Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Er Desentral Finans (DeFi) den neste boblen i kryptoverden?

(5 minutter å lese)

DeFi er for mange den nye buzz-forkortelsen i kryptoverden. Mye ligner på bitcoin boblen høsten 2017 og ICO boblen året etter. Milliarder av kroner forsvunnet i løse luften. Det er likevel en forskjell denne gangen, så la meg gå litt inn i detaljene.

 

Desentral Finans (DeFi) er hverken desentral i sin natur eller finans slik de fleste ville kalt det. Det er i dag plassert anslagsvis 13,7 milliarder dollar i ulike DeFi instrumenter, noe som utgjør 125,5 milliarder kroner med en dollarkurs (USD/NOK) på 9,16. Det er relativt nøyaktig det samme som totalkapitalen i Sparebank 1 Østlandet, som er av de største sparebankene i Norge. De fleste sparebankene i Norge har en totalkapital under 10 milliarder kroner. For å komme inn i DeFi market, i alle fall de som dominerer nå, må man først veksle kroner til kryptovalutaen ETH (Ether). Den samlede markedsverdien av ETH er i dag 52 milliarder dollar, eller 476 milliarder kroner. Det betyr at DeFi instrumenter utgjør omtrent 26 % av ETH verdiene. Den klart største leverandøren er Uniswap (3,0), etterfulgt av Maker (2,3), WBTC (2,0), Compound (1,4) og Aave (1,2). Tallene i parentes er milliarder dollar.

 

Digitale aktiva - Harvest Finance

En av DeFi kategoriene kalles aktiva/asset, med 3,5 milliarder dollar (32 milliarder kroner). La meg ta en av de største aktørene i aktiva som driver med noe vi i Norge burde kjenne til, gårdsbruk. Jeg er vokst opp blant bønder på Ås, men dette er likevel litt fremmed for meg. Harvest Finance har fått inn til sammen 906 millioner dollar (8,3 milliarder kroner) hvorav alt er plassert i det som kalles aktiva i grafikken (asset på engelsk). Harvest Finance er en form for kooperativ av mange bønder hvor alle som investerer er med på å bestemme. De som deltar og vil stemme skaffer (ikke helt rett frem) en token som heter FARM. Et eksempel er en avstemming den 8. november der de som leder kooperativet spurte alle med FARM token om det skulle skapes en ny token som lenkes til USD eller FARM. Den nye token skal hete GRAIN (korn). Valget ble med 91,43 % av stemmene at den nye GRAIN token skal være et par med FARM (GRAIN/USD eller GRAIN/FARM). Fordelen med FARM er at eiere da kan mine frem nye token på Uniswap direkte med stablecoin, men ulempen er at det blir en omvei dersom man ønsker seg ut. Dersom de isteden hadde valgt GRAIN/USD kunne eiere konvertere rett ut i USDC eller andre USD baserte stablecoin. Meldingen til bøndene startet som dette; «Hei bønder, traktoren er ute og kjører, alt går vel og nå har vi noe vi må stemme over».

Hva bruker de alle «pengene» til? 24 millioner dollar ble borte i en hack i midten av oktober. Angriperen brukte flash-lån til å forsyne seg av likviditetsbeholdningen. Angriperen har betalt tilbake 2,5 millioner dollar. (jeg skal forklare dette senere) Resten blir fortløpende investert i kryptovalutamarkedet, ved at det kjøpes og selges bitcoin og andre kryptovalutaer i stort tempo. I tillegg driver de arbitrasje ved at for eksempel kursen på bitcoin ikke er den samme på alle børsene i verden i det samme sekundet. Det gjør det mulig å kjøpe bitcoin «billig» på en børs og selge «dyrt» på en annen børs med noen sekunders mellomrom. I dokumentasjonen som de har lagt ut på en ellers veldig bra Wiki antydes det både 300 % og 600 % effektiv avkastning i året. De gjøre et stort nummer av forskjellen på nominell rente (som de trege bankene driver med) i forhold til effektiv rente, med rentes rente, som Harvest driver med. Fortjenesten fra aktiviteten deles med investorene, foruten 30 % av fortjenesten som selskapet beholder. Aktiva er altså ikke fast eiendom, kunst, gull eller andre eiendeler vi normalt kaller aktiva, men rett og slett en portefølje med ulike kryptovaluta.

