Kinas digitale penge-revolusjon
Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.
Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.
Kontantfri betaling versjon 1.0
Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.
Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.
Kontantfri betaling versjon 2.0
Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.
En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.
Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.
Teknologi
e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.
Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker. En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent.
PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.
Anonymitet
Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.
Avslutning
Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)
Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.
teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain
- Opprettet .