Digital Euro Konferansen 2025 - en kort oppsummering / DEC 2025 in short

Tilbake i Frankfurt for Digital Euro Conference (DEC). Godt å være på en konferanse uten å stå på scenen, denne gangen bare for å suge inn stemningen rundt digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) i verden. Mye skjer og nesten ukentlig kommer det nyheter som kommer til å treffe oss i Norge på et eller annet tidspunkt. Jeg skal her gi en kort oppsummering av en dag fylt med informasjon.

Før jeg starter en liten statusrapport fra Norden. Det var Norges Bank som startet først med DSP prosjekt fase 1 i 2016. I 2017 kom Sverige i gang med sitt ekrona prosjekt. Der Norges Bank fortsatte viktige skrivebords faser (fase 2 og 3) startet Sverige nesten umiddelbart å teste teknologi. Derfor fremstår Sverige som pådriver i Norden. Men Norge tok igjen Sverige og vel så det med fase 4 (2021-2023) av DSP prosjektet som fortsatte analyser men også test av teknologi. Sverige la sitt ekrona prosjekt mer eller mindre på is i 2023, og også i Norge skjer det veldig lite nå. Den Danske sentralbanken har hele tiden vurdert at DSP ikke behøves i Danmark og Finland må følge den Europeiske sentralbanken (ECB) ettersom de er Euro land.

Så til oppsummering fra Frankfurt (jeg har med vilje unngått å bruke navn på personer):

Det ble mye Stablecoin i flere av foredragene. Det ble påpekt fra flere at Stablecoin er her nå. Stablecoin gjør det også effektivt å betale grensekryssende, noe som er viktig for nye former for penger. Selv om politikere i Europa åpenbart ønsker seg en europeisk løsning uten amerikanske selskapers nesten monopol (VISA, MasterCard, Paypal) må man innse at USD også fremtiden kommer til å spille en rolle, så interoperabilitet med USD baserte stablecoin er viktig. Grunnen til at USD har så stor utbedring (USDT og USDC) har mye å gjøre med at kryptoaktiva som Bitcoin prises i USD.

Det var flere som tok opp uforutsigbarhet og ustabiliteten som et resultat av at Donald har flyttet inn i det hvite hus. En av paneldeltagerne spurt om det kan tenkes at myndighetene i USA kan kreve at VISA og Mastercard deler betalingsinformasjon om europeiske kunder med seg. Geopolitikk har lenge vært viktig for Digital Euro prosjektet («retail» digitale sentralbank penger i Europa) og er etter de siste månedene blitt enda viktigere. Flere mente at Digital Euro (D€) prosjektet i stor grad er et politisk prosjekt, en løsning med redusert amerikanske deltagelse som VISA, Mastercard og PayPal.

Representanten fra EuroCommerce (forening for Europeiske handelsbedrifter) påpekte at betalingsløsningene vil bruker i dag i stor grad er amerikanske løsninger og at vi ikke må sage over grenen for fort, men også at det har kommer mye rart fra USA i det siste. Det ble påpekt fra flere i samme panel at D€ prosjektet må integrere sømløst med resten av øko-system og at bankene må få en relativt enkel prosess mot å delta i prosjektet.

Representanten fra EY (Ernst & Young) i et av panelene påsto at D€ prosjektet kommer til å koste mellom 6 og 7 milliarder Euro å gjennomføre. (Dette stemmer relativt godt med en tidligere blogg fra meg). Det kan resultere at noen banker, spesielt de mindre, ikke kommer til å ha penger til å gjøre nødvendige investeringer. Han fikk fort kommentar fra andre i panelet om at Europa ikke har råd til å la være å innføre D€, konsekvensen av å la være er enda større.

Tilbake til Stablecoin. Mange mente dette kan erstatte DSP/CBDC ettersom det er et såkalt bærer instrument. Tokeniserte bankinnskudd (TB) i kombinasjon med Wholesale CBDC (wCBDC) var det også noen som fremhevet. TB medfører at en privat bank utsteder token som representant for et bankinnskudd, som er en fordring på banken, samme som innskudd. Men TB må ha en mekanisme for oppgjør mellom bankene. I dag skjer det med sentralbankreserver, men kan i fremtiden skje med wCBDC. Det var flere som brukte tid på WCBDC av flere grunner. Samtidig var det konsensus at wCBDC ikke har noe for seg for innenlandsk betaling, men ved grensekryssende betalinger. Oppgjørssystemene i sentralbankene i dag er godt nok, og det håndterer bruttobetalinger fint.

Teknologi ble også diskutert i flere paneldebatter. Samtlige som diskuterte teknologi tok utgangspunkt i en DLT/Blokkjedeteknologi. Spesielt relatert i «permissioned» eller «non permissioned» nettverk, privat eller offentlig nettverk. SIX som drifter store deler av finansmarkedet i Sveits mente at det må finnes en og bare en ledger for alle aktiva, både tokeniserte penger og tokeniserte aktiva som aksjer og obligasjoner. SIX deltar i flere prosjekter for Wholesale CBDC (wCBDC) med flere sentralbanker i Mellom-Europa. De mener wCBDC reduserer likviditetsrisiko og oppgjørsrisiko spesielt ved grensekryssende betalinger mellom banker og finansinstitusjoner. Også den europeiske sentralbanken (ECB) nevnte det de kaller «shared ledger» ved et par anledninger. Men jeg fikk en samtale med ECB etter at de gikk av scenen hvor jeg tok opp tema og hvor ECB representanten sa det muligens var mer snakk om at ulike ledger og teknologier befant seg på «samme plattform», hva nå det betyr.

Når kan vi forvente Digital Euro og CBDC fra et vestlig land? Representanten fra IMF poengterte at utstedelse av CBDC er en omfattende og lang prosess over veldig mange år. Det ble antydet at ECB planlegger å bruke 2 år etter utgangen av 2025 på å gjøre klar for utstedelse, som betyr anslagvis 2028. Andre mente det kommer til å ta lengre tid. Accenture sa rett ut at sentralbankene ikke har kompetanse til å levere tokeniserte penger og kommer til å bli nødt til å få private til å gjøre det dersom CBDC skal bli en suksess. I alle fall er det slik at en sentralbank alene ikke har det som kreves. Brasil har en litt annen teknologisk tilnærming ved at de samler ulike teknologier i en felles kurv «basket». Jeg vet at de for eksempel bruker Hyperledger Besu som er et Ethereum basert privat nettverk. Swift med flere nevnte «interoperabilitet» som avgjørende for suksess, at flere ledger og teknologier «snakkes sammen».   

På slutten av dagen var det en kort panelsamtale om digital identitet og eIDAS 2 prosjektet. Digital identitet både for privatpersoner og bedrifter er avgjørende for digitale penger. eIDAS prosjektet er EU sitt prosjekt for digital identitet i Europa. Det skal etter planen settes i produksjon innen utgangen av 2026 og aktører slik som banker må akseptere denne ID innen utgangen av 2027. Når jeg snakker med de som arbeider med eIDAS prosjektene virker det å være konsensus på at innføring vil ta noe lengre tid, anslagsvis rundt 2030. Det blir et spørsmål for oss i Norge om hvordan dette vil påvirke BankID og andre lokale varianter.