Krypto verdi evolusjonen

Hva har verdi? Dette spørsmålet har plaget økonomene i uminnelige tider. Den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) og den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (?-1723) arbeidet med gåten «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». (hentet fra rente-boken til Jan. L. Andreassen) Gull har alltid hatt stor verdi, selv om metallet er alt for mykt til å lage økser, sverd og ploger med det. Men faraoene i oldtidens Egypt elsket utseende på metallet og brukte det til utsmykking. Det samme gjorde indianerne i Sør-Amerika helt til Spanjolene stjal det fra dem. På den tiden var pengene i form av gull og sølvmynter som hadde verdi i form av at man kunne smelte mynten og få verdi av selve gullet eller sølvet, som kunne selges.  Noen hundre år senere startet bankene å trykke penger på papir, men ikke mer enn det var gull og sølv i hvelvet. Tillit er nøkkelen til verdi. Da Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedkontor i Trondheim fikk vi en lov om penge og bankvesen hvor sentralbanken kunne trykke en gitt mengde papirpenger, basert på hvor mye edle metaller som fantes i hvelvet. På den tiden var det såkalt gullstandard som ga pengene sin verdi. Gull har en begrenset mengde og jo flere som ønsker seg en bit, og har råd til å betale, jo høyere pris pr. kilo. Nøyaktig som Bitcoin i dag. Men hva om noen hadde funnet en kilde til enorme mengder gull i 1850? Når Spanjolene kom hjem fra Amerika med skipslaster fulle av gull og sølv brukte de store mengder til å lage mynter som ble spredd i Europa, prisen på gull sank og inflasjonen steg for første gang på flere hundre år.

Krypto verdier

Bitcoin kan i likhet med diamanter knapt nok brukes til noe som helst fornuftig. Likevel har prisen på Bitcoin steget mer eller mindre sammenhengende de siste 10 årene, og mest det siste året. Optimistene mener at Bitcoin kan sidestilles med gull og få en tilsvarende total markedsverdi, noe som vil bety at en Bitcoin blir verd ca. 150 000 dollar. Men i motsetning til gull som er en fysisk ting, som rett og slett ikke kan forsvinne, bare smeltes om – kan Bitcoin ganske enkelt forsvinne. Bitcoin er software, og software går på tryne en gang iblant. Og bak Bitcoin er det ingenting eller noen.

Sist uke solgte auksjonshuset Christies i London bildet «The first 5 000 days» av kunsteren Mike Winkelmann for nesten 600 millioner kroner. Kunstverket var i form av en datafil som ble kryptert i en hash-algoritme og lagret i blokkjedeteknologi. Det gjør at kunstverket ikke kan kopieres, det finnes bare en original. Og om eieren glemmer sin private nøkkel til sin wallet, er kunstverket historie. Det kalles en Non-fungible token – en krypto token. (jeg har forklaring på Non-fungible tokens i min siste bok) Hvordan kan et digitalt bilde på en digital file få en slik verdi? Jeg er ingen tilhenger av bildene til Bjarne Melgaard. Jeg synes de er rett og slett forferdelige. Hva er grunnen til at bildene hans får en slik verdi? Den første store bølgen non-Fungible token var digitale katter under navnet CryptoKitties, hvor enkelte digitale kattefigurer ble solgt for opp mot en million kroner.

Det kan tenkes at heller ikke vi kan finne svaret på det Ricardo og Smith lurte på for noen hundre år siden. Ting har den verdien andre er villig til å betale for den, så enkelt er det muligens? 

Tillit

Som nevnt var det gull i hvelvet som ga papirpengene tillit på 1700, 1800 og 1900 tallet. Når Tyskland skulle betale for skadene etter første verdenskrig måtte de sende tonnevis av fysisk gull til USA, papirpenger dugde ikke. I mellomkrigstiden avviklet de fleste land gullstandarden og sentralbankene trykket mer penger enn verdien av gull i hvelvet. Et land har inntekter i form av skatter, derfor har vi tillit til at sentralbanken kan gjør opp for seg for verdien av sentralbankpengene våre (kontanter). Kontopengene våre som er de pengene vi har på en bankkonto i dag støttes ikke av sentralbanken. Vi har likevel tillit til pengene blant annet fordi vi har en innskuddsgaranti-ordning på to millioner kroner. Men det hjelper lite for selskaper med store bankinnskudd. Da kan de muligens like godt kjøpe Bitcoin slik Kjell Inge Røkke, Elon Musk og Jack Dorsey (Twitter og Square) har gjort istedenfor bankinnskudd? I Tyskland gikk banken Greensill konkurs sist uke. Noen titalls kommuner i Tyskland hadde hundrevis av millioner kroner i innskudd, penger som sannsynligvis er tapt. Greensill var regulert av BaFin, finanstilsynet i Tyskland. De samme som regulerte Wirecard som gikk konkurs i fjor med 20 milliarder kroner som manglet i balansen. Tillit til verdiene er klippen i ethvert finansielt øko-system.

Desentral finans

Desentral finans (DeFi) er testet ut en rekke ganger i historien. Det har alltid blir en relativt kort affære, fordi avstanden mellom desentral og anarki er relativ kort når verdier/penger og grådighet påvirker resultatet. En av de mest omfattende testene var i USA før borgerkrigen i 1861. Hver bank fikk lov til å trykke sine egne dollar-sedler og sette dem i omløp, dersom de hadde gull eller sølv i hvelvet for samme verdi (Kina gjorde den samme tabben 500 år tidligere, men det visste nok ikke amerikanerne). Men det var det ikke alle bankene som hadde. Mer enn 8 000 ulike dollarsedler var i omløp i USA fra et hundretall banker. Etter borgerkrigen var det bare en sentral bank som hadde lov til å trykke sedler, og 10 gamle dollar ble 9 nye når de ble vekslet inn. I kryptoverden finnes det i dag ifølge CoinMarketCap 8 799 ulike kryptovalutaer, med en samlet markedsverdi på 1 708 milliarder dollar, eller omtrent 14 518 000 000 000 norske kroner. Det utgjør omtrent 2 % av verdien av alle børsnoterte aksjer i hele verden. Men som i USA før borgerkrigen er hver utgiver en form for lokal sentral, slik som DeFi protokollene MakerDAO, Compound og Harvet Finance som er ansvarlig for sine egne penger i omløp. Og går det som med Greensill i Tyskland kan verdien fort bli null.

Ny teknologi og nye muligheter

Digitaliseringen de sist 30 årene har flyttet noen viktige grenser, som jeg har nevnte tidligere. Google, Facebook, Apple, Amazon, Alibaba og andre samler enorme mengder data om hver av oss og lar oss bruke tjenester som har verdi for oss som søk og sosiale nettverk helt «gratis». Men dataene som vi gir fra oss har verdi for de som samler dem inn. Med Bitcoin kom blokkjedeteknologien / DLT og det ble plutselig enkelt og sikkert å flytte verdiene mellom folk. Det vil nok medføre at nye ting, som for eksempel digitale bildefiler, og nye tjenester blir verdifulle.   

Jeg vet heller ikke svaret som Ricardo og Smith grublet på, men er temmelig sikker på at det har blitt mer komplekst med årene.

I min serie med hvordan jeg tror fremtidens verdikjeder og forretningsmodeller endrer seg med Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology), tar jeg for meg primærnæringene denne uken. Teknologien er i ferd med å bli et viktig verktøy både for forbrukere, grossister og produsenter også innen sjømat, landbruk og andre primærnæringer.

Ernst and Young (EY) har laget et interessant «system» i Blockchain for vinprodusenter.

.  De startet med en vinprodusent i det kjente Puglia-distriktet i Italia. Vinen heter Falanghina og produseres av Cantina Volpone. De er kjent for å være leverandør av vin av god kvalitet og har av alle ting, en egen digital direktør.

Dette «systemet» ble presentert på Hegnar Medias Blockchain-seminar av Magnus Jones, november 2017. Vingården er plottet inn på Google Maps, med detaljer ned til hver eneste vinranke. Når druene plukkes, legges de i store kurver for å bli fraktet til vingården. I hver kurv finnes en sensor som er koblet til internett, tingenes internett. Sensoren registrerer hvor den har vært med geolokasjon som kan kobles med Google Map. Den har registrert hvem som bærer kurven og lufttemperaturen den dagen.

Så er det sensorer på hvert steg i prosessen der druene blir knust til druesaft, hvordan gjæringen til vin foregår, vinene blir lagret på eikefat for å modnes, tappes på flasker og transporten til butikken.
Når man kjøper en slik flaske vin, finnes det en QR-kode bak på flasken. Dersom man leser av QR-koden med mobiltelefonen, kan man se på kartet hvor druen kommer fra og følge hele prosessen frem til ferdig vin som transporteres til butikken. Dette er et godt eksempel på at dersom man starter fra starten i en prosess som registreres i Blockchain, er det ekstremt mye interessant og riktig informasjon som kan kobles mellom den fysiske og den digitale verden. Og Blockchain som teknologi er utmerket for lagring av historiske hendelser som ikke kan endres og er til å stole på. Det som har skjedd, har skjedd – ingen forfalskninger.
EY jobber nå med en ny løsning uten bruk av QR kode, ettersom utskriften av koden faktisk kan forfalskes. Ideen er å legge inn en chip i korken, eller på annen måte forhindre forfalskninger.

Når vi først er inne på vin, arbeider Everledger med en løsning mot svindel av dyre viner, ofte grand cru Bordeaux viner, som auksjoneres bort for hundretusener av kroner pr. flaske. Tanken er at hver flaske skal bli registrert i en Blockchain applikasjon og hver gang flasken skifter hender registreres bevegelsen i eierskapet. Dermed kan den nye eieren være sikker på at innholdet er det det gir seg ut for å være og at flasken er lagret på en forsvarlig måte. Everledger startet i 2015 med å lagre DNA’et til diamanter (hver diamant har en helt unik krystallstruktur) for å gjøre det vanskelig for «blod diamanter» og diamanter fremstilt med kjemi (som de gjør i Kina) å nå markedet. De har nå over to millioner diamanter registrert. Kjøper du en av dem i Oslo kan du finne ut hvem som gravde den opp, hvem som slipte den og når og hvem som satt den inn i ringen du kjøpte.

Kryptomagasinet hadde en fin artikkel om flere prosjektet med Blockchain om sporing av opprinnelsen av fisk for å forhindre at fisk som var fisket ulovlig eller datoer ble tilbakedatert kom til forbrukere. Det festes en tag med QR kode på fisken på fiskebåten og QR koden skannes når det kommer på land, når den behandles og når den kjøres ut i butikken via grossisten. Når du kjøper en slik fisk i butikken kan du skanne QR koden med mobilen og få informasjon om hele verdikjeden og hvilke datoer som er involvert. Bare registrerte fiskebåter kan legge på en slik QR tag, og tagen «dør» dersom noen fjerner den fra fisken.

I Norge er det minst ett prosjekt i regi av SAP for en Blockchain basert tjeneste til Sjømatindustrien. SAP har et ferdig hva de kaller digitalt innovasjonssystem med navnet Leonardo som inkluderer en Blockchain-as-a-service. Tanken er at alle hendelser med for eksempel oppdrettslaks registreres i en Blockchain løsning. Når eggene klekkes, hvor smolten vokser opp og temperatur i vannet, når de settes ut i merdene og hvor, hva laksen spiser (ned til hver foring) og hvor mye medisiner som gis, deretter når den slaktes, sendes til grossist, så til butikken og hvilke temperaturer og andre forhold underveis. Så kan du som kunde skanne QR koden i butikken, få hele historien og være sikker på kvaliteten.

Tine meierier har inngått en avtale med IOTA, den delvis norske DLT teknologien med en eksplosiv utbredelse det siste halvåret, i følge Tine aktuelt.  «TINE ønsker å bidra til å forenkle bondens hverdag ved bruk av nye digitale verktøy. Vi arbeider derfor med flere konsepter innen IoT (Internet of things) og digitalisering av fjøset», sier Harald Volden, Fag- og systemsjef i TINE Rådgivning og fortsetter «Vi behandler store datamengder, og det blir dermed naturlig å utforske hvordan man på en enkel og sikker måte kan dele data med utvalgte parter. Via dette IOTA Tangle-prosjektet kan det bli mulig for oss å forenkle samarbeidet med små bedrifter og utløse entreprenørskap.» IOTA teknologien er Blockchain uten blokker så vi kaller det Distributed Ledger Technology (DLT), hvor hver som legger ut en transaksjon deltar i å skape konsensus på de to foregående transaksjonene. Resultatet er noe som kalles Tangle hvor små sensorer som nesten ikke bruker strøm har nok datakraft til å skape konsensus. Dermed blir transaksjonsavgiften null kroner og antall transaksjoner i sekundet tilnærmet ubegrenset.

Blockchain teknologien har i seg flere elementer som er viktige her. Databasen er distribuert som betyr at både fiskeren, mottaker på land, grossisten og butikken kan delta ved å «mine» og skape konsensus på hver transaksjon. Det finnes med det ingen sentral aktør som skaper en risiko for «single point of failure». Det er heller ingen sentral aktør som kan ta kontroll, ettersom hele infrastrukturen er distribuert og ledet av aktørene i verdikjeden.

Det er ikke bare vi forbrukere som med dette får bedre tjenester og blir sikker på opprinnelsen og kvaliteten til de produktene vi spiser. Like viktig er det at grossistene og butikkene blir sikre på at de produktene de selger har den kvaliteten de skal ha. Samtidig får også produsentene, som fiskere og bønder informasjon om hva andre driver med og kan hente kunnskap og kompetanse for å levere bedre kvalitet i sine egne produkter, redusere kostnader og øke effektivitet. Hele verdikjeden blir berørt, og nye forretningsmodeller og bedre tjenester kan bygges og skape nye arbeidsplasser i vårt langstrakte land.

Facebook lanserte prosjektet Libra for betalinger i fjor sommer og informerte at de planla lansering i løpet av 2020. Libra er en form for kryptovaluta som kalles stablecoin med en fast kurs mot tradisjonell valuta som for eksempel amerikanske dollar eller Euro.

For alle som kjøper noe på Facebook, Instagram, WhatsApp, Spotify, Coinbase, Lyft, Uber og alle de 27 selskapene i samarbeidet kan Libra bety raskere, enklere, billigere og sikrere betaling. Ikke minst betaling på kryss av landegrensene.

De starter med et par stater i USA i januar, og ruller ut til resten av verden senere. Nøkkelen til suksess er likevel Novi (tidligere Calibra), som er den første wallet-leverandøren til Libra.

Muligens er Novi viktigere enn Libra på litt sikt?

 

Libra

Libra ble lansert som et prosjekt sommeren 2019 av Facebook. Kort tid etter ble Libra Association registrert som et selskap i Sveits. Libra Association eies av alle de 27 medlemmene i Libra. Hvert medlem har en stemme hver. Facebook ikke mer enn de andre. I mai 2020 søkte Libra Association om konsesjon som e-penge foretak hos finanstilsynet i Sveits (FINMA). Libra har hele tiden være klare på at de planlegger å følge alle lover og regler og være regulert av finanstilsynet. De har ansatt et stort antall medarbeidere både i Europa og USA som skal jobbe med AML og CTF – anti pengevasking og terrorfinansiering. De siste 12 månedene har de også hatt et aktivt testnett oppe, og invitert Fintech selskaper til å teste teknologien. På betalingskonferansen til Finans Norge nå i høst fortalte DNB at har testet Libra i Libra’s sandkasse. Teknologien er basert på "distributed ledger tehnology" (DLT) som de har utviklet fra bunnen av og det påstås at den kan behandle noen hundre tusen transaksjoner i sekundet. Det er en såkalt permissioned / privat-nettverk teknologi og de ser for seg rundt 100 noder som verifiserer transaksjoner rundt om i verden. Ettersom det som kalles latency (forsinkelse) er avgjørende i betalingsformidling kommer de nok til å ha noen titalls noder i Europa.  

Jeg var med i et møte med ledelsen i Libra i august i år sammen med Finans Norge. De var alt da klare på at de kom til å lansere live enten i desember eller januar. I følge en rekke artikler i media de siste dagene ser det ut til å bli januar. Det siste hinderet er om de ikke får konsesjon fra FINMA.

Libra er en såkalt stablecoin. Den første Libra coin ser ut til å bli libraUSD, som vil ha en kurs 1:1 mot amerikanske dollar (USD). For å veksle til seg libraUSD må man betale inn i USD. Disse dollarene blir satt i banken, og befinner seg der frem til man veksler tilbake til USD. Dermed vil det alltid være like mange amerikanske dollar i banken (og i statsobligasjoner) som det er libraUSD i omløp. Det medfører tillit. Det er planlagt Libra coin i Euro, GBP og SGD. Den siste er Singapore Dollar og blir muligens den neste, ettersom FINMA i Sveits bruker noe mer tid enn forventet og finansmyndighetene i Singapore ryktes å ønske Libra velkommen så fort som mulig. Finansmyndighetene i Singapore er også nære ved å sette sine digitale sentralbankpenger (CBDC) i produksjon. De avsluttet test av CBDC i august (de startet i 2016) og informerte at teknologien nå er moden og at den fungerer. Nå bruker de alle ressurser på å sette CBDC ut produksjon. Dermed passer Libra fint inn. Libra valutaen vil være en såkalt smartvaluta som er programmerbar med smartkontrakter. Den er basert på et token-design slik som kryptovalutaer er. Ettersom det er en Libra valuta for hver tradisjonell valuta (vi kaller det fiat valuta), slik som USD, kaller vi det «single-currency stablecoins».

I sommer kom Libra med et oppdatert White Paper og mer av hvordan organiseringen av Libra vil fungere kom på plass. Her er noen av de viktigste brikkene:

• Designated Dealers – er utvalgte banker som blir ansvarlig for å lagre tradisjonell valuta på innskuddskonti som sikkerhet for Libra valutaen. Likviditet flyttes mellom bankene i en mekanisme som ligner på SDR som IMF har benyttet siden 1990 tallet.
• Virtual Asset Service Providers (VASP) – er børser som kan veksle Libra og oppbevaringstjenester (Custodian) som kan oppbevare Libra i wallet for kundene sine.
• Sertifiserte VASP – som er godkjent av Libra organisasjonen og kan etablere såkalt «hosted walets». Sannsynligvis blir flere banker å finne her eller andre som har tilsvarende banklisens.
• All other individuals and entities – dette kan være FinTech selskaper som ikke har klart eller ønsker å bli sertifiserte, men kan opprette og behandle «unhosted wallets». «Unhosted wallets» har mange begrensinger med hensyn på beløp og antall transaksjoner og er spesielt laget for å gi «unbanked» en mulighet til å delta. Man trenger ikke noen bankkonto, bare en mobiltelefon med SIM kort. Lite KYC og AML.
• Libra Blockchain – er navnet Libra selv bruker om teknologien og protokollene de bruke.
• Libra Network – er et selvstendig selskap med hovedkvarter i Genève i Sveist, som er et datterselskap av Libra Association. Libra Network er veldig viktig for hele mekanismen ettersom de er ansvarlig for at infrastrukturen virker og i tillegg utstede og slette (brenne) Libra digitale mynter.

Novi

Novi er helt avgjørende for at Libra skal lykkes. Mens Libra «bare» er en valuta som både kan brukes til å betale med og oppbevare verdier i, er Novi wallet kundeflaten der tjenestene bygges. Det kan godt tenkes at vi i ettertiden vil oppsummere med at Novi faktisk var viktigere enn Libra. Novi er et 100 % datterselskap av Facebook og het tidligere Calibra. Novi ledes av David Marcus som var den som ledet Libra frem til i sommer. David har tidligere vært sjef i PayPal. Novi har det siste året ansatt personer både i Europa og USA i stort antall. Mange med teknologibakgrunn, men også mange med bank og AML bakgrunn. For å kunne bruke Libra må man ha en wallet, og det er wallet Novi leverer. Det er her de kan innføre nye tjenester basert på smartkontrakter. Det er i Novi nye forretningsmodeller kommer til å se dagens lys, og det er her det meste av innovasjon de neste 4-5 årene kommer til å befinne seg. Novi har også investert store summer i en helt ny teknologi for å løse utfordringene med digital identitet. De kaller det «visual identity». Det er slett ikke umulig at en global digital identitet blir en stor inntektskilde for Novi og Facebook. Novi vil nok alt i januar være bygget inn i Messenger og WhatsApp, og ganske sikkert snart i Instagram.

En analogi kan være at Libra er som togskinnene, det er infrastrukturen. Novi er som togselskapet som bruker den infrastrukturen som togskinnene gir. Men det er de tjeneste og det servicenivået som togselskapet tilbyr som får deg til å ta toget.

Novi har fått konsesjon i en håndfull stater i USA som kryptoveksling, oppbevaring (custody) av kryptovaluta wallet og oppbevaring andre eiendeler. Det er sannsynligvis derfor Libra kommer til å lansere i en eller flere stater i USA i januar. De søker om det samme i andre stater i USA og i andre land. Hver stat i USA har sine egne reguleringer, derfor er noen stater ivrigere på kryptovaluta enn andre. Både Libra og Novi har gjort det helt klart at andre, inkludert FinTech selskaper, kan utfordre Novi og lage konkurrerende wallets.   

Se en kort video om Novi her: www.facebook.com/watch/?v=859686647872438

Januar og februar 2024

Etter at jeg sluttet i Norges Bank 1. januar 2024 har det vært nesten en form for ketsjup effekt av podkaster og paneldeltagelse. Her nevner jeg noen:

 

Panelsamtale hos Polyteknisk forening med tema «Blockchain og digitale penger, hva er status».

11. januar 2024 (bildet er fra denne samtalen)

https://www.polyteknisk.no/program/blochchain-og-digitale-penger-hva-er-status

 

Det ble tatt opp en podkast i løpet av samtalen.

https://www.polyteknisk.no/lytt-til-polypod-blochchain-og-digitale-penger-hva-er-status

 

Kaupr med Morten Myrstad hadde en halvtimes video intervjue om digitale sentralbankpenger (DSP) og digitale aktiva. Her er link til LinkedIn med noe mer tekst før youtube videoen.

15. januar 2024

https://www.linkedin.com/posts/mortenmyrstad_lasse-meholm-utelukker-ikke-at-stablecoins-activity-7158789726156533760-vzN5/?originalSubdomain=no

 

https://kaupr.io/Kaupr/Siste-nytt/Lasse-Meholm-Utelukker-ikke-at-stablecoins-kan-gjoere-digitale-sentralbankpenger-overfloedig

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «en reise gjennom tid og teknologi»

18. januar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-12/

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «digitale penger fra kontanter til krypto»

1. februar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-14/

 

Söderberg og partners, podkasten «Investert» med tema «kryptovaluta er det invester bart?»

21. februar 2024

https://www.soderbergpartners.no/innsikt/podcast/investert-podkast/episode-17/

 

Mentaltrener Frank Nilsen hadde en times samtale om pengenes historie og digitale sentralbankpenger

5. februar 2024

https://podcasts.apple.com/no/podcast/hva-du-m%C3%A5-vite-om-digitale-penger-og-hvordan-det-kan/id1126332458?i=1000644169839

 

 

 

Februar 2023

Jeg var med i en glimrende video laget av filmkonsulentene for ungdomskolene og videregående skole om penger og teknologi. Det ble mye digitale sentralbankpenger og om fremtidens penger. Vel verd å se gjennom.

https://drive.google.com/file/d/1PdIjbj3UGkZTrgmxHOqQQEddUliW8JJG/view

 

 

 

 

2. desember 2021

 

Kapital hadde en 6 sider artikkel om Metaverse og Facebook dominans i sosiale medier.
Det ble mye WEB 3.0, second life, token og fremtidens handel.

Om du kikker på bildet vil du få en PDF files skannet fra Kapital.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

26. oktober 2021

 

Finansavisen hadde etdebatt innlegg fra meg den 26. oktober 2021. 

Neste uke er klimatoppmøte i Glascow. Mange ulike tall er kommet rundt energiforbruket i kryptovaluta. Dette er en form for oppsummering.

Her er link til innlegget:

https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2021/10/25/7758705/kryptovaluta-og-co2-et-ubehagelig-regnskap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   

 

12. mars 2021

 

Kapital hadde en intervjue
med meg, Tom Staavi i
Finans Norge og Knut Sandal
i Norges Bank om digitale
sentralbank penger (DSP).

Klikk på bildet for å lese
innlegget
(tatt med mobiltelefon
og satt sammen i en PDF).

 

 

 

 

3. Desember 2020 

 

Finansavisen hadde en intervjue
med meg i innlegger R, som betyr
Regnskap og Revisjon. Fokus var 
hvilke konsekvenser digitale sentralbank
penger vil få for regnskap og revisjons-
bransjen de neste 3-5 årene.

 

Klikk på bildet for å lese PDF filen.

 

  

 

7 October 2020

YouTube video from the 6th FinTech Conference in Luxembour. My speak has focus on Central Bank Digital
Currency (CBDC). Organized by the university in Luzembourg.

   

 

 

Oktober 2020 - Finansavisen

 

Valutakrigen mellom USA og Kina 
har eskalert det siste året, og Trump
har nevnt at han ønsker å klippe
tråden til Kina. Det har fått Kina til å
informere at de skal klare seg uten USA.
Og midt oppe i dette vokser digitale
sentralbank penger frem i tillegg til
private globale penger som Libra.
Det kan tenkes de geopolitiske
strømmene gir næring til nye digilale penger.

 

 

  

September 24 - 2020 Nordea betalingspodden

 

Jeg var med i betalingspodden til
Nordea i Norge. Det ble en fin
samtale om Blockchain DLT, fremtidens
penger og hva vi kan forvente av nye
metoder for å betale om noen år. 

 

https://directory.libsyn.com/episode/index/show/betalingspodden/id/16130921

 

 

 

 

 

 

 

 

  

March 24 - 2020 Digitale sentralbank penger

 

Finansavisen one of the largest business
newspaper had a story from me today.
We are in the middle of the Corona
crises and the government and central
bank trying to help the situation when
the country and the world more or
less is closed down. It this situation
it would be good to have Central Bank
Digital Currency.

 

https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2020/03/23/7507862/na-skulle-vi-hatt-digitale-sentralbankpenger

 

 

    

 July 2019 - The Tokenizer

 

The Tokenizer had a interview with
Lasse on bank and the new token economy.

Are banks in the Nordic prepared for
the new eco system evolving based
on Blockchain / DLT, and what about cryptocurrency?

 

 

 

 

 

July 2019- Blockchain insider

In today's bonus episode Simon joined by a host of brilliant guests directly from the stage at Money20/20, including:

• Matthew Pollard, Founder Archax
• Sandra Ro, CEO, CBBC
• Lasse Meholm, Head of Blockchain & DLT Strategy, DNB Bank

First up the panel discuss Centralised VS Decentralised. Is the word decentralisation scary? Should we use the word distributed instead? Banks are already decentralised, but would it be more efficient to have one bank to rule them all? Can we move to a world where there is a mutable ledger? Or are we just dropping buzzwords at this point?

Next, we talk about Utilities VS Securities! So, what is a token? What is the difference between a token and a traditional accounting entry? Can you think of tokens as loyalty points? What about the word security? Also, salt, squirrels and gold dragons, have you got your historical currencies straight? Join us for a quick quiz on what items used to be treated as currency!

Finally, our panel talks about the future of programmable money. First of all, what does it mean? Could there be a case of social money granted from the government getting programmed to only be useable in the way the government wants you to use it? Should the government have access to that information? Or, could it mean a more frictionless way for companies to participate in capital formation?

  

August 2018  - Nordnet

 

En stille sommerdag var jeg invitert til «studio» hos Nordnet. De har en flott serie podcast om investeringer og pensjon, men denne gangen var det innholdet i boken min «Penger fra huleboer til robot» som var tema. Jeg og Anders Skar fikk en super dialog og endte med den lengste podcast’en Nordnet har, 1 timer og 16 minutter. Mye om historien til penger og litt om fremtiden til penger. 

Nå kommer det daglig inn nyheter om Blockchain, her er en ørliten knipe fra sist uke.

Verdens første horisontale kryptobørs.

Man blir fort fanget i mange wallets, økt risiko og vanskelig kontroll om man investerer i flere ulike kryptovalutaer. Coinvest har til hensikt å løse det med hva de kaller verdens første kryptobørs. Kundene kan her investere i nær sagt hvilken kryptovaluta man vil, både kjøpe, beholde og selge. Porteføljen av kryptovaluta representeres med en COIN. De er nå i markedet for å hente inn 30 millioner USD i en ICO og håper å komme i gang sommeren 2018. Dette er nok et av stegene mot et internasjonalt marked eller felles børs for ulike kryptovaluta. Som jeg har nevnt tidligere bør man være forsiktig med å investere i kryptovaluta som ikke er børsnotert, nå blir det forhåpentligvis lettere å notere ICO’er med liten likviditet på en børs. 

Sertifikater og attester på Blockchain.

Det Norske Veritas (DNV GL) lanserte for en måned siden alle sine sertifikater i en Blockchain løsningen. Et av problemene for DNV GL er forfalskninger av papirutskriften av sertifikater, både for enkeltpersoner som har tatt en sertifisering og for bedrifter og skip som har gjennomført det som kreves for en sertifisering. I tillegg er administrasjon av nær 100 000 sertifikater dyrt og arbeidskrevende. Nå er alle sertifikatene lagt digitale i en Blockchain teknologi (Ethereum). De som innehar et sertifikat kan blant annet bruke en mobiltelefon app for å dokumentere sitt sertifikat som en QR kode. Umulig å forfalske, billigere og mer effektivt for DNV GL.

«The University of Nicosia» (UNIC) har lansert en Blockchain basert løsning for attester og karakterer for gjennomført og bestått studie for bachelor og master studenter. Kypros var det første landet som fikk en Bitcoin minibank i 2011 i forbindelse med finanskrisen, og landet har beholdt ledelsen ved at Blockchain har vært et studium på universitet i Nicosia siden. Det er ikke mindre enn 12 000 studenter som har gjennomført studiet. Alt i 2014 lanserte de en pilot av attester på Blockchain. Via en mobilapp kan studentene få skrevet ut sine attester. UNIC tilbyr seg å levere samme løsning til andre universiteter – bare ta kontakt.

TEND – en plattform for handel i gode opplevelser.

TEND ble lansert i pilot i Sveits siste uke av Marco Abele, tidligere sjef for digitalisering i Credit Suisse og Oliver Bussman fra ledelsen i SAP. TEND blir en markedsplass for å dele eierskap i gode opplevelser som både har finansiell verdi slik som leilighet i Italia, lugar på en cruisebåt/ elvebåt på Rhinen, alternativt en reise eller aktivitet som ikke har en finansiell verdi. Det interessante med slike initiativer er at ting som tidligere ikke hadde noen verdi, plutselig har fått det, og bankverden må tenke nytt hva gjelder aktiva og passiva i regnskapet. 

Cointracking skatt og avkastning i kryptovaluta

Cointrackinghar lansert et compliance og porteføljesystem for kryptovaluta. Man kan følge opp til 4 000 ulike kryptovalutaer og få avkastning automatisk beregnet sammen med hvilken skatteposisjon man har i alle land. Systemet henter oppdaterte kurser og gir deg beholdning og avkastning. Skatteposisjonen beregnes i følge FIFO, Snitt og en rekke andre beregningsmåter. Dette kan dermed også benyttes i forbindelse med rapportering til myndighetene i forbindelse med compliance.

 

Nyhet for forsikrings selskaper i Blockchain.

«Captiv» forsikring er en form for internforsikring hvor morselskapet i store konsern startere et internt forsikringsselskap, hvor datterbedrifter forsikrer sine eiendeler. Slike intern-forsikringsselskaper kan reassurere seg i markedet, balansere konsernets risikoeksponering, spare kostnader og behandlingstid ved ulykker. Nå har forsikringsselskapet Allianz presentert et Blockchain basert system for Captiv forsikring, helt uten at «gammeldagse» forsikringsselskaper deltar. Dette utgjør en helt ny forretningsmodell for forsikring. Allianz er medlem av B3i gruppen som består av de største forsikringsselskapene i Europa som samarbeider om Blockchain. Allianz benytter Citi bank i forbindelse med betaling for forsikringene. Ifølge Allianz har dette redusert antall emailer med tusenvis og antall dokumenter som sendes mellom selskapene med enda flere tusen. Først og fremst representerer dette en helt ny forretningsmodell, noe som er et tankekors i bank og forsikringsbransjen. Se Demo her

 

Mer enn en milliard bruker digitale mobilpenger, mens maksimalt 44 millioner kryptopenger.

M-Pesa i Kenya startet en bølge av innovasjoner for nye penger i 2007, de var ikke først men mest effektive. Jeg har et langt avsnitt om det i boken min «Penger fra huleboer til robot» fra 2016. M-Pesa ble etablert av et teleselskap (SafariCom) og benytter tellerskritt / ringetid som penger, det vil si man kan både betale med det, oppbevare det for senere bruk og mange fører regnskap med det, aller 3 forutsetninger for å kunne kalles penger. Men ingen bank er involvert. Bare ringetid i mobiltelefonen, og man trenger ikke bankkonto, bare en mobiltelefon som kan sende SMS og et mobiltelefonabonnement. Kjøper jeg noe av deg for 100 kroner kan jeg sende 100 tellerskritt til din mobiltelefon, dersom hvert tellerskritt koster 1 krone. Mobiltelefon til mobiltelefon, P2P.    

I følge QuartzAfrika er det nå mer enn en milliard brukere av M-Pesa og tilsvarende løsninger i verden. I følge Statista er det 44 millioner krypto wallets i verden. Det er spesielt i land hvor andelen med bankkonto er lav at mobilpenger skyter fart. Det er nå mer enn 300 ulike tilbydere av digitale mobilpenger i mer enn 95 ulike land, og ikke mindre enn en milliard brukere. Det er fremdeles Afrika sør for Sahara som er vuggen hvor det finnes 469 millioner kunder som i fjor flyttet et beløp tilsvarende et halvt norsk oljefond i mobilpenger. Totalt betalingsvolum hver dag i verden for mobilpenger utgjør omtrent 20 milliarder kroner ifølge GSMA. I flere land utgjør betaling med mobilpenger mer både i volum og beløp enn «vanlige» penger, som ofte er kontanter. I disse korona-tider er jo det bra.   

Mobilpenger i Afrika

Utbredelsen fortsetter og sentralbanken i Nigeria har nå startet å utstede mobilpenger, etter at reguleringen er endret i landet. Etiopia har nå også gjort det klart at de åpner opp for mobilpenge lisenser. Den største teleoperatøren MTN Nigeria har nå lansert «MoMo Agent mobile money service» og håper å kopiere suksessen i Ghana. Mye av grunnen til suksess er at mobilselskapene har forhandlere/kiosker i de aller fleste landsbyene. Der kan befolkningen kommer med kontanter og kjøpe ringetid, slik at de kan betale for husleie, strøm, skole til barna og annet med ringetiden. Trenger de kontanter kan de veksle inn ringetid til kontanter i de samme kioskene. Det kalles cash-in/cash-out. I Afrika finnes det nå 228 slike kiosker pr. 100 000 innbygger, mens det finnes kun 33 minibanker pr. 100 000 innbygger og 11 bankfilialer. Mobilpenger er ganske enkelt både billigere, enklere og mer tilgjengelig enn «vanlige» penger, som bankene operer med.

 

Mobilpenger i Asia

Antall brukere i Asia er omtrent det samme som i Afrika, men antall transaksjoner og beløpene som betales er lavere. Den største gruppen befinner seg i det som kalles sør Asia, d.v.s. India, Pakistan og Afghanistan. I Afghanistan bruker flere hjelpeorganisasjoner mobilpenger, i tillegg til at det offentlige betaler ut lønn til for eksempel politiet i enkelte regioner. Det at pengene plutselig er digitale har også avdekket flere tilfeller av korrupsjon i Afghanistan. Det eneste område med nedgang de siste årene er øst Asia hvor de kinesiske AliPay og WeChatPay har fått innpass. India har blitt en slagmark for digital betaling med Google Pay, Paytm, PhonePe og AmazonPay. Her har også AliPay kjøpt seg inn i Paytm. Myndighetene gjorde en rekke ting i 2014 og blant annet åpnet bankkonto for et stort antall innbyggere, men bankkontoene til 348 millioner personer står fremdeles ubenyttet. GSMA rapporten informerer at 191 millioner mennesker i India ikke har bankkonto eller tilgang til mobilpenger.

Big tech på vei inn

Nigeria kan brukes som eksempel på det som sannsynligvis vil skje de neste årene. Interswitch ble Nigerias første unicorn med markedsverdi over en milliard USD, etter at Visa investerte stort i selskapet i 2019. AliPay investerte i Flutterwave, som dermed koblet den kinesiske plattformen med betaling i Nigeria. Også «norske» Opera software som nå eies av kinesiske interesser har investert 170 millioner USD i mobilbetaling i OPay i Nigeria, med en GoJek kopi fra Indonesia. Det som går igjen i 2019 er også at tilbydere av mobilpenger tjener penger og går med stadig større overskudd. Oftest er det andre enn brukerne som genererer inntektene, slik at transaksjonsavgiften for de som bruker tjenestene blir lavere.

 

Nye øko-systemer

Det interessante er at det etter hvert kommer nye økosystemer inn når først betalingene fungerer. I Kenya hvor det hele tok av først kan man nå låne i mobilpenger, oftest mikrolån. Noen tilbyr også innskudd med renter og til og med pensjonssparing. Den Kenyanske sentralbanken ustedet statsobligasjoner i M-Pesa for noen år siden, men en fast rente og minimumsbeløp på rundt 200 kroner. Denne trenden har de siste årene også kommet til andre land hvor mobilpenger har fått fotfeste. Det skal bli spennende å se hva som skjer der de kinesiske teknologigigantene kjøper seg inn i mobilbetaling selskapene. En annen trend er at bankene har koblet seg på de siste årene slik at det går transaksjoner mellom bankkonto og en mobiltelefon konto med mobilpenger. Dermed er det mindre an cash-in/cash-out, erstattet av bank-in/mobilmoney-out eller omvendt, noe som økte med 34 % i 2019. Det er også i større grad bruk av mobilpenger når fremmedarbeidere i for eksempel Europa sender penger hjem til familien i Afrika. Et eksempel at franske Orange gjør det mulig å sende mobilpenger fra Frankrike til Guinea, Madagascar og Mali. BitPesa gjør noe av det samme med kobling mellom Bitcoin og M-Pesa, noe særlig afrikanske fremmedarbeidere i England ofte bruker.

 

Blockchain og fremtidens penger

I disse tider med digitale sentralbank penger, nye stablecoin og utvikling av kryptovaluta, kan det være av interesse å se litt i sidespeilet. Finnes det noen der bak som er klarere til å kjøre forbi? Er Blockchain/DLT ganske enkelt for komplisert som en betalingsinfrastruktur i mindre utviklede land?

Kloke kryptohoder benytter ofte sin kapasitet til å bevege seg sidelengs, ved å introdusere stadig nye protokoller i Blockchain/DLT. Før protokollene er mer modne og det finnes interoperablitet mellom de som står igjen når støvet har lagt seg, blir det ikke noen riktig fart her. Bitcoin har feilet som betalingsinfrastruktur med dårlig skalering, høye transaksjonsavgifter (som sannsynligvis blir høyere i mai med halvering av «mine»bidraget) og flere ødeleggende fork’er. Ethereum og andre protokoller har opplevd mye av det samme.  Men i forhold til dagens betalingsinfrastruktur i vesten hvor mange ti-talls IT systemer i mange ulike banker og sentralbanker er involvert i hver eneste betalingstransaksjon er Blockchain/DLT i prinsippet langt å foretrekke. Billigere, raskere og mer effektivt, i tillegg til nye muligheter som for eksempel programbare penger. Vi i vesten handler ikke i bodene på torget lenger og vi befinner oss ofte tusenvis av kilometer unna de vi handler med. Det krever nok andre teknologier enn en torghandler i Kenya.

Jeg holdt et foredrag på fredag for EU kommisjonen i Genève. Arrangør var Insurance Europe som er en interesseorganisasjon for forsikringsselskaper i Europa. I salen var deltagere fra forsikrings selskaper og medlemmer av EU kommisjonen, samt flere fra EU’s reguleringsmyndigheter.

Blockchain teknologien er på vei inn i forsikringsbransjen, det er det ingen tvil om. Flere av de store forsikringsselskapene i Europa har gått sammen i et felles prosjekt under navnet B3i (Blockchain Insurance Industry Initiative), deriblant Hannover, Generali Group, SCOR, Aegon, Allianz, Munich Re, Swiss Re og Zurich. Etter mitt foredrag kom Matilde Garotin fra Allianze på scenen og presenterte en demonstrasjon av en prototype de arbeider med, veldig enkel løsning, men de er åpenbart på vei til å løse noe viktig. Det ble sagt at forsikringssvindel utgjør nesten 800 milliarder kroner i året, bare i Europa. FBI i USA har opplyst at forsikringssvindel utgjøre mer enn 300 milliarder kroner bare i USA, og da er ikke livspolise svindel tatt med. Mye av Blockchain arbeidet til de europeiske forsikringsselskapene har som mål å redusere forsikringssvindel og bruke Blockchain som en «trust machine». Som Matilde Garotin sa «In Block we trust». Dermed kommer ID (identifikasjon) inn i bildet, noe Blockchain teknologien kan bidra til å forenkle. Men det er en vei å gå, og det vil ta år.

Det gjør inntrykk når et av verdens største forsikringsselskaper som Generali, med over 70 000 ansatte, informerer at de har satt opp team for å utvikle nye løsningen basert på Blockchain og har tilknyttet seg B3i samarbeidet. Jeg fikk også muligheten til å diskutere rammebetingelser og reguleringer med flere fra EU kommisjonen etter at foredragene var ferdig. Inntil videre virker det ikke å være noe ønske om å regulere Blockchain på noen måte. Spørsmålet som kom opp var mer om EU kommisjonen eller Insurance Europe burde ta et initiativ for å standardisere teknologien og protokollene som forsikringsbransjen bruker. Men det faktum at teknologien fremdeles er umoden, gjør nok at det ikke kommer noe slikt initiativ på en stund.

Jeg tror både banker og forsikringsselskaper må se på hele forretningsmodellen de har brukt i flere hundre år. Bankene har i flere år opplevd at andre "ikke banker" spiser av lunchen sin. Appe Pay bygget e-lommeboken inn i operativsystemet IOS, som gjør at alle med en Iphone enkelt kan betale (forutsatt at NFC er aktiverrt), Facebook har betaling i messenger, det samme har Goole i Gmail. Fra Kina kommer AliPay og WeeChatPay. I tillegg til betalinger opplever bankene person-til-person (P2P) innskudd og låneplattformer. Roboadvisorer tar deler av sparemarkedet. Tiden der bankene kan leve godt av å beholde lange verdikjeder er muligens i ferd med å ta slutt? Forsikringsbransjen kommer sannsynligvis til å bli minst like hardt påvirket som bankene, og Blockchain teknologien er en av de teknologiene som nok kommer til å forandre bransjen. Blockchain er kalt «tillits maskin» fordi ingenting i databasene kan tukles med, alle transaksjoner og inngåtte avtaler (smart kontrakter) er gjennomsiktige, kryptert, i en desentral verden uten «single point of failure». Da er det på tide å se på forretningsmodellen og hvilken rolle forsikringsselskapene kan og bør ta i fremtiden.

For noen uker siden kom det meldinger om at Kina alt har startet pilot testing av digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) i provinsen «Xiongan New Area» nordvest for Beijing, et område med 16 millioner innbyggere. Det er planlagt at tre andre provinser som er digitalt modne også skal inkluderes snart. Kina gjør det samtidig med at 5G nettet rulles ut i de samme områder, og det har sikkert en hensikt. I Kina er det 621 millioner brukere av mobilbetaling, en tjeneste tilsvarende VIPPS her i Norge. Bare med den forskjellen at de ikke har Bankaxept, Visa eller MasterCard som en del av verdikjeden, rett fra mobiltelefonen (og banken) til kjøpmannen med bruk av QR kode som står på disken i butikken eller i nettbutikken. Ettersom konkurrentene AlipPay og WeChatPay (Tencent) til sammen har 90 % av betalingsvolumet, står det minst to ulike QR koden på hver butikkdisk. Måten AliPay og WeChat Pay fungerer på er at brukeren må først åpne en bankkonto i en kinesisk bank. Så må brukeren laste ned og sette opp mobilkontoen på mobiltelefonen, og deretter overføre et beløp fra bankkonto til f.eks. AliPay kontoen, før brukeren kan betale. Dette er faktisk ganske omfattende, og det gjør det vanskelig for utledinger som ikke har bankkonto i en kinesisk bank. e-RMB vil endre dette vesentlig.  

Både Tencent og Alibaba er med i nettverket for de nye digitale sentralbank pengene, og det kan tenkes de nå vil bruke felles QR kode, og med det forenkle hverdagen for kjøpmennene enda mer. Den kinesiske sentralbanken bruker betegnelsen DC/EP (Digital Currency/ Electronic Payment) og de kalles i media e-RMB. De kaller kontoene «wallets» og det er ikke noe krav at wallets-eier har bankkonto. De fire største bankene i Kina, som også er verdens største banker er alle med på prosjektet. Dermed kan mange «unbanked» fort bli «banked». Det har sirkulert bilder fra ABC (Agricultural Bank of China) på nettet for hvordan mobilbanken fungerer med bruk av de nye kinesiske digitale sentralbank pengene. Noe som betyr at bankene, og sannsynligvis også AliPay og WeChatPay er ferdige med integrasjonen og brukerflaten mot kundene alt er klar. Teknologien kan også brukes selv om internett er nede (off-line) fordi wallet og med det «kontoen» befinner seg i mobiltelefonen, desentral lagring.

Transformasjon

I disse pilotregionene får nå statsansatte deler av sin lønn utbetalt i e-RMB, noe de startet med for noen uker siden. 19 selskaper tar nå imot e-RMB som betaling, som inkluderer tre amerikanske (McDonald’s, Subway og Starbucks). Sannsynligvis også Alibaba og Tencent. Dermed er store deler av økonomien allerede koblet på. I Kina er fremdeles bare en liten del ren online handel (anslått til 12 %) som betyr at skal e-RMB lykkes må torghandlene og andre fysiske butikker og restauranter akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Ettersom de fleste allerede betaler med mobilen i Kina er overgangen til e-RMB liten og transformasjonen kommer sannsynligvis til å gå fort. Med det store antallet tekno-modne personer i Kina vil det ikke forundre meg om det innen utgangen av året er hundre millioner brukere av e-RMB, selv om det kalles en pilot. Dersom ansatte etter hvert får hele lønnen sin i e-RMB, må nødvendigvis handelsstanden, elektrisitet, telefon og all annen næring konvertere veldig raskt for å beholde kundene.

Internasjonalt

Anslagsvis 50 % av turistene i Asia som for eksempel i Thailand er kinesere. De vil sannsynligvis kreve at butikkene tar imot e-RMB, dermed vil e-RMB spres til store deler av Asia fort. En annet poeng er at den kinesiske politiske ledelsen ønsker at internasjonal handel skal være i e-RMB og ikke USD. For de av oss som har brukt tid på å sette oss inn i hvordan den globale handelen og flytting av likviditet med enorme summer bundet opp i nostro/vostro kontoer i korrespondentbanker og amerikanske selskaper som SWIFT med tilnærmet monopol på globale meldingstjenester, er det besnærende å innse enkelheten i e-RMB for internasjonal handel. Med smartkontrakt muligheter kan dette bli en «gamechanger» på nivå med Bretton Woods systemets sammenbrudd i 1971, hvor alle pengene ble totalt frikoblet fra gullprisen. Den kinesiske sentralbanken sier at en full utrulling vil finne sted i 2022, og at vinter olympiaden i Beijing blir den siste testen. Da kommer det millioner av utlendinger til Kina. De har hverken AliPay eller WeChatPay og dermed har en utfordring når det gjelder betalinger. Da vil e-RMB bli løsningen.  Etter at USA frøs midler tilhørende russiske interesser og kinesiske UnionPay fikk innpass i Russland, er det ikke helt usannsynlig at e-RMB også får innpass i Russland.

Privatliv

Det er bare å glemme anonyme betalinger med e-RMB. Sentralbanken er helt klar på at alle transaksjoner blir sporet, hele tiden. I dokumentene som er oversatt til Engelsk går det klart frem at noe av hensikten med e-RMB er å bli kvitt korrupsjon, pengevasking, terror finansiering og skatteunndragelse.  Tidligere var det antydet at det skulle være mulig med noen form for anonyme betalinger, men det ser ut til å ha forduftet.

 

Andre land

Jeg vil bli forundret om dette ikke medfører at andre land setter opp farten, spesielt USA og EU. Dette er mer politikk enn det er et teknisk gjennombrudd. Frontene mellom USA og Kina virker hardere og penger er blitt våpen. Trump angriper Kina for kunstig lave valutakurser, han antyder at Kinas obligasjonslån til USA på 11 000 milliarder dollar kan fryses og at handelsbalansen må rettes opp. Og nå lader Kina opp med digitale sentralbank penger.       

Pengeenheten Libra fortsetter sitt arbeide mot en lansering og de av oss som følger med har fått med oss at det kommer inn et par nye medlemmer i Libra Foundation i måneden, etter av Visa, Mastercard og et par andre hoppet ut i fjor høst. Libra Foundation står på at det vil finnes 100 medlemmer når Libra lanseres som et nytt globalt betalingsmiddel. Lansering var planlagt til vår 2020 men er nå utsatt til senhøsten 2020. Det er tre forutsetninger Dante Dispart som er kommunikasjonsansvarlig i Libra Fondation forteller til magasinet «Central Banker» siste uke: 1) de må få på plass en konsesjon fra finanstilsynet i Sveits, hvor de er registrert, noe de regner er på plass veldig snart 2) selve teknologien må testes mer og bli mer moden og 3) organisasjonen må vokse for å kunne ta hånd om kundene på en god måte. Spesielt må arbeidet mot hvitvasking, korrupsjon og anti terror finansiering forsterkes, derfor har de opprettet en Financial Intelligence Unit (FIU).

 

Teknologien

Dante forteller at de har gått bort fra Proof of Work (PoW) og Proof of Stake (PoS) type konsensus mekanismer ettersom det ikke vil kunne skalere med tilstrekkelig antall transaksjoner i sekundet. De har tidligere antydet 200 000 transaksjoner i sekundet som behov. Det er ingen «minere» i Libra.  Latency, som betyr forsinkelse fordi elektroner og fotoner bruker litt tid gjennom ledninger og fiber fra den ene noden til den andre, senker transaksjonshastigheten spesielt dersom det er mange noder og store fysiske avstander. Derimot har de inkludert prinsippet om Byzanine Foult Tolerance (BFT) til det fulle, noe Bitcoin også i en viss grad har gjort. Dante fremhever at en Distributed Ledger Technology (DLT) er den beste teknologien for en global Libra coin, selv om andre teknologier kunne vært brukt.  Mer om BFT nedenfor.

Libra legger opp til noe de kaller «unhosted wallets» som i prinsippet kan være et Fintech selskap i et utviklingsland, med litt usikker cyber sikkerhet. Det er et ønske å bidra til at de 1,7 milliarder mennesker, spesielt i utviklingsland stort sett sør for ekvator både i Asia, Afrika og Amerika, kan delta og da må man ikke være så prippen på sikkerheten. Men disse wallets kan bare benyttes til småbeløp. De aller fleste wallets vil bli hosted av banker og regulerte enheter av finanstilsynet i de land de opererer. Jeg har tidligere skrevet at mobilpenger nå har mer enn en milliard brukere, muligens er ikke Libra så viktig for dem likevel?

 

Felles valuta?

I første omgang var planen å ha en Libra mynt, en såkalt stabelcoin,  hvor kursen ble bestemt av en en kurv av valutaer sannsynligvis USD, Euro ,GBP og JPY. Nå har de ombestemt seg og planlegger en token for USD, en token for Euro, en for britiske pund og en for Singapore dollar. Jeg nevnte i min blogg i fjor høst at en felles global valuta er en dårlig ide, og Libra er nå åpenbart enig med meg.

Hele mekanismen for å overføre likviditet mellom nodene er basert på prinsippet for SDR (Special Drawing Rights) som er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonale pengefondet (IMF), og har vært i bruk siden 1969.  SDR fordeles mellom fondets medlemsland etter deres kvoter i fondet, og de gir rett til å kjøpe valuta hos hverandre. SDR skal kunne utnyttes praktisk talt automatisk, og forpliktelsene til tilbakebetaling er begrenset. Medlemslandene er forpliktet til å stille sine valutaer til disposisjon for inntil det dobbelte av de beløp av SDR som de er blitt tildelt. Ved opprettelsen i 1969 ble verdien av én SDR satt til 0,888671 gram gull, som samtidig utgjorde verdien av én US dollar. Overgangen fra gull til valutakurv ble gjort etter kollapsen av Bretton Woods-systemet for valutasamarbeid på begynnelsen av 1970-tallet.

Dante tror det tar fra 3 til 5 år før de første sentralbankene lanserer sine digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og de ønsker å bruke tiden før det skjer til å skalere.

Custody og banker

For å få en Libra inn i wallet’en sin må man veksle med å betale inn vanlig valuta, for eksempel Euro. Disse pengene setter inn på en innskuddskonto for å sikre verdien av hver Libra mynt. Nå noen veksler tilbake fra Libra til Euro tas pengene ut fra konto. Disse bankkontoene vil være i store banker verden over, som er regulert av finanstilsynene og myndighetene. Anslagsvis 80 % av beløpet vil brukes til å kjøpe statsobligasjoner med kort løpetid, og disse verdiene vil bli lagret hos store finans-institusjoner. Renteinntektene er planlagt å være en vesentlig inntekt, men vi får se hvordan de negative rentene i mange land påvirker den strategien.

Libra legger også opp til at KYC og AML funksjonen skal utføres av banker og regulerte bedrifter i hvert land, fordi lover og regler ikke er harmonisert men derimot svært ulike fra land til land. Det kan bety at en eller flere banker i Norge blir distributører av Libra nettverket og utfører KYC før brukeren får opprettet wallet. Sannsynligvis med bruk av digital bank ID. Banken kan sannsynligvis ta seg litt betalt for å åpne wallet, eller ha en årlig avgift, om de vil.

 

Nå tar jeg med et lite avsnitt fra min neste bok:

Byzantine fault tolerance.

