I fremtidens penge-system slipper bankene å drive med utlån.

Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

In English after the Norwegian text.

Penger er i ferd med å skifte form og pengetrykkingens grunnvoller er i endring. Hvordan blir fremtidens penger og hvordan vil fremtidens betalingsmidler fungere? I mitt arbeide med digitale sentralbankpenger (DSP) de siste 3-4 årene har jeg ofte måtte dykke ned i kunnskap om pengenes funksjon i samfunnet, finansiell stabilitet og noe som ikke nødvendigvis har noe med teknologi å gjøre. Dette har også vært tema for flere av bøkene jeg har utgitt på Hegnar Media. De pengene vi har i dag, kommer vil til å fortsette å ha også i fremtiden, men det sniker seg inn en ny form for penger i tillegg.

Kontanter, mynt og sedler, lages og utstedes av sentralbankene og er en fordring på sentralbanken. Sentralbanken går ikke konkurs og kontantene er kreditt-risikofrie. Kontopenger som vi alle har på konto i banken og bruker hver dag lages av bankene når de gir lån, noe jeg har beskrevet en rekke ganger og går ikke inn på det her. Prinsippet kalles «fractional reserve banking».  Kontopenger er en fordring på banken din. Går banken din konkurs er pengene dine tapt, derfor innskuddsgaranti-ordningen. I riktig gamle dager eide vi våre fysiske penger, i dag eier vi bare en digital fordring på banken vår. Dersom alle betaler tilbake alle sine lån finnes det ikke andre penger i sirkulasjon enn kontanter. Lån medfører en nødvendig kostnad for samfunnet ettersom lån normalt har en rente, som bankene fører som sin inntekt.  Lån sikres normalt av eiendom eller andre aktiva, ved for eksempel at bankene registrerer pant i boligen når en person får et boliglån eller en bedrift får lån med pant i varelager eller en maskinpark. Man kan litt slurvete påstå at kontopenger dekkes av eiendomsverdier, verdi av maskiner, bygninger, skip, fly og andre aktiva-poster som er pantsatt.

Fra riktig gammelt av drev privatpersoner og bedrifter med utlån av egne midler. Selv banker lånte ut egne midler. I det gamle testamentet som stort sett er felles for jøder og kristne omtales penger og lån en rekke ganger, i f.eks. Mosebok 25:35-38 som informerer at lån til fattige skal være uten renter mens andre lån kan ha rimelig rente. Jesus hadde også et oppgjøre med griske lånehaier utenfor et tempel i det nye testamentet. Den muslimske koranen forbyr utlånere i å ta renter på lån, derfor er islamsk finans (som er i ferd med å få en stor posisjon i det globale finansielle systemet) basert på andre prinsipper som gjør at utlåner oftest tjener penger på sine utlån. Det var Medici familiens bank i Firenze på 1500 tallet som innførte prinsippet med at banken tok imot innskudd fra rike, lånte ut innskuddet til lånekundene med renter og delte renteinntektene med innskytere, slik bankene fungerer i dag. Mynter var først basert på verdien av metallet (gull og sølv) i myntene, mens verdien av papirpenger var støttet av tillit til at utsteder hadde tilsvarende mengde edle metaller lagret slik at man i prinsippet kunne hente ut en liten klump metall for seddelen. Jeg har skrevet mye om dette i boken «Penger fra huleboer til robot».

Gråmarked-lån, er en form for uregulerte tjenester som har eksistert i Norge i uminnelige tider. Internasjonalt kalles dette «private credit», som oftest omfatter registrert virksomhet i henhold til finanstilsynet i det landet de driver. FT magasinet «the banker» hadde i juni utgaven opplysninger om at dette markedet har økt fra 4 360 milliarder norske kroner globalt i 2013 til 16 000 milliarder kroner i 2023. I forhold til utlån fra finansinstitusjoner på 2 770 000 milliarder kroner er beløpet lite, men «markedsandelen» øker år for år. I Kina er det antatt at gråmarkedslån utgjør så mye som 50 % av hele lånemarkedet. I land med dårlig finansiell infrastruktur og/eller hvor store deles av befolkningen ikke har bankkonto (og dermed ikke får banklån) utgjør det vi kan kalle «private credit» brorparten av utlånsmengden. I følge FT vil denne trenden fortsette på bekostning av bankene, noe som ikke nødvendigvis betyr en risiko for finansiell stabilitet ettersom beløpene fremdeles er relativt små, evnen til å tåle tap oftest er god og fordelene sannsynligvis er større enn ulempene. En annen bevegelse bort fra banklån står selskapet Aevi Eiendom for med 10 % innskuddsrente, for å bygge nye boliger i Norge. Det finnes en håndfull slike i Norge, enkelte med fast rente over 10 %. 

En annen trend er tokenisering av verdier basert på blokkjedeteknologi. Jeg har beskrevet tokenisering i en tidligere blogg og gjentar ikke dette her. Noen prosjekter arbeider med å tokenisere eiendom, for eksempel en leilighet. OBOS banken og DNB testet dette ut i 2018, et prosjekt som ble avsluttet året etter. Prosjektet BUSTAD fra norske Horde arbeider med noe tilsvarende, og det er nye prosjekter på trappene. Effekten av disse prosjektene er at kjøper av bolig ikke trenger å ta opp lån fordi boligen kan såkalt fraksjoneres og andre enn den som bor kan deleie boligen. Dermed slipper boligkjøper å ta opp lån, og banken slipper å gi lån. Ved å gå tilbake til noe av det jeg skrev innledningsvis, vil dette medføre at det ikke skapes nye kontopenger når folk kjøper bolig, noe som igjen kan redusere pengemengden i sirkulasjon. En slik utfordring kan enkelt løses på mange måter, for eksempel ved at sentralbanken utsteder «retail» DSP eller at det skapes et tokenisert betalingsmiddel støttet av eiendomsverdier, slik kontopenger i prinsippet er. Vi er med det tilbake til situasjonen i bibelen, men med ny teknologi. Uansett løsning vil kan dette fullstendig endre hvordan penger og den finansielle infrastrukturen fungerer på i dag.

Penger må i henhold til klassisk teori ha 3 ulike egenskaper 1) et betalingsmiddel, 2) verdioppbevaring og 3) en regnskapsenhet. Men trenger en og samme aktiva inneha alle tre for at det finansielle systemet skal fungere godt i fremtiden? Kan det tenkes at vi ikke trenger penger, men at vi kommer til å trenge 1) et eller flere betalingsmidler som er allment brukt, 2) ulike former for verdioppbevaring (aksjer, eiendom, gull, krypto og annet) og 3) regnskapsenheten kan fremdeles være norske kroner. DN Terje Erikstad hadde et innlegg i 21. juni 2023 med overskriften «Et banebrytende nytt penge og finanssystem».  Det er det vi kan se en sped start på nå, men det vil nok gå enda 10-20 år før endringene har satt seg, og markedet har tilpasset seg.

La meg ta kjøp av bolig litt mer i detalj for å underbygge det som kommer. Lise er ferdig sykepleier fra universitetet i år. Hun tjener 600 000 kroner i året, men har ikke noe oppspart kapital etter et langt studieliv. Likevel ønsker hun å kjøpe leilighet, noe som er umulig fordi banken ikke får lov til å gi henne lån uten egenkapital, selv om hun evner å betale renter og avdrag. Heldigvis for Lise finnes det en utbygger som har tokenisert alle leilighetene i et nybygget leilighets hus. Prisen er tre millioner kroner for hver leilighet, hvert leilighet-eierskap er fordelt på 100 token (aksjer), 30 000 kroner for hver. Hun klarer å skrape sammen 90 000 kroner og kjøper tre token. De andre 97 token kjøpes av eiendoms investorer, men Lise får enerett til å bo. Hvert år kjøper Lise token for 200 000 kroner fra investorene til stadig høyere pris, som et resultat av at eiendomsprisene øker. Til sist eier Lise alle token i egen leilighet, mens investorene får avkastning i henhold til prisstigning på leiligheten.

Jeg vil gjette at rundt regnet 70 % av alle lån bankene gir i dag kan benytte en tilsvarende mekanisme. Lån til boliger og næringseiendom som ligger geografisk slik at det finnes et attraktivt eiendomsmarked vil definitivt kunne tokeniseres og finne eksterne investorer slik som i Lises eksempel over. Forbrukslån kan muligens være i den andre enden, men med lånerente på opp mot 25 % kan risikoen kompenseres med forventet høy avkastning, men da må det nok finnes en annen forretningsmodell enn i Lises eksempel. Bedrifters lån til maskiner, skip, plattformer og lignende kan finansieres på tilsvarende måte eller som islamsk finansiering, noe som har fungert godt i veldig lang tid. Det vil uansett alltid være behov for at det blir mulig å kjøpe noe man ikke har penger til, enten det er leilighet, eiendom, hytte, bil, båt, maskiner, skip eller annet. Men det er måten dette finansieres på med ny teknologi som blokkjedeteknologi som kan medføre endring, slik Terje Erikstad i DN skrev om sommeren 2023.

Ting tar tid, og det som fungerer bra har god motstandsdyktighet mot forandringer. Reguleringer er også en vesentlig bremse mot forandring i finans. Penger, banker og dagens finansielle infrastruktur fungere godt i Norge og i de fleste utviklede økonomier. Vi har solide spillere, god sikkerhet og relativt liten risiko for finansiell ustabilitet. Likevel er det brikker i dette puslespillet som knirker og prosesser som er mer et resultat av tidligere års reparasjoner enn av godt design. Med introduksjon av nye tjenester som i spillindustrien, metaverse, WEB 3.0, tingenes internett (IoT) og masking-til-maskin betalinger settes det helt nye krav som dagens infrastruktur ikke er designet for å løse. De nye forretningsmodellene som «betal mens du forbruker» slik for eksempel Oslo kommunes forsøk på «betal for det du kjører pr. meter» innenfor bomringen i istedenfor fast pris pr. bompenge passering er eksempler på forretningsmodeller som trenger en ny type finansiell infrastruktur og en ny form for betalingsmidler.

På det amerikanske kontinent skjer det endringer som ikke lenger kan oversees. I USA har staten Louisiana nylig innført en ny lov som forbyr digitale sentralbankpenger (DSP) og den lokale FED mot å delta i slike prosjekter, samt butikker å ta imot DSP som betalingsmiddel. Samtidig åpner det for såkalt self-custodial-wallet som betyr at eier av krypto/betalingsmidler oppbevarer sine penger selv og ikke en bank eller VASP (Virtual Asset Service Provider).  I fase 4 av DSP prosjektet i Norges Bank benyttet vi self-custodial-wallet i sandkassen bl.a. fordi innovasjonstakten alltid er best i forhold til custodial wallets (permissioned). Nå har en håndfull stater gjort det samme, bl.a. Montana, Oklahoma og Arkansas samt at 11 andre stater også vurderer det. I mellom og Sør-Amerika er krypto i ferd med å få fotfeste i den daglige økonomien. El Salvador ble latterliggjort for noen år siden når de innførte at Bitcoin ble pliktig betalingsmiddel. Det har ikke gått helt som planlagt. Nå er Argentina med sin nye president Javier Milei i ferd med å gjøre det samme. I Brasil (som har et ganske vellykket DSP prosjekt) har Nubank med sine 100 millioner kunder innført betaling med Lightning token (2. nivå Bitcoin) sammen med Lightspark. Nubank eies av bl.a. Warren Buffet’s Berkshire Hathaway.  Circle (USDC) deltar også i prosjektet.  

GOOGLE TRANSLATED FROM NORWEGIAN TO ENGLISH WITH A FEW CORRECTIONS.

In the future money system, banks will not have to engage in lending.

Written by Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Graph AI generated from www.Shutterstock.com

Money is about to change form and the foundations of money printing are changing. What will the money of the future look like and how will the means of payment of the future work? In my work with central bank digital currency (CBDC) over the past 3-4 years, I have often had to delve into knowledge about the function of money in society, financial stability and something that does not necessarily have anything to do with technology. This has also been the subject of several of the books I have published at Hegnar Media. The money we have today will continue to have in the future, but a new form of money is also creeping in.

Cash, coins and notes, are created and issued by the central banks and are a claim on the central bank. The central bank does not go bankrupt and the cash is credit risk-free. Private bank account money that we all have in our bank accounts and use every day is created by the banks when they grant loans, which I have described a number of times and will not go into here. The principle is called "fractional reserve banking". Account money is a claim on your bank. If your bank goes bankrupt, your money is lost, hence the deposit guarantee scheme. In the old days we owned our physical money, today we only own a digital claim on our bank. If everyone pays back all their loans, there is no money in circulation other than cash. Loans entail a necessary cost to society as loans normally have an interest rate, which the banks record as their income. Loans are normally secured/collateral by property or other assets, by, for example, the banks registering a lien on the property when a person gets a home loan or a company gets a loan with a lien on inventory or a machine park. One can somewhat sloppily claim that bank account money is covered by property values, the value of machinery, buildings, ships, aircraft and other asset items that are pledged.

From very early on, private individuals and companies engaged in lending their own funds. Even banks lent their own funds. In the Old Testament, which is largely common to Jews and Christians, money and loans are mentioned a number of times, in e.g. book of Moses 25:35-38 which informs that loans to the poor must be without interest, while other loans can have reasonable interest. Jesus also had a showdown with greedy loan sharks outside a temple in the New Testament. The Muslim Koran forbids lenders from taking interest on loans, therefore Islamic finance (which is about to gain a large position in the global financial system) is based on other principles which mean that lenders usually make money on their loans. It was the Medici family's bank in Florence in the 15th century that introduced the principle that the bank accepted deposits from the rich, lent the deposits to loan customers with interest and shared the interest income with depositors, as banks operate today. Coins were initially based on the value of the metal (gold and silver) in the coins, while the value of paper money was supported by trust that the issuer had a corresponding amount of precious metals stored so that one could, in principle, extract a small lump of metal for the note. I have written a lot about this in the book "Penger fra huleboer til robot".

Internationally, "private credit", which most often includes registered businesses according to the Financial Supervisory Authority in the country in which they operate. The FT magazine "the banker" had information in its June edition that this market has increased from NOK 4,360 billion globally in 2013 to NOK 16,000 billion in 2023. Compared to lending from financial institutions of NOK 2,770,000 billion, the amount is small, but the "market share" increases year by year. In China, it is believed that gray market loans make up as much as 50% of the entire loan market. In countries with poor financial infrastructure and/or where large parts of the population do not have bank accounts (and thus cannot get bank loans), what we can call "private credit" makes up the lion's share of the amount of lending. According to the FT, this trend will continue at the expense of the banks, which does not necessarily mean a risk to financial stability as the amounts are still relatively small, the ability to withstand losses is usually good and the advantages probably outweigh the disadvantages.

Another trend is the tokenization of values ​​based on blockchain technology. I have described tokenization in a previous blog and will not repeat this here. Some projects work to tokenize real estate, such as an apartment/home. OBOS banken and DNB (Norwegian banks) tested this in 2018, a project that ended the following year. The BUSTAD project from the Norwegian Horde is working on something similar, and there are new projects on the way. The effect of these projects is that the buyer of a home does not need to take out a loan because the home can be fractionated and someone other than the resident can share the ownership of the home. This means that the home buyer does not have to take out a loan, and the bank does not have to give a loan. Going back to some of what I wrote at the beginning, this will mean that no new private bank account money is created when people buy housing, which in turn can reduce the amount of money in circulation. Such a challenge can be easily solved in many ways, for example by the central bank issuing "retail" CBDC or by creating a tokenized means of payment backed by property values, as account money is in principle. We are thus back to the situation in the Bible, but with new technology. Whatever the solution, this could completely change how money and the financial infrastructure work today.

According to classical theory, money must have 3 different properties 1) a means of payment, 2) store of value and 3) an accounting unit. But does one and the same asset need to hold all three for the financial system to function well in the future? Can it be imagined that we do not need money, but that we will need 1) one or more means of payment that are widely used, 2) many different forms of value storage (shares, property, gold, crypto and other) and 3) the accounting unit can still be Norwegian kroner. This is what we can see a small start on now, but it will probably take another 10-20 years before the changes have taken hold, and the market has adapted.

Let me take home buying in a little more detail to substantiate what is to come. Lise graduated as a nurse from the university this year. She earns NOK 600,000 a year, but has no capital saved after a long life of study. Nevertheless, she wants to buy a flat, which is impossible because the bank is not allowed to give her a loan without equity, even if she is able to pay the interest and installments. Fortunately for Lise, there is a developer who has tokenized all the apartments in a newly built apartment building. The price is NOK three million for each apartment, each apartment ownership is divided into 100 tokens (shares), NOK 30,000 for each. She manages to scrape together NOK 90,000 and buys three tokens. The other 97 tokens are bought by property investors, but Lise gets the exclusive right to stay there. Every year, Lise buys NOK 200,000 worth of tokens from the investors at an ever-higher price, as a result of rising property prices. In the end, Lise owns all the tokens in her own apartment, while the investors get a return according to the price rise of the apartment.

I would guess that around 70% of all loans the banks give today can use a similar mechanism. Loans for housing and commercial property located geographically so that there is an attractive property market will definitely be able to be tokenized and find external investors, as in Lise's example above. Non collateral consumer loans could possibly be at the other end, but with interest rates of up to 25%, the risk can be compensated with an expected high return, but then there must probably be a different business model than in Lise's example. Companies' loans for machines, ships, platforms and the like can be financed in a similar way or as Islamic financing, which has worked well for a very long time. In any case, there will always be a need for it to be possible to buy something you don't have money for, whether it's an apartment, property, cottage, car, boat, machinery, ship or something else. But it is the way this is financed with new technology such as blockchain technology that can bring about change.

Things take time, and what works well has good resistance to change. Regulations are also a significant brake on change in finance. Money, banks and today's financial infrastructure work well in Norway and in most developed economies. We have solid players, good security and relatively little risk of financial instability. Still, there are pieces in this puzzle that creak and processes that are more the result of previous years' repairs than of good design. With the introduction of new services such as in the gaming industry, metaverse, WEB 3.0, the Internet of Things (IoT) and machine-to-machine payments, completely new requirements are set that the current infrastructure is not designed to solve. The new business models such as "pay as you consume" such as Oslo municipality's attempt to "pay for what you drive per meter" within the toll ring instead of a fixed price per toll passage are examples of business models that need a new type of financial infrastructure and a new form of means of payment.

On the American continent, changes are taking place that can no longer be overlooked. In the USA, the state of Louisiana has recently introduced a new law that prohibits central bank digital currency (CBDC) and the local FED from participating in such projects, as well as shops from accepting CBDC as a means of payment. At the same time, it opens up so-called self-custodial wallets, which means that the owner of crypto/payment means keeps his money himself and not a bank or VASP (Virtual Asset Service Provider). In phase 4 of the CBDC project at Central Bank of Norway, we used the self-custodial wallet in the sandbox, i.a. because the rate of innovation is always best compared to custodial wallets (permissioned). Now a handful of states have done the same, e.g. Montana, Oklahoma and Arkansas as well as 11 other states are also considering it. In Central and South America, crypto is gaining a foothold in the everyday economy. El Salvador was ridiculed a few years ago when they introduced Bitcoin as a legal tender. It hasn't gone quite as planned. Now Argentina, with its new president Javier Milei, is about to do the same. In Brazil (which has a fairly successful CBDC project), Nubank with its 100 million customers has introduced payment with Lightning token (2nd level Bitcoin) together with Lightspark. Nubank is owned by i.a. Warren Buffet's Berkshire Hathaway. Circle (USDC) also participates in the project.