Lehman Brothers som ble grunnlagt i 1850 og hadde 26 000 ansatte over hele verden, en av de største investeringsbankene i verden, gikk konkurs på denne dagen for 10 år siden. Det er de siste dagene skrevet opp og ned i avisene, så jeg skal ikke gjenta det her. Men det ble sannsynligvis triggeren til det Satoshi kom med halvannen måned senere. Finanskrisen hadde alt bygget seg opp i over ett år etter at den første lokalbanken i USA gikk overende våren 2007 på grunn av tap på utlån, men på Oslo børs steg totalindeksen frem til sommeren 2007.

Oljefondet.

For statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ble dette starten på den beste perioden noen gang i fondets historie. Finansdepartementet hadde året før akseptert at fondet kunne øke aksjevektingen fra 40 % til 60 %. Aksjekursene på Oslo børs startet et markant fall alt tidlig på året 2008, lenge før Lehman Brother kollapsen og sluttet nedturen februar 2009. Oljefondet kjøper og selger aksjer for å beholde vekting. Når kursen på aksjene synker medfører det at det som var 40 % i aksjer, muligens bare er 30 % i aksjer etter en stund. Resultatet av det er at fondet må kjøpe mer aksjer for å komme opp til 40 %. Og når 40 % er blitt 60 % må fondet kjøpe enda mere aksjer. Dermed kjøpte oljefondet stadig billigere aksjer med «begge hender» i hele 2008. Indeksen lå i februar 2009 rundt 200 og passerte for en måned siden 900, mer enn tredobling. Årlig avkastning i oljefondet var i 2009 på 25,6 %, det beste året for fondet noen sinne. Aldri så galt så er det godt for noe.

Bitcoin

Halvannen måned etter Lehman kollapsen entret en mystisk person eller heller en gruppe personer scenen under dekknavnet Satoshi Nakomoto.  Satoshi hadde i følge informasjon på nettet i over ett år, siden finanskrisen startet sin oppbygging våren 2007, jobbet med et prosjekt for å erstatte kontanter med en digital pengeenhet som gjorde det mulig å betale for seg, billig og raskt, og uten at bankene deltok. Pengeenheten kalte Satoshi Bitcoin. Med kontanter kan man normalt se motparten inn i øynene, fordi det er fysisk levering av penger mot varer i hånden. I tillegg er betaling med kontanter anonyme, ingen andre enn betaler og mottaker får informasjon om transaksjonen. Ettersom alle digitale transaksjoner er sporbare gjorde Satoshi det slik at sender og mottaker er anonyme, selv om transaksjonen kan sees av alle. Faktisk den eneste måten å erstatte kontanter på.

For å få Bitcoin til å fungere lanserte Satoshi Blockchain, en teknologi og en infrastruktur. Satoshi gjorde det ved å sette sammen tidligere arbeider av flere av de store bankene i USA og arbeidene til de liberale i Cypherpunk bevegelsen på riktig måte. Brikke var der mange år tidligere, men ingen hadde satt dem sammen på riktig måte før Satoshi.

Bitcoin protokollen har vist seg å fungere veldig bra og er fremdeles i virksomhet til tross for tusenvis av forsøk på å bryte den ned fra Hackere. De som har stjålet Bitcoin har gjort det fra Hotwallets og ikke selve infrastrukturen, muligens noe av svakheten Satoshi ikke løste. Men Bitcoin ble ikke slik Satoshi ønsket at det skulle bli, og Satoshi forsvant helt i 2011, etter å ha vært relativt aktiv på forum og i blogger frem til det. Kursen på Bitcoin har løpt helt løps og nådde sist desember over 20 000 dollar på enkelte kryptobørsen, avgiften for å gjøre en betaling var på det meste over 100 dollar og tiden det tok var mer enn to døgn. Nå er det vel helst den vanvittige sløsingen med energi som opptar de fleste.

La oss håpe kursen på Bitcoin kommer godt under en dollar veldig snart, da blir vi kvitt de fleste minere. Grunnen til at det å mine en blokk i dag gir 12,5 BTC er for å subsidiere transaksjonskostnaden, Satoshi ønsket at det skulle være nærmest gratis, noen som blir halvert hvert fire år, neste gang sommeren 2020. Bitcoin kursen må kommer ned på et nivå hvor det er mulig å mine med en hjemmePC, slik det var i 2009, og slik Satoshi ønsket det, som betyr at de svære serverparkene må ut av verdikjeden og transaksjonsavgiften må ned mot null.     

Blockchain

Bitcoin førte med seg Blockchain som etter hvert har blitt DLT (Distributen Ledger Teknology) som vil komme til å endre de aller fleste bransjer innen de neste 10 årene.  Det så nok ikke Satoshi helt for seg den 15. september 2008, når han/dem var nesten klar til å lansere Bitcoin. Jeg er ganske sikker på at vi om nye 10 år vi si at få har forandret verden mer enn Satoshi.

Jeg har det siste året fått presentert en rekke DLT baserte løsninger for bank og finans. Felles er at informasjon deles og de bakenforliggende aktiva postene blir gjennomsiktig frem til kunden.  Prinsippet kalles å «tokenisere» aktiva poster i balansen. Lehman Brothers holdt de bakenforliggende postene skult, var gode til å selge en «pakke» råtne lån, pakket inn i lekkert papir til kunder som ikke oppdaget innholdet eller manglet adekvat kompetanse (slik et par av kraftkommunene i Norge manglet) til å vurdere innholdet. Dersom Blockchain/DLT hadde vært hovedteknologien i bankverden i 2008, ville finanskrisen neppe fått slikt omfang, muligens ikke engang inntruffet. Kundene hadde hatt mulighet til å se hva «pakken» inneholdt ned til hvert enkeltlån og informasjonen hadde vært sekundoppdatert.  

Når kommer neste krise?

Kriser kommer med jevne mellomrom. Nå er det 10 år siden den siste og det er vel på tide med en nye om ikke så lenge? Arbeidsløsheten er like lav som i 2007 i de fleste land, aksjebørsene er høyere enn i 2007, lånebyrden er omtrent det samme, og de fem største bankene i USA sto for 32,6 % av verdiskapningen i 2007, nøyaktig det samme som i dag. Hundrevis av små banker er borte (55 bare i Spania), slik at makten er mer sentralisert i motsetning til distribuert. Sannsynligvis henger finanstilsynet like mye, eller muligens enda mer, etter innen finansiell og teknologisk innovasjon, og evner sannsynligvis like lite som i 2008 å være proaktiv. Men aldri så galt vil det sikkert være godt for noe, også neste gang.

Norske politikere har i mange år bidratt til at folk sparer for lite, både for egen pensjon og for et fremtidig godt liv. Andre land, som England, har hatt skattemotiverte pensjons sparing (i ISA regime) i mange år. Men i år kommer flere nyheter. Først kommer AksjeSpareKonto om noen uker, som jeg omtalte i bloggen min for noen uker siden. Så kommer ny IPS hvor beløpet er økt fra 15 000 kroner til 40 000 kroner i årlig sparing. Beløpet kan trekkes fra som kostnad på skatten, som gir nesten 10 000 mindre skatt å betale hvert år. I tillegg endrer myndighetene skatteprosenten når du tar ut pengene til pensjon, slik at den blir lik skatt på kapitalinntekt, i motsetning til skatt på lønnsinntekt som i dag. Dermed blir plutselig IPS et interessant spareprodukt for mange. Dagens IPS ordning er dårlig for de fleste.

Pensjonskonto.
På toppen av det hele snakkes det om pensjonskonto hvor du som ansatt i en bedrift selv velger hvem som skal forvalte innskuddspensjonen din, og ikke som i dag hvor bedriften du er ansatt i velger pensjonsleverandør. Da kan du også sette sammen innskuddspensjon konto med eventuelle pensjonskapital bevis fra tidligere arbeidsgivere på en enkel måte. Det kommer til å føre til en priskrig blant de store bankene og forsikringsselskapene, tjenestene blir bedre, kundene sannsynligvis gladere og fremtiden et bedre liv for flere. Men det kommer neppe i 2017.

Avkastning de siste 10 år.
Da er det interessant å se på hva det har vært best å spare i de siste 10 årene, mellom 2006 og 2016. Klart beste, men også med høyest risiko, er kryptovalutaen Bitcoin som har beveget seg fra null i 2009 til 2 600 dollar pr en Bitcoin i mai (1 100 i 2016). Det er matematisk uendelig. Om man ser fremover kommer neppe den eksplosive kursveksten til Bitcoin til å fortsette, muligens til og med synke etter hvert som andre cryptovalutaer tar markedsandeler. Men cryptovaluta som en aktivtaklasse kommer sannsynligvis til være en god investering i fremtiden, bare hold deg unna de kryptovalutaene som er basert på Ponzi type skjema. Det må finnes en aktiv børs for kryptovalutaen slik at du kan veksle fra kryptovaluta til norske kroner når du selv vil og med det beløpet du selv vil.

Har du greie på kunst og gamle mynter har det også gitt god avkastning de siste ti årene. Slike verdigjenstander er det alltid knapphet på fordi det ikke lages mer av det samme, og dermed stiger prisen når interessen tar seg opp. Boligprisene har jo steget ekstremt de siste årene, men det ser ut til at vi får en liten nedtur nå, før det stiger igjen om noen år. Bolig har vært en god investering i mange generasjoner og senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tar feil når han i DN denne uken påstår at vi ikke kan bo oss til rikdom.

For noen uker siden deltok jeg på noe om kalles “Strategitorget Bank og Finans”. Jeg satt i et panel sammen med VIPPS fra DnB og MCash fra Sparebank 1 for å diskutere fremtiden for mobile betalingstilbud, med bank og forsikringsfolk i salen. Ettersom vedkommende fra Danske Bank var forhindret fra å komme måtte jeg "forsvare" MobilePay som Danske Bank og Nordea nå er sammen om i Norge.

Det som imidlertid er tema for dagens blogg er Israr Khan fra marked.no som hadde et innlegg etter oss. Han viste til en undersøkelse de hadde gjort tidligere i år. De selger matvarer som leveres hjem til deg. I butikken kjøper 75 % av oss melk fra Tine og 25 % melk fra Q meierier. Tine meierier har en varemerke lojalitet som gjør at de aller fleste av oss kjøper melken fra Tine i butikken, nesten uansett om det skulle være dyrere enn Q meierier. Ved en tilfeldig feil kom de til å prise Q meieri melken 30 øre billigere enn Tine pr. liter i nettbutikken. Resultatet var at 85 % bestilte Q meieri melk og 15 % bestilte Tine meieri på nettet for levering hjemme. Konklusjonen: på digitale flater der man lett kan sammenligne prisen finnes det ikke noe som heter merkevare lojalitet.

For noen måneder sider satt Nordea opp lånerenten med 0,2 % fordi renten bankene må betale for pengene de låner ut hadde steget noe. Etter noe tid kom DnB etter og deretter de aller fleste bankene i Norge etter. Det er slik bankmarkedet i Norge har fungert frem til nå, men noe er i emning. Skandiabanken har ikke satt opp lånerenten. Det kommer de neppe til å gjøre med det første heller. Og resultatet er at de kaprer markedsandeler på bekostning av «saueflokken» av banker som følger hverandre. Skandiabanken ønsker selvsagt flere kunder med huslån og god sikkerhet, og en balansert andel forbrukslån.

I fremtiden må nok bankene finne seg i at verden sett med kundens øyne er horisontal og ikke vertikal, som i dag. Lån og innskudd er «brød og smør» tjenester hvor den avgjørende konkurranseparameter i fremtiden er pris, lik Tine og Q-meieriet. Prisen er renten. Skulle det å flytte ett lån eller innskudd fra en bank til en annen kunne gjøres med ett klikk, fjernes også et viktig hinder. Dersom PSD2 og åpne API’er åpner opp bankmarkedet, vil denne trenden eskalere om bare et lite år fra nå. I stede for å ha alle banktjenestene fra en bank (vertikal/silo) kommer til fleste av oss til å ha kundeforhold i 3-5 banker (horisontal), og lån og innskudd flyttes mye oftere enn nå. Kunden kan velge på øverste hylle.

Capgemini har nylig publisert en undersøkelse som viser at 44,8 % av de spurte bruker bare en tradisjonell bank, 17,4 % bruker bare en ny bank eller et FinTech selskap, mens 27,4 % bruker både en tradisjonell bank og en ny/FinTech for investerings tjenester. (10,4 % svarte ikke)Dette ut fra en spørreundersøkelse av 8 000 personer i 15 land. Andelen som bare bruker tradisjonelle banker er sterkt synkende år for år. Asia med Kina i teten drar opp prosentsatsen for de som bare bruker nye/Fintech med AliPay og WeeChatPay. Men trenden er klar også i Norden, finansielle tjenester blir mer og mer «brød og smør», og pris, tilgjengelighet og enkelhet er de viktigste konkurranseparametere. Med mindre noen klarer å legge inn unike verdiøkende tjenester i banktjenestene, slik som Nordea har gjort med det de kaller «Trade Portal» for bedriftskunder.

Nå når 2017 går mot slutten og 2018 nærmer seg med PSD2, GDPR, IFRS9 og MiFid2, alle introduseres i 2018, er det få i bransjen som ser for seg at ikke 2018 vil bety store omveltningen, og mulig starten på et paradigmeskifte for bankene. Kostnadene forbundet med nye reguleringer som myndighetene pålegger bankene er ganske sikkert over 20 milliarder kroner de neste 12 månedene, bare i Skandinavia. Og hvem kommer til å plukke den regningen? Kundene selvsagt. Hvem var mesteparten av reguleringene ment å beskytte? Kundene selvsagt, mest av alt den naive delen av kundene. Bill Gates sa i 1994 !! – vi trenger banktjenester men ikke nødvendigvis banker. Da kan det muligens være av interesse å se på noen av de som sannsynligvis vil levere banktjenester men som ikke er banker.

Apple

Apple bank er en solid bank som ble etablert i 1863, men som ikke har noe med teknologiselskapet Apple å gjøre. Teknologiselskapet Apple har så langt ikke noen banklisens, men mange spekulerer i om de får det ganske snart. Apple har lansert betalingstjenesten Apple Pay i USA og de fleste europeiske land, som en person til person (P2P) tjeneste. De samarbeider med en rekke banker i mange land og kortselskaper slik som Visa og MasterCard som benytter en håpløst gammel teknologi som infrastruktur. Men Walleten i Iphone er glimrende, den er bygget inn i operativsystemet slik at den finnes ferdig på alle nyere Iphone, om kunden vil eller ikke. Og Apple er geniale når det gjelder brukeropplevelser. De er også anklaget for å forsøke å monopolisere P2P betaling i for eksempel Australia ettersom noen av bankene ikke ønsket å samarbeide med Apple, med resultat at Apple Wallet ikke fungerte for disse bankens kunder, hverken til eller fra. Men Apple kan sikkert både søke og få banklisens om de vil. Apple Capital har en forvaltet kapital på hele 2 200 milliarder kroner, noe som utgjør mer enn 30 % av Apples markedsverdi og avkastningen utgjør i overkant av 7 % av etter skatt resultatet for hele selskapet. Det skal ikke stå på ressurser.

Facebook

Facebook har søkt og fått banklisens for betalingstjenester i Irland. Det har de gjort fordi de har til hensikt å ta en del av betalings volumet i Europa. Slike lisenser kan enkelt «passportes» innen EU/EØS. Facebook har inntekter på reklame i størrelsesorden 30 milliarder koner i kvartalet. Deres strategi er å levere bedre brukeropplevelser til deres brukere, mer trafikk som genererer mer reklameinntekter – og dermed er mulige inntekter fra betaling helt uten interesse. Facebook gir P2P og vennebetaling gratis til sine nesten 2 milliarder brukere. De bankene og Fintech selskapene som har som strategi å tjene penger på rene betalinger i fremtiden, må nok sette seg i tenkeboksen på nytt.

Amazon

I motsetning til Apple har Amazon tapt penger så det griner i lang tid. Bare i 2014 tapte Amazon 200 milliarder kroner av en omsetning på ufattelige 7 500 milliarder kroner. Trenden har de siste årene snudd og Amazon gikk i 2016 i størrelsesorden 30 milliarder kroner i overskudd. Amazon har en ren bank forretning og har en utlånsportefølje på 25 milliarder kroner til småbedrifter. De tar også imot innskudd som en vanlig bank, de utsteder debet kort for bruk i butikker og minibank og de har selvsagt betalingstjenesten Amazon Pay.

Google har mulighet for å betale fra en Gmail konto til en annen Gmail konto i USA, men kommer nok til Norge på noe tidspunkt. I likhet med de tre andre fra USA har Google ganske sikkert planer innen betaling og bank virksomhet. I tillegg kommer de kinesiske kjempene AliPay, WeChatPay og Baidu vår vei veldig snart. AliPay og WeChatPay er i Norge allerede for kinesiske turister i Norge, men de utvider ganske sikkert kundebasen snart. Så har bil gigantene som Audi, Mercedes og Volkswagen etter hvert etablert både lån (for å kjøpe biler) og innskudd, og de er på vei inn i sparemarkedet. Når Volvo informerer at man ikke kan kjøpe de nye elbilene fra 2021, men man kjøper en transporttjeneste uten å eie bilen er det ingen som trenger billån lenger.

Fremtiden

Det som gjør at disse teknologiselskapene får slikt raskt fotfeste er brukeropplevelsen. Enkelheten. At man kan putte hele livet sitt inn i en app som Facebook eller WeChat og i tillegg gjennomføre venne og faktura betaling der. Flere av disse teknologiselskapene, slik som Google arbeider også med lån og innskudd sydd inn i en og samme brukeropplevelse. Lærdommen for de som jobber i bank er «ikke ha fokus på utfordrerne men på kundene». Og 2018 blir på mange måter både herlig og spennende.

En måned etter at PSD2 og open banking er på lufta har nesten ingenting skjedd, annet enn at et par banker har lansert at du nå kan få informasjon fra de andre bankene inn i nett og mobilbanken din. Ikke spesielt nyttig. Hele hensikten til EU var jo å skape konkurranse, og få Fintech inn i verdikjeden. Som Chris Skinner skriver «open banking is old banking». La oss heller se litt fremover.

Quantum Computing (Kvantemaskiner)

Sist uke ble det lekket en halvskrevet artikkel fra magasinet «Nature», sannsynligvis ved en feiltagelse. Innholdet beskrev en test Google hadde gjort i sitt tekniske laboratorium. Google har i alle år utviklet hardware like mye som software, hvor blant annet mange av de store serverne i cloud parkene deres skrudd sammen internt ned på brikkenivå. Nå har de skrudd sammen en ny server basert på teoriene bak kvantemaskiner. Resultatet er forbløffende. Maskinen gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter.

En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (av eller på). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner. Men etter hvert vil nok anvendelsene bli utvidet og superrask kunstig intelligens er et naturlig neste steg. Men det vil ta år.

En av utfordringene blir sikkerhet. Når du nå logger inn i banken din benytter banken en sikker kryptert linje HTTPS: som gjør at ingen kan «lytte» på eller bryte inn i kommunikasjonen mellom deg og banken såkalt man-in-the-middle. Med en kvantemaskin er det enkelt å løse opp krypteringen, og med det muligens tømme kontoen din. Hele sikkerhets mekanismen må finne en ny løsning. Men det er ikke bare banker som får en utfordring, de fleste handelsplattformer får det samme. De fleste benytter en krypteringsalgoritme som heter SHA256, som i sin tid ble utviklet av det amerikanske militære. Bitcoin brukes også samme algoritme, og kommer til å få en uventet utfordring.       

Kunstig intelligens og krigføring

Det er åpenbart en «kald krig» mellom USA og Kina på den teknologiske fronten. General Jack Shanahan i USA sa for en måned siden at «jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der vår motstander har en armada av kunstig intelligens-styrt styrke, mens vi ikke har det». Superdatamaskiner kalkulerer tusen ganger raskere enn mennesker og kan handle lenge før et menneske kan reagere. Tiden det tar for en diplomatisk løsning finnes på en krise kan bli for lang for en datamaskin å vente. Atomvåpen lar seg inspisere og er såpass store at de oppdages på et satellittbilde eller radar. De må også dobbelt aktiviseres, slik at de ikke sprenger dersom noen «mister dem på gulvet». En algoritme gjemt på en databrikke kan hverken inspiseres eller trenge en dobbelt sikring. Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia for noen uker siden med droner viser hva moderne militær teknologi kan utføre, med tilnærmet null risiko for angriperen. Når Pentagon og ledelsen i Kina nå åpenbart har funnet ut at kunstig intelligens kan bli en viktig brikke for rikets sikkerhet, er neppe budsjett en utfordring. Mye nyttig er kommet ut av militær teknologi, som radarer, kryptografi, GPS, Gaffateip, mikrobølgeovn og en haug med annet vi omgir oss med. Det kommer nok noe godt ut av dette kappløpet også.

Ting som snakker

5G mobildata er på vei inn i Norge, noen få steder er det alt ute på prøve. Dermed har vi en teknologi som støtter at enda flere ting snakker med enda flere ting. Vi fikk et godt eksempel på at bilene nå er mer en datamaskiner på hjul for noen uker siden. Orkanen Dorian var på vei inn mot den Amerikanske sør-øst kysten, og folk flyktet. De som eide den billigste modellen av Tesla fikk plutselig en melding fra Elon Musk at de kunne kjøre lengre unna på en ladning enn de trodde. Tesla har lagt inn en begrensing på hvor mye av batteriet som kan brukes i softwaren i bilene, slik at man må lade oftere enn man fysisk behøver. Sikkert for å forsvare en lavere pris. Men med en orkan noen kilometer unna, er det godt å kunne tråkke på gasspedalen, så Teste sendte ut en software oppdatering til alle bilene i de utsatte område.   

Det er estimert at innen 2035 finnes det over en milliard ting som er koblet på mobilt internett og kan snakke med både den som eier tingen, den som laget tingen, den som solgte tingen, ting rundt seg eller politiet og myndighetene.

Noen er allerede i ferd med å strekke strikken for langt, som for eksempel John Deere, en amerikansk produsent av traktorer og maskiner til landbruket. Det er så mange sensorer som er online i en ny traktor, at om noen forsøker å reparer en traktor utenom et merkeverksted slutter traktoren ganske enkelt å virke. Den blir skrudd av fra fabrikken. De argumenterer også for at softwaren i traktoren er basert på ett års lisens, og er ikke kjøpt. Dersom man ikke betaler årets lisens med oppgradering, kan ikke traktoren starte. Husk dette dersom du nettopp har kjøpt en ny smart-vaskemaskin, kommer hjem fra høstferie med familiens skittentøy i store poser og har glemt å betale års-lisensen for softwaren i vaskemaskinen.   

I tillegg kommer hver av oss til å gerere enorme mengder data, hver dag. Smartmadrassen registrere hvordan vi sover, og smartklokken hvor mye vi sover. Vi får medisinske implantater som måler temperatur, blodsukker, laktat og en mengde andre ting. Informasjon som forsikrings industrien selvsagt er interessert i. Det blir etter hvert en heldags jobb dersom du ønsker å holde oversikt over hvem du har gitt samtykke til og hvem som har hvilke date om deg, og ikke minst hva de kan brukes til.

Om ny teknologi og forretningsmodeller

Jeg holdt et foredrag i London like før sommerferien om ny teknologi til bank og finansmarkedet og innledet med å si at «Ny teknologi kan ikke alene endre våre forretningsmodeller, men det er vår kreativitet som endrer forretningsmodellene muliggjort av ny teknologi».

I forbindelse med G20 denne uken kom den franske finansministeren med informasjon om at Frankrike både er positive til kryptovaluta og ICO'er. Så positiv at de vurderer egne visa for utenlandske selskaper som ønsker å benytte Frankrike som land for utstedelse av nye ICO, forutsatt at ICO'ene holder et minimum av kvalitet og at reguleringen er på plass.

Da kan det være av interesse å oversette den artiklen jeg nevnte sist uke, BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Det kommer nesten daglig nye kryptovalutaer og det kan være interessant å se på hvordan sentralbankene kan posisjonere seg for CBCC (Central Bank Crypto Currencies). Det er i prinsippet to typer CBCC, en for detaljleddet og en for grossistleddet, som kommer i tillegg til sentralbankens kontanter og kontopenger (M1 pengemengden).

I løpet av mindre enn ti år har Bitcoin gått fra å være en obskur kuriositet til å bli et mye brukt begrep. Venture kapitaliser investerer tungt, sentralbanken og bloggere skriver om det og mantra er at den underliggende teknologien Blockchain og DLT kommer til å forandre verden. Mange av de store sentralbankene i verden har gjennomført prosjekter med kryptovaluta, hva har kommet ut av det så langt?
Det er fire parameter i en slik prosess 1-utsteder (sentralbank eller annen) 2-form (elektronisk eller fysisk) 3-tilgjengelighet (global eller begrenset) 4-overføringsmekanisme (sentral eller desentral). En CBCC er i elektronisk form for sentralbank penger som overføres desentralt, dvs. person til person (P2P) uten mellomledd. Dette skiller CBCC fra andre sentralbank penger slik som kontopenger som distribueres på en sentral måte via bankenes innskudd i sentralbanken.
CBCC for detalj leddet (privatpersoner og bedrifter): For å kunne erstatte kontanter må anonymitet beholdes. Dersom anonymitet ikke er viktig kan sentralbanken tillate private innskudd i sentralbanken mot utstedelse av CBCC, noe som teknisk har vært mulig i lang tid, men som sentralbankene har holdt seg unna.
Grossist leddet (banker): Banker har ikke noe behov for anonymitet og alle transaksjoner er alt elektroniske og sporbare. Flere sentralbanker har annonsert forsøk med grossist ledd CBCC (Singapore, Canada, Den Europeiske sentralbanken, Japan med flere) men ingen har helt lykkes enda.

En ny form for sentralbank penger

CPMI (Committee on Payments and Market Infrastructure) laserte i 2015 en rapport som definerte en ny klasse valutaer som Bitcoin og altcoin (alternativ til Bitcoin). Denne klassen med valuta inneholder tre elementer 1) elektronisk 2) er ikke fordring på noen 3) person til person (P2P). Slike valutaer basert på DLT representer at ingen har tillit til noen, i motsetning til sentralbank penger hvor det finnes en mellommann med tillit. Kontanter er P2P men ikke elektronisk og det er en fordring på sentralbanken. Man kan muligens se CBCC som elektroniske kontanter som er en fordring på sentralbanken. Bedriftenes innskudd i kommersielle banker er en fordring på banken og ikke sentralbanken, er digitale og transporteres fra en kunde til neste via bankens regnskap, eventuelt til kunder i andre banker via sentralbanken. Det er i prinsippet bare banker som har fordring på sentralbanken i form av innskudd digitalt. Den største delen av dette er innskudd bankene har gjort for å sikre betaling, såkalt foliokonto i sentralbanken.

CBCC inkluderes i de fleste delene for hva som kan kalles tilgjengelige penger. Det finnes også penger med begrenset tilgjengelighet slik som mobile penger (M-Pesa og Dinero), virtuelle penger i spill (PokemonGo(Pokecoin), og lokale fysiske penger (Berkshare og Bristol Pound).
CBCC for detalj leddet.

Så langt er det ingen som har gjort forsøk på en CBCC for detalj leddet. Det er diskutert hyppig og Konigs forslag og Fedcoin er muligens det mest kjente. Fedcoin er en kopi av Bitcoin, men det er sentralbanken som «miner» og destruerer og kursen er en til en mot dollar. En enhet Fedcoin skapes ved at en enhet dollar elimineres, og omvendt når en enhet Fedcoin elimineres skapes en enhet dollar. Fedcoin vil bli desentral ved transaksjon (betaling) men sentral ved utstedelse. Fedcoin vil eliminere volatiliteten i valutaen og bedre den finansielle stabiliteten. I tillegg er det teknisk mulig å beregne renter i CBCC, også negative renter, noe som vil være uunngåelig dersom CBCC skal erstatte kontanter. Det er en risiko for at privat kapital vil søke å plassere sine innskudd i risikofri rentebærende innskudd i sentralbanken i form av CBCC, og dermed søke seg bort fra tradisjonelle former for penger. Dette vil igjen sette bankenes forretningsmodeller under press. Fordeler må veies opp mot ulemper.

Anonymitet

Bitcoin er designet for å erstatte kontanter og ettersom elektroniske penger kan spores var løsningen at sender og mottaker er anonyme for andre enn de to involvert i transaksjonen. Senderen kan også holde seg anonym for mottakeren om han ønsker det. McAndrews (2017) hevdet at noe av grunnen for anonymisering er å forhindre ID tyveri, fysiske innbrudd og uønsket oppmerksomhet (spam). Motparts anonymitet er mindre viktig enn tredje parts anonymitet. Med bruk av Facebook og sosiale medier er det også usikkert hvor viktig anonymitet er. Det ble gjort en studie på universitet i Santa Barbara med 699 studenter om betalings tjenesten Venmo. 44 % synes det var helt greit at alle andre kunne se deres betalinger og 21 % tillot alle sine Facebook venner å se sine transaksjoner.

Andre forhold

Det kan virke underlig at en sentralbank ønsker å utstede penger som gjør det mulig å betale anonymt, men det er nettopp det sentralbanken gjør med sine mynter og sedler.

Det er ingen tvil om at den tekniske livssyklusen til dagens digitale kontopenger er i ferd med å nå sin slutt. Mange av de datasystemene som får infrastrukturen til å fungere er programmert i koder som ikke lenger kan vedlikeholdes, er kostbare og ikke tilpasset dagens behov.
Det faktum at DLT representerer umiddelbart oppgjør vil også bidra til redusert kapitalbinding i for eksempel handel av verdipapirer. Deutsche Bundesbank og Deutsche Börse har utviklet et system for levering-mot-betaling handel og oppgjør med bruk av «smart assets» og CBCC.

Dette er det andre året jeg er så heldig å bli invitert til BIS (sentralbankenes sentralbank) innovasjons konferanse i Basel, Sveits. Selve konferansen gikk over 2 dager + en dag med rundebord workshop. Anslagsvis 300 deltagere, mest fra ulike sentralbanker, fra BIS organisasjon og et mindretall fra akademia og private selskaper som VISA, Mastercard og konsulentselskaper + meg.

Formatet var foredrag fra sentralbanker, BIS og private banker i tillegg til paneldiskusjoner. Den siste dagen med workshop var det en rundebord konferanse hvor alle kunne delta i samtalene og diskusjonene.

Det ble mye digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) og prosjekter BIS er involvert i den første dagen. Den andre dagen ble det mye kunstig intelligens og med en avslutning med en veldig interessant samtale mellom Cecilia Skingsley og professor Yuval Noah Harari som også er en forfatter av en rekke bestselgende bøker om sivilisasjonens utvikling.

Sjef for BIS Augustin Carstens satt tonen i innledningen med å spørre når det rette tidspunktet for å utforske nye teknologier er. Skal vi vente til det blir mer modent eller skal vi kjøre nå? Det ble senere nevnt at sentralbanker bør gå foran, utforske og dele informasjon om teknologier som Blockchain, kunstig intelligens og kvantum teknologi. Interoperabilitet mellom ulike land blir viktigere i fremtiden.  Det ble senere trukket fram at sentralbankene må utfordre seg selv og i større grad arbeide som oppstart-selskaper.

India ble trukket frem i flere panelsamtaler fordi de først fikk på plass digital identitet, og deretter en form for digitale sentralbankpenger som kalles UPI med millioner av transaksjoner hver dag, anonymitet er løst, en sentral database (LM: Hyperledger Fabric DLT var nevnt som et rykte). UPI er mer enn «bare» DSP, det er en protokoll som integrerer bank konto overføringer, VISA og Mastercard og andre former for betalinger. UPI er også åpen for ikke-banker til å innovere, og det er der det meste av innovasjonen skjer.

Joachim Nagel fra sentralbanken i Tyskland nevnte også at sentralbankene må endre seg. Mandatet blir sannsynligvis mye av det samme om 10 eller 20 år, men verktøyene for å dekke samfunnsoppdraget vil endre seg, noe som vil medføre at sentralbankene må ansette en annen type mennesker med en annen type kompetanse. 

Dante Disparte fra USDC stablecoin hadde et par glimrende kommentarer. For det første at ulike tokeniserte penger i større grad må konvergere og samhandle med et fokus på hva som er best for kundene. Han lurte videre på hvorfor sentralbankene ikke utnytter det som har vist seg å fungere i praksis i mange år, nemlig offentlige blokkjede-baser.  Han var også svært skeptisk til konseptet «unified ledger» og BIS visjon om «Finternet», særlig med tanke på geopolitiske utfordringer som sanksjoner mot Russland, Iran, og andre. Andre teknologier, som Internett og sky-løsninger, fikk fart først når vi sluttet å snakke om teknologien og hadde fokus på tjenestene. Vi er ennå et stykke unna å slutte å snakke om Blockchain og token. 

Det ble vist og informert om en rekke glimrende prosjektet drevet frem av BIS Innovation Hub som både inkluderer DSP/CBDC og kunstig intelligens (AI).

Den siste delen av konferansen hadde fokus på kunstig intelligens. Det ble nevnt at et spørsmål til ChatGPT forbruker nesten 10 ganger så mye energi som et spørsmål til Google. Dette er et problem i USA som alt har utfordringer med energileveransene. Anonymitet og personvern ble også flittig diskutert ettersom generativ AI i stor grad leser alt som finnes på internett og setter sammen informasjon på egen hånd, gjerne om enkelte mennesker. Derfor er det avgjørende å ha «people in the loop».  56 % av verdens sentralbanker gjennomfører prosjekter relatert til kunstig intelligens. F.eks. har mer enn tusen ansatte i ECB, den europeiske sentralbanken, fått opplæring i AI. Et spørsmål som kom opp var også i hvilken grad AI bør delta i beslutninger om renter, valutakurser og annet tilknyttet finansiell stabilitet. I så fall, om alle sentralbanker bruke samme data for å lære opp AI modeller kan det tenkes vi opplever en situasjon med systematisk risiko.

Som avslutning var det en glimrende samtale mellom professor Yuval Noah Harari, suksessfull forfatter av flere bøker, bl.a. Sapiens og leder for BIS Innovation Hub Cecilia Skingsley rundt tema AI. Prof. Harari tok bl.a. opp risikoen for at AI kan skape finansielle tjenester mennesker ikke forstår rekkevidden av og som til syvende og sist skaper en alvorlig krise. I den anledning nevnte han finanskrisen i 2007/2009, som skyltes at bankene solgte finansielle produkter i form av syndikerte og «garanterte» produkter (CDO) som hverken selgere i bankene, kjøpere i markedet, sentralbanker eller de ulike finanstilsyn forsto noe særlig av. (Min kommentar: I USA ble 9 millioner arbeidsløse, 5 millioner hjemløse og vi fikk en global finansiell krise. I Norge toppet med den såkalte Terra skandalen, hvor flere kommuner tapte milliarder kroner, noe som gikk utover innbyggere i disse kommunene.) Tenk hva AI kan finne på?      

Den siste dagen med rundebord workshop deltok jeg i 3 ulike rundebord, Tokenisering av ulike aktiva klasser inkludert tokeniserte penger, hvordan teknologi kan bidra til å forbedre søk etter hvitvasking av penger og sentralbankenes bruk av åpne kildekoder (Open Source). Veldig interessant og nyttig og bevis for at vi i fase 4 (2021 til 2023) av Norges Bank prosjekt for digitale sentralbankpenger gjorde mye innovativt som andre sentralbanker kan ha nytte av.

Video fra konferansen ligger nå ut på YouTube:

Valutakursen på Bitcoin sto i 1 285 dollar i går, fredag 3. mars, den høyeste kursen noen gang. Dagens Næringsliv informerte at Bitcoin var mer verdt enn gull (det er jo også en måte å se det på). For nøyaktig ett år siden var kursen 416 dollar. For de som kjøper Bitcoin som en investering har reisen det siste året medført fenomenale tredobling av pengene, eller 200 % avkastning om man vi si det slik. Volatiliteten er imidlertid langt større enn for eksempel USD/NOK. (fortsetter under grafen)

Mellom 4. januar i år og 10. januar i år sank kursen på Bitcoin nesten 30 %. USD kursen sank også mye i slutten av januar, nesten 10 % i løpet av to uker, men det er likevel langt igjen til volatiliteten til Bitcoin. Christoffer Hernæs har en glimrende blogg hvor han for litt siden nevnte nettopp dette, Bitcoin er mer enn bare betaling, det kan være en god investeringsklasse, som ikke korrelerer med noe annet i finansverden. http://hernaes.com/author/hernaes/ Men for de som brukes Bitcoin utelukkende for betaling, kan det være smart å ikke ha for store beløp i wallet’en sin i tilfelle kursen synker.

Årsaken til den ekstreme økningen i Bitcoin kursen er at Kineseriene har fått øynene opp for Bitcoin som en investering. Og når så mange kjøper samtidig går kursen opp. Det gjelder uansett hvilke aktiva som ligger til grunn (les om flere slike eksempler i boken min «Penger fra huleboer til robot»). Bitcoin har også den iboende egenskap at det fort blir knapphet, ettersom det bare kan lages 1 800 nye Bitcoin hver dag. Grunnen til det er et de som «miner» får 12,50 Bitcoin for hver blokk, og det kan «mines» en blokk hvert 10. minutt, døgnet rundt. (dette er også forklart i boken min). Dermed blir det trangt i døren inn og kursen stiger.

Bank of China har tatt kontakt med de som driver Bitcoin børser hvor man kan veksle fra sentralbank penger til Bitcoin penger, med ønske om at sentralbanken kan få identiteten til de som bruker Bitcoin. Mange tror man er anonym om man betaler med Bitcoin, men som jeg forklarer i boken er det som oftest ikke tilfelle. Bitcoin børsene har identiteten til alle som handler Bitcoin mot sentralbank penger, og kan dermed i teorien oppdatere sentralbanken. Sentralbanken kan da i tillegg følge betalingsstrømmen til hver person dersom noen sender penger ut av Kina. For Eva Joly og de som er opptatt av korrupsjon og å avdekke pengevasking er Bitcoin «god som gull».

Dagens Næringsliv skriver 25. januar at den kinesiske sentralbanken er i ferd med å utvikle en ny digital pengeenhet, basert på Blockchain (samme teknologi som Bitcoin). De er ikke den eneste sentralbanken som er i ferd med dette, men de ligger sannsynligvis lengst fremme. Den kinesiske sentralbanken har det siste året ansatt en stor gruppe matematikere, eksperter på kryptografi og ny teknologi, og har dermed sannsynligvis kapasitet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Når først en sentralbank har lansert en kryptovaluta, kommer de andre etter. En Blockchain, eller i det minste delt ledger, basert kryptovaluta vil medføre både raskere og billigere betaling, spesielt når betaling går over landegrensene. Men for oss i bank betyr det sannsynligvis færre kunder og mindre inntekter.

Om du ikke alt har kjøpt boken, her en link http://bokhandel.hegnar.no/Penger-fra-huleboer-til-robot

DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.

Da er min neste bok på vei ut fra trykkeriet. Boken er månedens bok i Hegnar Bokklubb og kan bestilles der. Boken kommer i normal handel i en bokhandel nær deg om en måneds tid, men kan bestilles nå.

Her er link til en 2 minutter video om boken.

Her er link til Hegnar Bokklubb bestilling

Boken kan også bestilles hos en bokhandel nær deg eller på nett.

Boken starter med Bitcoin, hvordan Bitcoin kom til verden, hvordan Bitcoin fungerer og hvorfor Bitcoin forbruker så mye energi. Så har jeg et kapittel om verdsettelse av både kryptovalutaer og andre aktiva som kan brukes til investering. Her har jeg tatt med flere historier fra tidligere tider om banker og betaling. Jeg har selvsagt et langt avsnitt om blokkjedeteknologien med mange eksempler på hva teknologien kan brukes til utover bank, betaling og investering. Deretter går jeg inn på digitale sentralbank penger som er programmerbare og hva et token-design kan innebære.

Som de tidligere bøkene mine er denne også lettlest og innholdsrik.

Jeg har muligheten til å selge et mindre antall om du ønsker den rett fra meg. Jeg kan signere boken om du ønsker det, gi i så fall beskjed ved bestilling. Prisen er 649 kroner som er standard utsalgspris fra Hegnar. Du betaler når du mottar boken med VIPPS eller bankoverføring. Jeg vedlegger en kvittering med betalingsinformasjon. Boken legges i posten på vei til deg kort etter at jeg har fått din email med navn og postadresse. Send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for å bestille en eller flere bøker. Du kan gjerne sende bestillingen nå.

Jeg har også muligheten til å selge noen av de tidligere bøkene mine, se under.

Christine Lagarde tar over som president for den europeiske sentralbanken ECB etter Mario Draghi den 1. november, dagen etter at England forlater EU med eller uten avtale. Det er åpenbart et godt valg EU har gjort. Christine var finansminister i Frankrike under den siste finanskrisen og har som leder av IMF håndtert flere kriser slik som Hellas og Argentina. Med Italia som forsøker å gi blaffen i EU’s advarsler rundt låneopptak, Hellas som ikke er helt på bena enda og et par andre land litt i ubalanse, i tillegg til en slunken verktøykasse grunnet alt for lave renter alt for lenge, trenger nok EU ei som Christine.

Men det som slår meg mest er Chistine’s evige kamp de siste årene for å få sentralbanker verden over til å innse at kryptovaluta meget vel kan forandre måten banker og finansmarkedene fungere på, og det om ikke alt for mange år. Om man googler Christine Lagarde med crypto dukker det opp en rekke artikler og mange uttalelser. Kan det tenkes at Christine tar sin egen medisin og både dytter på reguleringsmyndighetene for en mer positiv holdning og i tillegg blir den første sentralbanken som utsteder en Digital Sentralbank Penge (DSP) som Norges bank kaller det, eller Central Bank Digital Currency (CBDC) som engelsktalende kaller det. Norges bank utga en glimrende rapport sist uke om sitt arbeide. Reguleringsmyndighetene har nok sitt å stri med, mye på grunne av at dette «markedet» endrer seg så fort og at kompetansen hos tilsynet er svært begrenset. For ett år siden var ICO sterkt i vinden og det ble påstått at det ble hentet inn 200 milliarder kroner fra investorene. Nå er det markedet nærmest dødt og det er STO, security token offering som har tatt over. Mye av det samme men likevel litt forskjellig. Og hva med utility token som i prinsippet er kjøp i dag for noe i fremtiden? I tillegg kommer altså betalinger, kryptovaluta, Facebook Libra og banker som JP Morgan med egen intern kryptovaluta. Ikke rart reguleringsmyndighetene kommer på etterskudd.  

Veldig mange sentralbanker i den vestlige verden jobber med det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). De aller fleste bare i testprosjekter, og litt venstrehånd aktivitet. Men det er klart at om først en sentralbank setter et slikt prosjekt i produksjon, kommer mange andre til å følge ganske raskt. Om for eksempel Sverige utsteder (DSP) mot risikofritt innskudd i sentralbanken, slik de planlegger, kommer de til å få tusenvis av milliarder kroner i innskudd fra utenlandske investorer som i dag både kan ha negativ faktisk rente etter gebyrer og betydelig kredittrisiko. Da kan det tenkes at andre sentralbanker følger raskt etter for å tette lekkasjen. Det kan for ordens skyld tenkes at Sverige og andre finner en mekanisme som forhindrer utenlandske investorer og/eller store beløp. Og dersom det alt vesentlige av betalinger foregår person til person, eller bedrift til bedrift (P2P) uten en bank imellom, sprer endringene seg til bank bransjen. (les mer her)    

Jeg har lagt merke til at stadig flere er skeptiske til Libra fra Facebook, spesielt med bakgrunn i regulatoriske forhold. Jeg beholder likevel troen på at de vil lykkes. Det er for stort momentum i bevegelsen til ikke å lykkes. Og dersom de mot formodning skulle floppe, kommer andre, som for eksempel Amazon, til å ta opp hansken. Det er ikke et spørsmål OM, men NÅR noen lykkes. Og da er det spennende at Christine Lagarde sitter som sjef i ECB. 

Mye er skrevet om Kina som nå har lansert CBDC som første «modne» landet i verden. I størrelsesorden 30 millioner offentlig ansatte Kinesere har nå fått deler av lønnen sin utbetalt i e-RMB, en digital sentralbank penge (token) av Renminbi utstedt av sentralbanken.  Piloten blir utvidet til mer enn 100 millioner innen utgangen av året. Dermed har også handelsstanden startet å akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Men USA har unngått alles øyne. Ingen land i verden burde ha så mye motivasjon til å få en digital valuta ustedt av sentralbanken som USA.

Betaling i USA

Sett med Europeiske øyne er den amerikanske betalingsinfrastrukturen mildt sagt antikvarisk. Når myndighetene som et resultat av Covid-19 betalte 1 200 dollar til hver amerikansk statsborger (pluss 500 dollar til hvert barn) som er skattebetaler, også de som bor i utlandet, gjorde de det ved å sende en sjekk i posten. Jeg gjentar en sjekk. Utsendelsen ble utsatt et par dager fordi Trump ville ha sin signatur på sjekken. 130 millioner sjekker er sendt ut. Mange har flyttet og posten ble feilsendt, eller konvolutten med sjekken kom på avveie av andre «mystiske» grunner. Sjekker utgjør fremdeles en vesentlig del av betalingene i USA, selv for store beløp. I tillegg må mottaker gå til banken og enten få beløpet i kontanter eller sette det på konto, og banken må sende sjekken til noen utvalgte banker for å få overført beløp. Om ikke annet generer dette mange arbeidsplasser. Disse 1 200 dollar er gratis penger fra myndighetene og kalles ofte helikopterpenger. Hensikten var å øke omsetning i butikkene, men folk er usikker på fremtiden og sparing økte med 14 % i april og mai, dermed forsvant omsetningshastigheten på pengene og mye av hensikten er borte.

Gjeld i USA

Et annet forhold er statsfinansene i USA, som jeg har vært inne på i tidligere blogger. Finansieringen av Covid-19 hjelpen er gjort ved at sentralbanken (FED) trykker penger for harde livet og dermed øker gjelden, stort sett gjennom statsobligasjoner. Den offentlige gjelden i USA var i februar 23 409 milliarder dollar (Kina var långiver av nesten halvparten), mens den i mai økte til 25 746 ifølge Statista. Det er en økning på 10 % på to måneder, og utgjør nå 109 % av BNP en økning fra 35 % i 2010. Det finnes en morsom nettside som teller opp gjelden i USA, https://www.usdebtclock.org/ som viser at offentlig gjeld pr skattebetaler nå er 208 730 dollar når dette skrives. Med et estimert underskudd på handelsbalansen i USA på 18 % i 2020, som betyr at ting vil bli mye verre i løpet av året. President Trump har antydet offentlig at han kunne tenke seg å fryse gjelden til Kina, som en del av handelskrigen han har startet. Det er nok forsmedelig for han å se noen hundre milliarder dollar bli betalt til Kina hvert år bare i renter. I så fall starter dominobrikkene å falle i rask rekkefølge, og alle kommer til å lure på hvem av långiverne som blir den neste han ikke liker. Effekten av det blir økte renter og reduserte obligasjonskurser på grunn av usikkerheten som skapes. Dermed kan amerikanske dollar reduseres som internasjonal oppgjørsvaluta. Ettersom både Kina, Russland og andre land har redusert sine beholdningen av amerikanske statsobligasjoner de siste 4-5 årene, har privat sektor i USA vært den viktigste kilden å finansiere de nye lånene, dermed vil reduserte obligasjonskurser ha effekt på hele det amerikanske finansielle systemet.       

CBDC i USA

FED sjef Jerome H. Powell annonserte 28. mai at FED ønsker å erstatte LIBOR (London Interbank Offered Rate) med AMERIBOR. LIBOR brukes i hele verden som referanse-rente i tusenvis av finansielle kontakter hver dag, og har vært mye omdiskutert de siste årene ettersom det viste seg at en klubb av verdens største banker manipulerte renten. Feilen skal etter sigende være rettet opp. AMERIBOR er en Blockchain basert teknologi basert på en privat versjon av Ethereum hvor konsensusmekanismen er endret fra Proof-of-Work til Proof-of-Authority slik at AFX beholder full kontroll. De amerikanske storbankene har siden 2015 investert stort i Blockchain og desentrale konto teknologier (DLT). JP Morgan lanserte februar 2019 sin egen digitale dollar til bruk for egne bedriftskunder, noe som medførte at Wells Fargo også er i ferd med å gjøre det samme. Kompetanse finnes i massevis i USA. Når Kina i fjor sommer annonserte at de «snart» kom med en CBDC ble det sendt et brev fra kongressen i USA til FED sjef Powell at også FED må få opp farten. Lansering av CBDC er like mye politikk og makroøkonomi som teknologi. Sist uke ble «the digital dollar» prosjektet presentert. Prosjektet er privat og hensikten med prosjektet er å teste ut digitale sentralbank penger i USA for å 1) effektivisere betalinger i USA, 2) grensekryssende betalinger og 3) bidra til at alle de ti-talls millioner amerikanere som nå ikke har bankkonto får tilgang til digitale penger. Lael Brainard som er ansvarlig for finansiell stabilitet og medlem av styret i FED sa i februar i år på et symposium ved Harvard at betalingssystemet må være mye raskere enn i dag, spesielt for de lavtlønnede som lever fra månedslønn til månedslønn. Hun åpnet derfor opp for en ny digital sentralbank penge (CBDC). De fleste tekniske revolusjoner i USA har vært et samarbeide mellom offentlige og private selskaper. Skapelsen av internett er et slikt prosjekt hvor det amerikanske forsvaret, universiteter og private selskaper som Xerox deltok. Romprogrammet og det å bringe mennesker til månen og tilbake var også muliggjort av samarbeide mellom offentlig og privat sektor. Blir digitale sentralbank dollar det neste store offentlig og privat samarbeide? USA har en egen evne til å få ting gjort fort, når de virkelig trenger det. Det er viktig å huske at CBDC ikke erstatter dagens penger, men kommer i tillegg til. CBDC er ikke noe «big bang» prosjekt, men en varig transformasjon til en ny virkelighet.

De siste årene er det avdekket et større antall pengetransaksjoner fra det som antas å være forbrytere i Russland til vesten gjennom Danske bank og Swedbank. UBS har hjulpet kunder med å gjemme unna formue fra skattemyndighetene i flere land og akseptert en bot på 44 milliarder kroner. Standard Chartered har akseptert en bot på 10 milliarder etter å ha hjulpet med betalinger til terrorister i Syria, Iran og et par andre land på FN’s sanksjonsliste. I Norge har Santander Consumer bank fått en bot på ni millioner, Komplett bank på 18 millioner og Bien Sparebank en alvorlig refs for manglende AML kontroll. Listen er lang og den kommer sannsynligvis til å bli lengre de neste årene, fordi dagens metode for AML og CTF (Counter Financing of Terrorism) er en reaktiv prosess, som for all fremtid kommer til å ligge på etterskudd. Bankene har likevel økt innsatsen for å tilfredsstille tilsynet og unngå negativ omtale og i Danske bank er det nå 1 900 ansatte som jobber med dette på fulltid, Nordea 1 200 og DNB 400, også de mindre sparebankene dobler antall ansatte innen compliace.

Kan det tenkes at de nye kryptobaserte pengene som jeg kaller Private Digitale Penger (PDP) gir oss en mulighet til å rydde opp og få orden på problemet? Vi starter jo litt med blanke ark. Samfunnet er ikke tjent med korrupsjon, at terrorister får enkel finansiering, at forbrytere får betalt for ugjerningene sine eller at noen ikke deltar til felleskapet med å unndra seg skatt. David Marcus som leder Facebook Libra prosjekt har sagt klart og tydelig at Libra ikke vil bli lansert dersom de ikke finner en måte å tilfredsstille alle behov reguleringsmyndighetene har rundt KYC, AML og CFT. Det eneste som virker å være feil med Libra er Facebook. Men Libra kan gå enda lenger, de kan gjøre det bedre enn dagens prosesser og metoder. Chainanalysis som er et amerikansk selskap som har spesialisert seg på å spore og avdekke ulovlige transaksjoner i kryptovaluta har inngått en rekke samarbeidsavtaler de siste året, like før jul med Binance som er verdens største kryptobørs mål i volum. Sjefen i Binance sa til Coindesk i november at “The ultimate goal of our partnership with Chainalysis is to create an environment in blockchain where everyone feels safe. We believe the fight against money laundering to be collaborative and pro-active.” Chainanalysis leser alle transaksjoner i for eksempel Bitcoin og benytter mønstergjenkjenning, kunstig intelligens, egenutviklede algoritmer og ulike open-source tjenester til å avdekke ulovligheter. Det er ingen tvil om at de fleste i dette markedet ønsker å bli kvitt ulovlige transaksjoner, slik at tillit skapes og volumene kan ta seg opp.

Ettersom alle transaksjoner i Blockchain/DLT er digitale er det i prinsippet mulig å spore og analysere hver eneste transaksjon. Hver transaksjon skal også verifiseres i en konsensusmekanisme før det godkjennes, selv om det er P2P, noe som betyr at det i prinsippet er mulig å sjekke mot en svarteliste eller sanksjonsliste før transaksjonen verifiseres. Det er også mulig å bygge inn kunstig intelligens i verifiseringsalgoritmene slik at compliance funksjonen blir proaktiv, noe som det vil være svært vanskelig i dagens infrastruktur ettersom kontrollen er flyttet til en fragmentet samling banker verden over, og umulig dersom transaksjonen er i form av kontanter. Det er selvsagt en rekke utfordringer slik som at transaksjonene er krypterte, flere private Blockchain/DLT nettverk (f.eks. Corda, men de har en såkalt observatory node) er bygget slik at bare sender og mottaker har alle transaksjonen. Men med riktig arkitektur, slik Libra påstår at de har, kan slike utfordringer løses.

Kan det tenkes at neste generasjon penger basert på en Blockchain/DLT token, er den eneste veien videre for stoppe eller dramatisk redusere pengevasking, korrupsjon, terrorfinansiering og skatteunndragelse?

Hvilke krav må i så fall en slik teknologi tilfredsstille? For det første må den som sender og den som mottar oppgjør være kjent, som betyr en kjent identitet. AML reglene som tilsynsmyndigheter har spesifisert krever også at midlenes opprinnelse skal være kjent og kan etterprøves. FN har en rekke sanksjonslister, men det er de økonomiske sanksjonene som er av interesse her. I dag er det forbudt eller svært begrenset mulighet for handel med f.eks. Afghanistan, den sentral afrikanske republikk  Kongo, Nord Korea, ISIL and Al-Qaida, Iran og Libya. USA har innført sanksjoner mot Cuba, Iran, Russland og detaljert til enkeltpersoner nær Putin, Sudan og Venezuela og noen flere. EU har også en egen sanksjonsliste hvor blant annet Russland står etter annekteringen på Krim halvøya i 2014, og Nord Kypros etter okkupasjonen fra Tyrkia. I tillegg finnes sanksjonslister lokalt slik som Quatar som har kommet i unåde hos Saudi Arabia, United Arab Emirates, Bahrain og Egypt. Det er også på det rene at disse listene må oppdateres relativt hyppig, slik verden ser ut nå. Men vi snakker om ny teknologi og ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid å gjennomføre.

Det er visst i ferd med å bli en kamp om å utvikle fremtidens digitaliserte handelsplattform for den stadig økende (tross noen tilbakeslag) globale handel. Bruk av containere i forbindelse med last på skip og på landjorden har revolusjonert måten varer sendes på tvers av landegrensene. Nå er det kjeder med krypterte containere, eller blokker, med digitale papirer, såkalt Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT), som skal føre global handel til neste steg. Jeg skal derfor ta for meg noen av de mange prosjektene som pågår nå.

Først skal jeg nevnte et spennende prosjekt som muligens ikke bruker Blockchain og er foreløpig lokalt. «Go-jek» er en raskt voksende logistikk og betalings selskap i Indonesia med 400 000 ansatte. Foreløpig opererer de bare i Indonesia med levering av varer med biler og motorsykler. Men nå har kinesiske Tencent kjøp seg inn, og de som følger med mener det er for å ha et nytt marked for å utvikle nye logistikk systemer basert på kunstig intelligens. Kinesiske Tencent passerte nylig Facebook i børsverdi.

I forbindelse med import, eksport og internasjonal handel er det en lang kjede med dokumenter som skal lages, signeres, sendes, signeres på nytt, sendes tilbake, kopieres og arkiveres og antall personer som er involvert i papirarbeidet blir fort over 30 i hver fysiske forsendelse, og i tillegg kommer den fysiske frakten. Bestillinger, pakkelister, lastepapirer, tolldeklarasjoner, bankgarantier, sertifikater, forsikringspapirer, ordre, faktura, sertifikat for opprinnelse, helse sertifikater, ihendehaver bevis, betaling og mange andre dokumenter. I tillegg medfører dette enorm kapitalbinding. FN har beregnet at Asia og stillehavsregionen kan øke salget med 257 milliarder dollar, dersom all papirflyten kan digitaliseres og effektiviseres. Anslagsvis 80 % av det vi daglig forbruker har vært på veien fra produsent til forbruker og vært inne i en container, og varer for mer enn 4 000 milliarder dollar i året fraktes på skip.
Maersk, verdens største containerfrakt selskap, gjorde en undersøkelse av en container frakt fra Mombasa i Kenya til Rotterdam i 2014 (dette er beskrevet i min bok Penger fra huleboer til robot). De fant at det var totalt 200 dokumenter som inkluderte 30 partnere og en papirbunke på over 25 cm for å få den containeren frem til målet. Et stort containerskip kan medfører mange hundre tusen dokumenter. John Laurens, sjef for Singapore banken DBS skal ha sagt at «en handelsmann fra gamle Venezia i middelalderen, ville ha gjenkjent flere av disse dokumentene». Verdensbanken har beregnet at en femtedel av kostnadene for internasjonal handel er dokumentflyt.

Med Blockchain teknologien har alle oppdaterte, gjennomsiktige systemer siden regnskapssystemet deles (distributed ledger) som gjør at det alltid finnes bare en versjon av sannheten. Ettersom databasen er åpen og distribuert har alle deltagere tilgang til riktig og oppdatert data. Smart kontraktene erstatter faktura og sørger for rett betaling til rett tid og at toll, forsikring og avgifter blir riktig betalt når gitte forhold har inntruffet.

Maersk startet februar 2014 et Blockchain prosjekt for å løse disse utfordringene. I 2016 gikk prosjektet samen med IBM for å videreutvikle systemet, og i januar 2018 startet Maersk og IBM et felles selskap for å drifte og videreutvikle systemet. De har med seg banker og selskaper som DuPont, Dow Chemical, Tetra Pak, havne myndighetene i Houston og Rotterdam, tollmyndighetene i Nederland, samt U.S. Customs and Border Protection. De åpner nå opp for nye banker, forsikringsselskaper, konkurrerende befraktere og andre som er en del av verdikjeden. Strategien er å bli den foretrukne plattform for internasjonal handel. Teknologisk benytter de Hyperledger Blockchain teknologi driftet på IBM cloud plattform basert på «open source» og en rekke åpne API’er, slik at andre selskaper kan bygge nye verdiøkende løsninger, tilsvarende Apples app store. På IBM cloud finnes også mulighet for å bygge på med kunstig intelligens, Internet of things og andre muligheter som ligger klar til å bli benyttet. Maersk og Danske Bank fikk august 2017 EU godkjennelse for «GateTu» selskapet, et felles eid selskap, for å forbedre betaling og papirer over landegrensene. Maersk har også et omfattende samarbeide med Alibaba for direkte bestilling av frakt ved bestilling av varer på Alibaba plattformen, som er en av de største i verden, og gjennomført med bruk av IBM’s Hyperledger Blockchain teknologi. I tillegg til IBM deltar selskaper som SWIFT, mange av verdens største banker, Cisco, Microsoft og en rekke andre selskaper i Hyperledger samarbeide.

TradeIX, et fintech selskap i London har et prosjekt sammen med et annet fintech selskap fra USA som heter R3. De arbeider med et pilot prosjekt som kalles Marco Polo, som norske DNB er deltager i sammen med 14 andre banker (blant annet BNP Paribas, Commerzbank, ING, and Royal Bank of Scotland). Marco Polo prosjektet gjennomførte en vellykket proof of concept (POC) i 2017, og pilot prosjektet startet nå i april 2018, og systemet i produksjon kan tidligst skje våren 2019 forutsatt et positivt resultat av POC. Marco Polo benytter R3 sin DLT teknologi som kalles Corda, en «konkurrent» til Hyperledger, spesialutviklet for det behov banker har til DLT teknologi.

IBM er også med i et annet prosjekt sammen med åtte andre banker som kalles We.trade, spesiallaget for mindre bedrifter som gjør global handel. De regner med å bringe prosjektet i produksjon innen sommeren 2018. Banken Nordea er en av bankene som er med i dette prosjektet. Ved å bli med i we.trade-satsingen blir Nordea en av grunnleggere sammen med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit og utvider konsortiets geografiske dekning til de nordiske markedene. We.trade-plattformen skal bidra til sikker internasjonal handel mellom små og mellomstore bedrifter og gjøre forbindelsen mellom partene i en handel enkel, dvs. kjøper, kjøpers bank, selger, selgers bank og transportøren. Plattformen vil være tilgjengelig hele døgnet fra alle tilknyttede enheter. Plattformen vil gi full oversikt over hele prosessen og vil gi små og mellomstore bedrifter den nødvendige tryggheten til å kunne handle med nye partnere i hjemmemarkedet eller internasjonalt.

Evergreen, en av de største containerfrakt selskapene i verden med hovedkontor i Taiwan, har et nytt samarbeide med Bolero som har spesialisert seg på elektroniske fraktpapirer og bankgarantier. De har fått med seg rivalen essDOCS på en felles løsning for elektroniske papirer i forbindelse med global handel basert på Blockchain.

Samsung er et stort selskap med nesten 300 000 ansatte innen mange bransjer. De eier et IT selskap som heter Samsung SDS som har utviklet sin egen Blockchain teknologi de kaller Nextledger, basert på Ethererum teknologien. De har utviklet sitt eget system for global handel basert på nextledger fordi de hadde behov for en bedre løsning til seg selv. Med seg i prosjektet har de fått med seg flere selskaper innen shipping og logistikk, havnemyndigheter, tollmyndighetene i Korea og Hundai gruppen. Deres fokus er først å få med seg kinesiske myndigheter og selskaper og deretter «resten av verden».

Singapore bygger en ny plattform for handel de kaller «National Trade Platform» sammen med en gruppe banker, shipping selskaper og teknologiselskaper. Dette er riktignok ikke basert på Blockchain. Hensikten er å bringe hele verdikjeden i global handel inn på samme plattform.

Hong Kong lager også sin egen handelsplattform slik Singapore gjør, men de benytter Blockchain som teknologi. For noen måneder siden informerte Singapore og Hong Kong at de utvikler en løsning som kobler de to plattformene sammen (Global Trade Connectivity Network) som planlegges å gå i produksjon i 2019.

En utfordring i dag et at bankene bruker store ressurser for å unngå hvitvasking og ren svindel, noe som medfører at finansieringen av handel blir ressurskrevende og bremser veksten. «Asian Development Bank» har estimert at det er et gap mellom etterspørsel og tilbud på finansiering i størrelsesorden 150 milliarder dollar, noe som hemmer handel. Såkalt «Open Account» handel utgjør det meste av global handel, noe som betyr at sender av varer stoler på at mottaker betaler til rett tid. Bank garantier utgjør anslagsvis 15 % av handel. Store selskaper stoler ofte på andre store selskaper, men de små og ukjente selskapene gjør ofte ikke det.

I 2008 ble det bestemt i FN en resolusjon om å benytte elektroniske papirer i global handel. Problemer er at avtalen må ratifiseres av minst 20 land, og så lang har bare Cameron, Congo, Spania og Togo ratifisert den. Det mangler også internasjonale standarder for utveksling av digitale dokumenter, noe Singapore har ivret for i lang tid.

Det er åpenbart at alle de prosjektene som nå er på vei ikke kommer til å bli satt i produksjon eller bli en suksess. Det blir sannsynligvis ett eller muligens to som kommer til å dominere, pluss en eller to for helt spesielle formål, og resten ganske enkelt bare avsluttes og legges bort.

Det har de siste månedene vært en mange artikler om hvem som bør «mine» nye blokker i Blockchain. «Originalen» er Bitcoin og der gjelder Proof of Work (PoW). Den som legger ned det mest omfattende arbeidet (bruker mest strøm) vinner som oftest konkurransen om å være den som «miner» den neste blokken. Stadig flere argumenterer for at den som leverer den beste innsatsen skal få lov til å «mine» den neste blokken, og at det skal bli slutt på konkurransen, samt at sløsing med strøm blir borte. Men så enkelt er det selvsagt ikke. Hvem leverer den beste innsatsen?

Bitcoin bruker en mekanisme som kalles PoW hvor det er konkurranse blant noen titalls «minere» om å være den første til å «mine» neste blokk. Om du ser på figuren her ser du at de fire største er fra Kina. Nå er det ikke helt riktig at de med størst Hashrate vinner oftest, men det er veldig nære slik fordelinger er. Det at det er en konkurranse blant mange store haller med datamaskiner hvor en vinner hvert ti-ende minutt og de andre taper medfører et enormt sløsing med datakraft og derigjennom elektrisitet. Det er estimert at strømforbruket for å «mine» Bitcoin er på størrelse med energiforbruket i Danmark. I tillegg har Bitcoin den svakheten at de bare klarer å behandle 7 transaksjoner i sekundet på det meste. Det er langt flere enn dette som ønsker å kjøpe Bitcoin, så det blir kø av transaksjoner som venter på å bli behandlet av en «miner». Ved å legge inn at man aksepterer litt mer i transaksjonsavgift kan man snike i køen ettersom de som «miner» i en viss grad kan velge de med størst transaksjonsavgift først. Resultat har vært at transaksjonsavgiften til tider er opp mot 30 dollar og køen er flere døgn lang. Satoshi Nakomoto, som skapte Bitcoin, er nok fryktelig lei seg for denne utviklingen. Satoshi ønsket et betalings infrastruktur som var tilnærmet gratis og tok maksimalt 10 minutter å gjennomføre. Har skapte til og med en subsidiering av transaksjonsavgiften ved at «Minere» får nye penger for å «mine» så de slipper å ta fra de som skal betale.

Ethereum og de fleste andre kryptovalutaene har kopiert Satoshi’s strategi med PoW. Men nå er det altså mange som jobber mot neste versjon av Blockchain, med Proof of Stake (PoS). Konkurransen blant «minere» blir borte og man innfører en valgprosess (voting) for hvem som skal «mine» den neste blokken. Dermed blir energisløsingen borte og det blir lettere å få opp farten på antall transaksjoner pr. sekund. Visa behandler 50 000 transaksjoner i sekundet og AliPay sier de kan behandle 250 000 transaksjoner i sekundet i den nye infrastrukturen de arbeider med nå. Blockchain teknologien må komme opp på disse nivåene. En miljøvennlig måte å velge neste «miner» på er at den som de siste dagene har «minet» raskest og med minst energiforbruk blir valgt oftest. En annen måte er at den som eier flest kryptovaluta får «mine» oftest, ettersom den har størst interesse av at alt går riktig for seg. Det finnes en 4-5 andre mekanismer for valg av neste «miner» man arbeider med. Vitalik Buterin som skapte Ethererum har kastet seg inn i arbeidet med en PoS løsning for Ethereum de kaller Casper med tanke på å få en sikker løsning på plass så fort som mulig. Mest av alt for å få opp farten, men en bi effekt er at energiforbruket går dramatisk ned. Og med tanke på alle de 200 000 programmerere i verden som lager programmer i Ethereum, i tillegg til de tusenvis av applikasjonene som kjører i Ethereum er dette fantastisk for miljøet. Både Statoil og Det Norske Veritas pluss hundrevis av banker og andre store selskaper bruker Ethereum teknologien. PoW er gjennomtestet og sikker, det er ikke en ny teknologi som PoS - mange er skeptisk.

Men Bitcoin kommer ikke til å endre seg. For oss som er opptatt av miljøet er det bare å håpe at Bitcoin kursen kommer under en dollar. Da forsvinner de fleste av dagens «minere», det blir mulig å «mine» med en vanlig hjemme PC igjen, spekulantene blir borte, transaksjonsavgiften går mot null, og alt blir som Satoshi Nakomoto ønsket.

Jeg har de siste årene påstått at Blockchain teknologien sannsynligvis kommer til å forandre mange forretningsmodeller for mange bransjer. Skeptikerne er mange. Er det ikke snart på tide å få noe i nyttig ut av Blockchain og DLT? Jeg har her samlet en knipe tjenester som baserer seg på Blockchain/DLT og som er i produksjon.

Ant Love

AliPay donor tjeneste til gode formål. 

Ant Financial er finanskonsernet til konglomeratet Alibaba, en av verden største tjenestetilbydere på internett og mobilt nett. Ant Financial driver AliPay, en finansiell tjeneste som også har banklisens, som har nær en milliard bruker i Asia, og som nylig inngikk avtale med VIPPS i Norge. AliPay lanserte «Ant Love» sommeren 2016, etter at Alibaba i flere år investerte tungt i Blockchain teknologien.  Tjenesten er åpnet for alle de 650 millioner AliPay sine kinesiske brukere. Det var en rekke skandaler i Kina før dette, ved at penger som ble gitt av rike som donasjon til gode formål ble brukt til alt annet gode formål. Rød Kors ble også dratt inn i en av skandalene og mistet anseelse, i et land hvor rike donerer milliarder av kroner til gode formål hvert år.  «Ant Love» gjør det mulig for donatoren å følge hver eneste krone frem til sluttpunktet og kan samtidig koble donator og mottaker direkte med hverandre basert på P2P arkitekturen i Blockchain. Korrupsjon blir plutselig bortimot umulig. Teknologien Blockchain gjør det også mulig å drive tjenesten mye billigere og mer effektivt enn med tradisjonell teknologi.

Ant remittance service

Ant Financial lanserte sommeren 2018 en betalingstjeneste for personer som jobber i utlandet for å tjene penger til familien hjemme. Mange land i Asia har millioner av mennesker som jobber i utlandet i ofte dårlig betalte jobber som Au Pair, i restaurant eller tjenestebransjer, og som er der for å kunne brødfø familie sin i landsbyen de kommer fra. I Hong Kong alene er det 180 000 Filipinene som sender penger hjem til familien hver måned. Bankene og de tradisjonelle betalingstjenestene som MoneyGram og Western Union tar opp mot 10 % i gebyrer for å gjennomføre betalingen. I 2015 utgjorde dette 300 milliarder kroner på verdensbasis, til familier som trenger hver krone. Sommeren 2018 lanserte altså Ant Financial en tjeneste som er veldig mye billigere, mer effektivt og helt basert på Blockchain teknologien. Tjenesten er levert i et samarbeide med den Filippinske teleoperatøren Global Telecom som fra før drev mikrobetaling med tjenesten GCash. Det ble sendt hele 33 milliarder dollar (ca. 2 700 milliarder kroner) til Filipinene i 2017, fra Filipinene som jobber i utlandet og sender penger hjem til familien. GCash bidrar til at familien kan hente ut pengene i landsbyen sin i Filippinske Pesos, selv om selve betalingen foregår i en kryptoaktiva. AliPay har lisens fra finanstilsynet i Hong Kong for å bedrive betalingstjenester. AliPay opplyste til pressen i sommer at de planlegger å rulle ut samme tjeneste i andre land. 

We-Trade (Trade Finance) 

We-Trade er en av svært mange plattformer for det som betegnes som «trade finance» ,og den første som gikk i produksjon sommeren 2018. «trade finance» er i stor grad den delen av internasjonal handel som inkluderer bankene, som betyr at eksportør ønske å sikre seg at faktura blir betalt og importør ønsker å sikre seg at varene kommer frem uskadd før det betales. Bankene kommer da inn som mellommenn og gir bankgarantier og andre garantier for evnen til å betale på vegne av importøren, eller ofte hjelper eksportør ved å finansiere faktura slik at eksportør får betalt tidligere, eller andre tjenester som bidrar til å eliminere risikoen både eksportør og importør har, i tillegg til å bidra med likviditet. Dette tjener bankene mye på. Men prosessen generer også en lang kjede med papirer som skal skrives ut, signeres, sendes og kontrasigneres, arkiveres, være gjenstand for revisjon og ofte krangler (10 %) fordi varene er feil eller inneholder mangler, i et marked hvor aktørene ikke har for mye tillit til hverandre. We-Trade effektiviserer prosesser, reduserer kostnader og medfører at parter som tidligere ikke stolte på hverandre nå får en gjennomsiktig plattform, og mye mindre papir å forholde seg til. Banken får også en enklere hverdag.

We-trade har 13 banker med i arbeidet i tillegg til en rekke tjenesteytere. I Norden er det Nordea som er partner, men også banker som Deutsche Bank, Rabobank, den globale banken HSBC er med, sammen med IBM som står for den tekniske gjennomføringen.  We-Trade ble satt i produksjon sommer 2018 og flere av bankene starter nyåret 2019 med en omfattende utrulling av tjenestene. We-Trade er basert på Hyperledger Fabric og kjøres i IBM Cloud.

TradeLense ()

Når jeg først er inne på trade finance, kan jeg nevne en annen del av samme verdikjede. TradeLense har utviklet seg over flere år fra starten i 2016 og ble i august 2018 lansert som et eget selskap eid i fellesskap av IBM og Maersk. Maersk har uten sammenligning den største flåten av containerskip i verden, og står for en stor del av logistikken både på de syv hav og til lands. TradeLense effektiviserer, digitaliserer, bringer tillit og gjennomsiktighet til det som skjer før bankene kommer inn i verdikjeder, nemlig transport av den fysiske leveringen. At IBM er med på både TradeLense og We-Trade kan muligens betyr at disse to plattformene samarbeider en gang i fremtiden? Mer enn 20 havnemyndigheter i mange land er med, tollmyndighetene i Nederland, Saudi Arabia, Singapore, Australia og Peru er med, i tillegg til Agility, CEVA Logistics, DAMCO, Kotahi, PLH Trucking Company, Ancotrans og WorldWide Alliance. Det er avgjørende med slike nye tjenester at «alle» er med, eller at tjenesten kan kobles sammen med konkurrerende tjenester. Med TradeLense kan de som sender varer følge transporten hele veien ettersom det er sensorer i containere (IoT) som indikerer hvor de er, temperatur, luftfuktighet og annet. I tillegg kan havnemyndigheter få sine dokumenter og elektronisk signere, noe tollmyndighetene også har tilgang til, slik at toll blir betalt korrekt. Både på skip og på land kan transporten lastes og losses effektivt og med full synlighet for både sender og mottaker, i tillegg til de som faktisk skal gjøre jobben.    

BEXT360 

har spesialisert seg på kaffe. De kobler også sammen kunstig intelligens med Blockchain. Fattige bønder i Afrika får en maskin som analyserer kaffebønnene etter at de er plukket. Kaffebønnene deles inn i nesten 100 ulike kvalitetskategorier, og registreres i Blockchain. De bruker STELLAR Blockchain og har opprettet en kryptoaktiva for hver kvalitet. Så får bonden STELLAR token (kryptoaktiva) for kaffebønnene, en token for hver kategori slik at det er 100 ulike tokens. Ettersom Blockchain er gjennomsiktig kan kaffebrennerier i Europa og USA kontakte boden direkte og veksle kaffebønner med token i STELLAR. Derfor mister lokale oppkjøpere med rufsete samvittighet muligheten til å lure bøndene ved å si at kvaliteten er lav og dermed dårlig betalt for. BEXT informerte at oppkjøpere fra Russland har skutt etter dem når de kommer til landsbyer i Afrika. Bext360 har lokale agenter i en rekke landsbyer i Afrika hvor bønder kan veksle inn sine STELLAR med lokal valuta, for en svært liten avgift, og det forhindrer i tillegg korrupsjon.