Når vi først er inne på forsvarsverkene rundt det som i dag heter Istanbul, som for 1500 år siden var den romerske byen Byzantine, kan vi ta for oss en av grunnstenene i kryptovaluta, inkludert Bitcoin, det som kalles «Byzantine fault tolerance»  (BTF). Dette har vært en tematikk for de militære i uminnelige tider, og som det amerikanske forsvaret har investert hundrevis av millioner kroner i å løse. Tenk deg en befestet by, gjerne fra romertiden, som er omringet av en militær styrke, fienden befinner seg inne i byen. Den militære styrken har delt seg i fire divisjoner som hver ledes av en general og har plassert seg rundt byen klar til angrep. Men forsvaret av byen er sterkt og det kan tenkes at de går til motangrep, dersom angrepet mislykkes.  Den eneste måten å være sikker på seier for angriperne er at alle fire divisjonene angriper samtidig. Hver divisjon har to valg, enten angripe eller trekke seg tilbake. Hele operasjonen ledes av generalen for divisjon A. Dette var i utgangspunktet en tid hvor det ikke fantes internett, mobiltelefon eller moderne kommunikasjon. General A kan sende en kurer som enten løper eller rir til divisjon B og forteller at angrepet starter i morgen kl. 12.00. General B mottar beskjeden og sender en kurer til divisjon D, som igjen sender en kurer til divisjon C, eller at general A gjør det også. Men kan General B stole på at beskjed fra general A er riktig, at ingen har fanget kurerer og byttet ut budskapet, eller at kurerer faktisk har familie inne i byen og ønsker at angrepet skal mislykkes? Kan general A stole på at beskjeden kommer frem til B og eventuelt C og D slik at alle angriper likt, eller om han blir den eneste av de fire som angriper. Kan D stole på at A mente angrip og ikke tilbaketrekking? Det kan jo også tenkes at kureren tas til fange og ingenting kommer frem. Det kan jo også tenkes at divisjon B har gått over til fienden?

Selv i dag er dette en utfordring fordi radiosamband kan avlyttes og innholdet forvrenges, landsbyen kan send ut beskjed til generalene og gi seg ut for en av dem, falske nyheter. Brukes det mobiltelefoner og trådløs kommunikasjon kan den både jammes og forfalskes. Militære bruker avansert kryptografi, men det er ingen 100 % sikkerhet for at motstander ikke kan lese innholdet.

Den eneste teknologien i dag som kan løse problemet er det som kalles Blockchain teknologien. Blockchain teknologien kom til verden med skapelsen av kryptovalutaen Bitcoin i 2008. Prinsippet er at alle deler samme distribuerte transaksjonssystem (beskjeder) og når en transaksjon først er verifisert og finnes i databasen er det umulig å endre den. Alle deler samme transaksjonssystem og alle kan se alle transaksjonene og måten beskjedene Hashes på ved at hashen fra forrige transaksjon tas med i den nye,  gjør at man kan stole på at ingen har tuklet med noe. Få å få mulighet til å legge inn en transaksjon må senderen ha en privat kryptert nøkkel som bare han har, og som han bruker til å signere transaksjonen han legger ut i den distribuerte basen. I transaksjonen ligger adressen til mottaker, og det er bare mottaker med riktig privat kryptert nøkkel som kan lese innholdet, ingen andre. Det medfører at selv om forsvarerne av landsbyen kan se at det foregår kommunikasjon kan de ikke se hva den inneholder eller hvem som sender og mottar og de kan i alle fall ikke gjøre noen endringer.  Satoshi Nakamoto som introduserte Bitcoin og med den Blockchain hadde behov for en slik løsning ettersom Bitcoin-nettverket består av tusenvis av slike divisjoner som befinner seg rundt omkring på hele kloden, og i tillegg var avhengig av at alle ble enige om at hver blokk med informasjon er riktig. Dette kalles konsensusmekanisme.

Nå har Bitcoin en ufullstendig BTF (Byzantine fault tolerance) ettersom de godtar at bare 51 % av nodene (divisjonene) er enige.  Det er gjort fordi enkelte datasentre med node kan være avslått eller ute av drift, og med 51 % vil nettverket fungere likevel. Samtidig lager det et problem dersom 51 % av nodene, eller divisjonene i eksemplet, kan bli enige om å forfalske meldingene og i Bitcoin stjele verdier, det som kalles «51 % dilemma». Hyperledger Fabric som er en av de meste brukte Blockchain/DLT teknologiene som benytter BTF som konsensusmekanisme i større grad, men de har et begrenset antall noder som i tillegg er invitert inn i nettverket og hvor «general A» har gjennomført en storkontroll.

For oss som følger litt med i fremveksten av nye forretningsmodeller basert på Blockchain og teknologien for distribuerte regnskapssystemer (DLT) dukker tokenisering (tokenizing) stadig oftere opp. Det kan se ut til at tokenisering kommer til å forandre hverdagen for de fleste som driver med investeringer, noe alle banker gjør, både i forbindelse med sparing og pensjon og som tjenester til bankens kunder. Det kan derfor være på tide at jeg beskriver fenomenet litt detaljert, slik jeg oppfatter det.

Eiendom

I New York bygges et nytt luksuriøst leilighetsbygg i 13. gate east village, med 12 leilighet på opp til 500 kvadratmeter i disse dager.  I dette prosjektet er det utstedt et fast antall «token», hvor hver «token» representerer et eierskap til prosjektet. Man kan muligens se på det som en aksje i prosjektet. Dyre leiligheter i New York er i disse dager tungsolgt og investeringene store. Ved tokenisering av prosjektet og eierskapet i bygget får utvikler inn penger til utvikling og salg, uten å bruke banker eller egen kapital, gjennom en form for folkefinansiering, ved at et stort antall investorer kjøper tokens i prosjektet. Dermed kan mindre formuende investorer delta med et mindre beløp, og da blir slike prosjekter og investeringsmuligheter tilgjengelig for et større publikum. Finansieringsprosessen blir mer effektiv, billigere, raskere og totalt gjennomsiktig. I tillegg er informasjonen symmetrisk, ved at både utbygger, investor og etter hvert kjøper av leilighet har nøyaktig samme informasjon. Dette prosjektet bruker tjenester bygget i Ethereum Blockchain av selskapene Propellr and Fluidity, hvor Propellr er registrert eiendomsmegler og Pluidity står for programmeringen. Ved å bruke smartkontrakter som utfører kontraktens innhold som og når avtalt, reduseres også mulighetene for krangel og uenighet. I tillegg er det enkelt å lage et marked for omsetning av disse tokens, dersom en investor ønsker seg ut lenge før prosjektet er ferdig. Les mer her 

Et nærmest norsk prosjekt står eiendomsinvestor Einar Skjerven for i iFunded. Einar mener tokenisering blir en «game changer» i følge et intervjue med Finansavisen 13. oktober. Planen er å utstede «security token» som skal finansiere prosjektene og være notert på kryptobørs, slik at man kan kjøpe og selge seg opp og ned i prosjektene. iFunded arbeider i dag med en rekke byggeprosjekter i flere byer i Tyskland, mest av alt i Berlin.  

I motsetning til aksjer er det mulig å selge en del av, for eksempel 0,25 token, mens det normalt ikke er mulig å selge mindre enn en aksje. Securrency er et selskap som har spesialisert seg på å liste eiendomsprosjekter som benytter tokenisering som finansieringskilde. Dermed finnes det en operativ markedsplass for omsetning av tokens i eiendomsprosjekter og etter hvert andre prosjekter. Ettersom det kan omsettes fraksjoner av tokens (f.eks. 0,001) er det ingen nedre grenser for investeringene.  Muirfield Investment Partners har spesialisert seg på luksuriøse prosjekter som normalt bare er åpent for investeringer fra svært rike familier, men som vanlige investorer nå kan delta i. De planlegger en TAO (Tokenized Asset Offering) i løpet av et par måneder.

ICO forbindes oftest med Initial Coin Offering, men i Berkeley i California står det for Initial Community Offering. Dette er obligasjoner (lån) kommunen og det offentlige legger ut for å finansiere skoler, barnehager, veier eller billige boliger til unge. UC Berkeley Blockchain Lab arbeider nå med å tokenisere disse obligasjonene, som vil gjøre at innbyggere kan investere i nærmiljøet med et begrenset beløp, i motsetning til tidligere når det var banker og store investorer som gjorde slike investeringer. Planen her er at disse token skal kunne brukes i lokale butikker slik at investorene både får pengene tilbake og renter på utlånet, enkelt og når de ønsker.  

Edelmetaller

Men det er ikke bare eiendom som tokeniseres.  Edelmetaller som gull er selvsagt et naturlig valg for investeringer, selv om avkastningen ikke har vært all verdens de siste årene (ned rundt 8 % så langt i år). Her finnes det mange tilbydere av tokeniserte eierskap i fysisk plassert gull. En av disse er OneGram hvor hver token er støttet av fysisk gull som er lagret på Dubai Airport Free Zone. OneGram tilbyd investeringer i henhold til Sharia loven, men er selvsagt åpen for andre enn bare muslimer. En annen er ZenGold som har den fysiske plasseringen av gull på gullbørsen i Shanghai. I England er Royal Mint involvert i et tilsvarende prosjekt. Det er mye enklere å investere i en token enn å få en gullbarre sendt hjem til deg, som skal oppbevares sikkert. Men det er ikke bare gull, mange andre verdifulle metaller er også er gjenstand for tokenisering og muligheter for omsetning på en digitale børser. Det finnes andre metoder å investere i verdifulle metaller på som for eksempel børshandlede fond knytet til metallprisen (ETC), men tokens kommer nok til å bli stedig mer brukt. Ettersom det finnes fysisk lagret metall, vil verdien av token aldri bli null, og nedsiderisiko er begrenset til spotverdien av metallet. Men på den annen side finnes selvsagt motpartsrisiko, ved at selskapet faktisk ikke har lagret riktig mengde metall.

Disse investeringsmulighetene må ikke forveksles med ICO’ene som utstedes i selskaper som leter etter edelt metall, slik som gruveselskapet Canamex som har utestedet token for å finansiere utgraving av gull i Canada. ICO’en hentet inn 50 millioner dollar. Dette er i prinsippet det samme som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Selv om de har rett til å grave etter gull er det ikke sikkert de finner tilstrekkelig verdier til å støtte verdien av de tokens som er utstedt. Men det morsomme med Canamex er det er det lille norske selskapet Harmonychain med Bjørn Zachariasson i spissen som har laget den tekniske Blockchain løsningen.

ICO

Jeg kommer selvsagt ikke utenom ICO (Initial Coin Offering), og det som kalles «security ICO», som i prinsippet kan sees på som det samme som aksjer i et oppstartselskap. Forskjellen er at tokens i slike ICO’er ikke er regulert (i alle fall ikke i Norge enda), det finnes ingen mekanismer for stemmerett på generalforsamling, betaling av utbytte, behov for aksjonæravtaler, hva styre og ledelsen må gjøre i forbindelse med tap av aksjekapital, det skal føres regnskap og muligens ha en revisor eller andre regulerte forhold. Som ved såkorninvesteringer kan det enten går veldig bra eller veldig dårlig. Et eksempel på det siste var det tyske prosjektet Savedroid, ledet av Yassin Hankir. Mynten eller token i Savedroid het SVD. Savedroid lykkes med å selge sine SVD fra sin ICO for 50 millioner dollar. Deretter la Yassin ut en melding på Twitter «Thanks guys! Over and out…» sammen med et bilde fra en sandstrand et sted hvor det er godt og varmt – og etter det ble det helt stille.  Det ble «emittert» for nær 5 milliarder dollar i ICO’er i 2017 og beløpet har passert ufattelige 21 milliarder i 2018. ICO’ene har nok resultert i mange titusen nye arbeidsplasser i nystartede selskaper verden over.

Tokenisering av aksjer

Det kommer stadig flere eksempler på «gamle» selskaper som gjør om sine aksjer til digitale tokens, eller som utsteder tokens i tillegg til aksjer i forbindelse med en «emisjon». Et eksempel på det er bioteknologi-selskapet Quadrant Biosciences i USA som jobber med hjerneforskning, autisme og Parkinson sykdommer, sammen med en rekke av de største universitetene i USA. Quadrant hentet inn 13 millioner dollar i et salg av digitale token og ga 17 % rabatt for eksisterende aksjeeiere (noen konverterte lån til token) og samtidig unngikk utvanning av eksisterende aksjeeiere. Det er en rekke fordeler, også for børsnoterte selskaper, med å tokenisere aksjer. Selskapshendelser som, splitt, fusjon og utbytte er mye enklere, billigere og mer effektivt å håndtere i en ren digital verden. En ren digital token-basert markedsplass er muligens mer effektiv enn tradisjonelle børser og behovet for sentral motpart og deponering (VPS i Norge) blir redusert betydelig i en P2P verden.        

Jeg kunne fortsatt denne bloggen mange side til, men slutter nå og håper jeg fått frem at tokenisering muligens kommer til å forandre investeringer, bank og finans i en ikke altfor fjern fremtid.

De fleste sentralbankene arbeider nå med prosjekter for å introdusere DSP (Digitale Sentralbank Penger / Central Bank Digital Currencies) eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Kina informerte i fjor høst at de lanserer CBDC «snart», men er ikke ute enda. Sverige informerte at de startet et pilotprosjekt for en måned siden. Kambodsja startet test sist sommer, og ruller nå ut i produksjon til 11 av landets banker. Den Europeiske sentralbanken er sammen med sentralbankene i England, Canada, Japan og Sveits om et prosjekt. Det er mange utfordringer som må løses som vil ta tid, sikkert år, og ikke bare teknologiske, men like mye arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og befolkningen. Vi som arbeider med digital transformasjon i finansmarkedet og blokkjedeteknologi regner med at noen form av blokkjedeteknologi vil være den meste effektive grunnstenen i teknologien sammen med andre teknologier.

