Kontanter og den analoge sti

Alle bilder her er hentet fra www.Shutterstock.com  -  
(There is a English google translated text after the Norwegian)

Jeg har jobbet for Norges Bank og har levd med digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) nærmest døgnet rundt de siste årene. Det har vokset frem et behov for å se på den analoge siden også. Den som virker selv når det digitale ikke virker. Og det digitale virker som oftest ikke i kriser som kriger, naturkatastrofer, strømbrudd, når internett og mobiltelefonnett ikke fungerer eller IT systemer som tar seg en pause. Selv i Norge opplever de fleste av oss det en gang iblant, selv om det som oftest pågår i bare noen få timer hver gang. Hvem har ikke irritert seg over at BankID (digital identitet) ikke virker når du har mest behov for det? Hva om det pågår i dager? Den beste redning i dag for betalinger er kontanter dersom livsviktig handel skal gjøres opp for. Det til tross for at de fleste innbyggere, bedrifter, butikker og banker i Norge ønsker kontanter ut av sirkulasjon. Kontanter representerer for de fleste i Norge ekstra kostnader og irriterende manuelt arbeide i et land hvor betaling med kontanter utgjør om lag 3 % av alle fysiske betalinger og de aller fleste ikke har beholdning av kontanter eller har brukt en minibank i Norge de siste 5-6 årene. Mange butikker tar ikke imot kontanter lenger og de fleste offentlige transport som busser og tog aksepterer bare mobiltelefon app som bestilling og betaling av reisen. Kontanter er i Norge marginalisert som betalingsmiddel, og står i fare for å bli totalt eliminert. Dette til tross for at kontanter etter loven er pliktig betalingsmiddel.

Kriger

De siste årene har vi dessverre fått noen kriger tett inn på oss i Europa. Ukraina og Gaza. I tillegg de væpnede konfliktene i Nagorno-Karabakh og Kosovo. Det som alltid skjer ved slike kriser er at mat og livsnødvendige varer øker i pris veldig fort.

I Gaza har varer som egg, ost, kjøtt, tørrmelk og annet blitt tre ganger så dyrt som før krigen, om det i det hele tatt er mulig å få tak i. Ettersom mobil og internettet stedigvekk er borte virker heller ikke minibankene hele tiden. Bankansatte kjøre privatbiler mellom minibankene og fyller opp fra hvelvet slik at flest mulig får mulighet til å ta ut litt av sine egne digitale kontopenger. Tidlig i desember gikk en unik konvoi biler fra nord-Gaza til sør-Gaza. I en avtale mellom FN, Hamas og Israel ble det hentet ett tonn sedler i 200 Shekel fra to hvelv i de utbombede lokaler til Bank of Palestina, til bankfilialer i sør Gaza. Både Hamas og Israel sørget for sikkerheter til transporten som inneholde 900 000 sedler tilsvarende 500 millioner norske kroner. Det å sørge for at minibankene fungerer er praktisk talt livsviktig i følge FN. Offentlig ansatte får bare deler av lønnen sin utbetalt til konto, ofte ikke i det hele tatt. Folk låner penger av hverandre og myndighetene har beordret de bankene som er tilstede å gi lån så langt de klarer.      

Det var forventet at prisene i Ukraina skulle stige med 30 % i 2022, etter at Russland startet fullskala krigen februar 2022. Resultatet var «bare» 26.6 % ifølge det statlige statistikkbyrået. Derimot sank BNP med 30,4 % i 2022. Inflasjonen har flatet ut og er nå (desember 2023) nede på rundt 5 %. Et stort antall personer har måtte flykte og har mistet arbeidet og med det også lønn. FN har satt i gang et arbeide for å dele ut kontanter til de som trenge det mest. Mer enn seks millioner Ukrainere har fått utlevert kontanter fra FN og et knipe hjelpeorganisasjoner for et beløp over 2 milliarder norske kroner, slik at de kan kjøpe livsnødvendige varer der de nå befinner seg.

Andre kriser

Vi har i Europa, som i resten av verden, opplevd effekten av klimaendringer med flom, skogbranner, jordskred og annet som har ødelagt eiendom, stengt ned bedrifter og gjort mange både hjemløse og arbeidsløse. Noen ganger for resten av livet. De som arbeider med slikt mener vi må venne oss til den nye normalen fordi konsekvensene av klimaendringer ser ut til å bli større år for år. Den 16. mai 2022 gjorde en liten teknisk feil at et stort antall betalingsterminaler i butikker i Norge plutselig ikke virket. 16. mai er dagen før grunnlovsdagen 17. mai og mange var ute for å handle inn for den store dagen. Googler du «16. mai 2022 betalinger» kommer det opp 144 000 treff på avisoverskrifter og innlegg dedikert «krisen», som varte i litt over en time. Overskriften i TV2 var «Betalingstrøbbel dagen før 17. mai: – Det er jo krise». I et gjennom-digitalisert land som Norge er vi blitt ekstremt sårbare for at alle de digitale tannhjulene virker hele tiden uten å knirke for mye. Digital-teknisk redundans og manuelle back-up prosesser er dårlige i mange av våre kritiske digitale verdikjeder.   

Hjelp til selvhjelp

Den mest effektive mekanismen for å hjelpe de som er i nød er utbetaling av kontanter. Enten det er kriger, naturkatastrofer eller finanskriser er det best å sørge for at de berørte, de som vet hvor behovet er størst, kan betale for nødvendige varer og tjenester der de er. Da spres pengene i økosystemet hvor detalj-selgere sender pangene til grossistleddet, som sender pengene videre til produsentleddet. Øko-systemet fungerer. I land med fungerende bankvesen, tross krisen, kan kontopenger (penger på en bankkonto) også fungere. I USA ble det sendt ut mer enn hundre millioner papirsjekker i posten i forbindelse med Covid pandemien i 2020. I avisen Dagens Næringsliv den 30. desember 2023 hadde Eirik Bøe Sletten, Eirik Mofoss og Gustav M. Witzøe et innlegg om å filantropi og humanitært arbeide blant fattige og i ulike kriser. Witzøe har startet en stiftelse (W Initative) med mål om å donere milliarder av kroner til gode formål. De første ti millioner kroner ble gitt til den internasjonale organisasjonen «Give Well» som på norsk kalles «Gi Eeffektivt». Pengene deles ut som kontanter i Rwanad for å løfte mennesker ut av fattigdommen og la de selv prioritere hva som gjør hverdagen bedre for seg selv og sin familie.

En annen veldedig organisasjon fra USA med suksess er «GiveDirectly» som gir donasjoner rett fra donor til de som trenger det uten å gå via hjelpeorganisasjoner som NGO’s. For eksempel fikk et lokalsamfunn i Baringo i Kenya 110 000 Kenyanske shilling (ca 8 000 kroner) hver fordelt på 3 omganger, uten krav til hva pengene skulle brukes til. Resultat var at noe av pengene ble brukt til å starte små lokale banker, andre til å starte butikker. Det meste av pengene ble nok brukt til livsnødvendige varer.

Kontanter og en analog sti er nødvendig også i fremtiden.

Det er helt nødvendig at vi også i femtiden har et betalingsmiddel som fungerer uten at det digitale maskineriet funger. Vi må kunne betale for nødvendighetsvarer og tjenester uten at bankenes kontosystemer og verdikjeder via sentralbankens oppgjørssystem fungerer. Enkelte sentralbanker i det demokratiske vesten har innsett dette. Det har noe med finansiell stabilitet å gjøre. Blant annet har den Svenske riksbanken foreslått å styrke kravet til befolkningen om å holde kontanter. I arbeidet til den nye sentralbankloven i 2022 fikk riksbanken ansvar for å opprette 5 depoter av kontanter og at kravet om å kunne betale med kontanter butikker skal styrkes. Får vi noen gang et annet betalingsmiddel med de samme egenskapene som kontanter? Digitale sentralbankpenger (DSP) i den form de vestlige sentralbankene i dag arbeider med er neppe svaret.

I Norge er vi en helt unik posisjon i verden. Vi har en Norsk digital identitet som gir oss tilgang til banker, forsikring, sykehus og helsetjenester, søke på skoler og barnehager samt registrere og hente informasjon om skatt og annen offentlig informasjon. Digital identitet er en forutsetning for den digitale reisen, og BankID har vært en viktig mulig gjører sammen med MinID, Buypass og Commfides. Men en undersøkelse gjort av forbrukerrådet i 2022 vist at anslagvis 200 000 (4 %) personer i Norge ikke har tilgang til BankID av ulike grunner. Dermed faller noen utenfor den digitale reisen. Vi må passe på at det finnes en analog sti også for dem i fremtiden.

Alle bilder her er hentet fra www.Shutterstock.com

In English, translated by Google Translate with a few corrections.

Cash and the analog path

I have worked for Norges Bank (central bank of Norway) and have lived with Digital Central Bank Currency (CBDC) almost around the clock for the past few years. This has emerged a need to look at the analogue side of the future as well. The one that works even when the digital doesn't work. And the digital usually does not work in crises such as wars, natural disasters, power cuts, when the internet and mobile phone networks do not work or IT systems take a break. Even in Norway, most of us experience it once in a while, although it usually only lasts for a few hours each time. Who hasn't been annoyed that BankID (Norwegian digital identity) doesn't work when you need it the most? What if it goes on for days? The best solution today for payments is cash if vital transactions are to be settled. This despite the fact that most Norwegian residents, businesses, shops and banks in Norway want cash out of circulation. For most people in Norway, cash represents extra costs and annoying manual work in a country where payment by cash accounts for about 3% of all physical payments and the vast majority do not have cash on hand or have used an ATM in Norway in the last 5-6 the years. Many shops no longer accept cash and most public transport such as buses and trains only accept mobile phone apps for booking and paying for travel. Cash is marginalized as a means of payment in Norway, and is in danger of being completely eliminated. This is despite the fact that cash in Norwegian Kroner is a mandatory means of payment by law.

War

In recent years, unfortunately, we have had some wars come close to us in Europe. Ukraine and Gaza. In addition, the armed conflicts in Nagorno-Karabakh and Kosovo. What always happens in such crises is that food and essential goods increase in price very quickly.

In Gaza, goods such as eggs, cheese, meat, dry milk and other things have become three times as expensive as before the war, if it is even possible to get hold of them. As mobile phones and the internet are gone from time to time, the ATMs do not work all the time either. Bank employees drive private cars between ATMs and top up from the vault so that as many people as possible have the opportunity to withdraw some of their own money from their digital bank accounts. In early December, a unique convoy of cars went from northern Gaza to southern Gaza. In an agreement between the UN, Hamas and Israel, one tonne of 200 Shekel notes were taken from two vaults in the bombed-out premises of the Bank of Palestine, to bank branches in southern Gaza. Both Hamas and Israel provided security for the transport, which contained 900,000 banknotes equivalent to USD 50 million. According to the UN, ensuring that ATMs work is practically vital. Public employees only get part of their salary paid into their bank account, often not at all. People borrow money from each other and the authorities have ordered the banks that are present to give loans as far as they can.

Prices in Ukraine were expected to rise by 30% in 2022, after Russia started the full-scale war in February 2022. The result was "only" 26.6% according to the state statistics agency. In contrast, GDP fell by 30.4% in 2022. Inflation has leveled off and is now (December 2023) down to around 5%. A large number of people have had to flee and have lost their jobs and with it also their wages. The UN has started to distribute cash to those who need it the most. More than six million Ukrainians have been handed cash from the UN and a handful of aid organizations for an amount in excess of USD 200 million, so that they can buy essential goods where they are now.

Other crises

In Europe, as in the rest of the world, we have experienced the effects of climate change with floods, forest fires, landslides and other things that have destroyed property, closed businesses and made many homeless and unemployed. Sometimes for the rest of their life. Those who work with such things believe that we must get used to the new normal because the consequences of climate change seem to be getting bigger year by year. On May 16^th 2022, a small technical error caused a large number of payment terminals in stores in Norway to suddenly not work. May 16^th is the day before Constitution Day on May 17^th and many people were out shopping for the big day. If you Google "16. Mai 2022 betalinger', there are 144,000 hits on newspaper headlines and posts dedicated to 'the crisis', which lasted just over an hour. The headline in TV2 was "Payment trouble the day before 17 May: - It's a crisis after all". In a thoroughly digitized country like Norway, we have become extremely vulnerable to the fact that all the digital cogs work all the time without creaking too much. Digital technical redundancy and manual back-up processes are poor in many of our critical digital value chains.

Help for self-help

The most effective mechanism for helping those in need is cash disbursement. Whether it is wars, natural disasters or financial crises, it is best to ensure that those affected, those who know where the need is greatest, can pay for necessary goods and services where they are. The money is then spread throughout the ecosystem, where retailers send the money to the wholesaler, who sends the money on to the producer. The eco-system works. In countries with a functioning banking system, despite the crisis, private bank money (money in a bank account) can also work. In the USA, more than one hundred million paper checks were sent in the post in connection with the Covid pandemic in 2020. In the Norwegian newspaper Dagens Næringsliv on December 30^th 2023, Eirik Bøe Sletten, Eirik Mofoss and Gustav M. Witzøe had an article about philanthropy and humanitarian work among the poor and in various crises. Witzøe has started a foundation (W Initiative) with the aim of donating billions of kroner to good causes. The first million USD was given to the international organization "Give Well". The money is distributed as cash in Rwanda to lift people out of poverty and let them prioritize what makes everyday life better for themselves and their families.

Cash and an analogue path are also needed in the future.

It is absolutely necessary that we also have a means of payment that works without the digital machinery working. We must be able to pay for essential goods and services without the banks' core banking systems and value chains via the central bank's settlement system is working. Some central banks in the West have realized this. It has something to do with financial stability. Among other things, the Swedish Riksbank has proposed strengthening the requirement for the population to hold cash. In the work on the new Central Bank Act in 2022, the Riksbank was given responsibility for establishing 5 depositories of cash and that the requirement to be able to pay with cash in shops should be strengthened. Will we ever get another means of payment with the same characteristics as cash? Digital Central Bank Currency (CBDC) in the form that western central banks currently work with is hardly the answer.

In Norway, we are in a completely unique position in the world. We have a Norwegian digital identity which gives us access to banks, insurance, hospitals and health services, request for schools and kindergartens as well as register and retrieve information about tax and other public information. Digital identity is a prerequisite for the digital journey, and BankID has been an important enabler with MinID, Buypass and Commfides. But a survey carried out by the Consumer Council in 2022 showed that an estimated 200,000 (4%) people in Norway do not have access to BankID for various reasons. As a result, some fall outside the digital journey. We must make sure that there is an analogue path for them in the future as well.

All images here are taken from www.Shutterstock.com