Kryptovaluta og CO2 utslipp
Når vi nå står like før klimatoppmøtet i Glasgow 31. oktober til 12. november, kan det vær på sin plass å se litt på klimaregnskapet til kryptovaluta.
Ifølge en artikkel i Bloomberg mars 2021 spyr Bitcoin ut 22 millioner tonn Co2 i året, på linje med land som Sri Lanka og Jordan. CNBC skrev et par uker tidligere at Bitcoin spyr ut 36,9 millioner tonn Co2 i året, forurensing på nivå med hele New Zeeland. Det finnes et par andre undersøkelser med ulikt resultat, men la meg benytte 30 millioner tonn som et snitt i fortsettelsen. Med 300 000 transaksjoner hver dag i Bitcoin i 365 dager betyr det 235 kilo Co2 for hver eneste transaksjon i Bitcoin. Om du er Bitcoin eier og sitter stille med dine Bitcoin og dermed føler at du ikke deltar i Co2 utslippene tar du feil. Dersom transaksjonene slutter å komme inn og «minerne» ikke verifiserer transaksjoner stopper det hele opp og dine Bitcoin blir verdiløse. Game over. Når vi nå ser ut til å gå inn i en vinter med vedvarende høye elektrisitetspriser er det et tankekors at Bitcoin forbruker 73 terrawatt timer i året, ifølge Politico, noe som utgjør energiforbruket tilsvarende 4,2 millioner norske husholdninger ifølge SSB.
De siste månedene har USA tatt over for Kina som den største «miner» av Bitcoin, etter at ledelsen i Kina effektivt har stengt ned aktiviteten. Dette er sannsynligvis en katastrofe for miljøet. Ifølge EIA er bare 12 % av energiforbruket i USA fra fornybare ressurser, hvor vannkraft utgjør 22 %. Nær 80 % av energien kommer fra kull, olje og gass. Betydelig mer forurensende enn i snittet Kina. Nå påstås det riktignok at mange av Bitcoin «minere» befinner seg nær sol og vind produsentene og bruker overskuddsstrøm.
For å skrive denne bloggen har jeg lest mange rapporter. Oppsummeringen er at de aller fleste rapportene er uenig med hverandre og benytter ulike tall for energiforbruk og karbon fotavtrykk. Jeg har brukt tall i den nedre delen av skalaen i det videre.
Krypto volum, teknologi og miljø
Det blir selvsagt feil å sammenligne klimautfordringene med en stor kryptovaluta som Bitcoin med en liten og ubetydelig kryptovaluta nesten uten aktivitet blant de 12 500 kryptovaluta som finnes på CoinMarketCap. Den ubetydelige kryptovalutaen brukes selvsagt mye mindre strøm og med det mindre forurensing enn Bitcoin som «alle» er opptatt av. For de store kryptovalutaene som Bitcoin finnes det noen hundre store serverparker med tusenvis av servere som konkurrer om å «mine» neste blokk, i tillegg til noen tusen «noder», mens det for en liten kryptovaluta finnes noen få mindre «rigger» og en håndfull noder. Proof of Work (PoW) slik som Bitcoin og Ethereum bruker som konsensus mekanisme er veldig energikrevende. Proof og Stake (PoS) krever betraktelig mindre energi, noe nær 99 % mindre energi. Ethereum er på vei over fra PoW til PoS, mens EOS og Cardano er på PoS allerede, sammen med noen hundre andre mindre kryptovalutaer. Men det er viktig å huske på at selv om Ethereum omsider skulle klare å komme seg over på PoS (de har jobbet med det i mange år men ikke fått det til enda) vil de likevel forbruke store mengder energi ettersom det finnes tusenvis «noder» rundt om i verden for å drifte nettverket. En siste betraktning her er at jo høyere kursen på PoW kryptovalutaer som Bitcoin er, jo mer Co2 slippes ut fordi strømprisene blir mindre viktig ettersom «minerne» likevel tjener god penger, flere kommer til og konkurransen dermed blir hardere. Selv med dagens strømpriser og Bitcoin kurser over 60 000 USD kan «minere» fint betale 3-4 ganger så mye for strømmen og likevel tjene gode penger.
