Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

In English after the Norwegian text.

Prosjektet for å sette DSP i sirkulasjon/produksjon ute i befolkningen er et komplekst og omfattende prosjekt langs mange akser. Å utrede DSP er noe helt annet enn å sette DSP i produksjon. Mange land har forsøkt, men ingen har så langt lykkes spesielt godt. Pilotprosjektet i Kina (e-CNY) som fikk de første brukerne april 2020 har så langt bare tiltrukket seg 0,05 % av betalingene i Kina, selv om mer enn 200 millioner wallets er lastet ned. Bahamas innførte også DSP (Sand dollar) i 2020 og til tross for stor aktivitet fra sentralbanken er det bare litt over 2 millioner USD i sirkulasjon (tilnærmet ingenting). Nigeria er at annet land som har innført DSP (eNaira) men heller ikke der er det noen videre suksess. Det kan være mange faktorer til manglende suksess og jeg skal her ta for meg noen veldig få som direkte og indirekte har påvirkning. Et umiddelbart spørsmål er «har vi bruk for DSP?», noe jeg ikke kommer til å vurdere her.  Jeg må informere at dette er mine egne personlige vurderinger etter å ha arbeidet med DSP både i private banker og sentralbanker i en årrekke.  I denne bloggen er mitt utgangspunkt en vellykket introduksjon/produksjon av «retail» DSP, med trykk på vellykket. «Retail» DSP er nye penger til bruk for private og bedrifter, i motsetning til «Wholesale» DSP som er penger for betaling mellom banker, det vi kaller interbankmarkedet i Norge.

Kompetansegapet

Det kan se ut til at ingen sentralbank i verden har en organisasjon med tilstrekkelig kompetansen og erfaringen for et slikt stort prosjekt. Det gjelder spesielt i demokratiske land. De som arbeider i sentralbankene gjør en glimrende jobb i det de ble ansatt som, stort sett analyser, utredninger og vurderinger. Valutakurser, renter, faktorer som påvirker finansiell stabilitet, geopolitiske utfordringer, arbeidsmarkedet, boligmarkeder, betalinger, prisstigning og lignende. Man må ha respekt for den gode kompetansen og alle de dyktige ansatte. DSP som skal settes i produksjon er et helt annet dyr, krever en annen type mennesker med en annen type kompetanse. Deler av prosjektet er selvsagt å fortløpende vurdere konsekvenser for finansiell stabilitet og likviditet samt juridiske og regulatoriske vurdering. Der kommer eksisterende kompetanse godt med. Men for å sette DSP i produksjon vellykket bør rollene som ledere og viktige beslutningstakere være personer med kompetanse, gjennomføringsevne og innovasjonskraft som nødvendigvis hentes utenfor dagens sentralbanker. Mest av alt med ansettelser, og i noen grad konsulenter. Bakgrunn fra selskaper som introduserer nye innovative teknologiske løsninger i markedet som Apple, Google, Facebook, Paypal eller Fintech kan være nyttig.

Uavhengig DSP organisasjon

Europa parlamentet kom med en interessant foreløpig rapport februar 2024 (https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/ECON-PR-758954_EN.pdf). Her gir parlamentet mange føringer til egenskapene DSP (Digital Euro) skal tilfredsstille. Ettersom det er parlamentet i demokratiske land som både beslutter innføring og som setter krav til egenskapene til DSP, er dette en interessant rapport å lese. En av føringen er at den Europeiske sentralbanken (ECB) må opprette en ny organisasjon, uavhengig av sentralbankens øvrige virksomhet, med egne ressurser, budsjetter og evne til å fatte beslutninger. Sitat: «Digital Euro tasks of the European Central Bank, a dedicated unit for Digital Euro should be established within the European Central Bank that is independent in terms of accounting, organisation, and decision making processes”.Det er verd å merke seg at dette er et politisk utspill, og ikke fra sentralbanken. Jeg har vært inne på det samme flere ganger, senest i bloggen min i januar https://www.finansit.no/blogg/191-digitale-sentralbankpenger-dsp-og-digital-innovasjon-cbdc-and-innovation.html.

Det er interessant at politikere i EU involverer seg. EU parlamentet har arbeidet med dokumentet siden 2019 og dokumentet er fremdeles «draft report». Ting tar tid. Dokumentet omhandler retail DSP, penger for privatpersoner og bedrifter. Rapporten spesifiserer at Digital Euro IKKE skal benyttes til WhoIesale DSP.  I mellomtiden har Trump og republikanerne i USA sagt at det ikke blir noen «Digital Dollar» dersom Trump vinner valget i høst, og det ser det vel ut til at han gjør. I Asia er det mer fart i sakene, og det kan se ut til at India er inne på et interessant spor. De fikk på plass digital identitet for alle først og deretter arbeider med digitale penger. Sannsynligvis en klok rekkefølge.

Omdømmerisiko gir organisasjonsutfordringer

Offentlige IT prosjekter i Norge er ingen sammenhengende solskinnshistorie, selv om mange prosjekter har vært vellykkede. I 2024 er den såkalte helseplattformen kritisert, nye IT systemer til sykehusene som ha kostet over 4 milliarder kroner og som ser ut til å fungere dårlig ettersom plattformen åpenbart ikke fungere som den burde. Å innføre DSP til befolkningen er i stor grad et IT prosjekt, slik navnet DIGITALE sentralbankpenger tilsier. Utfordringene kommer sannsynligvis til å bli langt mer komplekse enn nevnte helseplattformen, både teknisk og administrativt. En sentralbank er avhengig av tillit. Bærebjelken for penger er tillit. Et DSP prosjekt kan ganske enkelt ikke feile. Penger kan ganske enkelt ikke bare bli borte (data slettes). Nye penger kan ganske enkelt ikke bare bli mulig å lage av hvem som helst (falske peger). Betalinger må medføre at mottaker får pengene fra betaler, raskt, effektivt og sikkert. Jeg vil sitere Satoshi Nakamoto fra email som ble sendt 11. Februar 2009: "The root problem with conventional currency is all the trust that's required to make it work. The central bank must be trusted not to debase the currency, but the history of fiat currencies is full of breaches of that trust."

Distribusjon og kostnader

De aller fleste sentralbankene går for en såkalt to-lags-distribusjons-modell, der sentralbanken lager DSP, bankene distribuerer DSP til sine kunder og kundene, enten det er privatpersoner eller bedrifter, bruker DSP til å betale med. For det første betyr det at bankene må ha incentiver til å investere de ti-talls eller muligens hundre-talls millioner kroner det kommer til å koste å endre IT systemene sine. Det finnes ingen estimater i Europa men magasinet «Cryptonews» skrev 16. april 2024 at det er antatt at DSP (Digital Rubel) kommer til å koste bankbransjen i Russland 365 million USD hvert år i ekstra kostander. I dag er det bankene som har utviklet det meste av systemene som sørger for at betalingene går smertefritt. Selskapet Bits as i Norge er teknisk ansvarlig og er eid av de norske bankene. Det er ikke helt sikkert bankene har motivasjon nok til å investere i et parallelt alternativ, samtidig som de skal videreutvikle dagens løsninger.

Bevegelig mål

Mye av årsaken til at DSP utrednings-prosjektene gjennomføres nå i sentralbankene er at dagens systemer og prosesser for betalinger, spesielt grensekryssende VAR kostbare, langsomme, lite gjennomsiktige og konsumerte mye kapasitet i forbindelse med anti pengevasking og regulatorisk rapportering. DSP kan være en bedre løsning for både sentralbanker, banker og deres kunder. Men dagens infrastruktur er i bevegelse. EU starter TIPS (Target for Instant Payment), i USA innføres FedNow og nærmere 60 land i verden har fått eller er i ferd med å få straksbetalinger. Prosjektene for «open banking» og «open finance» kommer også i nye versjoner, noe som gir næring til innovasjon. Når sentralbankene fremdeles er på utredning-stadiet med DSP, og mest sannsynligvis kommer til å forbli det i mange år svinner motivasjon til verdikjeden etter hvert som eksisterende systemer blir bedre. I Kina oppdaget sentralbanken at kundene, både privatpersoner og butikker, synes AliPay og WeChatPay var så enkle å bruke at de ikke fant motivasjon til å bytte til e-CNY. Det setter ytterligere press på organisering og kompetanse til sentralbankene.

Vellykket eller ikke?

Jeg poengterte i innledningen at forutsetningen for mine tanker her er et vellykket prosjekt. Hverken Kina, Bahamas, Nigeria eller en håndfull andre land som har DSP ute i befolkningen har så langt gjennomført et vellykket prosjekt. Jeg vil likevel ikke kalle noen mislykket ettersom det er god læring både for dem og for oss. Det kan jo tenkes prosjektene blir vellykket om noen år? Muligens vil EU og Norge innfører DSP i form av pliktig betalingsmiddel, som muligens igjen vil tvinge verdikjedene til å ta de nødvendige investeringene. Dersom nesten ingen likevel bruker DSP, slik som i de nevnte land, vil det sannsynligvis være beste for alle å ikke gjennomføre produksjons-prosjektet. 

 Offentlig privat prosjekt.

Dersom den politiske ledelsen i landet beslutter at landet skal innføre digitale sentralbankpenger kan det tenkes at det beste for alle blir at hele prosjektet gjennomføres av private selskaper med kompetanse og evne og at det offentlige absorberer kostnadene i et privat-offentlig prosjekt. Muligens mer effektivt enn at sentralbanken bygger egen organisasjon fra grunnen av?

Litt mer fra EU parlamentet rapporten.

• Digital Euro er pliktig betalingsmiddel utstedt av ECB og "lokale" sentralbanker (det er 20 av dem)
• Digital Euro skal kunne brukes til både netthandel og offline fysisk handel
• Offline handel kan være anonyme, slik kontanter er
• Overføre penger mellom online og offline er ikke anonymt, tilsvarende uttak fra minibanker
• Alle skal med, også eldre, digitalt umodne og med funksjonsnedsetting
• Wallet skal tilbys av sentralbanken i tillegg til banker / PSP
• En kunde kan ha flere wallet
• En wallet kan eies av flere kunder
• En wallet skal ha en unik identitet som kan flyttes til ny bank/PSP (nummermobilitet) slik mobiltelefon nummer flyttes i dag
• ECB er ansvarlig for at ingen kan spore brukere annet enn kundens bank/PSP
• ECB plikter å følge opp at banker/PSP ikke tar for mye gebyrer
• Det kan være en maksgrense for beholdning av DSP, avtalt mellom kunden og bank/PSP

GOOGLE TRANSLATED FROM NORWEGIAN TO ENGLISH WITH A FEW CORRECTIONS.

Written by Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Graph AI generated from www.Shutterstock.com

CBDC in production – competence and organization

The project to put CBDC into circulation/production is a complex and comprehensive project along many axes. Investigating/POC in CBDC is something completely different from putting CBDC into production. Many countries have tried, but none have so far succeeded particularly well. The pilot project in China (e-CNY) that got its first users in April 2020 has so far only attracted 0.05% of payments in China, although more than 200 million wallets have been downloaded. The Bahamas also introduced the CBDC (Sand Dollar) in 2020 and despite great activity from the central bank, there is only just over 2 million USD in circulation (virtually nothing). Nigeria is another country that has introduced CBDC (eNaira) but there is no further success either. There can be many factors to a lack of success and I will here deal with a very few that directly and indirectly have an impact. An immediate question is "do we need CBDC?", which I will not consider here. I must inform you that these are my own personal assessments after having worked with CBDC both in private banks and central banks for a number of years. In this blog, my starting point is a successful introduction/production of "retail" CBDC, with emphasis on successful. "Retail" CBDC is new money for use by individuals and businesses, in contrast to "Wholesale" CBDC which is money for payments between banks, what we call the interbank market.

Mind the competence gap

It may seem that no central bank in the world has an organization with sufficient competence and experience for such a large project. This applies especially in democratic countries. Those who work in the central banks do an excellent job in what they were hired to do, mostly analyses, investigations and assessments. Exchange rates, interest rates, factors affecting financial stability, geopolitical challenges, the labor market, housing markets, payments, price increases and the like. We must have respect for the good competence and all the skilled employees. CBDC to be put into production is a completely different animal, requires a different type of people with a different type of competence. Part of the project is of course to continuously assess the consequences for financial stability and liquidity as well as legal and regulatory assessment. Existing expertise comes in handy. But in order to put CBDC into production successfully, the roles of managers and important decision-makers should be people with competence, implementation experience and innovative power that are sourced from outside today's central banks. Most of all with employment, and to some extent consultants. Background from companies that introduce new innovative technological solutions in the market such as Apple, Google, Facebook, Paypal or Fintech can be useful.

Independent CBDC organization

The European Parliament came up with an interesting preliminary report February 2024 (https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/ECON-PR-758954_EN.pdf). Here, the parliament provides many guidelines for the characteristics CBDC (Digital Euro) must satisfy. As it is the parliament in democratic countries that both decides on the introduction and sets requirements for the characteristics of CBDC, this is an interesting report to read. One of the guidelines is that the European Central Bank (ECB) must create a new organization, independent of the central bank's other activities, with its own resources, budgets and ability to make decisions. Quote: "Digital Euro tasks of the European Central Bank, a dedicated unit for Digital Euro should be established within the European Central Bank that is independent in terms of accounting, organization, and decision-making processes". It is worth noting that this is a political move, and not from the central bank. I have touched on the same thing several times, most recently in my blog in January https://www.finansit.no/blogg/191-digitale-sentralbankpenger-dsp-og-digital-innovasjon-cbdc-and-innovation.html.

It is interesting that politicians in the EU are getting involved. The EU parliament has been working on the document since 2019 and the document is still a "draft report". Things take time. The document deals with retail CBDC, money for private individuals and companies. The report specifies that Digital Euro should NOT be used for WhoIesale CBDC. In the meantime, Trump and the Republicans in the US have said that there will be no "Digital Dollar" if Trump wins the election this autumn, and it looks like he will. In Asia, things are moving faster, and it may seem that India is on an interesting track. They put digital identity in place for everyone first and then work with digital money. Probably a wise order.

Reputational risk presents organizational challenges

Public IT projects in Norway are not a continuous story of sunshine, although many projects have been successful. In 2024, the so-called health platform has been criticized, new IT systems for the hospitals which have cost over NOK 4 billion and which appear to function poorly as the platform obviously does not function as it should. Introducing reail CBDC is largely an IT project, as the name DIGITAL central bank money implies. A central bank depends on trust. The backbone of money is trust. A CBDC project simply cannot fail. Money simply cannot just disappear (data is deleted). New money simply cannot just be made by anyone (false money). Payments must result in the recipient receiving the money from the payer, quickly, efficiently and securely. I will quote Satoshi Nakamoto from an email sent on 11 February 2009: "The root problem with conventional currency is all the trust that's required to make it work. The central bank must be trusted not to debase the currency, but the history of fiat currencies is full of breaches of that trust."

Distribution and costs

The vast majority of central banks go for a so-called two-tier distribution model, where the central bank generate/mint CBDC, the banks distribute CBDC to their customers and the customers, whether private individuals or companies, use CBDC to pay. Firstly, it means that the banks must have incentives to invest the tens or possibly hundreds of millions of NOK that it will cost to change their IT systems. There are no estimates in Europe, but the magazine "Cryptonews" wrote on 16 April 2024 that it is assumed that CBDC (Digital Ruble) will cost the banking industry in Russia 365 million USD each year in additional costs.

Moving target

Much of the reason why the CBDC-study projects are now being carried out in the central banks is that the current systems and processes for payments, especially cross-border payments, WERE expensive, slow, not transparent and consume a lot of capacity in connection with anti-money laundering and regulatory reporting. CBDC can be a better solution for both central banks, banks and their customers. But today's infrastructure is in motion. The EU starts TIPS (Target for Instant Payment), in the USA FedNow is introduced and close to 60 countries in the world have received or are in the process of receiving instant payments. The projects for "open banking" and "open finance" also come in new versions, which fuels innovation. When the central banks are still at the study stage with CBDC, and will most likely remain so for many years, motivation for the value chain is waning as existing systems improve. In China, the central bank discovered that customers, both private individuals and shops, found AliPay and WeChatPay so easy to use that they found no motivation to switch to e-CNY. This puts further pressure on the organization and competence of the central banks.

Successful or not?

I pointed out in the introduction that the prerequisite for my thoughts here is a successful project. Neither China, the Bahamas, Nigeria nor a handful of other countries that have CBDC in production have so far completed a successful project. However, I would not call anyone a failure as it is good learning both for them and for us. It is conceivable that the projects will be successful in a few years? Possibly the EU and Norway will introduce CBDC as a legal tender, which will possibly in turn force the value chains to make the necessary investments. If almost no one still uses CBDC, as in the mentioned countries, it will probably be best for everyone not to carry out the production project.

Public-private project.

 If the parliament in the country decides that the country will introduce CBDC, it can be thought that the best thing for everyone will be for the entire project to be carried out by private companies with competence and ability and the public sector to absorb the costs in a private-public project. Possibly more efficient than the central bank building its own organization from scratch?

A little more from the EU Parliament report.

• Digital Euro is a legal tender issued by the ECB and "local" central banks (there are 20 of them).
• Digital Euro must be able to be used for both online shopping and offline physical shopping
• Offline trading can be anonymous, as cash is
• Transferring money between online and offline is not anonymous, similar to withdrawals from ATMs
• Everyone can participate, including the elderly, the digitally immature and those with functional impairments
• Wallet must be offered by the central bank in addition to banks / PSP
• A customer can have several wallets
• A wallet can be owned by several customers
• A wallet must have a unique identity that can be moved to a new bank/PSP (number mobility) as mobile phone numbers are moved today
• The ECB is responsible for ensuring that no one can track users other than the customer's bank/PSP
• The ECB is obliged to follow up that banks/PSPs do not charge too many fees
• There may be a maximum limit for holding DSP, agreed between the customer and the bank/PSP

Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg har jobbet for en sentralbank og har levd med digitale sentralbankpenger (DSP) nærmest døgnet rundt de siste årene. Jeg jobber nå fra mitt konsulentfirma Finansit as. Dermed er det på tide å dele noen personlige tanker om utviklingen. Denne bloggen er mine egne vurderinger og tanker og representerer på ingen måte noen sentralbank. I denne bloggen skal jeg diskutere noen veldig få momenter relatert til den tekniske gjennomføringen av DSP i et vestlig land. En helhetlig diskusjon inkludert legale, makroøkonomiske, organisatoriske og forhold knytet til finansiell stabilitet vil bli en betydelig lengre historie og muligens inkludert i en blogg eller bok senere. I denne bloggen er fokus det som kalles RETAIL DSP, generelle digitale penger til landets befolkning og bedrifter.

Rapporten fra Norges Bank DSP fase 4 er nå omsider ute, les den her.

DSP og innovasjon.

Verdens sentralbanker ser ut til å være i en euforisk FOMO (Fear Of Missing Out) bevegelse. Bevegelsen har i seg mange elementer av en boble, som jeg har omtalt i min bok «Trender Bobler og Makredspsykologi». Samtidig fosser kryptoaktiva, stablecoin, NFT, tokeniserte bankinnskudd, tokeniserte realaktiva, WEB3.0 og DeFi videre i stort tempo. Muligens mer en trend mot noe nytt enn en boble? For oss som opplevde dotcom boblen og krisen før og i år 2000 gir det visse assosiasjoner til tiden før smellen kom. Men ut av smellen kom gode selskaper som Amazon og eBay, når bare støvet hadde lagt seg. Derfor er det viktig at sentralbankene fortsetter. Det spennende blir hvilke finans og pengesystem som kommer til syne når/om DSP boblen sprekker.

Innføring av DSP

Prosjektet som kreves for å innføre DSP er enormt (se neste avsnitt), også i et lite land som Norge. Uansett om sentralbankene kan kjøpe ferdig infrastruktur eller må utvikle mye selv vil det ventelig kreve en ny avdeling i sentralbankene. I lille Norge antagelig på mellom 50 og 200 personer. Til det må det ansettes prosjektledere, delprosjektledere, tjeneste designere, IT arkitekter og programmerere, markedsføringspersonell og andre prosjektdeltagere med kompetanse og erfaring fra komplekse prosjekter i radikal og disruptiv innovasjon. Som navnet sier er dette også, i tillegg til mye annet, et digitaliserings-prosjekt og kompetanse fra selskaper som Facebook, Google, Apple eller Amazon kan komme godt med. Ressurser for vurdering av finansiell stabilitet og pengepolitikk relatert til DSP finnes i de fleste sentralbankene fra før.  Noe ressurser kan og bør leies inn i form av konsulenter, men kjernen bør være ansatte på grunn av kontinuitet.

Kostnadene for samfunnet kommer også til å bli store, spesielt dersom det blir pliktig betalingsmiddel. Sentralbanken må kunne utstede og destruere, bankene må kunne distribuere, alle innbyggere og bedrifter må kunne bruke, bedriftene utbetale lønn, NAV må kunne utbetale pensjon, arbeidsledighetstrygd og annet, skatteetaten må ta imot i form av moms og forskuddsskatt og alle butikker, både fysisk og digitale, må evne å ta imot DSP. Mange har ment at det må settes opp et regnestykke med inntekter/fordeler og kostnader/ulemper. Dersom resultatet er negativt bør ikke prosjektet gjennomføres.

I land som Bahamas er det en utfordring når kontanter må fraktes mellom mange øyer for å sørge for at betalingsinfrastrukturen fungerer passe bra. Motivasjonen for å innføre DSP er helt ulik i et land som Norge. Norge er gjennom-digitalisert, nesten ingen bruker kontanter (3%) og de aller fleste tjenester kan bestilles og betales for digitalt. I Europa er det stor ulikhet mellom Skandinavia som er tilnærmet fri for kontanter og land rundt Middelhavet hvor kontantandelen fremdeles er rundt 50 %. Motivasjonen og egenskapene DSP må ha blir ulike fra land til land. Men én motivasjon deler de fleste land, også Norge. Behov for beredskap. Hva om bankenes systemer bryter sammen i korte eller lengre tid. Da behøves en infrastruktur for betaling helt uavhengig av bankene.  Les bloggen min sist uke.

For å komme i posisjonen dersom det blir nødvendig for å oppfylle sentralbankens mandat er det viktig at sentralbankene gjør analytiske vurdering og teknisk testing av DSP nå. Samtidig er det viktig at sentralbankene de neste årene også benytter muligheten til å lage en plan for å hente inn personer med riktig kompetanse og erfaring. En god fagperson er sjelden en god leder. De mest kvalifiserte er vanskelig å ansette og enda vanskeligere å beholde.

Hyllevare og ferdige løsninger

Kommer sentralbankene til å utvikle infrastrukturen selv eller kjøpe noe ferdig i markedet? Med infrastruktur mener jeg ferdig IT systemer, kontinuerlig vedlikehold, teknisk hjelpetelefon, tilsyn og krav til private banker og tredjeparter i infrastrukturen, regulering og jus, innsalg i markedet for å sørge for nettverkseffekt og suksess etc. etc. Det er som nevnt et stort apparat som skal stables på bena. Det er åpenbart at i et lite land som Norge er det temmelig uaktuelt å bygge alt selv. Det har kommet en rekke leverandører de siste årene som leverer «ferdig» teknisk plattformer (hyllevare) slik som Bitt og Soramitsu. De spør sentralbankene hva sentralbankene vil ha. Det vet ikke sentralbankene enda, så de spør leverandørene hva de kan levere. Dermed står innovasjon i en catch-22 posisjon. 

Løsningen blir neppe en sentralbank alene, men et privat initiativ, gjerne støttet finansielt, regulatorisk og juridisk av en eller flere sentralbanker. Et offentlig-privat samarbeide. Dersom pengene skal være et generelt gode for samfunnet er det rett og riktig at det offentlige absorberer det meste av kostnadene. ECB (den Europeiske sentralbanken) har forstått dette ved å invitere til anbudskonkurranse nå i januar 2024 om design og utvikling av deler av DSP løsningen for et beløp på opp til 1,2 milliarder Euro (13,5 milliarder kroner). Jeg gjentar DELER av løsningen, hele løsningen vil koste det dobbelte, minst. Prosjektet skal starte tidlig i 2025 dersom ECB beslutter å gå videre etter 2024 og skal vare i 4 år til 2029. Da kan det muligens tenkes det blir digital Euro rundt 2030?   

BIS Innovation Hub

BIS Innovation Hub har tatt en veldig viktig rolle i å få mange sentralbanker til å samarbeide både for å øke kompetansen og redusere kostnadene i forbindelse med DSP. BIS står for Bank for International Settlement og nevnes også som sentralbankenes sentralbank. Mbridge prosjektet som BIS IH i Hong Kong er prosjektleder for sammen med sentralbankene i Kina, Hong Kong, Thailand og UAE er et slikt prosjekt. Mbride er betalinger WHOLESALE (betaling mellom banker) grensekryssende. Norges Bank var deltager i prosjekt Icebreaker for grensekryssende betalinger med RETAIL DSP, hvor jeg deltok fra Norsk side. BIS IH har en rekke tilsvarende prosjekter. BIS IH har også prosjekter for tradisjonell teknologi slik som Nexus som kobler straks-betalings systemer sammen grensekryssende og Aurora som benytter kunstig intelligens for å avdekke brudd på hvitvaskingsdirektivet (AML) med analyser av betalingsmønster.

Skepsis

De siste 12 månedene har stadig flere stilt spørsmål ved om DSP er nødvendig for at sentralbankene oppfyller sitt mandat og samfunnsansvar. DSP vil medføre at sentralbanken tar en annen rolle i samfunnet enn i dag. Noen har ment at landet kan oppnå det samme ved å endre lover og reguleringer og dermed legge til rette for at private kan gjøre «jobben». Professor Dr. Peter Bofinger kom under et foredrag høsten 2023 med spørsmålet om DSP var en gigantisk flopp. Tidligere professor Tony Yates skrev i Financial Times for et år siden at sentralbankene ikke bør fortsette DSP prosjektene, som han skriver «DSP er et stort foretak og enormt prosjekt. Mange av motivasjonene for å gjøre det er svært dårlige og det er mye risiko. Jeg vil oppfordre sentralbankene til ikke å gjøre det.» House of Commons - Treasury Committee kom med en rapport og anbefaling til sentralbanken i England desember 2023 med konklusjon at DSP fremdeles er en løsning som leter etter et problem, og anbefaler at sentralbanken nøye vurderer hva den bruker energi på i fremtiden. Også i EU er det skepsis blant politikere, noe som kom frem like før jul i en diskusjon i Europaparlamentet hvor bl.a. Michiel Hoogenveen sa rett ut at «DSP er en løsning som leter etter et problem».

Tross stadig større skepsis i fagkretser fortsetter DSP toget i høy fart. Kan det kan tenkes at det etter hvert blir et spørsmål om prestisje, det er ganske enkelt brukt for mye ressurser til at sentralbankene tør avslutte? Mark Zuckerberg skal ha sagt: “Move fast and break things. Unless you are breaking stuff, you are not moving fast enough.” Sentralbankene har ingen tradisjon for å bevege seg raskt og langt mindre bryte det som eksisterer og fungerer. Mange sentralbanker har heller sagt at vi skal «do no harm», noe som i dette tilfelle kan være klokt. Det er rett og slett en forskjell i tenkemåten mellom et privat konkurranseutsatt selskap og et offentlig organ som en sentralbank.

Det er også motstand fra dystopiske konspirasjons-teoretikere og politikere med mistillit til staten. Det er nå engang politikere som avgjør egenskapene til DSP i et demokratisk land og ikke sentralbankene. Disse forstår seg ikke på hva teknologien kan utrette, så jeg bruker ikke noe plass på dette her.

Teknologisk risiko

Jeg har vært prosjektleder for en rekke store IT prosjekter både som konsulent og i egenskap av å starte og være daglig leder for oppstartselskaper som har lykkes med å få banker og store bedrifter som kunder. De fleste DSP prosjektene benytter blokkjedeteknologi / DLT (Distributed Ledger Technology) som basis for teknologi. Pengene blir ofte representert med en token av typen ERC-20 eller UTXO. Det stjeles slike token i krypto markedet for et beløp i størrelsesorden 100 millioner kroner hver dag hele året.  Dersom en kryptoaktiva som Bitcoin, Ether, Solana, USDC eller USDT får en hickup og ikke virker noen timer, eller muligens også noen dager, går verden videre kort tid etter. Men om en sentralbank digitale penge plutselig ikke virke noen timer er det krise, ordentlig krise. Det får ganske enkelt ikke skje. Kravet til oppetid, redundans, back-up, at verdien av pengene beholdes (1:1) år etter år, muligens i 100 år, er på et helt annet nivå enn dagens digitale aktiva. Det kan derfor være utfordrende å benytte en så umoden teknologi som blokkjedeteknologi/DLT. Men om man først skal begi seg ut på den veien for å utnytte de unike fordelene som finnes i forhold til tradisjonell teknologi er det viktig å benytte en teknologi som støttes av et stort antall store bedrifter som for eksempel Hyperledger. I mine selskaper som jeg har startet benyttet vi konsekvent Microsoft utviklerverktøy som C / C++, dotnet, og SQL server. Det var aldri det beste eller mest innovative, men det fungerte og det var der hele tiden, stødig og godt, år etter år. Verdien av penger er helt avhengig av tillit, og tillit forsvinner i det samme sekundet DSP ikke virker.  

Teknisk arkitektur

Sentralbankene i verden utforsker mange ulike tekniske arkitekturer for DSP. Noen virker å ha mest fokus på en API basert arkitektur der sentralbanken er ansvarlig for kjernen med betalingstransaksjoner, mens tredjeparter som banker, betalingsleverandører (PSP) og wallet tilbydere (som Amazon, Apple Pay, Google Pay etc.) kan koble seg på og utvikle tjenester via API. Andre, slik som vi i Norges Bank i fase 4 i 2023, utforsket muligheten for at tredjeparter kan koble seg på direkte rett på transaksjonskjernen med egne wallets. API arkitektur gir god kontroll til sentralbanken men samtidig begrensinger i innovasjon blant tredjeparter. Direkte gir derimot mer mulighet for innovasjon, men samtidig er utfordrende å kontrollere for sentralbanken. Jo lenger unna kjernen innovasjon skjer jo mindre effekt blir det av innovasjonen. Sentralbankene må ta et vanskelig valg og balansere mellom kontroll og innovasjon. I tillegg er det utfordringen med skalering, antall transaksjoner pr. sekund og antall brukere/kunder.

Ulike teknologier og ulike ledger (med ledger menes databasen med transaksjoner)

Det finnes i dag minst 50 ulike teknologier i blokkjedeteknologi/DLT som kan være aktuelle for DSP. Hyperledger Foundation har Besu, Fabric, Iroha og et par andre. R3 har Corda. IoT markedet domineres av IOTA og Hedra Hashgraph. Ethereum fosser frem, my takket være at mange andre teknologier tilpasser seg smartkontraktene i EVM (Ethereum Virtual Machine). Det finnes Cardano, Algorand, Solana, Quorum, Bitcoin og andre, i tillegg til 2. og 3. layer teknologier. Muligheten for at alle sentralbankene i fremtiden bruker samme teknologi og samme type ledger er for lengts tilbakelagt. Det vil sannsynligvis blir et lite antall teknologier, muligens 3-5, som blir dominerende i forbindelse med fremtidens digitale penger. Tradisjonell teknologi som Java, dotnet og SQL vil fremdeles dominere ettersom kontopenger vil dominere finans og betalingsmarkedet i mange ti-år. Det vil bety at broer mellom de ulike teknologiene og ledger kommer til å bli avgjørende for utbredelse og nettverkseffekt. Ikke minst i grensekryssende betalinger. Broene må også inneholde mulighet for å overføre egenskapene (programkoden) i smartkontraktene fra den ene ledger til det andre slik f.eks. ChainLink arbeider med.    

Til sist i denne bloggen, programmerbare penger

Mange sentralbanker har også opplyst at pengene ikke skal være programmerbare. De forstår muligens ikke helt teknologien her. En token i en EVM basert blokkjedeteknologi er i seg selv en smartkontrakt. En smartkontakt er et dataprogram som selvsagt kan programmeres. Det de mener er at eier av pengene skal kunne bruke sine egne penger til det eier selv ønsker. De skal ikke være formålsbundet, det som på engelsk kalles PBM (Purpose Bound Money) der pengene bare kan brukes på visse steder eller i visse situasjoner. Vi har en rekke formålsbundet penger i dag i form av bonuspoeng og annet som bare kan brukes i leverandørens butikker eller tjenester. Programmerbarheten til pengene er en avgjørende komponent i token-økonomien og store deler av fremtidens innovasjon i finans og pengemarkedet. Det er usannsynlig at en sentralbank i et demokrati utsteder DSP hvor eier ikke kan bruke pengene til alle mulige lovlige aktiviteter etter eget ønske.  

Dette er den første av flere blogger om mine tanker om fremtidens finans og pengesystem. Den neste bloggen vil muligens omhandle tokenisering generelt, tokeniserte bankinnskudd og stablecoin. Deretter vil muligens tema som digital identitet, privat eller offentlig ledger etc. bli diskutert.

CBDC and digital innovation (English)

Norges Bank konkluderte like før jul med at det ikke er behov for digitale sentralbankpenger nå. De fleste sentralbankene i verden (med unntak av det hvite hus), inkludert den europeiske sentralbanken (ECB og prosjektet Digital Euro), kjører på det remmer og tøy holder nå. Oljefondsjef Nikolai Tangen hadde en glimrende podcast med Christine Lagarde for en uke siden hvor Digital Euro ble tema mot slutten (https://www.youtube.com/watch?v=SgawP7BdFew).

I år som i fjor og året før deltok jeg på Digital Euro konferansen organisert av DEA i Frankfurt. Her en noen av mine egne notater. En dag med mange gode innspill fra kunnskapsrike personer og nyttig nettverk. I fjor var det mye Stablecoin og tokeniserte aktiva, samt at tvilen til Digital Euro prosjektet var til å ta og føle på. I år var usikkerheten mindre og effekten av Digital Euro (D€) var igjen hovedtema. ECB sjøsetter prosjektet Pontes i september, om 6 måneder. Pontes er et pilotprosjekt for oppgjør mellom banker, det som kalles Wholesale, i tokeniserte sentralbankpenger i en ren DLT (Distributed Technology). Pontes bygger på ESY DLT som er bygget i Hyperledger Fabric og er en ren permissioned DLT. Sentralbankpengene er tokeniserte, det samme er obligasjonene som skal omsettes i prosjektet. I tillegg til obligasjoner er planen å inkludere tokenisering av sikkerhet/pant. Det siste kan være viktig for bankenes mulighet for å ta opp lån i sentralbanken på veldig kort varsel. I forhold til D€ prosjektet er dette et veldig, veldig, veldig enkelt prosjekt med få deltagere og lite utfordringer med politikere, regulering og lovgivning. Det interessante sett fra oss som driver med teknologisk innovasjon i finans er at tokenisering av aktiva blir testet med bruk av «ordentlige» penger for betaling av «ordentlige» verdier i et kontrollert teknisk miljø av de tyngste i det europeiske finansmarkedet. Det kan føre med seg en modning som blir viktig de neste årene. Prosjektet Pontes planlegges å bli innlemmet i prosjekt Appia om noen år. Appia er et mer omfattende prosjekt, fremdeles Wholesale, men inkluderer mange flere aktiva instrumenter. Appia er fremdeles på teori-stadiet. Selskapet SIX som drifter aksjebørsen i Sveits har i mange år vært aktiv i test av tokeniserte løsninger sammen med sentralbankene i Sveits, Frankrike og Tyskland. De sa at Pontes og Appia er en gavepakke til sentraliserte europeiske depositarenes, det som i Norge er verdipapirsentralen. De arbeider sammen med Iberclear som er oppbevaring av børsnoterte papirer på den Iberianske halvøy.

Stablecoin ble også i år en av de store samtaleemnene, også fra sentralbank-og regulerings-hold. Spesielt ble det trukket frem fordelene ved grenskyssende betalinger. Det ble fra sentralbankene og reguleringsmyndighetene fremhevet at det er et ønske og behov for offentlig-privat samarbeide om fremtidens finansielle markeder og betalingsinfrastruktur.

Enkelte sentralbanker i Europa kjører egne prosjekter for CBDC. For eksempel Italia som tester CBDC i en pilot der ansatte i sentralbanken betaler for «ordentlige» varer i et begrenset antall butikker (25-30) med CBDC i et kontrollert teknisk miljø. Dette ble nevnt i en panelsamtale der representant for bedrifter i Europa ga klar beskjed om at dersom digitale sentralbankpenger skal være aktuell må det være bedre enn det vi har i dag. Det må løse noen av de utfordringene næringslivet har med betalinger som hastighet, kostnader, gjennomsiktighet, myndighetsrapportering og annet.    

Tungvektere som SWIFT og Google var selvsagt også med.  Samtalen i det panelet fremhevet at Blockchain som teknologi fremdeles er for umoden til at det meste kan flyttes ut av tradisjonell teknologi og databaser. Store selskaper kommer også i fremtiden til å bygge eller kjøpe egne og interne datasystemer med tradisjonell teknologi og interne databaser. Det meste internt i en bedrift er ikke egnet for en åpen løsning der alle med block-explorer kan spore aktiviteten i en åpen offentlig Blockchain-løsning. Det er derfor viktig for de som bygger fremtiden å utforske hva Blockchain/DLT kan bidra med og hva som også i fremtiden bør bygges i tradisjonell teknologi. Og når det gjelder Blockchain er ikke spørsmålet om «permissioned» eller «permissionless», men å modne tankene for hva som er best for hvilke prosjekter. Derimot er interoperabilitet internt på en ledger og mellom ulike ledger et nøkkeltema for fremtiden, sammen med globale standarder. Et annet poeng som ble nevnt i en av panelsamtalene var at fremtidens finansielle infrastruktur er et spørsmål om teknologi og i mindre grad hva slags penger vi får. Sluttbrukere må ha enkle, effektive og kostnadsfrie betalingsmuligheter, innskudd, sparepenger og pensjon må være sikker, bedriftene må få ned kostnadene og øke effektiviteten i betalingssystemene samt at finansiell stabilitet må sørge for tillit. Det er når alt kommer til alt et spørsmål om teknologi ende-til-ende.

Oracle er kjent for de fleste som leverandør av database-software. De har også aktivitet i fremtidens digitale penger og fikk et 20 minutters innlegg. Der tok Oracle for seg fordeler og ulemper med retail digitale sentralbankpenger (D€), wholesale digitale sentralbankpenger, tokeniserte bankinnskudd og Stablecoin.

Geopolitikk fikk selvsagt også plass. Selskapet Senacor fikk et 20 minutters innlegg om hvordan det er mulig å bygge hele skytjenste-verdikjeden fullstendig uten amerikanske software komponenter. Det var også en paneldebatt om den geopolitiske situasjonen og rollen til Euro i fremtiden. Det ble spurt hvilken rolle politikerne i EU ønsker at Euro skal spille i fremtiden. I motsetning til det som skjer vest og øst for oss viser Europa at det evner å samarbeide. Bør Euro som valuta bli en mer brukt handelsvaluta i fremtiden? Representanten fra sentralbanken i Nederland sa også at et problem med stablecoin er at det finnes så fryktelig mange ulike. Det er noe jeg også har nevnt de siste årene i diverse podcast jeg har deltatt i. Min mening er at det ville vært optimalt om det finnes bare en stablecoin i hver valuta og at de som driver innovasjon heller fokuserer på å bygge gode og nyttige tjenester for brukerne. Det ble også nevnt at administrasjonen i USA som ser ut til å bytte ut Eurodollar med dollar stablecoin. Kan det føre til at tilliten til dollar reduseres (fiat effekten forsvinner/Singleness of money) og at det igjen kan føre til at Euro kan ta plassen?

Avslutningsvis mer om Digital Euro (D€) prosjektet. Digital Euro er en ny form for sentralbankpenger til bruk for private og bedrifter. Det er ønsket at det skal ha så mange av de samme egenskapene som kontanter som mulig. Det inkluderer offline betalinger der hverken betaler eller mottaker har tilgang til nett, men de er fysisk nær hverandre. ECB har antydet at lansering skal finne sted i 2029. Mot slutten av neste år, høsten 2027, er det planlagt at en pilot skal ut i markedet. Betaling med «ordentlige» penger for «ordentlige» varer i et kontrollert teknisk miljø. Den såkalte regelboken (Rulebook) skal lanseres senere i år, og blir et viktig redskap for prosjektet. ECB arbeider nå med forslag til tekniske løsninger. Det ser ut til å bli noe annet enn en ren Blockchain/DLT løsning, veldig ulikt Pontes og Appia, nevnt tidligere her. Også e-CNY prosjektet i Kina benytter en teknologi som ikke er Blockchain/DLT, men har hentet mange komponenter fra Blockchain. En av utfordringene med store markeder som Kina og Europa hvor transaksjonshastigheten må opp på millioner av transaksjoner pr. sekund og latency er betydelig er at konsensus må gjennomføres i parallelle prosesser. I podcasten nevnt tidligere med Christine Lagarde sier hun at ECB gjerne skulle arbeidet fortere, men at politikere i EU kommisjonen og parlamentet bremser hastigheten. Det må lovendring til for å lansere D€. ECB har åpenbart valgt selskapene som skal levere den tekniske løsningen i piloten og ryktene vil ha det til at Deloitte deltar aktivt, uten att ECB offisielt har bekreftet det. Skal piloten bli ferdig til høsten 2027 må den tekniske utviklingen nødvendigvis ha startet. Mer i denne informasjonen fra ECB fra 5. mars 2026,  

https://www.ecb.europa.eu/euro/digital_euro/pilot/html/index.en.html

Dette er et dokument med min oppsummering fra 2 dager på Future Blockchain Summit i Dubai mai 2018. Dokumentet inneholder noe mer informasjon og bilder enn det som finnes i bloggen min.

Last ned PDF filen her

Nå kommer omsider digitale assistenter versjon 1. I forhold til det som tilbys om 10 år, er vi nok på nivå med mobiltelefoner på 1980 tallet. Norske Simonsen gjorde det bra noen år, med en slepbar telefon på minst 10 kilo. Når utviklingen gikk fortere, kostet mer og levetiden for et produkt ble måneder og ikke år, var det vanskelig for de med begrensede ressurser å henge med. Simonsen ble lagt ned i 1998.

Amazon har solgt 25 millioner av smarthøytaleren Echo som folk bruker for AI assistenten Alexa. Google Assistant (som nå kommer med norsk) er knytet til produktserien Google Home og Pixel smarttelefoner, har nå 400 millioner mulig brukere. Apple lanserte tidligere i år Siri HomePod og Samsung har kjøpt Viv, et selskap som bygger Bixby digitale assistenter grunnlagt av de som i sin tid utviklet Siri. Microsoft og Tencent har også sine digitale assistenter henholdsvis Cortana og Xiaowei, den siste har 40 millioner aktive brukere i Kina. DN hadde i dag (3. september) en artikkel fra IFA i Berlin, med mye om digitale assistenter. Historien kommer sannsynligvis til å gjenta seg, om noen år finnes det sannsynligvis bare 2-3 slike assistenter som deler det meste av markedet mellom seg, og en haug med små nisjeleverandører som nesten ikke tjener penger.

Teknologien gjør det mulig

Felles for alle disse og flere til er at kunstig intelligens (AI) utgjør kjernen i de tjenestene som kommer. Jeg har gjentatte ganger de siste årene påstått at Blockchain kommer til å endre mye av måten vi arbeider på og hvilke forretningsmodeller vi tjener penger på i fremtiden. På samme måte kommer kunstig intelligens til å forandre hvordan tjenestene leveres til oss i fremtiden. Men – egentlig er det ikke selve teknologien, men de tjenestene teknologien muliggjør som forandrer fremtiden for oss.  De nye assistentene benytter kunstig intelligens til å analysere de spørsmål og beskjeder vi mennesker gir og deretter analyserer lagrede data eller data i nettet for å svare eller utføre beskjedene. En viktig brikke i dette er store mengder data som kan analyseres, jo mer jo bedre. De nye assistentene lærer også fortløpende etter hvert som de får mer data og lærer hver av oss å «kjenne». Dersom du benytter Google Assistant i forbindelse med innkjøp av mat og konsekvent velger mat med økologisk opphav, vil Google Assistant i fremtiden foreslå matvarer med økologisk opphav fordi den har lært deg å «kjenne».  Den vil muligens foreslå tog fremfor fly når du skal reise og elektrisk bil fremfor dieselbil når du skal leie bil. På samme måte er det ikke selve Blockchain som forandrer for eksempel finansmarkedet, men de tjeneste som etter hvert dukker opp og som benytter Blockchain. Disse tjenestene kan ikke eksistere med «gammel» teknologi, Blockchain og AI gjør det mulig.

Neste nivå i innovasjon

Den neste bølgen som sannsynligvis kommer om noen år er tjenester på toppen av de digitale assistentene. De kommer til å benytte digitale assistenter som operativsystem, på samme måte som app’ene i dag benytter internettet for å tilby sine løsninger. Og det er selvsagt stemmen og ikke tastaturet som er kommunikasjonsformen. Et tegn ved innovasjon er å bygge videre på det andre har skapt, i stedet for å bygge alt på nytt fra bunnen, slik man gjorde for noen tiår siden.

Markedsføring og salg får en utfordring

Disse assistentene har ikke følelser, har ikke foreldre som «alltid» har handlet hos kjøpmannen på hjørnet og eier ikke noe brand lojalitet. De sammenligner priser og innholdet i tjenestene og anbefaler sin eier det rimeligste, beste og mest effektive produkt, hver gang. Finner assistenten ut at du betaler for mye rente i forhold til hos andre banker, forsikringen er for dyr eller melken koster for mye, så byttes leverandøren umiddelbart. Da hjelper det ikke med store annonser i avisene, glimrende reklame på TV eller dyrekjøpt Google AdWords. Derimot kan en høy forbrukerscore ha stor betydning, det er ikke helt usannsynlig at assistentene vil sjekke hva andre forbrukere mener om hvert produkt. Den dagen en digital assistent lar seg påvirke av at en leverandør får betale for å snike i prioriteringen, er det over og ut. Derfor vil neppe Google tillate at noen påvirker Google Assistant uten at kunden vet om det, gjennomsiktighet er nøkkelen. Google gjør i grunn det i dag vet at betalt reklame merkes med det og kommer øverst i søket. En annen utfordring er «gammel vane». Mange kjøper det samme produktet om og om igjen, ikke fordi det er bedre eller billigere enn alternativene, men av gammel vane. Mange leverandører tjener nok gode penger på kundenes gamle vane, men det blir det nok fort slutt på med de digitale assistentene i hus.

Salg av privat informasjon

På samme måte som de digitale assistentene samler inn data fra markedet for å levere gode tjenester, samler de også inn da om sine «eiere». Sannsynligvis kommer et flertall til å akseptere at disse date selges til leverandørene, oftest anonymisert. Hvor mange har lest og avvist alle de emailene og forespørslene som har poppet opp de siste ukene på grunn av GDPR reguleringene? Men ulikt nå kommer det nok til å være mulig at eier av data kan tjene penger på slike salg. Det er nå engang slik at jo mer data assistenten har om deg, jo bedre tjenester kan hun tilby. Og de fleste, særlig de yngre, oppgir mer enn gjerne noe av privatlivets fred, dersom alt blir enklere. Men også her er det en grense assistentene ikke må krysse, for mye blir fort til bråstopp i bruken.

Jeg skal avslutte med en liten del av en fremtidshistorie jeg arbeider med og som vil bli publisert om ett års tid.

Kari og Ola en gang i fremtiden?

Klokken er bare 05:30 når Ola våkner av kaffelukten som siver inn fra kjøkkenet, det er en halvtime tidligere enn vanlig. Kari ligger med ryggen til og sover fremdeles. Det var sentralassistenten i leiligheten som hadde trigget at kaffemaskinen startet 30 minutter tidligere enn vanlig ettersom den hadde lest i Ola sin kalender om et tidlig møte på kontoret og hadde konkludert at det kan være smart å stå opp litt tidligere enn vanlig. Ola hadde glemt å gjøre det selv. Ola hadde de siste årene vennet seg til at det som oftest var best å la sentralassistenden ta de fleste slike avgjørelser. Ola står stille opp, setter seg på kjøkkenet og drikker den nylagde kaffen og ser ut over Oslofjorden fra toppleiligheten deres. En flott sommerdag, skyfritt, alt nå litt før klokken 06.00 var det 20 grader ute, nesten som sommeren 2018. Deretter går han i dusjen og gjør seg ferdig på badet før han heller opp resten av kaffen i en kopp og setter det på nattbordet til Kari, som dermed våkner med et smil.

Ettersom sentralassistenten til Ola er koblet opp til Oslo Smartby sentralen transformeres informasjon om når Ola våker, når han dusjer, hvor lenge han er på badet, når han går ut døren og når Kari våkner til «MineData» databasen. Ola og Kari har på forhånd lagt inn mulighet for å selge slik passive data anonymt i priskategorien 2, som betyr 0,05 øre for hvert datapunkt av passive informasjonspunkter og til bare brukere i risikokategori 3.Risikoketegori 3 betyr bare selskaper som bruker data enten i forskingsøyemed eller i forbindelse med å utvikle nye tjenester. Selskaper som bruker det i forbindelse med reklame får ikke tilgang til informasjon i kategori 3.

Ola sier «ha en god dag» til Kari og forsvinner ned i heisen til transporten som står og venter utenfor. Idet Ola kommer ut av inngangsdøren roper bilen «her» slik at Ola setter seg inn i rett transport. Det står 4-5 andre biler utenfor og venter på andre fra samme hus. Bilen kjenner igjen Ola ut fra ansiktsgjenkjenning. Bilen er en selvkjørende transport uten sjåfør. Det er mange år siden det var lov å kjøre manuelle biler i Oslo, kun transport som er selvkjørende. De fleste trafikklys er for lengts slukket ettersom bilene koordinerer sin kjøring seg imellom. De eneste lysene som er igjen er ved fotgjengeroverganger. 

Etter noen dager i Dubai på «Future Blockchain Summit»  sist uke innser jeg at vi i Norge, som for mange år siden, hadde verdens mest effektive offentlige digitaliserte tjenester, muligens kan lære litt av andre. Selvangivelsen ble for 12 år siden levert på nettet og betalinger foregikk basert med verdens mest effektive bank system. For de av oss som nylig har levert selvangivelsen og de av oss som har selskaper og levert i ALTINN kan bevitne at ikke mye har forandret seg de siste årene.

Deloitte har levert en glimrende rapport på bestilling av kommunal og moderniseringsdepartementet om bruk av Blockchain i offentlig forvaltning, anbefalt lesing for alle med interesse for digitalisering og Blockchain.  

En setning som gikk igjen i Dubai var «Fremtiden kom visst tidligere enn du hadde regnet med.».Jeg skal her dele med deg noen få oppsummeringer av disse begivenhetsrike dagene.

 H.E. DR. Aisha Bint Butti Bin Bishr holdt første innlegg. Hun er sjef for «Smart Dubai Office» og er med det ansvarlig for å digitalisere offentlig administrasjon i Dubai. Dubai har valgt å satse hardt på Blockchain som teknologi i arbeidet med å ta på syvmilsstøvler i jobben med å ikke bare ta igjen, men også gå forbi andre land, som oss i Norge. Etter henne fulgte H.E. Osmar bin Sultan Al Olama som er medlem av regjeringen i Emiratene og er minister for kunstig intelligens. Han holdt et innlegg om Blockchain som med god margin avslørte han han hadde inngående kunnskap om både Blockchain og kunstig intelligens. To teknologier som utfyller og forsterker hverandre. Her er et par av hovedpunktene:

• Myndigheten har bestemt seg for å satse utelukkende på Hyperledger Fabric. Med det slipper de det stadige arbeidet med å vurdere andre teknologier og så lenge Fabric fortsetter å være i fremkant er dette smart. Hyperledger Fabric kommer nå i versjon 1.2 og i tillegg har open source samfunnet bak Hyperledger har lansert sagtann teknologien (Hyperledger Sawtooth) som både har mulighet for bedre skalering (antall transaksjoner i sekundet) og tilnærmet null energiforbruk.
• Myndighetene utvikler effektive API’er til alle offentlige tjenester og ikke bare inviterer oppstarts selskaper inn, men også premierer de som kan bygge nye nyttige tjenester på toppen av hva myndighetene leverer.
• Myndigheten regner med å spare 388 millioner USD i året på digitaliseringen og Blockchain.
• De regner med å spare 77 millioner timer på de 300 millioner dokumentene årlig som kan digitaliseres
• De regner med å spare 1,6 milliarder kilometer kjøring i forbindelse med dokumenthåndtering
• 50 % av all offentlig administrasjon skal skje basert på Blockchain teknologi innen 2021
• «Dubai paperless initative» ble presentert og gikk «live» forrige uke, som også inkluderer flyplassen med booking og boardingcard. Prosjektet er basert på Hyperledger Fabric og det tok bare 4 uker å gjennomføre et pilotprosjekt sammen med IBM
• En prioritert oppgave for myndighetene er å gi innbyggerne mer tid, bli kvitt tidsklemma, mer tid med familie og venner. Middelet til å oppnå det er å bli mer effektivt, digitalisert og at innbyggerne må bruke mindre tid på å fylle ut formularer, møte opp på kontorer, samhandle bedre.

De har lagt planer som om de var et selskap med «vision, mission og value» i form av et klassisk strategi-hus. Visjonen er å bli den mest fremtidsrettede byen i verden. Middelet for å nå det er å flytte 50 % over på Blockchain basert teknologi. Forutsetningen for å lykkes med Blockchain er at hele prosessen må digitaliseres. I Blockchain finnes også mulighet for å samtidig robotisere alle arbeidsprosessene med hjelp av smarte kontrakter. Dermed tar myndigheten spranget inn i prosessrobotisering (RPA), som vi i skandinavia gjør skrittvis ved å innføre roboter i prosessen gjennom f.eks. Blue prism teknologien.  Ettersom kunstig intelligens i offentlig administrasjon i stor grad har behov for at mye krypteres et det er glimrende forsterker (1+1=3) med kunstig intelligens og Blockchain.

 Noe annet som slo meg var myndighetenes iver etter å få med seg oppstartselskaper. Det var en drivende holdning fra alle de myndighetspersoner jeg snakket med. Det er ikke uten grunn at Dubai er blitt en magnet på mange smarte grundere i store deler av verden. Det er ikke sikkert det er best for innbyggerne at det offentlige lager og/eller administrerer alle systemene som skal brukes i alt fra å innlevere skatteseddel, momsoppgjør, sykehusjournaler, politi, veimyndigheter, kommuneadministrasjon, byggesaker, betaling av avgifter og bøter, kontroller av bilene, etc. Muligens finnes et oppstartselskap som kan gjøre det bedre og mer effektivt for innbyggerne. Et eksempel er omsetning av eiendom. Det foregår snart i en Blockchain teknologi, der både eiendom registeret (kartverket i Norge) er med, takst bransjen er med og bankene er med i forbindelse med lån og heftelser. I tillegg hadde de selvsagt laget en glimrende markedsplass for salg og kjøp av eiendom, slik at du som kjøper kan få hele historien til leiligheten eller huset fra planlegging via bygging og alt som har hendt eiendommen tidligere. Er det noe Blockchain teknologien passer godt til så er det å lagre historiske hendelser på en måte slik at man har tillit til at det som er lagret er riktig. De hadde sammen med bankene også laget sin versjon av VIPPS som heter «Dubai Pay» og er basert på Hyperledger Fabric 1.1 som for eksempel er automatisk integrert med utstedelse og betaling av bøter. Myndigheten i Dubai arbeider også sammen med det engelske selskapet Objecttech om en kryptovaluta emCash som ventes å bli integrert i DubaiPay. Som et resultat av valget av Blockchain undervises det på skoler og universitet i denne teknologien.  Dubai har neppe verdens mest gjennomsiktige samfunn fra gammelt av, men en ide er at Blockchain skal bidra til å gjøre samfunnet mer gjennomsiktig, og med at det skal skapes bedre tillit mellom innbyggere og det offentlige.

 Alex Tapscott som blant annet har skrevet en glimrende bok om Blockchain gikk på scenen og gikk gjennom historien, relativt lik det jeg har gjort i mine to bøker «Penger fra huleboer til robot» og «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain». Han oppsummerte de ulike teknologiene på denne måten:

1. Cryptocurrency – har den siste tiltrukket seg mange av de store bankene, blant annet har Goldman Sachs kjøpt seg inn i Cirkle og Santander i Ripple
2. Plattform – dette er miljøer for utvikling av systemer som Ethererum, NEM, NEO og andre
3. Utility token – dette er token som medfører tilgang til en tjeneste eller produkt. ICO utility token kan sees som forskuddsbetaling for et produkt eller tjeneste i fremtiden.
4. Security Token – dette kan sammenlignes med aksjer eller obligasjon, man får en form for eierskap i et selskap eller gir lån til selskapet. Man kan anse dette som en verdi som er flyttbar og med det en form for betalingsmiddel.
5. Natural asset token – Olje, Gass, Gull,…
6. Crypto Collectivable – token basert på for eksempel kjente personer, som gjør at token kan byttes inn i for eksempel en middag med KYGO eller deltagere i spesielle begivenheten
7. Crypto Fiat – dette er kryptovaluta utsendt av sentralbanken, noe som ikke har skjedd enda med unntak av et par obskure land. Men når dette skjer vil denne teknologien ta et veldig stort skritt.

Det er viktig å huske at ditt digitale jeg har mye bedre hukommelse deg. Husker du for eksempel hvor du var på denne dagen for ett år siden og hva du betalte og til hvem? Nei du gjør neppe det. Men ditt digitale jeg husker det godt. Det å få kontroll på sin digitale jeg blir viktigere og viktigere.

Norge

For å komme tilbake til Deloitte rapporten for Norge: den inneholder fin informasjon om Blockchain som teknologi. Rapporten går gjennom en rekke viktige funksjoner og tjenester som med fordel kan utnytte Blockchain teknologien som:

• Olje og Gass regnskap
• Digital identitet
• Eiendoms register (dette arbeider både Sveige og Finland med)
• Pasient data
• Avgift og toll
• Politiattest og fullmakter
• Fiskekvoter og fiskekvalitet
• Mattilsynet og sporing av mat
• Kontroll med øremerkede tilskudd i staten
• Aksjebok

Jeg skal ikke her gå i detalj på innholdet men anbefaler alle med interesse om å lese rapporten, den kan lases ned på nette (klikk her)

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

• CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
• CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
• Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
• Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.

Etter å ha brukt det aller meste av min tid det siste halvåret på prosjektet for kunstig intelligens (AI) var det interessant å oppfriske Blockchain relaterte prosjekter igjen.

Jeg deltok i et webinar denne uken med DEA (Digital Euro Association). Det er en privat non-profit organisasjon som startet for å arbeide for og kommer med innspill til den Europeiske Sentralbankens (ECB) Digital Euro prosjekt. Digital Euro er en ny form for penger til bruk av privatpersoner og bedrifter i tillegg til de pengene vi har i dag i form av kontanter og konto penger, såkalt retail CBDC (Central Bank Digital Currency). De siste årene har imidlertid vist at andre former for tokeniserte penger, slik som Stablecoin, kan utgjøre større del av fremtidens betalingsmarked. Samtidig fosser krypto aktiva som Bitcoin frem som en stadig mer brukt spekulerings-aktiva, på bekostning av bankinnskudd samt samfunnsviktige investeringer i aksjer og fond. På toppen av det hele er arbeidet med en ny Europeisk digital identitet (eIDAS2) kommet seg ut på oppløpssiden. Mye på en gang og DEA arbeider med det meste. Jeg er med i flere av gruppene i DEA.

I webinaret informerer jeg om arbeidet jeg gjorde for ECB de siste årene og Norges Bank for noen år siden. I tillegg noe innspill om utfordringer jeg mener Digital Euro prosjektet må løse, og avslutningsvis hvorfor jeg oppriktig mener vi trenger kreditt-risiko-fri digitale tokeniserte sentralbank penger (DSP/CBDC). Sentralbank penger har de sist 200 årene vært grunnlaget for samfunnets utvikling, og jeg mener bestemt det bør til å forbli slik i fremtiden.

Smarte, kreative, kompetanserike og dyktige hoder tiltrekkes av prosjekter som skal løse kompliserte oppgaver og vil ha stor påvirkning på samfunnets utvikling. En utfordring for sentralbankene i Europa er å tiltrekke seg slike hoder til CBDC prosjektene, noe som vil bli helt avgjørende. Som et resultat har prosjektene i mange sentralbanker bevist eller ubevist valgt enkle løsninger. Et eksempel er store prosjekter rundt det som kalles wholesale CBDC (wCBDC). wCBDC er betaling/oppgjør mellom banker og finansinstitusjoner i sentralbank penger, det som kalles sentralbank reserver. I dag fungere dette utmerket i de fleste land og det er neppe behov for å investere milliarder av kroner i en ny infrastruktur uten signifikant forbedring av resultatet. Et wholesale prosjekt er dramatisk mye enklere enn et retail prosjekt. En annen utfordring er hastigheten. ECB har antydet Digital Euro lasering rundt 2030. Da har de brukt anslagsvis 11 år.  Stablecoin leverandøren Circle (USDC) ble grunnlagt i 2013. I 2015 lanserte de Circle Pay i markedet basert på Bitcoin og Ether betalinger, i tillegg til konto bankpenger sammen med den engelske banken Barclays.    

https://www.youtube.com/live/vA9MOYm-w2U?si=ultcCWMPUd--M8eO

USA har nå så mye gjeld at de neppe noen gang kommer til å klare å betale tilbake. Det har en rekke andre store land også.

USA statsgjeld passerte 28 000 milliarder dollar for en måned siden ifølge usdebtclock.org. Den utgjør 238 000 milliarder norske kroner med en valutakurs på NOK/USD 8,5. Den siste 10 årige statsobligasjonen de la ut 15. februar 2021 i det som kalles verdens viktigste rente hadde en kupongrente på 1,125 % årlig rente. Det betyr at staten betaler hele 350 milliarder dollar i året i renteutgifter dersom alle obligasjonene i de 28 000 milliarder har samme rente. Det utgjør nesten halvparten av det enorme forsvarsbudsjettet i USA. Hvor mye mer lån kan USA leve med?

Det gikk helt over styr for grekerne etter finanskrisen 2008/2010. Det vil si det hadde bygget seg opp over flere ti-år med finansielt vanstyre. I 2011 var det klart for verden at de ikke maktet å betale renter og avdrag på lånene de hadde tatt opp. IMF og EU, som var de største långiverne, ble enige om å slette 50 % av gjelden som lå i statsobligasjonene. Tidligere var statsobligasjoner betegnet risiko fritt innskudd, men det ble det brått slutt på i 2011. Det førte igjen til at eiere av greske statsobligasjoner mistet halvparten av pengene sine, noe som igjen førte til at banker på Kypros med mye greske statsobligasjoner gikk konkurs.

Men det er ikke bare grekerne. Både Argentina og Ecuador evner ikke å betale renter og avdrag på sine lån og har stoppet utbetalingene. De er formelt finansielt konkurs. De er i forhandlinger med IMF om en løsning. I den delen av verden sliter også Brasil, Costa Rica, El Salvador og Uruguay med store løpende rente og avdragsbetalinger. Nærmere oss har Libanon stoppet all utbetaling av renter og avdrag på statsgjelden. Mange trodde jo at alle PIGS (Portugal, Italia, Hellas og Spania) landene ville gjøre det samme for ti år siden. I Asia er det spesielt Sri Lanka, Pakistan og Mongolia som sliter. I Afrika er det også en rekke land som sliter med stor utenlandsgjeld, men mange av dem skylder til Kina og det kan muligens løses på en annen måte?

Spørsmålet er om det er bærekraftig for samfunnet at land ikke evner å gjøre opp for seg. Og hvilken rolle kan nye digitale penger ha i en slik transformasjon? Hvilken rolle vil digitale sentralbank penger ha i slike land? 

Obligasjoner

Det som kalles verdens viktigste rente er den amerikanske 10 årlige statsobligasjonen.

Obligasjoner er lån. En obligasjon har en såkalt kupongrente som skal betales periodisk så lenge obligasjonen løper. Den siste obligasjonen i USA har en kupongrente på 1,125 % og løper frem til 15. februar 2031. De som har investert i denne obligasjonen mottar 1,125 % i renter hvert år frem til februar 2031, hverken mer eller mindre. Og USA betaler 1,125 % hvert år hverken mer eller mindre. Kursen (pålydende) for hver obligasjon er 100 på de fleste obligasjonene. 

Men obligasjoner omsettes på børser og i annenhåndsmarkeder. Kursen på den siste obligasjonen til USA er nå rundt 95. Det betyr at de som investerte i denne obligasjonen når den ble utstedt i februar har tapt 5 % (100 – 95), pluss at de får renter, som medfører at tapet blir litt mindre. Kursen på en obligasjon kan sammenlignes med kursen på en aksje. Men de som kjøper denne 10 åring statsobligasjonen fra USA i dag med kurs 95 og sitter på obligasjonen til den forfaller i 2031 med pålydende kurs 100 vil ha en avkastning på rundt 1,7 %. Vi kaller dette effektiv rente i Norge.

Jo mer trøbbel markedet ser for de som utsteder obligasjoner, jo lavere blir kursen, og jo høyere blir derfor den effektive renten.

Et eksempel på det er obligasjonen Color Group AS 18/23 FRN som er notert på Oslo Børs, et selskap i reise-bransjen. Når Covid-19 slo til og verden stengte ned sank kursen fra rundt 100 til 57 på noen få dager. I dag er kursen steget til 81, som betyr at investorene fremdeles mener at det er en risiko for at Color ikke makter å gjøre opp for seg. Kupongrenten er 3,65 % med kvartalsvis rentebetaling, mye bedre enn penger i banken. 

Ettersom renten på den amerikanske ti-åringen stiger kan man anta at mange tror at ting blir vanskeligere i USA fremover. For eksempel kan høy inflasjon etter Covid-19 skape utfordringer. Men dette lånet har også en annen effekt. Det påvirker renten som bankene bruker til sine kunder og det påvirker renten i Norge. Og det -selv om det faktisk ikke har noen egentlig sammenheng. 

Makro økonomien

Mange av de som jobber med økonomi mener at det ikke er noe problem om staten tar opp mye lån dersom det skaper økt volum i økonomien. La oss ta et land skylder 100 % av BNP i lån. Dersom de låner nye 5 % av BNP og det fører til at BNP øker med 5 % skylder de det samme 100 % etter lånopptaket. Men det er ikke sikkert at skatteinntektene øker med 5 % og dermed dekker de økte renteutgiftene. 

For nesten 100 år siden fantes det gull og sølv i bankhvelvene for de pengene som ble trykket. Det begrenset pengemengden. USA var sist ute i 1971. Når pengetrykkingen ble frikoblet verdien av edelt metall vokste også pengemengden voldsomt, ikke minst de siste årene og under Covid-19 pandemien.  Det som skjer i mange land er at staten på den ene siden trekker inn likviditet ved å utstede nye lån og samtidig kjøper lån i markedet i form av kvantitative lettelser. Hvor kommer pengene fra opprinnelig? Ofte fra private og selskaper som har likviditet til overs. Det har løftet både aksjebørsene og kryptovaluta til nye høyder.

Renteutgiftene bidrar nok til at mange land, som USA, ikke ønsker høye renter. Negative renter hadde nok vært å foretrekke. Om renten på amerikanske tiåring var minus 1,125 % og dermed genererte inntekter i størrelsesorden 350 milliarder dollar i året. Det taler nok uansett for lave renter veldig lenge.

Et annet makroøkonomisk forhold er balansen i bankene. På aktivasiden i balansen har de fleste bankene boliglån med en løpetid på 15-20 år. På passiva har bankene innskudd fra kunder, som ofte utgjør 50 % av utlån. Løpetiden på passiva siden er noen få minutter, foruten en liten del som er særinnskudd med 10-12 måneders løpetid. Dersom kundene tar ut alle innskudd i løpet av minutter er banken teknisk konkurs, det som kalles bank-run. Før helgen kjørte hedge fondet Archegos Capital rett i veggen. De hadde lånefinansiert aksjekjøp med sikkerhet i de samme aksjene. Kursen på et par av de aksjene de hadde kjøpt (ViacomCBS, Discovery og Baidu) gikk ned med 40 % til 50 %. Bankene som hadde gitt lån hadde plutselig ikke tilstrekkelig sikkerhet og ba Archegos Capital innbetale et større beløp som sikkerhet for lånet. De hadde en lånefaktor på 90, dvs. 10 % egenkapital og 90 % lån. De kunne ikke betale inn ekstra sikkerhet, så bankene solgte aksjer for Archegos Capital for 20 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) for å få likevekt i sikkerheten. Bankene har tapt milliarder og Archegos Capital går muligens konkurs. Tilsvarende var jo årsaken til finanskrisen for 12 år siden og bankkrisen i Norge i 1990. Er det mulig å skru sammen øko-systemet vår bedre med ny teknologi?       

Neste trinn på evolusjonsstigen

Ting har historisk en tendens til transformeres inn i nye former for likevekt med jevne mellomrom. Ingen revolusjon, men en evolusjon. Frislipp av gullstandarden for 100 år siden var en slik evolusjon. Overgangen til digitale kontopenger og enklere långivning for bankene og digital bruk av fractional reserve banking prinsippet for 50 år siden var en annen. Blir den neste token finans (ToFi)? Ny teknologi kan muligens gi opphav til at statene kan rydde opp i gjelds-marerittet sitt, uten at långiverne nødvendigvis taper på det. Verdier kan flyttes raskt og tilnærmet gratis. Andre objekter enn tradisjonelle (slik som eiendom, biler, maskiner, varelager og kunst) blir enklere å verdsette og bytte mot penger. Jeg hadde en blogg for noen uker siden om hva som har verdi. Et eksempel er Non Fungible Token kunst som ser ut til å være den nye euforien. Dette tema er omfattende og jeg kommer nok til å ha nye blogger om dette i fremtiden.

Men mye tyder på at vi har startet en transformasjon mot et nytt likevekts punkt. Digitale sentralbank penger, private stablecoin fra banker som JP Morgan og Diem (Facebook Libra) i tillegg til fremveksten av kryptovaluta kan vise seg å bli enda mer avgjørende enn frakopling fra gullstandarden. Token penger flytter seg på en annen måte enn pengene tidligere. Pengene bli smarte og programmerbare. Verdiene blir globale og enkelt konverterbare. Informasjon går viralt på sekunder. Tillit som er bærebjelken i ethvert øko-system har flyttet seg fra fysiske objekter til også å inkludere digitale software-baserte virtuelle objekter og i stadig større grad fra stater til organisasjoner.     

Jeg tror reisen så vidt har startet og at ny likevekt finnes om 10, 15 eller 20 år. Digitale sentralbank penger kommer sannsynligvis til å bli game changer i form av endringstakt. Da kan også det hende at både kryptovaluta og private stablecoin ikke lenger behøves i fremtiden.

Kryptovaluta har de siste månedene steget til nye høyder og ingen kan med sikkerhet si om hvor langt det vil gå. Bitcoin, ETH og mange andre kryptovalutaer har relativt stor korrelasjon seg imellom. Når Bitcoin stiger, stiger også de andre relativt likt. Kursutviklingen har nesten ingenting med at kryptovaluta brukes som en infrastruktur for betaling, men nesten utelukkende en aktiva klasse for investering og spekulasjon. Dette har mye til felles med en annen aktiva klasse, børsnoterte aksjer. Enkelte aksjer, som for eksempel Aker Carbon Capture, har steget mer nesten 400 % i 2020. Faktisk mer enn Bitcoin, etter børsintroduksjonen i august.

Mens banker, sentralbanker og økonomer diskuterer om Bitcoin bør reguleres som penger eller skal vurderes som en aksje (security token) er det ingen som har startet en diskusjon om aksjer muligens kan vurderes å være et betalingsmiddel, og dermed fylle alle tre kriteriene for å kalles penger. 1) et betalingsmiddel, 2) et middel for verdioppbevaring 3) en regnskapsenhet. Kan det tenkes at mange børsnoterte aksjer faktisk oppfyller alle tre? Og dermed burde vurderes som penger / valuta?

Jeg burde nok starte med Tesla som er børsnotert i USA, men la meg heller starte med norske Visma, som riktignok ikke er børsnotert.  Bare i 2020 kjøpte Visma 7 selskaper (Compello i desember, Sticos i desember, Codegarden i august, Creat Solution i juli, Framsikt i mars, Fenistra i januar og Conceptos Consulting også i januar). Og hvilket betalingsmiddel brukes ofte i slike transaksjoner? Egne aksjer. Jeg har ikke informasjon om hvordan Visma gjør sine oppkjøp, men et enkelt Google søk finner at Compello i flere transaksjoner de siste 6-7 årene både har gitt ansatte aksjer som bonus/lønn og foretatt kjøp av selskaper med egne aksjer som betalingsmiddel (bl.a. i 2013 i forbindelse med Ufis). I tillegg til at selskaper kjøper andre selskaper med oppgjør i egne aksjer er det en rekke selskaper, også store børsnoterte norske selskaper, som betaler deler av lønn og bonus til ansatte i form av egne aksjer. Når Visma kjøpte Deriga i 2006 var oppgjøret kontanter for 5 millioner og Visma aksjer for 1,5 millioner.

Gudbrandsdal Energi Holdning (GEH) og Eidsiva Energi solgte sommeren 2020 Innlandskraft for 1,4 milliarder kroner til Fjordkraft.  GEH fikk oppgjør i form av 7,6 millioner aksjer i Fjordkraft med en kurs på 74,50, noe som betyr aksjer for 566 millioner kroner. Fjordkraft kursen har siden økt og GEH solgte unna noen av aksjene med solid gevinst. 

Dagens Næringsliv hadde 12. januar en artikkel om det børsnoterte selskapet Element som har avbrutt prosessen med å kjøpe selskapet Harmonychain. Tanken var at selgere av Harmonychain skulle få oppgjør i form av 51 millioner nye aksjer i Element.  I tillegg skulle eiere av Harmonychain få warrantes for 10 millioner aksjer i Element under visse betingelser. I tillegg skulle Element gjør en emisjon på 60 millioner kroner for å videreutvikle teknologien til Harmonychain. Dette ble det altså ikke noe av.

Tilbake til Tesla. I 2019 kjøpte Tesla selskaper for 96 millioner dollar. Av dette var 80 millioner i kontanter og 16 millioner i aksjer. I tillegg utstedte de den 16. september 2019 hele 67 265 nye aksjer til 13 ansatte i selskaper de kjøpte i løpet av 2019 for en verdi av 22 millioner dollar. Tesla har kjøpt en rekke selskaper de siste årene spesielt innen batteriteknologi og kunstig intelligens. 

Fordel for selskapene.

For selskapene er det en fordel at ansatte har aksjer i eget selskap, det skaper både arbeidsvilje og lojalitet. Dersom de usteder nye aksje for å betale, vanner de ut eksisterende aksjonærer, men det kan være helt OK, avhengig av verdien av hva de «betaler» for. En enda større fordel er det dersom selskapet har en attraktiv aksje på en markedsplass med god likviditet, slik som Tesla og Aker Carbon Capture. Da har de også skaffet seg en attraktiv valuta og betalingsmiddel. Dermed kan de kjøpe selskaper og kompetanse uten å ta opp lån, bruke egenkapital, kontantbeholdning eller finansiere på annet måte. Er aksjen børsnotert er omsetning enklere og likviditeten bedre.  

Hva er da penger?

De som har lest bøkene mine og fulgt bloggen min har lest dette spørsmålet mange ganger. Med Bitcoin og kryptovaluta har dette spørsmålet dukket opp ofte de siste ti årene. Rent juridisk er ikke kryptovaluta penger - enda. Er aksjer som brukes som betalingsmiddel penger?

Kryptovaluta har i dag en samlet markedsverdi på 977 milliarder dollar ifølge Coin Market Cap. Opp fra 112 milliarder for et år siden.  Verdien av fast eiendom globalt ble beregnet til 280 tusen milliarder av selskapet Savvils sommeren 2020, der USA og Kina til sammen utgjør anslagsvis 42 %. Bank for International Settlements (BIS) anslår at verdien av alle kontanter i omløp er 5 tusen milliarder dollar, mens CIA har rapportert at beløpet som er inkludert i M0 pengemengden er 80 tusen milliarder dollar. M0 inkluderer private bankers digitale kontopenger. Hvor mye verdien av aksjer brukt som betalingsmiddel er lar seg nok ikke beregne nøyaktig, ettersom mange av transaksjonene ikke er offentlige. I følge CBBC i 2019 var verdien av alle aksjene på verdens aksjebørser 17 tusen milliarder dollar. Den samlede verdien av alt gull i verden er ifølge Statista anslagsvis 8 tusen milliarder dollar, derav nesten halvparten i form av smykker. Dersom 10 % av verdien av selskapene utgjøres av eiere som har fått aksjer i forbindelse med salg av selskap medfører det et beløp på nesten 2 tusen milliarder dollar, eller litt over dobbelt av alle kryptovalutaene i verden.

Jeg har de siste ukene vært i USA for å få en føling med trendene i Silicon Valley og San Fransisco. Hadde møter med et par krypto selskaper, noen venture selskaper, universiteter (Stanford og Berkeley) og plattform selskaper. Kommer hjem til en bunke DN (leser fremdeles papiravisen) og et pussig innlegg i DN den 15. januar av DN’s egen Terje Eriksen og gode svar fra Nikolai Johan Heum og Torbjørn Bull Jenssen de siste dagene.

Det som overrasket meg i USA var en vind av liberalisering som en motreaksjon på plattformselskapene som Google og Facebook sin sentrale informasjons-arkitektur. P2P betyr både Person til Person og Power to the People. Nå er det desentralt og distribuert som gjelder, og da blir nok Blockchain katalysatoren og teknologien. Hver av oss har en haug med identiteter og profiler med tilhørende brukernavn og passord. Man kan gi seg ut for å være en person på Facebook og en helt annen, men med samme navn, på LinkedIn. Jeg har sikkert mer enn 30 ulike profiler i banken, LinkedIn, IKEA, i reiseportaler, treningsportaler og annet, med like mange passord, de minst brukte er glemt for lenge siden. Noe er fundamentalt galt med kjernen i arkitekturen vi har bygget opp på Internett. Jeg er meg og det bør Facebook, LinkedIn, banken, Altinn, Spotify, Netflix og de andre forstå uten at hver og en har sine egne brukernavn og passord. Hvorfor mister jeg tilgang til Netflix, som jeg har betalt for, bare for at jeg har glemt passordet? Før Internett var det mye enklere, det jeg betalte for fikk jeg tilgang til. Noe» skjedde på digitaliseringsveien og vi bør snarest fikse det. Jeg var inne på identitet i en blogg for en måned siden.

Vårt samfunn er bygget opp rundt penger, enten sentralbankpenger (kontanter) eller kontopenger på en bankkonto (private banker).  Loven sier at slike penger er tvunget betalingsmiddel, butikkene må akseptere det. Det faktum at alle butikkene aksepterer slike penger (vi kaller det fiat penger) gjør at de blir gitt en form for egenverdi. Kryptopenger har ikke den egenverdien, men vil få det dersom tilstrekkelig antall butikker aksepterer det. Kryptopenger vil også ha en egenverdi dersom det enkelt kan veksles inn i fiat penger, og det kan for eksempel Bitcoin.

Som Nikolai er inne på finnes det millioner av mennesker i verden på flukt fra krig, terror, vanstyre og tortur. De som flykter er som ofte uskyldig i elendigheten, og ønsker rett å slett å overleve og å få et bedre liv for seg og sin familie. Ofte må de dra fra alt de eier og mangler identitetspapirer. Og uten det får de ikke mulighet til å reetablere seg og bidra til samfunnet hvor de kommer og tilgang til penger. Og med de bidra der de kommer.

Bitcoin introduserte oss for teknologien Blockchain. I Bitcoin har man en personlig nøkkel og en offentlig nøkkel. En sikker identitet. Man får en e-lommebok som kan brukes både fra Mobiltelfonen og PC, noe tilsvarende VIPPS eller en nettbank. Hvem som helst som kan ha en e-lommebok og så lenge man tar vare på sin personlige nøkkel har man kontroll på verdiene som er lagret der. I land som Venzuela og Zimbabwe med hyperinflasjon på over 1000 %, er Bitcoin en av de beste stedene å lagre verdier, selv med den volatiliteten som finnes i Bitcoin.  De som er på flukt kan lagre sine verdier i Bitcoin og andre kryptoaktiv, og veksle til lokale valuta når det er behov der de kommer. De trenger bare en mobiltelefon, identiteten er sikker. Den er distribuert. Kryptoaktiva er ganske tungvint å bruke nå, men det bedres med nye lommebøker etterhvert. Hjelpeorganisasjoner benytter i stadig større grad kryptoaktiva til å hjelpe flyktninger, de får jo ikke bankkonto – det sørger reguleringen for. Selv Innovasjon Norge har et program for flykninger fra Syria, med bruk av Kryptoaktiva. I en av flyktningleirene for syriske flykninger kan man handle med kryptoaktiva og bruk av mobiltelefon. Dermed har kryptoaktiva fått samme egenverdi som sentralbankpenger, og hjelpeorganisasjonene kan enkelt gi flyktningene noe å handle med slik at de klarer seg selv.

Mange mener at Blockchain gir oss muligheten til å rydde opp i rotet med alle profilene og passordene. Man kan benytte en privatnøkkel alle steder, den man for eksempel bruker i Bitcoin. Bitcoin har eksistert i over 10 år, og i motsetning til Facebook, Twitter, en rekke banker og andre, har ingen klart å Hacke infrastrukturen enda. Kjernen i informasjonen er også distribuert og desentral i motsetning til sentralisert. Det betyr at hver har kontroll på all informasjon om seg selv og deler den bare med den man selv vil, gjennom en transaksjon i den felles transaksjonshistorikken som er åpen for alle (distributed ledger). I dag har ingen enkeltperson eller firma kontroll på noe. Det er Facbook, Google, Twitter, banken, teleselskapet, strømleverandøren, sykehuset eller andre sentrale systemer som har kontroll, og man må stole på dem. Hvem sitter med en kopi av passet ditt, bankkonto nummeret med utløpsdato og sikkerhetsnummeret ditt eller sertifikatet ditt?

Bitcoin presenterte for oss noe som sannsynligvis blir like viktig for oss som Internett, og det er mye mer enn de betalingene Terje i DN så feilaktig var fokusert på når han konkludert at Bitcoin var en fiasko. Bitcoin er en OK betalingsinfrastruktur for veldig mange, men det er veldig mye mer. Bitcoin kommer sannsynligvis til å eksistere i minst 10 år til. Men for betalinger har jeg flere ganger nevnt «stabelcoin» som et bedre alternativ, for da slipper man volatiliteten relativt til fiat penger. Stabelcoin har en fast kurs i forhold til USD, Euro eller kroner og egner seg for betaling, men ikke for spekulasjon.      

Bitcoin er en suksess som betalingsmiddel. Det brukes til betaling både av private og selskaper, faktisk blant Europas største teleselskaper. At vi i Norge og Europa i løpet av 2019 får betalingssystemer som er nesten like bra, gjør ikke at Bitcoin er en fiasko. Betaler du en venn med VIPPS i kveld, vil din venn få pengene i morgen tidlig, det samme som for 20 år siden, det kan neppe kalles innovasjon.

Jeg har lest en rekke rapporter fra ulike sentralbanker om Digitale Sentralbank Penger (DSP). Felles for de fleste er ønske om å bevare muligheten for å betale anonymt, slik vi har med kontanter i dag. Noen mener det er en menneskerett. I en digital verden er det jo nærmest umulig. Samtidig ønsker samfunnet stopp i betaling til terror og kriminell aktivitet. Et paradoks ingen har løst enda, selv ikke Bitcoin hvor anonymiteten gikk i oppløsning for mange år siden med verktøy som Chainanalysis og en håndfull andre. Riksbanken har foreslått at beløp under 250 Euro kan være anonyme i en e-kronor, alt over kan oppdages.

(5 minutter å lese)

DeFi er for mange den nye buzz-forkortelsen i kryptoverden. Mye ligner på bitcoin boblen høsten 2017 og ICO boblen året etter. Milliarder av kroner forsvunnet i løse luften. Det er likevel en forskjell denne gangen, så la meg gå litt inn i detaljene.

Desentral Finans (DeFi) er hverken desentral i sin natur eller finans slik de fleste ville kalt det. Det er i dag plassert anslagsvis 13,7 milliarder dollar i ulike DeFi instrumenter, noe som utgjør 125,5 milliarder kroner med en dollarkurs (USD/NOK) på 9,16. Det er relativt nøyaktig det samme som totalkapitalen i Sparebank 1 Østlandet, som er av de største sparebankene i Norge. De fleste sparebankene i Norge har en totalkapital under 10 milliarder kroner. For å komme inn i DeFi market, i alle fall de som dominerer nå, må man først veksle kroner til kryptovalutaen ETH (Ether). Den samlede markedsverdien av ETH er i dag 52 milliarder dollar, eller 476 milliarder kroner. Det betyr at DeFi instrumenter utgjør omtrent 26 % av ETH verdiene. Den klart største leverandøren er Uniswap (3,0), etterfulgt av Maker (2,3), WBTC (2,0), Compound (1,4) og Aave (1,2). Tallene i parentes er milliarder dollar.

Digitale aktiva - Harvest Finance

En av DeFi kategoriene kalles aktiva/asset, med 3,5 milliarder dollar (32 milliarder kroner). La meg ta en av de største aktørene i aktiva som driver med noe vi i Norge burde kjenne til, gårdsbruk. Jeg er vokst opp blant bønder på Ås, men dette er likevel litt fremmed for meg. Harvest Finance har fått inn til sammen 906 millioner dollar (8,3 milliarder kroner) hvorav alt er plassert i det som kalles aktiva i grafikken (asset på engelsk). Harvest Finance er en form for kooperativ av mange bønder hvor alle som investerer er med på å bestemme. De som deltar og vil stemme skaffer (ikke helt rett frem) en token som heter FARM. Et eksempel er en avstemming den 8. november der de som leder kooperativet spurte alle med FARM token om det skulle skapes en ny token som lenkes til USD eller FARM. Den nye token skal hete GRAIN (korn). Valget ble med 91,43 % av stemmene at den nye GRAIN token skal være et par med FARM (GRAIN/USD eller GRAIN/FARM). Fordelen med FARM er at eiere da kan mine frem nye token på Uniswap direkte med stablecoin, men ulempen er at det blir en omvei dersom man ønsker seg ut. Dersom de isteden hadde valgt GRAIN/USD kunne eiere konvertere rett ut i USDC eller andre USD baserte stablecoin. Meldingen til bøndene startet som dette; «Hei bønder, traktoren er ute og kjører, alt går vel og nå har vi noe vi må stemme over».

Hva bruker de alle «pengene» til? 24 millioner dollar ble borte i en hack i midten av oktober. Angriperen brukte flash-lån til å forsyne seg av likviditetsbeholdningen. Angriperen har betalt tilbake 2,5 millioner dollar. (jeg skal forklare dette senere) Resten blir fortløpende investert i kryptovalutamarkedet, ved at det kjøpes og selges bitcoin og andre kryptovalutaer i stort tempo. I tillegg driver de arbitrasje ved at for eksempel kursen på bitcoin ikke er den samme på alle børsene i verden i det samme sekundet. Det gjør det mulig å kjøpe bitcoin «billig» på en børs og selge «dyrt» på en annen børs med noen sekunders mellomrom. I dokumentasjonen som de har lagt ut på en ellers veldig bra Wiki antydes det både 300 % og 600 % effektiv avkastning i året. De gjøre et stort nummer av forskjellen på nominell rente (som de trege bankene driver med) i forhold til effektiv rente, med rentes rente, som Harvest driver med. Fortjenesten fra aktiviteten deles med investorene, foruten 30 % av fortjenesten som selskapet beholder. Aktiva er altså ikke fast eiendom, kunst, gull eller andre eiendeler vi normalt kaller aktiva, men rett og slett en portefølje med ulike kryptovaluta.

DEX

En annen av DeFi kategoriene kalles DEX, med 4,5 milliarder dollar (41 milliarder kroner). DEX står for desentral kryptovalutabørs. De fleste kryptobørsene som brukes i Norge slik som Etoro, Binance, Coinbase og norske NBX er sentraliserte børser. Det er et selskap som driver børsen og som har en åpen ordrebok som alle kundene bruker. Det fungerer mye på samme måte som en aksjebørs hvor kundene kan se ordreboken og legge inn ordre. De som kan bruke børsen må først gjennom en kjenn din kunde (KYC) og aktørene er pliktig til å følge AML regler (anti pengevasking og terrorfinansiering). DEX er helt desentral. Hvem som helst kan legge ut kjøp eller salgsordre i nettet, der er ingen felles ordrebok, men mange forskjellige knytet sammen. Man kan skape en ny token på farten og finne en mulig motpart. Det er ingen form for KYC eller AML, og deltagerne er anonyme. Dermed slipper man innsyn fra alle, inkludert finanstilsyn, noe som for meg lukter pengevasking eller annen kriminell aktivitet.

Lån - MakerDAO

Den største DeFi kategorien er det som pussig nok kalles lån med 5,1 milliarder dollar (47 milliarder kroner). MakerDAO er den klart største aktøren her med 2,36 milliarder dollar (21,6 milliarder kroner) «under forvaltning». Som de tre siste bokstavene tilsier et dette en DAO (Distribuert Autonom Organisasjon). De som utgjør «ledelsen» eier token som heter MKR og de utfører sine lederoppgaver ved å stemme på Governance Portal. Mye av det samme som for Harvest. MakerDAO har en organisasjon på litt over 50 faste ansatte i USA, og de er blant de beste blokkjede-programmerere i verden. Den siste avstemmingen ble avsluttet 12. november og gjaldt om plattformen skal akseptere noen nye kryptovalutaer som sikkerhet/pant (collateral) og hvilke kriterier som skal gjelde for disse. Blant annet er kryptovalutaen YFI foreslått med en stabiliseringsavgift på 4 %, likvideringsgrad på 175 % og budrunde på 6 timer. YFI har en markedsverdi på 500 millioner dollar, så dette er sikkert smart.

MakerDAO er en interessant historie og forretningsmodell jeg kunne skrevet mange sider om, men skal her begrense meg og forsøke å få frem det viktigste. Det hele starter med ETH (Ether) kryptovaluta. For det kan man kjøpe MKR token som er en ERC20 token i ethereum blokkjedeteknologien. Som eier av MKR kan du delta i avstemminger i MakerDAO og tjene renter så lenge du har MKR. Ulempen er at MKR eiere er siste skanse dersom det hele krasjer, og MKR blir i så fall tatt fra deg, alternativt vannet ut, for å dekke opp tapene til de som har Dai token. Dai token er en såkalt stablecoin med fast kurs på 1:1 i forhold til amerikanske dollar (USD). For å få Dai token må du sende ETH til CDP (collateralized debt position) som er en smartkontrakt inne i Maker øko-systemet. ETH har en likviditetsgrad på 150 % som betyr at du får 66 % av verdien av ETH utbetalt i Dai (100/150=0,66) når du veksler. Dermed har du mistet 33 % av pengene dine, men til gjengjeld fått en stablecoin. Gjengen i MakerDAO har forstått at kryptovaluta ikke er noe særlig tess til betalinger, med den store volatiliteten som finnes. Vel - egentlig har du ikke mistet 33 %, fordi du kan veksle tilbake til de samme ETH. Det er jo egentlig et «lån». Dine ETH er satt i en innskuddskonto (wallet) som sikkerhet for dine Dai. Dersom ETH kursen synker under et visst punkt (ofte 125%) selger CDP dine ETH for å bringe balanse i regnskapet. De Dai du har fått ble skapt der og da, og blir slettet (brent) når du lever dem tilbake. Dai er blitt et internasjonalt betalingsmiddel og i mange land, som for eksempel Latin Amerika med enorm inflasjon er Dai større enn bitcoin. På Coinbase Commerce finnes det i overkant av 8 000 butikker og restauranter som tar imot Dai og et par andre token, dermed har man fått et nytt økosystemet.

Men det viktigste for noen er at man har byttelånt til en annen valuta og kan dermed gamble mot den første. Det finnes tjenester man kan vedde på at ETH stiger 2,3 eller 5 ganger, innsatsen er Dai. Dermed kan man ha høy avkastning med marginal innsats.       

Gambling eller investering

Enkelte token i DeFi økonomien har hatt en eventyrlig kursstigning det siste året. Et eksempel er Synthetix Network token som har steget 20 ganger og Aave som har steget 200 ganger. Om du kjøpte Aave i fjor sommer for 1 000 kroner, ville du hatt 200 000 kroner i dag. Samtidig er det mange token hvor verdien er gått til null. Basis token som skulle sette opp en algoritme basert stablecoin ga opp i fjor og tilbakebetalte alle sine 133 millioner dollar til «investorene».  En annen kilde til avkastning er renter. Compound har for eksempel 6,75 % rente på innskudd i stablecoin Tether. Det lyder bra når banken tilbyr deg 0,15 % renter på innskuddskonto. I et lukket økosystem må noen tape det samme beløp som andre vinner, men krypto og DeFi er ikke et lukket økosystem. Det tilføres likviditet hele tiden i de fleste protokollene gjennom det som kalles for å «mine». Spørsmålet er om det tilføres tilstrekkelig med likviditet over tid, og blir det for mye reduseres prisen.

Hacking angrep i DeFi

Jeg har sett på noen av de angrepene om har funnet sted det siste året. Den siste skjedde i går kveld da DeFi protokollen Value ble frastjålet 6 millioner dollar, gjennom et flash lån angrep. To dager før ble den Gibraltar baserte DeFi protokollen Akropolis frastjålet 2 millioner dollar, den 12. november 2020. De aller fleste angrepene er ikke det vi vanligvis kaller hacking hvor noen med teknisk kompetanse bryter seg inn i PC’en eller i dataserveren. De fleste utnytter enten feil i smartkontraktene eller svakheter i selve designet, og de har åpenbart god finansiell kompetanse. Jeg skal derfor ta et eksempel som er hentet fra min neste bok, som kommer ut på Hegnar Media ved påsketider.

En låntaker (angriper) tok opp et ETH flash-lån på dYdX (et utlån DApp). Deretter delte angriper lånet i to og sendte dem til utlånsplattformerne Compound og Fulcrum.

På Fulcrum (bygget på bZx-protokollen) brukte angriperen en del av lånet til å bytte ETH mot innpakket bitcoin (WBTC), noe som betyr at Fulcrum nå måtte anskaffe WBTC. Denne informasjonen ble videreformidlet til enda en DeFi-protokoll, Kyber, som sendte en bestilling på Uniswap, en populær ethereum-basert børs. Men på grunn av Uniswaps lave likviditet steg WBTC-prisen betydelig, noe som betydde at Fulcrum betalte for mye for WBTC den kjøpte.

Samtidig tok angriperen et lån i WBTC ved bruk av resten av dYdX-lånet. Prisen falt rett i gulvet. De tilbakebetale de lånte WBTC på Uniswap og gikk ut med en anstendig fortjeneste. Til slutt tilbakebetalte de lånet fra dYdX og stakk resten av ETH i lommen.

Har du identifisert hvor problemet var? Det var i bZx-protokollen som ble brukt av Fulcrum. Ved å manipulere markedet kunne angriperen lure den til å tro at WBTC var verdt mye mer enn det faktisk var.

Er DeFi en utfordring for bankene?

Det korte svaret er nei ikke enda. Foreløpig er det gamblere som driver dette markedet, og reguleringsmyndighetene er fullstendig parkert. Før dette blir regulert blir det neppe noen virkelig fart, og det kan ta noen år. SEC (US Securities and Exchange Commission) tok et viktig skritt i juli hvor de godkjente Arca ethereum baserte fond. Et annet poeng er avstanden mellom kryptopenger og tradisjonelle (Fiat) penger. Den dagen man kan ta opp lån i Dai eller annen stablecoin basert på fysisk eiendom som sikkerhet, vil spillereglene endres dramatisk. Da kan det skapes nye kryptopenger uten å gå via fiat penger, og hele det finansielle systemet vi har i dag kan bli endret. I dag skaper bankene nye penger gjennom å gi lån med realaktiva, stort sett eiendom, som sikkerhet. Det kan det bli en slutt på. Det er andre viktige drivere her også. Den første er stablecoin som Libra som Facebook introduserte i fjor sommer. Det andre er stablecoin som bankene utsteder, slik som JPM Coin fra storbanken JP Morgan. Dette bidrar til å gjøre stablecoin stuerene, anstendige og regulert. I tillegg er disse godkjente av myndighetene, noe som kommer til å være viktig. Libra kommer med en wallet utviklet av Novi (tidligere Calibra) som er eid av Facebook, og som er VELDIG enkel å bruke. Dermed er dårlig design og kundefiendtlig mobiltelefon-apper i kryptoverden snart historie. Et siste moment her er digitale sentralbankpenger. De fleste stablecoin wallet kan enkelt integreres med digitale sentralbankpenger. Summen av regulering, stablecoin, fysiske aktiva, Libra og digitale sentralbankpenger kan muligens bety et helt nytt øko-system. Men det vil muligens ta 4-6 år.

 En kort oppsummering

DeFi har frem til nå vært som et Casino for spillegale letende etter en enda større idiot. Ettersom inngangsbilletten er en kryptovaluta, stort sett ETH, kan det også bli slik enda noen år. Derimot er tanken på å bruke token økonomien til en virkelig desentral arkitektur i et Distributed Ledger Technology (DLT) nettverk hvor KYC, AML og CTF reguleringene er på plass og det er virkelige fysiske aktiva som fast eiendom, maskiner, biler, rettigheter og annet veldig besnærende. Det kan nok ha en fremtid. Muligens bør det kalles New Finance (NeFi)?   

Blockchain  DLT  DeFi  Finance  Finans  Bank    

Dubai
Myndighetene i Dubai lanserer en ren digital pengeenhet som kalles emcash, som utstedes av emcredit, myndighetenes kontor for kreditt og penger. Verdien har en fast kurs på 1 i forhold til sentralbankens valuta som heter UAE dirham (AED). Dubai har inngått en avtale med Fintech selskapene Pundi X som har utviklet betalingsterminaler i butikker (POS) og ebooc som har utviklet e-lommebok til mobiltelefoner for fordelskort og digitale valutaenheter (tilsvarende VIPPS i Norge). Til sammen har disse tre enhetene hele verdikjeden, fra utsteder av kryptoaktiva (emcash), via apper til mobiltelefon for betaling og kontohold (ebooc) til å ta imot krypto aktiva i butikker (Pundi X). I disse dager ruller POS terminalene ut i 100 butikker, som vil bli utvidet de nærmeste månedene. I tillegg kan innbyggere i Dubai benytte emcash til å betale for barnehager, skoler, parkeringsbøter og andre offentlige tjenester. Dermed er Dubai den første sentralbanken som utsteder krypto aktiva i et moderne land. Iran og Venezuela har alt gjort det, men motivasjonen gjør dem uinteressante her.

I tillegg til betalinger innførte Dubai i september et nytt elektronisk oppgjørssystem basert på Blockchain for offentlige betalinger som kalles «Payment Reconciliation and Settlement» systemet. Tidligere ble alle inn og utbetalinger til det offentlige behandlet manuelt og penger ble sendt fra innkreving til de riktige departementene manuelt, noe som var tidkrevende og med store kostnader. Nå går alt helt automatisk og nesten uten menneskehender. De første som startet å bruke dette var elektrisitet og vannverket, som frem til nå har gjennomført mer enn 5 millioner betalinger. Men nå kommer Dubai Police; Roads and Transport Authority (RTA); Dubai Health Authority (DHA); Dubai Airports; Dubai Customs; Dubai Municipality; Department of Tourism og Commerce Marketing (DTCM); Dubai Courts; og Dubai Holding i løpet av de neste månedene.

Ripple
Ripple har arbeidet med sin nye tjeneste xRAPID ett års tid, og har nå satt den i produksjon hos et mindre antall betalings tilbydere. xRAPID er en bank til bank betalingsplattform som fjerner behovet for korrespondentbank med nostro-konto helt. Dermed går betalingene på minutter istedenfor dager, kostnadene går ned med mellom 50 og 70 % og kundene blir gladere. Mekanismen er å bruke kryptoveksling, fortrinnsvis i de land man opererer. Prinsippet er som følger: En importør i Norge betaler inn kroner, som blir konvertert til XRP som er en krypto aktiva av den lokale banken i Norge. Så sendes XRP til banken hos mottaker, f.eks. i USA. Banken selger XRP og kjøper Amerikanske dollar på en lokal kryptoveksler, som så gis til leverandøren. Dermed er hele SWIFT/korrespondentbank/nostro mekanismen erstattet.

Nå er det slik at ingen norske banker aksepterer å benytte kryptovekslere grunnet AML utfordringer. Finanstilsynet arbeider med reguleringer og EU har inkludert kryptovekslere i den nye hvitvaskings loven. Men det kan godt tenkes at kryptovekslere blir en del av verdikjeden også for bankene i fremtiden.

De som var først med å ta i bruk xRAPID var Mercuryfx (en valuta vekslings tjeneste i England), Cullix (en tjeneste for betaling av mindre beløp i mellom de som arbeider i USA og familien i Mexico og Hong Kong) og Catalyst Corporate Federal Credit Union (en tjeneste for 1 400 mindre banker i USA, litt lignende Sparebank 1 og Eika samarbeidet i Norge).

IBM og prosjekt World Wire.
IBM har et prosjekt som i prinsippet er svært likt Ripple. Istedenfor XRP bruker IBM Stellar, en såkalt stabel coin. Stellar er mer og mer brukt og har koden XLM på kryptovekslere verden over. XLM hadde en markedsverdi på anslagsvis 40 milliarder kroner i slutten av oktober 2018. Jeg har flere ganger nevnt stellar i innleggene min, blant annet fordi norske Empower bruker Stellar for betaling når folk plukker plast fra havet. (en slags panteordning for plastsøppel). IBM er også avhengig av at en bank eller betalingsagent er involvert på begge sider av verdikjeden.

Uavhengige sentralbanker og «Digitale Sentralbank Penger» (CDBC)
Sentralbankene var i stor grad styrt av politikere frem til rundt 1970 tallet. Nordmannen Finn Rydland, som fikk nobelprisen i økonomi, var blant forkjempere for at sentralbankene skulle bli uavhengig. Deres fokus var rasjonale til sentralbanken og politikernes objektive evne til å se inn i fremtiden. For eksempel kan en statsminister ønske lavere rente, som fører til økt optimisme, flere jobber og bedre oppslutning. En rasjonell investor vil oppdage det og profitere på høy inflasjon. Derfor bør en sentralbank og finansiell stabilitet være helt uavhengig fra politikken. President Trump ha de siste månedene tvitret ønske om å kunne styre sentralbanken i USA, noe han til en viss grad greier ved å få valgt inn riktige personer i de styrende organer.

 Listen med sentralbanker som publiserer rapporter om Blockchain og DLT blir stadig lengre. Jeg har tidligere skrevet om sentralbankene i England, Canada, Singapore, Brasil, den Europeiske sentralbanken og Japan sine prosjekter for Blockchain og digitale sentralbank penger. (les mer her)

Sverige var ute sist uke med sin e krona rapport.  De var tidlig ute i fjor med den første rapporten og kom nå med rapport nummer 2.  Den har mye til felles med rapporten Norges Bank kom med i mai i år. De baserer seg på to prinsipper 1) et kontosystem hvor alle får en konto i sentralbanken som konverters til en digital pengeenhet 2) en verdimodell hvor man kan «fylle opp» et debetkort eller mobilapp med digitale penger, noe lignende digitalt klippekort på bussen eller toget hvor man fyller opp med f.eks. tusen kroner som brukes etter hvert som man reiser. Riksbanken informerer at de mener DLT fremdeles er for umoden teknologi og har skaleringsbegrensninger, men at det kan endre seg i fremtiden. Uansett teknologi informerer Riksbanken at det må finnes integrasjoner med DLT baserte krypto aktiva.

Norges bank sin rapport fra mai har jeg nevnt tidligere. Den er svært lik Riksbanken sin rapport, noe som skyldes at de to sentralbanken har relativt hyppige møter om dette tema. De er begge i samme situasjon ved at bruken av kontanter er lavest i hele verden, og kontanter vil snart være irrelevant som betalingsmiddel. Butikkene vil ikke lenger ha kontanter på grunn av kostnader og at de må ha veksel i kassen. I tillegg tar norske banker høye gebyrer for å sette inn kontanter på bankkonto eller bruke nattsafe. Hvilken rolle skal da sentralbankene ha når befolkningen ikke lenger bruker pengene deres?

Spania har lansert en omfattende rapport.  
Den inneholder både beskrivelse av Blockchain og DLT i tillegg hvordan denne teknologien kan kommer til å endre bank og finansmarkedet, både i Spania og i EU.

Island. 
Island var muligens den første i verden med en krypto aktiva i 2014 som het «Aurora». De som sto bak forsøkte seg med en airdrop ut til hele befolkningen, men det hele feilet og prosjektet ble lagt bort. Airdrop er en betegnelse på at de som lager «mynten» gir den ut gratis til en gruppe, på Island var gruppen alle de 330 000 som var registrert med islandsk ID i folkeregisteret. Tanken var nok at når folk fikk penger gratis ville de ble benyttet dem istedenfor islandske kroner – men gjorde de ikke. Nå har sentralbanken lansert ideen om Rafkróna, en digital Islandsk krone. Mye etter modell av Sverige.

Sentralbanken i Sør Afrika publiserte informasjon om deres prosjekt Khokha for et par måneder siden. Det interessante her er de de benyttet Ethereum med JPMorgan sin Quorum applikasjon. Dette er en teknisk løsning som mange private benytter og utforsker, men det er første gang en sentralbank benytter denne teknologien, så langt jeg kjenner til.

Stablecoin

Stablecoin er på vei inne i verdikjeden for betalinger. Dette er krypto aktiva med en fast kurs mot fiat valuta, for eksempel en fast kurs i forhold til USD eller Euro. Mens Bitcoin kan hoppe opp eller ned mer enn 10 prosent på en dag i forhold til USD, holder stabelcoin en fast kurs mot en valuta. Dette gjør at det plutselig blir enklere å bruke krypto aktiva til å betale med. En annen mulighet er å bruke det til å lagre verdiene i fra kryptoaktiva, for eksempel om man mottar Bitcoin for en handel, men er usikker på om kursen synker. Da kan man konvertere til en stabelcoin hos en kryptoveksler, som er enklere enn om man veksler til USD eller Euro.

Theter er en slik stabelcoin.

Daglig betalingsvolum i Theter er anslagsvis 20 milliarder kroner, og Theter er dermed en vesentlig bidragsyter til internasjonal betalingsformidling. Theter påstår at de er 100 % dekket med dollar plassert på en bankkonto, men de har nektet å oppgi hvilken bank, og dermed har ryktene begynt å svirre. Jeg har tidligere skrevet om Theter, og det ble da påstått i en kommentar at noen visste hvilken bank, men ryktene går fremdeles.

Moneriumer et selskap på Island som markedsfører sin stabelcoin. De benytter Ethereum og ERC20. De har en gruppe erfarende personer med i prosjektet, blant annet en venn av meg, Jon Helgi Egilsson som tidligere jobbet for sentralbanken i forbindelse med finansproblemene Island gjennomgikk for mange år siden.

Her er en liten liste med andre stablecoins: TrueUSD (USD), Eidoo (Gull), Dai, AAAreserve, Haven og Diix.

Betalinger hjem for de som jobber i utlandet (Remittances)

Dette gjelder spesielt mennesker fra Pakistan, Filippinene, Kina, og  andre land som jobber i Europa eller USA og sender penger hjem til familien, ofte fattige familier i vestlig målestokk.

Aite gruppen kom denne uken med en rapport som viser at 50 % i denne gruppen sender penger hjem via en agent som Western Union eller Money Gram. 22 % sender penger via en bank og hele 12 % sender kontanter i posten.

AliPayer en av de som har lansert betaling hjem på Blockchain 

Det bor 180 000 fra Filipinene i Hong Kong, og dette er en tjeneste for de som vil betale hjem på sekunder og nesten gratis. Jack Ma som er grunnlegger av Alibaba har en god venn som er fra Filipinene og lovet for mange år siden at han skulle levere en tjeneste for å hjelpe de som jobber i utlandet til å sende penger hjem til familien. Tjenesten fra AliPay er baseert på Blockchain/DLT.

Overskriften er hentet fra Digi.no 17. januar 2026. Artikkelen skrevet av Tania Andersen refererer til et brev skrevet av 60 økonomer til Europaparlamentet.  Den kjente franske økonomen Thomas Piketty er en av økonomene. Konklusjonen er at prosjektet «Digital Euro», som er en helt ny digital sentralbankpenge/CBDC, er Europas beste forsvaret mot amerikansk dominans i form av Visa, MasterCard og PayPal.

CBDC (Central Bank Digital Currency)

Jeg har i mange år (se tidligere blogger) hevdet at CBDC kan bli helt avgjørende i fremtidens tokeniserte finansielle system. ECB (den Europeiske sentralbanken) har arbeidet med Digital Euro prosjektet relativt strukturert siden 2019 og hadde denne uken, torsdag 15. januar, en såkalt focus session hvor de informerte oss om fremdriften. De legger nå de siste forberedelsene for en oppstart av en pilot høsten 2027 hvor et begrenset antall banker i Europa gjennomfører betalinger i Digital Euro i et kontrollert miljø. Piloten har til hensikt å gjennomføre betalinger mellom privatpersoner og bedrifter i «ordentlige» penger for «ordentlige» tjenester og produkter. Det planlegges for både online betalinger der både betaler og mottaker er online/på nett og offline betalinger der ingen er online. Det siste vil tilsvare betaling med kontanter. Så er håpet en utrulling i produksjon i 2029. Før det må lover og regulering på plass. Digital Euro vil ikke erstatte, men komme i tillegg til, dagens penger. Digital Euro vil ikke bli en ren Blockchain/DLT teknologi, men med mange komponenter fra disse teknologiene (slik også kinesiske e-CNY er). Jeg har deltatt i flere prosjekter i av ECB/Digital Euro de siste årene og har i tidligere blogger skrevet at prosjektet i stor grad er politiker-styrt. Det er EU kommisjonen som presser på og i mindre grad ECB (sentralbanken). Med kjeden av disrupsjon fra det hvite huset det siste året har nok presset økt betydelig.

Kina (e-CNY) er det landet som klart leder utviklingen, mens USA hoppet av januar 2025. I følge en artikkel i Atlantic Council 15. januar  har betalingsvolumet i e-CNY nå passert 23 000 milliarder kroner og har økt med 800 % de siste to årene. Jeg har tidligere skrevet at e-CNY teknologien kan håndtere renter, men at renten var satt til null. Fra januar i år ble renten satt opp og med det et alternativ til bankenes innskudd, muligens med lavere rente. Dermed blir forholdet rundt finansiell stabilitet. pengepolitikk og sentralbankenes rolle i fremtidens finansielle økosystem utforsket. Kina benytter også e-CNY til grensekryssende betalinger mellom personer til og fra flere land i Asia. Kina kjører også videre med prosjekt «mbride», såkalt wholesale (betalinger mellom banker) CBDC sammen med Hong Kong, Thailand og UAE- de forente arabiske emirater. I mbridge er det nå gjennomført betalinger for 550 milliarder kroner. Jeg var selv observatør-deltager til mbridge prosjektet for noen år siden mens BIS Innovation Hub ledet prosjektet. Alt den gangen var det Kina som sto for teknologien, mens de andre landene sto for andre deler av prosjektet. Men etter en tale av ledelsen i Russland for noen år siden med henvisning til at mbride kan være BRICS landenes alternativ til vestens SWIFT / korrespondentbank arkitektur for å omgå sanksjoner, trakk BIS seg ut av prosjektet, og Kina sammen med Brasil tok over. Det er helt åpenbart at geopolitikk og sanksjonsregime kommer til å forme fremtidens finansielle økosystem mye mer enn tidligere, også for oss i Europa.

Russland og til dels India arbeider også med prosjekter for CBDC. Ingen av dem ligger veldig langt bak Kina teknologisk.

Det er verd å merke seg at både Kina og Russland nå bruker sine egne valutaer på bekostning av USD i mer enn 55 % av sin internasjonale handel, et tall som sannsynligvis kommer til å øke.

På denne bakgrunn har de 60 Europeiske økonomene et veldig godt argument for å sørge for at Europa i større grad er «sin egen lykkes smed». 

Stablecoin

Jeg har mange ganger uttalt at Stablecoin muligens kan erstatte CBDC. Stablecoin er her nå og kan redusere behovet for CBDC i fremtiden. Finansmarkedene går mot mer tokenisering, og dagens kontopoenger fungerer veldig dårlig i slike økosystemer. Pengene til folk og bedrifter bør være tokeniserte, det er både Stablecoin, e-CNY og sannsynligvis Digital Euro. Den sene utrullingen av CBDC gir Stablecoin et vidåpent vindu ut mot fremtiden, som muligens ikke lukkes før etter 2030, om i det hele tatt. Nye innovative Stablecoin-løsninger og tjenester for bedrifter og private ser dagens lys nesten daglig. Stadig flere banker inkluderer stablecoin i sine betalingstjenester. I Norden er både SEB og Danske Bank med i slike prosjekter.

EDIH Oceanopolis

Jeg har det siste halve året arbeidet i EDIH Oceanopolis. EDIH står for European Digital Innovation Hub og vårt hovedfokus er kunstig intelligens (AI) og robotic. Jeg deltar derfor i en rekke spennende prosjekter for å hjelpe bedrifter til å optimalisere og få mer ut av teknologier som inkluderer AI. I tillegg kommer vi i mars til å kjøre en seminar-serie på 4 online seminarer med tittel «Krypto, Tokenisering & fremtidens finans» hvor vi tar for oss dagens penger og betalinger i detalj, før vi stuper inn i Bitcoin, Krypto, Blockchain, Tokenisering, Stablecoin, DeFi, regulering, skatt og mye mer, samt ikke minst hvordan geopolitikk påvirker fremtiden. Begrenset antall plasser, først til mølla.

Ser mer og meld deg på her

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

• We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
• We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
• We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
• We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
• We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
• We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.

Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

Jeg var på Fintech Live denne uken. 150 Fintech selskaper som stilte ut og hadde presentasjoner, foredrag av mange av Europas beste innen bank, forsiring, teknologi og det finansmarked vi kommer til å møte om noen år.

London er og blir Europas finansielle hovedstad både før og etter Brexit og det er her Fintech har de beste rammevilkår for etablering og vekst i Europa. I verden er det en håndfull slike hub’s: London, New York, Silicon Valley, Hong Kong og Singapore. Statlige «Innovate Finance» har fått nesten 5 milliarder kroner i støtte og engasjerer 16 000 personer. FCA (det Engelske finanstilsyn) har åpnet en sandkasse som Fintech selskaper kan teste ut ideer og teknologi sammen med myndighetene, få råd og informasjon som hjelper dem videre. Som Mark Garner, medlem av parlamentet poengterte i sin åpningstale, England går ut av EU men ikke av Europa.

Begrepet Fintech er utvidet med InsureTech (forsikring), Regtech (myndigheter) og PayTech (betalinger).

Fintech mot banker.

Det var et glimrende panel som diskuterte om Fintech i fremtiden vil konkurrere ut bankene eller om de vil samarbeide med bankene. Bankene har vært sene til å ta i bruk ny teknologi, utviklingsprosjekter er kostbare på grunn av organiseringen, ledelsen mangler ofte digital kompetanse og sitter fast i gamle systemer og gammeldags måte å tenke på. Fintech selskapene er mer eller mindre det motsatte, raske til å adoptere ny teknologi, små og billige utviklingsprosjekter og tenker ofte utenfor boksen. Men bankene har noe Fintech selskapene ikke har – kunder. Mange Fintech selskaper sliter med å få nok kunder til å oppnå kritisk masse på tjenestene. Derfor vil mange Fintech selskaper søke samarbeide med bankene for å få økonomien til å henge sammen, mens bankene vil søke samarbeide og oppkjøp for å øke utviklingshastigheten og redusere kostnadene. Fidor Bank ble trukket frem som et eksempel (Sophie Guibaud fra Fidor satt i panelet) på en bank som setter sammen ulike tjenester fra ulike Fintech selskaper til en komplett bank tjeneste. PSD2 ble også trukket frem som en større fordel for bankene enn for Fintech selskapene, ettersom de nå lettere kan få en horisontal kundestrategi. Avslutningsvis ble Internet of Things diskutert med fokus på identitet og sikkerhet når maskiner skal gjennomføre betalinger uten at mennesker er involvert.

Blockchain

Det er neppe noen Bank / Fintech konferanse uten av Blockchain er på agenda? Tradle hadde en fin presentasjon av sin Blockchain baserte KYC, ferdig til bruk. De har alt noen banker på kundelisten uten at de ønsket å oppgi hvem. AppliedBlockchain er et konsulenthus og leverandør av Blockchain tjenester til banker og har en rekke banker på kundeliste, og de tok oss gjennom noen av prosjektene de har Så kom et usedvanlig kompetent panel som diskuterte Blockchain for bankindustrien. Konsensus gikk på at bankene blir tvunget til å endre mye av sin forretningsmodell på grunn av Blockchain. Utviklingen ble også sammenlignet med internett. Mange banker ansetter programmerere og teknologier i Blockchain prosjekter, det blir feil. Skal man lage noe på internett, starter man ikke med å bygge internett, men å utnytte det som alt er der. Noen i panelet mente det fulle potensiale i Blockchain først vil bli utnyttet om 10 til 15 år.

Roboter og kunstig intelligens

Chapppuis Halder (Fransk finanshus) hadde en presentasjon av sitt arbeid de siste årene. Deretter kom et kompetent panel på scenen. Det er investert nesten 5 milliarder kroner i denne teknologien de siste årene, mest i USA som ligger klart foran Europa. Kunstig intelligens gjør det mulig for bankene å tilby spesialtilpassede tjenester til hver enkelt kunde, ved at systemene lærer hver enkelt kunde å kjenne basert på store mengder data både fra bankens databaser og sosiale kanaler. Et problem mange banker har er at datakvaliteten på informasjonen i banken er dårlig, noe som fører til at personaliseringen ofte bommer på personen. Det finnes nå 14 000 selskaper i verden som arbeider med kunstig intelligens. Cyber Attack ble trukket frem som en stor risiko i denne utviklingen.

Nå er en håndfull småputtland i ferd med å lansere digitale sentralbank penger (DSP / CBDC). Sist ute er San Marino som er Europas 3. minste land etter Monaco og Vatikanstaten. San Marino ligger i fjellene øst i Italia mellom Firenze og Rimini, og har 32 000 innbyggere men er likevel det landet i Europa med høyest BNP per innbygger. San Marino er verdens eldste republikk som stammer fra 300 år etter Kristi fødsel, hvor nasjonalforsamlingen velges hvert 4. år. De er medlemmer i EU og benytter i dag Euro som valuta, selv om de formelt ikke er med i Euro samarbeidet. Covid-19 har gitt republikken utfordringer og nye lån på 360 millioner Euro. Dermed lanserer de nå planen om den digitale valutaen Titano (etter fjellet Titano) støttet av sentralbanken, kun gyldig innenfor landets grenser. Ikke nødvendigvis Blockchain/DLT basert og i form av et debetkort som kan brukes i alle butikker, restauranter og ved betaling av offentlige utgifter. Tanken er at offentlige ansatte og pensjonister får utbetalt lønnen sin i Titano. Dette er til forveksling det samme de gjør i Kina nå med e-RMB, og har en mye viktigere effekt for fremtidens øko-system enn den rent teknologiske.

Ved å utbetale offentlige ansatte og pensjonister i en ny digital valuta flytter de generering av penger bort fra de private bankene og over til sentralbanken. For hundre år siden var det sentralbanken som trykket alle pengene våre i form av sedler og mynt. I den digitale verden er det de private bankene som har overtatt pengetrykkingen. Prinsippet kalles «fractional reserve banking». Samtidig tvinger sentralbanken nå handelsstanden til å akseptere de nye pengene rask. Bruken av kredittkort kommer til å bli kraftig redusert, ettersom både San Marino og Kina bygger inn fordelskort, rabatter og andre nyttige tjenester (smartkontrakter) i bruken av de nye pengene. Alternativet for San Marino er å utstede obligasjoner i Euro på det åpne markedet, slik både EU, USA og de fleste andre land gjør. Mens obligasjoner har en rente som skal betales til investorene, kan Titano meget vel være rentefritt og betraktes som et lån fra innbyggerne, slik kontanter i prinsippet er. Selvsagt mye bedre for en stat med Covid-19 utfordringer enn å måtte betale renteutgifter i fremtiden.  

Mens land som Sverige, Canada, England og et par andre land markedsfører sine CBDC prosjekter med stor iver, dukker det stadig oftere opp små land som bare plutselig lanserer digitale sentralbank penger. Jeg hadde en blogg for litt siden om det. Felles for mange av disse landene er at de ikke hadde sin egen valuta, men brukte Euro, USD eller andre valutaer. Mye korrupsjon og dårlig finansiell infrastruktur er ofte også en gjenganger. Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Et annet øyparadis styres av Eastern Carribean Central Bank som styrer finansene for en gruppe øyer i Karibia med blant annet Barbuda, Antigua, Dominica, St. Lucia, St. Vincent og en håndfull andre sydhavsøyer. De lanserer sin pilot nå i disse dager, med plan om full utrulling innen utgangen av året. Her er kontanter mest brukt, og den fysiske flytting av kontanter mellom øyene er en utfordring. En annen øy som er mer kjent for oss i Norge er Mauritius som nå i mai annonserte at de «snart» vil lansere sin egen CBDC. Mauritius lanserte i mars i år en egen lisens for kryptovaluta handel og oppbevaring av kryptovaluta (custodian). Risikoen for finansiell ustabilitet er mye lavere i små land med dårlig finansielle infrastruktur, enn i land som Norge med en moden infrastruktur. Derfor er det muligens naturlig at slike land tar steget først? Innføringen av CBDC er like mye et politisk spørsmål som et teknologisk, siden hele økonomien i landet blir påvirket, i tillegg til forholdet til andre land.

Det er sagt at en god krise ikke må kastes bort og Covid-19 er en slik krise. Covid-19 har generert mange nye prosjekter rundt fremtidens penger og prosjektet i San Marino er bare ett av dem. Og det er ikke bare sentralbankene som arbeider med nye prosjekter, også private banker og private selskaper arbeider med token i ulike former basert på Blockchain/DLT. Store globale infrastruktur-leverandører som MasterCard, Visa og American Express investerer stort i nye betalingsmidler og teknologileverandører som Facebook, Apple, Spotify, AliPay, Tencent og andre gjør det samme. Året 2020 er snart halvferdig, mye har skjedd, men enda mer vil skje resten av året.