Penger

De pengene vi har i dag «trykkes» enten av sentralbanken eller av de private bankene som DNB, Nordea og sparebankene. Sentralbanken trykker penger i form av mynter og sedler og de private bankene trykker resten, som betyr alle pengene som er på bankkonto og som vi kaller kontopenger. Kontopenger trykkes når noen tar opp et lån og samtidig leverer sikkerhet til banken, for eksempel i boligen, bilen, varelager, kontrakter eller annet. Rentene på lån er en utgift for samfunnet, men inntekt for bankene. En privat bank kan gå konkurs, men det kan neppe en sentralbank, derfor kan det muligens være gunstig at de fleste pengene i omløp er en fordring på sentralbanken og ikke på en privat bank. Norges Sentralbank har redusert styringsrenten fra 1,5 % til 0,25 % på en uke, og mange spår negativ rente fra sentralbanken om ikke lenge. Likevel faller ikke NIBOR som er den renten bankene henter likviditet med, i tillegg til kundeinnskudd, mer en 0,25 % fordi bankene er i ferd med å miste tillit til hverandre, eller sagt på en annen måte, risikoen er høyere i interbankmarkedet. Dette var stor del av problemer under finanskrisen i 2007/2008. Dermed virker det som om sentralbanken kun har marginal påvirkning på renten. Men de kan bidra med likviditet. Den mot-sykliske buffer ble redusert, noe som frigjorde rundt 600 milliarder kroner som bankene kan låne ut. Rentemarginen til bankene i 2019 var omtrent 1,5 %, som vil bety nye 9 milliarder i netto inntekter til bankene. Noen banker har redusert renten på boliglån med 0,35 % til 0,5 % fra og med slutten av april og i tillegg tilby å utsette avdrag – det hjelper for folk som ikke har inntekt eller mye lavere inntekt.

 

Kunne helikopterpenger hjulpet nå?

Verdikjeden i varehandel starter med at du og jeg kjøper noe i butikken eller på nettet, som sender pengene til grossister og deretter til produsenter, og alle ledd kan betale lønninger og produksjons-innsats-faktorer. Ved at myndighetene deler ut penger til bunnen i verdikjeden kan kjeden fores «nedenfra» istedenfor lån som ofte slippes «ovenfra». Sannsynligvis er en kombinasjon av disse to strategiene den beste? Omsetning er bedre enn lån. Norske familier og bedrifter har allerede mye lån, noe finanstilsynet har uttrykt bekymring for i flere år. Nå får de mere lån, og lån skal jo betales tilbake en eller annen gang, som igjen betyr at vanskelighetene strekkes lengere ut i tid. DSP/CBDC vil være mer effektivt enn kontopenger ved helikopterpenger ettersom det kan sendes rett til hver enkelt, og helt gratis. Det kunne bety at hver familie fikk inn et beløp rett på DSP kontoen sin, og det samme kunne bedriftene fått. Ikke lån, men gratis penger. Disse digitale pengene kunne sentralbanken trykke, med sikkerhet i for eksempel i statens inntekter fra olje, skatt eller annet. Med en blokkjedeteknologi kan hver krone få et nummer og gjøre det umulig å bruke midlene til annet enn forbruk for å holde hjulene i gang. Å legge til side en slik digital mynt for sparing eller investering vil være umulig og det kan knytes smartkontrakter til hver mynt for å gi rabatter, bonus eller tilgang til andre fordeler. I dag må myndighetene sett i gang en rekke verdikjeder som NAV, bankene, Studielån ordninger og annet for å nå frem til rett vedkommende.

Henrik Ibsen skrev i Per Gynt «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».  Muligens må vi denne gangen tenke mer originalt enn å hente frem tidligere ordninger? Begrepet helikopterpenger ble først brukt av økonomen Milton Friedman i 1969. Helikopterpenger er siden diskutert ved de fleste kriser, men så langt jeg vet ikke tatt i bruk i noen grad. Island forsøkte seg, men det ble ikke noen suksess. Venezuela har vel også prøvd seg, men der er det ingen som vil ha sentralbankpenger hverken på den ene eller andre måten med mange tusen prosent inflasjon.       

 

Bankenes betalingstjenester har sovet godt i veldig mange år, men nå ser det ut til at de våkner til liv.

Jeg ser bort fra glimrende VIPPS og mobilbanker, men den underliggende infrastrukturen. Er det kryptoaktiva som plutselig har satt fart i innovasjonen? Og er det for sent? Eller er bare sent, men ikke for sent?

Norske banker benytter i stor grad en lokal infrastruktur som kalles NICS som driftes av Nets. NICS behandler 2 milliarder transaksjoner for en verdi av 70 000 milliarder kroner årlig. Systemet har sin opprinnelse fra 1980 årene, da de norske bankene i felleskap skapte bankenes betalings system (BBS). Siden den gang har veldig lite skjedd, litt raskere og litt sikrere og muligens litt billigere for bankene, relativt til antall transaksjoner. Små museskritt år etter år. Hvorfor endre noe som fungerer? For internasjonale betalinger har det også vært brukt infrastruktur fra 1980 tallet, og tiden det tar fra sender til mottaker har ofte vært 2-3 dager og kostnadene både for bankene og kundene er høye. Rent it-teknisk har det lenge vært mulig å forbedre både kostnadene og tiden det tar vesentlig. Men det er snakk om investeringer og prioriteringer.  Både IMF, verdensbanken og Norges bank har i flere år etterspurt bedre infrastruktur.

Men nå kommer altså kryptoaktiva, særlig det som kalles «stable coin», som muligens kan erstatte både banker og sentralbanker i overføring av verdi fra en person til neste (P2P), uten noen imellom.  Det ser ut til å vekke innovasjonen til bankene i hele verden. En større gruppe nordiske banker, der bl.a. DNB er med, lanserte et prosjekt de kaller P27 i fjor høst. Hensikten med P27 er mye raskere betaling fra en bankkonto til neste bankkonto, og nesten gratis. Norges Bank og Finans Norge hadde en liten stund før det jobbet med et prosjekt de kalte BRO, som var ment å gjøre stort sett det samme men for Norge. SWIFT har lansert GPI (global payments innovation) en forbedret infrastruktur som reduserer tiden for internasjonale betalinger fra dager til under en halvtime. SWFT gpi er i begrenset produksjon og rulles ut i løpet av 2019. Det kan endelig se ut til at betalingsbjørnen har våknet, noen det burde den ha gjort for mange år siden. Konkurranse er bra, og det ser ut til at bankene tar kryptobølgen på alvor.

Jeg skriver på en ny bok som kommer ut på Hegnar Media om et års tid (den blir veldig bra). Et av avsnittene er om eksponentiell teknologiutvikling. Når jeg skrev om dette i romjulen slo det meg at disse nye betalings rutiner muligens kommer for sent. Kryptoaktiva og stable coins er i ferd med å bli stuerent, og med det få nødvendig tillit. Et eksempel på en stable coin som ventes å bli lansert i løpet av 2019 er USC (Utility Settlement Coin) med banker som UBS, Santander, ING, Deutsche Bank, Wells Fargo, MUFG, KBC, State Street, Barclays, Credit Suisse og en rekke andre banker som eiere.  

Her er et par linjer fra en IMF rapport sommeren 2018 om bruk av kryptoaktiva i fremtiden «So we cannot rule out the possibility that some crypto assets will eventually be more widely adopted and fulfill more of the functions of money in some regions or private e-commerce networks” og “Such a shift could also portend a change in the way money is created in the digital age: from credit money to commodity money, we may move full circle back to where we were in the Renaissance!”. Med det spør IMF ikke bare om den beste løsninger for fremtidens betaling er kryptoaktiva, men om hvem som faktisk “trykker” fremtidens penger. Jeg har vært inne på dette tema flere ganger, blant annet i boken min Penger fra huleboer til robot fra 2017.

Tilbake til teorien om eksponentiell utvikling. Nye tjenester kan lanseres i markedet, gjerne som MVP med lav kvalitet, gratis og med dårlige tjenester, for å få kunde-tilbakemeldinger. De øker kundemassen med 100 % i året, og ettersom det er gratis er folk villig til å prøve. De med høyere kvalitet ser ikke på disse nye som en utfordring og bryr seg ikke. Disse nye bruker tiden og pengene på å forbedre tjenestene, legge til nye tjenester og starter å ta seg begrenset betalt i takt med flere kunder. Dermed passerer de nye tjenestene både de med lav kvalitet og de med middels kvalitet i tur og orden. Når de så treffer gruppen med høy kvalitet (for eksempel bankene) er det som regel for sent å agere. Det blir oftest et Kodak eller Nokia øyeblikk i løpet av noen år. Men bankene har noe hverken Kodak eller Nokia hadde, regulering. Tillit er nøkkelen.

Den samlede M1 pengemengden i Eurosonen + USA + Kina + Japan er på 21 000 milliarder dollar, mens summer av alle krypto aktiva er puslete ca. 300 milliarder dollar (veldig avhengig av kursen). Med en dobling i kryptopengemengden hvert år, med konstant kurs/pris, vil det muligens ta mindre enn 5 år før de fleste betalinger går med kryptoaktiva.    

Uansett om kryptoaktiva faktisk blir en utfordrer for bankene eller ikke, får vi som forbrukere allerede i år (2019) fordelen av raskere og billigere betalinger, spesielt for grensekryssende betalinger. Konkurranse gir bedre tjenester, og takk for det.

Dersom betalinger er nær gratis og gjennomføres på sekunder, trenger vi da kryptoaktiva for betalinger?

Her er en link til en interessant video om fremtidens penger, 11 minutter. (

)

Noe skjedde i fjor sommer etter at Facebook annonserte at de kommer til å lansere sine egne private digitale penge som de kaller Libra. Nå er det litt usikkert om og eventuelt når de gjør det. Men da gikk det bare noen uker før den kinesiske sentralbanken publiserte sitt prosjekt for digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og skyldte på Libra for grunnen til at de publiserte det nå, ettersom de har arbeidet med prosjektet siden 2014. Når først Kina publiserte gikk det bare et par uker før Kongressen i USA ba sentralbanksjef Powel om å få opp farten med å gjøre det samme. Den første setningen i brevet lyder slik «som du er klar over forandrer pengene nå form», og det har de rett i. Etter det har det ene tatt det andre og jeg skal gå gjennom en rekke, men langt fra alle, av de prosjektene i sentralbankene som er i bevegelse. Det er nemlig et poeng at det gir et komparativt fortrinn å være først dersom landet lykkes med å bli brukt som internasjonal oppgjørsvaluta, slik Kina ønsker. I små lokale valutaer som i Norden er det nok best om mange land gjør det samtidig.

Blockchain/DLT

De fleste sentralbankene arbeider med hypotesen at en DLT er den beste basis-teknologien, men at teknologien fremdeles er umoden. En sentralbank må ha fokus på finansiell stabilitet, og da kan ikke teknologien feile eller verdiene stjeles fra wallet, slik kryptovaluta fungerer i dag. Da oppnår man ikke den tillit som er nødvendig i befolkningen. Samtlige sentralbanker som jobber med piloter eller til og med de håndfull sentralbanker som er like ved å lansere benytter private nettverk (Permissioned only). Det er helt naturlig at åpne nettverk (permissionless) kan ikke benyttes ved betaling ettersom man skal tilfredsstille KYC og arbeidet mot korrupsjon, skatteunndragelse og terror finansering. Det faktum at det er mulig å lage en fork, og spesielt hardfork slik både Bitcoin og Ethereum har opplevd, må ikke kunne skje med en DBDC. «Noen» må være ansvarlig for protokollene, ekte open source fungerer ikke i disse miljøene. De fleste sentralbankene har oppdaget at programmerbare penger og bruk av smartkontrakter er et gode. Ettersom det etter hvert finnes så mange ulike Blockchain/DLT teknologier med ulke protokoller, skaper det også utfordringer for sentralbankene. Det hadde vært enklere om det ble som med internett TCP/IP og http protokollene ble global standard, punktum. Det kan virke som om Hyperledger familien og Corda frem til nå er de mest brukte i sentralbankenes pilotstudier.

Hva gjør bankene med betalinger?

Dagens infrastruktur for både lokale og internasjonale betalinger ble introdusert på 1980 tallet, og var frem til nylig lite endret. En liten lapp her og der for å tette noen hull. Men de siste årene har Facebook, Amazon og Google lagt listen mye høyere for kundereisen, i tillegg til at sentrale aktører har oppdaget at Blockchain baserte teknologier kan endre fremtiden. Dermed har SWIFT introdusert SWIFT gpi, EU har introdusert TIPS og TARGET2 og Norges Bank sammen med Finans Norge en ny direkte betalings rutine. En gruppe nordiske banker arbeider med P27 prosjektet, og tilsvarende finnes både i USA og Asia. Resultatet av alle disse prosjektene er at betalinger vil ta sekunder fra en bankkonto til neste innenlands og noen minutter med SWIFT gpi internasjonalt. Dermed mister krypto og Blockchain baserte teknologier en de viktigste salgspoengene sine, og gjør at sentralbankene muligens kan ta det med ro? Men en distribuert kryptert token-basert økonomi har veldig mange andre fordeler enn bare betalinger.

 

Sverige

Den svenske riksbanken utlyste en anbudskonkurranse i 2018 og valgte i januar 2020 Accenture som rådgiver og teknisk gjennomfører og DLT teknologien Corda fra R3 til et pilotprosjekt. R3 er et amerikansk softwareselskap som er eid av et stort antall banker. Corda er en privat kjede hvor hver node blir invitert inn av de som styrer nettverket. Hver deltager i Corda må drive sin egen node, og transaksjonene går fra node til node. Corda er bygget for banker og bankenes behov for KYC, AML og CTF, men har også en rekke svakheter. Sverige har startet et pilotprosjekt som skal pågå frem til februar 2021, så vil de ta stilling til neste skritt.

 

Frankrike

Den franske sentralbanken har nå ute en forespørsel om tilbud om å delta i et pilotprosjekt, som de kaller eksperiment. De ønsker både å teste ut teknologier, og gjøre analyser av makroøkonomien ved CBDC. De ser for seg at de velger partner før sommerferien og starter pilotprosjektet rett etter sommeren. De er også åpne for DLT, men holder spørsmålet om teknologi åpent.

 

England

Den engelske sentralbanken var en av de første sentralbankene i verden med studier av CBDC, men det meste var skrivebordsanalyser. I mars kom de med en ny rapport og denne gangen langt mer teknisk og løsningsorientert. De fulgte opp uken før påske med et webinar med 1 200 deltagere for de som ønsker mer informasjon og en seksjon med spørsmål og svar. Er du interessert i CBDC er denne rapporten god lesning. De foreslår for eksempel at private bankene og regulerte Fintech selskaper «åpner» wallet for kundene og med det er ansvarlig for KYC og AML. De har også fokus på «open banking» og at andre enn banker tilbyr nye tjenester utover betaling. Privat informasjon om hver kunde kan lagres i banken, og ikke i nettverket som hjelper på GDPR og sikkerhet om privat informasjon. De åpner for innspill på rapporten frem til midten av mai, men hva de så vil gjøre har de ikke informert om. Den engelske sentralbanken er muligens den eneste sentralbanken som er positiv til Facebook Libra prosjektet og har offentlig informert at det er mye fra det prosjektet som kan være nyttig for samfunnet, og at Libra kan bli en systemviktig kilde for betalinger.

 

6 banker i felles prosjekt

Midt i januar i år annonserte sentralbankene i Sverige, Canada, Sveits, England og Japan i tillegg til den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankenes sentralbank (BIS) at det starter et felles prosjekt. Det er ikke kommer ut mye detaljer, men flere av de som står prosjektet nært mener hovedfokuset er arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha i forhold til de private bankene og innbyggere i et land. I stor grad en skrivebords øvelse. Det er langt mer enn teknologi som er viktig ved utvikling av CBDC så det er smart at mange sentralbanker arbeider sammen om slikt.

 

Canada

Sentralbanken i Canada har et prosjekt som heter Jaspar, som de startet for mange år siden. I den første fasen brukte de Ethereum, som de forlot i fase nummer to til fordel for Corda. Den 25. februar i år kom de med en ny rapport hvor de innleder med å informere at de ikke har noen umiddelbare planer om å introdusere CBDC, men de vil ombestemme seg dersom 1) bruken av kontanter blir irrelevant som betalingsmiddel eller 2) en privat digital pengeenhet tar en stor del av betalingsmarkedet i Canada. Og en slik privat digital pengeenhet kan muligens være Libra?  Dersom de i fremtiden kommer til å introdusere en CBDC er det en avgjørelse som må tas av den politiske ledelsen i landet, men sentralbanken fortsetter å forberede for en slik avgjørelse.

 

Marshall øyene

Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en annen privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Sean Ford hos Algorand sier til Coindesk at teknologien kan skalere til et stort antall transaksjoner i sekundet uten problemer og i tillegg er alle betalinger endelig og kan ikke gjøres om, på samme måte som kontanter er. Den digitale mynten kalles SOV og vil bli knytet til kursen på USD. Med SOV vil øygruppen endelig få sin egen valuta.

 

Kambodsja

Kambodsja er et annet land som opplyser at de kommer til å lansere en digital sentralbank penge i løpet av dette året. Prosjektet heter «Project Bakong» og gikk i pilot sommeren 2019. Mynten kalles Bakong. Presidenten i sentralbanken Chea Serey sier til Coindesk at Bakong blir bedre og billigere enn debet og kredittkort både for brukere og butikker. De har nå startet å rulle ut Bakong til 11 av landets største banker og håper å være operativ om ikke lenge. Hver person må ha en bankkonto som knytes til e-lomeboken (Wallet) slik at verdier flyter sømløst mellom vanlige bankkontopenger og digitale sentralbankpenger. Sentralbanken opplyser at de regner med at de fleste regninger vil bli betalt med Bakong i fremtiden. Det er det japanske selskapet Soramitsu som levere blokkjedeteknologi, og de opplyser at de har kontakt med andre sentralbanker i Asia. Systemet er basert på Hyperledger Irhoa teknologien, som er en privat blokkjedeteknologi, spesiallaget for banker, betaling og tokeniserte realaktiva.

Norge

Norges bank har et team på omtrent 4 personer som bruker tid på digitale sentralbank penger, noe de har gjort i flere år. De følger nøye med på hva som skjer i Sverige, i tillegg til andre sentralbanker og de har utviklet god kompetanse både på teknologier og makroøkonomiske analyser av en eventuell innføring av CBDC. De har så langt ikke ønsker å starte pilot prosjekter, men nå opprettes et «laboratoriet» slik at de er bedre forberedt dersom de blir nødt til å sette opp farten. De har en «vent og se» holdning, slik en rekke andre sentralbanker har. 

Singapore

Prosjekt Ubin startet november 2016 med sentralbanken i Singapore, MAS (finanstilsynet i Singapore), Bank of America Merrill Lynch, BCS Information system, Credit Suisse, HSBC, J.P.Morgan, Mitchibushi UFJ Financial Group, OCBC Bank, R3 (Corda), Singapore bank, Overseas bank og Deloitte. Hensikten var å test hvordan tokens (kryptovaluta) kan forbedre det finansielle systemet i Singapore. Prosjektet er nå inne i sin 5. fase og har som mål å lage bro over til andre Blockchain protokoller og nye bruksområder slik at økosystemet utvides. De har også gjort tester av grensekryssende betalinger med sentralbankene i Canada og England.

 

Brasil

Prosjektet ble startet siste halvdel av 2016. FEBRABN (Brazilian Federation of banks) deltok i prosjektet. Prosjektet hentet lærdom fra andre prosjekter ved starten, som prosjekt Ubin (Singapore), Emerald (Skotland) og Jasper (Canada). Sentralbanken vurderte flere user cases, og valgte til slutt SALT systemet som prosjekt for å teste DLT. SALT (System for Transaction Settlement) er et backup system basert på RTGS (straks betaling) dersom hovedsystemet for oppgjør svikter. Brasil har tett teknisk integrasjon med straks betalinger til noen av sine naboland. I 2018 satt sentralbanken opp et laboratorium og en sandkasse for testing av ulike forhold. De har også valgt å bruke Corda fra R3 i den videre utprøvingen.

 

Sentralbanken i Europa og Japan.

Prosjekt Stella ble startet desember 2016 i fellesskap av ECB (European Central Bank) og BOJ (Bank of Japan, Japans sentralbank). Mens ECB benyttet lokalt installert hardware, benyttet BOJ skybasert hardware. I testen ble det benyttet transaksjonsvolumer fra virkeligheten for disse to markedet, mellom 10 og 70 transaksjoner i sekundet (RPS- Requests Per Second). Basis var også straks-betalinger basert på Real-Time Gross Settlement (RTGS). Dette var i stor grad en teknisk test av stabilitet og betalingshastighet, og i mindre grad en test av makroøkonomi og utstedelse av krypto valuta.

Det ble testet transaksjonsvolumer opp mot 250 transaksjoner i sekundet, noe som medførte utfordringer som ikke ble løst i testen. Det ble også oppdaget at antall noder reduserte betalingshastigheten, opp mot 65 noder reduserer hastigheten med 0,2 sekund i forhold til 4 noder. Også den fysiske avstanden mellom nodene har betydning for betalingshastigheten, for eksempel innenfor Japan rundt 0,6 sekunder i snitt, mens en betaling fra Frankfurt i Europa til Osaka i Japan tok 1,5 sekunder.   

Prosjekt Stella eksisterer fremdeles og er nå inne i sin fase 4, og den siste formelle rapporten om fase 4 kom januar 2020.

 

Venezuela og Iran

Begge disse landene har lansert sine CBDC i produksjon og begge land er gjenstand for sanksjoner. Tanken var nok at en CBDC kan omgå sanksjonene, men president Trump var raskt ute med å advare alle som rørte disse digitale pengene. Iran valgte Hyperledger, mens Venezuela valgt Ethereum og ERC20 token. I Venezuela betaler myndighetene ut lønn til mange offentlig ansatte og pensjoner til pensjonister i Petro som den digitale pengeenheten heter.  Men med mange tusen prosent inflasjon veksler de fleste til seg Bitcoin og kryptovaluta eller dollar cash om de klare, så fort som mulig. Noen videre suksess har ingen av disse landene med CBDC.

 

Uruguay

Sentralbanken i Uruguay har kjørt et pilotprosjekt med e-pesos i noen år med opptil 10 000 brukere. De har nå lansert en verktøykasse for videre utvikling av dette prosjektet. 

 

Kina

Jeg startet denne bloggen med Kina og vil avslutte med Kina. Den kinesiske sentralbanken informerte høsten 2019 at de «snart» kom til å lansere sin CBDC. Men så ble det stille. I mars 2020 kom det melding om at de hadde tekniske utfordringer, men at de fikk bruke en Blockchain patent som AliPay har og som har løst problemet. Dermed er de igjen «snart» klar til å lansere. Det er ingen tvil om at de arbeider med formål å lansere så snart det er teknisk mulig. Kina har problemer med korrupsjon, noe de tror CBDC kan hjelpe dem med. De ønsker å bytte ut USD med egen valuta ved internasjonal handel, noe CBDC kan hjelpe dem med. De har mange uten bankkonto, de får nå tilgang til de digitale pengene. De arbeider sammen med de største bankene og både AliPay og WeChatPay for å distribuere de nye digitale pengene, dermed tar sentralbanken tilbake kontrollen med betalingsinfrastrukturen som i dag finnes hos AliPay og WeChatPay. Dersom Kina lanserer CBDC kommer nok andre land til å sette opp farten. Jeg har skrevet om det kinesiske prosjektet i en rekke tidligere blogger.   Og her

 

Det finnes mange andre sentralbanker med CBDC prosjekter, men jeg avslutter her. Men spørsmålet er fremdeles når digitaliserer sentralbanken pengene sine? Jeg TROR tidligst 2021 i Kina, 2022 i noen land i Europa og 2023 i USA. Da følger det lysets bevegelser vestover, fra øst til vest. Dersom det skjer vil det vokse frem et helt nytt økosystem frem mot 2030, og det skriver jeg om i min neste bok som kommer i 2022.

Les også mitt innlegg i Finansavisen om digitale sentralbank penger

BoE - Staff working paper No 605, July 2016.

Når kommer neste sentralbank med krypto penger?. Ettersom jeg var inne på krypto penger laget av sentralbanker for noen uker siden kan det være av interesse å dykke litt inn i en av dem, den engelske sentralbanken. Det interessante med dette dokumentet er diskusjonen rundt makroøkonomien, og ikke så mye teknologien. 

Fokus for dette 90 sider lange dokumentet er hvordan makroøkonomien kan fungere med en digital pengeenhet utstedt av sentralbanken. Teknologien som er nevnt er basert på DLT (Distributed Ledger Technology) , uten at det er gjort noen teknisk analyse slik andre sentralbanker har gjort. Avslutningsvis er det utarbeidet en rekke interessante matematiske modeller for gjennomføring av CBDC (Central Bank Digital Currencies).
Kort oppsummert: 30 % av BNP bør være i CBDC, som vil øke BNP med 3 %. Publikum bør få sette inn innskudd i sentralbanken på rentebærende konto (i tillegg risikofritt) i konkurranse med bankenes kontopenger som betalingsmiddel.

Ettersom det ikke finnes noe empiri å undersøke har denne studien benyttet DSGE modellen med parametere fra USA før finanskrisen før 2007. Det er benyttet 30 % av BNP i CBDC ettersom det tilsvarer de kvantitative lettelse flere sentralbanker har benyttet de sist 10 årene. Resultat viser at å benytte CBDC vil øke BNP med 3 % på grunn av bedre betalings infrastruktur og tilpassing av skatt. Ettersom innovasjonen både vedrørende kontanter og elektroniske penger (lønnskonto, bedriftskonto, lån og innskudd) ikke har funnet sted på mange ti-år, representerer private penger, slik som Bitcoin innovasjon både som betalingsmiddel og verdienhet. Det er spesielt den desentrale hovedboken (distributed ledger) som medfører innovasjon ved at sentralbankens uunnværlighet bortfaller.
Dagens betalings systemer er basert på en sentral enhet med sentralbanken i sentrum. Bankene gis adgang gjennom innskudd i sentralbanken, og med det en fordring på sentralbanken. Betaling mellom kunder i en bank medfører bokføring i denne bankens hovedbok. Betalinger mellom flere banker gjøres ved bokføring i disse’s hovedbøker og via bokføring i sentralbanken, alternativt en oppgjørsbank i utlandet. For å sørge for tillit er banker regulert og gjenstand for kapitaldekningskrav og andre krav. Regulering av finansmarkedet skaper inngangsbarrierer og gir bankene prismakt og makt til å prise gjeld.
Digitale penger har en rekke fordeler slik som økt konkurranse, økt tilgjengelighet og økt fleksibilitet. Men digitale penger medfører også ulemper, som kostnaden ved å ha mer en enn hovedbok som skal synkroniseres med eksisterende og kostnadene ved at aktørene ikke har tillit til hverandre. Dersom nye aktører skal ha muligheten til å delta må det finnes en mekanisme for å velge dem inn.

Kryptovaluta har mye av de mekanismene som behøves og Bitcoin er den fremste av disse. Aktører (minere) som ønsker å legge transaksjoner til hovedboken må også bevise at de aksepterte en stor kostnad ved å få det gjort, noe som kalles «Proof of Work» (PoW). Ettersom minere konkurrer er det den som legger ned mest arbeid som har størst sannsynlighet for å vinne. Fordelen med PoW er at den tillater nye aktører bare dersom de er villige til å betale prisen for å delta, uten at den nye aktøren har noen kontrakt eller avtale med de andre aktørene, noe som sikrer et komplett desentralt system.

For å sikre at en blokk mines omtrent hvert 10 minutt, tilpasser vanskelighets-graden i algoritmen seg kontinuerlig etter tiden mellom hver blokk. Blir tiden mye mindre enn 10 minutter blir algoritmen vanskeligere å løse og omvendt om det tar lengre tid. Som kompensasjon for å mine en blokk får aktøren/den som miner transaksjons avgiftene + utstedelse av nye kryptovaluta. Dette siste subsidierer kostnaden ved å godkjenne transaksjonene (mine) og holde nettverket i drift.
Ulempen med PoW er at hver miner har fokus på egen kompetansekraft og sub-optimerer investeringene for å vinne i konkurransen slik at øko systemets samlede investering i datakraft er alt for stor og den sosiale faktor reduseres. Dermed forbrukes langt mer elektrisk kraft enn hva som behøves. BoE sin konklusjon er at dersom et land skal benytte kryptovaluta, må det finnes andre mekanismer enn PoW.

Jeg var intervjuet på NRK bare nyheter på radioen torsdag denne uken (22.februar). Spørsmålet om energi sløsing kom selvsagt opp, og jeg forklarte prinsippet med Proof of Stake. Dette vil på det nærmeste eliminere energi sløsingen, ved at minere blir valgt ut på forhånd og det dermed ikke er noen konkurranse. Utvalgsprosessen er et hett tema og konkurransen flyttes dit. En mekanisme er at den som har minet fleste transaksjoner med minst energi på kortest mulig tid tilbake i tid, velges flest ganger. En annen mekanisme er at den som eier mest kryptovaluta blir oftest foretrukket, ettersom vedkommende har mest å tape på feil i mine prosessen. Men da kan man jo kjøpe seg jobb – og det er ikke bra. Uansett kommer det i fremtiden nye algoritmer og sikker verifikasjon av transaksjoner, som bruker lite strøm.

HVA SKJER MED MAKROØKONOMIEN OG MYNDIGHETENES MULIGHET TIL Å STYRE ØKONOMIEN NÅR DELER AV PENGEMENGDEN HVERKEN UTSTEDES AV SENTRALBANKEN ELLER DE KOMMERSIELLE BANKENE?

 

Dette er en rapport som diskuterer en mulig fremtid med nye kryptobaserte penger. Nyttig både for krypto interesserte og økonomi interesserte.

 

 Sist oppdatert 14. april 2019

Last ned PDF filen her

Inspirert av George Gilder’s glimrende bok «Life after Google» har jeg dukket litt ned i grunnteknologi og hvordan fremtiden muligens kan påvirkes av hvordan verden kobles sammen digitalt. Boken til Gilder er anbefalt lesning for alle som driver med teknologiutvikling. Selv om, eller muligens på grunn av at han har passert pensjonistenes rekker har han en sylskarp penn krydret med gode relevant historie. Han forteller i detalj hvordan Google oppsto, hvordan de benyttet dataressursene på Stanford universitet og hvordan de bygde sine egne servere med billige komponenter som i tillegg var mye raskere enn det som kunne kjøpes i markedet. Han inkluderer et langt avsnitt om hvorfor de bygget den første serverfabrikken i Dalles på vestkysten hvor strøm var billig fra vannkraft og nærheten til datakablene under Stillehavet til Japan. Jeg tok teknisk fagskole svakstrøm i 1977 med pensum på analog radio og TV, men hvor vi også lagde enkle digitale apparater ved å lodde inn transistorer manuelt. En transistor kan innta to verdier, enten på eller av, eller 1 og 0. Transistorene som brukes i Quantum forskingen kan innta begge tilstander samtidig, derfor kommer prosessorkapasiteten til å eksplodere, når de får orden på teknologien.  I hovedprosessoren i mobiltelefonen din er det 400 milliarder transistorer på en silicon skive, tynt som et hårstrå. Silicon flytter fotoner (lys) dårligere enn karbon, så de nye kretskortene kommer til å være basert på karbon, og ikke silikon.

Gilder tar leseren gjennom historien og linker til det Google’s imponerende fremvekst. Men han mener ti-året der Google, Facebook, Twitter og Instagram styrer verden snart er tilbakelagt. Internett var ment å være en distribuert arkitektur, men både Google, Facebook, banken din og Brønnøysund registrene er siloer på internett og inneholder bare fragmenter av din identitet. Han mener forbrukerne kommer til å kreve at nettet blir distribuert og at du får kontroll over dine data selv. Og teknologien som skal gjøre det mulig er Blockchain. Blockchain har i seg tilstrekkelig kraft til å være fundamentet i den fremtidige økonomien som vokser frem de neste 5 årene.

Det har dukket opp en rekke prosjekter i Norge for å bygge datasentre basert på grønn strøm fra vannkraft og fornybar energi. Det er sannsynligvis investert flere milliarder kroner i slik datasenter allerede i Norge og nye milliarder er på vei inn. Men enda viktigere enn store datasentre er at infrastrukturen under er på plass, men raske optiske kabler av beste kvalitet. De beste kablene har så rene krystaller at om man laget et vindu med dem som er kilometer tykke kan man fint se gjennom det. I tillegg må man ha tilgang til internasjonal infrastruktur, og det er her sjøkabler kommer inn i bildet, og derfor Google plasserte seg i Dalles alt i 2005. Det er godt mulig 5G nettet kan endre bildet noe om noen år? Norge har ingen direkte kabel hverken til USA eller Asia, noe Danmark, Irland og England har. Norge må også via Sverige for det meste av datatrafikk sørover til Europa. Nordavind DC er et prosjekt som har som mål å koble Norge rett på sjøkablene til USA i Irland, sannsynligvis viktigere enn de fleste er klar over. Prosjektet ventes å koste 650 millioner kroner og står ferdig i 2021. Å ha store datasenter men liten optisk infrastruktur er litt som å ha en ny Ferrari, men med humpete grusveier.

Vi er midt i en «Cloud (sky) computing» bevegelse, og de fleste store bedrifter flytter stadig mer både prosessorkapasitet og datalagring ut i Cloud. Cloud er en forutsetning for IoT og en rekke nye tjenester, og stort sett også for Blockchain teknologien. Det gjør at datasystemene kan skalere mye raskere enn dersom man har serverne plassert i eget hus, og må kjøpe nye servere hver gang man skal utvide. Men med den enorme trafikken som for eksempel kunstig intelligens vil medfører mellom bruker og datasenter blir det etter hvert svært upraktisk å sende data frem og tilbake hele tiden. I tillegg slukes det mengder med energi. Det er påstått at Google kunstige intelligens forbruker fire kilowatt bare for å oppdage forskjellen på en katt og en hund. Dermed er det som kalles Sky (himmel) computing på vei inn om noen år. Utgangspunktet er at privatpersoner, selskaper og mindre lokale datasentre deler på å levere prosessor-og lagringskapasitet. Kortreist. Litt som fildelingsnettverkene for noen år siden. Norske Friends software og Arne Blix arbeider med en slik spennende teknologi. For å få infrastrukturen og økosystemet til å fungere behøves en desentral teknologi som Blockchain. Og igjen er det Blockchain økosystemet, men blant annet muligheten for mikrobetalinger, som blir hoved-infrastrukturen i den nye økonomien.  

Vel, selv om jeg er mest opptatt av penger, makroøkonomi og Blockchain/DLT, er det viktig å følge med litt både på høyre og venstre side. Ting henger sammen.

 

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

 

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.     

Her følger noe korte oppsummering av noe få prosjekter gjennomført av ulike sentralbanker. Jeg har lest tilgjengelig offentlig informasjon om disse prosjektene, anslagsvis 300 sider dokumenter.

Åpner PDF filen her

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.

Blir sveitsiske banker satt tilbake til middelalderen 12. Juni?

Den 12. Juni skal det være en folkeavstemming i Sveits om prinsippet med «Fractional reserve banking» skal forbys. I min bok «Fra huleboer til robot» hadde jeg et kapittel om «Fractional Reserve banking». Dette prinsippet er navet i det moderne pengesystemet, og det er interessant å følge valget i Sveits. Konsensus i pressen er at dette ikke blir gjennomført, men problemstillingen har en viss parallell til rapporten fra Norges Bank for en uke siden om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Det er også nevnt at dersom dette vedtas i Sveits vil muligens andre land følge etter. Sveits gjennomfører en folkeavstemming av forslag som har mer enn 100 000 underskrifter.

Hvem er det som «trykker» norske kroner? Dette beskriver jeg i boken min i tillegg til at jeg har

. Det er bankene (DNB, Nordea, Sparebank 1, Eikabankene, etc.) som «trykker» de alle meste pengene som er i omløp i Norge, anslagsvis 96 % av M3 pengemengden. Når du som kunde av en bank ønsker et lån på for eksempel 5 millioner kroner, og banken aksepterer det, får du 5 millioner inn på konto mot at du leverer sikkerhet til banken, for eksempel pantbevis på eiendommen som tinglyses. I bankens regnskap skylder du 5 millioner som er på aktivasiden i bankens balanse og på passiva-siden er tinglyst sikkerhet som banken «skylder» deg. Norges Bank er ikke involvert i denne transaksjonen i det hele tatt, annet enn at banken må rapportere dette til Norges Bank og at banken må sette til side en fraksjon av beløpet som sikkerhet i tilfelle du ikke kan betale tilbake. Det er med det bankene som «trykker» nesten alle pengene vi bruker i Norge, alle pengene du har på lønnskonto og det er gjeld som driver pengemengden. Prinsippet kalles «Fractional Reserve Banking». Og det er dette Sveitserne skal stemme over å forby.

Dersom dette går gjennom blir det sentralbanken i Sveits som «trykker» alle pengene slik det var i middelalderen, bare at denne gangen er de nok digitale (DLT?). Bankene får bare låne ut de pengene som innskytere har satt inn, noe som vil redusere pengemengden dramatisk. Men nå er Sveits i en spesiell situasjon, med mange formuende utlendinger som har satt inn store beløp. Grunnen til at noen ønsker dette er for å være sikker på at skattebetalerne ikke må trå til dersom det kommer en ny finanskrise. Det er bare innskytere og aksjonærer som taper dersom en bank er i problemer.

Digitale Sentralbank Penger i Norge.

Norges Bank kom med en rapport om Digitale Sentralbank Penger (DSP) for en uke siden. I innledningen informerer de at arbeidet har startet og at dette er en foreløpig rapport. At den er foreløpig er godt, for det er etter min mening endel svakheter i rapporten. Det antydes to ulike modeller. Den første kalles kontomodellen, hvor hver person i Norge kan sette inn penger i sentralbanken og få renter på dem, risikofritt. Dette blir i så fall første gang privatpersoner kan sette inn innskudd i sentralbanken på mange, mange år. Innskuddet konverteres til en ny valutaenhet som heter Digitale Sentralbank Penger (DSP) som har kurs 1:1 i forhold til norske kroner. Så kan man handle og betale med sine DSP. For bankene betyr det at mange milliarder innskuddskroner forsvinner til sentralbanken, men den konsekvens at utlån må reduseres og dermed netto renteinntekter, som for de fleste bankene utgjør mellom 60 og 90 % av alle inntektene. Alternativt må bankene låne penger i markedet gjennom for eksempel utstede obligasjoner, noe som er dyrere for bankene enn innskudd fra kundene, som igjen sannsynligvis vil øke utlånsrenten til bankkundene. Alternativt presenteres en «verdimodell» som i prinsippet betyr at befolkningen må kjøpe DSP av sentralbanken for å kunne betale, men uten at hver person har en konto i sentralbanken. Dette har noen likhetstrekk med distribuert tankegang i kryptovaluta, men verdien er støttet av sentralbanken. Hver person kan da få et debetkort med DSP på, eller bruke en mobilapp lastet med DSP. Uansett hvilken av disse to modellene som benyttes vil bankene miste inntekter, og sentralbanken bli en større «utsteder» av norske kroner. Likhetene til Sveits er der, selv om Sveits går mye lenger. Grunnen til at Norges bank arbeider med dette er at bruken av kontanter går mot null, og spørsmålet de må finne ut av er «hvilken rolle skal sentralbanken ha i fremtiden?»

Det er mye å si om det som nå hender både i Norge og resten av verden, men det er viktig for diskusjonen å være klar over hvem som trykker pengene du og jeg bruker og hvem som støtter dem. I Norge har vi sedler og mynt som er «trykket» av sentralbanken, dermed har vi en fordring på sentralbanken, eller for å si det annerledes, sentralbanken skylder oss penger. De pengene du og jeg har på lønnskonto eller sparekontoene våre er en fordring på den banken du bruker, banken skylder deg penger. Dersom banken din går konkurs er pengene du har på konto (både lønnskonto og sparekonto) tapt, sentralbanken støtter ikke disse pengene. Vi kaller det kontopenger. Det er derfor vi har innskuddsgaranti ordning i Norge på 2 millioner (de fleste land har rundt 100 000 Euro), slik at småsparere ikke skal tape alt om en bank går konkurs.

Sentralbanken har ikke antydet noe om hva slags teknologi de ser for seg med DSP, noe som er merkelig. Men andre sentralbanken har arbeidet mye med Blockchain og Distributed Ledger Technology (DLT) og jeg har laget et dokument som oppsummerer noen av prosjektene, last ned PDF filen herfra.

Jeg skal dukke mer inn i DSP senere, dette var en kjapp oppsummering etter å ha skumlest rapporten.