Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Dubai «the Blockchain city» - er det offentlige Norge i ferd med å bli forbikjørt?

 

Etter noen dager i Dubai på «Future Blockchain Summit»  sist uke innser jeg at vi i Norge, som for mange år siden, hadde verdens mest effektive offentlige digitaliserte tjenester, muligens kan lære litt av andre. Selvangivelsen ble for 12 år siden levert på nettet og betalinger foregikk basert med verdens mest effektive bank system. For de av oss som nylig har levert selvangivelsen og de av oss som har selskaper og levert i ALTINN kan bevitne at ikke mye har forandret seg de siste årene.

Deloitte har levert en glimrende rapport på bestilling av kommunal og moderniseringsdepartementet om bruk av Blockchain i offentlig forvaltning, anbefalt lesing for alle med interesse for digitalisering og Blockchain.  

En setning som gikk igjen i Dubai var «Fremtiden kom visst tidligere enn du hadde regnet med.». Jeg skal her dele med deg noen få oppsummeringer av disse begivenhetsrike dagene.

 H.E. DR. Aisha Bint Butti Bin Bishr holdt første innlegg. Hun er sjef for «Smart Dubai Office» og er med det ansvarlig for å digitalisere offentlig administrasjon i Dubai. Dubai har valgt å satse hardt på Blockchain som teknologi i arbeidet med å ta på syvmilsstøvler i jobben med å ikke bare ta igjen, men også gå forbi andre land, som oss i Norge. Etter henne fulgte H.E. Osmar bin Sultan Al Olama som er medlem av regjeringen i Emiratene og er minister for kunstig intelligens. Han holdt et innlegg om Blockchain som med god margin avslørte han han hadde inngående kunnskap om både Blockchain og kunstig intelligens. To teknologier som utfyller og forsterker hverandre. Her er et par av hovedpunktene:

  • Myndigheten har bestemt seg for å satse utelukkende på Hyperledger Fabric. Med det slipper de det stadige arbeidet med å vurdere andre teknologier og så lenge Fabric fortsetter å være i fremkant er dette smart. Hyperledger Fabric kommer nå i versjon 1.2 og i tillegg har open source samfunnet bak Hyperledger har lansert sagtann teknologien (Hyperledger Sawtooth) som både har mulighet for bedre skalering (antall transaksjoner i sekundet) og tilnærmet null energiforbruk.
  • Myndighetene utvikler effektive API’er til alle offentlige tjenester og ikke bare inviterer oppstarts selskaper inn, men også premierer de som kan bygge nye nyttige tjenester på toppen av hva myndighetene leverer.
  • Myndigheten regner med å spare 388 millioner USD i året på digitaliseringen og Blockchain.
  • De regner med å spare 77 millioner timer på de 300 millioner dokumentene årlig som kan digitaliseres
  • De regner med å spare 1,6 milliarder kilometer kjøring i forbindelse med dokumenthåndtering
  • 50 % av all offentlig administrasjon skal skje basert på Blockchain teknologi innen 2021
  • «Dubai paperless initative» ble presentert og gikk «live» forrige uke, som også inkluderer flyplassen med booking og boardingcard. Prosjektet er basert på Hyperledger Fabric og det tok bare 4 uker å gjennomføre et pilotprosjekt sammen med IBM
  • En prioritert oppgave for myndighetene er å gi innbyggerne mer tid, bli kvitt tidsklemma, mer tid med familie og venner. Middelet til å oppnå det er å bli mer effektivt, digitalisert og at innbyggerne må bruke mindre tid på å fylle ut formularer, møte opp på kontorer, samhandle bedre.

De har lagt planer som om de var et selskap med «vision, mission og value» i form av et klassisk strategi-hus. Visjonen er å bli den mest fremtidsrettede byen i verden. Middelet for å nå det er å flytte 50 % over på Blockchain basert teknologi. Forutsetningen for å lykkes med Blockchain er at hele prosessen må digitaliseres. I Blockchain finnes også mulighet for å samtidig robotisere alle arbeidsprosessene med hjelp av smarte kontrakter. Dermed tar myndigheten spranget inn i prosessrobotisering (RPA), som vi i skandinavia gjør skrittvis ved å innføre roboter i prosessen gjennom f.eks. Blue prism teknologien.  Ettersom kunstig intelligens i offentlig administrasjon i stor grad har behov for at mye krypteres et det er glimrende forsterker (1+1=3) med kunstig intelligens og Blockchain.

 Noe annet som slo meg var myndighetenes iver etter å få med seg oppstartselskaper. Det var en drivende holdning fra alle de myndighetspersoner jeg snakket med. Det er ikke uten grunn at Dubai er blitt en magnet på mange smarte grundere i store deler av verden. Det er ikke sikkert det er best for innbyggerne at det offentlige lager og/eller administrerer alle systemene som skal brukes i alt fra å innlevere skatteseddel, momsoppgjør, sykehusjournaler, politi, veimyndigheter, kommuneadministrasjon, byggesaker, betaling av avgifter og bøter, kontroller av bilene, etc. Muligens finnes et oppstartselskap som kan gjøre det bedre og mer effektivt for innbyggerne. Et eksempel er omsetning av eiendom. Det foregår snart i en Blockchain teknologi, der både eiendom registeret (kartverket i Norge) er med, takst bransjen er med og bankene er med i forbindelse med lån og heftelser. I tillegg hadde de selvsagt laget en glimrende markedsplass for salg og kjøp av eiendom, slik at du som kjøper kan få hele historien til leiligheten eller huset fra planlegging via bygging og alt som har hendt eiendommen tidligere. Er det noe Blockchain teknologien passer godt til så er det å lagre historiske hendelser på en måte slik at man har tillit til at det som er lagret er riktig. De hadde sammen med bankene også laget sin versjon av VIPPS som heter «Dubai Pay» og er basert på Hyperledger Fabric 1.1 som for eksempel er automatisk integrert med utstedelse og betaling av bøter. Myndigheten i Dubai arbeider også sammen med det engelske selskapet Objecttech om en kryptovaluta emCash som ventes å bli integrert i DubaiPay. Som et resultat av valget av Blockchain undervises det på skoler og universitet i denne teknologien.  Dubai har neppe verdens mest gjennomsiktige samfunn fra gammelt av, men en ide er at Blockchain skal bidra til å gjøre samfunnet mer gjennomsiktig, og med at det skal skapes bedre tillit mellom innbyggere og det offentlige.

 Alex Tapscott som blant annet har skrevet en glimrende bok om Blockchain gikk på scenen og gikk gjennom historien, relativt lik det jeg har gjort i mine to bøker «Penger fra huleboer til robot» og «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain». Han oppsummerte de ulike teknologiene på denne måten:

  1. Cryptocurrency – har den siste tiltrukket seg mange av de store bankene, blant annet har Goldman Sachs kjøpt seg inn i Cirkle og Santander i Ripple
  2. Plattform – dette er miljøer for utvikling av systemer som Ethererum, NEM, NEO og andre
  3. Utility token – dette er token som medfører tilgang til en tjeneste eller produkt. ICO utility token kan sees som forskuddsbetaling for et produkt eller tjeneste i fremtiden.
  4. Security Token – dette kan sammenlignes med aksjer eller obligasjon, man får en form for eierskap i et selskap eller gir lån til selskapet. Man kan anse dette som en verdi som er flyttbar og med det en form for betalingsmiddel.
  5. Natural asset token – Olje, Gass, Gull,…
  6. Crypto Collectivable – token basert på for eksempel kjente personer, som gjør at token kan byttes inn i for eksempel en middag med KYGO eller deltagere i spesielle begivenheten
  7. Crypto Fiat – dette er kryptovaluta utsendt av sentralbanken, noe som ikke har skjedd enda med unntak av et par obskure land. Men når dette skjer vil denne teknologien ta et veldig stort skritt.

 

Det er viktig å huske at ditt digitale jeg har mye bedre hukommelse deg. Husker du for eksempel hvor du var på denne dagen for ett år siden og hva du betalte og til hvem? Nei du gjør neppe det. Men ditt digitale jeg husker det godt. Det å få kontroll på sin digitale jeg blir viktigere og viktigere.

 

 

Norge

For å komme tilbake til Deloitte rapporten for Norge: den inneholder fin informasjon om Blockchain som teknologi. Rapporten går gjennom en rekke viktige funksjoner og tjenester som med fordel kan utnytte Blockchain teknologien som:

  • Olje og Gass regnskap
  • Digital identitet
  • Eiendoms register (dette arbeider både Sveige og Finland med)
  • Pasient data
  • Avgift og toll
  • Politiattest og fullmakter
  • Fiskekvoter og fiskekvalitet
  • Mattilsynet og sporing av mat
  • Kontroll med øremerkede tilskudd i staten
  • Aksjebok

 

Jeg skal ikke her gå i detalj på innholdet men anbefaler alle med interesse om å lese rapporten, den kan lases ned på nette (klikk her)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .