Skip to main content

2017 - året da Bitcoin kursen gikk bananas

FOMO (Fear Of Missing Out) ble stadig mer synlig mot slutten av året, og stadig flere kjøpte Bitcoin av hverandre på www.LocalBitcoins.com og andre bytteplasser. Hva skal man vel en megler eller børs? Det er jo fryktelig gammeldags. Himmelferden til Bitcoin dro med seg resten av røkla (som nå teller minst 1 400 ulike kryptovalutaer). Økonomiprofessorer forstår åpenbart ikke hva som foregår og ledende bankfolk som Jamie Dimon som er sjef i JPMorgan kaller de som kjøper Bitcoin for idioter og truer med å sparke ansatte som er dumme nok til å handle Bitcoin. (jeg er litt usikker på hvem som er dummest her) Han sammenlignet kursen på Bitcoin med tulipanløk boblen som sprakk februar 1637 i Amsterdam. Den boblen varte nesten to år før den sprakk, og det var en ren tilfeldighet at den sprakk når den sprakk. Hadde det ikke vært for at en liten delegasjon ikke klarte å komme seg til børsen i Amsterdam på forfallsdato for en termin avtale, hadde boblen fortsatt en stund til. Dot com boblen i 2000 varte også noen år før den sprakk. Så hvor lenge kan Bitcoin boblen leve før den sprekker? Eller er det en boble?

Jeg gjetter at Bitcoin koster et sted mellom 2 000 dollar og 200 000 dollar ved utgangen av 2018.

Det blir også hevdet fra såkalt kyndig hold at disse kryptovalutaene ikke har noen substansverdi. Er det riktig? Ethereum, IOTA og mange andre er egentlig utviklingsmiljøer og operativsystem for Blockchain og distribuert data og regnskap systemer (DLT). Det samme er i prinsippet Microsoft og Oracle også, men basert på gammel teknologi. Så hvorfor har ikke Ethereum verdi når Microsoft er verd hele 660 milliarder dollar på børsen? Det er nok neppe Vitalik Buterin (grunnlegger av Ethereum) sitt ønske at kursen har gått i taket slik som nå, det lager ikke så lite problemer for kongstanken hans.

Man kan sette et lite spørsmålstegn når man leser i avisen at mange, og spesielt i USA, betaler Bitcoin kjøp med kredittkort gjeld. Da går det fort nedover når det går nedover. Og det gjør det jo alltid til slutt.

Det kan muligens være på sin plass å se på hva som kjennetegner en boble etter klassisk økonomisk teori. Nå er det ikke sikkert Bitcoin følger klassisk teori, men likevel…..

1 Tidlig adoptere: Når noe nytt er på vei er det ofte bare noen få som har troen på det og interesserer seg for å bruke tid og energi på det. For eksempel en innovativ ny teknologi eller rentenivå som er historisk lav.

2 Prisstigning: Prisene stiger sakte i begynnelsen, men så får de fart etter hvert som flere og flere kommer inn på markedet. I løpet av denne fasen tiltrekker den aktuelle teknologien eller investeringen utstrakt mediedekning.

3 Eufori: I denne fasen blir forsiktighet kastet til vinden. Finansekspertene kaller det «den større idiot" teorien. Investorene regner med at det finnes noen andre som vil kjøpe til en høyere pris om noen dager eller uker. FOMO (fear of missing out).

4 Fortjeneste: John Maynard Keynes sa, "markedene kan forbli irrasjonelle lengre enn du har råd til." På noe tidspunkt begynner noen å ta gevinst på grunn av den ekstreme kursoppgangen, det blir færre kjøpere og flere selgere.

5 Panikk: I panikkstadiet gårprisene ned i raskt tempo. Selg for enhver pris, spesielt om man har lånefinansiert investeringen i eufori fasen (noe mange har gjort med Bitcoin nå). 

6 Gjenoppstandelse: Etter at panikken har lagt seg og markedene har roet seg starter en ny periode med oppgang i prisen. Som regel har investorene lært av panikken, men overraskende ofte er hukommelsen kortvarig.

5 G amechanger

Få teknologier har endret vår hverdag mer enn mobiltelefon infrastrukturen. Dersom vi fremdeles hadde måtte bruke PC’en for å nyttiggjøre oss av internett, hadde neppe hverken Facebook, Twitter eller LinkedIn fått slik enorm utbredelse. For ikke å snakke om de kinesiske utfordrerne som Alibaba, Tencent og Baidu som er «mobile first». PC’er som veier 3 kilo er erstattet av smarttelefoner som veier 0,3 kg, som man kan ta med seg over alt og være online hvor og når som helst. Det har endret forretningsmodellene til svært mange bransjer. Data over mobil nettet har gått fra et par hundre kilobyte pr. sekund til mange millioner kilobyte pr. sekund. Nå kommer neste bølge når 0,3 kilo blir 0,03 kilo, og hastigheten til mobilnettet blir mellom 10 og 100 (tallet er avhengig av hvem du spør) ganger raskere enn i dag med 5G, det neste mobile nettet. Dermed blir det mulig med helt nye tjenester og en ny infrastruktur for tingenes internett (IoT). Stakkars de som har brukt hundrevis av millioner kroner på å grave ned fiberkabel de siste årene i tettbygde strøk. Det vil enda ta noen år før vi får 5G, selv om 5G nettet nå var i funksjon under OL i sør Korea. I dagens Finansavisen er det er intervju med Telenor og Sigve Brekke som antyder at vi får 5G fra 2020 og utover.


5G har et par svakheter, blant annet at det er kostbart å utbygge, ifølge internasjonal presse men ikke ifølge Brekke. I tillegg økes bærefrekvensen slik at signalene ikke når like langt som 4G nettet, noe som sannsynligvis gjør at det er i tettbygde strøk det blir rullet ut først. Det er en grunn til at nordmenn for mange tiår siden lyttet til LANGbølge sending fra Luxembourg. Nå blir bølge lengden super-korte. Det gjør også at de har enda vanskeligere for å trenge gjennom ytterveggene i huset ditt, og wifi eller 5G inne blir enda viktigere. 5G gjør det også mulig å lansere nett i nett. Som en følge av populariteten til Iphone i 2007 måtte AT&T i 2007 investere enorme summer i å utvikle ny teknologi for infrastruktur for å kunne øke båndbredden i mobilnettet for datatrafikk. AT&T hadde enerett på mobiltrafikk for Iphone i USA og la med dette arbeide grunnlaget for forbedret 3G, det vi i Norge kalte Turbo-3G. Fra 2007 startet Telenor og Netcom utbyggingen av såkalt turbo-3G eller mobilt bredbånd ved hjelp av HSDPA teknologi, som er en oppgradert versjon med 3600-7200 kbps maksimal overføringshastighet. Dermed kom de første app’ene, som i starten var enkle tjenester. Så kom 4G, og med det langt bedre hastighet for søking på web og kommunikasjon med de mobile app’ene. Tjenester som Facebook, LinkedIn, strømming av musikk og video ble plutselig like raskt som å sitte på PC’en hjemme, og etter hvert ble stabiliteten like god. Bruken av desktop (PC og Mac) ble dramatisk redusert, og bruken av mobiltelefon dramatisk økt.


Med 5G blir hastighet på mobiltelefonen nesten raskere enn en desktop (PC / Mac) og, stabiliteten blir om mulig enda bedre. Det gjør at «dingsene» sannsynligvis blir enda mindre ettersom prosessorkapasiteten enkelt kan flyttes mellom «dingsene» og Internet of Things får enda bedre forhold. Det kommer sannsynligvis til å betyr enda flere og bedre tjenester på mobile enheter, og de store og klumpete mobiltelefonene, slik som Iphone, Samsung og Sony kan kastes, til fordel for de nye lette og lette enhetene som klokker, briller, ringer og annet man ikke glemmer igjen hjemme når man må skynde seg for å rekke bussen. Det er en «næringskjede» her og grunnmuren er den mobile infrastrukturen, som nå blir litt bredere.

Block-chain forbedrer Container-chain - kobler den globale varehandel sammen.

Det er visst i ferd med å bli en kamp om å utvikle fremtidens digitaliserte handelsplattform for den stadig økende (tross noen tilbakeslag) globale handel. Bruk av containere i forbindelse med last på skip og på landjorden har revolusjonert måten varer sendes på tvers av landegrensene. Nå er det kjeder med krypterte containere, eller blokker, med digitale papirer, såkalt Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT), som skal føre global handel til neste steg. Jeg skal derfor ta for meg noen av de mange prosjektene som pågår nå.


Først skal jeg nevnte et spennende prosjekt som muligens ikke bruker Blockchain og er foreløpig lokalt. «Go-jek» er en raskt voksende logistikk og betalings selskap i Indonesia med 400 000 ansatte. Foreløpig opererer de bare i Indonesia med levering av varer med biler og motorsykler. Men nå har kinesiske Tencent kjøp seg inn, og de som følger med mener det er for å ha et nytt marked for å utvikle nye logistikk systemer basert på kunstig intelligens. Kinesiske Tencent passerte nylig Facebook i børsverdi.

I forbindelse med import, eksport og internasjonal handel er det en lang kjede med dokumenter som skal lages, signeres, sendes, signeres på nytt, sendes tilbake, kopieres og arkiveres og antall personer som er involvert i papirarbeidet blir fort over 30 i hver fysiske forsendelse, og i tillegg kommer den fysiske frakten. Bestillinger, pakkelister, lastepapirer, tolldeklarasjoner, bankgarantier, sertifikater, forsikringspapirer, ordre, faktura, sertifikat for opprinnelse, helse sertifikater, ihendehaver bevis, betaling og mange andre dokumenter. I tillegg medfører dette enorm kapitalbinding. FN har beregnet at Asia og stillehavsregionen kan øke salget med 257 milliarder dollar, dersom all papirflyten kan digitaliseres og effektiviseres. Anslagsvis 80 % av det vi daglig forbruker har vært på veien fra produsent til forbruker og vært inne i en container, og varer for mer enn 4 000 milliarder dollar i året fraktes på skip.
Maersk, verdens største containerfrakt selskap, gjorde en undersøkelse av en container frakt fra Mombasa i Kenya til Rotterdam i 2014 (dette er beskrevet i min bok Penger fra huleboer til robot). De fant at det var totalt 200 dokumenter som inkluderte 30 partnere og en papirbunke på over 25 cm for å få den containeren frem til målet. Et stort containerskip kan medfører mange hundre tusen dokumenter. John Laurens, sjef for Singapore banken DBS skal ha sagt at «en handelsmann fra gamle Venezia i middelalderen, ville ha gjenkjent flere av disse dokumentene». Verdensbanken har beregnet at en femtedel av kostnadene for internasjonal handel er dokumentflyt.

Med Blockchain teknologien har alle oppdaterte, gjennomsiktige systemer siden regnskapssystemet deles (distributed ledger) som gjør at det alltid finnes bare en versjon av sannheten. Ettersom databasen er åpen og distribuert har alle deltagere tilgang til riktig og oppdatert data. Smart kontraktene erstatter faktura og sørger for rett betaling til rett tid og at toll, forsikring og avgifter blir riktig betalt når gitte forhold har inntruffet.

Maersk startet februar 2014 et Blockchain prosjekt for å løse disse utfordringene. I 2016 gikk prosjektet samen med IBM for å videreutvikle systemet, og i januar 2018 startet Maersk og IBM et felles selskap for å drifte og videreutvikle systemet. De har med seg banker og selskaper som DuPont, Dow Chemical, Tetra Pak, havne myndighetene i Houston og Rotterdam, tollmyndighetene i Nederland, samt U.S. Customs and Border Protection. De åpner nå opp for nye banker, forsikringsselskaper, konkurrerende befraktere og andre som er en del av verdikjeden. Strategien er å bli den foretrukne plattform for internasjonal handel. Teknologisk benytter de Hyperledger Blockchain teknologi driftet på IBM cloud plattform basert på «open source» og en rekke åpne API’er, slik at andre selskaper kan bygge nye verdiøkende løsninger, tilsvarende Apples app store. På IBM cloud finnes også mulighet for å bygge på med kunstig intelligens, Internet of things og andre muligheter som ligger klar til å bli benyttet. Maersk og Danske Bank fikk august 2017 EU godkjennelse for «GateTu» selskapet, et felles eid selskap, for å forbedre betaling og papirer over landegrensene. Maersk har også et omfattende samarbeide med Alibaba for direkte bestilling av frakt ved bestilling av varer på Alibaba plattformen, som er en av de største i verden, og gjennomført med bruk av IBM’s Hyperledger Blockchain teknologi. I tillegg til IBM deltar selskaper som SWIFT, mange av verdens største banker, Cisco, Microsoft og en rekke andre selskaper i Hyperledger samarbeide.

TradeIX, et fintech selskap i London har et prosjekt sammen med et annet fintech selskap fra USA som heter R3. De arbeider med et pilot prosjekt som kalles Marco Polo, som norske DNB er deltager i sammen med 14 andre banker (blant annet BNP Paribas, Commerzbank, ING, and Royal Bank of Scotland). Marco Polo prosjektet gjennomførte en vellykket proof of concept (POC) i 2017, og pilot prosjektet startet nå i april 2018, og systemet i produksjon kan tidligst skje våren 2019 forutsatt et positivt resultat av POC. Marco Polo benytter R3 sin DLT teknologi som kalles Corda, en «konkurrent» til Hyperledger, spesialutviklet for det behov banker har til DLT teknologi.

IBM er også med i et annet prosjekt sammen med åtte andre banker som kalles We.trade, spesiallaget for mindre bedrifter som gjør global handel. De regner med å bringe prosjektet i produksjon innen sommeren 2018. Banken Nordea er en av bankene som er med i dette prosjektet. Ved å bli med i we.trade-satsingen blir Nordea en av grunnleggere sammen med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit og utvider konsortiets geografiske dekning til de nordiske markedene. We.trade-plattformen skal bidra til sikker internasjonal handel mellom små og mellomstore bedrifter og gjøre forbindelsen mellom partene i en handel enkel, dvs. kjøper, kjøpers bank, selger, selgers bank og transportøren. Plattformen vil være tilgjengelig hele døgnet fra alle tilknyttede enheter. Plattformen vil gi full oversikt over hele prosessen og vil gi små og mellomstore bedrifter den nødvendige tryggheten til å kunne handle med nye partnere i hjemmemarkedet eller internasjonalt.

Evergreen, en av de største containerfrakt selskapene i verden med hovedkontor i Taiwan, har et nytt samarbeide med Bolero som har spesialisert seg på elektroniske fraktpapirer og bankgarantier. De har fått med seg rivalen essDOCS på en felles løsning for elektroniske papirer i forbindelse med global handel basert på Blockchain.

Samsung er et stort selskap med nesten 300 000 ansatte innen mange bransjer. De eier et IT selskap som heter Samsung SDS som har utviklet sin egen Blockchain teknologi de kaller Nextledger, basert på Ethererum teknologien. De har utviklet sitt eget system for global handel basert på nextledger fordi de hadde behov for en bedre løsning til seg selv. Med seg i prosjektet har de fått med seg flere selskaper innen shipping og logistikk, havnemyndigheter, tollmyndighetene i Korea og Hundai gruppen. Deres fokus er først å få med seg kinesiske myndigheter og selskaper og deretter «resten av verden».

Singapore bygger en ny plattform for handel de kaller «National Trade Platform» sammen med en gruppe banker, shipping selskaper og teknologiselskaper. Dette er riktignok ikke basert på Blockchain. Hensikten er å bringe hele verdikjeden i global handel inn på samme plattform.

Hong Kong lager også sin egen handelsplattform slik Singapore gjør, men de benytter Blockchain som teknologi. For noen måneder siden informerte Singapore og Hong Kong at de utvikler en løsning som kobler de to plattformene sammen (Global Trade Connectivity Network) som planlegges å gå i produksjon i 2019.

En utfordring i dag et at bankene bruker store ressurser for å unngå hvitvasking og ren svindel, noe som medfører at finansieringen av handel blir ressurskrevende og bremser veksten. «Asian Development Bank» har estimert at det er et gap mellom etterspørsel og tilbud på finansiering i størrelsesorden 150 milliarder dollar, noe som hemmer handel. Såkalt «Open Account» handel utgjør det meste av global handel, noe som betyr at sender av varer stoler på at mottaker betaler til rett tid. Bank garantier utgjør anslagsvis 15 % av handel. Store selskaper stoler ofte på andre store selskaper, men de små og ukjente selskapene gjør ofte ikke det.

I 2008 ble det bestemt i FN en resolusjon om å benytte elektroniske papirer i global handel. Problemer er at avtalen må ratifiseres av minst 20 land, og så lang har bare Cameron, Congo, Spania og Togo ratifisert den. Det mangler også internasjonale standarder for utveksling av digitale dokumenter, noe Singapore har ivret for i lang tid.

Det er åpenbart at alle de prosjektene som nå er på vei ikke kommer til å bli satt i produksjon eller bli en suksess. Det blir sannsynligvis ett eller muligens to som kommer til å dominere, pluss en eller to for helt spesielle formål, og resten ganske enkelt bare avsluttes og legges bort.

Blockchain og Kryptovaluta i 975 397 788 130

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.


En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

Boken: Investeringsguiden

Utgitt på Hegnar Media august 2018

Dette er boken for deg som ønsker å vite litt mer om de investerings-valgene du tar før du foretar investeringene. Den gir deg en god innføring i hvert enkelt tema slik at du er bedre rustet til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Denne boken dekker blant annet: 

 • investeringsvalg som aksjer, obligasjoner, eiendom, fond og opsjoner samt kryptovaluta
 • risikostyring 
 • teknisk og fundamental analyse 
 • skatt og pensjon
 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 500 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Boken: Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain

Utgitt på Hegnar Media mars 2018.

Teknologien som får bitcoin og kryptovaluta til å fungere kalles Blockchain, fordi transaksjonene pakkes inn i blokker som former lange kjeder med blokker. Denne unike boken er den første i Norge som dypdykker i både kryptovaluta, bitcoin og teknologien Blockchain som gjør det hele mulig. Dette er en lettlest bok som ikke krever noen tekniske forkunnskaper. Boken inneholder mange interessante historier og forteller på en underholdende måte hva dette fenomenet er. 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 500 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Boken: Penger fra huleboer til robot

 

Boken ble utgitt på Hegnar Media mars 2017.

Denne boken er en fascinerende reise i historien vår fra huleboer og frem til i dag. Reisefølge i fortellingen er penger, hvordan vi som samfunn har gått fra byttehandel til først å bruke steintavler, så mynter av ulike metaller, så papirpenger deretter plast og nå mobiltelefonen. Like mye som historien til penger tar boken for seg hvordan penger har forandret historien vår og hvor viktig penger er for oss alle. 

Boken kan enten bestilles i en bokhandel nær deg, eller på nettet for eksempel her

Alternativt send en email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så får du boken signert av forfatter for 450 kroner inkludert forsendelse i Norge, som regel innen en uke.

Den kan også bestilles på Hegnar media

CASH, ikke Bitcoin, er fremdeles de kriminelles foretrukne valuta.

Det har de siste månedene vært en del oppslag i avisene om at Bitcoin er de kriminelles foretrukne valuta fremfor noe, spesielt etter wanna cry utpressing-viruset i mai. Det gikk så langt som at Espen Sirnes fra UiT hadde et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. september med at Bitcoin må forbys. Tepfler og Fridman fra InFuture ryddet litt opp i DN 26. september. Jeg har jevnlig møter mer både Norges Bank og Finanstilsynet, i tillegg til reguleringsmyndighetene i EU, senest denne uken, og det er ikke noen signaler om hverken forbud eller strengere regulering. Derimot har myndigheten et åpenbart behov for ny kompetanse for å ta kloke og rasjonelle beslutninger til det beste for allmenheten. Det er nok mulig at myndigheten burde se på reguleringene med nye øyne ettersom nye tjenester basert på Blockchain popper opp i stort tempo. Jeg har arbeidet mye med spørsmål rundt Bitcoin og den bakenforliggende teknologien Blockchain først i Nordea, og nå i DNB, siden 2015. Det er sannsynligvis ingen enkeltteknologi som vil endre så mye for finansmarkedene som Blockchain, de neste årene. Ikke spesielt innen betaling, mer som en konsekvens av det som kalles smarte kontrakter.

Bank of England (BoE) stilte et interessant spørsmål i 2015. Hva skjer med sedlene vi trykker, spesielt £20 og £50 sedlene? Til tross for stadig mer elektroniske betalinger trykker BoE pussig nok mer sedler nå en noen gang tidligere. Det var en liten nedgang rundt 1995, men etter det har antall nye sedler har en jevn stigning, spesielt rundt finanskrisen i 2008 og representerer nå nærmere 600 milliarder kroner, anslagsvis 3,4 % av BNP. BoE opplyser at anslagsvis 25 % av sedlene benyttes til handel i butikker, kiosker, bensinstasjoner og annen handel. Nye 25 % blir brukt til å spare ved å gjemme dem under madrassen. Dette er en populær engelsk sport som virkelig fikk vind i seilene i forbindelse med den siste finanskrisen, hvor bankenes tillit gikk rett i bøtta. De fleste av oss husker vel TV bildene av lange køer av mennesker utenfor et par av problembankene (Northern Rock for eksempel) for å ta ut penger (som etterhvert fikk de samme menneskenes skattepenger for å kunne fortsette). Vel - den sporten er fremdeles populær i England, spesielt blant de mer enn gjennomsnittlig rike. Men hvor i all verden blir de siste 50 % ene av? En femtedel av sedlene er £50 sedler, og brorparten av disse eksporteres ut av England, men noen kommer tilbake med turistene, man langt fra alt. Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk i 2015 og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel som betaling til håndverkere, og andre produkter og tjenester som ikke registreres. Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Det at England økte momsen til 20 % samtidig som stadig flere ble selvstendig næringsdrivende økte sannsynligvis «sort arbeide» vesentlig og er nå estimert til 3 % av BNP. Men dette regnes som en del av den grå økonomien, IKKE den sorte økonomien. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Om tilsvarende gjelder for alle land får vi en verdi mange hundre ganger markedsverdien av alle samlede kryptovalutaer (Bitcoin utgjør anslagsvis 500 milliarder kroner, og de fleste transaksjoner er lovlydig handel). Den samlede markedsverdien av de 100 mest verdifulle kryptovalutaer var 1. september 975 milliarder kroner.

USA står for en femtedel av verdens korttransaksjoner, men halvparten av verdens kortsvindel. Om man legger kortsvindel til beløpet for cash, blir Bitcoin og kryptovaluta enda mindre relevant som kjeltring-valuta.
En morsom anekdote angående kjeltring-valuta er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer en Engelskmennene.

De av oss som har brukt mer enn gjennomsnittlig med tid på Bitcoin og kryptovaluta, vet at for å være anonym må man både bruke TOR, det skjulte internett og i tillegg være dyktig. Dersom man veksler fra kroner til Bitcoin på en Bitcoin børs er man avslørt. Dersom man kjøper noe på nettet med Bitcoin er man avslørt. Bitcoin transaksjoner kan spores med IP adressen (transaksjonen er kryptert men ikke forsendelsen) tilbake til sender. Det finnes en rekke muligheter til å finne sender og mottaker av Bitcoin transaksjoner om man legger litt arbeide i det.

ECB (den europeiske sentralbanken) fulgte betalingsstrømmene i Europa i 2012 for å avdekke samlede kostnader forbundet med betalinger. Svaret var at hele 450 milliarder kroner, nesten 1% av BNP i de landene som var med i undersøkelsen (Danmark, Estland, Sverige, Finland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Portugal). Betaling med cash utgjorde røft regnet halvparten. Muligens på tide å redusere kostnadene, øke effektiviteten og sporbarheten, og kryptovaluta som Bitcoin er muligens svaret? Samtidig kan det muligens også være på tide å slutte å trykke sedler med verdi over 100 kroner, for å gjøre det vanskeligere for de kriminelle. Betalingen over kiosknivå er uansett digitale i de fleste land.

I dagens Finansavisen uttaler Ketil Larsen seg om kontanter som eneste valuta i kriser: Dette er mildt sagt historieløst og jeg kommer tilbake til det i denne bloggen om noen uker.

De nye private pengene får stadig mer utbredelse.

Brave

Brave er et godt eksempel på en helt ny forretningsmodell. Brave er en ny internet-browser for PC/Mac og mobiltelefon. Den jobber 2 til 8 ganger raskere enn Chrome, Safari og de andre browserne de fleste av oss bruker. Mye av grunnen er at all reklame er helt fjernet, ikke bare blokkert. Til gjengjeld oppfordres du til å betale for det innholdet du synes har verdi for deg, med en digital kryptografisk valuta (token) med betegnelsen BAT. BAT kan kjøpes for Bitcoin, Ether og et par andre kryptovalutaer på hjemmesiden til Brave. Resultat blir dermed at de som bidrar til god kvalitet og informasjon som har nytte, blir belønnet for det. Og det gjelder ikke bare aviser og mediebedrifter, men like mye bloggere og andre som bidrar. Resultat blir at «gammeldags» annonser og klikk-basert-reklame som Google Adword blir irrelevant. Det er du som avgjør verdien av informasjonen og med det «kursen» på BAT. Brave er bygget basert på Ethereum Blockchain og benytter MetaMask utvidelse for å gjøre det lettere å bygge DApps (Distribuerte Applikasjoner) tilknyttet browseren.  Det betyr at de som bruker Brave gis direkte tilgang til det etter hvert omfattende øko-systemet som bygges rundt Blockchain/DLT i fremtiden. DApps er dataprogrammer som kjøres distribuert i et nettverk av datamaskiner og ikke nødvendigvis din egen PC. MetaMask gjør det mulig å kjøre Ethereum kode og smartkontrakter uten nødvendigvis å ha en Ethereum node.

 

Jeg har tidligere skrevet om Diwalasom er et norsk spennende selskap. De arbeider i afrikanske land, først og fremst i Uganda hvor gjennomsnittsalderen på innbyggere er 16 år!! De har et system for identitet og hver person kan bygge på med informasjon om kompetanse og utdanning. Målet er å få flere til å ta utdannelse og gjerne høyere utdannelse. De benytter en Blockchain teknologi og har en token (kryptoaktiva) som øker i verdi jo mer utdannelse som kan dokumenteres. Verdien kan etter hvert benyttes til å kjøpe ting for.

 

Et annet eksempel er Zero Carbo Token. Dette er en leverandør av elektrisitet i England og Australia som påstår at strømmen de selger er basert på fornybar energi. I England er det 32 leverandører av elektrisitet som deltar. Dersom man bytter over til ZeroCarbon fra en «vanlig» strømleverandør får man noen token i oppstart-belønning. Dersom man verver andre til å bytte til ZeroCarbon får både den nye kunden og den som vervet noen få token. I tillegg får man 1 token for hver 100 KWT som forbrukes av fornybar strøm. Nå man så har samlet opp en liten «formue» i tokens, kan man bruke det til å betale for strømmen, eller bytte det inn i «vanlige» penger med kurs 0,5 USD for hver token. Planen er at kursen skal være basert på tilbud/etterspørsel på en markedsplass med tiden.

 

Noe helt annet er når store selskaper kaster seg inn i innovasjonene rundt nye private penger. Binance, en av de største kryptovekslere i verden, og som nå har flyttet til Malta med Malta’s nye regulering for krypto-aktivitet, og har hentet inn ca. 300 millioner kroner for å etablere en ny «stable coin». Jeg har tidligere nevnt Stable-coin i mine blogger. Det er kryptovaluta med en fast kurs i forhold til en fiat valuta som norske kroner, USD eller Euro. Dermed blir det enklere å benytte pengene til å betale med når man slipper å lure på hva kursen er i morgen. 

På den andre siden har en gruppe store banker gått sammen om Utility Settlement Coin (USC). Prosjektet er basert på en DLT teknologi og utvikles av et selskap med kontor i London. Ønsket er å utstede en stable-coin basert på verdier, ikke nødvendigvis fiat penger (fiat penger er betegnelsen på «vanlige» penger som norske kroner), som sikkerhet.  Dersom disse lykkes vil det for det første medføre at internasjonale betalinger tar mye kortere tid og koster mye mindre, både for bankene og kundene. I tillegg blir amerikanske dollar marginalisert som internasjonal oppgjørsvaluta. Dersom det skjer vil USA neppe få nye lån i amerikanske dollar, noe som muligens gjør at de blir utsatt for valutakurs risiko slik alle andre er og med det en høyere rente enn ellers. Dermed kan jeg på nytt stille spørsmålet fra bloggen min fra Juli i år, «kan USA gå konkurs?». 

Det er «noe» på gang nå. Prosjektene med å etablere penger utenfor dagens systemer både for kontopenger (fordring på banken din) og sentralbankpenger (mynt og sedler) treffer stadig nærmere blink. En dag treffer ett eller annet av disse prosjekt blink, det kan være om noen måneder eller år. Dersom sentralbankene blir delaktige, blir det fort en «game changer».

IMF og global handel 

Dagen etter at lederen for IMF sist uke, Christine Lagarde, fortalte på en Fintech konferanse i Singapore at sentralbankene snart må få fart på arbeidet med å «trykke» digitale sentralbank penger, var en gruppe sentralbanker ut i nyhetene med at de jobber sammen om dette. Denne gangen er det Canada, Singapore og England som jobber med en Blockchain basert teknologi for betaling på tvers av landegrensene. Det interessante er at de ser for seg ulike tokens i samme infrastruktur, en for hvert land (landets valuta). I tillegg har de forslag til en løsning for at betalingene skal foregår fra person til person, ikke bare bank til bank.  Dermed får vi helt nye penger og helt nye valutaer. Og pussig nok mener de å ha løst utfordringen med anonyme betalinger, slik kontanter muliggjør.

I dag foregår internasjonal betaling basert på en metode og teknologi som burde vært erstattet for mange år siden. Ofte tar internasjonal betaling både 3 og 4 dager fra avsender til mottaker, i tillegg til at det er dyrt. Det er til enhver tid i størrelsesorden 80 000 milliarder kroner (usikkert beløp) på vei fra sender til mottaker i internasjonal handel. Tenk hvor mange nye arbeidsplasser det kunne skapt om betalingene tok noen sekunder, ende til ende. Ikke rart IMF ber sentralbanken få opp farten, og det snart.  

Fra en svunnen fortid

Lørdag for noen uker siden fikk jeg gleden av å delta på «samlerdagen» til Trøndelag Numismatiske Forening (TNF) (www.tnf.no). Dette er en aktiv forening for personer som samler på gamle mynter og sedler. De hadde invitert meg for å fortelle historien om penger fra huleboer til robot, basert på boken min som ble utgitt i fjor. Det ble en lang dag helt utenom det vanlige for meg, som inkluderte auksjon av norske mynter og frimerker. Det var Bjørn Rune Sørås Rogne og formann Stig Westerhus som tok vare på meg, og som vises på bildet til høyre. Jeg fikk se en såkalt "platemynt", en stor metallbit på nesten en halv kilo. Øverst i høyre hjørne var en sirkel på noen centimeter, som representerer den størrelsen mynten ville hatt om den var av sølv. Vekten av metallet tilsvarer verdien av mynten. Det ble laget noen slike i Sverige på 1700 tallet, ettersom det ikke fantes gull eller sølv å lage mynter av, etter krigene. Bildet av papirlappen under her er veldig interessant. Det er den første pengeseddel i Norge utgitt av handelsmann Jørgen Thor Møhlen fra Bergen, også kjent som Jørgen Thormøhlen, den 10. august 1695. Han virket som skipsreder, slavehandler, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I 1695 fikk han kongens tillatelse til å utstede pengesedler støttet av et lån fra kongen selv. Jørgen Thormøhlen ble dermed den som introduserte de første papirpengene i Norge. Det ble laget 500 slike sedler, men bare 100 ble satt i sirkulasjon. Oppe i høyre hjørne er det revet av et hjørne, en talong som ble oppbevart i banken i København. Fra Wikipedia «Sedlene besto av to deler, selve seddelen og en talong. Når sedlene ble utstedt, ble talongen revet av og oppbevart av Rentekammeret i København. Banken tok vare på talongen, og når folk skulle fått innløst seddelen i mynter eller metall, kunne den betales inn. Sedlene var autorisert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, begge ansatt ved Rentekammeret. I tillegg hadde sedlene kong Christian Vs monogram på midten av seddelen, og hver side hadde et kontrollnummer. Slik måtte en seddel passe med talongen både på kontrollnummeret, monogrammet og i selve rivemønsteret. Sedlene hadde pålydende verdi 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler.»   

 

 

Til en spennende fremtid.

Som jeg har nevnt flere ganger i bøkene mine: Nok et eksempel på at vi er på vei tilbake til fortiden, bare med noe annen teknologi. Private penger (token), distribuert regnskap (distributed ledger) og en form for kryptering ved at avrivningen måtte passe. Ikke noe nytt under himmelen, bare ny teknologi.

De som ikke bruker bank

Tilgangen til banktjenester er en viktig del av muligheten til å delta i den raske samfunnsutviklingen, de såkalte «unbanked» er en utfordring som vil påvirke global finansiell stabilitet i fremtiden. Dersom man lykkes med å få antallet vesentlig ned kan det ha stor betydning for teknologiutviklingen de neste ti-årene.

Findex, en internasjonal indeks som i stor grad er finansiert av Melinda og Bill Gates, konkluderer at anslagsvis 1,7 milliarder mennesker, ned fra 2,5 i 2011, ikke har tilgang til bankkonto. 13 % av disse er i Kina, 11 % i India, deretter følger Indonesia, Mexico, Nigeria og Pakistan. Både USA og Russland følger ikke langt etter. Men selv om antallet med enten vanlig bankkonto eller mobilkonto har økt, betyr det ikke at alle med konto kan få lån, spare eller tegne forsikring. Eksempler som M-Pesa i Kenya viser at det er gode penger å tjene for de som lykkes å inkludere de fattige i utviklingsland i den raske finansielle utviklingen. Det er bra både for de som ikke lenger er «unbanked» og de som gjør det mulig.

Når EBOLA viruset traff vest Afrika i 2016 ble situasjonen i Sierra Leone tilspisset ved at hjelpearbeiderne gikk til streik. De risikerte sine liv i arbeidet, men fikk betalt for sent og ofte med redusert beløp. Ofte måtte de reise langt for å få tak i pengene, bare for å finne ut at banken eller andre mellommenn tok gebyrer for tjenesten. Mange av dem hadde ikke bankkonto, og måtte få betaling i kontanter, men 90 % av dem hadde mobiltelefon. Dermed byttet myndighetene ut kontanter med mobile penger rett til mobiltelefonen til arbeiderne, som fikk pengene på dagen og uten gebyrer. Dermed avsluttet de streiken og liv ble spart. I Sierra Leone har 95 % av landet mobildekning. En utfordring var sikker identitet, noe som ble løst med ansiktsgjenkjenning. Fingeravtrykk som mange i vesten benytter fungerer ikke når EBOLA viruset herjer.

bKash i Bangladesh har mer enn 30 millioner brukere og er en ren mobilpenge tjenester regulert av myndighetene. Valutaen i bKash er BDT (Bangladesh Taka). bKash ble grunnlagt i 2010 og har litt til felles med VIPPS ved at man kan gjøre vennebetalinger, men i motsetning til VIPPS kan man også betale i butikk (kommer vel i VIPPS snart?), spare og overføre penger internasjonalt. Ettersom brukeren ikke har bankkonto setter man inn penger ved å gå til en bKash agent og leverer kontanter. Man kan ta ut penger fra bKash på minibanker, prinsippet kalles «cash in – cash out».

