Skip to main content

Snipp, snapp snute – nå blir bankene ute!

Finnes det banker i fremtiden? Neppe, ifølge Brett King. Men det kommer til å finnes mange som selger betalingstjenester, lån og kreditt, innskudd av både penger og andre verdier, sparing og pensjon. Banker kommer til å lide samme historie som skreddere og skomakere. De er nesten borte, men det har aldri vært kjøpt så mye klær og sko som nå. Jeg har nettopp lest ferdig boken til Brett King som heter «Augemented Life in the Smart Lane» og konklusjonen hans er klar. Banker som de ser ut i dag har ingen fremtid. Det som i dag er banktjenester blir i fremtiden bakt inn i kundeopplevelsen for andre tjenester. Som for eksempel, når du kjøper en ny bolig, blir lånetilsagnet en integrert del av kjøpsopplevelsen. Med EU’s regelverk PSD2 blir det ingen problem å ha 6-7 ulike leverandører av ulike finansielle tjenester, når alle er tilgjengelige i den samme APP’en.


Om man summerer antall bankkonti til de 5 største bankene i verden har de til sammen 550 millioner bank konti. Om man summerer andre typer konto som kan brukes til betalinger, sparing og innskudd i AliPay, PayPal, iTunes, Google Wallet og Amazon er tallet 1,2 milliarder, mer enn dobbelt så mange. Tar man med M-Pesa, MTN Mobile Money, bCash og andre kan du legge til 300 millioner nye «konti». Og de aller fleste av disse eierne har ikke vært i noen bankfilial hverken for å opprette konto eller administrere den. M-Pesa har sparekonto hvor man bruke 10 sekunder på å opprette nytt kundeforhold, hvilken bank kan skilte med slik on-boarding effektivitet? Bankene er ganske enkelt i ferd med å bli for tungrodde og vanskelige å ha med å gjøre. I tillegg til at de blir for dyre å bruke for kundene. Reguleringsmyndighetene bidrar i tillegg med nye kostnadsdrivende krav. Som jeg har skrevet i boken min, tilliten til bankene er for nedadgående, noe de siste dagers problemer med flere banker i Norge og Bank ID bidrar til. Det er gjort en rekke spørreundersøkelser de siste årene for å finne ut om folk har tillit nok til teknologiselskaper som Facebook, Google, Amazon og PayPay til å bruke betaling, innskudd og lånetjenester fra disse og det svarer anslagsvis 50 % ja til, de unge mer enn de eldre. Plastkort? glem det. De unge vil ikke ha plastikk, og snart ikke de voksne heller.

«

» er et butikkonsept der man ikke stopper i kassen på vei ut, faktisk er det ikke noen kasse der heller. Pengene er blitt usynlige. Dette kommer til å skje med det meste av handel om noen år. Betalingen er en innebygd og usynlig del av kjøpsopplevelsen.


Men Brett er klar på at penger er helt avgjørende og oljen i samfunnsmaskineriet, men det blir neppe i form av kontanter, og det blir sannsynligvis noen form for Blockchain infrastruktur og teknologi. Og noen form for digitale penger. Hva skjer når den selvkjørende bilen åpen bankkonto og selv betaler for bensin, bompenger og forsikring? Dersom den selvkjørende bilen leverer kjøretjenester vil det fra tid til annen stå mange penger på bilens bankkonto. Vil den få kreditt om den trenger å fylle tanken, uten å ha penger på konto?

Fremtidens suksessbedrifter selger opplevelser og ikke produkter eller tjenester.

 

Spar i fond

Dette blogg-innlegget er i tilknytning til boken min «Investeringsguiden» som kommer på Hegnar Media november/desember 2017.

Vi i Norge har tusen milliarder kroner stående i innskuddskonti i norske banker. De ti siste årene har innskuddsrenten gått fra 4,4 % til under 2%. Gjennomsnitts-rente på innskudd de siste 10 årene er 2,54 %. Dersom du hadde plassert 1 000 kroner på en innskuddskonto i 2007, ville du hatt 1 317 kroner i dag (2017) på konto. I følge SSB har konsumprisen økt med 22 % i samme periode, som gir deg bare 97 kroner mer å bruke (1 317 – 1 220) Om du derimot hadde kjøpt et passivt fond som tilsvarer hovedindeksen på børsen hadde du hatt 2 918 kroner i dag. Det er mer enn dobbelt så mye som banksparing. Men du hadde også økt risikoen. 21. Januar 2008 hadde verdien av fondet ditt vært nede i 855 kroner. Denne grafikken har jeg laget selv basert på kurshistorikk fra Netfonds.

Dagens nærings har de siste ukene hatt en serie artikler om fond og sparing i Norge. Det er et par momenter det er viktig å ta med seg fra disse artiklene:

Et fond som har gjort det dårlig de siste årene fortsetter sannsynligvis med det. Noen fondforvaltere er ganske enkelt ikke flinke til å velge aksjer i fondet. Styr unna dårlige fond, selv om banken din anbefaler disse fondene.

Noen fond gjør det bedre enn de fleste over tid. De kan ha et og annet dårlig år, men stort sett gjør de det bedre. Velg et slikt fond. Gambak er trukket frem som et eksempel på et slike fond.

Det er prispress på de fleste områder, også i fondsbransjen. Noen fond koster opp mot 2 % i årlige forvaltnings gebyrer, mens andre koster ned mot 0,3 %. Dersom du velger et fond med 2 % årlige gebyrer og har penger der i 10 år er du «lettet» for litt over 20 % av pengene dine i bare kostnader. Velg et billigere fond, gjerne ned mot 0,5 %. I følge Dagens Næringsliv sliter mange aktive fond (som ofte er dyre) med å slå indeksen. Prisen får du oppgitt av de som selger fond og på http://www.morningstar.no/. Sammenlign avkastning før du velger.

Alle fond oppgir avkastning i forhold til en referanse indeks. Det hjelper lite at et fond gjør det bedre enn referanseindeksen, når referanseindeksen går ned med 40 % i året slik om i 2008. At fondet «bare» gikk ned med 35 % hjelper ikke for lommeboken din. Sjekk avkastningen i fondet i faktiske penger, såkalt «absolutt avkastning». Som jeg skrev i den forrige «Investeringsguiden» fra 2004 kan det være smart å være litt aktiv med pensjonssparingen din. Går børsen ned veldig mye på kort tid og det ser ut til at den skal fortsette med det, bytt til rentefond en stund og bytt tilbake til aksjefond når nedturen er over. Les om «stop loss» i boken min.

Hvordan fungerer aksjefond? (

)

Stablecoin Tether er verdens 7. største renteinvestor

Stablecoin er et alternativ til kryptovaluta med fast kurs i forhold til en tradisjonell valuta som for eksempel USD. Mens kryptovaluta av mange brukes til spekulasjon ettersom kursen er svært volatil, er stablecoin brukt stadig oftere i forbindelse med betaling. Noen sentralbanker har til og med informert at private stablecoin kan fungere sammen med digitale sentralbank penger i fremtiden.

Ifølge CoinMarketCap den 14. juni hadde USDT (Tether) som er det største stablecoin en markedsverdi på 62,6 milliarder dollar, opp fra 9 milliarder dollar for et år siden. USDC (USD Coin) er nest størst på 23,7 milliarder dollar og BUSD (Binance USD) på 9,6 milliarder dollar. Lenger ned på listen finner man Dai, men de regnes ikke med i det videre her ettersom de benytter kryptovaluta ETH som sikkerhet (150 %).  I tillegg finnes det en håndfull andre stablecoin med markedsverdi mellom 1 og 2 milliarder dollar. Det finnes også stablecoin i Euro og andre valutaer, men i det videre benytter jeg de 3 amerikanske som er nevnt over.

Samlet beløp for disse 3 er omtrent 96 milliarder dollar, som er anslagsvis 800 milliarder kroner. For å skaffe seg en USDT må man betale inn en dollar til Tether selskapet. Denne dollaren skal settes i banken og befinne seg der helt til noen veksler tilbake fra USDT til USD. Det skal alltid være samme antall dollar i banken som USDT i sirkulasjon. Det betyr at de selskapene som står bak disse 3 stablecoin har 800 milliarder kroner i banken. Men det er ikke på innskuddskonto de fleste pengene befinner seg, men i markedet for obligasjoner og sertifikater. Bare noen få prosent av pengene befinner seg på innskuddskonti i en bank. Det betyr at disse selskapene er blant de største renteinvestorene i verden. Til sammenligning har for eksempel DNB aktiv rente fondet «bare» 4,6 milliarder kroner under forvaltning ifølge web siden til DNB. 

Den største stablecoin i markedsverdi er som tidligere nevnt Tether. Tether ble ilagt en bot i New York og aksepterte å betale 18,5 millioner dollar i februar, fordi de hadde løyet om hvor og hvor mange dollar de hadde under forvaltning. Ifølge FT har Tether omtrent 30 milliarder dollar plassert i kort obligasjoner, det vi i Norge kalles sertifikater, og handler skulder til skulder med store forvaltere som Vanguard og BlackRock. Tether alene sies å være verdens 7. største investor i korte rentepapirer. Tether informerer nå selv at omtrent halvparten av verdiene er plassert i korte rentepapirer, stort sett i USA. Nye 18 % i innskudd organisert av en tillitsmann, 12 % i sikret innskudd og nye 10 % i selskapsobligasjoner, blant annet i Apple og Google. Bare 2,9 % er plassert i rene bankinnskudd. Det er først i det siste at banker og resten av finansmarkedet faktisk har tatt inn over seg at stablecoin-aktørene faktisk er blant de største investorene i det internasjonale rentemarkedet. Dersom Tether klarer å oppnå 1 % rente på sine plasseringer vil det utgjøre 0,626 milliarder dollar i renteinntekter, eller i overkant av 5 milliarder kroner i året.

Stablecoin er basert på blokkjedeteknologi og/eller DLT (Distributed Ledger Technology). Selv om teknologien er distribuert er tjenestene sentralisert, det som kalles CeFi (Centralized Finance). Dersom selskapet bak Tether, USDC eller BUSD går konkurs eller opphører, vil det sannsynligvis bli vanskelig å hente ut verdier, selv om det står penger i «banken». I tillegg vil det oppstå problemer dersom statsobligasjonene i USA faller veldig i verdi, Apple og Google går konkurs eller bankene som innskuddene er i må stenge dørene. Eiere av stablecoin må altså ha tillit til at kjeden av sentraliserte aktører leverer det de lover og ikke går overende. Nøyaktig som innskuddskunder i en norsk bank må ha tillit til at banken ikke går overende, i alle fall for beløp over innskuddsgarantien på 2 millioner kroner.

Stablecoin, tokeniserte bankinnskudd og tokenisering generelt

Bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tokenisering

Med Bitcoin i 2008 kom også en ny teknologi som heter Blockchain og som vi på norsk kaller blokkjedeteknologi. Blokkjedeteknologi har igjen introdusert en ny måte for digitalt å eie noe av verdi. Det kan sammenlignes med å få et digitalt sertifikat til å eie noe. Det er i tillegg bare en av gangen som kan ha sertifikatet for hver aktiva. For Bitcoin var det eierskap til digitale betalingsmidler som gjør at en person kan betale til en annen person ved at det digitale sertifikatet overføres fra betaler til mottaker i en transaksjon. Men teknologien gjør det mulig å benytte tilsvarende sertifikater til eierskap til helt andre verdienheter som aksjer på børsen, obligasjoner på børsen, boliger, biler, sykler, ulike rettigheter og mye annet. Fellesbetegnelsen på slike sertifikater er token. En token kan for eksempel representere eierskap til en aksje på børsen.

Kontanter, for eksempel en norsk hundrekroneseddel, er en fysisk token. Når betaler gir pengeseddelen til betalingsmottaker er betalingen gjennomført og ingen database eller banksystem trenger å bli oppdatert. Likviditeten er «inne i» pengeseddelen. Det er en person til person transaksjon, det vi forkorter til P2P. På et Casino kan man veksle til seg sjetonger i ulike farger og verdier, ved å betale med «vanlige» penger, det vii kaller kontopenger. Dersom en sjetong er verd 100 kroner og betaler gir den til betalingsmottaker er betalingen gjennomført P2P. På vei ut av Casino kan man levere sjetongene i kassen og få utbetalt beløpet i normale kontopenger på en bankkonto. En sjetong er en fysisk token. Ingen datasystem trenger å være involvert i en slik token betaling.

På samme måte som de fysisk token kan også de digitale token i en blokkjedeteknologi gjennomføre betalinger P2P.  Det var mye av hensikten til Bitcoin og skaperen av Bitcoin som går under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Det er ingen bank eller noe annet mellom betaler og mottaker. Men det trenges noen som kan bekrefte at betaler faktisk eier de token vedkommende skal betale med. En slik funksjon kalles verifikasjon og i Bitcoin er det lagt til de såkalte «minere». De fleste markedene i dagens digitale verden har en rekke mellommenn. Fra betaler til betalingsmottaker i bankverden er ofte 4-5 banker involvert, inkludert en sentralbank. I verdipapirmarkedet er enda flere involvert i hver kjøp og salg, slik som aksjemeglere, kontoførere, banker, børser og investorer. Fordelen med en arkitektur basert på token og blokkjedeteknologi er at de aller fleste av disse mellommenn er overflødig. Det gjør at transaksjonene kan gå mye raskere, billigere, med bedre sikkerhet, konsumere mindre energi og samtidig gi bedre oversikt til deltagerne. Disse fordelene er det nå mange som ønsker å benytte seg av.

Utbredelsen av token-økonomien.

