Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Libra fra Facebook lanseres januar 2021.

Facebook lanserte prosjektet Libra for betalinger i fjor sommer og informerte at de planla lansering i løpet av 2020. Libra er en form for kryptovaluta som kalles stablecoin med en fast kurs mot tradisjonell valuta som for eksempel amerikanske dollar eller Euro.

For alle som kjøper noe på Facebook, Instagram, WhatsApp, Spotify, Coinbase, Lyft, Uber og alle de 27 selskapene i samarbeidet kan Libra bety raskere, enklere, billigere og sikrere betaling. Ikke minst betaling på kryss av landegrensene.

De starter med et par stater i USA i januar, og ruller ut til resten av verden senere. Nøkkelen til suksess er likevel Novi (tidligere Calibra), som er den første wallet-leverandøren til Libra.

Muligens er Novi viktigere enn Libra på litt sikt?

 

Libra

Libra ble lansert som et prosjekt sommeren 2019 av Facebook. Kort tid etter ble Libra Association registrert som et selskap i Sveits. Libra Association eies av alle de 27 medlemmene i Libra. Hvert medlem har en stemme hver. Facebook ikke mer enn de andre. I mai 2020 søkte Libra Association om konsesjon som e-penge foretak hos finanstilsynet i Sveits (FINMA). Libra har hele tiden være klare på at de planlegger å følge alle lover og regler og være regulert av finanstilsynet. De har ansatt et stort antall medarbeidere både i Europa og USA som skal jobbe med AML og CTF – anti pengevasking og terrorfinansiering. De siste 12 månedene har de også hatt et aktivt testnett oppe, og invitert Fintech selskaper til å teste teknologien. På betalingskonferansen til Finans Norge nå i høst fortalte DNB at har testet Libra i Libra’s sandkasse. Teknologien er basert på "distributed ledger tehnology" (DLT) som de har utviklet fra bunnen av og det påstås at den kan behandle noen hundre tusen transaksjoner i sekundet. Det er en såkalt permissioned / privat-nettverk teknologi og de ser for seg rundt 100 noder som verifiserer transaksjoner rundt om i verden. Ettersom det som kalles latency (forsinkelse) er avgjørende i betalingsformidling kommer de nok til å ha noen titalls noder i Europa.  

Jeg var med i et møte med ledelsen i Libra i august i år sammen med Finans Norge. De var alt da klare på at de kom til å lansere live enten i desember eller januar. I følge en rekke artikler i media de siste dagene ser det ut til å bli januar. Det siste hinderet er om de ikke får konsesjon fra FINMA.

Libra er en såkalt stablecoin. Den første Libra coin ser ut til å bli libraUSD, som vil ha en kurs 1:1 mot amerikanske dollar (USD). For å veksle til seg libraUSD må man betale inn i USD. Disse dollarene blir satt i banken, og befinner seg der frem til man veksler tilbake til USD. Dermed vil det alltid være like mange amerikanske dollar i banken (og i statsobligasjoner) som det er libraUSD i omløp. Det medfører tillit. Det er planlagt Libra coin i Euro, GBP og SGD. Den siste er Singapore Dollar og blir muligens den neste, ettersom FINMA i Sveits bruker noe mer tid enn forventet og finansmyndighetene i Singapore ryktes å ønske Libra velkommen så fort som mulig. Finansmyndighetene i Singapore er også nære ved å sette sine digitale sentralbankpenger (CBDC) i produksjon. De avsluttet test av CBDC i august (de startet i 2016) og informerte at teknologien nå er moden og at den fungerer. Nå bruker de alle ressurser på å sette CBDC ut produksjon. Dermed passer Libra fint inn. Libra valutaen vil være en såkalt smartvaluta som er programmerbar med smartkontrakter. Den er basert på et token-design slik som kryptovalutaer er. Ettersom det er en Libra valuta for hver tradisjonell valuta (vi kaller det fiat valuta), slik som USD, kaller vi det «single-currency stablecoins».

I sommer kom Libra med et oppdatert White Paper og mer av hvordan organiseringen av Libra vil fungere kom på plass. Her er noen av de viktigste brikkene:

  • Designated Dealers – er utvalgte banker som blir ansvarlig for å lagre tradisjonell valuta på innskuddskonti som sikkerhet for Libra valutaen. Likviditet flyttes mellom bankene i en mekanisme som ligner på SDR som IMF har benyttet siden 1990 tallet.
  • Virtual Asset Service Providers (VASP) – er børser som kan veksle Libra og oppbevaringstjenester (Custodian) som kan oppbevare Libra i wallet for kundene sine.
  • Sertifiserte VASP – som er godkjent av Libra organisasjonen og kan etablere såkalt «hosted walets». Sannsynligvis blir flere banker å finne her eller andre som har tilsvarende banklisens.
  • All other individuals and entities – dette kan være FinTech selskaper som ikke har klart eller ønsker å bli sertifiserte, men kan opprette og behandle «unhosted wallets». «Unhosted wallets» har mange begrensinger med hensyn på beløp og antall transaksjoner og er spesielt laget for å gi «unbanked» en mulighet til å delta. Man trenger ikke noen bankkonto, bare en mobiltelefon med SIM kort. Lite KYC og AML.
  • Libra Blockchain – er navnet Libra selv bruker om teknologien og protokollene de bruke.
  • Libra Network – er et selvstendig selskap med hovedkvarter i Genève i Sveist, som er et datterselskap av Libra Association. Libra Network er veldig viktig for hele mekanismen ettersom de er ansvarlig for at infrastrukturen virker og i tillegg utstede og slette (brenne) Libra digitale mynter.

Novi

Novi er helt avgjørende for at Libra skal lykkes. Mens Libra «bare» er en valuta som både kan brukes til å betale med og oppbevare verdier i, er Novi wallet kundeflaten der tjenestene bygges. Det kan godt tenkes at vi i ettertiden vil oppsummere med at Novi faktisk var viktigere enn Libra. Novi er et 100 % datterselskap av Facebook og het tidligere Calibra. Novi ledes av David Marcus som var den som ledet Libra frem til i sommer. David har tidligere vært sjef i PayPal. Novi har det siste året ansatt personer både i Europa og USA i stort antall. Mange med teknologibakgrunn, men også mange med bank og AML bakgrunn. For å kunne bruke Libra må man ha en wallet, og det er wallet Novi leverer. Det er her de kan innføre nye tjenester basert på smartkontrakter. Det er i Novi nye forretningsmodeller kommer til å se dagens lys, og det er her det meste av innovasjon de neste 4-5 årene kommer til å befinne seg. Novi har også investert store summer i en helt ny teknologi for å løse utfordringene med digital identitet. De kaller det «visual identity». Det er slett ikke umulig at en global digital identitet blir en stor inntektskilde for Novi og Facebook. Novi vil nok alt i januar være bygget inn i Messenger og WhatsApp, og ganske sikkert snart i Instagram.

En analogi kan være at Libra er som togskinnene, det er infrastrukturen. Novi er som togselskapet som bruker den infrastrukturen som togskinnene gir. Men det er de tjeneste og det servicenivået som togselskapet tilbyr som får deg til å ta toget.

Novi har fått konsesjon i en håndfull stater i USA som kryptoveksling, oppbevaring (custody) av kryptovaluta wallet og oppbevaring andre eiendeler. Det er sannsynligvis derfor Libra kommer til å lansere i en eller flere stater i USA i januar. De søker om det samme i andre stater i USA og i andre land. Hver stat i USA har sine egne reguleringer, derfor er noen stater ivrigere på kryptovaluta enn andre. Både Libra og Novi har gjort det helt klart at andre, inkludert FinTech selskaper, kan utfordre Novi og lage konkurrerende wallets.   

Se en kort video om Novi her: www.facebook.com/watch/?v=859686647872438

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .