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og de ønsker å bruke tiden før det skjer til å skalere.

Custody og banker

For å få en Libra inn i wallet’en sin må man veksle med å betale inn vanlig valuta, for eksempel Euro. Disse pengene setter inn på en innskuddskonto for å sikre verdien av hver Libra mynt. Nå noen veksler tilbake fra Libra til Euro tas pengene ut fra konto. Disse bankkontoene vil være i store banker verden over, som er regulert av finanstilsynene og myndighetene. Anslagsvis 80 % av beløpet vil brukes til å kjøpe statsobligasjoner med kort løpetid, og disse verdiene vil bli lagret hos store finans-institusjoner. Renteinntektene er planlagt å være en vesentlig inntekt, men vi får se hvordan de negative rentene i mange land påvirker den strategien.

Libra legger også opp til at KYC og AML funksjonen skal utføres av banker og regulerte bedrifter i hvert land, fordi lover og regler ikke er harmonisert men derimot svært ulike fra land til land. Det kan bety at en eller flere banker i Norge blir distributører av Libra nettverket og utfører KYC før brukeren får opprettet wallet. Sannsynligvis med bruk av digital bank ID. Banken kan sannsynligvis ta seg litt betalt for å åpne wallet, eller ha en årlig avgift, om de vil.

 

Nå tar jeg med et lite avsnitt fra min neste bok:

Byzantine fault tolerance.

Når vi først er inne på forsvarsverkene rundt det som i dag heter Istanbul, som for 1500 år siden var den romerske byen Byzantine, kan vi ta for oss en av grunnstenene i kryptovaluta, inkludert Bitcoin, det som kalles «Byzantine fault tolerance»  (BTF). Dette har vært en tematikk for de militære i uminnelige tider, og som det amerikanske forsvaret har investert hundrevis av millioner kroner i å løse. Tenk deg en befestet by, gjerne fra romertiden, som er omringet av en militær styrke, fienden befinner seg inne i byen. Den militære styrken har delt seg i fire divisjoner som hver ledes av en general og har plassert seg rundt byen klar til angrep. Men forsvaret av byen er sterkt og det kan tenkes at de går til motangrep, dersom angrepet mislykkes.  Den eneste måten å være sikker på seier for angriperne er at alle fire divisjonene angriper samtidig. Hver divisjon har to valg, enten angripe eller trekke seg tilbake. Hele operasjonen ledes av generalen for divisjon A. Dette var i utgangspunktet en tid hvor det ikke fantes internett, mobiltelefon eller moderne kommunikasjon. General A kan sende en kurer som enten løper eller rir til divisjon B og forteller at angrepet starter i morgen kl. 12.00. General B mottar beskjeden og sender en kurer til divisjon D, som igjen sender en kurer til divisjon C, eller at general A gjør det også. Men kan General B stole på at beskjed fra general A er riktig, at ingen har fanget kurerer og byttet ut budskapet, eller at kurerer faktisk har familie inne i byen og ønsker at angrepet skal mislykkes? Kan general A stole på at beskjeden kommer frem til B og eventuelt C og D slik at alle angriper likt, eller om han blir den eneste av de fire som angriper. Kan D stole på at A mente angrip og ikke tilbaketrekking? Det kan jo også tenkes at kureren tas til fange og ingenting kommer frem. Det kan jo også tenkes at divisjon B har gått over til fienden?

Selv i dag er dette en utfordring fordi radiosamband kan avlyttes og innholdet forvrenges, landsbyen kan send ut beskjed til generalene og gi seg ut for en av dem, falske nyheter. Brukes det mobiltelefoner og trådløs kommunikasjon kan den både jammes og forfalskes. Militære bruker avansert kryptografi, men det er ingen 100 % sikkerhet for at motstander ikke kan lese innholdet.

Den eneste teknologien i dag som kan løse problemet er det som kalles Blockchain teknologien. Blockchain teknologien kom til verden med skapelsen av kryptovalutaen Bitcoin i 2008. Prinsippet er at alle deler samme distribuerte transaksjonssystem (beskjeder) og når en transaksjon først er verifisert og finnes i databasen er det umulig å endre den. Alle deler samme transaksjonssystem og alle kan se alle transaksjonene og måten beskjedene Hashes på ved at hashen fra forrige transaksjon tas med i den nye,  gjør at man kan stole på at ingen har tuklet med noe. Få å få mulighet til å legge inn en transaksjon må senderen ha en privat kryptert nøkkel som bare han har, og som han bruker til å signere transaksjonen han legger ut i den distribuerte basen. I transaksjonen ligger adressen til mottaker, og det er bare mottaker med riktig privat kryptert nøkkel som kan lese innholdet, ingen andre. Det medfører at selv om forsvarerne av landsbyen kan se at det foregår kommunikasjon kan de ikke se hva den inneholder eller hvem som sender og mottar og de kan i alle fall ikke gjøre noen endringer.  Satoshi Nakamoto som introduserte Bitcoin og med den Blockchain hadde behov for en slik løsning ettersom Bitcoin-nettverket består av tusenvis av slike divisjoner som befinner seg rundt omkring på hele kloden, og i tillegg var avhengig av at alle ble enige om at hver blokk med informasjon er riktig. Dette kalles konsensusmekanisme.

Nå har Bitcoin en ufullstendig BTF (Byzantine fault tolerance) ettersom de godtar at bare 51 % av nodene (divisjonene) er enige.  Det er gjort fordi enkelte datasentre med node kan være avslått eller ute av drift, og med 51 % vil nettverket fungere likevel. Samtidig lager det et problem dersom 51 % av nodene, eller divisjonene i eksemplet, kan bli enige om å forfalske meldingene og i Bitcoin stjele verdier, det som kalles «51 % dilemma». Hyperledger Fabric som er en av de meste brukte Blockchain/DLT teknologiene som benytter BTF som konsensusmekanisme i større grad, men de har et begrenset antall noder som i tillegg er invitert inn i nettverket og hvor «general A» har gjennomført en storkontroll.

For oss som følger litt med i fremveksten av nye forretningsmodeller basert på Blockchain og teknologien for distribuerte regnskapssystemer (DLT) dukker tokenisering (tokenizing) stadig oftere opp. Det kan se ut til at tokenisering kommer til å forandre hverdagen for de fleste som driver med investeringer, noe alle banker gjør, både i forbindelse med sparing og pensjon og som tjenester til bankens kunder. Det kan derfor være på tide at jeg beskriver fenomenet litt detaljert, slik jeg oppfatter det.

Eiendom

I New York bygges et nytt luksuriøst leilighetsbygg i 13. gate east village, med 12 leilighet på opp til 500 kvadratmeter i disse dager.  I dette prosjektet er det utstedt et fast antall «token», hvor hver «token» representerer et eierskap til prosjektet. Man kan muligens se på det som en aksje i prosjektet. Dyre leiligheter i New York er i disse dager tungsolgt og investeringene store. Ved tokenisering av prosjektet og eierskapet i bygget får utvikler inn penger til utvikling og salg, uten å bruke banker eller egen kapital, gjennom en form for folkefinansiering, ved at et stort antall investorer kjøper tokens i prosjektet. Dermed kan mindre formuende investorer delta med et mindre beløp, og da blir slike prosjekter og investeringsmuligheter tilgjengelig for et større publikum. Finansieringsprosessen blir mer effektiv, billigere, raskere og totalt gjennomsiktig. I tillegg er informasjonen symmetrisk, ved at både utbygger, investor og etter hvert kjøper av leilighet har nøyaktig samme informasjon. Dette prosjektet bruker tjenester bygget i Ethereum Blockchain av selskapene Propellr and Fluidity, hvor Propellr er registrert eiendomsmegler og Pluidity står for programmeringen. Ved å bruke smartkontrakter som utfører kontraktens innhold som og når avtalt, reduseres også mulighetene for krangel og uenighet. I tillegg er det enkelt å lage et marked for omsetning av disse tokens, dersom en investor ønsker seg ut lenge før prosjektet er ferdig. Les mer her 

Et nærmest norsk prosjekt står eiendomsinvestor Einar Skjerven for i iFunded. Einar mener tokenisering blir en «game changer» i følge et intervjue med Finansavisen 13. oktober. Planen er å utstede «security token» som skal finansiere prosjektene og være notert på kryptobørs, slik at man kan kjøpe og selge seg opp og ned i prosjektene. iFunded arbeider i dag med en rekke byggeprosjekter i flere byer i Tyskland, mest av alt i Berlin.  

I motsetning til aksjer er det mulig å selge en del av, for eksempel 0,25 token, mens det normalt ikke er mulig å selge mindre enn en aksje. Securrency er et selskap som har spesialisert seg på å liste eiendomsprosjekter som benytter tokenisering som finansieringskilde. Dermed finnes det en operativ markedsplass for omsetning av tokens i eiendomsprosjekter og etter hvert andre prosjekter. Ettersom det kan omsettes fraksjoner av tokens (f.eks. 0,001) er det ingen nedre grenser for investeringene.  Muirfield Investment Partners har spesialisert seg på luksuriøse prosjekter som normalt bare er åpent for investeringer fra svært rike familier, men som vanlige investorer nå kan delta i. De planlegger en TAO (Tokenized Asset Offering) i løpet av et par måneder.

ICO forbindes oftest med Initial Coin Offering, men i Berkeley i California står det for Initial Community Offering. Dette er obligasjoner (lån) kommunen og det offentlige legger ut for å finansiere skoler, barnehager, veier eller billige boliger til unge. UC Berkeley Blockchain Lab arbeider nå med å tokenisere disse obligasjonene, som vil gjøre at innbyggere kan investere i nærmiljøet med et begrenset beløp, i motsetning til tidligere når det var banker og store investorer som gjorde slike investeringer. Planen her er at disse token skal kunne brukes i lokale butikker slik at investorene både får pengene tilbake og renter på utlånet, enkelt og når de ønsker.  

Edelmetaller

Men det er ikke bare eiendom som tokeniseres.  Edelmetaller som gull er selvsagt et naturlig valg for investeringer, selv om avkastningen ikke har vært all verdens de siste årene (ned rundt 8 % så langt i år). Her finnes det mange tilbydere av tokeniserte eierskap i fysisk plassert gull. En av disse er OneGram hvor hver token er støttet av fysisk gull som er lagret på Dubai Airport Free Zone. OneGram tilbyd investeringer i henhold til Sharia loven, men er selvsagt åpen for andre enn bare muslimer. En annen er ZenGold som har den fysiske plasseringen av gull på gullbørsen i Shanghai. I England er Royal Mint involvert i et tilsvarende prosjekt. Det er mye enklere å investere i en token enn å få en gullbarre sendt hjem til deg, som skal oppbevares sikkert. Men det er ikke bare gull, mange andre verdifulle metaller er også er gjenstand for tokenisering og muligheter for omsetning på en digitale børser. Det finnes andre metoder å investere i verdifulle metaller på som for eksempel børshandlede fond knytet til metallprisen (ETC), men tokens kommer nok til å bli stedig mer brukt. Ettersom det finnes fysisk lagret metall, vil verdien av token aldri bli null, og nedsiderisiko er begrenset til spotverdien av metallet. Men på den annen side finnes selvsagt motpartsrisiko, ved at selskapet faktisk ikke har lagret riktig mengde metall.

Disse investeringsmulighetene må ikke forveksles med ICO’ene som utstedes i selskaper som leter etter edelt metall, slik som gruveselskapet Canamex som har utestedet token for å finansiere utgraving av gull i Canada. ICO’en hentet inn 50 millioner dollar. Dette er i prinsippet det samme som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Selv om de har rett til å grave etter gull er det ikke sikkert de finner tilstrekkelig verdier til å støtte verdien av de tokens som er utstedt. Men det morsomme med Canamex er det er det lille norske selskapet Harmonychain med Bjørn Zachariasson i spissen som har laget den tekniske Blockchain løsningen.

ICO

Jeg kommer selvsagt ikke utenom ICO (Initial Coin Offering), og det som kalles «security ICO», som i prinsippet kan sees på som det samme som aksjer i et oppstartselskap. Forskjellen er at tokens i slike ICO’er ikke er regulert (i alle fall ikke i Norge enda), det finnes ingen mekanismer for stemmerett på generalforsamling, betaling av utbytte, behov for aksjonæravtaler, hva styre og ledelsen må gjøre i forbindelse med tap av aksjekapital, det skal føres regnskap og muligens ha en revisor eller andre regulerte forhold. Som ved såkorninvesteringer kan det enten går veldig bra eller veldig dårlig. Et eksempel på det siste var det tyske prosjektet Savedroid, ledet av Yassin Hankir. Mynten eller token i Savedroid het SVD. Savedroid lykkes med å selge sine SVD fra sin ICO for 50 millioner dollar. Deretter la Yassin ut en melding på Twitter «Thanks guys! Over and out…» sammen med et bilde fra en sandstrand et sted hvor det er godt og varmt – og etter det ble det helt stille.  Det ble «emittert» for nær 5 milliarder dollar i ICO’er i 2017 og beløpet har passert ufattelige 21 milliarder i 2018. ICO’ene har nok resultert i mange titusen nye arbeidsplasser i nystartede selskaper verden over.

Tokenisering av aksjer

Det kommer stadig flere eksempler på «gamle» selskaper som gjør om sine aksjer til digitale tokens, eller som utsteder tokens i tillegg til aksjer i forbindelse med en «emisjon». Et eksempel på det er bioteknologi-selskapet Quadrant Biosciences i USA som jobber med hjerneforskning, autisme og Parkinson sykdommer, sammen med en rekke av de største universitetene i USA. Quadrant hentet inn 13 millioner dollar i et salg av digitale token og ga 17 % rabatt for eksisterende aksjeeiere (noen konverterte lån til token) og samtidig unngikk utvanning av eksisterende aksjeeiere. Det er en rekke fordeler, også for børsnoterte selskaper, med å tokenisere aksjer. Selskapshendelser som, splitt, fusjon og utbytte er mye enklere, billigere og mer effektivt å håndtere i en ren digital verden. En ren digital token-basert markedsplass er muligens mer effektiv enn tradisjonelle børser og behovet for sentral motpart og deponering (VPS i Norge) blir redusert betydelig i en P2P verden.        

Jeg kunne fortsatt denne bloggen mange side til, men slutter nå og håper jeg fått frem at tokenisering muligens kommer til å forandre investeringer, bank og finans i en ikke altfor fjern fremtid.

De fleste sentralbankene arbeider nå med prosjekter for å introdusere DSP (Digitale Sentralbank Penger / Central Bank Digital Currencies) eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Kina informerte i fjor høst at de lanserer CBDC «snart», men er ikke ute enda. Sverige informerte at de startet et pilotprosjekt for en måned siden. Kambodsja startet test sist sommer, og ruller nå ut i produksjon til 11 av landets banker. Den Europeiske sentralbanken er sammen med sentralbankene i England, Canada, Japan og Sveits om et prosjekt. Det er mange utfordringer som må løses som vil ta tid, sikkert år, og ikke bare teknologiske, men like mye arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og befolkningen. Vi som arbeider med digital transformasjon i finansmarkedet og blokkjedeteknologi regner med at noen form av blokkjedeteknologi vil være den meste effektive grunnstenen i teknologien sammen med andre teknologier.

Penger

De pengene vi har i dag «trykkes» enten av sentralbanken eller av de private bankene som DNB, Nordea og sparebankene. Sentralbanken trykker penger i form av mynter og sedler og de private bankene trykker resten, som betyr alle pengene som er på bankkonto og som vi kaller kontopenger. Kontopenger trykkes når noen tar opp et lån og samtidig leverer sikkerhet til banken, for eksempel i boligen, bilen, varelager, kontrakter eller annet. Rentene på lån er en utgift for samfunnet, men inntekt for bankene. En privat bank kan gå konkurs, men det kan neppe en sentralbank, derfor kan det muligens være gunstig at de fleste pengene i omløp er en fordring på sentralbanken og ikke på en privat bank. Norges Sentralbank har redusert styringsrenten fra 1,5 % til 0,25 % på en uke, og mange spår negativ rente fra sentralbanken om ikke lenge. Likevel faller ikke NIBOR som er den renten bankene henter likviditet med, i tillegg til kundeinnskudd, mer en 0,25 % fordi bankene er i ferd med å miste tillit til hverandre, eller sagt på en annen måte, risikoen er høyere i interbankmarkedet. Dette var stor del av problemer under finanskrisen i 2007/2008. Dermed virker det som om sentralbanken kun har marginal påvirkning på renten. Men de kan bidra med likviditet. Den mot-sykliske buffer ble redusert, noe som frigjorde rundt 600 milliarder kroner som bankene kan låne ut. Rentemarginen til bankene i 2019 var omtrent 1,5 %, som vil bety nye 9 milliarder i netto inntekter til bankene. Noen banker har redusert renten på boliglån med 0,35 % til 0,5 % fra og med slutten av april og i tillegg tilby å utsette avdrag – det hjelper for folk som ikke har inntekt eller mye lavere inntekt.

 

Kunne helikopterpenger hjulpet nå?

Verdikjeden i varehandel starter med at du og jeg kjøper noe i butikken eller på nettet, som sender pengene til grossister og deretter til produsenter, og alle ledd kan betale lønninger og produksjons-innsats-faktorer. Ved at myndighetene deler ut penger til bunnen i verdikjeden kan kjeden fores «nedenfra» istedenfor lån som ofte slippes «ovenfra». Sannsynligvis er en kombinasjon av disse to strategiene den beste? Omsetning er bedre enn lån. Norske familier og bedrifter har allerede mye lån, noe finanstilsynet har uttrykt bekymring for i flere år. Nå får de mere lån, og lån skal jo betales tilbake en eller annen gang, som igjen betyr at vanskelighetene strekkes lengere ut i tid. DSP/CBDC vil være mer effektivt enn kontopenger ved helikopterpenger ettersom det kan sendes rett til hver enkelt, og helt gratis. Det kunne bety at hver familie fikk inn et beløp rett på DSP kontoen sin, og det samme kunne bedriftene fått. Ikke lån, men gratis penger. Disse digitale pengene kunne sentralbanken trykke, med sikkerhet i for eksempel i statens inntekter fra olje, skatt eller annet. Med en blokkjedeteknologi kan hver krone få et nummer og gjøre det umulig å bruke midlene til annet enn forbruk for å holde hjulene i gang. Å legge til side en slik digital mynt for sparing eller investering vil være umulig og det kan knytes smartkontrakter til hver mynt for å gi rabatter, bonus eller tilgang til andre fordeler. I dag må myndighetene sett i gang en rekke verdikjeder som NAV, bankene, Studielån ordninger og annet for å nå frem til rett vedkommende.

Henrik Ibsen skrev i Per Gynt «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».  Muligens må vi denne gangen tenke mer originalt enn å hente frem tidligere ordninger? Begrepet helikopterpenger ble først brukt av økonomen Milton Friedman i 1969. Helikopterpenger er siden diskutert ved de fleste kriser, men så langt jeg vet ikke tatt i bruk i noen grad. Island forsøkte seg, men det ble ikke noen suksess. Venezuela har vel også prøvd seg, men der er det ingen som vil ha sentralbankpenger hverken på den ene eller andre måten med mange tusen prosent inflasjon.       

 

Bankenes betalingstjenester har sovet godt i veldig mange år, men nå ser det ut til at de våkner til liv.

Jeg ser bort fra glimrende VIPPS og mobilbanker, men den underliggende infrastrukturen. Er det kryptoaktiva som plutselig har satt fart i innovasjonen? Og er det for sent? Eller er bare sent, men ikke for sent?

Norske banker benytter i stor grad en lokal infrastruktur som kalles NICS som driftes av Nets. NICS behandler 2 milliarder transaksjoner for en verdi av 70 000 milliarder kroner årlig. Systemet har sin opprinnelse fra 1980 årene, da de norske bankene i felleskap skapte bankenes betalings system (BBS). Siden den gang har veldig lite skjedd, litt raskere og litt sikrere og muligens litt billigere for bankene, relativt til antall transaksjoner. Små museskritt år etter år. Hvorfor endre noe som fungerer? For internasjonale betalinger har det også vært brukt infrastruktur fra 1980 tallet, og tiden det tar fra sender til mottaker har ofte vært 2-3 dager og kostnadene både for bankene og kundene er høye. Rent it-teknisk har det lenge vært mulig å forbedre både kostnadene og tiden det tar vesentlig. Men det er snakk om investeringer og prioriteringer.  Både IMF, verdensbanken og Norges bank har i flere år etterspurt bedre infrastruktur.

Men nå kommer altså kryptoaktiva, særlig det som kalles «stable coin», som muligens kan erstatte både banker og sentralbanker i overføring av verdi fra en person til neste (P2P), uten noen imellom.  Det ser ut til å vekke innovasjonen til bankene i hele verden. En større gruppe nordiske banker, der bl.a. DNB er med, lanserte et prosjekt de kaller P27 i fjor høst. Hensikten med P27 er mye raskere betaling fra en bankkonto til neste bankkonto, og nesten gratis. Norges Bank og Finans Norge hadde en liten stund før det jobbet med et prosjekt de kalte BRO, som var ment å gjøre stort sett det samme men for Norge. SWIFT har lansert GPI (global payments innovation) en forbedret infrastruktur som reduserer tiden for internasjonale betalinger fra dager til under en halvtime. SWFT gpi er i begrenset produksjon og rulles ut i løpet av 2019. Det kan endelig se ut til at betalingsbjørnen har våknet, noen det burde den ha gjort for mange år siden. Konkurranse er bra, og det ser ut til at bankene tar kryptobølgen på alvor.

Jeg skriver på en ny bok som kommer ut på Hegnar Media om et års tid (den blir veldig bra). Et av avsnittene er om eksponentiell teknologiutvikling. Når jeg skrev om dette i romjulen slo det meg at disse nye betalings rutiner muligens kommer for sent. Kryptoaktiva og stable coins er i ferd med å bli stuerent, og med det få nødvendig tillit. Et eksempel på en stable coin som ventes å bli lansert i løpet av 2019 er USC (Utility Settlement Coin) med banker som UBS, Santander, ING, Deutsche Bank, Wells Fargo, MUFG, KBC, State Street, Barclays, Credit Suisse og en rekke andre banker som eiere.  

Her er et par linjer fra en IMF rapport sommeren 2018 om bruk av kryptoaktiva i fremtiden «So we cannot rule out the possibility that some crypto assets will eventually be more widely adopted and fulfill more of the functions of money in some regions or private e-commerce networks” og “Such a shift could also portend a change in the way money is created in the digital age: from credit money to commodity money, we may move full circle back to where we were in the Renaissance!”. Med det spør IMF ikke bare om den beste løsninger for fremtidens betaling er kryptoaktiva, men om hvem som faktisk “trykker” fremtidens penger. Jeg har vært inne på dette tema flere ganger, blant annet i boken min Penger fra huleboer til robot fra 2017.

Tilbake til teorien om eksponentiell utvikling. Nye tjenester kan lanseres i markedet, gjerne som MVP med lav kvalitet, gratis og med dårlige tjenester, for å få kunde-tilbakemeldinger. De øker kundemassen med 100 % i året, og ettersom det er gratis er folk villig til å prøve. De med høyere kvalitet ser ikke på disse nye som en utfordring og bryr seg ikke. Disse nye bruker tiden og pengene på å forbedre tjenestene, legge til nye tjenester og starter å ta seg begrenset betalt i takt med flere kunder. Dermed passerer de nye tjenestene både de med lav kvalitet og de med middels kvalitet i tur og orden. Når de så treffer gruppen med høy kvalitet (for eksempel bankene) er det som regel for sent å agere. Det blir oftest et Kodak eller Nokia øyeblikk i løpet av noen år. Men bankene har noe hverken Kodak eller Nokia hadde, regulering. Tillit er nøkkelen.

Den samlede M1 pengemengden i Eurosonen + USA + Kina + Japan er på 21 000 milliarder dollar, mens summer av alle krypto aktiva er puslete ca. 300 milliarder dollar (veldig avhengig av kursen). Med en dobling i kryptopengemengden hvert år, med konstant kurs/pris, vil det muligens ta mindre enn 5 år før de fleste betalinger går med kryptoaktiva.    

Uansett om kryptoaktiva faktisk blir en utfordrer for bankene eller ikke, får vi som forbrukere allerede i år (2019) fordelen av raskere og billigere betalinger, spesielt for grensekryssende betalinger. Konkurranse gir bedre tjenester, og takk for det.

Dersom betalinger er nær gratis og gjennomføres på sekunder, trenger vi da kryptoaktiva for betalinger?

Her er en link til en interessant video om fremtidens penger, 11 minutter. (

)

Tar datamaskiner og autonome algoritmer over innen 2050? Jeg har nettopp blitt ferdig med boken «Homo Deus» av Yuval Noah Harari, som for noen år skrev den glimrende boken «Homo Sapiens». Denne siste er ikke på langt nær så bra som den første, men med endel skarpe analyser om det samfunn vi muligens er på vei inn i. I mitt forsøk på å gjette om fremtiden i min bok «Penger fra huleboer til robot», var det ikke til å unngå at korrelasjonen mellom hvordan vi endrer oss som samfunn og hvordan bank og finansverden endrer seg er høy.

Yuval mener vi som art er inne i den fjerde fasen. Den første fasen startet for 70 000 år siden med den kognitive revolusjon, da Homo Sapiens dro fra sine sjimpanser foreldre med evne til å lære og tilpasse seg raskt, som førte oss mot toppen av mat-verdikjeden. Vi utviklet et språk som gjorde at vi kan kommunisere bedre. Den neste fasen startet med jordbruksrevolusjonen hvor stammer ble til landsbyer og landsbyer ble til store byer, i for eksempel Egypt. Årsaken til at det var mulig at tusenvis av mennesker bodde sammen var kommunikasjonsevnen og en effektiv arbeidsdeling som ble muliggjort av byttehandel og vår evne til å organisere oss. Før det var menneskene jegere og sankere som streifet rundt etter mat. For anslagsvis 5 000 år, startet den tredje fasen. Prinsippet om penger ble funnet opp og skriftspråk oppsto. Dermed ble det fart på handel ved at man byttet varer, informasjon og kunnskap mellom landsbyer og byer i større områder. Den siste fasen, som vi fremdeles er inne i handler om global informasjonsflyt og startet rundt år 1500. Columbus oppdager Amerika, Asia blir «oppdaget», global handel oppstår, informasjon blir friere og friere og «alle vet alt» i form av Facebook og Twitter. Data blir samlet i gigantiske databaser i Google, Facebook, WeChat, Alibaba og andre, og algoritmene vet snart mer om hver enket av oss enn vi vet om oss selv. Yuval spør i boken om neste fase er der algoritmene tar over styringen med en kommunikasjonsform vår menneskelige hjerne ikke er bygget for å forstå. Til tross for utviklingen de siste 70 000 årene, har ikke hjernens funksjon utviklet seg nevneverdig. Vi risikerer å få noen over oss i verdikjeden fordi vi ikke evner å analysere store informasjonsmengder effektivt nok.

Yuval poengterer også det faktum at utvikling av medisin for hundre år siden hadde til hensikt å kurere sykdommer, samt fjerne smerte og lidelse. Mye av den medisinske utviklingen i dag har til hensikt å gjøre det som er bra bedre, forbedre og oppgradere arten homo sapiens. Med manipulering av DNA i kombinasjon med nye medisiner og kunstig intelligens kan det hende neste fase i menneskenes utvikling har startet. Han hevder at forskningslaboratoriet til Google innen helse, som nå har fått navnet Verily faktisk investerer milliarder i å modifisere DNA med mål om at Homo Sapiens kan få et evig liv. De mener faktisk at innen år 2100 er det menneske født som aldri dør, men mindre vedkommende er utsatt for en ulykke. Og det kommer til å være de rike som har råd til å leve evig liv, mens de fattige fortsetter som i dag.

Hva har nå dette med bank og teknologi å gjøre? Mye. Tingenes internett kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens informasjonssamfunn, uansett, og spesielt om Yuval får rett. Det betyr at kundene til bankene i fremtiden er maskiner og ikke mennesker, noe som gjør at apper som VIPPS blir irrelevante. Kommunikasjonen med brukerne av banktjenester foregår på helt andre måter. Med mennesker som lever evig blir dagens diskusjoner om pensjonssparing, AksjeSpareKonto, IPS og etter hvert pensjonssparekonto irrelevant, mens ulykke og dødsfall forsikring blir en «slager». Teknologier for sikker identitet blir avgjørende for tillit til det økonomiske systemet og effektiv flytting av verdi, som i Blockchain, fra en maskin til neste maskin (betaling) gjør evolusjonen (eller revolusjonen) mulig. Får Yuval rett kommer FANG og BAT til å dominere det meste de neste 10-20 årene. (FANG = Facebook, Amazon, Netflix og Google. BAT = Baidu, Alibaba og Tencent.) Og de er på vei til oss i Norge med banktjenester i disse dager.

Avslutningsvis i denne pessimistiske bloggen tar jeg med noen linjer fra boken «Da bilene erstattet hest og vogn oppgraderte vi ikke hestene, vi pensjonerte dem. Nå er det muligens på tide å gjøre det samme med homo sapiens.»

Jeg er personlig naiv nok til å tro at singularitet ikke kommer til å inntreffe, at det aldri kommer noen over oss i verdikjeden uten at vi ønsker det, eller klarer å kontrollere det. Vi kommer nok til å overlate mye styring til tingene og algoritmene rundt oss, men jeg har ikke tro på at konsensus i avgjørende valg blir tatt av andre enn mennesker. Det får meg til å tenke på en historie jeg hørte i en workshop for finansielle rådgivere i USA for mange år siden. Det kom en fiskebåt inn i kaien en dag, midt på dagen. På kaien stor en finansiell rådgiver. Han spurte fiskeren hvorfor han ikke ble værende ute på havet til det ble mørkt. Hva skal det være godt for, spurte fiskeren, nå kan jeg komme meg hjem og være sammen med familien min. Men du tjener og mye mer penger på å være ute hele dagen, svarte rådgiveren. Hva skal jeg med mer penger, spurte fiskeren. Da har du råd til å gjøre det du ønsker mest, svarte rådgiveren.

 

Noe skjedde i fjor sommer etter at Facebook annonserte at de kommer til å lansere sine egne private digitale penge som de kaller Libra. Nå er det litt usikkert om og eventuelt når de gjør det. Men da gikk det bare noen uker før den kinesiske sentralbanken publiserte sitt prosjekt for digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og skyldte på Libra for grunnen til at de publiserte det nå, ettersom de har arbeidet med prosjektet siden 2014. Når først Kina publiserte gikk det bare et par uker før Kongressen i USA ba sentralbanksjef Powel om å få opp farten med å gjøre det samme. Den første setningen i brevet lyder slik «som du er klar over forandrer pengene nå form», og det har de rett i. Etter det har det ene tatt det andre og jeg skal gå gjennom en rekke, men langt fra alle, av de prosjektene i sentralbankene som er i bevegelse. Det er nemlig et poeng at det gir et komparativt fortrinn å være først dersom landet lykkes med å bli brukt som internasjonal oppgjørsvaluta, slik Kina ønsker. I små lokale valutaer som i Norden er det nok best om mange land gjør det samtidig.

Blockchain/DLT

De fleste sentralbankene arbeider med hypotesen at en DLT er den beste basis-teknologien, men at teknologien fremdeles er umoden. En sentralbank må ha fokus på finansiell stabilitet, og da kan ikke teknologien feile eller verdiene stjeles fra wallet, slik kryptovaluta fungerer i dag. Da oppnår man ikke den tillit som er nødvendig i befolkningen. Samtlige sentralbanker som jobber med piloter eller til og med de håndfull sentralbanker som er like ved å lansere benytter private nettverk (Permissioned only). Det er helt naturlig at åpne nettverk (permissionless) kan ikke benyttes ved betaling ettersom man skal tilfredsstille KYC og arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelse og terror finansering. Det faktum at det er mulig å lage en fork, og spesielt hardfork slik både Bitcoin og Ethereum har opplevd, må ikke kunne skje med en DBDC. «Noen» må være ansvarlig for protokollene, ekte open source fungerer ikke i disse miljøene. De fleste sentralbankene har oppdaget at programmerbare penger og bruk av smartkontrakter er et gode. Ettersom det etter hvert finnes så mange ulike Blockchain/DLT teknologier med ulke protokoller, skaper det også utfordringer for sentralbankene. Det hadde vært enklere om det ble som med internett TCP/IP og http protokollene ble global standard, punktum. Det kan virke som om Hyperledger familien og Corda frem til nå er de mest brukte i sentralbankenes pilotstudier.

Hva gjør bankene med betalinger?

Dagens infrastruktur for både lokale og internasjonale betalinger ble introdusert på 1980 tallet, og var frem til nylig lite endret. En liten lapp her og der for å tette noen hull. Men de siste årene har Facebook, Amazon og Google lagt listen mye høyere for kundereisen, i tillegg til at sentrale aktører har oppdaget at Blockchain baserte teknologier kan endre fremtiden. Dermed har SWIFT introdusert SWIFT gpi, EU har introdusert TIPS og TARGET2 og Norges Bank sammen med Finans Norge en ny direkte betalings rutine. En gruppe nordiske banker arbeider med P27 prosjektet, og tilsvarende finnes både i USA og Asia. Resultatet av alle disse prosjektene er at betalinger vil ta sekunder fra en bankkonto til neste innenlands og noen minutter med SWIFT gpi internasjonalt. Dermed mister krypto og Blockchain baserte teknologier en de viktigste salgspoengene sine, og gjør at sentralbankene muligens kan ta det med ro? Men en distribuert kryptert token-basert økonomi har veldig mange andre fordeler enn bare betalinger.

 

Sverige

Den svenske riksbanken utlyste en anbudskonkurranse i 2018 og valgte i januar 2020 Accenture som rådgiver og teknisk gjennomfører og DLT teknologien Corda fra R3 til et pilotprosjekt. R3 er et amerikansk softwareselskap som er eid av et stort antall banker. Corda er en privat kjede hvor hver node blir invitert inn av de som styrer nettverket. Hver deltager i Corda må drive sin egen node, og transaksjonene går fra node til node. Corda er bygget for banker og bankenes behov for KYC, AML og CTF, men har også en rekke svakheter. Sverige har startet et pilotprosjekt som skal pågå frem til februar 2021, så vil de ta stilling til neste skritt.

 

Frankrike

Den franske sentralbanken har nå ute en forespørsel om tilbud om å delta i et pilotprosjekt, som de kaller eksperiment. De ønsker både å teste ut teknologier, og gjøre analyser av makroøkonomien ved CBDC. De ser for seg at de velger partner før sommerferien og starter pilotprosjektet rett etter sommeren. De er også åpne for DLT, men holder spørsmålet om teknologi åpent.

 

England

Den engelske sentralbanken var en av de første sentralbankene i verden med studier av CBDC, men det meste var skrivebordsanalyser. I mars kom de med en ny rapport og denne gangen langt mer teknisk og løsningsorientert. De fulgte opp uken før påske med et webinar med 1 200 deltagere for de som ønsker mer informasjon og en seksjon med spørsmål og svar. Er du interessert i CBDC er denne rapporten god lesning. De foreslår for eksempel at private bankene og regulerte Fintech selskaper «åpner» wallet for kundene og med det er ansvarlig for KYC og AML. De har også fokus på «open banking» og at andre enn banker tilbyr nye tjenester utover betaling. Privat informasjon om hver kunde kan lagres i banken, og ikke i nettverket som hjelper på GDPR og sikkerhet om privat informasjon. De åpner for innspill på rapporten frem til midten av mai, men hva de så vil gjøre har de ikke informert om. Den engelske sentralbanken er muligens den eneste sentralbanken som er positiv til Facebook Libra prosjektet og har offentlig informert at det er mye fra det prosjektet som kan være nyttig for samfunnet, og at Libra kan bli en systemviktig kilde for betalinger.

 

6 banker i felles prosjekt

Midt i januar i år annonserte sentralbankene i Sverige, Canada, Sveits, England og Japan i tillegg til den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankenes sentralbank (BIS) at det starter et felles prosjekt. Det er ikke kommer ut mye detaljer, men flere av de som står prosjektet nært mener hovedfokuset er arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og innbyggere i et land. I stor grad en skrivebords øvelse. Det er langt mer enn teknologi som er viktig ved utvikling av CBDC så det er smart at mange sentralbanker arbeider sammen om slikt.

 

Canada

Sentralbanken i Canada har et prosjekt som heter Jaspar, som de startet for mange år siden. I den første fasen brukte de Ethereum, som de forlot i fase nummer to til fordel for Corda. Den 25. februar i år kom de med en ny rapport hvor de innleder med å informere at de ikke har noen umiddelbare planer om å introdusere CBDC, men de vil ombestemme seg dersom 1) bruken av kontanter blir irrelevant som betalingsmiddel eller 2) en privat digital pengeenhet tar en stor del av betalingsmarkedet i Canada. Og en slik privat digital pengeenhet kan muligens være Libra?  Dersom de i fremtiden kommer til å introdusere en CBDC er det en avgjørelse som må tas av den politiske ledelsen i landet, men sentralbanken fortsetter å forberede for en slik avgjørelse.

 

Marshall øyene

Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en annen privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Sean Ford hos Algorand sier til Coindesk at teknologien kan skalere til et stort antall transaksjoner i sekundet uten problemer og i tillegg er alle betalinger endelig og kan ikke gjøres om, på samme måte som kontanter er. Den digitale mynten kalles SOV og vil bli knytet til kursen på USD. Med SOV vil øygruppen endelig få sin egen valuta.

 

Kambodsja

Kambodsja er et annet land som opplyser at de kommer til å lansere en digital sentralbank penge i løpet av dette året. Prosjektet heter «Project Bakong» og gikk i pilot sommeren 2019. Mynten kalles Bakong. Presidenten i sentralbanken Chea Serey sier til Coindesk at Bakong blir bedre og billigere enn debet og kredittkort både for brukere og butikker. De har nå startet å rulle ut Bakong til 11 av landets største banker og håper å være operativ om ikke lenge. Hver person må ha en bankkonto som knytes til e-lomeboken (Wallet) slik at verdier flyter sømløst mellom vanlige bankkontopenger og digitale sentralbankpenger. Sentralbanken opplyser at de regner med at de fleste regninger vil bli betalt med Bakong i fremtiden. Det er det japanske selskapet Soramitsu som levere blokkjedeteknologi, og de opplyser at de har kontakt med andre sentralbanker i Asia. Systemet er basert på Hyperledger Irhoa teknologien, som er en privat blokkjedeteknologi, spesiallaget for banker, betaling og tokeniserte realaktiva.

Norge

Norges bank har et team på omtrent 4 personer som bruker tid på digitale sentralbank penger, noe de har gjort i flere år. De følger nøye med på hva som skjer i Sverige, i tillegg til andre sentralbanker og de har utviklet god kompetanse både på teknologier og makroøkonomiske analyser av en eventuell innføring av CBDC. De har så langt ikke ønsker å starte pilot prosjekter, men nå opprettes et «laboratoriet» slik at de er bedre forberedt dersom de blir nødt til å sette opp farten. De har en «vent og se» holdning, slik en rekke andre sentralbanker har. 

Singapore

Prosjekt Ubin startet november 2016 med sentralbanken i Singapore, MAS (finanstilsynet i Singapore), Bank of America Merrill Lynch, BCS Information system, Credit Suisse, HSBC, J.P.Morgan, Mitchibushi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3 (Corda), Singapore bank, Overseas bank og Deloitte. Hensikten var å test hvordan tokens (kryptovaluta) kan forbedre det finansielle systemet i Singapore. Prosjektet er nå inne i sin 5. fase og har som mål å lage bro over til andre Blockchain protokoller og nye bruksområder slik at økosystemet utvides. De har også gjort tester av grensekryssende betalinger med sentralbankene i Canada og England.

 

Brasil

Prosjektet ble startet siste halvdel av 2016. FEBRABN (Brazilian Federation of banks) deltok i prosjektet. Prosjektet hentet lærdom fra andre prosjekter ved starten, som prosjekt Ubin (Singapore), Emerald (Skotland) og Jasper (Canada). Sentralbanken vurderte flere user cases, og valgte til slutt SALT systemet som prosjekt for å teste DLT. SALT (System for Transaction Settlement) er et backup system basert på RTGS (straks betaling) dersom hovedsystemet for oppgjør svikter. Brasil har tett teknisk integrasjon med straks betalinger til noen av sine naboland. I 2018 satt sentralbanken opp et laboratorium og en sandkasse for testing av ulike forhold. De har også valgt å bruke Corda fra R3 i den videre utprøvingen.

 

Sentralbanken i Europa og Japan.

Prosjekt Stella ble startet desember 2016 i fellesskap av ECB (European Central Bank) og BOJ (Bank of Japan, Japans sentralbank). Mens ECB benyttet lokalt installert hardware, benyttet BOJ skybasert hardware. I testen ble det benyttet transaksjonsvolumer fra virkeligheten for disse to markedet, mellom 10 og 70 transaksjoner i sekundet (RPS- Requests Per Second). Basis var også straks-betalinger basert på Real-Time Gross Settlement (RTGS). Dette var i stor grad en teknisk test av stabilitet og betalingshastighet, og i mindre grad en test av makroøkonomi og utstedelse av krypto valuta.

Det ble testet transaksjonsvolumer opp mot 250 transaksjoner i sekundet, noe som medførte utfordringer som ikke ble løst i testen. Det ble også oppdaget at antall noder reduserte betalingshastigheten, opp mot 65 noder reduserer hastigheten med 0,2 sekund i forhold til 4 noder. Også den fysiske avstanden mellom nodene har betydning for betalingshastigheten, for eksempel innenfor Japan rundt 0,6 sekunder i snitt, mens en betaling fra Frankfurt i Europa til Osaka i Japan tok 1,5 sekunder.   

Prosjekt Stella eksisterer fremdeles og er nå inne i sin fase 4, og den siste formelle rapporten om fase 4 kom januar 2020.

 

Venezuela og Iran

Begge disse landene har lansert sine CBDC i produksjon og begge land er gjenstand for sanksjoner. Tanken var nok at en CBDC kan omgå sanksjonene, men president Trump var raskt ute med å advare alle som rørte disse digitale pengene. Iran valgte Hyperledger, mens Venezuela valgt Ethereum og ERC20 token. I Venezuela betaler myndighetene ut lønn til mange offentlig ansatte og pensjoner til pensjonister i Petro som den digitale pengeenheten heter.  Men med mange tusen prosent inflasjon veksler de fleste til seg Bitcoin og kryptovaluta eller dollar cash om de klare, så fort som mulig. Noen videre suksess har ingen av disse landene med CBDC.

 

Uruguay

Sentralbanken i Uruguay har kjørt et pilotprosjekt med e-pesos i noen år med opptil 10 000 brukere. De har nå lansert en verktøykasse for videre utvikling av dette prosjektet. 

 

Kina

Jeg startet denne bloggen med Kina og vil avslutte med Kina. Den kinesiske sentralbanken informerte høsten 2019 at de «snart» kom til å lansere sin CBDC. Men så ble det stille. I mars 2020 kom det melding om at de hadde tekniske utfordringer, men at de fikk bruke en Blockchain patent som AliPay har og som har løst problemet. Dermed er de igjen «snart» klar til å lansere. Det er ingen tvil om at de arbeider med formål å lansere så snart det er teknisk mulig. Kina har problemer med korrupsjon, noe de tror CBDC kan hjelpe dem med. De ønsker å bytte ut USD med egen valuta ved internasjonal handel, noe CBDC kan hjelpe dem med. De har mange uten bankkonto, de får nå tilgang til de digitale pengene. De arbeider sammen med de største bankene og både AliPay og WeChatPay for å distribuere de nye digitale pengene, dermed tar sentralbanken tilbake kontrollen med betalingsinfrastrukturen som i dag finnes hos AliPay og WeChatPay. Dersom Kina lanserer CBDC kommer nok andre land til å sette opp farten. Jeg har skrevet om det kinesiske prosjektet i en rekke tidligere blogger.   Og her

 

Det finnes mange andre sentralbanker med CBDC prosjekter, men jeg avslutter her. Men spørsmålet er fremdeles når digitaliserer sentralbanken pengene sine? Jeg TROR tidligst 2021 i Kina, 2022 i noen land i Europa og 2023 i USA. Da følger det lysets bevegelser vestover, fra øst til vest. Dersom det skjer vil det vokse frem et helt nytt økosystem frem mot 2030, og det skriver jeg om i min neste bok som kommer i 2022.

Les også mitt innlegg i Finansavisen om digitale sentralbank penger

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE?

 

Dette er en rapport som diskuterer en mulig fremtid med nye kryptobaserte penger. Nyttig både for krypto interesserte og økonomi interesserte.

 

 Sist oppdatert 14. april 2019

Last ned PDF filen her

Inspirert av George Gilder’s glimrende bok «Life after Google» har jeg dukket litt ned i grunnteknologi og hvordan fremtiden muligens kan påvirkes av hvordan verden kobles sammen digitalt. Boken til Gilder er anbefalt lesning for alle som driver med teknologiutvikling. Selv om, eller muligens på grunn av at han har passert pensjonistenes rekker har han en sylskarp penn krydret med gode relevant historie. Han forteller i detalj hvordan Google oppsto, hvordan de benyttet dataressursene på Stanford universitet og hvordan de bygde sine egne servere med billige komponenter som i tillegg var mye raskere enn det som kunne kjøpes i markedet. Han inkluderer et langt avsnitt om hvorfor de bygget den første serverfabrikken i Dalles på vestkysten hvor strøm var billig fra vannkraft og nærheten til datakablene under Stillehavet til Japan. Jeg tok teknisk fagskole svakstrøm i 1977 med pensum på analog radio og TV, men hvor vi også lagde enkle digitale apparater ved å lodde inn transistorer manuelt. En transistor kan innta to verdier, enten på eller av, eller 1 og 0. Transistorene som brukes i Quantum forskingen kan innta begge tilstander samtidig, derfor kommer prosessorkapasiteten til å eksplodere, når de får orden på teknologien.  I hovedprosessoren i mobiltelefonen din er det 400 milliarder transistorer på en silicon skive, tynt som et hårstrå. Silicon flytter fotoner (lys) dårligere enn karbon, så de nye kretskortene kommer til å være basert på karbon, og ikke silikon.

Gilder tar leseren gjennom historien og linker til det Google’s imponerende fremvekst. Men han mener ti-året der Google, Facebook, Twitter og Instagram styrer verden snart er tilbakelagt. Internett var ment å være en distribuert arkitektur, men både Google, Facebook, banken din og Brønnøysund registrene er siloer på internett og inneholder bare fragmenter av din identitet. Han mener forbrukerne kommer til å kreve at nettet blir distribuert og at du får kontroll over dine data selv. Og teknologien som skal gjøre det mulig er Blockchain. Blockchain har i seg tilstrekkelig kraft til å være fundamentet i den fremtidige økonomien som vokser frem de neste 5 årene.

Det har dukket opp en rekke prosjekter i Norge for å bygge datasentre basert på grønn strøm fra vannkraft og fornybar energi. Det er sannsynligvis investert flere milliarder kroner i slik datasenter allerede i Norge og nye milliarder er på vei inn. Men enda viktigere enn store datasentre er at infrastrukturen under er på plass, men raske optiske kabler av beste kvalitet. De beste kablene har så rene krystaller at om man laget et vindu med dem som er kilometer tykke kan man fint se gjennom det. I tillegg må man ha tilgang til internasjonal infrastruktur, og det er her sjøkabler kommer inn i bildet, og derfor Google plasserte seg i Dalles alt i 2005. Det er godt mulig 5G nettet kan endre bildet noe om noen år? Norge har ingen direkte kabel hverken til USA eller Asia, noe Danmark, Irland og England har. Norge må også via Sverige for det meste av datatrafikk sørover til Europa. Nordavind DC er et prosjekt som har som mål å koble Norge rett på sjøkablene til USA i Irland, sannsynligvis viktigere enn de fleste er klar over. Prosjektet ventes å koste 650 millioner kroner og står ferdig i 2021. Å ha store datasenter men liten optisk infrastruktur er litt som å ha en ny Ferrari, men med humpete grusveier.

Vi er midt i en «Cloud (sky) computing» bevegelse, og de fleste store bedrifter flytter stadig mer både prosessorkapasitet og datalagring ut i Cloud. Cloud er en forutsetning for IoT og en rekke nye tjenester, og stort sett også for Blockchain teknologien. Det gjør at datasystemene kan skalere mye raskere enn dersom man har serverne plassert i eget hus, og må kjøpe nye servere hver gang man skal utvide. Men med den enorme trafikken som for eksempel kunstig intelligens vil medfører mellom bruker og datasenter blir det etter hvert svært upraktisk å sende data frem og tilbake hele tiden. I tillegg slukes det mengder med energi. Det er påstått at Google kunstige intelligens forbruker fire kilowatt bare for å oppdage forskjellen på en katt og en hund. Dermed er det som kalles Sky (himmel) computing på vei inn om noen år. Utgangspunktet er at privatpersoner, selskaper og mindre lokale datasentre deler på å levere prosessor-og lagringskapasitet. Kortreist. Litt som fildelingsnettverkene for noen år siden. Norske Friends software og Arne Blix arbeider med en slik spennende teknologi. For å få infrastrukturen og økosystemet til å fungere behøves en desentral teknologi som Blockchain. Og igjen er det Blockchain økosystemet, men blant annet muligheten for mikrobetalinger, som blir hoved-infrastrukturen i den nye økonomien.  

Vel, selv om jeg er mest opptatt av penger, makroøkonomi og Blockchain/DLT, er det viktig å følge med litt både på høyre og venstre side. Ting henger sammen.

 

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

 

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.     

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.

Blir sveitsiske banker satt tilbake til middelalderen 12. Juni?

Den 12. Juni skal det være en folkeavstemming i Sveits om prinsippet med «Fractional reserve banking» skal forbys. I min bok «Fra huleboer til robot» hadde jeg et kapittel om «Fractional Reserve banking». Dette prinsippet er navet i det moderne pengesystemet, og det er interessant å følge valget i Sveits. Konsensus i pressen er at dette ikke blir gjennomført, men problemstillingen har en viss parallell til rapporten fra Norges Bank for en uke siden om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Det er også nevnt at dersom dette vedtas i Sveits vil muligens andre land følge etter. Sveits gjennomfører en folkeavstemming av forslag som har mer enn 100 000 underskrifter.

Hvem er det som «trykker» norske kroner? Dette beskriver jeg i boken min i tillegg til at jeg har

. Det er bankene (DNB, Nordea, Sparebank 1, Eikabankene, etc.) som «trykker» de alle meste pengene som er i omløp i Norge, anslagsvis 96 % av M3 pengemengden. Når du som kunde av en bank ønsker et lån på for eksempel 5 millioner kroner, og banken aksepterer det, får du 5 millioner inn på konto mot at du leverer sikkerhet til banken, for eksempel pantbevis på eiendommen som tinglyses. I bankens regnskap skylder du 5 millioner som er på aktivasiden i bankens balanse og på passiva-siden er tinglyst sikkerhet som banken «skylder» deg. Norges Bank er ikke involvert i denne transaksjonen i det hele tatt, annet enn at banken må rapportere dette til Norges Bank og at banken må sette til side en fraksjon av beløpet som sikkerhet i tilfelle du ikke kan betale tilbake. Det er med det bankene som «trykker» nesten alle pengene vi bruker i Norge, alle pengene du har på lønnskonto og det er gjeld som driver pengemengden. Prinsippet kalles «Fractional Reserve Banking». Og det er dette Sveitserne skal stemme over å forby.

Dersom dette går gjennom blir det sentralbanken i Sveits som «trykker» alle pengene slik det var i middelalderen, bare at denne gangen er de nok digitale (DLT?). Bankene får bare låne ut de pengene som innskytere har satt inn, noe som vil redusere pengemengden dramatisk. Men nå er Sveits i en spesiell situasjon, med mange formuende utlendinger som har satt inn store beløp. Grunnen til at noen ønsker dette er for å være sikker på at skattebetalerne ikke må trå til dersom det kommer en ny finanskrise. Det er bare innskytere og aksjonærer som taper dersom en bank er i problemer.

Digitale Sentralbank Penger i Norge.

Norges Bank kom med en rapport om Digitale Sentralbank Penger (DSP) for en uke siden. I innledningen informerer de at arbeidet har startet og at dette er en foreløpig rapport. At den er foreløpig er godt, for det er etter min mening endel svakheter i rapporten. Det antydes to ulike modeller. Den første kalles kontomodellen, hvor hver person i Norge kan sette inn penger i sentralbanken og få renter på dem, risikofritt. Dette blir i så fall første gang privatpersoner kan sette inn innskudd i sentralbanken på mange, mange år. Innskuddet konverteres til en ny valutaenhet som heter Digitale Sentralbank Penger (DSP) som har kurs 1:1 i forhold til norske kroner. Så kan man handle og betale med sine DSP. For bankene betyr det at mange milliarder innskuddskroner forsvinner til sentralbanken, men den konsekvens at utlån må reduseres og dermed netto renteinntekter, som for de fleste bankene utgjør mellom 60 og 90 % av alle inntektene. Alternativt må bankene låne penger i markedet gjennom for eksempel utstede obligasjoner, noe som er dyrere for bankene enn innskudd fra kundene, som igjen sannsynligvis vil øke utlånsrenten til bankkundene. Alternativt presenteres en «verdimodell» som i prinsippet betyr at befolkningen må kjøpe DSP av sentralbanken for å kunne betale, men uten at hver person har en konto i sentralbanken. Dette har noen likhetstrekk med distribuert tankegang i kryptovaluta, men verdien er støttet av sentralbanken. Hver person kan da få et debetkort med DSP på, eller bruke en mobilapp lastet med DSP. Uansett hvilken av disse to modellene som benyttes vil bankene miste inntekter, og sentralbanken bli en større «utsteder» av norske kroner. Likhetene til Sveits er der, selv om Sveits går mye lenger. Grunnen til at Norges bank arbeider med dette er at bruken av kontanter går mot null, og spørsmålet de må finne ut av er «hvilken rolle skal sentralbanken ha i fremtiden?»

Det er mye å si om det som nå hender både i Norge og resten av verden, men det er viktig for diskusjonen å være klar over hvem som trykker pengene du og jeg bruker og hvem som støtter dem. I Norge har vi sedler og mynt som er «trykket» av sentralbanken, dermed har vi en fordring på sentralbanken, eller for å si det annerledes, sentralbanken skylder oss penger. De pengene du og jeg har på lønnskonto eller sparekontoene våre er en fordring på den banken du bruker, banken skylder deg penger. Dersom banken din går konkurs er pengene du har på konto (både lønnskonto og sparekonto) tapt, sentralbanken støtter ikke disse pengene. Vi kaller det kontopenger. Det er derfor vi har innskuddsgaranti ordning i Norge på 2 millioner (de fleste land har rundt 100 000 Euro), slik at småsparere ikke skal tape alt om en bank går konkurs.

Sentralbanken har ikke antydet noe om hva slags teknologi de ser for seg med DSP, noe som er merkelig. Men andre sentralbanken har arbeidet mye med Blockchain og Distributed Ledger Technology (DLT) og jeg har laget et dokument som oppsummerer noen av prosjektene, last ned PDF filen herfra.

Jeg skal dukke mer inn i DSP senere, dette var en kjapp oppsummering etter å ha skumlest rapporten.

 

Pengene våre er i ferd med å skifte form. Det gir muligheter til mange nye og spennende tjenester. Men det hjelper også gjennom kriser som Covid-19.

 

Bitcoin ble introdusert på halloween (31. oktober) 2008. Man kan mene hva man vil om kryptovaluta, men Bitcoin er en katalysator til de endringene som nå kommer. Teknologien bak Bitcoin som heter blokkjedeteknologi har utløst et skred av nye teknologier bygget over samme lest, som for eksempel DLT (Distributed Ledger Technology). Og disse teknologiene muliggjør at penger skifter form.

 

Kina var det første store landet som innførte det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De er såkalte token baserte og de kan programmeres med det som kalles smartkontrakter. I tillegg går betalingen P2P (person til person) ingen bank imellom, som både er billig, sikker og raskt. I Kina fungerer også DSP offline, uten at partene er koblet på nettet. De første digital Yuan (e-RMB) fra sentralbanken ble satt i omløp for et år siden. Kina kaller det en pilot selv om mer enn 10 000 butikker akseptere disse nye pengene, 10-talls millioner mennesker bruker dem og de testes ut i 28 byer, ifølge Business Times. Noen land har forsøkt seg med matkuponger i pandemien med vekslende hell. USA opplevde at 85 % av pandemiutbetalingen på 1 200 USD til hver person i 2020 ble satt in på sparekonto. Hensikten var støtte i en vanskelig tid og fart i økonomien. Kina programmerte derimot en utløpsdato på pengene og at de bare fungerer til forbruk. I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. Nå kan også sentralbanken plutselig følge med hvor pengene brukes, i hvilke butikker og i sanntid. Og sikkert også hvem som bruker dem. Ettersom sirkulasjonshastigheten på pengene stiger kan også pengemengden reduseres. Moms kan f.eks. betales umiddelbart. 

USA har snart brukt tilsvarende fire av våre oljefond på hjelp og støtte. I Europa 750 milliarder Euro felles + hva hvert enkelt land har gitt av støtte.  Land som fra før hadde mye gjeld får enda mer. IMF har i løpet av pandemien hjulpet mange fattige land med lån, uten forfallsdato. Tilsammen over 7 000 milliarder kroner, til rente på 0,05 % i form av SDR (Special Drawing Rights) ifølge The Economist.  Dersom pengemengden kan reduseres, reduseres også lånebehovet.

86 % av verdens sentralbanker arbeider med digitale sentralbank penger ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank). Det gjør også dyktige ansatte i den norske sentralbanken. Men det kommer til å ta mange år. Lovene må endres, regulering må endres og det er politiske beslutninger som må tas. Teknologien har Kina og et par andre land som har innført DSP bevist at fungerer.

Kryptovaluta har tiltrukket seg anslagsvis 20 000 milliarder kroner på verdensbasis ifølge CoinMarketCap 12. april. Mye av dette er profitt fra kjøp som ikke er solgt enda. Vi har fått det som kalles stablecoin, en form for kryptovaluta med fast kurs til USD; Euro eller annen vanlig valuta. Stadig flere betalinger benytter stablecoin som USDC. Siste skudd på kryptostammen er Non Fungible Token, som på noen få måneder har tiltrukket seg flere hundre milliarder kroner. Om man liker dem eller ikke, disse token er en del av bevegelsen mot en ny form for penger. I tillegg kan DSP altså være til god hjelp i kriser som Covid-19.

Jeg var på Blockchain workshop sist uke arrangert av EU Blockchain Observatory (jeg er medlem) i Paris. Den hadde fokus på konsekvenser av Blockchain/DLT og hvordan lovgivningen må ta inn over seg konsekvensene av smartkontrakter i Blockchain/DLT i nær fremtid. Jeg deler her notatene mine med deg.

Fra å kommer fra et lite miljø i utkanten av Europa, ble det en tankevekker å møte de formelle diskusjonene i EU. Det var også overraskende at de diskusjonene og konklusjonene som fremkom endte med direkte råd til EU kommisjonen om fremtidens regulering. I tillegg var kompetansenivået overraskende høyt både på teknologiske innovasjon og konsekvenser av de endringene vi står overfor. Jeg hadde på forhånd trodd at Sveits ledet det som har med tokenisering/fundraising og ICO, mens Amsterdam var en hub for bruk av Blockchain/DLT i tillegg til London. Men flere korrigerte meg med at Paris sannsynligvis er Europa’s Blockchain «hovedstad», med en jungel av små innovative selskaper og nærhet til EU kommisjonen. På disse møtene var det representanter fra banker, IT selskaper, reguleringsmyndigheter og politikere.

 

Paris 12. desember 2018 (dette er rett fra mine egne notater)

• EU er opptatt av å jobbe med mindre oppstartselskaper i tillegg til banker og store selskaper. De ønsker konkurranse i finansmarkedene og vil legge til rette for at oppstartselskaper også får en positiv fremtid.
• EU har en rekke program/finansieringsordninger og spesielt kan det være for norske selskaper i programmene «Blockchain partnership» og «Interoperabilitet».
• ESMA ønsker innspill på hvordan security token skal behandles og om formelle krav til smartkontrakter
• Deltager fra EU kommisjonen understreket at vi er på vei fra en sentralisert verden til en desentralisert verden. Internett og digitalisering gjorde store endringer, men det meste er fremdeles sentralisert, ikke bare med hensyn på børser og banker, men også det faktum at Facebook, Twitter og Amazon er sentraliserte tjenester i den digitale tidsalder. Blockchain med sin desentrale natur vil endre fremtiden for oss. La oss derfor sørge for at vi klarer å innovere og ikke stoppe utviklingen, men sørge for at vi får en «future proof» regulering av Blockchain/DLT slik at kundene får bedre og sikrere tjenester i fremtiden. Det vil øke konkurransen. Vi må søke mot regelbasert regulering. Det kan tenkes at utility token bør ha en egen regulering, ettersom det egentlig er betaling på forskudd for en fremtidig tjeneste.
• Dermed brøt det ut en diskusjon om hva de ulike token er, hvilken forretningsmodell som ligger bak.
• Representanten fra Malta’s finanstilsyn redegjorde for det arbeidet de har gjort rundt regulering av krypto markedet, (noe jeg har informert om tidligere på @Works).
• Det er viktig at dette markedet blir regulert så fort som mulige for å skaffe forutsigbarhet. Det er mange som investerer og de har behov for å vite hva som skjer neste år og de neste 3-5 årene.
• Blockchain skjer NÅ, det er viktig at innovasjon og regulering jobber SAMMEN.
• I enkelte land anser myndighetene security token og ICO som investerings verktøy (som fond) og de er dermed regulert i gjeldende lovverk som investeringer.
• I Frankrike jobber myndighetene/finanstilsynet aktivt med innovatørene for å forstå forretningsmodellene. De lanserte en rapport både på Fransk og Engelsk for en uke siden rundt tokenisering og regulering. Det er åpenbart at ICO’er skaper entusiasme og fellesskap for sparing og investering som må utnyttes.
• Dette øko-systemet er nytt og ordene er nye. Token, ICO, cryptoasset er stort sett det samme, vil det være bra om noen gjorde et arbeide for å skape et felles vokabular for hele bransjen, som også forklarte forretningsmodellene?
• Custody, passe på at ingen stjeler verdier er viktig, også i dette markedet. Det bør også inkludere å passe på privatnøkkelen til kundene. Mistes privatnøkkel til et wallet er verdiene borte.
• Myndighetene bør gå foran og etablere sandbox?
• Det ble en diskusjon rundt privat eller åpent nettverk (Permissioned eller permission-less). Det er viktig for EU at det skal være enkelt for forbrukerne å benytte dette nye øko-systemet. Med det følger at det må utvikles en global ID løsning.
• Felles terminologi kom opp flere ganger.
• Det er også viktig at det som allerede eksisterer blir regulert i tillegg til at man finner en mekanisme for å regulere det som kommer.
• ECB jobber med en digital Euro, men det vil ta tid.
• Smartkontrakter i Blockchain er hverken smarte eller kontrakter, men programkode og må ansees som software og ikke juridiske bindende kontrakter mellom to parter.
• Det er ønsket at det finnes en lovgivnings på smartkontrakter fordi noen har en selveksekverende effekt, og det må derfor finnes en regulering av dette.
• Det er også et behov for en regulering av sekundærmarkedet for kryptoaktiva, som et eksempel dersom det finnes en regulering av utstedelse av ICO, bør det også finnes en regulering av omsetning av ICO’er. Det omsettes kryptoaktiva for 12 milliarder Euro daglig.
• I sveis er det slik at eierskap, for eksempel av eiendom, kun kan overføres skriftlig eller via en mellommann som kan være en bank. Dette passer ikke inn i Blockchain tankegangen Liechtenstein har nylig endret sin lovgivning på dette punktet for å tilpasse seg den nye tiden. Dette er noe hvert land må ta inn over seg og gjøre noe med.
• Artikkel 22 i EU forbyr kontrakter å være selvoppfyllende, hva kan gjøres?
• Det er viktig å avklare hvem som har ansvaret dersom en smartkontrakt feiler eller skaper uante konsekvenser for en av partene i smartkontrakten. Er det programmereren som skrev smartkontrakten? Burde smartkontrakter være reviderte av en revisor? Er det banken til plattformen som har ansvaret? Det er ofte mange partner eller deltagere i en smartkontrakt og ansvaret blir fort pulverisert. Dersom man benytter MS Excel til å gjøre en beregning og gjennomfører en kontrakt basert på resultatet av den beregningen, og det viser seg at det er en bug i Excel som medfører at analysen i Excel er feil – kan man saksøke Microsoft?
• Det ble også en diskusjon rundt DAO (Distribuerte Anonyme Organisasjoner), dette er selskaper uten ledelse og styre, alle beslutninger blir tatt med konsensus og smartkontrakter. «selskapet» er ikke registrert i noe land og der er ingen fysiske personer som er ansvarlig for noe som helst. Disse «selskapene» kan eie store verdier (den første DAO fikk inn 1,5 milliarder kroner) og det er ingen regulering som dekker dette fenomenet. Men det var en bred enighet at DAO er kommet for å bli, og det blir flere av dem i fremtiden.
• Blockchain nettverk kan ha noe som kalles orakel, som er informasjon «utenfra» for eksempel aksjekursen fra Bloomberg. Diskusjonen ble rundt hva som skjer dersom kursen fra Bloomberg var feil. For eksempel at det var en smartkontakt som ble gjennomført for eksempel salg av en stor beholdning aksjer dersom kursen fra Bloomberg var under 100. Men så viste det seg at kursen fra Bloomberg var feil, og smartkontrakten skulle ikke vært eksekvert. I Blockchain «fanger bordet» mer enn i tradisjonell teknologi.
• Det ble også noe diskusjoner rundt smartkontrakter og grensekryssende nettverk. Det er et faktum at ulike land har ulike regler for hva som skal til for at en kontrakt er juridisk bindende . Noen land kan muligens godta digital signatur, mens andre land ikke godtar dette. Fransk og Tysk lov er her helt forskjellig. Da er det en utfordring med grensekryssende smartkontrakter. Om man i tillegg legger på kunstig intelligens (AI) blir det veldig utfordrerne.
• I Sveits finnes det DAA (Desentrale Autonome «Associations»)

 

 

 

Jeg holdt et innlegg på CryptoFinance 2017 på torsdag kveld. I den anledning tenkte jeg det var på tide at noen kom med anbefaling i forhold til investering i ICO’er. ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 20 milliarder kroner internasjonalt. I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering».

Personlig er jeg gammeldags nok til at jeg ikke forstår hvorfor det er smartere å investere i en ICO i et oppstartselskap enn i aksjene i samme selskap. Og i sommer ga jo regjeringen Solberg med skattefordeler ved å investere i aksjer i oppstartselskaper, noe ICO investorene går glipp av (tror jeg).

Her er mine tre anbefalinger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Evolusjon foregår ofte i bølger. Noen år er spesielle, som 2007 (jeg skal komme tilbake til det om noen uker). Jeg var inne i dotcom boblen før den sprakk i 2000 da jeg solgte selskapet mitt, Tazett, noen måneder før boblen sprakk. Gode penger ble kastet ukritisk etter glimrende teknologi med elendig forretningsmodell. (Tazett ble kjøpt av Tieto og eksisterer den dag). Så ble det stille, og vanskelig å skaffe finansiering til oppstartselskaper, særlig i Norge. Nå har en ny vår startet for oppstartselskaper, og vi kommer sannsynligvis til å oppleve mange nye selskaper, og forhåpentligvis gode forretningsmodeller med nye digitale arbeidsplasser.

Dagens Næringsliv skrev i går at Orkla har etablert et venture selskap (VC – Venture Capital) for å investere penger i gründer selskaper med produkter og tjenester innen de områder Orkla er i eller kan tenkes å bli involvert i. Vi i bankbransjen kaller oppstartselskaper spesielt innen teknologi for finans for Fintech. Så godt som alle store banker i verden har VC avdelinger som kjøper hele eller deler av små fremadstormende Fintech selskaper. I Europa har de spanske bankene BBVA (med nær 2 milliarder kroner i VC kapital) og Santander (med 1 milliard kroner i VC kapital) fått mye oppmerksomhet.

I Norden er det svenske SEB som leder, både i beløp og erfaring. Deres VC investeringer strekker seg tilbake til 1995. De har invester 3 milliarder kroner i 100 selskaper som til sammen har etablert 2 200 nye arbeidsplasser. De investerte i fjor i svenske Tink, et av de selskapene som kommer til å utfordre VIPPS og MobilPay neste år når PSD2 blir innført i EU. De har også investert i Coinify som utvikler en ny Blockchain betalingsteknologi. Sparebank 1 kjøpte MCash i Norge (som nå slås sammen med VIPPS) og det finnes andre eksempler. Nordea har signalisert at de setter opp et VC fond etter modell av Santander og det vil ikke forundre meg om DnB gjør det samme. Dette i tillegg til at ordinære VC selskaper som Northzone og Alliance øker investeringene i teknologi fokuserte oppstartselskaper. Dermed kommer det til å strømme hundrevis av millioner inn i norske oppstartselskaper de neste årene.

Frem til nylig var konsensus at Fintech selskapene utfordrer og etter hvert utkonkurrer bankene med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Nå er tonen langt oftere at Fintech selskapene samarbeider med bankene om å gi kundene en bedre kundeopplevelse og nye tjenester. Jeg har selv startet et par Fintech selskaper og følt det nesten fandenivoldske ønske om suksess og å endre min del av verden. Mennesker på fast lønn har ganske enkelt ikke den samme «passion» og brennende ønske om å lykkes. Dermed har fintech selskapene både større hastighet, bedre innovasjonsevne og ikke minst å innovere for en brøkdel av kostnadene en bank har. Men Fintech selskapene mangler ofte noe helt vesentlig, kunder og kritisk masse. Det har bankene. Dermed er å samarbeide mellom bank og Fintech en god vinn-vinn, noe som kommer bankens kunder til gode. Grafen her er fra en foredragsserie jeg holder med tittel «Fremtidens bank».

Det er selvsagt mange Fintech selskaper som kommer til å utfordre bankene og «stjele» kunder fra bankene. Betalinger var den første bølgen vi opplevde med for eksempel PayPal. Når kommer den også fra teknologiselskaper langt større enn bankene som Facebook, Google, Amazon, AliPay, WechatPay etc. Vi har P2P låneselskaper som Zopa, FundingCircle, Lending Club etc. og vi har CrowdFunding Plattformer. Nå ruller det inn nye utfordrere med plattformer som erstatter tradisjonelle aksjefond og andre fond.

Det nye nå med nye Fintech er at bankene ofte ikke kjøper hele selskapet, men 10-15-20 % av selskapet. De deltar også ofte i styret eller som aktiv rådgiver for å bidra til at oppstartselskapet blir tilført kompetanse. På den måten reduseres risikoen for bankene, produktene blir bedre, Fintech selskapene har større sannsynlighet for suksess og alle blir glade. Men som Tellef Thorleifsson i Northzone sa på distrupsjons-konferansen til DN denne uken, 9 av 10 selskaper lykkes ikke. Og det er helt umulig å forutsi på forhånd hvem som lykkes og hvem som mislykkes.

Oxford Universitetet

 

Da har jeg gjennomført programmet «Disruptive Growth» på Oxford universitet, juni 2019. Oxford er et av verdens eldste universiteter med aner tilbake til 1096. De siste 800 årene som universitet med høyere utdannelse. Bare å gå rundt på universitetsområde er en opplevelse i engelsk arkitektur, parkplanlegging og sans for detaljer. Jeg skal her dele noen av det jeg noterte, sikkert nyttig for andre.

 

Programmet jeg deltok på gikk over 4 lange dager tettpakket med god informasjon. 4 dager kjemisk fri for kryptovaluta. Programmet inneholdt også foredrag fra ledelsen i flere av verdens fremste selskaper. Disrupsjon oppfattes av de fleste som en negativ hendelse, noe som ødelegger ens forretningsmodell, noen ganger så mye at det er kroken på døren slik som for Kodak og Nokia, men kan likevel være en positiv hendelse, noe som øker ens omsetning radikalt, ofte som disrupsjon innenfra.

 

L’Oreal er et eksempel på positiv disrupsjon. De var med på digitisering (ikke digitalisering) bølgen på 1990 taller der alle med respekt for seg selv utviklet en hjemmeside på internett og plasserte salgsbrosjyrene der med informasjon om produkter og i noen tilfelle priser. Dette kalles også «digital lipstick», man selger det samme som før, men flaten mot kunden er internett og etter hvert mobilt internett. L’Oreal har fortsatt med reklame på gamlemåten i magasiner og gjennom utsalgsstedene. Men i 2013 startet en reise som skulle forandre L’Oreal. For det første var dette et av de beste økonomiske årene noen gang for selskapet, og dermed rett tidspunkt for å investere i fremtiden. De ansatte en CDO (Chief Digital Officer) i 2014, den første noen gang i L’Oreal som ha digitalisering som eneste ansvar. Så kom Makeup Genius som er en mobilapp som lastes ned på mobiltelefonen. Kundene tar en selfie med telefonen, så vil de få forslag til produkter i L’Oreals portefølje som kan gjøre kundene enda vakrere. Det er innebygd kunstig intelligens som analyserer og gir forslag. Men fremdeles er dette i kategorien digitisering og ikke digitalisering. Samtidig startet arbeidet med å skaffe seg nye inntekter basert på rene digitale tjenester, det som kalles digital transformasjon. I 2018 kjøpte L’oreal selskapet Modiface, som har utviklet flere patenter innen augement reality (AR). Med slike tjenester kan kundene teste ut sminke, hårfarger, hårfasonger og mye annet for sitt utseende fra sofakroken hjemme. Og L’Oreal tar betalt for tjenestene, som selvsagt er automatisert med kunstig intelligens og fri for menneskelig innblanding. En helt ny inntektskilde, men innen utseende til sine kunder. Selskapet anså at noen kom til å tilby slike tjenester på ett eller annet tidspunkt og gjorde det heller selv enn å vente. Som det ble sagt mange ganger de fire dagene, «disrupt or be desrupted». L’Oreal har også ute en neglelakk som måler UV ståler og kan varsle om at det er på tide å smøre seg med mer solbeskyttelse. Modiface teknologien bli sannsynligvis bygget inn i speil som kan henges på veggen på badet eller soverommet, slik at man får hjelp med utseende hver dag uten å ty til den klumpete mobiltelefonen. De arbeider også med  wearables slik som sensorer i klær (tingenes internett) og andre ting man har på seg. Strategien er at 20 % av omsetningen (topplinjen) kommer fra e-commerce innen utgangen av 2020 og at det utvikles en «digital love» brand som understøttes av den digitale transformasjonen. De har utviklet tre hovedregler 1) de skal ikke komme i en «catch up» situasjon, der andre er først og de må løpe etter 2) de skal ha fokus på egen utvikling - ikke så mye på hva andre gjør 3) de prøver å se inn i fremtiden, hvilke motetrender, endret adferd og behov de tror kommer, for så å disrupte seg selv.

 

Dualisme

L’Oreal har samme utfordring som tradisjonelle banker og mange andre etablerte bransjer. De har en eksisterende forretningsmodell med produkter og tjenester som har eksistert i veldig mange år og som de tjener masse penger på. For å innovere må man både sørge for å fortsette på gamlemåten og i parallell utvikle nye metoder, inntektsstrømmer og forretningsmodeller. Konsulentselskapet Gartner kaller dette bimodal utvikling når man både sørger for at dagens IT løsninger fortsetter å fungere, samtidig som man utvikler helt nye. Mode 1 er å sørge for at driften fortsetter som før, mens mode 2 er nye systemer og/eller måter å arbeide på. Gartner er opptatt av at en og samme person ikke skal være i begge modes, men at det skal være adskilte deler eller grupper av selskapet for å optimere hastigheten til transformasjon. Jeg har hørt noen si at dette er som å skifte motoren på et fly, mens flyet er i luften. Det er en utfordrende situasjon å være i både med hensyn på menneskene i organisasjonen og de kapabiliteter som finnes til rådighet.

 

First mover

Et spørsmål som ble diskutert er om man bør være «first mover» eller «fast follower». Om man ser på de mest verdifulle selskapene i verden i dag består de fleste av selskaper som er «first mover» slik som Amazon, Facebook, Alibaba, WeChat og Google. Av de 10 største selskapene har bare 20 % noen videre fysiske verdier i balanse av betydning, og 80 % har immaterielle rettigheter, tjenester og kundeflate som inntektsdrivere.  For 40 år siden var det motsatt, 80 % hadde store fysiske lagre, mange av dem oljeselskaper med enorme mengder både utvunnet og ikke utvunnet olje «på lager». Kantar, et konsulentselskap innen markedsutvikling, kom med en interessant grafikk. De som er first mover får som oftest de største kostnadene ved å utvikle de nye tjenestene eller produktene. De som kommer etter har det lettere fordi de har et mål å sikte på og de vet hvor de skal, mens de første ofte må prøve seg litt frem. Men dersom de første klarer å treffe riktig har de en lang periode med høye inntekter før noen andre kommer inn. Ofte er det i tillegg veldig vanskelig å komme inn fordi de første klarer å skalere så ekstremt raskt slik som Facebook og Amazon, som gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, med en «fast follower» strategi. Men dersom etterfølgere lykkes vil det på et tidspunkt som regel oppstå en priskrig, som alle taper på, foruten kundene. Et eksempel på rask utbredelse er selskapet Bird som brukte bare 14 måneder på å nå 2 milliarder dollar i verdi, mens Uber brukte 4 år på det samme. Bird er et selskap som leier ut elektriske sparkesykler, slike som Oslo ble oversvømt av sommeren 2019. Den digitale verden gir opphav til enorme muligheter i et globalt økosystem, om man bare tenker stort nok fra første skritt. Det som også er ganske gjennomgående for de som er først å forsetter å være først. De kommer med stadig nye produkter og tjenester i stadig nye segmenter for fortsetter å distrupte der de mellomlander. Det er noe med kulturen i bedriften som er unik, og som man veldig sjeldent finner hos etablerte aktører. Et eksempel er Airbnb som nå kommer med utleie av kontor og møterom for bedrifter, i tillegg til at ryktene vil ha det til at de planlegger å gå inn i reisebransjen med en ny type reisebyrå.

Hva kjennetegner vinnere?

Vi brukte selvsagt mye tid på å analysere hva som kjennetegner de som stadig vinner. En av de viktigste egenskapene er å ha en langsiktig plan og holde på den. En annen er hvordan de definerer markedet sitt og stadig evner å finne nye markeder for eksisterende produkter eller tjenester. Det ble vist at 72 % av de som betraktes som vinnere i sitt segment har fokus på langsiktig planlegging, mens bare 38 % av de som ikke lykkes har langsiktig planlegging i fokus. Villighet til å gå inn i nye markeder er også en driver til suksess. Amazon er et eksempel på at ekstremt fokus på friksjonsfri handel er nøkkelen til suksess. Amazon regner med at 80 % av leveringene i byområder vil foregå med droner om kort tid. Og muligens viktigst av alt, kulturen i bedriften er nøkkelen til suksess. Kultur spiser strategi til lunch er slagordet. Det er også en signifikant forskjell mellom de som legger energi i å bygge en merkevare, et brand, og de som bare leverer en tjeneste eller produkt. Børsverdien for selskaper med gode merkevarer er i snitt nær tre ganger høyere enn de som «bare» har fokus på produkter og tjenester av tilsvarende størrelse, og i tillegg har de mer lojale kunder. Brandbygging er en av de viktigste brikkene til fremtidig suksess, både for selskapet og selskapets aksjonærer.

 

Vel - jeg kan ikke gjengi alt fra fire proppfulle dager med glimrende informasjon, men dette er noen av de poengene jeg ønsker å dele med dere nå. Mye av dette og mer til kommer nok i den neste boken min som kommer på Hegnar Media våren 2020 og har forretningsmodeller som den røde tråden.

Dette er mer eller mindre en bokanmeldelse, noe jeg veldig sjelden gjør.

De siste årene har de fleste nordiske bankene som Danske Bank, Swedbank og nå sist DNB blitt anklaget for å hjelpe kjeltringer med å hvitvaske penger som ofte var ment å gi familier i fattige land mat på bordet, men isteden havner opp i luksuriøse eiendommer i London, New York, Dubai eller andre hyggelige steder. Godt skult fra skattemyndigheten og andre. Jeg er midtveis i en fascinerende bok som heter «pengeland» skrevet av Oliver Bullough. Herved anbefalt på det sterkeste, den finnes på norsk. Fin romjul lektyre.

 

Hvordan kan det ha seg at nesten halvparten av leilighetene fasjonable knightsbridge i London står tomme det meste av året? Svaret er at de eies av skallselskaper i et skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et annet skatteparadis, som igjen er eid av et skallselskap i et tredje skatteparadis, som igjen eier det første skallselskapet. Dermed er den egentlige eieren umulig å finne. Pengene som ble benyttet i kjøpet er bare plassert i leilighetene noen år, slik at de kan selges og pengene kan brukes til noe annet en gang i fremtiden. Noen ganger er leilighetene til og med kjøpt for kontanter, andre ganger er betalingen via internasjonale banker, muligens noen av bankene i Skandinavia?

 

Januar 2016 publiserte Global Witness en rapport der en av deres journalister undercover utga seg som en rådgiver for en politiker fra Afrika med stor formue som ønsket avstand til formuen, men samtidig full kontroll. Journalisten kontaktet 13 store advokatselskaper i New York og ba om hjelp til å frakte beløpet til USA. Bare en av disse advokatkontorene avslo tilbudet, de andre 12 foreslo å etablere truster og skallselskaper på ulike måter. James Silkenat, som på det tidspunktet var formann i den amerikanske advokatforeningen foreslo sågar skallselskaper hvor selskap A eies av selskap B, som eies i felleskap av selskap C og D, og din klient eier mesteparten av C og D. I en sak ført for retten i London mot tidligere president i Zambia, Frederic Chiluba, ble det konkludert at den type korrupsjon som Chiluba deltok i ikke kunne gjennomføres uten advokater slik de 12 gjenværende i New York. Advokater og finansielle rådgiver som snur ryggen til er oljen i dette maskineriet. Det er enkelt å kjøpe et ferdig registrert selskap inkludert en bankkonto for noen få hundre dollar, for eksempel via Robert Harris i Nevada. Selskapene kan være registrert i Delaware eller andre stater i USA med «vennlige» lover. Å gjemme den egentlige eieren er ingen kunst, det bare koster litt mer. 

 

Vi i Norge er opptatt av at det skal være enkelt å registrere og drive selskaper, det fører til oppblomstring av oppstartsbedrifter og nye arbeidsplasser.  New Zealand har ligget på toppen på internasjonale lister i mange år, der er prosessen heldigital og unnagjort på minutter. I 2009 gjennomførte politi en razzia mot et transportfly på flyplassen i Bangkok. I følge papirene var lasten oljeutstyr til leting utenfor Thailand, men politiet fant 30 tonn våpen på vei til Nord Korea fra Iran. Flyet var leid av SP Trading registrert i New Zealand og den eneste fysiske personen de kunne finne var Lu Zhang, en 28 gammel kvinne, kinesisk født, som jobbet på en Burger King restaurant. Hun sa hun fikk 20 New Zealand dollar for hvert selskap hun aksepterte å bli direktør i. SP Trading var et nettverk av et stort antall selskaper involvert hvitvasking, narkotikasmugling, innkjøpssvindel og blant annet Magnitskij saken hvor 230 millioner dollar ble stjålet fra den russiske statskassen.

På gaten i Kiev står en eldre kvinne og selger blomster fra en vogn hun satt opp i morges. Litt etter at hun startet salget for dagen dukker en politimann opp. Han år betalt et lite beløp, hun betaler og han tar imot, og begge er fornøyde. Han fordi han nå får råd til en kaffe latte og hun fordi hun vet at han vil beskytte henne om noen prøver å stjele noe i løpet av dagen. Er det korrupsjon? Det kalles kleptokrati. Ukraina er i våre øyne gjennomkorrupt, men for de som bor der er det bare slik systemet virker helt fra den politiske toppen og ned til politimannen på gaten. Det gjelder sannsynligvis de fleste land som tidligere var del av Sovjetunionen. Boken tar for seg helsevesenet i Ukraina. De får penger fra staten og helse skal være gratis for borgerne – for det er slik kommunistisks planøkonomi fungerer, men så godt som alle betaler likevel for behandlingen. Men ingen innrømmer det om du spør. Har du et barn med kreft og ikke penger til å betale for undersøkelse eller behandling på sykehus er det beklageligvis ingenting legene kan gjøre for deg og ditt barn. Samtidig bruker ledelsen på sykehuset pengene fra staten til egen vinning ved at de for eksempel betaler en million til en rørlegger for å bygge om en etasje på et sykehus, for en jobb til et par hundre tusen. Overprisen betales i stor grad tilbake til sykehusledelsen, som ved hjelp av bankene overføre pengene til utlandet, og muligens kjøper en leilighet i London, som de selvsagt formelt ikke eier, for det ville jo se ille ut i media.     

Boken tar også for seg Afrika og Nigeria spesielt.  DNB skal være involvert i Namibia (ikke Nigeria) hvor det islandske selskapet Samherji skal ha betalt 30 millioner dollar for fiskerettigheter tilsvarende 500 millioner dollar i året. Mens folk sulter og lider av proteinmangel sendes verdien av den rike fiskebestanden utfor kysten ut av landet blant annet til familien til en minister som muligens nylig kjøpte en eiendom i et trygt land. Boken forsvarer på en måte det som skjer. De afrikanske landene var kolonier av England, Nederland, Frankrike og andre. Hensikten til kolonieierne var å hente ut så mye av verdier som mulig, med veldig lite tanke på de som bodde der. Når koloniene ble selvstendig på 1950 og 1960 tallet, fortsatte det hele ganske enkelt, men med ledere fra eget land som på ulike måter tilranet seg makten og verdiene. Ikke noe rart ved? Og det samme gjentok seg i de tidligere sovjet statene mange tiår senere. Men mens ledelsen Sovjet stort sett brukte pengene i østblokken, fikk de nye lederne i Ukraina og de andre sovjet statene tilgang til det internasjonale bank og finansmarkedet.

I kjølevannet av Robert Muller sine undersøkelser i USA har mange fått innsikt i mye, men like mye er sannsynligvis ikke offentlig kjent enda. En av dem som er kikket i kortene er Trumps tidligere våpendrager Paul Manafort. Paul har overført 75 millioner dollar til Pompolo Ltd i London, i ulike overførsler og fra ulike bankkonti. Pompolo Ltd hadde adresse Woodberry Grove 2 i London, en møkkete gate du ikke ville gå inn i om natten. Pussig nok har eller har hatt ikke mindre enn 16 551 selskaper den samme adressen. Et lite toetasjes bygg, som sikkert burde vært revet for lenge siden. Det er anslått at det totale beløpet som årlig stjeles fra utviklingsland utgjør minst 200 milliarder kroner, noen mener tallet er alt for lite, og mener det er 3-4 ganger så stort. Pengene ender ofte opp i London, New York, Los Angeles, Miami, Monaco eller Genève, men på veien dit går de via ulike skatteparadiser og en haug med banker som de fleste av oss anser som redelige.        

Som nevnt innledningsvis er jeg bare halvveis i boken og kunne sikkert skrive mye mer både nå og siden, men jeg stopper med dette. Blogger lengre enn et par A4 sier liker jeg ikke, så nå slutter jeg. Les heller boken, og god jul når det kommer så langt. 

Vi er på vei inn i en svært spennende periode for banker og deres kunder. Jyske bank i Danmark satt ned lånerenten på lån med rentebinding i 10 år til minus 0,5 % mandag sist uke. De var ikke først, for mange lånekunder i Danmark har hatt negativ rente siden 2015.

Nå er det også mange banker som vurderer negativ innskuddsrente, men det er konkurranse om å ikke være først. Den Europeiske sentralbanken har hatt negativ styringsrente i flere år, noe også Sverige og andre land har. Hva med rentemarginen fremover? Norges bank har fremdeles positiv styringsrente, uten at det ser ut til å hjelpe på valutakursen.  Tradisjonell makroøkonomisk teori er i ferd med å bli avleggs. Vi er på vei inn i et område vi aldri har vært før. Pengemengden (kontopenger) er et resultat av låneopptak, men penger er ikke lenger en kostnad for samfunnet, men en inntekt.

I tillegg til at nye penger skifter betydning, blir penger i stadigs større grad brukt som våpen. Kinesiske Yuan passerte den magiske grensen på 7 Yuan for en dollar sist uke, noen den ikke har gjort på over 10 år. Før har kinesiske myndigheter hjulpet amerikanerne med å holde kursen over 7 ved støttekjøp og støttesalg av valuta. Men nå er det slutt på hjelpen og USA klaget til IMF for å få forståelse for at Kina bruker valutakursen som et våpen i handelskonflikten. Med 10 % mer toll og 7 % lavere valutakurs siden mai har Kina nesten nullstilt Trumps toll, regnet i dollar for amerikanske importører dersom prisen er satt i Yuan. For kinesiske eksportører betyr kursendringen mer inntekter, om prisen er satt i dollar. Et interessant poeng er at Kina er den største långiveren til USA gjennom massive kjøp at statsobligasjoner gjennom mange år, noe jeg tror de nå har sluttet med. Høyere dollarkurs gir høyere avkastning, og det kan tenkes de starter et massivt salg av USD baserte obligasjoner snart? Flere av makroøkonomene på Arendalsuka sist uke mente FED renten kom til å bli null i god tid før valget neste høst etter Trump’s angrep på sentralbanksjef Jerome Powell. Det ser ut til å være politikere som styrer og ikke økonomer. Dermed stiger obligasjonskursen og gir enda en grunn til salg. Men veldig lav og endatil negativ renter hos sentralbankene, fjernes også et av de viktigste våpnene sentralbanken har for å sikre finansiell stabilitet i fremtiden. Vi er på vei ut på upløyd mark også her. Lav rente fostrer lav økonomisk vekst, noe Japan er et bevis på etter 20 år med lav rente.

I tillegg kommer de endringene Blockchain-baserte token gir. Facebook Libra har jeg nevnte i tidligere blogger. Libra blir en ny global pengeenhet (kryptovaluta) med fast kurs i forhold til en valutakurv. David Markus som leder arbeidet har informert at den ikke blir lansert før finanstilsynet er tilfreds med hvitvasking, korrupsjon og anti terror rutinene i Libra. Libra har resultert i veldig mange diskusjoner blant politikere og bankfolk, og har allerede resultert i kompetanseoppbygging i denne nye formen for penger. JP Morgan lanserte sin egen kryptovaluta i februar for at bedriftskundene kan betale raskere og billigere. USC som drives frem av en stor gruppe banker regner med å komme i markedet i løpet av året. Så har vi Ripple, Coinbase og etter hvert Norwegian som lanserer sine egne token-baserte penger for betalinger. Bankenes monopol på å «trykke» penger forvitres. Dette er den tredje nye bevegelsen, bare i denne korte bloggen.

Vi går en spennende tid i møte og pengenes verdi er igjen i sentrum. Som jeg har sagt i utallige foredrag de siste årene, det er ingenting som støtter verdien av pengene dine annet enn tillit. Er vi på vei mot en ny gullstandard? Eller blir det som i Frankrike etter solkongens død i 1715, papirpenger med betegnelsen Livres (samme som Facebook’s Libra) støttet av verdien av eiendom?