Empower 

er et norsk selskap som bidrar til at det plukkes opp plastikk fra havet. De har laget en form for global panteordning. Om du plukker en kilo plast fra havet og levere til et godkjent returpunkt får du STELLAR token for 1 dollar. Empower har en rekke donorer som ønsker å støtte en god sak og har betalt inn i fiat penger som Empower konverterer til STELLAR token (Kryptoaktiva). Donorene kan følge hver eneste kroner de donerer frem til den som har plukket opp plast, alt er sporbart og gjennomsiktig, P2P. Dette har skapt en rekke tiltrengte arbeidsplasser i utviklingsland.

Diwala 

er også et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. 

Norske Veritas (DNV.GL)  

Det Norske Veritas som nå heter DNV.GL var tidlig ute med en Blockchain løsning i produksjon i september 2017. DNV.GL utsteder sertifikater til en rekke bedrifter og personer for å verifisere at skipet, oljeriggen, flyet, selskapet eller personen tilfredsstiller de krav og den kvalitet som stilles. Sertifikatene benyttes for å få tilgang til forsikring, anløp i havner, lån fra banker, nye prosjekter og annet. Problemer til DNV.GL har vært falske sertifikater. Sertifikatene har frem til september 2017 vært skrevet ut på papir, med fin logo og riktig underskrift. Men en enkel skanner og litt «copy-paste» er det enkelt å forfalske et sertifikat, og de blir ikke ofte sjekket. Men i september 2017 la DNV.GL ut alle 90 000 sertifikatene i en Blockchain løsning, der sertifikateiere fikk en QR kode, enten på PC eller mobil, som kan sendes og enkelt verifiseres. Løsningen ble utviklet sammen med Deliotte og benytter Ethereum som teknologi.

DNV.GL fikk «blod på tann» etter suksessen med sertifikatene og utvikler nå flere nye tjenester basert på Blockchain, blant annet «My Story» som er historien til matvarer. Maten vi spiser og vinen vi drikker har alle en historie fra de blir plantet eller fødes via et langt liv og transport, til de ligger på vår tallerken.

Brave

Brave er en ny web-browser som har fått svært stor utbredelse på kort tid. Brave har nå i overkant av 5 millioner daglige brukere, 80 % av dem på mobil. Brave ble startet av Brendan Eich og Brian Bondy 28. mai 2015. Brendan jobbet i Netscape i flere år før han ble en av skaperen av Java programmeringsspråket og senere etablerte han prosjektet for browseren Mozilla som han ledet i mange år, frem til Brave så dagens lys.

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave, eller på et par krypto-børsen. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Brave har også en rutine som gjør at du kan betale for reklame, om du mener den er relevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

Vakt 

Vakt er et selskap registret i England og med kontorer i London. Vakt ble skapt i 2017 av oljeselskapene BP (BP.L), Royal Dutch Shell (RDSa.AS), Norges Equinor, energi-handel-selskapene Mercuria Energy Group og Koch Supply and Trading, i tillegg til Gunvor gruppen. Bankene ABN Amro, ING og Societe Generale har senere kommet inn på eiersiden. Vakt gikk i produksjon høsten 2018. Vakt digitaliserer og automatiserer handel i olje og gass, noe som sparer både kjøpere og selgere av råvarene for mye arbeide og kostnader. Vakt benytter Blockchain som kjerne, noe som også medfører at motpartsrisiko reduseres gjennom atomic type transaksjoner. Plattformen håndterer også betaling og finansiering av utestående faktura gjennom integrasjon med Komgo, en plattform som eies av 10 banker i tillegg til eierne av Vakt. Vakt er åpen for handel med nordsjøolje, men vil i løpet av 2019 åpne for olje fra USA og andre steder, i tillegg til andre energibærere.

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.

En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.

Nye penger i Kina

Kina har et stort problem med korrupsjon som myndighetene i flere år har fortalt at de ønsker å gjøre noe med. Det er kontanter som benyttes til det meste av korrupsjon i Kina. Etter finanskrisen i 2007 og 2008 flommet det over med såkalte gråmarkeds långivere, private selskaper og personer som gir lån til selskaper og privatpersoner, ikke godt regulert av tilsyn eller inngår lite i offentlig statistikk. Gråmarkedet antas nå å stå for omtrent halvparten av utlån i Kina.

I 2020 er det to viktige begivenheter som skjer i Kina. For det første kommer sentralbanken (PBoC) til å lansere sine digitale sentralbank penger (CBDC), som det første store landet i verden. De har med seg de fire største bankene i Kina, som også er de fire største bankene i verden i tillegg til Ant Financial (AliPay) og Tencent (WeChatPay). Strategien er at banker og AliPay & WeChatPay kan veksle digitale sentralbank penger ved å trekke på sentralbank reserver og deretter distribuere de digitale pengene til publikum. Dette vil bli de første risikofrie digitale pengene i verden, og vil bli en gamechanger for resten av verden. Man trenger ikke bankkonto for å få tilgang til disse nye pengene, noe som vil passe AliPay og TenCentPay veldig godt. Det passer også personer og selskaper utenfor Kina godt. Sannsynligvis kommer mange handelsavtaler i fremtiden til å bli gjort opp i de nye digitale sentralbank pengene i stede for amerikanske dollar, ettersom det både er raskere, billigere og mer transparent i forhold til korrupsjon, pengevasking og terrorfinansiering. Dernest har Kina bestemt seg for å åpne opp bank og finans markedet for utlendinger fra 1. januar, som kan bety at utenlandske banker i større grad både etablerer seg i Kina og har mulighet til å kjøpe opp kinesiske banker og forsikringsselskaper. JP Morgan er en av flere av de bankene som har informert om at de går tungt inn i Kina fra Januar 2020. JP Morgan lanserte sin egen JPM Coin, en digital token for betalinger mellom bedriftskunder av banken, som også Deutsche Bank nå er med på.  Hva om JP Morgan blir distributør av den kinesiske sentralbank penge på linje med de kinesiske bankene og finner en enkel og friksjonsfri konvertering mellom deres JPM USD coin og den kinesiske digitale mynten? Den bevegelsen kommer til å endre mye de neste årene, og ikke bare i Kina.

USA og Kina.

Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.

Kunstig intelligens og «gammel» teknologi.

MBH ble startet av Charles Liu og har 300 000 ansatte bare til å «lable» data slik at kunstig intelligens (AI) kan lærer på egen hånd (deep learning). For at maskiner skal lære på egen hånd må noen fortelle at «dette bildet er en katt» og «dette er en hund». Dette er et omfattende arbeide i prosessen med AI som lærer på egen hånd og ikke trenger programmerere eller noen som lærer dem opp. Charles betaler noen få tusen kroner i måneden for hver arbeider ettersom de bor på avsidesliggende steder i Kina hvor lønnsnivået er lavere enn i storbyene. Slik infrastruktur er en av mange ting som er med på å gjøre Kina til verdensleder innen AI også, de neste årene. To av verdens mest verdifulle selskaper basert på AI, Megvii (40 milliarder kroner) og SenseTime (70 milliarder kroner), befinner seg i Kina.  

Kina bygger 8 nye atomkraftverk i året, og har planer om å bygge ut atomkraft tilsvarende 200 gigawatt de neste årene. Teknologien stammer i stor grad fra Framaton, et fransk selskap spesialist på å bygge sikre atomkraftverk. Avtalen som ble inngått i 1996 inkluderte at Framaton også skal overføre kunnskap til Kina. Nå har Kina videreutviklet denne kunnskapen og starter å selge den til andre land for å bygge kjernekraftverk i for eksempel Afrika. Det er selskapet DFHM i Kina, et tidligere smelteverk i Kina, som står for utviklingen. Bill Gates og hans selskap TerraPower har utviklet en helt ny teknologi hvor de påstår at atomkraftverk kan bli 100 % sikkert, og bruker atomavfall fra andre kraftverk som brensel, og var i ferd med å bli en viktig kilde for Kina. Men Trumps sanksjoner satte en stopper for Bill Gates planer.

Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse.      

Elektriske biler er et annet eksempel. Kina er uten sammenligning verdens største marked for elektriske biler. Det er litt som med telefon, få hadde biler tidligere, og når nå mellomklassen teller noen hundre millioner mennesker og har råd til å kjøpe bil for første gang er det en elektrisk bil de kjøper. Innen utgangen av 2020 regner man med at det produseres over 2 millioner elektriske biler i året i Kina, de fleste selges i Kina. Tesla og Volkswagen utgjør til sammen omtrent halvparten på deres fabrikker i Kina, resten er Kinesiske selskaper, som også starter eksport til for eksempel Norge.  

Det samme gjelder produksjon av data brikker (Chips). Kineserne har behov for raskere brikker enn Intel og andre amerikanske produsenter kan lage og det er startet et rotterace i Kina for å utvikle nye brikker. Den enorme utviklingen av IoT og overvåkning har skapt et behov for raskere prosessering. Alibaba deltar og det påstås nå at de har utviklet brikker med hastigheter 7 ganger raskere enn de beste Intel brikkene. Et eksempel er Hanguang hvor 800 brikke-ingeniører satt sammen med programmerere av algoritmene i kunstig intelligens i lang tid for å sikre at hardware og software arbeidet optimalt sammen. 

Blockchain

Ikke noe annet land i verden har en tilsvarende offentlig investeringsvilje i Blockchain teknologi som Kina. Det er en grunn til at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Sentralbanken har ansatt hundrevis av Blockchain og krypto eksperter de siste årene. Alibaba har allerede lansert flere tjenester basert på Blockchain teknologi med hundrevis av millioner brukere i Kina. Det samme har Tencent og Baidu. Når kartet ikke helt passer til terrenget, forandrer Kina like godt terrenget for å få fortgang. Et eksempel på det er selvkjørende biler. De bygger om trafikklys for å tilpasse IoT kommunikasjonen mellom autonome biler, fordi bilene klarer å avvikle trafikken seg imellom i kryss bedre enn trafikklysene.  Det er også helt klart at det enorme havet av informasjon som alle videokameraene og tilkoblede sensorer, som etter hvert finnes i alle de store byene, gir Kina et komparativt fortrinn i utviklingen av nye tjenester basert på ekte kunstig intelligens og «deep learning». Det er ikke vanskelig å være uenig i det sosiale scoringssystemet de har utviklet, men for Kina kan det bety ny teknologi og nye muligheter.      

Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.

Eksempler på private investering finnes det mange av. Baidu kjøpte seg inn i amerikanske Circle, som driver med Blockchain basert global betaling, i 2016. Året etter ble Baidu medlemmer av Hyperledger (Linux foundation).  Det finnes også en rekke allianser innen Blockchain som Z-Park Blockchain Industry Alliance, China Ledger Alliance, Financial Blockchain Shenzhen Consortium, China’s Blockchain Research Alliance og Decentralized Autonomous Coalition Asia.

I desember annonserte Alibaba gruppen «Ant Open Blockchain Alliance» som er en allianse av selskaper som videreutvikler en open source Blockchain-as-a-service plattform. Hovedfokus er å få små og mellomstore selskaper til å utvikle tjenester basert på Blockchain teknologien. Det gjorde de samme uke som U.S. Patent and Trademark Office (USPTO) godkjente to nye patenter Alibaba har utviklet for å gjøre Blockchain nettverk både sikrere og raskere.

Det kommer en stadig større strøm av nyheter om Blockchain og DLT hver eneste dag. Her kommer et lite knipe nyheter fra de siste ukene.

Børsen i Tyskland.

Sentralbanken i Tyskland (Deutsche Bundesbank) og Deutsche Börse har sluttført en Blockchain test, som de startet på i 2016. Det de ønsket å finne ut av var om Blockchain kan effektivisere oppgjør, det vil si betaling i forbindelse med handel av verdipapirer. De konsentrerte seg om oppgjør til obligasjoner som både omfattet første-hånd utstedelse av obligasjoner, annen-hånd omsetning av obligasjoner og betaling at kupongrenter løpende gjennom året. Ifølge Burkhard Balz som er styreformann i sentralbanken var forsøket meget vellykket og la til at han forventet en rask utvikling i tiden som kommer, også mot den delen av verdipapirmarkedet som har høye volumer.

Sentralbanken i Canada

Payment Canada, Bank of Canada og et par andre har deltatt i prosjekt Jasper, laserte for noen uker siden en ny rapport, Jasper III. Jeg har nevnt prosjekt Jasper i tidligere blogger. Nå har de testet oppgjør mellom banker, ende-til-ende, hvor store beløp er involvert. Testen betegnes som vellykket og neste fase planlegges å undersøke hvordan Blockchain kan gagne hele økonomien.

Malta

Malte innførte for noen uker siden «Virtual Financial Asset Act». Dette er regulering av tjenester for virtuelle penger, som også omhandler kryptoaktiva og ICO. Jeg har tidligere skrevet om Malta etter et besøk der første uken i oktober.

Europa

Euro Banking Association (EBA) kom med en rapport CRYPTOTECHNOLOGIES: IMPROVING REGULATORY COMPLIANCE. Rapporten er interessant lesning som omhandler KYC og AML problematikken som bankene er opptatt av å behandle på en tilfredsstillende måte og som reguleringsmyndighetene i alle land er svært fokusert på. Denne rapporten konkluderer med at Blockchain kan hjelpe reguleringsmyndighetene til å utføre kontroll og tilsyn på en bedre og mer effektiv måte, og i tillegg hjelpe banker som er underlagt flere reguleringsmyndigheter til å redusere arbeidsmengden og dermed kostnader. Den distribuerte arkitekturen i Blockchain hjelper alle parter til bedre samhandling og gjennomsiktig rapportering.

Norge

BitSpace er et lite oppstartselskap i Oslo som jobber med Blockchain løsninger. De har nå lansert BitGatemed brask og bram i Norden. De har et samarbeide med Safello i Stockholm som er en kryptoveksler og er så vidt jeg vet regulert av finanstilsynet i Sverige. BitGate er en konto-løsning for Kryptoaktiva som sies å kunne oppbevare Kryptoaktiva sikkert, og gjøre bruk og omsetning enklere enn tidligere. BitGate benytter BankID for pålogging i Norge.   

Frankrike

FATF har lansert en rapport med anbefalinger om hvordan vekslingsbørser, kryptoaktiva og ICO bør behandles av reguleringsmyndighetene. 

Singapore

MAS (Monetary Authority of Singapore) og børsen i Singapore (SGX) annonserte den 11. November at de har utviklet enn ny løsning for oppgjør og betaling i verdipapirmarkedet i Singapore. Dette er en komplett levering-mot-betaling løsning som dermed fjerner behovet for en sentral «mellommann» slik som verdipapirsentralen i Norge. Løsningen er basert på Blockchain og er ventet å resultere i kortere tid for oppgjør (i dag tar det 2 dager i Norge), redusert oppgjørsrisiko og bedre effektivitet. En av de mest interessante ting med denne løsningen er at de baserer seg på tokenisering av aktiva, noe de som har hørt mine foredrag de siste månedene har lagt merke til at jeg har fokusert på. Jeg har flere ganger sagt at tokenisering kommer til å endre verdipapir og finansmarkedet for all fremtid, og Blockchain er en perfekt teknologi for å gjøre nettopp dette. 

Blockchain Revolution’ Is Bigger Than Anything We’ve Seen in History

Overstock er en nettbasert handelsplattform i USA som kan sammenlignes med Komplett i Norge. Man kan kjøpe det aller meste online og få det sendt hjem i posten. Overstock hadde en omsetning i 2017 på omkring 15 milliarder kroner, og er listet på New York børsen. Overstock var en av de første i USA som aksepterte Bitcoin som betaling for mange år siden. Deres administrerende direktør Patrick Byrne sa i et intervjue med Fox news for noen dager siden at han ønsket seg ut av Overstock og inn i Blockchain. Byrne har investert i ikke mindre enn 19 Blockchain baserte oppstartselskaper, blant annet «Minds» en sosial plattform som skal konkurrere med Facebook, Google, Instagram og andre og hvor hver enkelt eier og kontrollerer sine egne data, fullstendig desentralisert. Med tanke på tabbene Facebook har gjort de siste månedene, er det ikke umulig de kan lykkes med tiden. Men Byrnes største fokus er en ny plattform for handel i verdipapirer som tokeniserer aksjer, obligasjoner, derivater og annet og med det effektiviserer hele handelsprosessen.  Han referer til Robert Greifeld, styreformann på Nasdaq, som november 2017 sa at alle verdipapirer KAN bli tokenisert i fremtiden. Byrne sier at alle VIL bli tokenisert innen 5 år.

Ohio – USA

Ohio er den første staten i USA som aksepterer at moms og skatt betales i Bitcoin og annen kryptoaktiva. Bedrifter kan betale inn både løpende moms (sales tax) og forskuddsskatt for ansatte i Bitcoin. Bedrifter kan enkelt registrere seg på nettet og deretter starte innbetalingen. Staten samarbeider med kryptobørsen BitPay som konverterer Bitcoin til dollar. Både Arizona, Georgia og Illinois vurderer det samme.

EQIbank

EQIbank er typisk for en rekke nye banker på vei inn i markedet, og benytter kryptoaktiva som redskap. EQIbank har full banklisens og utfører alle vanlige banktjenester som for eksempel innskudd, lån, pensjonsplanlegging, verdipapiromsetning og annet. Banken henvender seg spesielt mot rike privatpersoner med en formue over 50 millioner kroner. I tillegg til vanlige banktjenester med «vanlige» (fiat) penger utfører banken tjenester med kryptoaktiva og veksling mellom kryptoaktiva og fiat penger. I tillegg reklamerer de for at de sikrer kryptoaktiva i sine «hvelv» slik at ingen stjeler dem fra deg.  Euro er bankens hovedvaluta, selv om de holder til på samveldet Dominica en øystat i Karibia, beliggende mellom de to franske oversjøiske departementene Guadeloupe i nord og Martinique i syd.

Seba er en bank svært lik EQIbank, men lokalisert i Sveits. De fikk i siste runde litt trøbbel med banklisensen etter å ha hentet inn nesten en milliard kroner i oppstartfinansiering. Sannsynligvis er banklisensen bare en liten utsettelse av oppstarten.

Qiibee

Qiibee har utviklet en plattform for fordelskort og fordelsprogram basert på Blockchain. De har nå inngått en avtale med italienske Confimprese som igjen har 300 selskaper som for eksempel KFC, Lavazza, Mondadori. Disney, Pandora og bensinstasjonene Agip på kundelisten. Agip alene har mer enn 6 000 kassaapparater rundt om i Italia på sine bensin og servicestasjoner. Kundene får fordeler mens de står i kassen og hele konseptet med fordelsprogram blir snudd på hodet. Kundene kan også enkelt bytte fordelspoeng fra en kjede til en annen kjede eller veksle inn i Euro eller en kryptoaktiva. Konseptet rulles nå ut til mange av Confimprese sine 300 brand, 30 000 kassaapparater og 600 000 operatører.

Hver uke kommer det masse nyheter om Blockchain prosjekter. Felles for dem er at prosjektene er på vei ut av laboratoriene og startet å teste teknologien i den virkelige verden. Da nærmer vi oss dagen da teknologien blir infrastrukturen hver av oss blir nødt til å ha tillit til. Her er noe veldig få nyheter.

Deutsche Börse Deutsche Börse (DB) presenterte sist uke et prosjekt hvor de tilbyr risikofri betaling mellom banker og større bedrifter basert på en Blockchain teknologi. De har i lengre tid arbeidet med Blockchain og er medlem av Linux Foundation sammen men bl.a. IBM om teknologien som heter Hyperledger. DB har hatt som mål å teste ut en Blockchain basert infrastruktur for oppgjør av verdipapirer, overføring av aksjer fra en VPS konto til en annen og betaling fra en bank konto til en annen (det VPS og Bankene gjør i dag). Norske VPS er med i prosjektet. DB informerer at de er i tett kontakt med finanstilsyn i de aktuelle land. De fleste børser i den vestlige verden har tilsvarende Blockchain prosjekter.

Det interessante nå er at DB informerer at de kan tenkes som en start å bruke bare betalingsdelene av Blockchain infrastrukturen til å la banker og bedrifter betale til hverandre, uten at aksjer eller andre finansielle produkter er involvert. Dermed går de i konkurranse med bankene om betalinger.

Setl Setl er et London basert teknologiselskap som utvikler en Blockchain basert teknologi for handel og oppgjør i verdipapirmarkedet. I prinsippet det samme som børsen, aksjemeglere, VPS og bankene gjør i dag. Jeg hadde et møte med dem i London for en måned siden og ble klar over at de har gjort det DB nå planlegger å gjøre. Setl har en avtale med Metro Bank i London som gjør at betalinger kundene i Metro Bank gjør med sin bankkort i butikkene nå kan gå via en Blockchain infrastruktur. Ikke alle betalinger enda, men en del av dem, der kunden har fått nye bankkort med en QR kode på.

Commonwealth bank of Australia Commonwealth bank of Australia (CBA) har utviklet en prototype for utstedelse av verdens første statsobligasjoner i en Blockchain teknologi. Queensland Treasury Corporation (QTC) hadde muligheten til å legge ut i markedet invitasjon til deltagelse i obligasjonen (vanligvis gjør bankene det), følge med på investorenes bud på rente og beløp online-realtime, og endelig å signere og få overført pengene når budrunden var over. Obligasjonene er definert som en smart kontakt i Blockchain hvor blant annet kupongbetalinger blir automatisk utført. Som Georg Confos i CBA sier «vår proof-of-consept» demonstrerer at Blockchain gjør det mulig å levere bedre effektivitet til investorer og utstedere og i tillegg øke gjennomsiktigheten i markedet. Dette vil redefinere hvordan kapitalmarkedene vil fungere i fremtiden.»

People Bank of China People Bank of China (PBOC) ser ut til å bli den første sentralbanken i verden til å utstede en Blockchain basert kryptovaluta. De har testet teknologien en stund og er nå ferdig med en testperiode. Testen inkluderte betalinger mellom flere kinesiske banker. PBOC har det siste året ansatt en rekke eksperter innen Big-data, Kryptografi og Blockchain. Bitcoin er forbudt i Kina og personer tett på sentralbanken sier at den Kinesiske sentralbanker planlegger å etablere en kryptovaluta i konkurranse med Bitcoin. Kina var det første landet i verden som startet å bruke papirpenger utstedt av sentralbanken (les kapittelet «Mellomspillet i Kina» i boken min som kommer i mars på Hegnar Media), muligens blir Kina det første landet i verden til å bruke digitale kryptopenger utstedt av sentralbanken?

Den Europeiske sentralbanken (ECB) Den Europeiske sentralbanken har løsnet litt på informasjonen de har rundt Blockchain og distribuerte «ledger». Yves Marsh sa for noen uker siden på en tilstelning i Helsinki at ECB vurderer å introdusere Digital Base Money (DBM). Det vurderte de enten som kontobasert løsning, hvor brukere får opprettet en konto eller verdibasert løsning der brukere må opprette en Wallet og pengene er i form a digitale kontanter (lik Bitcoin). Den siste er det mest hensiktsmessige i følge Yves, ettersom det gjør det mulig å være anonym, slik kontanter i dag er. Dette er også det samme som Norges Bank i prinsippet postulerte for noen uker siden. Uansett hvilke av de to modellene som velges vil nok en form for distribuert regnskapssystem (distributed ledger) og Blockchain være infrastrukturen. Men det er et paradoks at de sentrale myndigheter først ikke ønsker Bitcoin fordi man kan betale og være anonym, men når de selv skal utstede digitale penger er anonymitet helt avgjørende. Dersom sentralbanken gjør det det ser ut til at det gjør, gjør det noe det ikke burde ha gjort. Men verdens sentralbanker har jo en del erfaring med det (les mer i boken min som kommer i mars).

US Homeland security US Homeland security har signert en avtale med Factom på 199 999 dollar for å teste ut en blockcahin basert teknologi i forbindelse med kameraer, overvåkning og registrering av skipsanløp, flyplasser, grensekontroller etc. Problemet er at data fra ulike kilder og IoT i noen tilfeller slettes eller tukles med for å lure kontrollene. Blockchain har den brilliante funksjonen at historikken ikke kan tukles med, i tillegg til at hashing i Blockchain gjør identifikasjon mye raskere. US homeland ser enda større bruk av teknologien også i forbindelse med import og eksport av varer, for å forhindre ulovlige varer importerte. Wal-Mart har arbeidet sammen med IBM om en Blockchain basert løsning for transport og logistikk i USA og Kina, av ferskvarer. Dette prosjektet blir en rollemodell for US Homeland.

Syv Europeiske Banker går sammen om DTC. Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natxis, Rabobank, Societe Generale og UniCredit har signert en avtale om å utvikle og teste en Blockchain basert tjeneste for grenseoverskridende handel og betaling, det vi kaller remburs i Norge og logistikk. KBC har utviklet planformen og gjennomført en «proof og concept», og har nå fått med seg en gruppe banker fra ulike land. Hensikten er å forenkle global handel for mindre bedrifter og løsningen inkluderer alle parter – eksportøren, eksportørens bank, importøren, importørens bank og spedisjons selskap. Dermed er hele øko-systemet i internasjonal handel involvert.(muligens har de et sugerør til tollmyndighetene til overs også). Alle parter får aksess via mobile plattformer. Tjenesten er gitt navnet DTC (Digital Trade Chain). Planen er å lansere tjenesten i produksjon sist halvdel av 2017.