Sikker identitet er ofte en utfordring før en kan skaffe seg en bankkonto. I India har for eksempel 99 % av befolkning fått et 12 siffer identitetsnummer, som kalles Aadhaar som betyr fundament på Hindi. Unike numre sikres ved at hvert nummer kobles opp mot hver enkelt innbyggers biometriske data, bestående av fingeravtrykk samt iris- og ansiktsgjenkjenning. Biometriske data har alltid en risiko for at dårlig kvalitet kan ødelegge for nøyaktigheten, derfor benyttes mer enn en faktor, for eksempel både fingeravtrykk og iris skanning, eller både finger, iris og ansikt som gir enda bedre nøyaktighet. I tillegg til sikker identitet er også automatisering avgjørende i slike land og spesielt ulike former for kunstig intelligens. AliPay har innført prinsippet 3-1-0, tre sekunder får å få en kredittsjekk, ett sekund for å overføre pengene og null menneskelig manuell behandling.

Det er åpenbart at det er tilfeldighetene som rår, også her. M-Pesa i Kenya kom til mer eller mindre som en tilfeldighet. Safaricom oppdaget at meage sendte tellerskritt til hverandre, som om det var penger, noe som førte til at Safaricom satt betaling med tellerskritt (ringetid) i system sammen med DFID (Engelsk utviklingshjelp). Dermed ble millioner av Kenyanere ført ut av «unbank» gruppen. M-Pesa er enkel teknologi basert på SMS meldinger og billige telefoner, men kommer nå med apps tilpasset smarttelefoner. Alipay ble til like tilfeldig fordi mange som bestilte varer på Alibaba på nettet ikke ønsket å betale før varene var i hus og kunden kunne se at de hadde fått det de hadde bestilt. Alibaba gjorde det ved at kunden betale ved bestilling, Alibaba satt pengene på en klientkonto og ikke betalte leverandøren før kunden bekreftet mottak. I 2008 gjorde Alibaba om tjenesten til en mobil e-lommebok og dermed var AliPay født. AliPay har 570 millioner brukere + nye 500 millioner i form av samarbeide i andre land som Paytm i India. AliPay har sagt at de vil ha 2,2 milliarder brukere innen 2025. En av utvidelsene til AliPay er kjøpet av 45 % av Telenor Microfinance Bank (TMB) som i 2009 etablerte Easypaisa i Pakistan. Easypaisa er et Cash-in-cash-out system, drevet med agenter i de fleste landsbyer. Det er mange fordeler med å bli kvitt kontanter og mer digitale betalingsmidler i slike land, som at det blir mindre korrupsjon, mer skatteinntekter og befolkningen opplever mindre tyveri og robberier. En begrensende faktor er at mange er analfabeter. I Pakistan er så mange som nær 40 % på landsbygda analfabeter. Tilsvarende er det i Kina. EasyPaisa og JazzCash (konkurrenten til Easypaisa) har 85 % markedsandel i Pakistan, noe som gjør at det er vanskelig å etablere nye aktører.

Betaling hjem fra personer som jobber i utlandet utgjorde i 2017 hele 3 800 milliarder kroner, omtrent tre ganger så mye som global offentlige utviklingshjelp. I Pakistan alene utgjorde det 160 milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer den samlede eksporten fra Pakistan. Når fremmedarbeidere fra disse landene som arbeider i Europa og USA skal sende penger hjem går ofte opp mot 10 % av beløpet bort i gebyrer. Verdensbanken har bedt bank og finansnæringen finne måter å gjøre det på slik at maksimalt 3 % forsvinner i transporten. Men bankene klager på mye regulering og frykten for å delta i korrupsjon og pengevasking. Blockchain/DLT er en av teknologiene som muligens kan bidra til at det målet nåes.

Mikrofinans og mikrolån har i flere år blitt omtalt som stor hjelp for å få fattige ut av fattigdom. Kausar Perveen i Pakistan er et stjerneeksempel på det. Hun eide en bøffel og lånte 6 000 kroner for å kjøpe en til, slik at hun kunne leve av bøffelmelken hun solgte. Hun har nå fire bøfler, og ansatt en assistent, i tillegg til bedre forhold for sin familie. Men mikrolån er også sterkt kritisert, blant annet av verdensbanken. Mange låner til forbruk og ikke investeringer slik som Kausar. I tillegg er det dyrt å drifte en organisasjon med mange små lån, noe som har ført til renter opp mot 100 % i året, typisk rente de fleste steder er mellom 20 % og 40 %. Derfor er bevegelsen bort fra kontanter viktig. M-Pesa lanserte M-Shwari sammen med Commercial Bank of Africa for å åpne bankkonto basert på KYC prosessen til M-Pesa. I Pakistan har FINCA gjort noe av det samme og bruker SimSim deres nye mobilpenger for å tilby mikrolån. Når brukerne har en viss betalingshistorikk, kan de få større lån i banken. I Ghana har MTN, en teleleverandør, åpnet et pensjonssparingsprodukt som kalles MiLife. For to kroner i måneden får kundene en dekning på 800 kroner om uhellet er ute. Det samme gjøre spanske Telefonica i Latin-Amerika. Det er også mulig å forsikre husdyr på samme måten. M-Kopa i Afrika er et annet eksempel. Kunden kjøper et solpanel for mobilpenger og betaler et lite beløp i måneden og selger strømmen de ikke bruker selv. Dersom månedens betaling uteblir stenges solpanelet ned og åpnes først når betaling er gjort. Etter ett år med rett betaling er solpanelet kundens eiendom og «lånet» er nedbetalt. M-Kopa har inngått en avtale med MasterCard om utvidelse til hele Afrika.

Problemet M-Kopa har funnet en løsning for er mekanisme for hvordan man kan kredittvurdere en ny kunde. Nå investeres det store summer i å finne gode og billige mekanismer for å kredittscore kunder uten betalingshistorikk. Lendo benytter avansert kunstig intelligens, mens EFL benytter en quiz med forbausende gode resultater. Kina ligger i tet her med sin nye sosial score system hvor de med god score får lavere rente, kan bestille hotell uten å forhåndsbetale og får mange andre fordeler. Zhima er navnet på social score systemet fra Ant Financial /AliPay som påstår de har fått mange millioner kinesere ut av «unbanked» ettersom de nå kan gi lån uten betalingshistorikk.

Men det er ikke bare i mindre utviklere land «unbanked» et en utfordring. I England er det estimert at så mange som 1,7 millioner voksne ikke har bankkonto og så mange som 40 % av den voksne befolkningen ikke har ettusen kroner tilgjengelig dersom et uventet uhell skulle inntreffe. I USA er så mange som 109 millioner i kategorien «non-prime» som betyr ikke kredittverdig. Mange av disse uten bankkonto. Sentralbanken gjorde en undersøkelse i 2017 som viste at 44 % av voksne i USA ikke har penger til å betale 3 500 kroner dersom et uhell er ute, uten å enten ta opp lån eller selge noe de eier.  Dette er et marked forbrukslån bankene skummer i disse dager, med høy rente, til kritikk fra sentrale myndigheter.  Derfor er det flere som arbeider med måter å gi bedre kredittscore slik at bankene både kan bidra til å opprette bankkonto og gi ordinære lån. Kunstig intelligens er en av komponentene mange utforsker i sammenheng med ulike former for adferdsanalyser.

ECB med rapport om nye sentralbankpenger, januar 2020.

Dette er et interessant dokument av mange grunner. Litt langt og sikkert litt for teknisk for mange. For det første ser det ut til at de benytter den samme betegnelse som jeg introduserte for to år siden «private digitale penger», som betyr penger som hverken en sentralbank (kontanter) eller privatbank (kontopenger) har «trykket» og er ansvarlig for. Dernest bruker rapporten mye plass på å understreke at digitale sentralbank penger (CBDC) utelukkende må begrenses til å effektivisere betalinger og ikke for sparing, samt rekke mekanismer som kan hjelpe dette formål. Det betyr at ECB ser for seg en «stable coin» linket til Euro for hele Euro område. Men de setter også spørsmålstegn ved om det kan være fornuftig at hvert land har sin egen digitale penge-enhet, og at grensekryssende betalinger må løses på en god måte. ECB er også klar på at de land hvor kontantbruken er lav, slik som i Norden, mye tidligere bør innføre CBDC enn land med høy andel kontanter i sirkulasjon, slik som land sør i Europa.

To ulike strategier:
Kontoprinsippet: dette betyr at alle private personer og selskaper får en konto i sentralbanken. I dag kan bare banker og store institusjoner ha dette. Rent praktisk betyr det at antall innskuddskonti i de europeiske sentralbankene øker fra 10 000 til 500 millioner, noe som ifølge rapporten kan håndteres OK, og spesielt om den tekniske driften settes ut til et eksternt driftsselskap. ECB ser likevel for seg at forretningsbanker står for veksling mellom kontanter og kontopenger til CBDC som så settes inn på den nye konto i sentralbanken for å få betalings- «maskinen» til å fungere. Dermed kan bankene ta et vekslingsgebyr som de kan tjene penger på. Dette betyr at det er en sentral database / ledger og ingen er anonyme, alle transaksjoner kan spores.

Digital token: dette baserer seg på Blockchain/DLT og medfører en desentral ledger hvor det kan være teknisk mulig at betaler og mottaker er anonym, dersom det er ønskelig. Prinsippet er at den digitale mynten kan bevege seg mellom deltagere tilsvarende kontanter i dag. ECB har testet en slik løsning i en pilot.

Rapporten peker på noen viktige funksjoner med CBDC (digitale sentralbank penger)

A1: tilbyr en sikker og effektiv betalingsinfrastruktur for alle innbyggere og selskaper. Spesielt i land som i dag har en dårlig infrastruktur.

A2: styrker fleksibilitet, stabilitet og tilgjengelighet til et uavhengig risikofritt betalingsmiddel, spesielt der kontantbruken er liten og avhengigheten til private banker og aktører er stor (slik som i Norge)

B: reduserer korrupsjon, terrorfinansiering og ulovlige handler ved at transaksjonene er sporbare, alternativt at det er en øvre beløpsgrense for betaling dersom det er mulig å være anonym.

C1: løser utfordringen med ZLB (zero-lower bound) ettersom det er mulig å innføre negative (og positive) renter på en CBDC. Dagens kontanter kan hverken ha negative eller positive renter. Dette har ført til at dersom sentralbanken innfører for negative renter på bankenes innskudd (sentralbank reserver) ønsker banker å ha reserver i kontanter, noe som struper betalingsinfrastrukturen.

C2: CBDC kan skape helt nye politiske virkemidler i den finansielle politikken og med det skape nye verktøy for å sikre finansiell stabilitet. Det faktum at CBDC kan både ha negative og positive renter kan gi politikere og sentralbanker nye muligheter. (min kommentar: I enkelte land, som England utgjør så mye som 25 % av alle kontantene sparing i safer i private hjem og nye 25 % føres ut av landet både til sparing og korrupsjon).

C3: det vil bli mulig å utdele «helikopter penger» enkelt, dersom alle innbyggere har en egen konto i sentralbanken. Sentralbanken kan da «trykke» nye penger med sikkerhet i for eksempel skatteinnbetalinger, dele de ut til alle innbyggere for å få fart på økonomien i en krisesituasjon. (min kommentar: Helikopter penger kalles ofte «air drops» i kryptoverden.)

D1: øke finansiell stabilitet ved å redusere avhengigheten av de private bankenes spesielt i vanskelige tider slik som ved sist finanskrise hvor bankene ikke hadde tillit til hverandre og strupte likviditeten i betalingsinfrastrykturen.

D2: en viktig inntektskilde for mange sentralbanker, spesielt der kontantdelen er stor er seignorage. Når bankene har overtatt mye av pengetrykkingen, slik som i Norge, redusere sentralbankens seignorage inntekter relativt til pengemengden. CDBC vil øke sentralbankens seignorage inntekter og dermed være en gode for sentralbanken og samfunnet.

Rapporten er relativt teknisk og dersom du ikke er familiær med makroøkonomi anbefaler jeg deg å lese mitt dokument fra i sommer om private digitale penger som finnes på min blogg.  Rapporten gir ikke noen anbefaling hverken for eller mot CBDC, men en rekke argumenter for begge. Det listes en rekke ulemper som at dersom befolkningen får konto i sentralbanken og kan benytte den til innskudd vil det føre til at innskudd i bankene blir mindre, som gjør at bankene må finansiere utlån med obligasjoner og dermed øker lånerenten. Om derimot befolkningen erstatter kontanter med CBDC vil det ikke påvirke lånerenten på samme måte. Rapporten påpeker også at dersom en sentralbank i ett land introduserer CBDC bør andre land også gjøre det, fordi grensekryssende betalinger er avgjørende i en slik vurdering. Det er vist at kundeinnskudd er 44 % av likviditets kapabiliteten til europeiske banker, og sentralbankene vil ha en ufortjent konkurransefordel om de konkurrere med bankene om innskudd på grunn av kredittrisiko.

Et av kapitlene har fokus på balansen til sentralbanken og bankene. Kontanter er en passiva i sentralbankens balanse, publikum har en fordring på sentralbanken. Når en bank har kontanter er det på aktiva siden i banken balanse, lån til kunder er på aktiva siden i bankens balanse og innskudd på passiva-siden. Dersom sentralbanken åpner for at kunder kan ha konto i sentralbanken flyttes hele balanse regnskapet. Sentralbanken kan hjelpe bankene ved å kjøpe bank obligasjoner, men der er det ulike syn i EU. Mens England og USA benytter likviditet fra utstedelse av penger til å hjelpe staten gjør den Tyske sentralbanken det «motsatte» ved å hjelpe bankene. Endringer i balansene i de ulike ledd i verdikjeden har betydning for hvordan CBDC vil bli organisert.

Rapporten foreslår 4 måter å holde volumet av CBDC på et riktig nivå:

  • CBDC har en fleksibel rente, positiv og negativ – noe som kan aktivt brukes
  • CBDC og sentralbank reserver holdes adskilte, bankene kan ikke veksle inn CBDC fra sentralbank reserver
  • Vanlig innskudd i bankene kan ikke uten videre konverteres til CBDC
  • Sentralbanken utsteder nye digitale penger CBDC utelukkende med statsobligasjoner (+ muligens kommuneobligasjoner i Norge?) som sikkerhet. Obligasjoner utstedt av bankene kan ikke benyttes som sikkerhet.   

Dette er en omfattende rapport på over 40 tettskrevne sider, interessant for de som har jobbet litt i dette feltet, og overflødig for de som bare ønsker å holde seg orientert. Som jeg har sagt mange ganger de siste årene i mine foredrag om fremtidens penger. Den virkelige store utfordringen for sentralbankene er ikke om det benyttes Blockchain eller noen annen teknologi, men om hvordan makroøkonomien skrus sammen på nytt på. Og dermed blir det spennende å se hvordan Kina løser dette når de om kort tid introduserer sine CBDC. Og ikke minst hvordan private digitale penger som Libra, CashOnLedger og andre stable coin vil påvirke fremtidens penger.

Enkelte land får mer gjeld enn de kan betjene. Kan Blockchain og DLT bidra til løsning?

USA har nå så mye gjeld at de neppe noen gang kommer til å klare å betale tilbake. Det har en rekke andre store land også.

USA statsgjeld passerte 28 000 milliarder dollar for en måned siden ifølge usdebtclock.org. Den utgjør 238 000 milliarder norske kroner med en valutakurs på NOK/USD 8,5. Den siste 10 årige statsobligasjonen de la ut 15. februar 2021 i det som kalles verdens viktigste rente hadde en kupongrente på 1,125 % årlig rente. Det betyr at staten betaler hele 350 milliarder dollar i året i renteutgifter dersom alle obligasjonene i de 28 000 milliarder har samme rente. Det utgjør nesten halvparten av det enorme forsvarsbudsjettet i USA. Hvor mye mer lån kan USA leve med?

Det gikk helt over styr for grekerne etter finanskrisen 2008/2010. Det vil si det hadde bygget seg opp over flere ti-år med finansielt vanstyre. I 2011 var det klart for verden at de ikke maktet å betale renter og avdrag på lånene de hadde tatt opp. IMF og EU, som var de største långiverne, ble enige om å slette 50 % av gjelden som lå i statsobligasjonene. Tidligere var statsobligasjoner betegnet risiko fritt innskudd, men det ble det brått slutt på i 2011. Det førte igjen til at eiere av greske statsobligasjoner mistet halvparten av pengene sine, noe som igjen førte til at banker på Kypros med mye greske statsobligasjoner gikk konkurs.

Men det er ikke bare grekerne. Både Argentina og Ecuador evner ikke å betale renter og avdrag på sine lån og har stoppet utbetalingene. De er formelt finansielt konkurs. De er i forhandlinger med IMF om en løsning. I den delen av verden sliter også Brasil, Costa Rica, El Salvador og Uruguay med store løpende rente og avdragsbetalinger. Nærmere oss har Libanon stoppet all utbetaling av renter og avdrag på statsgjelden. Mange trodde jo at alle PIGS (Portugal, Italia, Hellas og Spania) landene ville gjøre det samme for ti år siden. I Asia er det spesielt Sri Lanka, Pakistan og Mongolia som sliter. I Afrika er det også en rekke land som sliter med stor utenlandsgjeld, men mange av dem skylder til Kina og det kan muligens løses på en annen måte?

Spørsmålet er om det er bærekraftig for samfunnet at land ikke evner å gjøre opp for seg. Og hvilken rolle kan nye digitale penger ha i en slik transformasjon? Hvilken rolle vil digitale sentralbank penger ha i slike land? 

 

Obligasjoner

Det som kalles verdens viktigste rente er den amerikanske 10 årlige statsobligasjonen.

Obligasjoner er lån. En obligasjon har en såkalt kupongrente som skal betales periodisk så lenge obligasjonen løper. Den siste obligasjonen i USA har en kupongrente på 1,125 % og løper frem til 15. februar 2031. De som har investert i denne obligasjonen mottar 1,125 % i renter hvert år frem til februar 2031, hverken mer eller mindre. Og USA betaler 1,125 % hvert år hverken mer eller mindre. Kursen (pålydende) for hver obligasjon er 100 på de fleste obligasjonene. 

Men obligasjoner omsettes på børser og i annenhåndsmarkeder. Kursen på den siste obligasjonen til USA er nå rundt 95. Det betyr at de som investerte i denne obligasjonen når den ble utstedt i februar har tapt 5 % (100 – 95), pluss at de får renter, som medfører at tapet blir litt mindre. Kursen på en obligasjon kan sammenlignes med kursen på en aksje. Men de som kjøper denne 10 åring statsobligasjonen fra USA i dag med kurs 95 og sitter på obligasjonen til den forfaller i 2031 med pålydende kurs 100 vil ha en avkastning på rundt 1,7 %. Vi kaller dette effektiv rente i Norge.

Jo mer trøbbel markedet ser for de som utsteder obligasjoner, jo lavere blir kursen, og jo høyere blir derfor den effektive renten.

Et eksempel på det er obligasjonen Color Group AS 18/23 FRN som er notert på Oslo Børs, et selskap i reise-bransjen. Når Covid-19 slo til og verden stengte ned sank kursen fra rundt 100 til 57 på noen få dager. I dag er kursen steget til 81, som betyr at investorene fremdeles mener at det er en risiko for at Color ikke makter å gjøre opp for seg. Kupongrenten er 3,65 % med kvartalsvis rentebetaling, mye bedre enn penger i banken. 

Ettersom renten på den amerikanske ti-åringen stiger kan man anta at mange tror at ting blir vanskeligere i USA fremover. For eksempel kan høy inflasjon etter Covid-19 skape utfordringer. Men dette lånet har også en annen effekt. Det påvirker renten som bankene bruker til sine kunder og det påvirker renten i Norge. Og det -selv om det faktisk ikke har noen egentlig sammenheng. 

Makro økonomien

Mange av de som jobber med økonomi mener at det ikke er noe problem om staten tar opp mye lån dersom det skaper økt volum i økonomien. La oss ta et land skylder 100 % av BNP i lån. Dersom de låner nye 5 % av BNP og det fører til at BNP øker med 5 % skylder de det samme 100 % etter lånopptaket. Men det er ikke sikkert at skatteinntektene øker med 5 % og dermed dekker de økte renteutgiftene. 

For nesten 100 år siden fantes det gull og sølv i bankhvelvene for de pengene som ble trykket. Det begrenset pengemengden. USA var sist ute i 1971. Når pengetrykkingen ble frikoblet verdien av edelt metall vokste også pengemengden voldsomt, ikke minst de siste årene og under Covid-19 pandemien.  Det som skjer i mange land er at staten på den ene siden trekker inn likviditet ved å utstede nye lån og samtidig kjøper lån i markedet i form av kvantitative lettelser. Hvor kommer pengene fra opprinnelig? Ofte fra private og selskaper som har likviditet til overs. Det har løftet både aksjebørsene og kryptovaluta til nye høyder.

Renteutgiftene bidrar nok til at mange land, som USA, ikke ønsker høye renter. Negative renter hadde nok vært å foretrekke. Om renten på amerikanske tiåring var minus 1,125 % og dermed genererte inntekter i størrelsesorden 350 milliarder dollar i året. Det taler nok uansett for lave renter veldig lenge.

Et annet makroøkonomisk forhold er balansen i bankene. På aktivasiden i balansen har de fleste bankene boliglån med en løpetid på 15-20 år. På passiva har bankene innskudd fra kunder, som ofte utgjør 50 % av utlån. Løpetiden på passiva siden er noen få minutter, foruten en liten del som er særinnskudd med 10-12 måneders løpetid. Dersom kundene tar ut alle innskudd i løpet av minutter er banken teknisk konkurs, det som kalles bank-run. Før helgen kjørte hedge fondet Archegos Capital rett i veggen. De hadde lånefinansiert aksjekjøp med sikkerhet i de samme aksjene. Kursen på et par av de aksjene de hadde kjøpt (ViacomCBS, Discovery og Baidu) gikk ned med 40 % til 50 %. Bankene som hadde gitt lån hadde plutselig ikke tilstrekkelig sikkerhet og ba Archegos Capital innbetale et større beløp som sikkerhet for lånet. De hadde en lånefaktor på 90, dvs. 10 % egenkapital og 90 % lån. De kunne ikke betale inn ekstra sikkerhet, så bankene solgte aksjer for Archegos Capital for 20 milliarder dollar (nesten 180 milliarder kroner) for å få likevekt i sikkerheten. Bankene har tapt milliarder og Archegos Capital går muligens konkurs. Tilsvarende var jo årsaken til finanskrisen for 12 år siden og bankkrisen i Norge i 1990. Er det mulig å skru sammen øko-systemet vår bedre med ny teknologi?       

Neste trinn på evolusjonsstigen

Ting har historisk en tendens til transformeres inn i nye former for likevekt med jevne mellomrom. Ingen revolusjon, men en evolusjon. Frislipp av gullstandarden for 100 år siden var en slik evolusjon. Overgangen til digitale kontopenger og enklere långivning for bankene og digital bruk av fractional reserve banking prinsippet for 50 år siden var en annen. Blir den neste token finans (ToFi)? Ny teknologi kan muligens gi opphav til at statene kan rydde opp i gjelds-marerittet sitt, uten at långiverne nødvendigvis taper på det. Verdier kan flyttes raskt og tilnærmet gratis. Andre objekter enn tradisjonelle (slik som eiendom, biler, maskiner, varelager og kunst) blir enklere å verdsette og bytte mot penger. Jeg hadde en blogg for noen uker siden om hva som har verdi. Et eksempel er Non Fungible Token kunst som ser ut til å være den nye euforien. Dette tema er omfattende og jeg kommer nok til å ha nye blogger om dette i fremtiden.

Men mye tyder på at vi har startet en transformasjon mot et nytt likevekts punkt. Digitale sentralbank penger, private stablecoin fra banker som JP Morgan og Diem (Facebook Libra) i tillegg til fremveksten av kryptovaluta kan vise seg å bli enda mer avgjørende enn frakopling fra gullstandarden. Token penger flytter seg på en annen måte enn pengene tidligere. Pengene bli smarte og programmerbare. Verdiene blir globale og enkelt konverterbare. Informasjon går viralt på sekunder. Tillit som er bærebjelken i ethvert øko-system har flyttet seg fra fysiske objekter til også å inkludere digitale software-baserte virtuelle objekter og i stadig større grad fra stater til organisasjoner.     

Jeg tror reisen så vidt har startet og at ny likevekt finnes om 10, 15 eller 20 år. Digitale sentralbank penger kommer sannsynligvis til å bli game changer i form av endringstakt. Da kan også det hende at både kryptovaluta og private stablecoin ikke lenger behøves i fremtiden.

Er det mulig å gi alle en sikker identitet og en bankkonto?

De siste årene har en rekke selskaper og hjelpeorganisasjoner annonsert at de skal hjelpe de 1,7 milliarder i verden som står utenfor den finansielle fremgangen en deltagelse. Tallet 1,7 milliarder er for det første et diskusjonstema og det er sannsynligvis noen hundre millioner lavere, blant annet telles de titalls millioner som bruker MPesa, et digitalt betalingsmiddel, som unbanked ettersom de ikke har eller behøver bankkonto for å sende eller motta betalingsmidler. Jeg har en rekke ganger hevdet at uten en sikker identitet kommer nye betalingsmidler ikke til å lykkes i særlig grad, noe Facebook Libra også er enig i. Derfor investerer Libra like mye i en digital identitet, som i selve betalingsmiddelet Libra. Libra har informert at verdens «unbanked» er et viktig mål for deres nye penger. I Norge har vi flere selskaper som investerer tungt i teknologi for å hjelpe Afrika med å redusere personer utenfor det finansielle systemet med bankkonto eller andre digitale betalingsmidler. Wakandi og Blockbond er bare to av mange.

 

Men ønsker Afrika det?
For å få bankkonto må man ha en identitet (KYC), man må ganske enkelt kunne dokumentere at man finnes, når man ble født og hva man heter. I de fleste land må man også ha en identitet for å få et abonnement til en telefon. Verdensbanken regner med at en milliard mennesker ikke han noen form for identitets dokumenter. De som er uten identitet kan som regel ikke få hjelp av helsevesenet, gå på skoler eller andre offentlige tjenester. De kan heller ikke betale skatt, og myndighetene kan ikke allokere sine ressurser riktig. I mange land sør for Sahara regner verdensbanken med at en av to ikke har identitetspapirer. For eksempel har Congo og Liberia nylig startet å registrere nyfødte og utstede identitetspapirer til de som alt er født. De fleste land i Afrika har fremdeles papirbasert identitetsregistrering, og bare noen få land har digitalisert prosessen og digital lagring av informasjon. På den annen side har man for eksempel Nigeria som har 16 ulike identitets program, 13 av dem for hvert fylke og tre sentrale program – få av dem er koblet sammen. Landets sentrale ID base NIMC (Nigeria Identity Management Commission) har bare en femtedel av landets befolkning i sin database.  Uganda, Liberia og Sierra Leone utsteder ikke ID papirer til mennesker fra bestemte raser eller religioner, de får ganske enkelt ikke noen identitets papirer og med det «finnes ikke». I mange land er det langt fra landsbyen til nærmeste offentlige kontor for å registrere seg og få identitetspapirer, i tillegg til at de offentlige tjenestemennene er som oftest er korrupte og krever betaling for registreringen. Derfor er det mange som rett og slett ikke registrerer seg, noen som utgjør 41 % av befolkningen i gjennomsnitt. Sør Afrika ligger best an ved at man regner med at hele 71 % av befolkningen er registrert og har en offentlig identitet.  Myndighetene i flere av de afrikanske landene forsøker å motivere innbyggere til å registrere seg, blant annet gjennom økonomiske fordeler dersom man er registrert. Nå har 11 land i Afrika tegnet ev avtale om å jobbe sammen for å gi fleste mulig en offentlig identitet (bl.a. Uganda, Congo, Elfenben kysten, Ghana, Mali og Madagaskar)

Asia er på rett vei.

Adhaar er et identitet-program etablert i India i 2010. De har nå 1,17 milliarder registrert, noe som betyr at det fremdeles er litt over hundre millioner uten offentlig identitet i India. Adhaar er et imponerende program på mange måter, og uten sammenligning verdens største. For å få en Adhaar identitet må man skanne ansiktet, iris og fingeravtrykk på alle 10 fingrene i tillegg til fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer et 12 siffer ID nummer, som ikke gir informasjon om fødselsdato, sted, religion eller kjønn. I vårt norske personnummer kan man finne både fødselsdato og kjønn (håper noen ryddet opp i dette snart), noe andre land som USA også gjør. I India satt også myndighetene krav om at softwaren som brukes skal være open source, slik at ingen selskap skal profitere på være alene som leverandør. Dette har vært et problem i blant annet Nigeria hvor leverandøren av maskinene som tok fingeravtrykk krevde at Nigeria kjøpte oppgradering av software til en vanvittig høy pris etter kort tid. Suksessen med Adhaar er lagt merke til i Afrika, og det er ikke usannsynlig at Adhaar blir eksportert ut av India. Kina hadde ikke noe program for identitet frem til 1984, men har etter det vært gjennom 3 forbedringer av de offentlige identitetskortene. Men den digitale transformasjonen Kina er gjennom nå, har nok myndighetenes bestrebelser på å få alle 1,3 milliarder kinesere registrert med ansikt, fingeravtrykk og annen biometrisk identitet satt fart. I 2003 var det totalt 960 millioner Kinesere som hadde identitet og ID kort.

Den rike verden.

Det er ikke bare i utviklingsland og de land som tidligere ble regnet som utviklingsland at mange ikke har bankkonto eller deltar i det finansielle systemet. I Paris ble det i høst talt 3 622 personer som sover på gaten, uteliggere, i tillegg til mange tusen flykninger som heller ikke har noe sted å bo, eller bankkonto. Organisasjonen Emaus Solidarite mener det behøves 10 000 sengeplasser for å dekke behovet for uteliggere bare i Paris. I London er det trangt under Charing Cross broen, selv nå i desember. I følge The Economist er det 8 000 uteliggere bare i London, en fordobling siden 2014. Det er beregnet at hele 724 uteliggere i England døde i 2018 på grunn av sykdom og dårlig helse. Det er en økning i antall uteliggere i alle de store byene i Europa som Tyskland, Frankrike, Spania og Sveits. Det eneste landet som ser ut til å ha funnet en løsning er Finland, hvor antall uteliggere har gått ned med 0,41 % det siste året. I Finland bygger de boliger til uteliggere i stor sti, og bor de godt har de også lettere for å lete etter en jobb. I San Fransisco bor 5 000 mennesker på gaten, økende med 19 % de to siste årene. I USA har det totale antall uteliggere blitt redusert, men det har økt betraktelig i alle de store byene.  I følge Wikipedia er det ca. 20 millioner personer over 18 år som ikke har bankkonto (unbanked) i USA, mange av dem er uteliggere, i tillegg 35 millioner i kategorien «underbanked», til sammen 55 millioner. I følge ESBG var det tilsvarende tallet 40 millioner for Europa i 2018, hvor Romania og Bulgaria lå på toppen med neste 40 % av den voksene befolkningen var uten bankkonto.

Selv i Norge har vi de siste månedene opplevd at bankene krever at kundene, slik som hos Nordea, dokumenterer seg på nytt med pass oppmøte fysisk i en bank filial for å unngå at konto blir sperret. Jeg har hørt flere historier om kunder av Nordea som har skiftet bank av den grunn de siste ukene. Rett identitet er viktig, men mon tro om noen nå har gått for langt?

Facebook Libra og andre penger

Det var lenge vært spekulert i hvilke planer Facebook har for Blockchain og betalinger etter at de ansatte David Marcus i fjor sommeren. David kom fra stillingen som sjef i PayPal og i tillegg satt han i styret til CoinBase, en av de største kryptobørsene i verden. I vinter gikk det meldinger om at teamet til David var blitt nærmere 50 personer og at de satt nærmest innelåst i en bunker i Facebook hovedkvarteret, med egen vaktstyrke rundt seg. Facebook har anslagsvis 2,5 milliarder brukere, derav 90 millioner bedrifter, og de gjør det godt i stort sett hele verden, inkludert tallrike land som India. I følge Ipsos er det nå nesten 3,5 millioner nordmenn som har en profil på Facebook. 84 % av de som har en profil bruker Facebook hver dag.

Libra: blir til

Facebook har lansert Libra (www.libra.org) et nytt betalingsmiddel, «Libra’s mission is to enable a simple global currency and financial infrastructure that empowers billions of people.” For å si det på norsk er formålet å bidra til at milliarder av mennesker og nær hundre millioner bedrifter får en infrastruktur for betaling som er enkel og friksjonsfri å bruke og som styrker det sosiale fellesskapet. Mark Zuckerberg sa i et intervjue for noe tid siden at det bør være like enkelt å sende penger til noen, uansett hvor i verden, som det er å sende et bilde til noe. De som stadig sender penger på kryss av landegrensene, både private og bedrifter vet jo at dette er langt fra tilfelle i dagens bankinfrastruktur. Man kan godt lure på hvorfor Facebook går ut med dette nå, nesten ett år før de er klare til å lansere tjenestene. En grunn kan for eksempel være at de vet noe vi andre ikke vet, at det er andre plattformer på samme størrelse som har samme planer, og Facebook ønsker å være først med nyheten. En annen grunn kan være at ettersom de nå slipper API dokumentasjonen, gjør de det mulig for tredje parter å utvikle tilleggstjenester før infrastrukturen er i produksjon, slik at de får kjempeløft når det settes i produksjon våren 2020. Tilleggstjenester fra tredjeparter kan være nye wallet’s, integrasjon med betalingsløsninger i fysisk butikk eller nettbutikk, tett sammenkobling med ERP/regnskapssystemer eller privatøkonomi og robot rådgivning. Jeg har lest det såkalte «White Paper» og her er min forståelse av prosjektet så langt.

Libra: «white paper»

Dokumentet starter med å beskrive at den internasjonale betalingsinfrastrukturen i dag er på nivå med mobiltjenestene for 20 år siden, da en sms kostet nær 2 kroner å sende og telleskrittene for å ringe var dyre, uansett hvilken operatør man valgte. I tillegg er det 1,7 milliarder mennesker som står utenfor det økonomiske systemet i verden, til tross for at de fleste har en mobiltelefon. I tillegg blir de som trenger det mest flådd av banker og lånehaier i forbindelse med forbrukslån. Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology) har en rekke innebygde egenskaper som kan avhjelpe dette. Det er en distribuert arkitektur hvor ingen sentral aktør bestemmer. Det er P2P, person til person. Det er åpen tilgang for alle som har internett aksess. Men utbredelsen av kryptovaluta har så langt ikke kommet ordentlig i gang, bl.a. på grunn av den enorme volatiliteten i for eksempel Bitcoin, mulighet for å forhindre korrupsjon og terrorfinansiering og dårlig skalering (transaksjoner pr. sekund). Derfor må en ny infrastruktur arbeide tett med bankene og reguleringsmyndighetene. Dokumentet oppsummerer mulighetene slik:

  • We believe that many more people should have access to financial services and to cheap capital.
  • We believe that people have an inherent right to control the fruit of their legal labor.
  • We believe that global, open, instant, and low-cost movement of money will create immense economic opportunity and more commerce across the world.
  • We believe that people will increasingly trust decentralized forms of governance.
  • We believe that a global currency and financial infrastructure should be designed and governed as a public good.
  • We believe that we all have a responsibility to help advance financial inclusion, support ethical actors, and continuously uphold the integrity of the ecosystem.

Libra: Ny pengeenhet

Libra er navnet på pengeenheten. Libra Association er en ikke-for-profitt organisasjon med sete i Genève i Sveits som skal administrere utviklingen. Alle som deltar i den tekniske gjennomføringen ved å opprette en valideringsnode (noe tilsvarende «mine» i Bitcoin) blir medlemmer og får en stemme når noe skal avgjøres. Pr. juni 2019 er det 27 medlemmer som kalles «Funding members» som inkluderer Visa, Mastercard, PayPal, PayU, Stripe, Booking Holdings, eBay, Facebook/Calibra, Farfetch, Lyft, Mercado Pago, Spotify AB, Uber Technologies, Inc., Iliad, Vodafone Group, Anchorage, Bison Trails, Coinbase, Inc., Xapo Holdings Limited, Andreessen Horowitz, Breakthrough Initiatives, Ribbit Capital, Thrive Capital, Union Square Ventures, Creative Destruction Lab, Kiva, Mercy Corps, Women’s World Banking. Det er ventet at listen av medlemmer vil øke til over hundre innen lanseringen første halvår 2020. I følge et intervjue med David Marcus forventer de at flere av de store bankene vil være medlemmer før neste sommer, og de har alt hatt samtaler med flere sentralbanker, bl.a. Bank of England.     

Facebook har opprettet et eget selskap under navnet Calibra som har sin egen lisens (muligens banklisens etterhvert?). Calibra vil være medlem i Libra Association på linje med alle andre «funding members» i Libra, men at Calibra vil ta en lederrolle i utviklingen i 2019 for å beholde farten.  Det opplyses også at informasjon fra Facebook ikke skal deles med Libra og omvendt.

Libra: Nå blir det litt teknisk.


Facebook har utviklet en helt ny Blockchain teknologi fra grunnen av, som de kaller Libra Blockchain. Årsaken sier de er at ingen av de teknologiene som finnes i dag (Bitcoin, Corda, Hyperledger, Ethereum,…) kan behandle flere milliarder wallets og mange hundre tusen transaksjoner i sekundet, og samtidig være både stabil og sikker. De ønsker å ha kontroll på hvem som har verifiseringsnodene, i alle fall i starten, derfor starter det som et lukket nettverk (Permissioned) men de har åpenbart et brennende ønske å bevege seg mot et åpent nettverk (Permission less) etterhvert.  For å utvikle smartkontrakter og initiere transaksjoner benytter Libra Blockchain et nytt programmeringsspråk som kalles Move. Move har en rekke fordeler blant annet er det relativt enkelt å skrive og samtidig både sikkert og effektivt, men gode muligheter for å avdekke bug i koden. Move er også effektivt med hensyn på store datamengder, delvis fordi hver ressurs kan bare ha en eier og «dobbelt spending»/kopiering problemet er enklere løst. Libra Blockchain benytter også (BTF) konsensus mekanisme (Byzantine Fault Tolerant), som øker stabiliteten og reduserer latency. BTF medfører også at inntil 1/3 av nodene kan falle ut, uten at nettverket får tekniske problemer (ingen single point of failure). Hver transaksjon blir beskyttet med Merkle trees mekanismen og blir ikke samlet i blokker, men ligger i en distribuert form for database.  Dette siste gjør det enklere for tredje parter å aksessere de data de har rett til å benytte.

Libra: «pengene»

Libra vil bli en kryptovaluta i kategorien stable coin, men en kurs som er lite volatile, i motsetning til Bitcoin. Kursen på Libra vil følge kursen på en valutakurv, uten at dokumentet avslører hvilken. Men jeg kan gjette at USD, Euro og Japanske Yen blir dominerende. Det betyr for oss i Norge at kursen fort kan bevege seg noen prosent i måneden i forhold til norske kroner. For å veksle til seg en Libra må man betale med USD, Euro, JPY, kroner eller annen «fiat» valuta. Disse pengene settes i en bank, og ikke bare en bank, men mange banker (distribuert custody) i flere land. Libra ser også for seg at statsobligasjoner med kort løpetid (sertifikater) danner noe av sikkerhet for verdien i Libra. Både innskudd (i alle fall normalt) og sertifikater er rentebærende, og disse rentene er ment å dekke kostnadene ved å drifte Libra nettverket. Det betyr at det står enten penger i banken eller beholdning av statspapirer som sikkerhet for verdien av hver Libra. Det er bare avtalte noder som får mulighet til å utstede nye Libra, og er ansvarlig for at tilsvarende verdi settes i banken. Når noen ønsker å bytte fra Libra til lokal valuta er det de samme nodene som gjør det, ved å brenne (dette er Blockchain utrykket for å slette) Libra og ta tilsvarende mengde fiat penger ut av banken. Planen er at noen av medlemmene kjøper Libra for et større beløp, slik at det fort blir en betydelig pengemengde i Libra fra første dag.

Libra: Fremover

Dokumentet inneholder litt om planen fremover. Det blir mye testing og mye arbeide med å være sikker på at API’ene er enkle å bruke for tredjepart utviklere. I tillegg gjenstår det mye arbeide rundt organiseringen av det hele.

 

Min konklusjon: Libra har stor sannsynlighet for å lykkes

I mitt dokument «Når private digitale penger blir en signifikant del av pengemengden» fra februar 2019 lister jeg opp en del forutsetninger for at en pengeenhet som Libra skal bli en suksess. Libra tilfredsstiller de aller fleste. 1) de sørger for at kursen er relativt stabil mot en rekke store valutaer 2) de sørger for at Libra kan brukes til å handle med i et stort antall butikker og netthandler 3) de sørger for sikkerhet, stabilitet og skalering og 4) de bygger inn tillit ved måten det organiseres på. Det er slett ikke umulig at Libra kan bli en suksess, og dermed redusere bruken av fiat penger (kontopenger i kroner). Jeg har ikke noen tro på at Norske kroner blir borte av den grunn, men jo flere som bruker Libra istedenfor kroner, jo mindre kontroll har sentralbanken og myndighetene på pengemengde og finansiell stabilitet og jo lavere blir inntektene som bankene får fra transaksjoner både fra privatkunder og bedriftskunder. Om man ser på andre virtuelle valutaer som har lykkes, for eksempel MPesa i Kenya, bygges det fort nye tjenester på toppen, slik som innskudd med renter, lån med en gunstig rente, sparing og fordelskort. Til og med sentralbanken i Kenya utsteder statsobligasjoner i MPesa, en ren virtuell valuta. Dermed blir mye av det bankene tjener penger på i dag utsatt for en ny type konkurranse. Et annet viktig hinder er KYC, kjenn din kunde. Libra må kunne dokumentere hvem som sender penger og hvem som tar imot penger og pengenes opprinnelse. Dette er mye av grunnen til at bankene til nå har vært avventende til kryptovaluta. Med vissheten at Facebook har enorme mengde data om hver profil, i tillegg har både Visa og MasterCard sine databaser som hjelpe til, i tillegg til de bankene som blir med. KYC og AML kommer sannsynligvis til å bli løst bedre enn i dagens regime, hvor store banker blir tatt i å delta i hvitvasking hvert eneste år til tross for «tonnevis» av regulering.

La oss anta at alle 2,5 milliarder profilene får en wallet i Libra og at hver person eller selskap i gjennomsnitt har 2 000 kroner i Wallet (på konto). I vestverden vil det nok fort bli rundt 10 000 for privatkunder og 100 000 for bedriftskunder, men i mindre utviklede land bli nok beløpet under 100 kroner. Dermed snakker vi om en pengemengde i størrelsesorden 5 000 milliarder kroner. Med en snittrente på 1,5 % vil renteinntektene fra innskuddet utgjøre 75 milliarder kroner i året, noe som Libra mener er mer enn tilstrekkelig til å drifte hele nettverket/infrastrukturen, slik at det blir gratis å bruke.

Vi går et spennende år i møte, og Libra er bare ett av mange Blockchain baserte prosjekter på vei til oss.

Facebook Libra, token basert Euro og Blockchain.

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland. 

Hva er en ICO?

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

 

 

Hva er penger egentlig

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

 

  

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Hvem kan du stole på?

Hemmeligheter oppfattes som løgn. Anonymitet oppfattes som om noe ulovlig skjer. Men åpenhet er tillit, skrev Dave Edgers i «the Cirkle». Samfunnet vårt er i rask forandring, vi treffer ikke lenger de vi handler med fysisk og vi får «venner» på Facebook, Instagram og LinkedIn vi aldri kommer til å treffe og i tillegg ikke aner om vi egentlig ønsker dem som venner når det kommer til et stykke. Da må tillit bygges på nye måter.

 

 

Kina

Ekstremvarianten er det nye sosial scoring systemer som rulles ut nå. Det ble presentert i 2016 og har frem til nå vært frivillig å delta i, men fra i år blir det obligatorisk. Det har likevel vært upraktisk å ikke være frivillig, hundrevis av millioner kinesere er med helt frivillig. Kina har en tradisjon ettersom Ant Financial (AliPay) har «Sesam Credit» og Tencent har «China Rapid Finance», mer eller mindre en første versjon av det nye sosial scoring systemet. Sesam Credit er bygget opp av fem ulike data kilder. Den første er betalings historikken, som betyr at dersom du betaler regningene dine etter forfall, eller ikke betaler hele beløpet på kredittkortet hver måned, uansett grunn, får du en dårlig poengsum. Den andre er oppfyllelse, som betyr at du gjør det du blir bedt om enten det er dugnad i bofellesskapet, bidrag i barnehagen og på skoler eller hjelpe trengende. Det tredje er personlig karaktrestikk som betyr bruk av mobiltelefon, hvor du bor, hvilke skoler du har gått på og lignende. Oppførsel er den fjerde og muligens vanskeligste, ettersom det inkluderer hva du kjøper på nettet, om du spiller på nettspill, drikker alkohol, hvilke restauranter og barer du oppsøker (og betaler for), foreninger og klubber du er medlemmer av. Den femte og siste er relasjoner og venner, som betyr at om du er «venn» med noen på Facebook og denne «vennen» viser seg å være en pervers seksualforbryter vil din score falle til bunnen. Muligens på tide å sjekke hvem du omgås med på sosiale medier?  Det offentlige poengsystemet som nå blir obligatorisk går enda lengre ved å inkludere offentlige tjenester som helsetjenestene, transport og overvåkningskamera ute i det «frie». Går du på rødt lys og et kamera fanger det opp, får du dårligere karakter. De med dårlig karakter får ikke ta fly eller hurtigtog, de kan ikke søke visse jobb-stillinger, ungene kommer ikke inn på de beste skolene, man må forhåndsbetale hoteller, internett hjemme går saktere og en rekke ulemper. Derimot om man har høy score slipper man å forhåndsbetale hoteller og får en rekke fordeler.  Nå ruller Kina også ut digitale sentralbank penger, som ved hjelp av det som kalles smartkontrakter kan gi enda flere fordeler til de med høy score. Allerede nå er mer enn syv millioner kinesere nektet å bestille fly og hurtigtog fordi de har for lav scoring.

Amazon og reiser

Vi har rundt oss en scoring system vi også, og vi har vennet oss til det uten å reagere. Velger du produkter med nesten 5 i score hos Amazon? Bryr du deg noen gang om poengsummer fra null til ti når du skal bestille et hotell på Hotels.com? De aller fleste gjør det, meg inkludert, og jeg velger heller et hotell med 9 av 10 i score enn et hotell med 5 av 10 i score. Prisen på 9 hotellet skal være veldig mye dyrere enn 5 hotellet om prisen spiller noen rolle. På tripadvisor går poengsummen opp til 5, men der kan man gi score til restauranter og andre aktiviteter i tillegg til hoteller. Men hvem er det som legger inn score? Det er hvem som helst og man trenger ikke engang har vært på hotellet. Undersøkelser har vist at de som er misfornøyde er mindre aktive til å legge inn poengsum enn de som er fornøyde, som betyr at scoren stort sett er bedre enn burde vært for de fleste.  The Times hadde i fjor sommer en artikkel som påsto at så mange som en tredjedel av alle scoringene på TripAdvisor er falske. Det er også vist at noen legger inn veldig dårlig score på konkurrenter både hoteller og restauranter, for å øke egen trafikk og rakke ned på en konkurrent. Også tjenester som Airbnb og Uber har scoring både av kundene og av leverandørene. Hvor ofte tror du en gjest og en Airbnb vert har blitt enig om å gi hverandre en god score? Og resultatet av dette? Vi i vesten har også scoring på det vi gjør og leverer, men det er neppe helt til å ha tillit til.

Presidenter og politikere

I vest har vi en president om snakker veldig mye og noen ganger gir informasjon som ikke er helt riktig. I øst har en president i et mye større land som snakker veldig lite og ikke alltid om det som er viktig. Begge påvirker vår hverdag på hver sin måte. I Norge hadde vi en egen paragraf 105 i straffeloven som forbød politikere å lyve til sine velgere. Men vi har hatt stortingspolitikere som har brukt skattepengene våre på høyst private utgifter slik som Mazyar Keshvari som nå er dømt, og han er ikke den første, både fra blå og rød side. Hvem er den neste?

