Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Teknokriger USA og Kina?

Dollaren skal bli billigere og billigere skriver DN. Underskuddet i handelsbalansen med andre land blir større og større, og økonomene spår resesjon i USA en gang i 2019, både fordi lange renter er billigere enn korte (og det skal de ikke være) og fordi arbeidsledigheten er rekordlav, noe som alltid tidligere har ført til resesjon kort tid etter. Kina på sin side fosser frem, om ikke like fort som for noen år siden. Men - denne bloggen omhandler teknologi for det meste, så da er det nok makroøkonomi for nå. (men - jeg kommer tilbake til dette om kort tid)


Det har de siste 4-5 årene utviklet seg en form for konkurranse rundt teknologi mellom USA og Kina. USA var dominerende frem til for noen år siden med Microsoft, Apple, HP, IBM, Facebook, Google, Amazon, Intel og en rekke andre store selskaper som dominerte teknologi og innovasjon i verden. Så kom Kineserne med Alibaba med AliPay, og Tencent med WeChatPay, Baidu og en rekke andre selskaper, med en betraktelig brattere kurve for antall brukere enn de amerikanske. WeChatPay har for eksempel økt antall brukere fra 100 millioner til 963 millioner (9 ganger) mellom 2011 og 2017, mens Facebook «bare» økte fra 845 millioner til 2 196 millioner (litt over 2 ganger) i samme periode. Det er anslagsvis 250 millioner internett brukere i USA, mens det er nærmere 900 millioner i Kina (nesten 4 ganger så mange). Dersom begge land øker internett bruken med 10 %, blir det 25 millioner flere i USA, men 90 millioner flere i Kina, og dermed øker avstanden. USA flyttet tidligere store deler av produksjonen av teknologi til Asia, og blant annet Kina. I vesten er vi opptatt av Copyright mens kineserne er opptatt av å copy right. Dermed har Kineserne kopiert og kommer med smarttelefoner og teknologi helt på høyde med det som produseres i vesten. På reisen har Kineserne lært teknologiinnovasjon som har medført at for eksempel AliPay er en mye bedre tjeneste enn ApplePay, GooglePay eller AmazonPay. Når de store amerikanske selskapene som Facebook og Google kjøper selskaper rundt i verden for milliarder av dollar integrerer de tjeneste og pakker de ofte inn i egen branding, mens kineserne i større grad lar oppkjøpene fortsette i sitt hjemmemarked støttet av Kineserne, slik AliPay har gjort med Paytm i Inida. De fleste smartTV rundt i de norske hjem er produsert i Asia (produseres det noe i USA?). Det samme gjelder andre smart ting i hjemmet som vaskemaskin, kjøleskap, ovn og andre ting som etter hvert blir tingenes internett (IoT).


For oss i bank er betaling et interessant tema. ApplePay ble lansert i Norge denne uken, etter at det har fått en svært lunken mottagelse i Sverige og Danmark (anslagsvis 3 % av transaksjonene ett år etter introduksjon). I England ble det brukt 400 millioner sjekker i 2017, mens det i USA ble brukt 7,1 sjekk pr. husstand pr. måned i 2015, anslagsvis 13,5 % av alle ikke-kontant transaksjoner. I Kina har de hverken hatt sjekker eller plastkort av betydning og hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Mens kredittkort utgjør under 4 % av betalingene, utgjør mobilbetalingene nå over 50 % og øker raskt i Kina godt hjulpet av glimrende tjenester fra AliPay og WeChatPay, og uten at bankene er spesielt godt representert.

Der USA har fordeler av en ekstrem innovasjonskraft og god tilgang på risikokapital på noen få kvadratkilometer i California, originalt basert på liberal hippikultur, liten risikoaversjon, dyrking av de som lykkes og total mangel på redsel for å mislykkes, har Kineserne bygget en metodisk kultur for utdannelse, fokus på realfag, drømmen om et bedre liv og struktur med kommunismens ide om å dele. Befolkningen har også en større robusthet til å absorbere myndighetenes til tider harde fremferd. Det lukkende landet har også åpnet seg opp gradvis de siste 25 årene, og det er OK å bli rik men ikke på feil grunnlag.


Kina har startet et interessant eksperiment som kalles «sosial karakter» (Social Credit). Dette hadde ikke vært mulig hverken i USA eller Europa, og kan bli en viktig brikke i fremtiden. Det finnes overvåkningskamera mange steder som etter hvert har ansiktsgjenkjenning, i tillegg til sensorer nesten overalt. Dersom man ofte går eller kjører på rødt lys, kjører for fort, sniker i køen, betaler for sent eller gjør andre usosiale ting får man en dårlig karakter. Er du en skikkelig drittsekk får du ikke kjøpt togbilletter eller flybilletter. Barna dine kommer ikke inn på den skolen de ønsker seg, du får mindre fart på internett hjemme og får ikke de jobbene du ønsker deg. Er du derimot i den andre enden av skalaen får du lavere rente på lånet, lavere pris på strøm og andre goder. Men dette fordrer enorme datamengder om hver enkelt person. Er det noe som gjør rask innovasjon og utvikling av kunstig intelligens og deep learning så er den enorme datamengder strukturerte data, dermed skaffer Kina seg nå enda en fordel. Samtidig innfører EU GDPR reglene som fører til det stikk motsatte.

Kina har også kommet langt innen kommersiell drone teknologi. Alt for et halvår siden startet et selskap levering av post og varer ute på landsbygda basert på autonome droner, spesielt der veinettet ikke var så bra. Det har gjort at innbyggere i avsides liggende landsbyer kan få levert det som bestilles på nettet innen 24 timer, fra nærmeste større by. Men nå har også myndigheten godkjent planer for dronelevering i byene, slik som denne historien forteller. Man får maten bestilt via nettet hos en restaurant innen 20 minutter.

Et annet tema som få er oppmerksom på er råvaren til teknologi, i alle fall hardwaren. Mobiltelefoner, PC’er, nettbrett, katalysatorer og de fleste elektroniske komponenter er avhengig av det som kalles sjeldne jordarter, eller jordmetaller. Utfordringen er at 95 % verdens forekomster finnes i Kina. Et eksempel er gull. I 40 mobiltelefoner finnes det til sammen ett gram gull, og i ett tonn kretskort finnes det 250 gram gull. Ettersom Kina kontrollerer 95 % av produksjonen, må USA bli bedre på å resirkulere dersom Kina struper igjen leveransene. Men resirkulasjon er mye dyrere enn ny råvare. Intel lanserte i 2007 mikroprosessorer basert på «high-K/metal» for første gang ikke basert på silikon, og dermed skjøt utviklingen av prosessorer med lavere kostnad og lavere energiforbruk fart. Noe slikt kan selvsagt skje igjen dersom produsenter i USA mister levering av råvarene fra Kina.

Nå har Trump startet en handelskrig med resten av verden, inkludert Kina. En mot alle. Hva skjer dersom USA og Kina går mer i tottene på hverandre? Den store taperen blir sannsynligvis USA. Det er ikke uten grunn Apple’s sjef Tim Cook ofte er å se i Beijing. Apple er avhengig av Kina både som produksjonsland og marked. Omtrent 18 % av Apple’s inntekter kommer fra Kina. Det gjør det også for mange andre amerikanske teknologibedrifter. For Qualcomm kommer 64 % av omsetningen fra Kina. Kina har alt en betydelig middelklasse med god kjøpekraft. Ikke i prosent av befolkningen, men i antall mennesker. I USA har det motsatte skjedd, stadig færre får stadig større del av inntektene, og middelklassen er nesten utradert. I tillegg leder Kina klart i nye teknologier som kunstig intelligens, IoT, betalings løsninger, digital infrastruktur og effektive kundetjenester. Kina har et rimelig godt forhold til resten av Asia som nå utgjør 49 % av alle verdens internett brukere, mens USA har startet en krangel med alle sine naboer, både Canada og Mexico.

Jeg er muligens litt mer historieinteressert enn de fleste? Noen land har sin storhetstid i en begrenset periode ser det ut til. Italia med Michelangelo, Leonardo da Vinci, Medici familien som endret bankverden og Vasco da Gama som seilte til India var store på 1400 og dels 1500 tallet. Spania på 1500 og 1600 tallet ladet med gull og sølv fra sør Amerika. England på 1700 og 1800 tallet med høy teknologisk innovasjon, dampmaskiner og kolonier over hele verden. USA fra rundt 1900 og frem til i går med innovasjon og teknologiske nyvinninger i mange segmenter. Er det Kina som nå skal ta ledelsen frem til 2100?

teknologi, innovasjon

  • Opprettet .