Et annet problem som ble dokumentert i en rapport av den nederlandske sentralbanken og MIT i sommer var at hver Bitcoin transaksjon tilsvarer at to IPhone kastes på søpla. Ettersom de som miner Bitcoin hele tiden ønsker de beste og raskeste ASIC prosessorene medfører det at gjennomsnittlig levealder for en maskin som «miner» Bitcoin er 1,29 år. Det medfører at det årlig kastes datautstyr tilsvarende 30,7 tonn. Problemet med ASIC prosessorer er at de ikke kan brukes til annet enn Bitcoin «mining».
Jeg skal derfor ta for meg litt teknologi.
Private nettverk (permissioned only).
En videreutvikling fra blokkjedeteknologi er det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology). Blockchain/blokkjedeteknologi er en av teknologiene i fellesbetegnelsen DLT, men DLT rommer mye mer. Teknologier som Hyperledger Fabric og Corda som de fleste bankene arbeider med forbruker nesten ikke strøm i forhold til PoW og PoS blokkjedeteknologien. Grunnen til det er at det finnes bare et lite antall noder for å få nettverket til å fungere og verifikasjonen av at transaksjonene er riktige er mye enklere men likevel sikker. De som får muligheten til å delta blir i prinsippet også invitert inn, slik at de som er ansvarlig for nettverket kan verifisere identitet, det som bankene kaller KYC (Kjenn Din Kunde). I Bitcoin kan alle i prinsippet være med (offentlig nettverk/permission less), bare å installere en app. Når stadig flere sentralbanker nå tester det som kalles digitale sentralbank penger, vil nok teknologien i stor grad være basert på private nettverk og DLT. Det kan faktisk bety mindre energiforbruk enn bankene i dag forbruker.
IOTA og Hedra Hashgraph
Hedre Hashgraph har fått positiv omtale de siste månedene i et par rapporter. Problemet er bare at Hedra har vært med å finansiere rapportene, og jeg er litt usikker på om resultatet er til å stole på. Uansett er nok Hedra Hashgrap en av de mest miljøvennlige kryptovalutaene sammen med delvis norske IOTA. De bruker begge en helt annen konsensusmekanisme enn Bitcoin og Ethereum, noe som kalles DAG (Directed Acyclic Graph). Det gjør at verifisering av transaksjoner kan foregå parallelt, noen som betyr at antall transaksjoner per sekund teoretisk er tilnærmet uendelig. Doktorgrad studenten Amir Abbaszadeh Sori målte energiforbruket i IOTA i mai 2021 til 0,11 Watt timer (WT) for hver transaksjon. Det er mindre enn VISA transaksjoner. Han gjorde testen ved å bruke tre mobiltelefoner som sendte transaksjoner til hverandre. IOTA sier at Chrystallis oppgraderingen i sommer har ytterligere redusert energiforbruket og i tillegg inkludert atomic type transaksjoner.
Ethereum
Ettersom Bitcoin alt er nevnt bruker jeg litt plass på den nest største kryptovalutaen i markedsverdi, Ethereum. Ethereum er på mange måter kjernen i mye av det som skjer i kryptomarkedet om dagen. En ting er de som spekulerer i kursen på Ether (ETH) og håper på gevinst, slik Bitcoin-spekulanter håper på gevinst. Men Ethereum er også kjernen i DeFi (Desentral Finans) og NFT (Non Fungible Token) som har eksplodert i markedsverdi det siste året. Kunstnere av ulike slag, både billedkunstner Kjetil Golid og musiker Kygo har kastet seg på denne trenden. Alle de som investerer eller bruker noen av disse tjeneste bidrar også til energiforbruket og CO2 forurensingene som Ethereum forårsaker på linje med de som spekulerer i ETH kursen.
Fortune kom med en artikkel juli 2021 som dykket litt ned i Ethereum. Det opplyses at hver ETH transaksjon forbruker 211 KWt (det samme som en husholdning i USA en uke) og har et karbon fotavtrykk på størrelse med 141 tusen Visa transaksjoner. Ifølge nevnte Politico artikkelen over forbruker Visa 0,0004 kilo Co2 for hver transaksjon (IOTA 0,000011), noen som gir at Ethereum forbruker 56,4 kilo Co2 for hver transaksjon. ETH har et transaksjonsvolum rundt 1,2 millioner hver dag, som betyr at ETH bidrar til å spy ut 68 tonn CO2 daglig. Politico benytter tall fra en glimrende men litt vanskelig tilgjengelig rapport fra PWC analytiker Alex Di Vries.
Cryptocurrency Bitcoin Ethererum CO2 Carbon Karbon utslipp emission bank payment NFT DeFi
teknologi, innovasjon, blockchain
- Opprettet .