Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Noen digitale betalinger bør være anonyme

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

 

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.     

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .