Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Hva er penger egentlig

Jeg holdt et lite innlegg på NFI i Oslo 15. juni med tittel «What is money?».

Spørsmålet om hva penger er har opptatt meg lenge og jeg skrev faktisk en bok om det i 2016 «Penger fra huleboer til robot».

For 20 år siden var det få som stilte dette spørsmålet, men etter at Bitcoin kom til verden i 2008 er spørsmålet stadig oftere blitt reist. Bitcoin ble presentert som en måte å betale fra en person til neste uten at en bank var involvert, og mange mente at bankene var i ferd med å bli overflødige. Men bitcoin har ikke tatt den posisjonen og kommer heller aldri til å gjøre det. Skaperne under pseudonymet Satoshi Nakamoto kalte heller ikke bitcoin for penger men for digitale kontanter i motsetning til pengene som bankene var ansvarlig for.

Den tradisjonelle definisjonen på penger er 1) et betalingsmiddel 2) en måte å oppbevare penger på og 3) en regnskapsenhet.

Betalingsmiddel

Allment brukt betalingsmiddel som man har tillit til at kan brukes på Rema1000, Meny, COOP, betale for elektrisitet, internett/telefon, skatter og alt annet.  I Norge er norske kroner et pliktig betalingsmiddel i henhold til loven og slik kommer det til å være så lenge du som lese dette lever. Det betyr at de aller fleste får sin lønn i norske kroner, prisene i butikkene blir i norske kroner samt at skatter og offentlige innbetalinger er i norske kroner. Grunnen til at du aksepterer å få lønnen din i norske kroner er at du har TILLLIT til at du kan betale hva du vil med det. BIS (Bank for International Settlement) som kalles sentralbankenes sentralbank kaller det «nettverkeffekten».

Oppbevaring

At man kan legge til side penger til for eksempel pensjon og at man har TILLIT til at pengene fremdeles har verdi etter 20, 30 eller 40 år. Inflasjonen spiser litt hvert år, men penger forsvinner ikke – i alle fall ikke i Norge. Det finnes en rekke eksempler på verdioppbevaring som ikke er penger, som for eksempel aksjer på børsen, eiendom, gull og kunst.

Regnskapsenhet

At Brønnøysundregistrene, investorer, skatteetaten og andre som mottar regnskap aksepterer enheten. 

Bitcoin og andre coin i kryptoverden tilfredsstiller ingen av disse kriteriene og er hverken penger eller noen form for valuta. Volatiliteten er større enn de fleste aksjene på børsen. Bitcoin kan brukes som noen form for betalingsmiddel på linje med aksjer, gamle frimerker, god vin, korn (i Egypt for 5 000 år siden ble korn brukt som betalingsmiddel, side 16 i nevnte bok) og annet som kan benyttes som byttemiddel ved handel. Slike kryptoverdier kalles stadig oftere asset på engelsk, noe som på norsk kalles aktiva. Kryptoaktiva er en riktigere betegnelse på Bitcoin og dets like. Men bitcoin introduserte oss til blokkjedeteknologien og i den finnes muligens deler av teknologien for fremtidens penger.

Hva som har verdi har variert over tid

Malerier av kjente malere var i middelalderen ikke spesielt verdifulle, men ansett som pyntegjenstander, selv om det var status å ha flotte bilder av en kjent kunstner på veggen. Det var amerikanerne som satte fart på kunstmarkedet og de tidligere pyntegjenstandene ble verd millioner for ikke å si milliarder. Det er sagt at indianerne solgt hele Manhattan i New York for en dollar, noe som i dag sikkert er verd tusenvis av milliarder dollar - minst. I mai 2010 hadde Laszlo Hanyecz i overkant av 10 000 helt verdiløse bitcoin. Han kjøpte to pizzaer for 10 000 BTC og beviste at bitcoin faktisk hadde en ørliten verdi. 10 000 BTC sommeren 2022 er verd 2,26 milliarder kroner. Sina Estavi kjøpte den første Twitter melding som en NFT av Jack Dorsey for 2,9 millioner dollar februar 2021, mens NFT boblen var på vei inn i eufori fasen. Året etter forsøkte han å selge den, og fikk høyeste bud på 280 dollar. Digitale verdier har en tendens til å variere veldig i pris, og de fleste blir etter hvert null verd. Mye av grunnen er at tilbudssiden ofte er elastisk, som betyr at markedet flommer over av lignende når kjøperne står i kø. Noe av årsaken er at produksjonskostnadene er lave og ledetiden kort.