I 2018 og 2019 var det mange prosjekter som forsøkte å benytte tokenisering i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Både i New York og Dubai ble det bygget leiligheter hvor eierskapet til leiligheten var representert med en token. En leilighet = en token. En token kan deles opp i millioner små enheter slik en kroner kan deles opp i 100 øre. Dermed kan man eie en liten del av en leilighet. Token ble lagret i eierens digitale lommebok, det som kalles wallet. Omsetning av disse leilighetene forgikk i en blokkjedeteknologi og token byttet eier etterhvert som også betalingen ble utført. En av utfordringene var at pengene ikke var tokeniserte på det tidspunktet, med mindre man brukte kryptoaktiva som Bitcoin. Det viste seg også vanskelig å selge inn tanken om at eierskapet var plassert i en token i eierens wallet og ikke i et sentralisert register som vi i Norge har i grunnboken hos kartverket.  Tokeniserte eiendom ble ingen suksess og luften er stort sett ute av den ballongen, selv om noen prosjekter fortsetter slik som Digishare i Danmark. I Norge er det vel lovfestet at eierskap til eiendom skal inn i grunnboken? I Norge er det mange andre som bruker grunnboken, som for eksempel bankene som skal gi lån og trenger å sikre pantet eller skattemyndighetene som skal beregne formueskatten. Skal eierskapet flyttes til bokkjeden og dagens grunnboken-teknologi utgå? Eller skal eierskapet finnes begge steder, noe som vil bety ekstra administrasjon og risiko for manglende synkronisering? Effekten av det siste har medført til at tokenisering av tjenester som alt har en god løsning, slik som eiendom, neppe vil bli en stor suksess med det første.

Omtrent samtidig startet flere børser prosjektet med å tokenisere aksjer og obligasjoner. Årsaken var at det vil medføre store besparelser for børsene og samtidig gi bedre tjenester til investorene som bruker børsene. Heller ikke det ble noen suksess. I mange land er det slik at det er lovpålagt å bruke en megler i forbindelse med handel på børsen. I tillegg manglet markedet en effektiv og token-basert pengeenhet. En verdipapir-handel har to såkalte «ben». Det ene «benet» er verdipapiret og det andre «benet» er betalingen.  Det spesielle med blokkjedeteknologi er at begge «bena» bytter eier i en og samme tekniske transaksjon. Alt eller ikke noe. Det kalles «atomic» transaksjon og er en unik og veldig effektiv mekanisme i blokkjedeteknologien. Når det ikke var en effektiv pengeenhet som var tokeniserte ble mye av fordelen med tokeniserte verdipapirer borte. Når lanserer stadig flere stor banker og enkelte sentralbanker prosjekter med tokeniserte obligasjoner, så det kan tenkes dette tar av om noen år?

Derimot har nye tjenester som WEB 3.0, spill-industrien, DeFi (Desentral Finans) og andre satt begge bena sine i token-økonomien. Foreløpig er volumene relativt små sammenlignet med den tradisjonelle økonomien, men det er antatt at disse tjenestene vil øke i volum de neste årene.

Tokenisering og omsetning av eierskap med blokkjedeteknologi er likevel svært effektivt og oftest bedre enn å bruke tradisjonell teknologi. Men det er bedre å benytte tokenisering i forbindelse med nye markeder og omsetning av nye finansielle produkter enn å forsøke å flytte omsetning fra markeder som oppleves som tilstrekkelig effektivt i dag, slik som verdipapirer på børs. Nye markeder slik som omsetning av CO2 kreditter, nye former for verdipapirer (f.eks. grønne obligasjoner), batterikapasitet etc. hvor man uansett må lage nye systemer, bør benytte en blokkjedeteknologi med tokeniserte verdier heller enn å utvikle i tradisjonell teknologi. I motsetning til i 2018 er det nå flere varianter av tokeniserte penger, så får vi ser i hvilken utstrekning fremtidig finansiell innovasjon utnytter mulighetene.

Tokeniserte bankinnskudd.

JPMorgan, Citibank, Wells Fargo og en rekke andre banker utsteder det som kalles tokeniserte bankinnskudd (TB). Det er en form for «lokal» stablecoin hvor en bankkunde kan veksle til seg en token i sin wallet fra sin bankkonto. De fleste slike token er basert på protokoller fra kryptoaktiva som for eksempel ERC-20, som også benyttes i mange tjenester basert på Ethereum blokkjedeteknologi. Det gjør det mulig å betale til andre kunder i samme bank mye raskere og billigere enn med vanlig bankinnskudd, spesielt grensekryssende. I tillegg er det teknisk mulig å legge på nye tjenester som for eksempel levering mot betaling (DvP) ved å utnytte programmerbarheten i smartkontraktene. Ulempen er at betalingsmiddelet er «lokalt», bare innenfor samme bank. En kunde av JPMorgan med JPMCoin kan bare betale til en annen kunde av JPMorgan. Det er teknisk mulig at en JPMorgan (bank A i figuren) kunde kan betale til en Citibank (bank B i figuren) kunde med JPMCoin, men da må bankene bli enig om et oppgjør av likviditet slik at Citibank får tilbake pengene dersom Citi-kunden veksler fra JPMCoin til innskudd i Citibank. Rent teknisk må de to bankene også benytte teknologier som snakker med hverandre (interoperabilitet).

I USA har trenden blant bankene vært tokeniserte bankinnskudd de siste 2-3 årene. I Europa er de få banker som har gjort det samme, mens flere banker arbeider med en form for stablecoin. Banken Société Généralei Frankrike er en av disse. De lanserte sin Euro stablecoin desember 2023 (Euro CoinVertible – EURCV) og fikk listet EURCV på kryptobørsen Bitstamp. Ledger og teknologi er offentlig Ethereum og ERC-20. De har også utstedt grønne obligasjoner med oppgjør i EURCV sammen med bl.a. AXA Investment Management. EURCV skal være klar for MiCa reguleringen når den kommer. Det er mulig at betalingsinfrastrukturen i de fleste Europeiske land er tilstrekkelig god til at tokeniserte bankinnskudd ikke representerer noe stort behov blant bankenes kunder? Nå blir snart TIPS (TARGET Instant Payment Settlement) innført i EU med straksbetalinger mellom bankkonto grensekryssende i ulike banker.  I USA ble en tilsvarende infrastruktur kalt FedNow lansert sommeren 2023.  Både TIPS og FedNow benytter kontopenger, mens stablecoin og tokeniserte bankinnskudd er token penger.  

I den første figuren veksler Peter først til seg A-token fra sin bankkonto i bank A. Så betaler han A-token til Factory for en vare han har kjøpt. Factory kontakter bank A og veksler til seg innskudd på sin bankkonto i bank A.  Sirkelen er sluttet. A-token er en fordring på bank A.

Utfordringen kommer når Peter skal kjøpe noe hos Good Sale, som er kunde av bank B. Dersom Good Sale aksepterer å ta imot A-token er handelen gjort, og Good Sale får en fordring på bank A. Good Sale ber sin bank (bank B) om å få pengene inn på bankkonto ved å veksle inn A-token med innskudd i bank B, og bank B får dermed en fordring på bank A. De to bankene kan gjøre opp likviditet seg imellom på vanlig måte, tilsvarende normale betalinger, via sentralbankens oppgjørssystem, i både nettooppgjør og bruttooppgjør (RTGS). Noen har ment at sentralbankene bør utstede det som kalles Wholesale DSP (W-CBDC), tokeniserte sentralbankreserver. Det kan være en god idé. I land som har et effektivt oppgjør i sentralbankreserver, slik som i Norge, trenger man ikke investere tid og penger i W-CBDC og samtidig ta prosjekt-og teknologirisikoen det innebærer.

Stablecoin

Stablecoin har noe viktig i seg som tokeniserte bankinnskudd ikke har. De er såkalte bærer-instrumenter. Det betyr at en kunde av JPMorgan fint kan betale en kunde av Citibank med en stablecoin. De kan begge veksle til og fra bankinnskudd i sin egen bank via en kryptobørs for eksempel Binance, Coinbase, EToro, NBX, Firi eller andre som lister den aktuelle stablecoin. Det er litt tungvidt ettersom betaler først sende penger til børsen/megler bankkonto og deretter veksle til Stablecoin. Mottaker må gjøre det samme, men i omvendt rekkefølge. Dette er det samme som investorer gjør i dag med investeringer i aksjer og andre verdipapirer. Men fleksibiliteten er langt bedre enn tokeniserte bankinnskudd. Stablecoin er et betalingsinstrument som kan brukes av alle uavhengig av hvilken bank kunden bruker. Martin Walker ved LSE skrev en interessant blogg for noen uker siden som indikerer at ulempen ved å måtte fylle opp og vedlikeholde wallet manuelt reduserer brukervennligheten med betalingsinstrumentet.   

En utfordring kan være at det at finnes mange ulike stablecoin i for eksempel USD, slik som USDC, USDT, BUSD og Dai. Konkurranse er bra, men det blir muligens for mye? Det ser ut til å vokse frem tilsvarende i Euro. Markedet trenger muligens bare én eneste stablecoin i hver valuta? Dersom stablecoin skal brukes til handel i butikk, lønn, pensjon og lignende, vil det sannsynligvis virke kompliserende når det finnes mange stablecoin i ulike teknologier i en og samme valuta. Stablecoin har, som bankinnskudd, kredittrisiko på utsteder men er ikke dekket av noen innskuddsgaranti ordning.  

I den siste figuren over er både Peter kunde av Bank A. Peter overfører penger (USD) fra sin innskuddskonto i Bank A til børsen/megler bankkonto, for så å konvertere fra kontopenger (USD) til en stablecoin i USD. Peter betaler så til Good Sale som tidligere. De har begge wallet i den samme stablecoin. Good sale mottar stablecoin og ber børsen konvertere beløpet til USD som så igjen sendes tilbake til innskuddskonto i Bank B. Dermed er prosessen avsluttet.

Kriminelle aktiviteter

Chainalysis kom med en rapport januar 2024 som konkluderte med at stablecoin var involvert i transaksjoner med illegale betalinger for 40 milliarder USD (400 milliarder NOK) for årene 2022 og 2023 samlet, mest i 2023. Mens Bitcoin og Ether var hovedkilden frem til 2021 ble stablecoin helt dominerende de siste årene. Fremdeles er Bitcoin hovedkilden i forbindelse med ren svindel og handel med ulovlige tjenester/produkter, mens stablecoin benyttes mest i forbindelse med betalinger relatert til sanksjonerte land som Russland og Iran, pluss sanksjonerte personer. Nesten samtidig med rapporten til Chainalysis kom FN med en rapport som informerte at USDT (Tether) var klart mest brukt til illegale betalinger av de ulike stablecoin. De som har behov for å flytte penger ulovlig ønsker ikke å utsette seg for kursrisiko i et så volatilt betalingsmiddel som Bitcoin og velger et betalingsmiddel basert på USD. En utfordring med en åpen, global og lettbrukt infrastruktur som krypto og stablecoin er at også kriminelle setter pris på mulighetene som tilbys. Så lenge det ikke finnes globale reguleringer tilsvarende som for banker er det vanskelig å stoppe slik aktivitet. Tether har svart at de har stoppet og frosset transaksjoner for nesten en milliard dollar siden 2014, men de fleste transaksjoner har åpenbart likevel gått gjennom.

Trenger vi både tokeniserte bankinnskudd, stablecoin og digitale sentralbankpenger?

Det vil jeg komme med min vurdering av i en senere blogg.

 

Google translated from Norwegian to English with a few corrections.

Written by Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Images are AI generated by Lasse Meholm from www.Shutterstock.com

 

Tokenization

With Bitcoin in 2008 came a new technology called Blockchain. Blockchain has again introduced a new way to digitally own something of value. It can be compared to getting a digital certificate to own something/an asset. In addition, only one person at a time can have the certificate for each asset. For Bitcoin, it was ownership of digital means of payment that enable one person to pay another person by the digital certificate being transferred from payer to recipient in a transaction. But the technology makes it possible to use equivalent certificates for ownership of completely different units of value such as shares on the stock exchange, bonds on the stock exchange, homes, cars, bicycles, various rights and much more. The common term for such certificates is token. A token can, for example, represent ownership of a share on the stock exchange.

Cash, for example a Norwegian hundred kroner note, is a physical token. When the payer gives the banknote to the payee, the payment is completed and no database or banking system needs to be updated. The liquidity is "inside" the banknote. It is a person to person transaction, what we call P2P. At a Casino, you can exchange chips in different colors and values, by paying with "ordinary" money, what we call bank account money. If a chip is worth NOK 100 and the payer gives it to the payee, the payment has been made P2P. On your way out of the Casino, you can hand in the chips to the till and get paid the amount in normal account money in a bank account. A chip is a physical token. No computer system needs to be involved in such a token payment.

In the same way as the physical token, the digital token in a blockchain technology can also carry out payments P2P. That was much of the purpose of Bitcoin and the creator of Bitcoin who goes by the pseudonym Satoshi Nakamoto. There is no bank or anything else between payer and recipient. But someone is needed who can confirm that the payer actually owns the tokens the person is to pay with. Such a function is called verification and in Bitcoin the so-called "miners" have been added. Most markets in today's digital world have a number of intermediaries. From payer to payee in the banking world, 4-5 banks are often involved, including a central bank. In the securities market, even more companies are involved in every purchase and sale, such as stockbrokers, account managers, banks, stock exchanges and investors. The advantage of an architecture based on token and blockchain is that the vast majority of these intermediaries are redundant. This means that the transactions can go much faster, cheaper, with better security, consume less energy and at the same time give a better transparency to the participants. Many projects now want to take advantage of these advantages.

