Digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) kommer snart.

Norges Bank konkluderte like før jul med at det ikke er behov for digitale sentralbankpenger nå. De fleste sentralbankene i verden (med unntak av det hvite hus), inkludert den europeiske sentralbanken (ECB og prosjektet Digital Euro), kjører på det remmer og tøy holder nå. Oljefondsjef Nikolai Tangen hadde en glimrende podcast med Christine Lagarde for en uke siden hvor Digital Euro ble tema mot slutten (https://www.youtube.com/watch?v=SgawP7BdFew).

I år som i fjor og året før deltok jeg på Digital Euro konferansen organisert av DEA i Frankfurt. Her en noen av mine egne notater. En dag med mange gode innspill fra kunnskapsrike personer og nyttig nettverk. I fjor var det mye Stablecoin og tokeniserte aktiva, samt at tvilen til Digital Euro prosjektet var til å ta og føle på. I år var usikkerheten mindre og effekten av Digital Euro (D€) var igjen hovedtema. ECB sjøsetter prosjektet Pontes i september, om 6 måneder. Pontes er et pilotprosjekt for oppgjør mellom banker, det som kalles Wholesale, i tokeniserte sentralbankpenger i en ren DLT (Distributed Technology). Pontes bygger på ESY DLT som er bygget i Hyperledger Fabric og er en ren permissioned DLT. Sentralbankpengene er tokeniserte, det samme er obligasjonene som skal omsettes i prosjektet. I tillegg til obligasjoner er planen å inkludere tokenisering av sikkerhet/pant. Det siste kan være viktig for bankenes mulighet for å ta opp lån i sentralbanken på veldig kort varsel. I forhold til D€ prosjektet er dette et veldig, veldig, veldig enkelt prosjekt med få deltagere og lite utfordringer med politikere, regulering og lovgivning. Det interessante sett fra oss som driver med teknologisk innovasjon i finans er at tokenisering av aktiva blir testet med bruk av «ordentlige» penger for betaling av «ordentlige» verdier i et kontrollert teknisk miljø av de tyngste i det europeiske finansmarkedet. Det kan føre med seg en modning som blir viktig de neste årene. Prosjektet Pontes planlegges å bli innlemmet i prosjekt Appia om noen år. Appia er et mer omfattende prosjekt, fremdeles Wholesale, men inkluderer mange flere aktiva instrumenter. Appia er fremdeles på teori-stadiet. Selskapet SIX som drifter aksjebørsen i Sveits har i mange år vært aktiv i test av tokeniserte løsninger sammen med sentralbankene i Sveits, Frankrike og Tyskland. De sa at Pontes og Appia er en gavepakke til sentraliserte europeiske depositarenes, det som i Norge er verdipapirsentralen. De arbeider sammen med Iberclear som er oppbevaring av børsnoterte papirer på den Iberianske halvøy.

Stablecoin ble også i år en av de store samtaleemnene, også fra sentralbank-og regulerings-hold. Spesielt ble det trukket frem fordelene ved grenskyssende betalinger. Det ble fra sentralbankene og reguleringsmyndighetene fremhevet at det er et ønske og behov for offentlig-privat samarbeide om fremtidens finansielle markeder og betalingsinfrastruktur.

Enkelte sentralbanker i Europa kjører egne prosjekter for CBDC.  For eksempel Italia som tester CBDC i en pilot der ansatte i sentralbanken betaler for «ordentlige» varer i et begrenset antall butikker (25-30) med CBDC i et kontrollert teknisk miljø. Dette ble nevnt i en panelsamtale der representant for bedrifter i Europa ga klar beskjed om at dersom digitale sentralbankpenger skal være aktuell må det være bedre enn det vi har i dag. Det må løse noen av de utfordringene næringslivet har med betalinger som hastighet, kostnader, gjennomsiktighet, myndighetsrapportering og annet.    

Tungvektere som SWIFT og Google var selvsagt også med.  Samtalen i det panelet fremhevet at Blockchain som teknologi fremdeles er for umoden til at det meste kan flyttes ut av tradisjonell teknologi og databaser. Store selskaper kommer også i fremtiden til å bygge eller kjøpe egne og interne datasystemer med tradisjonell teknologi og interne databaser. Det meste internt i en bedrift er ikke egnet for en åpen løsning der alle med block-explorer kan spore aktiviteten i en åpen offentlig Blockchain-løsning. Det er derfor viktig for de som bygger fremtiden å utforske hva Blockchain/DLT kan bidra med og hva som også i fremtiden bør bygges i tradisjonell teknologi. Og når det gjelder Blockchain er ikke spørsmålet om «permissioned» eller «permissionless», men å modne tankene for hva som er best for hvilke prosjekter.  Derimot er interoperabilitet internt på en ledger og mellom ulike ledger et nøkkeltema for fremtiden, sammen med globale standarder. Et annet poeng som ble nevnt i en av panelsamtalene var at fremtidens finansielle infrastruktur er et spørsmål om teknologi og i mindre grad hva slags penger vi får. Sluttbrukere må ha enkle, effektive og kostnadsfrie betalingsmuligheter, innskudd, sparepenger og pensjon må være sikker, bedriftene må få ned kostnadene og øke effektiviteten i betalingssystemene samt at finansiell stabilitet må sørge for tillit. Det er når alt kommer til alt et spørsmål om teknologi ende-til-ende.

Oracle er kjent for de fleste som leverandør av database-software. De har også aktivitet i fremtidens digitale penger og fikk et 20 minutters innlegg. Der tok Oracle for seg fordeler og ulemper med retail digitale sentralbankpenger (D€), wholesale digitale sentralbankpenger, tokeniserte bankinnskudd og Stablecoin.

Geopolitikk fikk selvsagt også plass. Selskapet Senacor fikk et 20 minutters innlegg om hvordan det er mulig å bygge hele skytjenste-verdikjeden fullstendig uten amerikanske software komponenter. Det var også en paneldebatt om den geopolitiske situasjonen og rollen til Euro i fremtiden. Det ble spurt hvilken rolle politikerne i EU ønsker at Euro skal spille i fremtiden. I motsetning til det som skjer vest og øst for oss viser Europa at det evner å samarbeide. Bør Euro som valuta bli en mer brukt handelsvaluta i fremtiden? Representanten fra sentralbanken i Nederland sa også at et problem med stablecoin er at det finnes så fryktelig mange ulike. Det er noe jeg også har nevnt de siste årene i diverse podcast jeg har deltatt i. Min mening er at det ville vært optimalt om det finnes bare en stablecoin i hver valuta og at de som driver innovasjon heller fokuserer på å bygge gode og nyttige tjenester for brukerne. Det ble også nevnt at administrasjonen i USA som ser ut til å bytte ut Eurodollar med dollar stablecoin. Kan det føre til at tilliten til dollar reduseres (fiat effekten forsvinner/Singleness of money) og at det igjen kan føre til at Euro kan ta plassen?

Avslutningsvis mer om Digital Euro (D€) prosjektet. Digital Euro er en ny form for sentralbankpenger til bruk for private og bedrifter. Det er ønsket at det skal ha så mange av de samme egenskapene som kontanter som mulig. Det inkluderer offline betalinger der hverken betaler eller mottaker har tilgang til nett, men de er fysisk nær hverandre. ECB har antydet at lansering skal finne sted i 2029. Mot slutten av neste år, høsten 2027, er det planlagt at en pilot skal ut i markedet. Betaling med «ordentlige» penger for «ordentlige» varer i et kontrollert teknisk miljø. Den såkalte regelboken (Rulebook) skal lanseres senere i år, og blir et viktig redskap for prosjektet. ECB arbeider nå med forslag til tekniske løsninger. Det ser ut til å bli noe annet enn en ren Blockchain/DLT løsning, veldig ulikt Pontes og Appia, nevnt tidligere her. Også e-CNY prosjektet i Kina benytter en teknologi som ikke er Blockchain/DLT, men har hentet mange komponenter fra Blockchain. En av utfordringene med store markeder som Kina og Europa hvor transaksjonshastigheten må opp på millioner av transaksjoner pr. sekund og latency er betydelig er at konsensus må gjennomføres i parallelle prosesser. I podcasten nevnt tidligere med Christine Lagarde sier hun at ECB gjerne skulle arbeidet fortere, men at politikere i EU kommisjonen og parlamentet bremser hastigheten. Det må lovendring til for å lansere D€. ECB har åpenbart valgt selskapene som skal levere den tekniske løsningen i piloten og ryktene vil ha det til at Deloitte deltar aktivt, uten att ECB offisielt har bekreftet det. Skal piloten bli ferdig til høsten 2027 må den tekniske utviklingen nødvendigvis ha startet. Mer i denne informasjonen fra ECB fra 5. mars 2026,  

https://www.ecb.europa.eu/euro/digital_euro/pilot/html/index.en.html