Bitcoin og andre coin

Kryptoaktiva er bare software. Ny software har en tendens til å erstatte gammel software. Windows erstattet DOS og har eksistert i snart 30 år, etter stadige forbedringer. Men det meste er flyttet videre til internett nettlesere, IOS og Android. Det som ble laget i DOS i 1980 ble verdiløst alt rundt år 2000. Bitcoin har eksistert i 14 år og kommer muligens til å eksistere i minst 14 år til, men en gang er det nok slutt. PoW var viktig konsensus mekanisme i 2010, men er nå nærmest utdatert, på samme måte som PoS sannsynligvis blir utdatert om noen år. Ethereum har eksistert i 7 år og forsøker desperat å følge Windows sitt eksempel ved å oppgradere til PoS. Som jeg sa til NRK før sommeren, lykkes de ikke med å oppgradere til PoS er det slutt om et par år (jeg ble feilsitert i NRK). Nå finnes det så mange gode alternativer i form av Solana, Algorand, Cardano og andre, såkalte Ethereum killere. Ethereum har alt mistet mellom 30 % og 40 % markedsandel. Bikker de 50 % går det fort nedover.     

Musikkbransjen kan brukes som eksempel. Før 1920 måtte man møte opp fysisk for å høre musikk. Så kom radioen rundt 1930 som gjorde at man kunne høre musikk hjemme, synkront (når de ble spilt). Så kom gramafonplatene som gjorde at man kunne høre musikk hjemme asynkront (når man ønsket). Deretter kom i tur og orden lydbånd, kassetter, CD, mini CD, MP3 filer og nå strømming over internett. Hva er dine CD’er verd i dag? Ny teknologi og nye forretningsmodeller endrer noe grunnleggende hele tiden.  Og forretningsmodellene er noe krypto markedet arbeider mye med om dagen. Men fremdeles finnes det sikkert noen som bruker CD’er og er villig til å betale?

Kryptoaktiva har ikke lykkes med det BIS kaller nettverkseffekt, og sannsynligheten for at de noen gang gjør det er svært nære null. I El Salvador, hvor bitcoin er pliktig betalingsmiddel, har det hele endt opp som en gigantisk fiasko. Et betalingsmiddel som varierer i pris med flere prosent fra du får lønning til du rekker frem til butikken får ikke tillit og uten tillit blir det umulig å få nettverkseffekt. Selv Elon Musk har dumpet de fleste av sine bitcoin.

Stablecoin

Mange mener stablecoin kan kalles penger, i alle fall e-penger. Reguleringsmyndighetene ser ut til å være litt enig og mange finanstilsyn rundt i verden vurderer å regulere stablecoin som e-penger, som betyr at alle aktørene som i dag omsetter stablecoin må skaffe seg lisenser. Det kan tenkes aktiva-basert stablecoin hvor verdien dekkes av innskudd i bank og likvide statsobligasjoner kan ha noe for seg. Algoritme baserte stablecoin har neppe noe for seg, alkymi i pengemarkedet har aldri fungert over tid. Aktiva basert stablecoin som USDC og USDT kan i en viss grad sammenlignes med et rentefond som DNB, Nordea, Sparebank 1 og andre banker leverer, uten at bankene kaller det penger eller ønsker at kundene bruker fondsandelene som betalingsmiddel. Stablecoin som USDC og USDT er likevel i ferd med å komme i en vanskelig situasjon fordi rentene øker. Og når rentene øker reduseres kursen på obligasjonene. I balanseregnskapet til Circle og Tether er sikkerheter beregnet som antall obligasjoner ganger med kursen. Dermed har et par prosent av det som støtter verdien alt forsvunnet. På den annen side er kupongrenten på 10 åringen i USA 2,85%, så det kommer noen renteinntekter. I tillegg blir det mindre attraktivt å ha penger stående i en stablecoin når du får renter på innskudd i banken. MiCa (Market in Crypto Asset) som innføres i EU/EØS fra 2024 forbyr stablecoin å betale renter.

De private bankene

Det er de private bankene som i dag lager de aller fleste penge vi bruker, det som kalles kontopenger. Det gjør de når de gir lån til sine kunder ved å «trykke» penger når de setter lånebeløpet inn på kontoen til låntager. Sentralbanken er ikke deltager i denne pengetrykkingen. Jeg har skrevet om det i flere av mine bøker utgitt på Hegnar Media. Sentralbanken lager «bare» kontanter og i økende grad digitale sentralbankreserver, som bankene kan benytte. Det som støtter verdien av pengene til bankene er at låntaker garanterer for verdien ved å pantsette boligen, varelageret eller maskinene som lånet er ment å finansiere. Noe av denne støtten flyttes inn i sentralbankens balanse og risiko når reservene økes, for eksempel ved kvantitative lettelser.

JPMorgan, Wells fargo, Deutche Bank og et titalls andre store internasjonale banker har laget token-baserte private banker penger. JPMorgan kaller sine JPMCoin og lar sine storkunder betale grensekryssende med det. Token penger flytter seg raskere og billigere enn kontopenger. Den tyske bankforeningen kom med en rapport i fjor sommer som anbefalte bankene å gjøre det samme fordi fremtiden og industri 4.0 trenger token penger som kan programmeres. En stor gruppe japanske banker gjør tilsvarende vurderinger i sin rapport fra i fjor høst.

Konklusjon

Mye kan brukes som betalingsmiddel og mye kan brukes som verdioppbevaring, men det er ikke penger av den grunn.

Her er mine slides fra «what is money».

 

  

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .