Skip to main content

FutureBank 2020 - digitalt taktskifte i bankene.

Jeg fikk et spørsmål fra Tom Staavi på Futurebank 2020 i Oslo på torsdag på scenen sist uke, som jeg var uforberedt på og som jeg ikke svarte veldig bra på. Spørsmålet var rundt styre og ledelsen i bankene og nye teknologier. Mitt svar var at bankene bør sørge for at det finnes personer i styret og topp ledelsen som har tilstrekkelig digital forståelse, 20-30 % i tallet. Det er for så vidt riktig, men tenger nok utdypning. Digital forståelse er mye mer enn å kunne bruke biltelefonen sin.

Forsidebilde til denne bloggen viser brødrene John og Patrick Collison når de startet Stripe i 2010, 18 og 20 år gamle. Stripe har nå 2 000 ansatte og ble verdsatt til 35 milliarder dollar i emisjonen september 2019, med et kobbel av verdens fremste venture kapitalisert på eiersiden.  Det andre bildet er viser Kjerstin R. Braathen som leder solide DNB. Nå er det ikke alderen som er avgjørende, men den digitale forståelsen og kompetansen samt nysgjerrigheten og pågangsmotet. Mens Collisson brødrene har bakgrunn fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Harvard University, har Braathen en mastergrad i ledelse fra École supérieure de commerce de Nice Sophia-Antipolis. Styret i Stripe består stort sett av teknologer som Diane Greene som tidligere ledet Google Cloud, Michelle Wilson tidligere leder i Amazon og Jonathan Chadwick, tidligere finansdirektør i VMware, McAfee og Skype. Styret og topp ledelsen i DNB består stort sett av økonomer.

Jeg var ansatt i Nordea noen år og kom relativt tett på Casper Von Kokskull, som da var administrerende direktør for Nordea (hele Norden). De hadde mye av den samme sammensetningen i styret som DNB, bare en i styret med adekvat digital forståelse, men til gjengjeld var hun en av de fremste i Nord Europa på sitt felt. Men det virket som om hun konstant kom til kort mot økonomene. Derfor kan det bli avgjørende at det blir 2-3 teknologer både i konsernledelsen og styret i en bransje hvor stadig flere kaller seg teknologibedrifter med banklisens og ikke banker. Hva kjennetegner forresten en teknologibedrift?

Utfordringen med ny teknologi slik som Blockchain, kunstig intelligens, analyser og nyttig-gjøring av store datamengder og tingenes internett (IoT) er at man først må forstå hvordan teknologien virker før man kan dra nytte av den. Det betyr at bedriften bør sette av en pott penger hvert år som kan brukes til å «leke» med den nye teknologien, og forstå hva den kan brukes til og hvordan den kan skape nye inntekter i fremtiden. JP Morgan setter for eksempel av neste 30 % av IT budsjettet til helt ny teknologi, som Blockchain og kunstig intelligens, mens DNB og Nordea i forhold bare setter av smuler. Å holde liv i gamle systemer tar ofte det meste av budsjettet.

Jeg skal derfor dukke litt ned i JP Morgan. Jamie Dimon ble sjef i 2004 og startet en voldsom digital transformasjon som eskalerte rundt 2013. Banken hadde rundt 2010 et teknologibudsjett på nesten 100 milliarder kroner årlig, hvorav minst 20 % gikk til helt ny teknologi, som kunstig intelligens og Blockchain, noe som har økt frem mot 2020 til nær 30 %. I 2018 hadde JP Morgan flere programmerere enn Facebook og Twitter til sammen. JP Morgan investerte mellom 2016 og 2018 mer alene enn alle bankene i Europa til sammen i Fintech selskaper. JP Morgan startet allerede like etter Ethereum utviklerkonferansen i 2015 arbeidet med en plattform på toppen av Ethereum (en Blockchain teknologi) som de kaller Quorum. Quorum ble presentert på SIBOS i 2016 og var da det andre Blockchain prosjektet JP Morgan presenterte, Juno var det første. I februar 2019 presenterte JP Morgan JPMCoin er kryptovaluta for bedriftskundene for raskere og billigere betalinger mellom kunder av JP Morgan basert på Quorum, på et tidspunkt der JP Morgan hadde registrert hele 67 patenter på ulike Blockchain/DLT teknologier. Prosjektet COIN (COntract INtelligence) basert på kunstig intelligens ble presentert våren 2017 og de som fulgte med burde nok ha oppfattet hva som var i emning. COIN er et system basert på kunstig intelligens som utvikler og skriver kontrakter som advokatene i selskapet tidligere hadde gjort manuelt. COIN er både mye raskere og med mindre feil enn menneskene, og dermed ble nær 1 500 advokater erstattet av en håndfull dataprogrammerere over natten.

I min siste bok som heter «Det som forandret verden» og kom ut for noen uker siden bruker jeg L’Oreal som et av flere eksempler. De har tradisjonelt levert sminke, hårspray og fysiske produkter til kvinner i hele verden. I 2014 ansatte de en «Chief Digital Officer» og de har klart å vri omsetning over på rene digitale tjenester. L’Oreal investerer nå massivt i Blockchain, kunstig intelligens og IoT. Et eksempel er «my little factory» som utvikler personaliserte produkter basert på kunstig intelligens og AI. De lanserte Makeup Genius hvor kundene kan ta en selfie og får hjelp til makeup ved å benytte utvidet virkelighet. De har som mål at 20 % av omsetningen skal være ren digital innen utgangen av dette året. Luksusprodusentene Prada og Gucci hadde for 5 år siden omtrent lik omsetning. Gucci har de siste årene etablert det de kaller et «skyggestyre» med unge ansatte som jevnlig møter i det ordinære styre, og med det investert i helt nye tjenester og produkter. Gucci informerer nylig i Harvard Business Review at dette er en vesentlig årsak til at omsetningen har økt med 136 % de siste 5 årene, mens omsetning til Prada er redusert.

I Europa finnes det nå veldig mange såkalte utfordrerbanker. Også i Norge har vi noen av disse, og Aprila Bank er et godt eksempel. Aprila ledes nå av en teknolog med bakgrunn fra konsulentbransjen, Fintech og DNB IT. De har fokus på SMB (Små og Medium store Bedrifter) som lenge har vært dårlig betjent av de store bankene. De gjør bl.a. det mulig for en bedrift å få penger fra en faktura samme dag som faktura skrives ut, med en egen knapp inne i regnskapssystemet. Banken er blitt usynlig. Teknologien de har utviklet er så bra at andre banker har spurt om å få kjøpe eller leie den, til og med Kinesiske banker ifølge Halvor Lande fra scenen på Futurebank 2020 sist uke. Aprila blir muligens den første banken i Norge som kan kalle seg en teknologibedrift, dersom forutsetningen for å være teknologibedrift er at man har inntekt på salg av ren teknologi.

DNB leverte et ekstraordinært godt 2019, i stor grad som et resultat av en rekordgod rentemargin på utlån. Utlån er hovedtjenesten til DNB, og sto for anslagsvis 73 % av inntektene i 2019, noe den mer eller mindre har gjort i nesten 200 år. Bloomberg har i disse dager en stor sak om den Sveitsiske banken UBS. UBS sin hovedtjeneste er forvaltning av formue for rike personer i hele verden, noe det blir stadig flere av. Mens UBS lenge levde godt tross mye manuelle rutiner, har de i det siste gjort det stadig dårligere og aksjekursen har vært synkende noen år. Nå leter de etter en ny administrerende direktør og spesifiserer at det bør være en med digital kompetanse. Markedet for formuesforvaltning blir stadig mer digitalisert og robotisert, og UBS trenger ifølge Bloomberg nye digitale koster.   

 

 

 

Gamestop og Bitcoin

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar. 

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.

Geopolitikk kan sette fart på kryptovaluta og digitale smarte sentralbankpenger. (DSP/CBDC)

Vi nærmer oss slutten på et begivenhetsrikt år for Bitcoin, kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Bitcoin kursen har skutt i været, godt hjulpet av at profesjonelle investorer tar posisjoner med hundrevis av millioner kroner i slengen. Privatpersoner i mange rike land har aldri noen gang i historien hatt så mye kapital tilgjengelig for sparing og investering som nå. Samtidig er innskuddsrenten nær null, og i noen land negativ, noe den sannsynligvis blir i mange år.  Stablecoin som USDC, Tether, JPMCoin og etter hvert Diem (tidligere Libra) har fått nye venner og nye distribusjonskanaler for å være til nytte for nye kunder. Kina lanserte sine digitale sentralbank penger i april og har nå rullet ut til 5 ulike områder i Kina med mer enn 100 millioner innbyggere. De har gjennomført air drops i form av lotto noen ganger for å få opp bruken. Mer enn 9 000 butikker, online-handels-plattformer og offentlige betalinger aksepterer nå e-RMB. De har også jobbet med kundeflaten og tatt bort mange av friksjonene som bankene har ved å utnytte wallet til AliPay, WeChatPay og bankenes mobilbanker, i tillegg til å sørge for offline betalinger ved at wallet i mobiltelefonen fungerer som et fysisk debetkort i kortterminalen i butikken. Det er nå en håndfull sentralbanker rundt om i verden som har gjort det samme og lansert DSP/CBDC til publikum og bedrifter.

Brexit

Brexit inntreffer 1. januar 2021 med eller uten en avtale. London har i mer enn ett tusen år vært finanshovedstaden i Europa. Og det kommer de til å bli i mange år fremover. Det startet sannsynligvis med en viking ved navn Ganger Rolf og hans etterkommer Vilhelm Erobreren som i 1070 innførte prinsippet om tally sticks, en distribuert ledger arkitetektur (DLT) med fysiske trepinner som etter hvert ble statsobligasjoner omsatt på markedsplassene i London. (mer om det i min neste bok som kommer i april) For noen år siden var konsensus at finansdistriktet i London blir tømt og at Amsterdam, Paris og Frankfurt tar over rollen som finanshovedstad i Europa på grunn av Brexit. Men mens de Europeiske hovedstedene knivet seg imellom vokste London. Storbanken JP Morgan har i dag 2 000 flere ansatte i England enn før 2016. Goldman Sachs er 900 flere og MFUG 400 flere. Selv om mange også har ansatt flere i sentrale Europa, er økningen størst i London. Selv BNP Paribas og UBS har økt staben i London.

En av effektene av konkurransen mellom sentrale Europe og London kan godt gi energi til økt digitalisering, fjernings av friksjon i verdioverføring, bedre klima for anti korrupsjon (AML) og kortere verdikjeder i business. I tillegg til kunstig intelligens (AI) og IoT er DLT (Distributed Ledger Technology) den teknologien som sannsynligvis vil vokse raskest de neste årene og muliggjøre den digitale transformasjonen som blir nødvendig. E24 skriver at det er ventet køer med trailere som er 100 km lange på begge sider av kanalen, hvor bare 5 % har de riktige tollpapirene i orden etter 1. januar. Utfordringen er ikke den fysiske flyttingen av varer, den har fungerer i mange år, men administrasjonen av papirene. Det har passert opp mot 20 000 trailere daglig mellom England og Sentral-Europa uten fysiske problemer.

Kan det tenkes at sentralbanken i England finner ut at de bør sjøsette sine digitale pund raskere enn først planlagt for å sette fart i oppgjør av handel med Europa? Programmerbare digitale penger gir også mange effektivitetsforbedringer på informasjonsflyten utover bare betalinger. Det kan jo tenkes at de landene i Sentral-Europa som blir mest berørt slik som Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark presser ECB også til å sette opp farten? Med stor ubalanse i økonomien er risikoen mindre ved å sette opp farten, enn når alt er i balanse. Det er en av grunnene til at det er enklere å ta avgjørelsen om DSP/CBDC i East Caribeean Central Bank enn i European Central Bank. Dersom ECB setter opp farten kan det medføre store ringvirkninger.

EU

Den Europeiske sentralbanken ECB har informert at de planlegger å starte noen form av teknisk pilot av en digital sentralbankpenge innen sommeren 2021. Det kan tenkes at de gjør som andre, starter flere prosjekter i parallell. Det har både Singapore og Frankrike gjort. Samtidig bobler det under overflaten ved at både Spania, Italia, Frankrike og Sverige gjør sine CBDC piloter uten ECB, men etter å ha kommunisert med ECB. EU har også i flere år ønsket at Euro skal brukes mye mer i internasjonal handel istedenfor amerikanske dollar. De har også gjentatte ganger informert at de ønsker en Europeisk konkurrent til Visa og Mastercard. De har også etablert en Europeisk konkurrent til SWIFT, uten at det har lykkes så bra. SWIFT utfører det meste av internasjonalt oppgjør i New York. Muligens kommer EU til å sette opp farten ytterligere i 2021, og særlig med tanke på både Brexit og Kina?

Jo Biden og USA

Presidentvalget i USA er avgjort i Bidens favør, etter en måned med noen humper i veien. Biden er utdannet advokat og var i nesten 40 år senator for staten Delaware, frem til januar 2009. Ikke bare har Biden en god utdannelse, i motsetning til noen andre presidenter, men han ser ut til å samle den mest kompetente administrasjonen som USA har hatt på mange år når har inntar det hvite hus i januar. Kan det ha en betydning for hastigheten på digital transformasjon i USA og nye digitale penger? Sannsynligvis vil det det. Delaware har under Biden beveget seg til å bli den mest digitale staten i USA når det gjelder offentlig forvaltning og i særdeleshet det som han med selskaper å gjøre. Det å registrere et selskap, oppdatere årlige regnskaper, skatteinformasjon og avslutte selskaper gjøres i stor grad digitalt. Mer eller mindre som i Norge. Det er en av grunnene til at mange selskaper velger å registrere seg der, rett og slett for at det er enkelt. At det er enkelt å skjule hvem som er den rettmessige eier av selskapene, slik skatteparadisene også gjør, er muligens ikke like positivt i våre øyne. Men det gjør også de fleste andre stater i USA. Alt i 1974, mens Biden var senator etablerte staten Delaware “Delaware Broadband Fund” for å sørge for internett og etter hvert bredbånd til alle. I 2009 skapte de DTI (Delaware Technology & Information) et prosjekt for å flytte mest mulig offentlig administrasjon ut i skyen som den første staten i USA. Nå er 80 % skybasert. DTI har også prosjekter for digital identitet, Open Data og API standardiseringer og en rekke andre prosjekter.

Sannsynligvis tar Biden dette med seg inn i det hvite hus og engasjerer seg i en fornying av USA som nødvendigvis må inneholde digital transformasjon. USA har de siste fire årene blitt frakjørt av andre nasjoner, Kina spesielt, innen de fleste felt når det gjelder bruken av ny teknologi. Digital transformasjon er mer en endring i kultur, mennesker, prosesser og forretningsmodeller enn en ren teknologisk endring. Med tanke på den enorme bruken av sjekker og kontanter i USA, bør nye digitale penger bli en viktig brikke for Biden & Co. En av de viktigste argumentene sentralbanken i EU brukte for å begrunne arbeidet med digitale sentralbank penger er at det støtter og muliggjør en digital transformasjon i Europa og med det bedret konkurranseevne.  

Top down eller bottom up.

Kina og USA har to diamentalt ulike innfallsvinkler. Kina har en top down strategi der viktige beslutninger fattes av politisk ledelse og mye av finansieringen kommer fra offentlige midler. President Xi sa for eksempel i desember 2019 at «blokkjedeteknologi kommer til å spille en vital rolle for industrien. Vi må øke bruken og nytten av denne teknologien». Dermed ble det pøst enda mer penger inn i Blockchain og kryptobaserte prosjekter. Samtidig gjorde de det vanskelig for Bitcoin og fremmede prosjekter. Resultatet er mange tusen små selskaper som arbeider med Blockchain/DLT, overlegent fleste patenter i verden og i år digitale sentralbank penger (DSP). USA har alltid vært drevet av private krefter og innovasjon. Det offentlige har mange ganger støttet det private gjennom offentlig-private prosjekter. Det brakte de første amerikanere til månen og det ser ut til å frakte en ny generasjon både til månen og mars gjennom Space-X prosjektet. Digital Dollar prosjektet som har utviklet seg som et samarbeide mellom FED i Boston og MIT er også et slikt prosjekt. De har startet fysisk test av en DLT basert digital sentralbank penge. Libra prosjektet (skiftet navn til Diem 1. desember) har sine røtter i USA, i tillegg til at hele krypto og stablecoin bevegelsen startet der. Men som Shoshana zuboff skriver i sin siste bok «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler». Fremveksten av kryptovaluta og stablecoin har frem til nå vært uten lover og regler. 

Det er bare uker til 2021, et år hvor det meste kommer til å gå fortere enn i 2020. Og spesielt innen digitale sentralbank penger, private stablecoin og kryptovaluta.               

Har du fremtidens bank i lomma?

Jeg er i ferd med å lese ferdig Andreas M. Antonopoulos sin bok «The internet of Money». Boken er om Bitcoin og Blockchain, men mer interessant er hans refleksjoner om hvor vi er på vei. Gartner kaller det den nye «programbare» økonomien. Hvordan den nye desentralisering av forretningslogikk og tillit, samt måten de elektroniske nettverkene gjennomgår evolusjon og noen ganger revolusjon på. Jeg er så gammel at jeg husker datanettverkene på 1970 tallet, med en IBM 36 eller stormaskin i midten og dumme terminaler ute hos brukerne. All forretningslogikk var installert på stormaskinen, og skulle vi legge inn nye tjenester ble det gjort på stormaskinen, noen få ganger i året. Smarte nettverk, dumme terminaler. Så kom PC’ene og mye forretningslogikk ble flyttet bort fra stormaskin og til PC’ene. Mange sluttet å bruke stormaskin og nettverkene ble bare brukt til å frakte datatrafikk mellom PC’ene. I telebransjen skjedde det samme. Frem til 2007 (før Iphone) fantes forretningslogikken hos teleoperatørene og både telefon og mobiltelefon var «dumme» dingser som gjorde at vi kunne snakke med hverandre og sende tekst meldinger. Skulle en ny tjeneste som å videresende samtale eller talemelding introduseres, ble det gjort hos teleoperatøren, noen få ganger i året. I tillegg ble enkelte kunder gitt bedre betingelser enn andre, ved at for eksempel store selskaper fikk lavere pris og bedre tjenester enn privatpersoner. Da var nettverket smart og telefonene dumme. Nå er det omvendt - telenettverkene er dumme og telefonene er smarte. Nettverket sender bare en jevn strøm av informasjon mellom telefonene og bryr seg ikke om bedriften er stor eller liten, om beløpene er store eller små, om det er konge eller fant som sender. Nesten all forretningslogikk befinnes seg i telefonene eller hos tjenestetilbyder. Og oppdateringer og nye versjoner med nye tjenester kommer daglig.

Nettverkene vi brukes som bank er av type smarte nettverk, mens det kundene har hjemme og på kontoret er av typen dumme. Søker du på lån er det datasystemene i banken som gjør jobben, mens det du gjør er bare å fylle ut et formular elektronisk og sende det til banken. Det samme med betalinger enten du bruker VIPPS / MobilePay eller internett banken hjemme. Og uansett om du er privatperson eller selskap. Med den teknologiske utviklingen vi er inne i er det mye som tyder på at bank bransjen vil oppleve det samme som tele bransjen. Kan det bli kunden som blir bank og banken blir et dumt nettverk? Hva da med reguleringsmyndighetene? PSD2 er et EU regulativ som etter planen blir innført om 8 måneder. Det tvinger bankene til å åpne opp sine datasystemer for andre såkalt sikre tredjeparter, selskaper som er godkjent av Finanstilsynet og har sikkerhet og kompetanse i orden. Det betyr at det sannsynligvis kommer nye apper til mobiltelefon og internett koblede PC’er som utfører mye smartere finanstjenester enn de som finnes i dag fra bankene. Kommunikasjonen mellom bank og kunde bruker et data-språk som kalles API. Når gode API’er etter hvert blir en hygienefaktor, blir konkurransen flyttet til å utvikle flere og bedre API’er. Dermed blir også forretningslogikken steg for steg flyttet fra banken og til mobiltelefonen eller internett på PC. Og da blir bankene tilbydere av dumme nettverk for finansielle tjenester, og det er mulig vi ikke lenger bruker betegnelsen bank men tilbyder av finansielle tjenester? Og disse tilbyderne er like gjerne Facebook, Google, Amazon, Alibaba, Tencent og Telnor, som DNB, Nordea og Sparebank 1.

Kan det hende Rune Bjerke får rett i at DNB blir et teknologiselskap som tilfeldigvis også leverer finansielle tjenester?

Hva er en ICO?

ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

 

 

Hva er penger egentlig

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

 

  

Hvem bør eie dine data?

The Economist hadde en interessant grafikk i mai. På den ene aksen antall Covid-19 smittede pr. 100 000 og på den andre aksen transporteffektivitet (buss, t-bane, trikk, tog og bil) og i tillegg hvor mange daglige bevegelser. New York, Milano og München har god kommunikasjon, mange som reiser og høy smitte, mens Berlin, Houston og Roma har lav smitte og lite bevegelse selv om folketettheten er nesten den samme. Trento i Italia har høy smitte selv om det relativt er lite befolket, men veldig god infrastruktur og mange som beveger seg. Som et resultat av Covid-19 utføres det nå store mengder forskning på helsedata både anonyme og noen som ville vært godt inne i en GDPR gråsone og utenkelig for noen måneder siden. I følge OECD genererer verden 2,5 exabytes med informasjon hver dag, av dette er anslagsvis 30 % helserelaterte data. I 2017 ble det lastet ned 3,7 milliarder helse-relaterte apper til mobiltelefoner i verden. Samtidig bruker OECD landene under 5 % av budsjettet på å utnytte disse data, noe som OECD anslår at landene taper det samme som hele bruttonasjonalbudsjettet til Sverige på. Det er antatt at hver av oss vil generere 64 gigabyte med data hver dag innen 2025. Bare i YouTube lastes det nå opp videoer tilsvarende 2,4 gigabyte hvert eneste sekund, døgnet rundt.

Hvilepulsen øker når kroppen arbeider med en infeksjon, som Covid-19. Det ble solgt 145 000 Fitbit, Polar og smartklokker med pulsmåler i Norge i fjor, og det finnes sikkert mer enn en million brukere i Norge. Her kunne nok helsemyndighetene sporet pandemien, om de hadde tilgang til informasjonen og utnyttet ny teknologi.   For 5-6 år siden gikk det virkelig opp for meg at stordata-analyser og kunstig intelligens kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. I et prosjekt i Japan utført av Fujitsu med bruk av kunstig intelligens festet forskere en sensor på bena til kuer ute hos noen bønder, litt på måfå. Bøndene pleide å ta temperaturen på kuer for å finne ut når de bør insemineres. Ved å kombinere data fra sensorene, når de var klar for insemineringen, hvilket kjønn avkommet fikk og et par andre datapunkter som i utgangspunktet ikke hadde noe med hverandre å gjøre, fant forskerne ut noe uventet. Kuene begynner å bevege seg, ofte med dobbelt så mange skritt hver dag når de nærmer seg perioden for inseminering. I tillegg fant de at dersom inseminering ble gjort tidlig i perioden ble den hankjønn, og i den siste delen hunnkjønn. Tilsynelatende data som ikke hadde noe med hverandre å gjøre medførte ny kunnskap når teknologien gjorde sine analyser. Det som startet det hele var at data ble hentet inn, lagret og gjort tilgjengelig.

Vi lagrer informasjon i siloer. Smittestopp appen fra helsemyndighetene lagrer bevegelsesinformasjon og hvem du er sammen med i en sentral database. Apple og Google lagrer stort sett den samme informasjonen, men den lagres i din mobiltelefon, fordi den er din. Bankene lagrer dine data om hvem du betaler til og får penger fra, saldo på konto og mye mer i sine egne systemer, hver bank for seg. Fastlegen din har intime helsedata om deg, sykehuset har også det, og bare litt utveksles mellom de to. Selv ikke du har tilgang til alle dine egne helsedata. Og blir du involvert i en trafikkulykke i Spania, får ikke sykehuset i Spania tilgang til noe av dette, selv om det kunne reddet livet ditt. Facebook har enorme mengder data om deg, dine venner og hva som interesserer deg, ditt kjønn, politisk tilhørighet og sannsynligvis religion, det samme har Google, men de to samarbeider ikke (så langt jeg vet). Derimot har begge tredjeparts apper som utnytter data slik Cambridge Analytica hadde. Nå har også NAV fått en enda mer omfattende base med informasjon fra 400 000 nye arbeidsledige og permitterte. I Norge er vi på mange måter i forkant både med å digitalisere informasjonen og for å samarbeide horisontalt. DSOP (Offentlig Private samarbeide) er et godt eksempel der det tenkes horisontalt og lages bro mellom ulike siloer. Kompensasjonsordningen for Covid-19 er eksempel der Skatteetaten leverer informasjon om 2018 selvangivelsen (det siste som fantes) og nyere momsoppgaver. Brønnøysundregistrene leverte informasjon om selskaper og hvem som kan signere/søke for selskapene. DNB deltok med å lage web sidene for å søke og Itera hjalp til med lagring i MS Azure.

Spørsmålet er likevel hvem som skal lagre og eie mine data?  Hvem tar kostnadene ved å utvikle tjenestene som lagrer data om meg? Hvem skal få benytte hvilke data og til hvilken pris? Er det en offentlig oppgave?  Om ikke, hvilken privat bedrift har vi tillit til? Det burde vel være en global aktør? Forsikringsselskapene kunne selvsagt tenke seg tilgangen til dine helsedata i tillegg til sporingsdata slik at de kunne si opp forsikringen om du er i en spesiell risikogruppe. Men er du frisk og lever forsiktig kan du være villig til å dele disse data med forsikringsselskapet dersom du fikk mye lavere forsikringspremie OG var sikker på at selskapet ikke delte det videre. Et selskap med en helt ny tjeneste kan muligens betale litt for noen av dine data, selv om de er anonymisert? Det har noe med tillit å gjøre. I de fleste land i verden er det utenkelig at staten skal eie og administrere dine data. Tilliten til staten og offentlig forvaltning i land som USA, England og store deler av sør Europa er tilnærmet fraværende (under 25 % i enkelte land). Bankene har nesten like dårlig tillits-prosent i de samme landene. Sosiale nettverk som Facebook har flere steder bedre tillit, til tross for flere tilfeller av privat informasjon på avveie.

Muligens er det deg som bør oppbevare dine egne data? Da er det bare deg som kan få tilgang til alle dine data, med din egen private nøkkel. Da kan du gi sykehuset tilgang til de data de behøver for å behandle deg, enten det er fra fastlegen, tannlege, hvor du har oppholdt deg den siste tiden, hvem du har vært sammen med, hva du handlet i butikken og hvilke medisiner du kjøpte på Apoteket. Du kan bevise for politimannen som stopper deg i en rutine-kontroll hvor du har vært, hvor fort du kjørte (GPS) og at du har lov til å kjøre bilen du kjører. Politimannen trenger ikke personnummeret ditt eller adresse, han trenger bare å vite et du har gyldig førerkort. Vi gir for mye informasjon til for mange i dag. Bare tenk på hvor mange som har kredittkort nummeret ditt, sammen med utløpsdato, og muligens sikkerhets nummer (3 siffer). Da har de i praksis det de trenger for å trekke på kortet ditt. Men da kan du klage til MasterCard og få pengene tilbake, noe MasterCard og andre tar seg betalt for med høyere transaksjonsavgift. Men det trenges en teknologi som er 100 % innbrudds sikker og virker hvert eneste sekund, hver dag og hele året. Distributed Ledger Technology (DLT) er et første skritt mot en slik teknologi, men dagens DLT teknologier er fremdeles umodne. Umoden er også den politiske ledelsen til disse nye digitale utfordringene. Vi har også fått lagring av informasjon i «skyen» tilgjengelig over alt, ting som er koblet til internett (IoT) og snakker med hverandre, kunstig intelligens og effektive måter å lagre informasjon på. Og likevel fortsetter vi å få nye siloer. Det er å håpe at «noen» som er til å stole på tar ansvaret snart.

Hvem er Bank, hvem er teknologiselskap og hvorfor det?

Rune Bjerke i DnB sa i januar at banken skulle bli teknologiselskap, noen Eva Grinde i DN 30. januar satt et spørsmålstegn ved. Etter det kom det flere innlegg i flere aviser om dette tema. Telenor sa på et seminar for noen uker siden at de skal bli bank. Kinesiske AliPay fortar nesten hundre tusen betalingstransaksjoner i sekundet på det meste, i sin mobilapp, men de regnes som et teknologiselskap. Hva med ApplePay, SamsungPay, Google Wallet, Facebook og andre «teknologiselskaper» som selger banktjenester, både betaling, innskudd og lån? Noen av de tyske bilfabrikkene begynner etter sigende sågar med robot-basert pensjonssparing, etter at de en årrekke har gitt lån til de som kjøper biler. AliPay har alt i størrelsesorden 4 000 milliarder kroner under forvaltning i pensjonssparing via sin mobil app.

En bank har lenge vært helt avhengig av teknologi. Den dagen datasystemene ikke virker, stopper banken helt opp. Så enkelt er det, jeg har jobbet i bank noen år. Goldmann Sachs informerte for litt siden at de hadde sagt opp 600 tradere i USA og erstattet dem med 200 dataprogrammerere, og det de leverer er robotbasert kunstig intelligens-tjenester innen formuesforvaltning. Men er de en bank eller et teknologiselskap? Rema 1000 startet med forsikring i fjor, Coop og Norgesgrupppen (Meny, Kiwi, etc.) med flere er sammen om Retail Payment, betalinger. Det kan hende det snart er like greit å fjerne de gammeldagse båsene. Facebook leverer både sosiale nettverk, banktjenester og sikkert veldig snart legetjenester. Google gjør det samme + søkemotortjenester, og i tillegg selvkjørende biler. Telenor leverer infrastruktur til fast og mobilnettet, i tillegg til banktjenester i 7 land (de har faktisk alt 21 millioner bankkunder, dobbelt så mange som Nordea og fem ganger så mange som DnB).

Verden er i forandring, men enkelte henger åpenbart ved det gamle. Verden kommer aldri noen gang til å forandres så sakte som nå. Jeg har skrevet boken «Penger fra huleboer til robot» som kommer ut i disse dager. Når man ser på endringstakten de siste par hundre årene, både for penger og banknæringen er det slående hvor fort endringene kommer over oss nå. Både ny teknologi og at samfunnet med Facebook, Twitter, Instagramm etc. endrer «noe» i oss, noe som forsterker endringstakten. Teknologi gjør at nye tilbydere av banktjenester kan etableres raskt og med lite startkapital. Det reguleringsmyndigheten til nå har definert som systemkritiske banker er snart hverken banker eller systemkritiske. Penger skifter form og farge og kan like godt være et soverom som leies ut på Airbnb, likes på facebook, Eurobonus poeng i SAS, Trumf poeng eller annet som har verdi og som kan byttes på en av de utallige byttebørsene som dukker opp. Hva om du kan betale neste Uber tur i Oslo med 500 likes på Facebook, eller 200 Eurobonus poeng i SAS? Hvor er penger og bank da? Hvordan skal moms og skatt beregnes etter det? Hvilken rolle skal finanstilsynet ha?

Vi står antageligvis ved et paradigmeskifte hva gjelder penger og det vi kaller banktjenester. Det er teknologi som gjør det mulig, men det er delingsøkonomien og endringene i samfunnet som får det til å akselerere. Thomas Friedman har nylig kommet med en bok som heter «Thank you for being late» hvor har mener vi går inn i akselerasjonens tidsepoke. Thomas skrev den fantastiske boken «The world is flat» i 2005, og har en egen evne til å fange og forklare den tiden vi er inne i. Teknologiselskaper leverer det vi frem til nå kalte banktjenester og de tradisjonelle bankene leverer regnskap, jus og rådgivning samt snart mange andre tjenester i tillegg det vi frem til nå har kalt banktjenester. Da blir spørsmålet om et selskap er bank eller teknologiselskap irrelevant. Spørmålet er hvilke tjenester de leverer.

Med inntog av finansielle tjenester utført av roboter, chatbots og kunstig intelligens som kommer til å eskalere de nærmeste 3-5 årene blir det nok også et spørsmål om dette er elektroniske tjenester slik skattedirektoratet har en tendens til å definere slikt, og med det bli momsbelagte tjenester? Eller blir det nødvendig å ilegge robotene inntektsskatt slik Bill Gates foreslo for noen uker siden, dersom robotene tar jobben fra mennesker? Samfunnet er jo slikt skrudd sammen at staten må ha inntekter for å betale for veier, politi, skole, sykehus og mye mer. Og får vi ekstrem arbeidsløshet? Neppe. Mange trodde det når internett kom seilene for 20 år, men det ble skapt 2,6 nye jobber for hver som ble borte pga. internett.

Thomas Friedman har rett, vi går inn akselerasjonens tidsepoke og det blir helt fantastisk spennende.

Hvem er det som forandrer verden?

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

Hvem kan du stole på?

Hemmeligheter oppfattes som løgn. Anonymitet oppfattes som om noe ulovlig skjer. Men åpenhet er tillit, skrev Dave Edgers i «the Cirkle». Samfunnet vårt er i rask forandring, vi treffer ikke lenger de vi handler med fysisk og vi får «venner» på Facebook, Instagram og LinkedIn vi aldri kommer til å treffe og i tillegg ikke aner om vi egentlig ønsker dem som venner når det kommer til et stykke. Da må tillit bygges på nye måter.

 

 

Kina

Ekstremvarianten er det nye sosial scoring systemer som rulles ut nå. Det ble presentert i 2016 og har frem til nå vært frivillig å delta i, men fra i år blir det obligatorisk. Det har likevel vært upraktisk å ikke være frivillig, hundrevis av millioner kinesere er med helt frivillig. Kina har en tradisjon ettersom Ant Financial (AliPay) har «Sesam Credit» og Tencent har «China Rapid Finance», mer eller mindre en første versjon av det nye sosial scoring systemet. Sesam Credit er bygget opp av fem ulike data kilder. Den første er betalings historikken, som betyr at dersom du betaler regningene dine etter forfall, eller ikke betaler hele beløpet på kredittkortet hver måned, uansett grunn, får du en dårlig poengsum. Den andre er oppfyllelse, som betyr at du gjør det du blir bedt om enten det er dugnad i bofellesskapet, bidrag i barnehagen og på skoler eller hjelpe trengende. Det tredje er personlig karaktrestikk som betyr bruk av mobiltelefon, hvor du bor, hvilke skoler du har gått på og lignende. Oppførsel er den fjerde og muligens vanskeligste, ettersom det inkluderer hva du kjøper på nettet, om du spiller på nettspill, drikker alkohol, hvilke restauranter og barer du oppsøker (og betaler for), foreninger og klubber du er medlemmer av. Den femte og siste er relasjoner og venner, som betyr at om du er «venn» med noen på Facebook og denne «vennen» viser seg å være en pervers seksualforbryter vil din score falle til bunnen. Muligens på tide å sjekke hvem du omgås med på sosiale medier?  Det offentlige poengsystemet som nå blir obligatorisk går enda lengre ved å inkludere offentlige tjenester som helsetjenestene, transport og overvåkningskamera ute i det «frie». Går du på rødt lys og et kamera fanger det opp, får du dårligere karakter. De med dårlig karakter får ikke ta fly eller hurtigtog, de kan ikke søke visse jobb-stillinger, ungene kommer ikke inn på de beste skolene, man må forhåndsbetale hoteller, internett hjemme går saktere og en rekke ulemper. Derimot om man har høy score slipper man å forhåndsbetale hoteller og får en rekke fordeler.  Nå ruller Kina også ut digitale sentralbank penger, som ved hjelp av det som kalles smartkontrakter kan gi enda flere fordeler til de med høy score. Allerede nå er mer enn syv millioner kinesere nektet å bestille fly og hurtigtog fordi de har for lav scoring.

Amazon og reiser

Vi har rundt oss en scoring system vi også, og vi har vennet oss til det uten å reagere. Velger du produkter med nesten 5 i score hos Amazon? Bryr du deg noen gang om poengsummer fra null til ti når du skal bestille et hotell på Hotels.com? De aller fleste gjør det, meg inkludert, og jeg velger heller et hotell med 9 av 10 i score enn et hotell med 5 av 10 i score. Prisen på 9 hotellet skal være veldig mye dyrere enn 5 hotellet om prisen spiller noen rolle. På tripadvisor går poengsummen opp til 5, men der kan man gi score til restauranter og andre aktiviteter i tillegg til hoteller. Men hvem er det som legger inn score? Det er hvem som helst og man trenger ikke engang har vært på hotellet. Undersøkelser har vist at de som er misfornøyde er mindre aktive til å legge inn poengsum enn de som er fornøyde, som betyr at scoren stort sett er bedre enn burde vært for de fleste.  The Times hadde i fjor sommer en artikkel som påsto at så mange som en tredjedel av alle scoringene på TripAdvisor er falske. Det er også vist at noen legger inn veldig dårlig score på konkurrenter både hoteller og restauranter, for å øke egen trafikk og rakke ned på en konkurrent. Også tjenester som Airbnb og Uber har scoring både av kundene og av leverandørene. Hvor ofte tror du en gjest og en Airbnb vert har blitt enig om å gi hverandre en god score? Og resultatet av dette? Vi i vesten har også scoring på det vi gjør og leverer, men det er neppe helt til å ha tillit til.

Presidenter og politikere

I vest har vi en president om snakker veldig mye og noen ganger gir informasjon som ikke er helt riktig. I øst har en president i et mye større land som snakker veldig lite og ikke alltid om det som er viktig. Begge påvirker vår hverdag på hver sin måte. I Norge hadde vi en egen paragraf 105 i straffeloven som forbød politikere å lyve til sine velgere. Men vi har hatt stortingspolitikere som har brukt skattepengene våre på høyst private utgifter slik som Mazyar Keshvari som nå er dømt, og han er ikke den første, både fra blå og rød side. Hvem er den neste?

 

Maskiner

Vi er på full fart inn i et maskinsamfunn, om vi vil eller ikke.  Du har sittet i et fly som er styrt av en autopilot i mange år, jeg har til og med landet i et fly på 100 % autopilot i tett tåke. Vi får selvkjørende biler som har ført til at sjåføren har flyttet fokus over på noe helt annet enn trafikken. Sykehusene får roboter som gjør til dels kompliserte operasjoner. Med 5 G kommer en ny bølge av maskiner som gjør ting helt på egen hånd, tingenes internett (IoT). Hvem skal man stole på her? Programmereren som laget dataprogrammet, selskapet som leverer og tester teknologien og installerer den eller de som laget flyet og bilen? Vi er selvsagt nødt til å stole mere på egenskapene til en selvkjørende bil enn poengene på hotels.com, men spørsmålet om tillit er like aktuelle.

Tillit

Jeg hadde en blogg om identitet for ett år siden, identitet har noe med tillit å gjøre. Noen personer kan man alltid stole på, og andre bør man aldri stole på. Men for å vite forskjellen må man kunne identifisere vedkommende, og det er her den digitale utviklingen gir oss en utfordring. Teknologien Blockchain har mange elementer som kan være viktige som at det ikke går an å manipulere det som alt er gjort, at alle deler samme informasjon samtidig slik at forsøk på juks oppdages, at avtaler (smart kontrakter) gjør det de får beskjed om når tiden er inne, innbrudds sikkert. Men likevel må noen sørge for at det som lagres digitalt er sannhet. Bygge bro mellom det fysiske og det digitale. Og i så fall finnes det bare en sannhet med Blockchain.

Uansett teknologi – vi står overfor en utvikling menneskeheten aldri har vært i tidligere.

 

Til boken «Who can you trust” av Rachel Botsman.

Jeg startet å skrive denne bloggen før jeg fikk boken, men ble enda mer engasjert i løpet av boken. Den er herved anbefalt på det sterkeste. Den inneholder mange gode eksempler og er helt oppdatert tidsmessig. I tillegg er den meget godt skrevet. Jeg bestilte den på nettet av en norsk distributør.

Hvem skal bestemme frihetens grenser?

Nå er det en bevegelse både i vest og øst for å begrense den monopolistiske makten mange store teknologiselskaper har. I Australia foreslo myndighetene å tvinge BigTech til å betale for stoff fra aviser og magasiner de frem til nå har forsynt seg av gratis. Når også EU og deler av USA inntar samme holdning, kan det hende de blir tvunget til å betale for seg. Facebook har foreløpig stoppet nyhets-feed i Australia. Innovasjon er som oftest som en pendel, litt for mye ut på BigTech sin side, deretter litt for mye ut den andre veien, før den finnes en ny likevekt. 

Mange journalister og toppolitikere har kritisert Twitter, Facebook, Google og Amazon for å utestenge Donald Trump etter opptøyene 6.januar. Av frykt for mer vold ble han utestengt. Sannsynligvis har ingen på denne kloden en mer nøyaktig personlighetsprofil av Donald enn den maskinelle intelligensen i disse selskapenes algoritmer. Muligens viste de allerede den 6. januar hva han kom til å skrive de neste ukene, nesten ordrett. I tillegg engasjerer mange seg nå for å redusere BigTech nærmest totalitære påvirkning på oss. Det er nok en utfordring å forhindre pendelen i å svinge for langt den andre veien nå.

Årsaken til at Donald, terrorister og ekstremister kan bruke sosiale media relativt fritt til å verve meningsfeller og fremmedkrigere er en lov i USA som ble vedtatt i 1996, da Mark Zuckerberg var 11 år gammel. Loven er seksjon 230 av «Communications Decency Act». «Ingen tilbyder av en interaktiv datatjeneste skal behandles som utgiver av informasjon levert av andre». Hensikten er at selskaper som er teknisk leverandør av en digital tjeneste ikke kan stilles til ansvar for innhold som brukerne legger ut. Det er selvsagt andre lover som forbyr å oppildne til vold og ulovligheter. Loven kom lenge før sosiale medier dukket opp, i en periode hvor man på fullt alvor diskuterte om internett skulle forbys. Lobbet frem av musikk og filmbransjen. Det er åpenbart at uten denne loven hadde ikke Facebook, Twitter, Instagram eller Google eksistert. Det hadde heller ikke TripAdvisor, Hotels.com, Uber, Airbnb og hundrevis av andre plattformselskaper, hvor kommentarer og tilbakemeldinger legges ut nesten uten filter.

Hvor går grensen for ytringsfrihet? Hva bør man gjøre om noen lyve bevisst? For å stjele to setninger fra boken Overvåkningskapitalismen av Shosahana Zuboff «Hvem vet det? Hvem beslutter det? Hvem beslutter hvem som beslutter det?» og «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler».  Mange har de siste ukene ropt på regulering av sosiale medier, nye lover eller splitte opp store teknologiselskaper. Facebook har vært her i 13 år. Avstanden mellom teknologiens muligheter og reguleringsmyndigheters forståelse av teknologiens konsekvenser blir stadig større. Teknologien er global. Det bør også grensesetting være.

Tingene rundt oss får ører, øyne og munn i form av kamera, mikrofoner og høyttalere. Hjernen og hukommelsen får de i form av enorme databaser som aldri glemmer og maskinell intelligens i en eller annen skytjeneste ett eller annet sted i verden. Vi kjøper smart-tv, smart-alarmer, smarthøytalere, smarte dørlåser, robotstøvsugere, smarte kjøleskap samt biler med kamera både foran og bak i tillegg til mikrofon inne i bilen (hands-free). Senger som både tar pulsen vår, følger med på åndedrett og kroppstemperatur for å være så smart som bare mulig. Robotstøvsugere som ikke bare lager kart over boligen vår, men også har kamera for å følge med på hva vi gjør, slik at den ikke går i veien for oss. Disse tingene snakker til hverandre, «lærer» av hverandre og lagrer data. Hvor tror du all denne informasjonen lagres og prosesseres? Ofte hos de samme som utestengte Donald. Om ord kan være en utfordring for demokratiet, neste steg blir handling.

De aller fleste av oss benytter Facebook, Twitter og Google og har stor glede av dialog med venner, bekjente, klubbdeltagere og meningsfeller. Ensomme har lettere for å komme i kontakt og single finner partnere. Eldre på institusjon kommuniserer med familien. Mange nye og nyttige tjenester har kommet til, millioner av arbeidsplasser er skapt og skatt innbetalt til statskassene. Facebook har ifølge bloggen til Zach Ferres 60 millioner kodelinjer, noe som vil koste anslagsvis 2 500 millioner dollar å utvikle. Selskapet har omtrent 45 000 ansatte og har skrevet hver kodelinje mer enn en gang gjennom årene. Slike banebrytende tjenester kommer ikke til å bli utviklet under tyngden av for mye lover og regler eller få finansiering med for mye redundans. Selv ikke i Kina. Muligheten for profitt for risikokapital er en nødvendighet for at samfunnet skal få tilgang til slike tjenester «gratis». Men det er nok muligens en grense der også.         

For å avslutte med Zuboff «Hvem beslutter hvem som beslutter det?» Nå var det en håndfull teknologer som besluttet å stenge ute Trump. Men ingen hadde besluttet at det var dem som skulle beslutte det. Vi trenger muligens en global institusjon med tilstrekkelig kompetanse og tillit til å beslutte hvem som skal beslutte neste gang, og i tillegg gjøre det i løpet av minutter. Og det kan ikke være maskinell intelligens, men human intelligens med empati, kreativitet og vidsyn.  

                                                   

Hvordan blir bankene i år 2030?

Peder Østbye i Norges Bank la ut linken til en ny rapport fra World Economic Forum (WEF) for noen dager siden, samtidig som jeg var midt i avsnittet «the fall of banks» i Chris Skinners nye bok «Digital Human». Jeg har derfor oversatt og oppsummert rapporten på norsk, du kan laste ned dokumentet, se senere i denne bloggen.

WEF mener at det lave rentenivået vi har hatt som en følge av finanskrisen for 10 år siden kommer til å fortsette mange år til. Det fører til at myndighetene får færre verktøy i sin verktøykasse til å sørge for finansiell stabilitet, samtidig som investorer tar større risiko for å få avkastning. Teknologi og spesielt kunstig intelligens og Blockchain/DLT kommer til å tvinge bankene til å endre forretningsmodellene sine frem mot 2030. Om de ikke gjør det kommer Fintech, Techfin og de store plattformene som GAFA og BAT til å gjøre det. På toppen av det hele konsekvensene av PSD2 som kommer seilene litt etter litt.

  • Rapporter er delt inn i tre avsnitt:
  • Regulering og myndigheter
  • Digitalisering med kunstig intelligens, Blockchain og PSD2
  • Makroøkonomi og markedsrisiko

Du kan laste den mitt norske sammendrag her 

Hvorfor bruke Blockchain / DLT

Jeg har laget en liten film om 10 grunner til at Blockchain / DLT teknologien kan være nyttig i utvikling av nye digitale tjenester. Jeg brukte den for Open Innovation Lab på torsdag som en del av min presentasjon, og fikk spørsmål om jeg kunne dele. Dermed la jeg på tale og har lagt den ut på Youtube. 

Den inneholder ikke det viktigste, nemlig betalinger, så det skal jeg lage en ny video på om kort tid.

 

Hvorfor kan det hende vi får Private Digitale Penger (PDP) basert på Blockchain/DLT?

1) Betalingen går raskere fra ende til ende, og særlig på tvers av landegrensene. De eksemplene som er nevnt her har det til felles at betalingene går raskere, noe som kommer til å være driver også i fremtiden til tross for P27,. TIPS,. Swift GPI og andre prosjekter.

2)Infrastrukturen blir enklere og billigere. I motsetning til dagens infrastruktur hvor som regel 3 banker + en sentral tredjepart (sentralbanken eller clearinghouse) er involvert. Noe som også gjør driften billigere.

3)Det vokser frem behov for mikrobetalinger, hvor hver av oss generer hundrevis av betalingen hver dag på noen øre i hver betaling. IoT og 5G er driver for dette. Dagens infrastruktur er for dyr dersom/når det skjer.

4)Blockchain teknologien har i seg muligheten for å fjerne motpartsrisiko og i tillegg skape smartkontrakter. Dersom man bruker smartkontrakter til å robotisere prosessflyt i banker og bedrifter må man nødvendigvis benytte en PDP for oppgjør.

5)Handelsstanden betaler i dag mellom 1,5 % og 2,5 % av betalingbeløpet til Visa, Mastercard og andre kortselskaper. Bare i Norge utgjorde det i 2017 ti milliarder kroner. Fremtiden kommer ikke til å akseptere det. I Norge har vi riktignok BankAxept hvor kostnadene er i størrelsesorden 1/3 av de internasjonale kortselskapene, ifølge informasjon fra Norges Bank. 

 

 

 

 

CEPR (Centre for Economic Policy Research) er en internasjonal organisasjon som de siste årene har gjort en rekke studier av konsekvensene av Private Digitale Penger. Professor Sayuri Shirai har skrevet flere artikler om tema og har i en artikkel 6. mars 2019 lansert følgende grafikk:

 

 

Det ble en 27 sider lang rapport som forteller om hvordan betalinger og banker fungerer i dag og i tillegg hvilken rolle sentralbankene har. Deretter hvordan krypto aktiva muligens kan bli fremtidens penger og hvorfor det bør bli det. Det er også brukt plass på å forsøke å forstå det nye øko-systemet som ser ut til å vokse frem, og noe om hvordan det bør reguleres. Det er også noen sider som veldig kortfattet forklarer hva Blockchain og DLT er og hvordan det fungerer.  

Innholdsfortegnelsen i rapporten ser slik ut:

  • Innledning
  • E-penger og digitale penger
  • Hyperinflasjon ødelegger penger og tillit
  • Hva slags penger bruker vi i dag?
  • Hva er Private Digitale penger?
  • Krigen om den globale handelsvaluta
  • Pengene i den nye økonomien
  • Digitale sentralbank penger (DSP/CBDC/CBCC)
  • Kan DSP/CBDC endre bankstrukturen?
  • Elektroniske kommersielle bankers penger
  • Private Digitale ikke-bank penger
  • Pengemengden i den nye økonomien
  • Risiko for finansiell politikk
  • Investering, sparing og renter i den nye økonomien
  • Nasjonaløkonomi i den nye økonomien
  • Finanstilsynet og regulering
  • Sentralbanken og myndighetenes rolle
  • Hva skjer om PDP får stor utbredelse?
  • Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology)
  • Året er 2030
  • Referanser

Du kan laste ned og lese hele rapporten herfra

I dag lanserer verdens første sentralbank kryptovaluta

Sentralbanken i Venezuela lanserte Blockchain baserte digitale penger i februar, som den første sentralbanken i verden. Penge enheten heter Petro, utstedes ifølge planen i dag, og støttes etter sigende av ett fat olje for hver Petro. Venezuela har verdens største forekomst av olje, i tillegg til gull og diamanter. I den grad noen har tillit til at sosialist regime i det skakkjørte landet ofrer noe olje for å støtte verdien av en kryptovaluta er dette muligens ikke så dumt, men med en inflasjon på 1 500 % (produkter dobler i pris hver måned), er det neppe mange som biter på det agnet. Når ideen først ble lansert og «white paper» i januar var det snakk om å benytte Ethereum ETC20, men idet forhåndssalget av 100 millioner Petro til en verdi av 5 milliarder USD, var teknologien endret til NEM. Det fleste husker vel at Coincheck ble frastjålet NEM for noen milliarder for kort tid siden. USA har frosset penger for Venezuela ettersom de anklager presidenten for korrupsjon, og i dag kom en president ordre fra Trumf om at amerikanske statsborgere ikke får kjøpe eller selge Petro. Og i motsetning til andre finansielle tiltak, sies det at den som bryter dette forbudet kommer til å få politiet på døren umiddelbart. Det spekuleres i om dette er startskuddet for at USA omsider regulerer krypto valuta på en effektiv måte.