The spread of the token economy.

In 2018 and 2019, there were many projects that attempted to use tokenization in connection with real estate transactions. In both New York and Dubai, apartments were built where the ownership of the apartment was represented by a token. One apartment = one token. A token can be divided into millions of small units in the same way that a dollar can be divided into cents. This allows you to own a small part of an apartment. The token was stored in the owner's digital wallet. Sales of these apartments took place in a blockchain technology and the token changed hands as the payment was made. One of the challenges was that the money was not tokenized at the time, unless one used crypto-assets such as Bitcoin. It also proved difficult to sell the idea that the ownership was placed in a token in the owner's wallet and not in a centralized register that we in Norway have in the centralized land registry. Tokenized property was not a success and the air is mostly out of that balloon, although some projects continue such as Digishare in Denmark. In Norway, I guess it is legislated that ownership of property must be entered in the centralized land register? In Norway, there are many others who use the centralized land register, such as the banks that will give loans and need to secure the mortgage or the tax authorities that will calculate the wealth tax. Should the ownership be moved to the blockchain and the current centralized land registry technology be phased out? Or should the ownership be found in both places, which would mean extra administration and the risk of a lack of synchronization? The effect of the latter has meant that the tokenization of services for which today solution is good enough, such as real estate, is unlikely to be a great success for tokenization very soon.

Around the same time, several stock exchanges started the project of tokenizing shares and bonds. The reason was that it would result in large savings for the exchanges and at the same time provide better services to the investors who use the exchanges. There was no success either. In many countries, it is required by law to use a broker in connection with trading on the stock exchange. In addition, the market lacked an efficient and token-based monetary unit. A securities trade has two so-called "legs". One "leg" is the security and the other "leg" is the payment. The special feature of blockchain technology is that both "legs" change hands in one and the same technical transaction. All or nothing. It is called an "atomic" transaction and is a unique and very efficient mechanism in blockchain. When there was no effective monetary unit in 2019 that was tokenized much of the benefit of tokenized securities was lost. More and more large banks and some central banks launch projects with tokenized bonds, so is it conceivable that this will take off in a few years?

In contrast, new services such as WEB 3.0, the gaming industry, DeFi and others have put their both legs in the token economy. Currently, the volumes are relatively small compared to the traditional economy, but it is assumed that these services will increase in volume in the coming years.

Tokenization and transfer of ownership with blockchain technology is nevertheless very effective and often better than using traditional technology. But it is better to use tokenization in connection with new markets and sales of new financial products than to try to move sales from markets that are perceived as sufficiently efficient today, such as securities on the stock exchange. New markets such as sales of CO2 credits, new forms of securities (e.g. green bonds), battery capacity, etc., where you have to create new systems anyway, should use blockchain technology with tokenized values rather than developing in traditional technology. Unlike in 2019, there are now several varieties of tokenized money, so we will see to what extent future financial innovation exploits the opportunities.

Tokenized bank deposits.

JPMorgan, Citibank, Wells Fargo and a number of other banks issue what are called tokenized bank deposits (TD). It is a form of "local" stablecoin where a bank customer can exchange a token in their wallet from their bank account. Most such tokens are based on protocols from crypto assets such as ERC-20, which are also used in many services based on Ethereum blockchain. It makes it possible to pay to other customers in the same bank much faster and cheaper than with normal bank deposits, especially cross-border ones. In addition, it is technically possible to add new services such as delivery against payment (DvP) by utilizing the programmability of the smart contracts. The disadvantage is that the means of payment is "local", only within the same bank. A customer of JPMorgan with JPMCoin can only pay to another customer of JPMorgan. It is technically possible that a JPMorgan (bank A in the figure) customer can pay a Citibank (bank B in the figure) customer with JPMCoin, but then the banks must agree on a settlement of liquidity so that Citibank gets the money back if the Citi customer exchange from JPMCoin to deposits in Citibank. Technically, the two banks must also use technologies that talk to each other (interoperability).

In the US, the trend among banks has been tokenized bank deposits in the last 2-3 years. In Europe, there are few banks that have done the same, while several banks are working with a form of stablecoin. The bank Société Générale in France is one of these. They launched their Euro stablecoin December 2023 (Euro CoinVertible – EURCV) and got EURCV listed on the crypto exchange Bitstamp. Ledger and technology are public Ethereum and ERC-20. They have also issued green bonds with settlement in EURCV together with for example AXA Investment Management. EURCV is ready for the MiCa regulation when it arrives. Is it possible that the payment infrastructure in most European countries is sufficiently good that tokenized bank deposits (TD) do not represent any great need among the banks' customers? TIPS (TARGET Instant Payment Settlement) will soon be introduced in the EU with instant payments between bank accounts crossing borders in different banks. In the US, a similar infrastructure called FedNow was launched in the summer of 2023. Both TIPS and FedNow use bank account money, while stablecoin and tokenized bank deposits are token money.

In the first figure, Peter first exchanges the A-token from his bank account in bank A. Then he pays the A-token to Factory for an item he has bought. Factory contacts bank A and transfers deposits to its bank account in bank A. The circle is closed. The A token is a claim on bank A.

The challenge comes when Peter has to buy something from Good Sale, which is a customer of bank B. If Good Sale accepts to accept the A token, the transaction is done, and Good Sale gets a claim on bank A. Good Sale asks its bank (bank B) to get the money into a bank account by exchanging the A token for a deposit in bank B, and bank B thus gets a claim on bank A. The two banks can settle liquidity between themselves in the usual way, corresponding to normal payments, via the central bank's settlement system, in both net settlement and gross settlement (RTGS). Some have argued that central banks should issue what are called Wholesale DSP (W-CBDC), tokenized central bank reserves. That might be a good idea. In countries that have an efficient settlement in central bank reserves, such as in Norway, they do not need to invest time and money in W-CBDC and at the same time take the project and technology risk it entails.

Stablecoin

Stablecoin has something important in it that tokenized bank deposits do not. They are so-called carrier instruments. This means that a customer of JPMorgan can pay a customer of Citibank with a stablecoin. They can both exchange to and from bank deposits in their own bank via a crypto exchange such as Binance, Coinbase, EToro, NBX, Firi or others that list the relevant stablecoin. It is a bit cumbersome as the payer first sends money to the exchange/broker bank account and then exchanges to Stablecoin. The recipient must do the same, but in reverse order. This is the same as investors do today with investments in shares and other securities. But the flexibility is far better than tokenized bank deposits. Stablecoin is a payment instrument that can be used by anyone regardless of which bank the customer uses. Martin Walker at LSE wrote an interesting blog a few weeks ago indicating that the inconvenience of having to manually top up and maintain wallets reduces the usability of the payment instrument.

A challenge can be that there are many different stablecoins in, for example, USD, such as USDC, USDT, BUSD and Dai. Competition is good, but is it possibly too much? It seems to grow similarly in Euro. Does the market possibly need only one single stablecoin in each currency? If stablecoin is to be used for trading in shops, salaries, pensions and the like, it will probably seem complicating when there are many stablecoins in different technologies in one and the same currency. Stablecoin, like bank deposits, has a credit risk on the issuer but is not covered by any deposit guarantee scheme.

In the last figure above, Peter is a customer of Bank A. Peter transfers money (USD) from his deposit account in Bank A to the exchange/broker's bank account, and then converts from USD to a stablecoin in USD. Peter then pays Good Sale as before. They both have wallets in the same stablecoin. Good sale receives the stablecoin and asks the exchange to convert the amount into USD, which is then sent back to the deposit account in Bank B. The process is thus completed.

Criminal activities

Chainalysis came out with a report in January 2024 which concluded that stablecoin was involved in transactions with illegal payments for 40 billion USD for the years 2022 and 2023 combined, mostly in 2023. While Bitcoin and Ether were the main source until 2021, stablecoin became completely dominant in recent years. Bitcoin is still the main source in connection with pure fraud and trade in illegal services/products, while stablecoin is mostly used in connection with payments related to sanctioned countries such as Russia and Iran, plus sanctioned persons. Almost at the same time as the report from Chainalysis, the UN came up with a report that informed that USDT (Tether) was clearly the most used for illegal payments of the various stablecoins. Those who need to move money illegally do not want to expose themselves to exchange rate risk in such a volatile means of payment as Bitcoin and choose a means of payment based on USD. A challenge with an open, global and easy-to-use infrastructure such as crypto and stablecoin is that criminals also appreciate the opportunities offered. As long as there are no global regulations similar to those for banks, it is difficult to stop such activity. Tether has responded that it has stopped and frozen almost a billion dollars worth of transactions since 2014, but most transactions have obviously still gone through.

Do we need both tokenized bank deposits, stablecoin and digital central bank money (CBDC)?

I will give my view of that in a later blog.

Sveriges digitale sentralbank penger e-krona

Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til den kinesiske betegnelsen e-RMB. Muligens blir den norske digitale sentralbank pengen hetende e-krone, om da ikke danskene tar navnet først. Svenskene har nå også fått BIS, sentralbankenes sentralbank, til å etablere et innovasjonssenter i Stockholm, dermed samles mye betalingskompetanse og finansiell teknologikompetanse i Stockholm. Rapporten er forøvrig nyttig sommer-lesning og inkluderer litt historikk i pengenes historie. Dette er egentlig en samling av ulike rapporter. Anbefalt lesning.

Som grunn for e-krona prosjekt skriver rapporten at 1) befolkningen og bedriftene har behov for et risikofritt alternativ til kontopenger som de private bankene nå utsteder når bruken av kontanter går mot null, det er sentralbankens rolle 2) det er frykt for at private «big tech» skal bli den dominerende utsteder av penger i fremtiden, hvor hovedhensikten er å selge brukerdata og dermed ekskludere mange fra betalingsmidler. Libra prosjektet til Facebook blir nevnt som eksempel. 3) Konkurranse i betalingsmarkedet kan skape bedre og billigere tjenester til forbrukerne. I dagens situasjon har bankene mer elle mindre monopol på betaling og med det har mulighet til å bestemme prisen på tjenestene. Reguleringen forsterker dette. En CBDC kan øke konkurransen i markedet, gjøre inngangsbarrierene lavere for Fintech selskaper og dermed muligens bidra til bedre og billigere tjenester. Dersom flere sentralbanken samarbeider om CBDC kan også grensekryssende betalinger bli raskere og billigere enn i dag. Men bankene jobber godt med nye løsninger både for øyeblikkelig betaling og raskere grensekryssende betalinger, som TIPPS i Europa, som Sverige blir med på fra 2021.

Makroøkonomi

En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker.  Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.

Regulering

Banker kan i prinsippet gå konkurs selv om det er veldig lite sannsynlig i alle fall i Norden, men både DNB og Nordea har gått konkurs. Det skjedde for 30 år siden og bankene het da DnC, Bergen Bank og Kreditkassen. Under finanskrisen i 2008 gikk nesten 50 banker i USA konkurs, en krise bankene selv var skyld i på grunn av ekstrem utlånsiver. Hele vårt finansielle system er avhengig av tillit til bankene, spesielt nå som de private bankene står som utsteder av nesten alle pengene våre fordi kontanter nesten ikke finnes. Banker er veldig strengt regulert, en regulering som har kommet gradvis de siste hundre årene, med store steg etter hver krise. Hensikten til mange av reguleringene er å hindre bankene i å prioritere egen kortsiktig fortjeneste på bekostning av finansiell stabilitet. For eksempel setter Basel I, II og III krav til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle kriser. Boliglånforskriften skal forhindre lån til personer som ikke evner å gjøre opp for seg. Hensikten fra tilsyn og myndigheter er å forhindre finansiell ustabilitet og økt pengemengde i form av lån, som igjen vil gi uønsket prisstigning. Rapporten fra Sverige omhandler regulering i flere omganger, også de enorme kostnadene regulering medfører for bankene som igjen betales av kundene. Men rapporten forsvarer reguleringene med historien og behovet for finansiell stabilitet. Det er der Digitale Sentralbank Penger (CBDC) kommer inn, fordi det sannsynligvis kan bety mindre regulering av bankene i fremtiden dersom CBDC blir et mye brukt betalingsmiddel og i noen grad verdioppbevaring - på grunn av økt konkurranse.

La oss anta en krise tilsvarende finanskrisen i USA i 2008, den lokale banken gir Per et lån på 100 kroner, slik at Per får 100 kroner inn på konto. Per skylder Kari 100 kroner og Kari bruker en annen bank. Kari sin bank har hørt rykter om at Per sin bank er i problemer og har ikke tillit til at den kan gjør opp for seg, dermed kan heller ikke Per betale Kari, med mindre bankene finner en måte å gjøre opp på. Kari kan be Per veksle inn i kontanter og levere kontanter til Kari. Eller Kari kan gi beskjed om at hun tar risikoen på en digital betaling, men bare dersom Per betaler en premium på 20 kroner. Dersom det siste, har 100 kroner fra lokalbanken til Per fått 20 % lavere verdi enn 100 kroner fra banken til Kari. Det er her sentralbanken har en rolle å utligne kurs-ulikhetene bankene imellom ved å være sikker uavhengig mellommann slik at betalingene går via sentralbankens oppgjørskonti og Kari sin bank har tillit til sentralbanken. Det er den rollen Norges bank og Riksbanken i Sverige har i dag. Det er også slik likviditet flyttes. En krone er en krone uansett hvilken bank som har skapt den og den kan byttes 1:1 i kontanter fra Norges Bank når som helst, og spesielt under krise. Det skaper tillit til det finansielle systemet. Men den tilliten kan risikere å bli svekket i fremtiden, dersom det ikke finnes kontanter lenger - bare kontopenger, derfor er det viktig at sentralbanken utsteder digitale risikofrie penger.

Dersom en bank står i fare for å gå konkurs kan sentralbanken gi lån til banken slik at tilliten opprettholdes. Sentralbanken kan i prinsippet trykke så mange nye penger den bare ønsker. En annen mekanisme som har betydning for finansiell stabilitet og tillit er innskuddsgaranti ordningen som i Norge er to millioner kroner, i Sverige 950 000 svenske kroner og i Euro land 100 000 Euro. Det som skjedde i USA i 2008 når banker gikk konkurs var at noen banker ble overtatt av andre banker, mens andre banker ble lagt ned og innholdet overtatt av andre banker mens innskuddskundene fikk pengene sine fra statens kasse, det vil si skattebetalere. I EU er det nå kommet regler som gjør det vanskelig å la skattebetalerne ta hele regningen når en bank blir insolvent, noe Italia fikk merke i 2016 når verdens eldste bank Banca Monte dei Paschi di Siena var i store problemer.

Betalingsinfrastrukturen

Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.

Et av avsnittene tar også for seg flytting av likviditet og bankenes evne til å yte lån dersom likviditetsvolumet reduseres vesentlig. Når Per’s bank i eksempelet over skal overføre penger til Kari’s bank, må banken sørge for å ha likviditet tilgjengelig. I Sverige har de fleste bankene en faktor som er på 10, utlån er 10 ganger større enn tilgjengelig likviditet. Dersom alle med lån benytter muligheten til å sende beløpet ut av banken, slik Per gjorde, har banken et problem. Men de fleste bankene får også inn penger inn hver dag, slik at netto inn og ut er nær null. Men når likviditet blir flyttet til en CBDC kan balansen forskyves. Rapporten konkluderer med at redusert likviditet ikke behøver å få dramatisk innvirkning på bankenes evne til å yte lån.      

Seigniorage

En vesentlig inntektskilde for sentralbanken i Sverige har vært seigniorage. Det er det samme som de fleste sentralbankene i verden, og det er viktig at sentralbankene har sine egne inntekter og på den måten er uavhengig av politisk styring. Seigniorage inntektene kommer fra utstedelse av kontanter. Kontanter er en fordring på sentralbanken, eller for å si det på en annen måte, de som har kontanter har samtidig lånt sentralbanken penger og det til null renter. Og disse pengene låner sentralbanken ut i form av statsobligasjoner, og det med renter. Rapporten bruker obligasjonsrenter på 3 % som eksempel og med 60 milliarder svenske kroner som er kontanter i omløp i Sverige utgjør det renteinntekter på 1,8 milliarder SEK. (60 x 0,03). Dersom e-krona også blir rentefri slik som kontanter er og kommer i tillegg til kontanter vil sentralbankens inntekter øke. Men dersom e-krona konto har positive renter og at e-krona i tillegg erstatter kontanter vil sentralbankens inntekter bli redusert. Det kan også tenkes at pengemengden av e-krona blir større enn pengemengden i kontanter ved at publikum erstatter kontopenger med e-krona, slik at innskudd i bankene reduseres. I så fall vil sentralbankens balanse øke på bekostning av de private bankenes balanse, noe som igjen kan redusere bankenes evne til å yte lån, eller beholde lånevolumet men med høyere funding kostnader. Rapporten har ingen konklusjon eller anbefaling annet enn at dette er et interessant tema når strategien for e-krona legges på et senere tidspunkt.

Design

Rapporten skisserer fire ulike design for en CBDC, men påpeker at det ikke er tatt noe valg og at andre design kan komme i fremtiden.

Sentral e-krona uten mellommenn (banker)
Dette er et design der sentralbanken er ansvarlig for kontosystemet og publikum har konto i sentralbankens kontosystem. Publikum kan skaffe seg e-krona ved å be banken sin overføre midler til sentralbanken slik at de får e-krona inn på sin wallet. Deretter kan publikum betale, men då må både kunden og butikken har mulighet til å benytte e-krona, noe som sannsynligvis betyr at butikken må gjør noe med betalingsterminalene sine. Dette er i prinsippet det de private bankene gjør i dag og blir et parallelt løp med dagens banktjenester. Dette kalles ofte «full-feldge» eller «direct CBDC» i internasjonal litteratur. Sentralbanken får med det en helt ny og mye mer aktiv rolle enn i dag, og må investere enormt i IT utvikling, mange flere ansatte og datasikkerhet. Når det gjelder teknisk løsningen kan dette gjøres både med tradisjonell teknologi og DLT, og både balanse basert kroner og token basert kroner.

Sentral e-krona med mellommenn (banker, Fintech og Big Tech)
Dette er en løsning hvor sentralbanken utsteder e-krona og hvor bankene distribuerer e-krona til publikum ved å trekke på sentralbank reserver, mye slik kontanter fungerer i dag. Bankene vil være ansvarlig for KYC, AML og CTF. e-krona er fremdeles en fordring på sentralbanken. Men det er sentralbankens kontosystem som brukes (ledger) og sentralbanken har med det full kontroll og et kontraktsforhold til hver brukes av e-krona. Dette alternativet vil også være i henhold til tankene rundt PSD2 idet det enkelt vil gi mulighet for Fintech selskaper som vil øke konkurransen i betalingsmarkedet. Både tradisjonell teknologi og DLT kan benyttes og både balanse og token baserte kroner kan benyttes.

Desentral løsning med mellommenn (Banker og Fintech)
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design.  Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).

Syntetisk e-krona
Dette er det siste designet i rapporten og noe blant annet IMF har nevnt i noen år. I prinsippet utsteder sentralbanken e-krona og setter i omløp i dagens bankinfrastruktur. Men de gir også andre, for eksempel PayPal og AliPay tilgang til sentralbank reserver slik det skapes en annen konkurransesituasjon. Dette krever minst investering og kan gjennomføres raskest av disse alternative mekanismene.

Som nevnt er det ingen konklusjon på hva som vil bli foretrukket. Rapporten nevner også behovet for privatliv og anonymitet slik kontanter gir, når transaksjonene blir digitale og dermed kan spores. Det er også en utfordring å sørge for at gamle som ikke er digitale og andre som av andre grunner ikke kan bruke digitale løsninger ikke blir holdt utenfor. I tillegg må det tenkes gjennom hva som skjer når alle mister strømmen og internettkoblingen, off-line betalinger.    

Mer om CBDC og nye penger her

Teknologi med eksponentiell vekst og reguleringsmyndigheter på slep

Jeg er midt i den fasinerende boken til Thomas Friedman som heter «Thank you for being late». I et av kapitlene har han en samtale med Eric Teller som leder Google X, Google’s forsknings lab som stort sett ligger 3-4 år foran resten av verden og iblant sender brev tilbake til oss, fra fremtiden.

Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.

Et eksempel er genforskning. Nå kan man analysere våre gener og finne ut at man for eksempel har en stor sannsynlighet for å få kreft. Forskere prøver nå å manipulere genmateriale og bringe det tilbake til kroppen for å forhindre at man får kreft. En slik manipulasjon av byggemateriale i levende organismer er det ingen som aner konsekvensene av. Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)

Utfordringen her er at Skattedirektoratet, Finanstilsynet , Norges bank og Finansdepartementet er frakjørt av teknologien. Hvordan skal skatt bergenes, og i tilfelle de finner ut av det kan skatt betales med Facebook likes? Hvordan skal moms beregnes? Er bytte av Facebook likes konsesjonspliktig aktivitet (betalings-lisens) og i tilfelle hvor skal Finanstilsynet gjøre stedlig tilsyn? Ettersom penger i gammeldags forstand ikke er involvert, kan det hende pengemengden kommer helt ut av kontroll og Norges bank fullstendig mister sin rolle?

Det er i ferd med å vokse frem en erkjennelse i meg at vi på et eller annet tidspunkt bør få på plass en helt annen måte å regulere bank og finansmarkedene på. Dagens reguleringsmyndighet både i Norge og innen EU er i ferd med å bli frakjørt.

Tempelridderne var muligens verdens første internasjonale betalingsformidlere?

En kollega av meg i Nordea, Oddgeir Bjørli, satt meg på sporet av en interessant historie som har med penger og historie å gjøre.

Tempelridderne er en myteomspunnet orden fra perioden 1100 til 1300. Ifølge wikipedia ble orden etablert i 1128, men i tempel kirken i London står det at orden ble etablert i 1119. Uansett ble tempelridderne organisert under paven i 1128. Hensikten var å beskytte pilgrimmer på vei fra Europa til den hellige by Jerusalem. På den tiden var Jerusalem på de kristne sine hender og kongen av Jerusalem så med forskrekkelse på alle de hundrevis av kristne pilgrimmer fra England, Frankrike, Spania og andre Europeiske land som kom ut for banditter og pirater på veien. Ofte ble de slaktet ned i hundretalls av pirater. Kongen deltok i 1119 med å få etablert en munkeorden som også ble opplært i krig og kamp og ga dem sitt hovedkvarter på tempel høyden i Jerusalem, derav navnet tempelridderne. Tempel ridderne talt 20 000 mann på det meste, var velorganisert, trenet på kamp og krig, var etablert i flere byer i Europa og beskyttet pilgrimmer og etter hvert korsfarere på vei til Jerusalem. De ble også benyttet av konger og andre som militære ledere i forbindelse med de stadige krigene som pågikk i Europa på den tiden. Jerusalem ble tatt av muslimene i 1187. I 1229 gjenvant Kristine korsfarere Jerusalem med god hjelp fra tempelridderne. I 1244 fikk muslimene igjen kontrollen over Jerusalem, og hadde den frem til 1917 da britene okkuperte byen. Hovedkvarteret til tempelridderne ble flyttet fra Jerusalem i 1187 til Syria, og deretter til Limassol på Kypros hundre år senere.

Tempel ridderne ble etter hvert en stor maktfaktor i sørlige Europa og forvaltet en stor formue, blant annet i eiendom, inkludert en rekke kirkebygg. Alle kirkene de bygde var runde etter modell fra kirken i Jerusalem som hevdes å være bygd over Jesu grav. En av dem kan sees i London like ned for krysset mellom Fleet Street og Chancery Lane, i område som i dag heter Temple. (se en kort video her https://youtu.be/6A4Ln4AEXnw)

En viktig aktivitet til tempelridderne var bankvirksomhet. De drev også vingårder og bondegårder, som andre munker. Historiene er flere om pilgrimmer som leverte kontanter, pund sterling (antageligvis sølv og gullmynter) til tempelridderne i London og fikk en kvittering i form av et innskuddsbevis. Når pilgrimmen kom frem til Jerusalem kunne vedkommende levere inn innskuddsbeviset til tempelridderne i Jerusalem og få utlevet tilsvarende verdi i Shekel (sikkert gull, sølv eller kobbermynter), som muligens var valutaen i Jerusalem på den tiden. Dermed slapp pilgrimmen risikoen for å bli robbet på veien, og en internasjonal betalingstransaksjon var utført. Muligens er dette den første strukturerte internasjonale betalingsvirksomhet i historien? Tempelridderne drev også med mer «normal» bankvirksomhet som utlån, og deponering av penger. På den tiden var deponering sikker oppbevaring av penger for rike familier. Det var først Medici-familien på 1450 tallet som lånte ut penger fra deponering/innskudd, mer om dette i boken min. Lån ble den gangen gjort fra egen beholdning og det ble beregnet renter.

Men det var muligens bankvirksomheten og penger som gjorde det slutt på Tempel ridderne rundt 1320. Kong Philip IV av Frankrike hadde bygget opp en betydelig gjeld til Tempelridderne som en konsekvens av krigene med England. Han slet nok med få betalt tilbake. Han var også kommet litt i unåde hos paven etter at noen av hans menn hadde drept noen tempelriddere på en utpost i Frankrike. Kong Philip arresterte ledelsen av Tempelridderne, bl.a. Grand Master Jacques de Molay, i ridderorden i Paris FREDAG DEN 13 det herrens år 1307 og beskyldte orden for blasfemi, spytte på Kristus kors og forbrytelse mot mange kristne verdier. Beskyldninger som alle var falske. Han fikk etterhvert med seg pave Clement på at tempelridderne måtte fengsles alle som en og dømmes til døden. Paven hadde sete i Avignon i Frankrike på den tiden (mellom 1303 og 1377), og kongen truet paven med krig om han ikke samarbeidet. I 1348 solgte grevinne Jeanne av Provence byen til pave Klemens VI for 80 000 gullgylden. Derav kommer også navnet på vin distriktet Châteauneuf-du-Pape.

Den 18. mars 1314 ble de Molay og et femtitalls andre ledere brent på bål i Paris. De Molay skal ha bedt om at han skulle bli vendt slik at han kunne se Notre Dame katedralen (som ikke var helt ferdig bygget enda) når han ble brent. Han skal ha ropt høyt like før han døde «Gud vet hvem som gjør feil og har syndet. Snart vil rettferdighet skje med de som har dømt oss til døden». Pave Clement døde en måned senere og kong Philip under en jakt senere samme år. I løpet av noen få år etter dette var tempelridder-orden historie.

Tilbake fra fremtiden

Tilbake fra fremtiden er både en reise til 2030 hvor vi følger en nyutdannet økonom som kjøper sin første leilighet, en student av den aktive typen og et eldre ektepar. I tillegg informeres det om de trender vi er inne i og som kan resultere i det 2030 bildet som tegnes.