 

DEX

En annen av DeFi kategoriene kalles DEX, med 4,5 milliarder dollar (41 milliarder kroner). DEX står for desentral kryptovalutabørs. De fleste kryptobørsene som brukes i Norge slik som Etoro, Binance, Coinbase og norske NBX er sentraliserte børser. Det er et selskap som driver børsen og som har en åpen ordrebok som alle kundene bruker. Det fungerer mye på samme måte som en aksjebørs hvor kundene kan se ordreboken og legge inn ordre. De som kan bruke børsen må først gjennom en kjenn din kunde (KYC) og aktørene er pliktig til å følge AML regler (anti pengevasking og terrorfinansiering). DEX er helt desentral. Hvem som helst kan legge ut kjøp eller salgsordre i nettet, der er ingen felles ordrebok, men mange forskjellige knytet sammen. Man kan skape en ny token på farten og finne en mulig motpart. Det er ingen form for KYC eller AML, og deltagerne er anonyme. Dermed slipper man innsyn fra alle, inkludert finanstilsyn, noe som for meg lukter pengevasking eller annen kriminell aktivitet.

 

Lån - MakerDAO

Den største DeFi kategorien er det som pussig nok kalles lån med 5,1 milliarder dollar (47 milliarder kroner). MakerDAO er den klart største aktøren her med 2,36 milliarder dollar (21,6 milliarder kroner) «under forvaltning». Som de tre siste bokstavene tilsier et dette en DAO (Distribuert Autonom Organisasjon). De som utgjør «ledelsen» eier token som heter MKR og de utfører sine lederoppgaver ved å stemme på Governance Portal. Mye av det samme som for Harvest. MakerDAO har en organisasjon på litt over 50 faste ansatte i USA, og de er blant de beste blokkjede-programmerere i verden. Den siste avstemmingen ble avsluttet 12. november og gjaldt om plattformen skal akseptere noen nye kryptovalutaer som sikkerhet/pant (collateral) og hvilke kriterier som skal gjelde for disse. Blant annet er kryptovalutaen YFI foreslått med en stabiliseringsavgift på 4 %, likvideringsgrad på 175 % og budrunde på 6 timer. YFI har en markedsverdi på 500 millioner dollar, så dette er sikkert smart.

MakerDAO er en interessant historie og forretningsmodell jeg kunne skrevet mange sider om, men skal her begrense meg og forsøke å få frem det viktigste. Det hele starter med ETH (Ether) kryptovaluta. For det kan man kjøpe MKR token som er en ERC20 token i ethereum blokkjedeteknologien. Som eier av MKR kan du delta i avstemminger i MakerDAO og tjene renter så lenge du har MKR. Ulempen er at MKR eiere er siste skanse dersom det hele krasjer, og MKR blir i så fall tatt fra deg, alternativt vannet ut, for å dekke opp tapene til de som har Dai token. Dai token er en såkalt stablecoin med fast kurs på 1:1 i forhold til amerikanske dollar (USD). For å få Dai token må du sende ETH til CDP (collateralized debt position) som er en smartkontrakt inne i Maker øko-systemet. ETH har en likviditetsgrad på 150 % som betyr at du får 66 % av verdien av ETH utbetalt i Dai (100/150=0,66) når du veksler. Dermed har du mistet 33 % av pengene dine, men til gjengjeld fått en stablecoin. Gjengen i MakerDAO har forstått at kryptovaluta ikke er noe særlig tess til betalinger, med den store volatiliteten som finnes. Vel - egentlig har du ikke mistet 33 %, fordi du kan veksle tilbake til de samme ETH. Det er jo egentlig et «lån». Dine ETH er satt i en innskuddskonto (wallet) som sikkerhet for dine Dai. Dersom ETH kursen synker under et visst punkt (ofte 125%) selger CDP dine ETH for å bringe balanse i regnskapet. De Dai du har fått ble skapt der og da, og blir slettet (brent) når du lever dem tilbake. Dai er blitt et internasjonalt betalingsmiddel og i mange land, som for eksempel Latin Amerika med enorm inflasjon er Dai større enn bitcoin. På Coinbase Commerce finnes det i overkant av 8 000 butikker og restauranter som tar imot Dai og et par andre token, dermed har man fått et nytt økosystemet.

Men det viktigste for noen er at man har byttelånt til en annen valuta og kan dermed gamble mot den første. Det finnes tjenester man kan vedde på at ETH stiger 2,3 eller 5 ganger, innsatsen er Dai. Dermed kan man ha høy avkastning med marginal innsats.       

 

Gambling eller investering

Enkelte token i DeFi økonomien har hatt en eventyrlig kursstigning det siste året. Et eksempel er Synthetix Network token som har steget 20 ganger og Aave som har steget 200 ganger. Om du kjøpte Aave i fjor sommer for 1 000 kroner, ville du hatt 200 000 kroner i dag. Samtidig er det mange token hvor verdien er gått til null. Basis token som skulle sette opp en algoritme basert stablecoin ga opp i fjor og tilbakebetalte alle sine 133 millioner dollar til «investorene».  En annen kilde til avkastning er renter. Compound har for eksempel 6,75 % rente på innskudd i stablecoin Tether. Det lyder bra når banken tilbyr deg 0,15 % renter på innskuddskonto. I et lukket økosystem må noen tape det samme beløp som andre vinner, men krypto og DeFi er ikke et lukket økosystem. Det tilføres likviditet hele tiden i de fleste protokollene gjennom det som kalles for å «mine». Spørsmålet er om det tilføres tilstrekkelig med likviditet over tid, og blir det for mye reduseres prisen.

 

Hacking angrep i DeFi

Jeg har sett på noen av de angrepene om har funnet sted det siste året. Den siste skjedde i går kveld da DeFi protokollen Value ble frastjålet 6 millioner dollar, gjennom et flash lån angrep. To dager før ble den Gibraltar baserte DeFi protokollen Akropolis frastjålet 2 millioner dollar, den 12. november 2020. De aller fleste angrepene er ikke det vi vanligvis kaller hacking hvor noen med teknisk kompetanse bryter seg inn i PC’en eller i dataserveren. De fleste utnytter enten feil i smartkontraktene eller svakheter i selve designet, og de har åpenbart god finansiell kompetanse. Jeg skal derfor ta et eksempel som er hentet fra min neste bok, som kommer ut på Hegnar Media ved påsketider.

En låntaker (angriper) tok opp et ETH flash-lån på dYdX (et utlån DApp). Deretter delte angriper lånet i to og sendte dem til utlånsplattformerne Compound og Fulcrum.

På Fulcrum (bygget på bZx-protokollen) brukte angriperen en del av lånet til å bytte ETH mot innpakket bitcoin (WBTC), noe som betyr at Fulcrum nå måtte anskaffe WBTC. Denne informasjonen ble videreformidlet til enda en DeFi-protokoll, Kyber, som sendte en bestilling på Uniswap, en populær ethereum-basert børs. Men på grunn av Uniswaps lave likviditet steg WBTC-prisen betydelig, noe som betydde at Fulcrum betalte for mye for WBTC den kjøpte.

Samtidig tok angriperen et lån i WBTC ved bruk av resten av dYdX-lånet. Prisen falt rett i gulvet. De tilbakebetale de lånte WBTC på Uniswap og gikk ut med en anstendig fortjeneste. Til slutt tilbakebetalte de lånet fra dYdX og stakk resten av ETH i lommen.

Har du identifisert hvor problemet var? Det var i bZx-protokollen som ble brukt av Fulcrum. Ved å manipulere markedet kunne angriperen lure den til å tro at WBTC var verdt mye mer enn det faktisk var.

 

Er DeFi en utfordring for bankene?

Det korte svaret er nei ikke enda. Foreløpig er det gamblere som driver dette markedet, og reguleringsmyndighetene er fullstendig parkert. Før dette blir regulert blir det neppe noen virkelig fart, og det kan ta noen år. SEC (US Securities and Exchange Commission) tok et viktig skritt i juli hvor de godkjente Arca ethereum baserte fond. Et annet poeng er avstanden mellom kryptopenger og tradisjonelle (Fiat) penger. Den dagen man kan ta opp lån i Dai eller annen stablecoin basert på fysisk eiendom som sikkerhet, vil spillereglene endres dramatisk. Da kan det skapes nye kryptopenger uten å gå via fiat penger, og hele det finansielle systemet vi har i dag kan bli endret. I dag skaper bankene nye penger gjennom å gi lån med realaktiva, stort sett eiendom, som sikkerhet. Det kan det bli en slutt på. Det er andre viktige drivere her også. Den første er stablecoin som Libra som Facebook introduserte i fjor sommer. Det andre er stablecoin som bankene utsteder, slik som JPM Coin fra storbanken JP Morgan. Dette bidrar til å gjøre stablecoin stuerene, anstendige og regulert. I tillegg er disse godkjente av myndighetene, noe som kommer til å være viktig. Libra kommer med en wallet utviklet av Novi (tidligere Calibra) som er eid av Facebook, og som er VELDIG enkel å bruke. Dermed er dårlig design og kundefiendtlig mobiltelefon-apper i kryptoverden snart historie. Et siste moment her er digitale sentralbankpenger. De fleste stablecoin wallet kan enkelt integreres med digitale sentralbankpenger. Summen av regulering, stablecoin, fysiske aktiva, Libra og digitale sentralbankpenger kan muligens bety et helt nytt øko-system. Men det vil muligens ta 4-6 år.

      

 En kort oppsummering

DeFi har frem til nå vært som et Casino for spillegale letende etter en enda større idiot. Ettersom inngangsbilletten er en kryptovaluta, stort sett ETH, kan det også bli slik enda noen år. Derimot er tanken på å bruke token økonomien til en virkelig desentral arkitektur i et Distributed Ledger Technology (DLT) nettverk hvor KYC, AML og CTF reguleringene er på plass og det er virkelige fysiske aktiva som fast eiendom, maskiner, biler, rettigheter og annet veldig besnærende. Det kan nok ha en fremtid. Muligens bør det kalles New Finance (NeFi)?   

Blockchain  DLT  DeFi  Finance  Finans  Bank