Venezuela er imidlertid ikke alene. Den 28 februar informerte Marshall øyene at de vil utstede sentralbank-«trykket» kryptovaluta, og både Iran og Russland har informert om de arbeide med det samme. Felles for alle disse er at de opplever sanksjoner fra vesten, og tror kryptovaluta som i prinsippet er global, kan løse opp i problemene.

BIS (Bank for International Settlements) la ut en rapport siste uke om bruk av kontanter i verden. Både Sverige og Danmark ble trukket frem for stor del elektroniske mobile penger og kortbruk. Samtidig gikk rapporten gjennom flere elektroniske betalingsmidler (som MPesa i Kenya). CBDC (Central Bank Digital Currencies) som for de fleste er representert ved kryptovaluta, ble også diskutert. Rapporten kom like før G20 møte og det er ventet at dette er tema på møtet. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1803g.htm BIS publiserte en rapport september 2017 som diskuterte hvordan og når sentralbankene kan og bør utstede kryptovaluta. Ganske interessant lesning for de som er interessert i den slags. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Private penger

Japans største bank Mitsubishi UFJ Financial Group Inc. Informerte i Januar at de kommer til å utstede en kryptovaluta i mars, og det er bare 10 dager igjen av mars. Banken har 111 000 ansatte (10 ganger større en DNB) og spørsmålet det blir spennende å følge med på er om de lykkes med å få et øko-system på plass og om publikum har tillit til at banken kan støtte verdien av de digitale pengene. Dersom de lykkes med begge disse viktige faktorene blir det er spørsmål om hvilken rolle sentralbanken skal ha i fremtiden.

Identitet - klippen i digital transformasjon

Hvem banker på min dør? Hvem er du som baker mitt brød eller koker min mat? Hvem er du jeg gjør en handel med? Hvem er det jeg kan stole på? Hvem skal jeg passe meg for?

 

Identitet har alltid, så lenge homo sapiens har eksistert, vært avgjørende for liv og helse. I landsbyene frem til middelalderen kjente alle hverandre og deres familier og med det hvem man kan stole på og hvem man bør unngå. Identiteten lå i fysisk nærhet, at man så hverandre, ansikter, ganglaget, øynene og stemmen. Hver og en har sin egen historie. Noen hadde ryktet for vær slu og alltid prøve å lure seg unna, eller endatil stjele når muligheten bød seg. Mens andre hadde et rykte som hederlig og alltid gjør opp for seg, en man kan stole fullt og helt på. Hel ved. Noen ble betraktet som late, mens andre ble betraktet som arbeidsomme flittige maur.

I tidligere tider

Når landsbyene ble byer og antall mennesker ble flere enn de man daglig var i kontakt med, ble identitet en utfordring. Ordningen med etternavn kom på 1700 tallet, før det hadde de fleste bare fornavn. Om vi leser i Bibelen om Jesu disipler finner vi Peter - klippen, Jakob sønn av Sebedeus og tolleren Matteus. På Island gjorde man inntil ganske nylig som vikingene, man fikk et fornavn og deretter «sønn av ??» eller «datter av ??». Identiteten gir tilgang til goder eller ulemper. En morsom anekdote her er historien fra Firenze i 1409. På denne tiden var Firenze nær sitt høydepunkt med kjente kunstnere, forfattere og politikere. En større gruppe kjente personer skulle treffes for å spise middag sammen. Alle inviterte, foruten Grasso treskjæreren, møtte opp. Hvor var han? De andre ble forbannet over at den snobben ikke møtte opp og heller ikke ga beskjed om at han ikke kom, så de fant på en spøk for han. Stjele hans identitet. Da Grasso dagen etter kom hjem og banket på sin egen ytterdør og forventet sin mors stemme, fikk han svar fra en stemme som lignet hans egen. Stemmen kalte seg selv Grasso og kalte Grasso Matteo. I det samme kom Donatello forbi og sa «Hei Matteo, om du ser etter Grasso gikk han nettopp inn.» Forbannet gikk Grasso til Piazza de San Giovanni for å finne noen venner og få slutt på dette tøyset. Men der sto personer fra kommune og ba han, som Matteo, betale gjelden han skylde kommunen. Men det kunne han ikke, så det ble en natt i fengsel. Historien endte godt, men den benyttes ofte i sammenheng med hva identitet er. Tanken med å bruke etternavn oppsto også i Firenze på 1500 tallet, ettersom skattemyndighetene hadde problemer med identitetene og hvem som skulle betale hva. Skikken med etternavn bredte seg sakte gjennom Europa.

I vår tid

I vår stadig mer digitale verden er identitet blitt en utfordring. Mange tjenester benytter pålogging ved hjelp av Facebook eller Google. Men mange overgrepssaker der voksenpersoner gir seg ut for å være tenåringer på Facebook og i sosiale medier og med det får en tillit de ikke er fortjent til, er et tegn på at vi ha store utfordringer som må løses, og det snart. Vi ser hverandre ikke lenger fysisk, det hele skjer foran en PC eller mobiltelefon, tusen av kilometer fra motparten. Jeremyn Bentham, en engelsk filosof, foreslo på 1800 tallet at alle skulle få tatovert navn, fødselssted og fødselsdato på håndleddet. Om det hadde blitt fulgt vil flyktningestrømmen og immigrasjonen blitt langt enklere å håndtere i 2015.                        

India har innført «Adhaar» et ID program for sine 1,3 milliarder innbyggere, og som består av en 12 sifferet kode. De aller fleste i India er registrert, noe de blir når de er født eller møter opp på et offentlig kontor etter at de er født. Koden representerer ti fingeravtrykk, iris skannet og fødselsdato og er muligens verdens mest omfattende identitetsprogram. Adhaar er påkrevd for å få pensjon, søke på skoler, søke om lån i banken, få elektrisitet eller internett og de flest tjenester man trenger. Men Adhaar har også medført lidelser for noen, som i februar 2018 da en kvinne fødte utenfor et sykehus fordi hun ikke slapp inn siden hun ikke hadde Adhaar, eller at 55 år gamle Sainaij ikke fikk registret sin multi-handikappende datter på 29, ettersom hun ikke klarte å få datteren til kommunekontoret. Dermed forsvant den kommunale støtten for datteren.            

Identitet er ikke bare hva du heter og når du er født. Det er like mye hvem du er. Om du er en slu jævel eller en man kan stole på. Om du liker både Kinamat og kjøttekaker eller om du er redd for konsekvensene av global oppvarming og med det kjører El-bil eller tog, alternativt buss om den går på biogass. Det er derfor Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent samler så mye informasjon de bare kan om sine brukere. Da kan de dermed selge «deg» til de som ønsker å kjøpe tilgang til deg ved hjelp av AdWord og andre markedsførings tjenester. Navnet ditt er bare litt av deg. Det er også hvem du omgås med, hvor du jobber, din storfamilie og barn og hva det kan føre til i fremtiden.

Jeg jobbet for mange år siden med finansielle rådgivere i store deler av Europa, i tillegg til USA. Jeg tok en eksamen i England som kreves av finanstilsynet for å være finansiell rådgiver i England. De norske finansielle rådgivere hentet på den tiden inn informasjon om sine kunder ut fra hva tilsynet krever, slik som navn, personnummer, alder, ektefelle, muligens barn, hvilke finansielle produkter de har kompetanse på og noe om risikoprofil og litt til (noe de fremdeles gjør). De engelske og i større grad de amerikanske hentet inn informasjon om venner, foreldre, storfamilien, bakgrunnen til ektefelle/partner, interesser, sport, hvordan kunden ønsket pensjonisttilværelsen å være og mye mer. En norsk «kjenn din kunde» analyse var på 2-3 sider, mens en engelsk fort kunne bli 30 sider. Resultatet av dette var at de engelske rådgivere kunne gi langt bedre tjenester til sine kunder, tilpasse sparingen og investeringene til kundens beste på en langt bedre måte enn de norske. Det faktum at kunden delte mer av sin identitet med sin rådgiver resulterte i betraktelig bedre tjenester. «Fit and proper» som de sa i England som ble «egnet og hensiktsmessig» i Norge.

I fremtiden

De store plattformselskapene som Facebook, Google og Amazon har etter hvert så mye informasjon om deg at de nesten kjenner deg bedre enn du gjør selv. De lagrer informasjon om hva du søker på nettet, hvilke produkter du kjøper på nettet (og ofte også i butikken), hva du skriver på Facebook og Twitter, hvilke «venner» du har på sosiale medier og hva de skriver og driver med. På toppen av all denne informasjon legger plattformene kunstig intelligens som superraskt analyserer, ser sammenhenger vi mennesker ikke evner å se, og etter hvert konkluderer. De kan derfor lage en profil på deg som er nærmere din identitet enn om noen hadde gjort jobben med å intervjue deg. Kina har lansert et system for sosiale karakter (les mer her) hvor hver enkelt blir gitt en karakter mellom 500 og 800. Dersom du får lav karakter får du ikke, lån, kan ikke kjøpe flybillett eller billett på hurtigtog og dine barn kommer ikke på gode skoler. Kina bytter i disse dager ut 30 millioner overvåkningskameraer med nye kameraer med ansikts-gjenkjenner. Resultat er at om du går på rødt lys i trafikken reduseres karakteren din automatisk. Betaler du dine regninger i tide og gjør ellers følger kardemomme by lovene får du god karakter. Basert på denne digitale identiteten disse plattformene etter hvert lager på sine bruke kan de også endre hele sin forretningsmodell. Amazon går for eksempel fra å være «shop and ship» til å bli «ship and shop». Det betyr at de frem til nå har som forretningsmodell at de sørger for at det er enkelt for kundene å bestille på nettet, for så å sende det raskest mulig i posten eller med droner hjem til kundene. Det de nå starter med er at de sender produktene hjem til kundene FØR kundene har bestilt produktet, fordi de kjenner kundene bedre enn kundene kjenner seg selv. Dersom kunden mot formodning ikke ønsker produktet, kan de returnere det gratis. Detter er en banebrytende endring i hele forretningsmodellen.

Nå kommer autonome roboter, enten det er i form av autonome biler, droner eller andre innretningen ingen eier, fordi de eier seg selv. De er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Dersom en autonom bil uten eier kjører på et menneske med døden til følge, hvem skal straffes for dødsfallet? Kan en autonom bil få bankkonto? Hvordan skal en bank gjøre KYC (kjenn din kunde) av en autonom bil? Bilens identitet ligger ikke bare i registreringsnummeret, men i de dataprogrammene som utgjør den kunstige intelligensen, i bremsesystemene, og evnen til å manøvrere, i komforten til passasjerene og i effektiviteten til plattformen hvor man kan bestille og betale for transporten. Man kan for eksempel si at Google’s software har større tillit enn GE sin software for selvkjørende biler, og dermed påvirkes identiteten til de bilene som benytter GE sin software.

Identitet er en av de største uløste oppgavene når vi nå fosser videre inn i den digitale verden. Stadig flere systemer og tjenester på nettet benytter pålogging ved hjelp av Facebook og Google. Fordelen er selvsagt at det er en global løsning, ulempen er at det er relativt enkelt å skaffe seg en facebook konto og profil med falsk identitet. I Norge benytter vi Bank ID, som er en lokal variant hvor hver som får en Bank ID en gang måtte møte opp fysisk i en bank og vise passet for å få sin ID. DNB har lansert IDMee som gjør det samme, men digitalt med å benytte chipen i passet i kombinasjon med en selfie fra mobiltelefonen. Det kan avhjelpe med å verifisere at du er deg, men ikke hvem du er. Det vi behøver og det raskt, er en global løsning som sikkert og effektivt kan verifisere at du er deg, og i tillegg hvem du er. Det kan sannsynligvis like godt gjøres av et privat eid selskap som en global aktør som FN, eller Verdensbanken. Dersom forretningsmodellen er god nok, bør det være en attraktiv forretningside for et privat selskap, det er nær 8 milliarder mennesker på jorden, og om noen år enda flere autonome maskiner.     

Det er ikke helt umulig at vi må tilbake til før 1700 tallet, men gjøre det digitalt? Banken Nordea har sammen med OP bank og Tieto i Finland i pilot et system for identifisering basert på Blockchain teknologien. Hver enkelt kan registrere sin profil og bilde (det er ikke helt så enkelt), men så må arbeidsgiver, venner, familie og andre verifisere at det som er registret er riktig. Litt som i landsbyene på 1500 tallet? Men det kan godt hende det også bør være biometri, som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, iris, stemme, ganglag, DNA eller annet?

IMF med ny rapport om digitale penger.

Bare to dager etter at jeg lanserte min oppdatering til rapporten om digitale penger, lanserte IMF sin rapport om det samme. Mye likt og noe ulikt.

 

IMF har en glimrende måte å klassifisere penger på, som er litt uvant. De deler penger i to typer, den ene kaller de objekt-penger, det vil si mynter som inkluderer kontanter eller elektroniske mynter i form av kryptovaluta. Den andre typen er fordrings-penger som er en fordring på utsteder for eksempel kontopenger som alle norske banker utsteder når noen tar opp et lån, eller noen utsteder en obligasjon. Deretter benytter de en annen type betegnelse i form av sentralbankpenger, b-penger som er kontopenger utstedt av banker, e-penger som er penger i sirkulasjon i for eksempel PayPay eller AliPay som jeg også beskrev i min rapport. Så introduserer de en ny type penger som jeg ikke har sett tidligere, i-penger. I-penger er en form for fordrings-penger. La oss si at jeg kjøper bilen av deg for 100 000 kroner, men jeg har ikke b-penger til på min bankkonto og ønsker ikke å ta opp lån. Derimot eier jeg pengemarkedsfond for 500 000 kroner. I stede for å selge fond for å få b-penger til å betale til deg, overfører jeg eierskapet til 100 000 kroner i pengemarkedsfondet til deg, noe du aksepterer. Denne betalingen er i form av det IMF kaller i-penger, en betalingsinfrastruktur utenom bankene og bruk av tradisjonelle penger. Jeg beskriver det samme i min rapport, men jeg kaller det tokenisering av eiendeler. IMF tror i-penger kan spille en rolle i fremtiden og Blockchain er en egnet teknologi til det.

IMF er åpenbart ikke noen stor tilhenger av digitale sentralbank penger, slik Norges bank, svenske riksbanken og andre sentralbanker har foreslått. De, i alle fall de to herrene som har skrevet rapporten, heller mer mot at istedenfor at sentralbanken åpner for at publikum skal få konto i sentralbanken bør de heller åpne for at e-pengefortak får holde sentralbank reserver. De kaller det syntetiske digitale sentralbank penger (sCBDC). I dag er det bare banker som får åpne innskudd i sentralbanken og holde sentralbankreserver for å få betalingsinfrastrukturen til å fungere. Dersom e-penge foretak som PayPal, engelske Oyster, Woldpay, Uber, Airbnb, Google Pay, Revolut, JPMCoin, Coinbase, Intuit og 50-60 andre i verden får holde sentralbankreserver reduserer kredittrisiko til publikum og betalingsmekanismen kan yte større konkurranse til bankenes nærmest monopol. Nå informerer rapporten at noen land, f.eks. Kina, Hong Kong, India og Sveits (muligens litt av grunnen til at Libra foundation er registrert der?) alt har åpnet for at e-pengeforetak kan ha sentralbankreserver.  Rapporten gjentar også at dersom e-pengeforetak får bedre rammebetingelser kan de vokste svært raskt på grunn av plattform effekten, og med det yte betydelig utfordringer for eksisterende banker og muligens finansiell stabilitet. Rapporten tar også opp utfordringene med KYC / AML /CFT som må løses, sammen med FN’s sanksjonsliste som hindrer korrupsjon, terrorfinansiering, pengevasking og betaling med regimer og land som har FN sanksjoner mot seg. Slik betaling må stoppes.

Det er en 20 siders rapport med liten skrift og mye godt innhold så jeg skal slutte her. Men rapporten slutter med å konkludere at innovasjon og endring vil sannsynligvis endre landskapet for bank og penger slik vi i dag kjenner det.

Link til IMF rapporten

Link til min rapport om digitale penger

Intervju med "The tokenizer"

 

Tokenisering av verdier har vært på min agenda en stund, ettersom jeg tror det er en av mange brikker i fremtidens penger. De som leste dokumentet jeg publiserte på mandag fikk det nok med seg. Tokenisering av bankinnskudd i norske kroner, verdipapirer som aksjer og obligasjoner, eiendom, prosjektfinansiering og mye annet kan muligens endre strukturen i finans for all fremtid. Da var det interessant at "The tokenizer" ringte sist uke og ba om et intervjue. Litt om bank og krypto også.

https://thetokenizer.io/2019/07/16/do-banks-fit-into-the-equation-of-tokenization/

Investere/spekulere i Bitcoin?

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.