Dette dokumentet er skrevet som et tillegg til seminarene som Finansit holder hos banker og andre med overskriften "Fremtidens bank", "Fremtidens penger" og "Fremtidens forretningsmodeller". 

Finansit holder noen foredrag og workshop, både for bank sektoren og andre sektorer, her er litt informasjon:

  • Fremtidens bank
  • Fremtidens penger
  • Penger fra huleboer til robot
  • Penger og vin, en hyggelig sammenkomst 
  • Fremtidens forretningsmodeller

 Last ned PDF filen her.

Tillit

Politikk og media.

Jeg kom tilfeldigvis til å se et interessant intervjue i TV2 den 14. januar i år. Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjestet programmet ærlig talt med programleder Yvonne Fondenes. Det har de siste årene vært en lang rekke saker med politikere på stortinget som misbruker reiseregninger, pendlerboliger og annet til egen gunst.

Uken før ble en tidligere stortingspolitiker dømt for bevist å ha sendt inn feile reiseregninger. På spørsmålet fra Yvonne om vi kan ha tillit til de folkevalgte på stortinget svarte Andreassen «Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere». Programlederen spurt om og om igjen om vi kan ha tillit til våre folkevalgte, mens Andreassen gjentatte ganger svarte på noe annet. Så spurte programlederen «Hva tenker du om at det er pressen og ikke stortinget selv som avslørte disse sakene». Hvorpå Andreassen svarer «Mediene har en viktig jobb og setter et kritisk lys, men når jeg ser det vi har stått opp i skulle jeg selvfølgelig gjerne vært den som så disse tingene tidligere.»

Konklusjonen er at det må innføres mye strengere kontroll og regulering for å forhindre at våre stortingspolitikere ikke tilgodeser seg selv med penger de ikke har krav på, eller inntekter (pendlerboliger) fra skattebetalerne de ikke betaler skatt av. Men det er ikke bare i Norge. I både Sverige og Danmark har de lignende saker. I Frankrike er en president under etterforskning, for ikke å snakke om Silvio Berlusconi i Italia og Netanyahu i Israel.

Intervjuet finnes her : https://www.tv2.no/a/14493595/

Under hele intervjuet tenkte jeg på bankene og deres omfattende regulering. Jeg tenkte på nye penger og hvor teknologien er på vei til å ta oss. Mange i bankverden har klaget på stadig strengere regulering og tusenvis av nye sider med regulering hvert år som et av de største problemene for banknæringen. DNB alene har ifølge media mer enn 400 ansatte som ikke gjør noe annet enn å sørge for at banken følger all regulering. Noe som koster milliarder for norske banker og til syvende og sist deres kunder.

Hva er likheten mellom det som skjer på stortinget og i bankverden? Mangel på tillit. Og hvorfor mangler vi tillit? På grunn av faktiske hendelser som blir oppdaget. Med tillit hadde vi ikke trengt regulering. Regulering er der av en grunn. Noen få sørger for kollektiv byrde for alle. Ettersom det er umulig å vite hvem man ikke kan stole på får alle den samme reguleringen.

Ettersom jeg arbeider i krysningen nye digitale penger og ny teknologi, kom tankene like mye inn på fremtidens penger under intervjuet. Er det mulig å la teknologi skape tillit og bli kvitt det meste av regulering? Bidra til at bankene kan redusere sine kostnader til det beste for hele samfunnet. Samtidig som samfunnet har tillit til at penger ikke går til feil konto i form av korrupsjon, skatteunndragelser, terrorfinansiering eller unødvendig høye gebyrer og bonuser.

Penger

Agustín Carstens er sjef i BIS (Bank for International Settlement) som også kalles sentralbankenes sentralbank. Augustin sa i en tale for kort tid siden at penger er tillit. Så enkelt og likevel så komplisert. Vi aksepterer å få norske kroner i lønningsposen fordi vi har tillit til at vi kan betale med dem hos Rema1000, Meny, Joker og i kiosken. Vi har tillit til at strømselskapet aksepterer det for å slette gjelden vi har for sist måneds bruk av elektrisitet, når vi betaler. Vi har tillit til at pengene vi har spart i banken kan skaffe oss tak over hodet og maten vi trenger i morgen og neste år, uten at verdien forringes mer enn noen få prosent i året på grunn av inflasjonen. Vi har tillit til at pengene som settes av til pensjon kan brukes til å holde oss i livet når vi bli gamle. Og vi har tillit til at kjøpekraften for pengene vi tjener holder seg omtrent på samme nivå i morgen.

Krypto aktiva

Bitcoin og såkalt kryptovaluta er ikke penger og kommer aldri noen gang til å kalles penger. Bitcoin og kryptoaktiva kan være en interessant aktiva klasse for spekulasjon på linje med aksjer, kunst, gamle frimerker og nesten like gammel vin. Slike aktiva kan godt brukes som betalingsmiddel, men penger er det ikke. Tillit til at verdiene bevares i fremtiden finnes ikke, selv blant de mest entusiastiske kryptofantaster. Bitcoin ble skapt for å erstatte tillit til bankene med tillit til teknologi i en tid tillit til bankene blant folk flest forsvant som resultat av finanskrisen. Bitcoin har vært en viktig katalysator for en ny IT arkitektur, ny måte å tenke på, desentralt og gjennomsiktig. Blokkjedeteknologien som Bitcoin brakte med seg er i ferd med å endre det finansielle landskapet. Men Bitcoin har nå utspilt sin rolle. Strukturen i blokkjedeteknologien har mye i seg og kan muligens sammen med andre mekanismer bidra til en bedre verden.

DeFi uten adekvat regulering er en selvmotsigelse. Som Machiavelli skrev «de som vil lure noen finner alltid noen som vil lures». Det stjeles for i overkant av 10 millioner kroner hver eneste dag, året rundt, i nye krypto finansielle tjenester som DeFi (Desentral Finans), NFT (Non Fungible Token) og krypto aktiva. Avstanden mellom desentral og anarki er veldig liten når penger er involvert. Og i anarki dukker det alltid opp grådige sjeler som ikke kan oppføre seg. Regulering er en forutsetning når tillit mangler, uansett teknologi. Da er det er godt å ha en sentral fysisk leverandør å klage til eller møte i retten når noe går galt. Det kan vise seg bra for alle de som har mistet apekattene sine på NFT plattformen OpenSea den siste tiden. En fysisk eller rettslig motpart har noe med tillit å gjøre. DAO?

Maske og Meta

Netflix har vist både Tinder svindleren og inventing Anna de siste månedene. Personer som møter andre personer og gir seg ut for å være en annen enn den de er. På nettet er slik svindel langt mer utbredt fordi det er enklere å gi seg ut for å være en jente på 12 år, med lyst langt hår og blå øyne når alt er digitalt. Eller en høy og mørk kjekk mann på søk etter en venninne i Norge når man egentlig er en skallet, halvgammel sofagris med ølmage i en stråhytte i Afrika med kleptofingre. Når alle opptrer som avatarer i et Metaverse blir det enda enklere å ta på seg en maske. Riktig digital identitet er muligens en av de viktigste bærebjelkene til fremtidens digitale penger.

Machiavelli

Niccolo Machiavelli (1469 – 1527) var en forfatter, menneskekjenner og psykolog som bodde i Firenze samtidig med Leonardo da Vinci, Michelangelo og andre storheter. I boken «fyrsten» analyserer han bl.a. hvorfor en fyrste bør holde ord. Han skriver at «enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som lever et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Det er to måter å kjempe på: med lov og med makt. Loven er menneskenes kampform, makt er dyrenes. Men da den første ofte viser seg utilstrekkelig er det nødvendig å ty til det andre. Det ene holder ikke uten bruk av det andre.» For å bringe Machiavelli’s ord inn i dagens virkelighet kan det medføre at ettersom de som står bak finner på snedigheten må det regulering til og de som bryter regulering må straffes.        

 

Token versus balanse økonomi.

Når Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) etter hvert kommer seilene vår vei med rekordfart blir også en annen type penger mer vanlig. Vi kaller det token. Jeg skriver en annen type fordi den ikke er ny, men faktisk en som var brukt i tusenvis av år frem til ikke alt for lenge siden. Dette er bare en kort innføring. En komplett analyse vil være veldig mye lengre.

 

 

Balanse og konto økonomien.

Når du får 10 000 kroner i lønn får du 10 000 kroner inn i balansen på din lønnskonto i kontosystemet/hovedboken (engelsk ledger) i bankens datasystemer. De 10 000 kronene ble overført fra din arbeidsgivers bankkonto i en betalingstransaksjon. Dersom du først betaler 2 000 kroner til din leverandør av energi og deretter 500 kroner til det lokale idrettslaget og deretter får inn 300 kroner fra enn venn etter en tur på byen, har du 7 800 kroner igjen på kontoen din (10 000 – 2 000 – 500 + 300). For å finne rett saldo på konto må du starte med en inngående balanse og deretter trekke fra og legge til alle utbetalingene og innbetalingene på konto, helst i riktig datorekkefølge, for å komme frem til dagens saldo/balanse. Dersom noen ønsker å sjekke hvem som har betalt inn til idrettslaget må de gå inn på hver transaksjon og finne beløpet og dato for de 500 kronene du har betalt.

I dag er det balanse-økonomien vi benytter for våre digitale penger, såkalte kontopenger.

 

Token økonomien.

En FYSISK token kan være en tikrone mynt fra Norges Bank eller en hundrekroner seddel fra Norges Bank, eller en seddel med fem amerikanske dollar. En sjetong med en verdi på fem hundre kroner i et Casino er en fysisk token. Det samme er en klump med gull på en kilo som er verd ca. 520 000 kroner. Alle disse fysiske token kan brukes til å betale med, dersom mottaker aksepterer dem. Pengesedlene har i tillegg et unikt nummer trykket på seg.

En DIGITAL token kan være en Bitcoin kryptovaluta token som i dag er verd 103 000 kroner, eller USDC stablecoin token fra Coinbase som er verd en amerikansk dollar, ca. 8,93 NOK i dag. Det kan også være en aksje i et børsnotert selskap, eller retten til å bruke en traktor i ett år. En digital token kan ha et unikt nummer, slik at fysisk pengeseddel har.

Dersom du får 10 000 kroner fra din arbeidsgiver, og hver token er verd en kroner får du 10 000 unike token inn på din konto. Vi kaller vanligvis konto for det engelske ordet wallet i blockchain / DLT. Hver krone har sitt eget unike nummer, og transaksjonen blir tidsstemplet slik at hver token blir stemplet inn med tid. Når du betaler 2 000 kroner til energi-leverdør er det 2 000 unike token som går ut av din wallet og inn på wallet til leverandøren, hver med sitt unike nummer. Det samme er de 500 token du betaler til idrettslaget og de 300 du får fra din venn. Dersom du ønsker å vite hvor mange kroner du har i din wallet kan du bare summere de som finnes i din wallet. Nøyaktig som om du teller antall penger i lommeboken din. Ingen startsaldo eller historiske transaksjoner er nødvendig. I tillegg kan du se at 7 500 av dine token kom fra din arbeidsgiver og 300 fra din venn, ettersom alle transaksjoner til hver token lagres i hovedboken (ledger på engelsk) med tidsstempel.

 

Korrupsjon, underslag og anti terrorfinansiering (KYC/ AML/CTF).

La meg ta et tenkt eksempel. Bedriften tar ut seks kroner fra banken, hver krone har et nummer fra en til seks. Så betaler bedrifter to kroner til strømleverandøren, krone nummer en og to. Deretter betaler bedriften lønn til sine to ansatte, en krone til hver, krone nummer tre og fire. Den første ansatt går i butikken og handler bort hele lønnen sin og krone nummer tre sendes til butikken som igjen betaler sin leverandør med den samme kronen. Den andre ansatte drar på byen og hygger seg og bruker opp hele kronen, og krone nummer fire betales til utestedet. Men eier av utestedet har pengene sine plassert i et arrangement i et skatteparadis for å slippe skatt. Dermed sendes hele krone nummer fire til skatteparadiset.

Dersom økokrim nå får tilgang til wallet som eies i skatteparadiset kan de enkelt se hvem som har betalt inn krone nummer fire og de kan følge krone nummer fire hvert skritt, helt tilbake til banken. Det er ikke mulige å holde hemmelig et eneste stoppested på veien mellom banken og skatteparadiset.

Forutsetningen er selvsagt at pengene holdes i den digitale infrastrukturen og ikke veksles inn i kontanter eller en tradisjonell valuta (kontopenger).

Er det en fordel eller ulempe at noen enklere kan følge med på hva vi gjør med pengene våre? Finnes det en balanse mellom samfunnets behov for å bekjempelse av terror finansiering, korrupsjon og skatte unndragning i forhold til privatlivets fred og enkeltindividets behov for anonymitet?

Tokenisering av fast eiendom

En annen forretningsmodell som denne teknologien gir kalles tokenisering. Alt som har en verdi kan i prinsippet «tokeniseres». La meg ta et eksempel med et kontorbygg. Et byggefirma har kjøpt en attraktiv industritomt i Gullhårveien 2. De oppretter et aksjeselskap Gullhårveien 2 as, som eier tomten, sørger for arkitekt og byggetillatelse. Deretter skal kontorbygget settes opp og leies ut til en sikker leietaker. Det hele kommer til å koste 100 millioner kroner. Istedenfor å gå til banken å låne penger utsteder Gullhårveien 2 as en digital token som representerer aksjeeierskap i selskapet og får registrert token på den norske kryptoveksleren Kaupang Krypto. Når token blir skapt opplyser selskapet at den kan fraksjoneres med seks desimaler, som betyr 0.000001 token som igjen betyr at det minste kronebeløp er ett tusen kroner. Det medfører at småinvestorer kan delta i Gullhårsveien 2 as med så lite som ett tusen kroner. Dersom selskapet lykkes med å selge token for 100 millioner kroner på kryptoveksler, trenger de ikke ytterligere finansiering og byggingen kan starte. Dersom en investor kjøper token for 10 000 kroner og kort tid etter har behov for 5 000, kan vedkommende selge token på kryptoveksler dersom det er likviditet til det. Teknologien Blockchain/DLT er både effektiv, billig og rask når omsetning av token skal gjennomføres. Dette eiendomsmarkedet som frem til nå har vært forbeholdt profesjonelle investorer blir dermed tilgjengelig for småinvestorer. Det er imidlertid en rekke formelle krav fra tilsynsmyndighetene som må ivaretas. Dersom selskapet har solid overskudd kan det betales utbytte som reguleres av smartkontrakter. Kursen på denne token på kryptoveksler kan gå opp (og ned). Dersom bygget selges kan fortjenesten deles på token eiere etter en på forhånd avtalt fordeling i form av en smartkontrakt. Dette markedet er i dag på nærmere 50 milliarder kroner, bare i USA.

Tradisjonelle penger, inflasjon og kryptovaluta med stabil pris

Når muligheten for at digitale private penger blir fremtidens penger kan det være greit å sammenligne med hva som skjer i dag. Jeg har i flere blogginnlegg vært innom hvordan og hvem som «trykker» penger så jeg skal ikke gjenta det. Det som står igjen er mekanismen rundt inflasjon, som indirekte påvirker pengetrykking.

Hvorfor er inflasjon viktig?

Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 % i året ned fra 2,5 % for noen måneder siden, ettersom Siv Jensen og finansdepartementet ønsket et lavere inflasjonsmål. Inflasjon er navnet som brukes på at prisene stiger fra ett å til neste. Statistisk Sentralbyrå har laget en kurv av mange varer og tjenester og holder øye med hva kurven koster. Dersom prisen på kurver øker fra ett år til neste har vi inflasjon. Dersom prisen synker har vi deflasjon. Deflasjon er dårlig nytt for bedriftene, da må de sette ned prisene sine for å få solgt unna varelageret. Men for forbrukere er det bra, for da blir alt billigere, om det ikke ender med at lønningene og arbeidsplassene også reduseres.

Inflasjon er egentlig ikke viktig for samfunnet. Det hadde vært fint om en kronesis fremdeles kostet en krone, femti år etter at den kostet en krone. For de som sparer er inflasjon skadelig, for det som koster 100 kroner i dag, vil kost 102 kroner om ett år dersom inflasjonen er 2 %. Penger i banken uten rente betyr at kjøpekraften til sparepengene dine fordunster, og 2 % i året er 20 % på 10 år og 40 % på 20 år (ikke tatt hensyn til rentes rente), på 50 år er pengene dine borte. Derfor er det viktig at man sparer slik at årlig avkastning er mer enn inflasjonen. Lønnsmottakere har heller ikke behov for inflasjon. Inflasjon medfører at de krever mer i lønn for å kompensere for inflasjonen, og bruker masse energi på forhandlinger og streiker for å få det til. Klarer de å presse ut litt mer lønnsøkning enn prisstigningen vil nok bedriften svare med å legge på prisene litt ekstra, så har spiralen mot neste års lønnskamp startet. Bedriftene trenger heller ikke inflasjon. Alle varer kan koste det samme år etter år, dersom varer som kjøpes inn for å selges også koster det samme og lønnen til ansatte er den samme år etter år. Butikkene kan likevel tjene mer om de blir flinkere til å balansere kostnadene sine. Men det er likevel oftest bedriftene som starter spiralen som leder til inflasjon ved at noen prøver seg med litt høyere pris, og dermed følger de andre etter. I tillegg er det slik at de aller fleste produkter er laget av råvarer som olje, gass, fisk, korn, kjøtt, ris, soya og annet, som omsettes på globale handelsplasser og dermed er utsatt for både oppgang og nedgang i prisene. Om man ser en kurve til prisen på soyabønner er den jamt stigende fra 2,4 USD i 1970 til rundt 8 USD nå.

Det er likevel noen som har fordeler av inflasjon, de som låner penger. Dersom du leste blogginnlegget mitt sist uke om USA som øker sine lån med 46 486 dollar hvert sekund døgnet rundt, så kan inflasjon være noe av grunnen til at det går bra, enn så lenge. Ikke bare slipper de valutakursrisiko, så lenge de slipper å betale tilbake noe kan de jo bare sitte å vente til lånet blir nærmest null verd, etter 50 år. Ulempen er selvsagt renteutgiftene. Det samme gjelder du og jeg som låner penger til bolig, hytte og annet og spesielt dersom lånerenten er lavere enn inflasjonen. Da er det gratis penger.

Derfor er det bra at Norges Bank forsøker å holde en stabil og forutsigbar inflasjon, selv om inflasjon slett ikke er nyttig for samfunnet. Og det er bra at Norges bank som er såpass lite treffsikre sikter på 2 % istedenfor 0 %, det kunne gått riktig ille. for Det meste effektive virkemiddel til sentralbanken er renten bankene må betale for å sette penger i sentralbanken, den såkalte styringsrenten. Ettersom det aller meste av det bankene låner ut er innskudd fra kundene, er neppe styringsrenten helt avgjørende for renten bankene tar fra publikum.

Hvordan passer så kryptopenger inn i dette bildet?

Det er ikke helt umulig at digitale alternativer til norske kroner blir mye brukt i fremtiden, selv om de neppe vil erstatte dagens norske kroner, muligens noen gang. Men måten digitale penger skapes på en veldig ulikt måten dagens penges skapes på, så det kan være interessant å grave litt i mekanismen. Jeg har derfor valgt it noen få såkalt «stable coin».

Basis
Basis er et prosjekt i startfasen. De har laget en glimrende wite paper som er verd å lese, men har ikke lansert sin teknologi enda. De slår på stortrommen og sier de etablerer en «krypto algoritmebasert sentralbank». Deres token (coin) heter Basis, tidligere brukte de betegnelsen Base Coin. De ser for seg at kursen kan være en-til-en mot amerikanske dollar. Men de kan også gjøre den 1:1 mot inflasjonen (prisstigningen) slik at en kronesis koster en kroner for all tid.
For å kunne bruke Basis til å handle med må man kjøpe Basis av noen som har det, slik man gjør med Bitcoin. I motsetning til Bitcoin er det ingen fortjeneste ved å gjøre «mine» jobben. Det er viktig å huske at Basis er desentral tvers igjennom, slik at det er ingen som passer på pengemengden, det er algoritmer som styrer det hele. I tillegg til Basis er det to andre mynter, den ene heter «bond token» - obligasjoner på norsk, og den andre heter «share token» aksjer på norsk. Når nettverket starter utstedes et fast antall aksjer som kjøpes av investorer, disse aksjene har variabel pris.
Dersom prisen på Basis går opp, noe som betyr flere kjøpere enn selgere vil algoritme-sentralbanken utstede nye Basis til de som har aksjer, pro-rata. Dersom du har 2 % av alle aksjene vil du få 2 % av de nye Basis som lages, ut av tynne luften. Dermed øker pengemengden og prisen stabiliseres seg på nytt rund likevektspunktet som er 1:1 i forhold til USD. Det gjør at det ikke er hensiktsmessig å investere i Basis, slik som i annen kryptovaluta, ettersom prisen ikke kommer til å stige.

Dersom prisen på Basis synker, som betyr flere selgere enn kjøpere, trekker algoritmesentralbanken inn Basis fra markedet ved å konvertere Basis til obligasjoner  etter FIFO (først inn først ut) prinsippet. Dersom du har Basis og kursen bli 0,9 (skulle vært 1) kjøper sentralbanken Basis av deg og gir deg en obligasjon, et lån. Lånet har en løpetid på 5 år, og er de ikke konverter inne den tid settes de til null. En avgjørende funksjon er at dersom prisen stiger over 1, vil sentralbanken først konvertere obligasjonene til nye Basis før aksjeeierne får sine Basis. På den måten holdes antall obligasjoner nede, og FIFO sørger for at ingen penger går tapt (med mindre det hele går i dass). Om du gir fra deg Basis til kurs 0,9 og får obligasjoner og litt senere får nye Basis med kurs 1, har du tjent ca. 10 %.
Her er det ingen rentebane eller vurdering av handelskrig mellom USA og resten av verden, bare en helt ufølsom algoritme som befinner seg i at antall datamaskiner desentralt og distribuert. Og kursen kan lenkes mot en valuta som norske kroner, eller amerikanske dollar, eller den kan knytes mot inflasjonen eller en annen enhet.

Tether
Tether har hovedkontor I Hong Kong og avdelingskontor i Sveits. De er på mange måter i den andre enden av kryptovaluta verden, og har eksistert siden 2014. De har nå to valutaer i Tether både USD og Euro, og kommer med JPY ganske snart.
Når du ønsker å kjøpe USD Tether gjør du det ved å bruke en av børsene, for eksempel Coinbase og setter inn USD på en konto, så får du Thether i din wallet. Disse USD blir stående på en konto som sikkerhet for kryptovalutaen du har fått. Så kan du bruke Tether kryptovaluta til å betale med på nettet. Det er ikke mange butikker som aksepterer Tether men en rekke kryptobørser aksepterer det.
Det er imidlertid en del spørsmål rundt Tether som at de ikke ønsker å opplyse hvilke banker de bruker, de utnytter ikke den distribuerte modellen til DLT og personene bak Tether har full kontroll, noe som betyr «single point of failure». Det er også er spørsmål om forretningsmodellen ettersom all innbetaling i prinsippet er kundenes penger. Tether tar 0,1% gebyr for innskuddet i USD og Euro.

Det finnes et antall andre varianter av kryptovalutaer som påstår at de holder en fast kurs i forhold til en valuta. Ingen har fått noe særlig fart på bruken, men det er muligens bare et tidsspørsmål før noen lykkes, og spesielt om det er en av de store plattformene som står bak slik som GAFA eller BAT (Google, Apple, Facebook, Amazon) eller (Baidu, Alibaba, Tencent).

 

Trenger vi virkelig cash/kontanter lenger?

Jeg viser til den siste tidens innlegg i flere aviser og kommentarer om Bitcoin som bør forbys, digitale penger og polemikken mellom Christoffer Hærnes i Skandiabanken og Leif Veggum i Norges bank om kontanter i DN.


97 % av den samlede mengden betalingsmidler som disponeres av publikum i Norge skjer med digitale norske kroner. Men i antall transaksjoner «over disk» er kontanter oftere brukt. Finansdepartementet skrev «Høring - Beredskap for kontantdistribusjon» tidligere i år basert på informasjon fra Finanstilsynet og Norges Bank. Konklusjonen var at bankene bør ha en større beholdning av kontakter i tilfelle krisetider. (les mer her)  I motsetning til Sverige og andre land plikter butikkene i Norge å ta imot cash som betaling, mens i Sverige kan de nekte å ta imot kontanter. Mulig burde vi gjøre som svenskene?


La oss ta en kikk på historien til penger.

Jeg var på Kypros i forbindelse med jobben i 2011, da alle bankene gikk konkurs etter at IMF og EU i fellesskap hadde akseptert at Greske statsobligasjoner skulle nedskrives med 50 %. Alle de Kypriotiske bankene hadde store beholdninger Greske statsobligasjoner i sine bøker. Bankene ble stengt i flere uker, og innbyggerne fikk lov til å ta ut noen hundre kroner av gangen fra minibankene. Butikker og restauranter sluttet å akseptere kredittkort, de hadde løpende utgifter som skulle betales. Da fungerte kontanter som reserve en stund før Kypriotene gikk over til sjekker, person-til-person gjeld og Bitcoin. Kypros var en av de første som fikk Bitcoin minibanker.


Det mest markante i senere tid var de tre bankstreikene i Irland mellom 1966 til 1976. I 1970 streiket bankene i hele seks måneder sammenhengende. I løpet av noen uker var det så god som tomt for cash i omløp. Det som så skjedde var at folk benyttet sjekker så lenge det varte. Når sjekkheftet var tomt laget folk sine egne private sjekker skrevet både på servietter og toalettpapir. Noen satt på et frimerke, både som en form for skattebetaling og fordi det så mer troverdig ut. Når bankene kom i gang igjen og folk skulle veksle inn alle disse private sjekkene viste det seg at så godt som alle sjekkene ble gjort opp, uten tap. I denne perioden spilte pubene en viktig rolle. Har man i noen år jevnlig vært innom puben, kjenner de som jobber i puben deg godt, og kan gå god for deg. Pubene ble etter hvert nesten som en fungerende børs, hvor tillit og ens gode navn og rykte ble omsatt til nødvendige varer og tjenester. Selv bedrifter overlevde fint denne perioden og mangelen på cash skapte svært lite negative konsekvenser, annet enn høy inflasjon når bankene kom i gang igjen. Det største problemet var i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, ettersom heftelsesdokumentene befant seg i bankene som var stengt.


De som har leste boken min «Penger fra huleboer til robot» er godt kjent med M-Pesa. Dette er et komplett betalingssystem i Kenya hvor penger er telleskritt/ringetid i mobiltelefonen. Basert på SMS kan man betale hvem som helst som har mobiltelefon bare med å ha mobiltelefon nummeret til mottaker, og betalingen er ikke Kenyanske shilling utstedt av sentralbanken, men som nevnt tellerskritt. M-Pesa utgjorde i 2015 nesten 60 % av Kenyas BNP, og det er ingen bank eller sentralbank involvert i verdikjeden. Jeg vil anta Telenor og Telia på kort varsel kan sette opp tilsvarende i Norge om nødvendig. For noen uker siden utstedte den Kenyanske sentralbanken statsobligasjoner i M-Pesa, med minste tegning ca. 250 kroner for å få folk til å spare til pensjon. Et annet alternativt betalingssystem er Hawala som har eksistert siden 1200 tallet, spesielt blant muslimske handlende. Det er antatt at to tredjedeler av betaling til familiene i Pakistan fra de som arbeider i USA og Europa i dag benytter Hawala. Vi snakker flere titalls milliarder norske kroner hvert år bare til Pakistan.


Etter at Ludvig den 14., solkongen, i Frankrike døde i 1715 var Frankrike nærmest konkurs. De fikk hjelp av skotten John Law som foreslo å utstede papirpenger fra staten støttet av verdien av eiendom i USA, ikke støttet av gull eller sølv som i andre land. Tilliten til pengeverdien ble rasert når befolkningen fant ut at landeiendommene var ubrukelig sump rundt Mississippi. Dermed sluttet man å bruke penger og det meste av handel skjedde i form av byttehandel i flere tiår, noe som medvirket til den franske revolusjonen. Tillit og ens gode navn og rykte ble dermed ens største formue, slik det ble i Irland i 1970.

. (jeg har et par andre eksempler i boken min). TEM ble utviklet i havnebyen Volos i 2011, når den Greske finanskrisen var på sitt høyeste. Dette er en lokal valuta hvor man kan bytte til seg TEM i en elektronisk lommebok ved å tilby produkter og tjenester. Så kan man kjøpe det man trenger for de TEM man har på konto. En TEM er det samme som en Euro. Ganske enkelt byttehandel satt i system.
Det jeg vil frem til er at vi kommer til å eksistere og drive handel selv i en krisesituasjon, og selv om bankene ikke har paller fulle av pengesedler stående på lager i tilfelle krise eller at Norges bank står klar med sedler og mynt som en back up valuta. Lærdommen fra historien er tydelig.

 

Utfordrer BigTech bankene?

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.

Valutakrigen mellom øst og vest kan ende med nye digitale penger til folk flest

Bare de siste ukene har både den europeiske sentralbanken, den amerikanske sentralbanken og bankenes sentralbank (BIS) kommet med rapporter om digitale sentralbankpenger. «Noe» er i ferd med å skje.

 

Den finansielle krigen mellom USA og Kina eskalerer. Det er slett ikke umulig det gir næring til nye digitale penger enten det er i form av sentralbank digitale penger slik som kinas e-RMB eller helt private digitale penger slik som Libra. Dagens Næringsliv hadde en pussig artikkel i september om toppsjefen i amerikanske Microstratgy hvor styret ikke lenger så på bankinnskudd i amerikanske dollar som en sikker plassering av overskuddslikviditet og i stedet plasserte 500 millioner dollar i bitcoin. Det er vel å overdrive, men om det er slik mange bedriftseiere i USA tenker har bankene en utfordring. Den gigantiske opphopning av lån som USA har tatt opp de siste årene, og nå under Covid-19 spesielt, kan man lure på om de noen gang klarer å betale tilbake.

Økonomiske utfordringer

Det meste USA har gjort vis a vis Kina de fire siste årene har til syvende og sist vært til fordel for Kina. I løpet av disse årene har styrkeforholdet økt med 25 % i kinas fordel. Mens Covid-19 har medført en svekkelse av den amerikanske økonomien med omtrent 9 %, har den kinesiske økonomien økt med nesten det samme bare det siste kvartalet. Mens USA de siste 20 årene har slått inn hoveddøren til Afghanistan, Irak, Libya og andre og pøst på med ressurser, har Kina sneket seg inn bakdøren i land etter land i Afrika og Asia med hundrevis av millioner innbyggere og store naturressurser. I følge CNBC forventes det at økonomien i Kina vil stige med 5,2 % i 2020, muligens det eneste landet i verden med stigende økonomi i 2020. I august økte eksporten fra Kina med 9,5 %, den tredje største økningen noen gang. I september fortsatte trenden. Mens den amerikanske sentralbanken har en rente nære null, noe også Europa har, er renten i sentralbanken i Kina pluss 3,85 %. Kina har de siste månedene også fått en flom av utenlandsk kapital inn til landet, fra hele verden, inkludert fra USA. Det er slett ikke utenkelig at de geopolitiske spenningene gir energi til nye smarte digitale penger raskere enn ventet.

 

Nye smarte digitale penger

Kongressrepresentantene French Hill og Bill Foster skrev et brev til Jerome H. Powell som var sjefen i den amerikanske sentralbanken FED, den 30. september 2019. Dette er den første setningen «Som du er klar over skifter naturen til penger form». Brevet var et spørsmål om hva sentralbanken planlegger i forbindelse med nye digitale penger. Brevet ble skrevet uker etter at Kina hadde lansert ideen om digitale sentralbankpenger og Facebook hadde lansert Libra. En stadig viktigere brikke i denne eskaleringen er nye digitale og token-baserte penger. Kina lanserte sine digitale sentralbanker penger (e-RMB) i april i år ute hos en begrenset del av befolkningen med noen ti-tall millioner innbyggere. En rapport fra august i år informerer at litt over 8 859 butikker, restauranter og taxi i tillegg betaling for offentlige tjenester nå aksepterer disse nye digitale pengene som betalingsmidler i daglig handel. Dette kan gi Kina en enorm fordel i internasjonal handel. Spesielt om de brukes i global handel istedenfor USD, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre. De siste månedene har flere miniputt land sendt digitale sentralbankpenger ut til befolkningen og næringslivet. Først var det East Caribbean Central Bank, så kom Marshall øyene, og den 20. oktober var det Bahamas sin tur. I tillegg er Singapore, Sveits og Kambodsja kommet på listen over «snart». Felles for alle disse prosjektene er at pengene blir programmerbare, de er basert på token, de blir smarte, helt digitale, billige i drift og effektive.  

Smart programmerbare penger

De nye digitale pengene som er lansert frem til nå er såkalte token penger. I tillegg kan transaksjoner programmeres for å gjøre pengene smarte. Token penger fungerer på en annen måte enn de digitale kontopengene du og jeg bruker i dag. For det første benytter de en form for DLT (Distributed Ledger Technology) som gjør betalinger både raskere, billigere og sikrere. De fungerer i prinsippet som en digital versjon av kontanter, hvor hver digital seddel har et unikt serienummer og hver transaksjon stemples med et tidsstempel. Det gjør hele økonomien mer oversiktlig både for privatpersoner, bedrifter og ikke minst myndighetene. I tillegg kan pengene programmeres. Et eksempel er et samboerpar som skal kjøpe sin første leilighet og som under visning mistenker at gulvet i dusjen ikke er tett. De kan betale i form av en smartkontrakt hvor selger ikke får pengene før en takstmann har verifisert at gulvet er tett. Selgeren har sikret seg pengene (en form for pant) så lenge takstmannen verifiserer, ettersom smartkontrakten ikke kan endres.  Effekten av smarte digitale penger vil være en flom av nye finansielle tjenester.

 Denne bloggen sto også i en kortere utgave i finansavisen, les den her

VIPPS + BankAxept + bankID = betaling i et knøtteskall

Sist uke informerte VIPPS, BankAxept og BankID (VBB) at de slår seg sammen i et felles selskap. Uken før var professor Tor W. Andreassen fra NHH ute i Finansavisen og forklarte at plattformselskaper som GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple) prises mer enn dobbelt så høyt som tjenestetilbydere. Utfordringen til VBB er at selskapet får nær monopol på mobiltelefonbetalinger og underliggende infrastruktur i et knøttlite land som Norge. Den underliggende infrastrukturen er så treg og kostbar at Norges bank gjentatte ganger, senest på betalingskonferansen for noen uker siden, anmodet om at noe bør gjøres og det snart. En utfordring med monopoler slik som VBB i den digitale verden er at de normalt konstant blir utfordret av nye og mer innovative aktører. Og skal noen lykkes i Norge må de rykke opp verdikjeden med roten. Jeg hadde er blogg-innlegg den 1. november hvor jeg var mer detaljert om de amerikanske plattform selskapene.


Jeg hadde gleden av å ha en lang samtale med AliPay sine representanter i Norge for noen dager siden. AliPay har over en milliard brukene av mobilappen sin. AliPay er ikke en tjeneste slik som VIPPS, men en plattform og et økosystem. Anslagsvis 530 millioner i Kina, 200 millioner i India (Paytm), Thailand (sammen med Kasikorn Bank), Malasia (sammen med Public Bank Bhd) og andre land. Oppstarten i India var spesielt imponerende og falt sammen med statsminister Modi’s “Demonetization”av India i fjor ved å inndra de største sedlene fra sirkulasjon for å redusere korrupsjon. Paytm er så langt den klare vinneren og klarte imponerende 5 millioner nye brukere de to første ukene i november (400 000 nye kunder pr. dag), de gjennomfører over 7 millioner betalinger pr. dag (dobbelt av hva Nets gjør). De aller fleste betalinger i India kommer fra Android telefoner. I Norden har AliPay et godt samarbeide med Epassi i Finland, og Finland har nå en rekke butikker som aksepterer AliPay for kinesiske turister. Også i Norge er det stadig flere butikker som aksepterer AliPay. AliPay sin strategi er å gå inn i nye land i samarbeide med en lokal bank, slik de har gjort i Malysia og Thailand. AliPay er et typisk plattformselskap hvor betalinger er bare en liten del av tilbudet. Man kan kjøp reiser, bestille taxi, forsikring, filmer og underholdning og mye mer i en og samme mobilapp. De har en god palett med API som inviterer andre til å bygge tjenester på toppen av AliPay. Den andre store leverandøren fra Kina er WeChatPay fra Tencent som har tjenester veldig lik hva AliPay har og er omtrent like store. WeChatPay inngikk et samarbeide med spanske BBVA for en stund siden og har et mål om å vokse i Europa.


Bain & Company’s (har også kontor i Oslo) har nylig gjennomført en undersøkelse med 133,171 bankkunder i 22 land. I land med tidkrevende bank prosesser slik som i India og Mexico vil opp mot 90 % av bankkundene like godt ha tillit til et teknologiselskap som en bank for å passe på innskuddet og betalingene. En grunn til at for eksempel M-PESA har lykkes så godt i Kenya er at teleselskaper har langt større tillitt i befolkningen enn hva bankene har. Hele 27 % av kundene i USA bruker Siri, Alexa eller Google Assistant tjenester og forventer å kunne bruke tilsvarende til banktjenester. Santander har lansert stemmestyrte banktjenester i England og Capital One i USA. Ved å lansere nye digitale tjenester viser undersøkelsen at bankenes tillit øker hos sine kunder. De fleste svarte i undersøkelsen at de like gjerne vil ha tillit til de teknologiselskapene de alt benytter slik som Facebook, Google, Twitter, Alibaba og Tencent, som sin daglige bank. Dette stemmer med andre undersøkelse flere av de store internasjonale konsulent selskapene har gjort de siste årene. Når kundeflaten blir digital og pris blir enkel å sammenligne er enkelhet den dominerende kjøpsdriveren ved siden av pris.


Banktjenester er strengt regulert, men det kan tenkes at bankene ikke bør gjemme seg bak denne inngangsbarrieren for lenge? Den teknologiske utviklingen går nå så fort at reguleringsmyndigheten ikke klarer å følge med. De siste måneders eksplosive volum i ICO er et eksempel på det. Det er derfor ikke helt utenkelig at det kommer en ny form for finansielle tjenester som unngår å være regulert, men at de blir selvregulert. Med selvregulert mener jeg at de får volum fordi kundene har tilstrekkelig tillit til selskapene. Har de ikke tillit mister de kundene sine, dermed har de et økonomisk insentiv til å sørge for sikkerhet og tillit. Og da er en konsesjon fra Finanstilsynet irrelevant for kunden.

Web 3.0 bringer med seg Facebook Metaverse

 

Facebook Metaverse er mye omtalt de siste ukene og kom som en overraskelse på de fleste. Det burde det ikke ha gjort.

 

Det har bygget seg opp over flere år. Spill som «Fortnight» og hele e-sport bølgen ga oss en introduksjon. Metaverse er muliggjort med flere nye teknologier som forsterker hverandre og en ny måte å tenke på. Generasjon Z har vokst opp med det og generasjon Y har vennet seg til det. Det er grunnlagt på internett. Det inkluderer kunstig intelligens, stordata analyser, virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR). Den siste brikken er blokkjedeteknologi. Metaverse er en av delene i det som kalles Web 3.0. Det vil endre bank, finans og advokatbransjen. Og det vil endre handel og hvordan det økonomiske systemet blir skrudd sammen på om noen år. Det er en del av neste bølge internett, Web 3.0. Spørsmålet er når og hvordan du også blir berørt. Det vil si din digitale tvilling/avatar.

Digitale tvillinger

I en vanlig ganske ny bil finnes det mer enn 100 sensorer. Det finnes ofte et par kamera i front av bilen og et par bak slik at sjåføren kan se på dashbordet hva som er bak bilen når vedkommende rygger. Det finnes sensorer for å måle avstanden både foran og bak. I tillegg finnes det radarer som ser i alle retninger i forbindelse med selvkjøring. Det finnes sensorer som måler hvor mye drivstoff det er igjen, om det er riktig lufttrykk i dekkene, om motoren går varm, om det regner og hvilken temperatur det er ute. I tillegg finnes det en eller flere GPS instrumenter som finner ut hvor bilen befinner seg til enhver tid og kan regne ut hastigheten til bilen, hvor høyt bilen er over havnivå og mye mer. Kort sagt nesten alt som skjer i en moderne bil måles på en eller annen måte. Og de fleste nye biler er koblet til internett hele tiden. Med de nye mobile nettverkene basert på 5G er også hastigheten til nettet langt bedre enn tidligere.

La oss anta at hjemme hos eier av bilen står en PC koblet til internett hele tiden. Alle sensorene i bilen sender en kontinuerlig strøm av informasjon til PC’en. Hvert eneste sekund oppdateres informasjon. Det kan tenkes at den gjør det selv når den står parkert. Om noen setter seg ved PC’en hjemme kan de se bilen på skjermen, de kan se hva som skjer foran bilen, nesten som om man sitter i førersete i bilen mens den kjører. Man kan se seg rundt og hva som skjer vedsiden av bilen. Man får opp alt som finnes på dashbordet i bilen, nøyaktig det samme som sjåføren. Alle sensorene slik som lufttrykk, drivstoff og avstand til bilen foran vises. I tillegg ser man på kartet hvor bilen kjører og i hvilken hastighet. Det programmet som finnes på PC’en kan vi kalle en digital tvilling. Ikke i den fysiske bilen, men en digital representasjon av bilen på PC’en. Og alt kan lagres på PC’en. Og det som finnes digitalt på PC kan også finnes i den virtuelle verden.

Amerika

Når Europeere flommet til det forjette landet Amerika oppdaget mange noe ikke trodde kunne være mulig. Det fantes kilometer på kilometer med land i ville vesten som ingen eide. Det var bare å sette ut grensestolpene på så stort land du ønsket, evnet å vedlikeholde og som ingen allerede krevde. Gratis -ingen å betale til.  Når nye bosettere kom, tok de heller nytt land gratis enn å betale for det du alt hadde tatt. Og du kunne bygge akkurat det huset du ønsket, gjøre nøyaktig hva du ville med det, ingen boligetat, bygge-godkjennelser eller søknader.

Metaverse

Begrepet Metaverse ble unnfanget av forfatteren Neal Stephenson i 1992 i forbindelse med boken Snow Crash. I boken opptrer virkelige mennesker i form av avatarer i en virtuell verden. Det er verd å merke seg at i 1992 var internett i sin spede begynnelse og tanken om en virtuell verden helt fjernt for de fleste. Etter det har vi vært gjennom diverse forsøk som «Active Word» i 1995 som helt og holdent var basert på boken til Neal, «Second Life» fra Linden Lab i 2003 og Roblox i 2005. De siste årene har det derimot vært nesten en eksplosjon i tilbudet med NeosVR fra Solirax i 2018, Facebook Horizon i 2019, Fortnite fra Epic Game, Decentraland i 2020, Microsoft Mesh i 2021 og Facebook Metaverse i 2021.  

Metaverse er på en måte dagens versjon av Amerika. En virtuell parallell verden. Internett og web 2.0 brakte med seg en desentral muligheten til å utvikle apper, tjenester og tilbud markedsført uten å be om tillatelse. Og det var ditt. Du kan kommunisere en-til-en eller en-til-millioner i sosiale medier og reklame. Det kom selvsagt en rekke lover og tilsyn av ymse slag til etterhvert. Noen oppfører seg ikke pent når desentralt og anarki får styre. Tillit er den evigvarende bærebjelken til effektivitet og rettferdighet. Bitcoin og blokkjedeteknologi brakte med seg en desentral mekanisme for å betale og registrere digitalt eierskap til både fysiske og virtuelle ting. Og det er foreløpig så godt som uregulert, uten tillatelse, det som på engelsk kalles permissionless. Hvordan eierskapet og verdioverføring skal utøves programmeres, uten advokater (Token/ NFT / DAO). Hvordan pengene opptrer, programmeres uten banker (kryptovaluta/stablecoin). Hvordan organisasjoner ledes programmeres, uten ledelse og styre (DAO). Eierskap er i form av en digital token. En digital token som enkelt kan omsettes på en markedsplass med en såkalt Atomic type transaksjon som fjerner motpartsrisiko. Og når motpartsrisiko er fjernet trengs ikke meglere, enten det er eiendomsmeglere, skipsmeglere eller aksjemegler. Men meglere i dag har også en annen funksjon, de er kundeflaten til markedsplasser der selger treffer kjøper. Markedsplasser må man ha også i en token-verden i Web 3.0.   

I Metaverse omsettes virtuelle eiendommer. Bilder, musikk og konsertbilletter i form av NFT (Non Fungible Token). Som i ville vesten finnes det en uendelig mengde NFT’er. Hvorfor betale for en NFT ettersom det er en uendelig mengde av dem? På plattformen The Bay (inspirert av PiratBay) kan man laste ned alle NFT’er som noen gang er laget, helt gratis. Det bli en file på 17 terrabyte. NFT bilder er nemlig ikke lagret i blokkjeden, bare eiersertifikatet er lagret i blokkjeden. Dermed kommer spørsmålet om verdi og penger inn i bildet. Hvorfor er det dyrere for et mål tomt på Bygdøy i Oslo, enn på Finnmarksvidda? Hvorfor kosten et frimerke som er 100 år gammelt og oppbrukt 100 000 kroner, mens et nytt og ubrukt koster 10 kroner? Hvorfor koster en Bitcoin 500 000 kroner, selv om den ikke kan brukes til noe som helst nyttig? Som den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) sa «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». Du har sikkert svaret. Men hvor mye koster det å leie ditt gode navn og rykte noen timer? Du skjønner, jeg skal bare ……… og i den virtuelle verden er identitet bare…….  Geoffrey Huntley som skapte the Bay skriver på web siden sin at NFT’er er dagens tulipan boble.

Grunntanken i Web 3.0 er at tilbudet er desentralt og horisontalt. Demokratisk og rettferdig er også deler av klippen Web 3.0 står på. Det betyr at selskaper som Facebook IKKE skal få en monopolistisk og vertikal posisjon som i dagens Web 2.0. Internett var ment å være en teknologi for desentrale tjenester, men domineres nå av noen få monopoler som Facebook, Google, Apple, Amazon, Microsoft, Alibaba og Tencent. Web 3.0 har som mål å bryte ned monopolene, ifølge de som er aktive i utviklingen. Facebook har opplyst at de investerer i størrelsesorden 10 milliarder dollar i Metaverse. Spørs om de ikke lykkes med å ta store deler av Web 3.0 ettersom få har midler til å konkurrere?

Tvillingbrødrene Winklevoss skapte en av verdens største kryptobørser, Gemini. Gemini har nå hentet inn 400 millioner dollar i et nytt fond som skal investere i metaverse tjenester. De har blant annet kjøpt et stort landområde i Facebook metaverse hvor de skal bygge kontorbygg. Der skal de blant annet åpne en bank, ikke en fysisk bank men en ren virtuell bank. Der planlegger de å la mindre selskaper slippe til for å begrense Facebook’s dominans.

La meg ta en tenkt handletur i 2025

Jeg setter meg ned i sofaen hjemme en lørdag formiddag i november. Det er kaldt og guffent ute. Det blåser og regner vannrett. En typisk inne-dag med fyr på peisen. Jeg legger nettbrettet i fanget, tar på meg brillene, setter på litt god musikk og en god kopp sjokolade. Så lar jeg min avatar gå inn døren på det virtuelle Oslo shoppingsenter. Jeg har funnet ut at jeg trenger en ny bukse, så jeg lar avataren gå inn i den første klesbutikken som er en Gant store. Butikken har overraskende mange kunder så tidlig på en lørdag. Jeg legger merke til en mor som drar ungene etter seg inn i butikken. Tror ungene heller ønsker seg en butikk med leker. Jeg pleier å velge Skonnor eller Ferner Jakobsen for da har jeg mer å velge mellom i en og samme butikk, men de er ikke på dette kjøpesenteret enda. Ettersom det er i den virtuelle verden er det også fort gjort å bevege seg til neste butikk. I Gant store finner jeg frem til hyllen med den type bukser jeg ønsker og finner riktig typen bukse i hyllen. Det er mange andre i butikken, men heldigvis ingen som har tatt min størrelse enda. Den er en mørkeblå bukse. Jeg tar den med til kassen og ber ekspeditøren bak kassen om å sende den hjem til meg med «RettHjemNå» tjenester. Ekspeditøren sier det koster 50 kroner ekstra.  Jeg, dvs. min avatar, aksepter det og legger inn betalingene i min wallet. Jeg legger også inn en smartkontrakt i betalingen som ikke gir Gant tilgang til pengene før «RettHjemNå» har bekreftet at buksene er levert til meg. Dermed åpner jeg for at «RettHjemNå» kan dobbelt signere transaksjonen med sin private nøkkel. Ekspeditøren gjør dermed betalingstransaksjonen om til en atomic type transaksjon slik at de beholder eierskapet til buksen inntil den er betalt. Butikken gjennomfører fysisk leveringen fra sitt lager på Alna i Oslo, fordi kjøpet gikk rett inn i logistikk-systemet deres. Jeg spør ekspeditøren i butikken om de kan bestille samme bukse i samme størrelse i fargen mørk brunt, fordi den ikke fantes i hyllen. Ekspeditøren svarer at det er utsolgt i hele Norge, men at de skal sende en bestilling til hovedlager for Europa i Nederland. Det vil ta en ukes tid. Dermed sender logistikk systemet til Gant for Norge en bestilling til logistikk systemet for Gant i Europa, og broen mellom den virtuelle verden og den fysiske verden er sluttført.

NFT (Non Fungible Token)

NFT er alt nevnt noen ganger her. De fleste tror NFT bare er eierskap til et digitalt bilde, musikk eller video. Musikeren KYGO har solgt musikk og video som NFT for millioner. NRK hadde i juli 2021 en artikkel om kunstneren Trym Ruud som har solgt digitale bilder for 11 millioner kroner. NFT er veldig mye mer enn bilder og musikk.

NFT bygger på blokkjedeteknologi og det faktum at eierskap er representert i form av en digital token. En digital token kan sees på som en sjetong i et Casino som har verdiene 100, 200 eller 500 avhengig av hvilken farge sjetongen har. Blokkjedeteknologien inneholder noen viktige elementer som gjør dette mulig, og som tradisjonell teknologi ikke løser like bra. For det første finnes det en mekanisme for å hindre «double spending». Det gjør at eier kan stole på eierskapet, det finnes alltid bare en eier. For det andre er det enkelt å dele informasjon, distribuert, ettersom all informasjon er tilgjengelig for alle, med begrensing i at det er kryptert. Det medfører at det er mulig å holde privat informasjon privat dersom arkitekturen er riktig. Beslutningene er også desentrale ved at konsensusmekanismen i prinsippet er basert på at flertallet bestemmer. Dette siste er grunntanken i DAO hvor det utstedes «governance token» som kan ansees å være en aksje og de som har «governance token» har en stemme når noe skal bestemmes. For det tredje er teknologien desentral, som betyr at mange datasentre arbeider for å sørge for å at nettverket er tilgjengelig for alle alltid. Dersom et sentralt datasenter får tekniske problemer mister kundene sine tjenester, mens i en blokkjedeteknologi vil andre sørge for at kundene ikke lider noen skade.

 I Web 3.0 er NFT mye mer enn bilder, musikk og video. NFT er sannsynligvis helt avgjørende for at Web 3.0 og Metaverse skal lykkes.

Corporate vritual world

Det er ikke bare Facebook som kommer med Metaverse, det er mange andre også inkludert nevnte Gemini. I tillegg er det i ferd med å etableres plattformer for profesjonelle tilbydere og butikker, det som kalles «enterprise metaverse». De nye teknologiene som er viktige her er IoT og maskin til maskin kommunikasjon som gjør det mulig at tingene kommuniserer med hverandre takket være superrask 5G mobilnett. Det gjør det mulig med prediktiv dataanalyse, som kan forutse hva som skal skje før det har skjedd. Et av tilbudene her er Microsoft som har lansert Mesh. Mesh har mye til felles med Facebook metaverse, men i tillegg er det et utviklermiljø som gjør at andre kan lage tjenester, litt som MS dotnet utvikler miljøet. Der har Microsoft også inkludert sine hololens og mixed reality hodesett. Og som de fleste utviklermiljøene i skyen er det enkel tilgang til objekter fra kunstig intelligens, mobil kommunikasjon og mye annet. Nvidia er en av verdens største utviklere av databrikker. De har også utviklet et miljø mye likt Microsoft Mesh som kalles Omniverse. Et eksempel er bryggerigiganten InBev som bruker Microsoft Mesh og digitale tvillinger til å styre gjæringsprosessen i mange av sine 200 bryggerier. Også mange av smart-by prosjektene benytter entreprise metaverse i sine utviklinger. Til forskjell fra Facebook metaverse arbeider enterprise metaverse tilbydere sammen i større grad, som gjør det mulig å utvikle en virtuell butikk i Omnivers og inkludere den i Mesh.

World Economic Forum - Bank og finans i 2030

Digitalisering

Bank og finans står nå ved et veiskille. De neste 12 årene kommer til å medføre større transformasjon enn de siste hundre årene. Dette er en interessant artikkel om hvordan WEF ser på bank og finansbransjen frem mot år 2030. 22 sider engelsk har blitt til 6 sider norsk og lettlest.

Dette dokumentet er en oversettelse og oppsummering av en rapport fra World Economic Forum.

 

Last opp PDF filen her