 

Maskiner

Vi er på full fart inn i et maskinsamfunn, om vi vil eller ikke.  Du har sittet i et fly som er styrt av en autopilot i mange år, jeg har til og med landet i et fly på 100 % autopilot i tett tåke. Vi får selvkjørende biler som har ført til at sjåføren har flyttet fokus over på noe helt annet enn trafikken. Sykehusene får roboter som gjør til dels kompliserte operasjoner. Med 5 G kommer en ny bølge av maskiner som gjør ting helt på egen hånd, tingenes internett (IoT). Hvem skal man stole på her? Programmereren som laget dataprogrammet, selskapet som leverer og tester teknologien og installerer den eller de som laget flyet og bilen? Vi er selvsagt nødt til å stole mere på egenskapene til en selvkjørende bil enn poengene på hotels.com, men spørsmålet om tillit er like aktuelle.

Tillit

Jeg hadde en blogg om identitet for ett år siden, identitet har noe med tillit å gjøre. Noen personer kan man alltid stole på, og andre bør man aldri stole på. Men for å vite forskjellen må man kunne identifisere vedkommende, og det er her den digitale utviklingen gir oss en utfordring. Teknologien Blockchain har mange elementer som kan være viktige som at det ikke går an å manipulere det som alt er gjort, at alle deler samme informasjon samtidig slik at forsøk på juks oppdages, at avtaler (smart kontrakter) gjør det de får beskjed om når tiden er inne, innbrudds sikkert. Men likevel må noen sørge for at det som lagres digitalt er sannhet. Bygge bro mellom det fysiske og det digitale. Og i så fall finnes det bare en sannhet med Blockchain.

Uansett teknologi – vi står overfor en utvikling menneskeheten aldri har vært i tidligere.

 

Til boken «Who can you trust” av Rachel Botsman.

Jeg startet å skrive denne bloggen før jeg fikk boken, men ble enda mer engasjert i løpet av boken. Den er herved anbefalt på det sterkeste. Den inneholder mange gode eksempler og er helt oppdatert tidsmessig. I tillegg er den meget godt skrevet. Jeg bestilte den på nettet av en norsk distributør.

Hvor blir pengene av?

Eivind Gjemdal i Bits, som er bankenes felles selskap for betalinger, hadde et fint innlegg for noen uker siden med overskriften «Er kontantenes tid forbi?». Konklusjonen var at vi lever i en tid i endring. I en tid der digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) ser ut til å nærme seg oss, har kontanter stadig ofte blitt trukket frem som en reserveløsning dersom (eller når) strømmen går og nettet er nede. Da hadde det nok vært kjekt å vite hvor pengene/kontanter befinner seg, og det på forhånd. Samtlige DSP/CBDC prosjekter forteller at digitale sentralbank penger er i tillegg til og ikke en erstatter for kontanter. 

Norge

I Norge gikk tusen kroner seddelen ut av sirkulasjon søndag 14. november 2020. Den ble satt i sirkulasjon 19. juni 2001. I henhold til media var det 4,8 milliarder kroner i gamle tusen kroner sedler som fremdeles er «der ute», men som nå ikke lenger kan brukes til å kjøpe noe for. De kan for en periode veksles inn hos Norges Bank. Noe slikt kan ikke skje med DSP. I alt er det anslagsvis 40 milliarder kroner i kontanter ute i det norske samfunn. I 2010 var tallet 50 milliarder, så volumet er redusert med 20 % på ti år. Tusenkroner-lappen utgjøre 12 milliarder, femhundrelappen 15 milliarder, to hundre lappen 6 milliarder og hundrelappen 2 milliarder. I Sverige er tallet 60 milliarder svenske kroner. Med dobbelt så mange innbyggere skulle man tro tallet var større, eller i Norge mindre.

Detaljhandel og dagligvarehandel i Norge omsatte for 138 milliarder kroner i 3. kvartal, uten moms, noe som utgjør 690 milliarder med moms på årsbasis. Dersom 3 % (Norges bank data) gjøres med kontanter er det 21 milliarder kroner, noe som er 70 millioner daglig med 300 handledager i året. Dersom vi antar at butikkene i snitt bruker to dager på å sette pengene i banken ligger det 150 millioner i kontanter rundt i kassaapparat i Norge. I 2017 var det 2 000 minibanker i Norge, la oss anta 1 500 i dag, hver med et snitt på 50 000 kroner, som er 0,75 milliard kroner. I private hjem, og spesielt hos eldre, er det nok også noen kroner i kontanter, la oss anta 200 000 personer med 5 000 kroner i snitt, noe som utgjør en milliard kroner. Gjetter også at en milliard eller så befinner seg utenfor Norge.  Om vi også antar at 6 milliarder er på avveie, slik som de 4,8 i gamle tusensedler og nye 5 milliarder i omløp i ulovlige og kriminelle nettverk i Norge, gjenstår i overkant av 25 milliarder som enten befinner seg i sentralbanken eller i hvelvet ute i bankene.  DNB hadde 1. januar omtrent 160 millioner kroner i kontanter, som betyr at bankene samlet sannsynligvis har omtrent 400 millioner kroner lagret i kontanter. Det betyr at det burde befinne seg anslagsvis 24 milliarder kroner i kontanter i Norges Bank. Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på det, så dette er ren gjetting. Det utgjør ti dager med normal handel i detalj og varehandel og bare fem dagen om også grossistleddet må betales med kontanter. Men kontanter sirkulerer så det holder nok lenger enn dette.

USA

USA har faktisk en litt sikrere infrastruktur ved kriser ettersom de fremdeles bruker sjekker på papir. Anslagsvis halvparten av all handel, spesielt med større beløp, er i form av papirsjekker. Når myndigheten skulle betale ut 1 205 dollar til alle som betaler skatt i USA som kompensasjon for Corona-19 ble det sendt 120 millioner sjekker i posten. Enkelte fikk pengene først flere måneder etter på bankkontoen eller i kontanter.

FED (sentralbanken i USA) har anslått at anslagsvis to tredjedeler av alle amerikanske sedler befinner seg utenfor USA og kommer aldri tilbake til USA. Det betyr selvsagt store inntekter til FED i form av seigniorage, men elendig i form av løsning i tilfelle kriser i USA. Et eksempel er Zimbabwe som i mange år brukte USD om lokal valuta etter at sin egen valuta krasjet på grunn av hyperinflasjon frem mot 2009. Marshall øyene og en rekke andre land bruker USD som sin lokale valuta, i tillegg til kriminelle nettverk i mange land benytter dollarsedler i oppgjør. De fleste har vel sett filmene om narkokarteller i Mellom-Amerika som hadde så mange dollarsedler at de gravde dem ned i hagen i store kasser. De fleste blir aldri funnet igjen og har råtnet i den fuktige jorden.

De siste ti årene har USD kontanter i sirkulasjon økte med anslagsvis 7 % i året, et par prosent mer enn BNP. Det er anslagsvis 1 500 milliarder dollar i sirkulasjon (13 750 milliarder kroner), hvor 100 dollar seddel utgjør 1 200 milliarder, omtrent halvparten av disse befinner seg utenfor USA. Mange sentralbanker stusser over at kontanter i omløp stiger til tross for at digitale penger også øker. Men for USA medfører det at anslagsvis 500 milliarder dollar befinner seg noe sted i USA i form av kontanter. Det utgjør anslagsvis 1,5 milliarder dollar for hver amerikaner og er sikkert tilstrekkelig i tilfelle strøm og nettbrudd. Det er omtrent hundre ganger mer enn Norge. I tillegg har de jo sjekker, det har ikke Norge.

England

Den engelske sentralbanken stusset også over at de stadig trykket flere pengesedler til tross for stadig mer betaling med kort og mobiltelfon i 2015. De fant for egen regning ut at 25 % av kontantene ble brukt til handel over disk i butikker og bensinstasjoner. Nye 25 % var lagret hjemme hos privatpersoner ettersom mange i England ikke stoler på bankene og foretrekker å legge kontanter i safen hjemme. Men hvor ble den siste halvparten av?

Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel inkludert det vi i Norge kaller sort arbeide, som kontant betaling til håndverkere, andre produkter og tjenester som ikke registreres (ikke moms). Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder norske kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Hva med den Europeiske sentralbanken? To tredjedeler av alle Eurosedler som trykkes er 100, 200 og 500 Euro sedler. Hvem har noen gang sett en 500 Euro seddel? Bare i 2014 økte mengden sedler og mynt i Euro med anslagsvis 600 milliarder norske kroner.

 

Italia og Hellas

En morsom anekdote angående sort økonomi er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer enn Engelskmennene.

I tillegg til Romania og noen land i den tidligere østblokken er det Italia, Spania og Hellas som har høyest bruk av kontanter i Europa. Frem til Covid-19 var opp mot 90 % av all fysisk handel i kontanter. I forhold til reservevaluta ved DSP i tilfelle kriser gjør det jo disse landene mindre sårbare ettersom det åpenbart finnes tilstrekkelig med kontanter ute i samfunnet. Den italienske regjerningen opplyste i oktober 2020 ifølge Reuters at de antar at 109 milliarder Euro (1 160 milliarder kroner) skulle vært betalt i skatt og moms i året men er ikke innrapportert, noe som utgjøre 21 % av omsetning i fysisk handel. Derfor lanserte statsminister Conte et program til 50 milliarder Euro med skattefordeler for de som går over til betalingsterminal med bank/kredittkort. Data fra den europeiske sentralbanken for 2019 viser at bare 12,3 % av BNP var kortbetalinger i Italia, mot Europa snittet på 16,7 %. Men Covid-19 har også i Italia medført mer kortbetaling. Men fremdeles tar ikke Taxi og andre imot kort. Leger og tannleger har ofte en pris om man betaler med kontanter og en høyere pris om man betaler med kort.

Europa

Den Europeiske sentralbanken leverte en rapport i oktober med tittel «On the edge of a new frontier: European payments in the digital age». Rapportens fokus var transformasjon til en mer digital infrastruktur for bedriftene i Europa. Rapporten informerer at antall betalinger med kontanter gikk ned fra 79 % til 73 % og kortbetalinger opp fra 19 % til 24 % i snitt mellom 2016 og 2019. Rapporten informerer også om det samme som den engelske sentralbanken, at til tross for økt handel med kort økes også trykking og sirkulasjon av kontanter med 10 % i året i Europa. European Data Journalister opplyser at ved utgangen av 2018 var det 1 231 milliarder Euro i sedler i omløp noen som utgjorde 8 % av EU BNP, derav 520 milliarder Euro i 500 Euro sedler. De fant også at mens tyskerne i gjennomsnitt hadde 100 Euro i lommeboken hadde franskmenn bare 32 Euro. I tillegg opplyser de at en million Euro i 500 Euro sedler bare veier to kilo, noe som er veldig praktisk for de som unndrar moms og skatt. I henhold til ECB «Cash 2030» strategi skal både sentralbanker og private banker ha tilstrekkelig med kontanter som en kriseløsning dersom digitale betalinger tar over frem mot 2030. Rapporten har også et avsnitt om «digital Euro» som banken kaller digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at både overgangen til kortbetaling og digitale sentralbankpenger vil hjelpe til med å digitalisere hele den europeiske industrien og øke konkurransekraften til Europa.

 Hvor tar pengene veien?

Mye blir liggende i hvelvet i sentralbanken, spesielt kontanter. Bankene lagrer svært lite kontanter, men står i stede for det aller meste av den totale pengemengden i form av kontopenger som befinner seg på en bankkonto. De befinner seg for det meste enten hos befolkningen eller hos selskaper. Men veldig mye av pengene befinner seg også i sirkulasjon i kriminelle nettverk, og spesielt i form av kontanter. Dersom erfaringen fra Italia og England gjelder resten av Europa, sirkulerer det anslagsvis 2 500 milliarder kroner i kontanter i kriminelle miljøer bare i Europa. I tillegg kommer milliardene de klarer å sirkulere ved bruk av vanlige bankkonti.