Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Du og din fremtidige Digitale Assistent

Nå kommer omsider digitale assistenter versjon 1. I forhold til det som tilbys om 10 år, er vi nok på nivå med mobiltelefoner på 1980 tallet. Norske Simonsen gjorde det bra noen år, med en slepbar telefon på minst 10 kilo. Når utviklingen gikk fortere, kostet mer og levetiden for et produkt ble måneder og ikke år, var det vanskelig for de med begrensede ressurser å henge med. Simonsen ble lagt ned i 1998.

Amazon har solgt 25 millioner av smarthøytaleren Echo som folk bruker for AI assistenten Alexa. Google Assistant (som nå kommer med norsk) er knytet til produktserien Google Home og Pixel smarttelefoner, har nå 400 millioner mulig brukere. Apple lanserte tidligere i år Siri HomePod og Samsung har kjøpt Viv, et selskap som bygger Bixby digitale assistenter grunnlagt av de som i sin tid utviklet Siri. Microsoft og Tencent har også sine digitale assistenter henholdsvis Cortana og Xiaowei, den siste har 40 millioner aktive brukere i Kina. DN hadde i dag (3. september) en artikkel fra IFA i Berlin, med mye om digitale assistenter. Historien kommer sannsynligvis til å gjenta seg, om noen år finnes det sannsynligvis bare 2-3 slike assistenter som deler det meste av markedet mellom seg, og en haug med små nisjeleverandører som nesten ikke tjener penger.

Teknologien gjør det mulig

Felles for alle disse og flere til er at kunstig intelligens (AI) utgjør kjernen i de tjenestene som kommer. Jeg har gjentatte ganger de siste årene påstått at Blockchain kommer til å endre mye av måten vi arbeider på og hvilke forretningsmodeller vi tjener penger på i fremtiden. På samme måte kommer kunstig intelligens til å forandre hvordan tjenestene leveres til oss i fremtiden. Men – egentlig er det ikke selve teknologien, men de tjenestene teknologien muliggjør som forandrer fremtiden for oss.  De nye assistentene benytter kunstig intelligens til å analysere de spørsmål og beskjeder vi mennesker gir og deretter analyserer lagrede data eller data i nettet for å svare eller utføre beskjedene. En viktig brikke i dette er store mengder data som kan analyseres, jo mer jo bedre. De nye assistentene lærer også fortløpende etter hvert som de får mer data og lærer hver av oss å «kjenne». Dersom du benytter Google Assistant i forbindelse med innkjøp av mat og konsekvent velger mat med økologisk opphav, vil Google Assistant i fremtiden foreslå matvarer med økologisk opphav fordi den har lært deg å «kjenne».  Den vil muligens foreslå tog fremfor fly når du skal reise og elektrisk bil fremfor dieselbil når du skal leie bil. På samme måte er det ikke selve Blockchain som forandrer for eksempel finansmarkedet, men de tjeneste som etter hvert dukker opp og som benytter Blockchain. Disse tjenestene kan ikke eksistere med «gammel» teknologi, Blockchain og AI gjør det mulig.

Neste nivå i innovasjon

Den neste bølgen som sannsynligvis kommer om noen år er tjenester på toppen av de digitale assistentene. De kommer til å benytte digitale assistenter som operativsystem, på samme måte som app’ene i dag benytter internettet for å tilby sine løsninger. Og det er selvsagt stemmen og ikke tastaturet som er kommunikasjonsformen. Et tegn ved innovasjon er å bygge videre på det andre har skapt, i stedet for å bygge alt på nytt fra bunnen, slik man gjorde for noen tiår siden.

 

Markedsføring og salg får en utfordring

Disse assistentene har ikke følelser, har ikke foreldre som «alltid» har handlet hos kjøpmannen på hjørnet og eier ikke noe brand lojalitet. De sammenligner priser og innholdet i tjenestene og anbefaler sin eier det rimeligste, beste og mest effektive produkt, hver gang. Finner assistenten ut at du betaler for mye rente i forhold til hos andre banker, forsikringen er for dyr eller melken koster for mye, så byttes leverandøren umiddelbart. Da hjelper det ikke med store annonser i avisene, glimrende reklame på TV eller dyrekjøpt Google AdWords. Derimot kan en høy forbrukerscore ha stor betydning, det er ikke helt usannsynlig at assistentene vil sjekke hva andre forbrukere mener om hvert produkt. Den dagen en digital assistent lar seg påvirke av at en leverandør får betale for å snike i prioriteringen, er det over og ut. Derfor vil neppe Google tillate at noen påvirker Google Assistant uten at kunden vet om det, gjennomsiktighet er nøkkelen. Google gjør i grunn det i dag vet at betalt reklame merkes med det og kommer øverst i søket. En annen utfordring er «gammel vane». Mange kjøper det samme produktet om og om igjen, ikke fordi det er bedre eller billigere enn alternativene, men av gammel vane. Mange leverandører tjener nok gode penger på kundenes gamle vane, men det blir det nok fort slutt på med de digitale assistentene i hus.

Salg av privat informasjon

På samme måte som de digitale assistentene samler inn data fra markedet for å levere gode tjenester, samler de også inn da om sine «eiere». Sannsynligvis kommer et flertall til å akseptere at disse date selges til leverandørene, oftest anonymisert. Hvor mange har lest og avvist alle de emailene og forespørslene som har poppet opp de siste ukene på grunn av GDPR reguleringene? Men ulikt nå kommer det nok til å være mulig at eier av data kan tjene penger på slike salg. Det er nå engang slik at jo mer data assistenten har om deg, jo bedre tjenester kan hun tilby. Og de fleste, særlig de yngre, oppgir mer enn gjerne noe av privatlivets fred, dersom alt blir enklere. Men også her er det en grense assistentene ikke må krysse, for mye blir fort til bråstopp i bruken.

 

Jeg skal avslutte med en liten del av en fremtidshistorie jeg arbeider med og som vil bli publisert om ett års tid.

Kari og Ola en gang i fremtiden?

Klokken er bare 05:30 når Ola våkner av kaffelukten som siver inn fra kjøkkenet, det er en halvtime tidligere enn vanlig. Kari ligger med ryggen til og sover fremdeles. Det var sentralassistenten i leiligheten som hadde trigget at kaffemaskinen startet 30 minutter tidligere enn vanlig ettersom den hadde lest i Ola sin kalender om et tidlig møte på kontoret og hadde konkludert at det kan være smart å stå opp litt tidligere enn vanlig. Ola hadde glemt å gjøre det selv. Ola hadde de siste årene vennet seg til at det som oftest var best å la sentralassistenden ta de fleste slike avgjørelser. Ola står stille opp, setter seg på kjøkkenet og drikker den nylagde kaffen og ser ut over Oslofjorden fra toppleiligheten deres. En flott sommerdag, skyfritt, alt nå litt før klokken 06.00 var det 20 grader ute, nesten som sommeren 2018. Deretter går han i dusjen og gjør seg ferdig på badet før han heller opp resten av kaffen i en kopp og setter det på nattbordet til Kari, som dermed våkner med et smil.

Ettersom sentralassistenten til Ola er koblet opp til Oslo Smartby sentralen transformeres informasjon om når Ola våker, når han dusjer, hvor lenge han er på badet, når han går ut døren og når Kari våkner til «MineData» databasen. Ola og Kari har på forhånd lagt inn mulighet for å selge slik passive data anonymt i priskategorien 2, som betyr 0,05 øre for hvert datapunkt av passive informasjonspunkter og til bare brukere i risikokategori 3.Risikoketegori 3 betyr bare selskaper som bruker data enten i forskingsøyemed eller i forbindelse med å utvikle nye tjenester. Selskaper som bruker det i forbindelse med reklame får ikke tilgang til informasjon i kategori 3.

Ola sier «ha en god dag» til Kari og forsvinner ned i heisen til transporten som står og venter utenfor. Idet Ola kommer ut av inngangsdøren roper bilen «her» slik at Ola setter seg inn i rett transport. Det står 4-5 andre biler utenfor og venter på andre fra samme hus. Bilen kjenner igjen Ola ut fra ansiktsgjenkjenning. Bilen er en selvkjørende transport uten sjåfør. Det er mange år siden det var lov å kjøre manuelle biler i Oslo, kun transport som er selvkjørende. De fleste trafikklys er for lengts slukket ettersom bilene koordinerer sin kjøring seg imellom. De eneste lysene som er igjen er ved fotgjengeroverganger. 

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .