Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Sveriges digitale sentralbank penger e-krona

Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til den kinesiske betegnelsen e-RMB. Muligens blir den norske digitale sentralbank pengen hetende e-krone, om da ikke danskene tar navnet først. Svenskene har nå også fått BIS, sentralbankenes sentralbank, til å etablere et innovasjonssenter i Stockholm, dermed samles mye betalingskompetanse og finansiell teknologikompetanse i Stockholm. Rapporten er forøvrig nyttig sommer-lesning og inkluderer litt historikk i pengenes historie. Dette er egentlig en samling av ulike rapporter. Anbefalt lesning.

Som grunn for e-krona prosjekt skriver rapporten at 1) befolkningen og bedriftene har behov for et risikofritt alternativ til kontopenger som de private bankene nå utsteder når bruken av kontanter går mot null, det er sentralbankens rolle 2) det er frykt for at private «big tech» skal bli den dominerende utsteder av penger i fremtiden, hvor hovedhensikten er å selge brukerdata og dermed ekskludere mange fra betalingsmidler. Libra prosjektet til Facebook blir nevnt som eksempel. 3) Konkurranse i betalingsmarkedet kan skape bedre og billigere tjenester til forbrukerne. I dagens situasjon har bankene mer elle mindre monopol på betaling og med det har mulighet til å bestemme prisen på tjenestene. Reguleringen forsterker dette. En CBDC kan øke konkurransen i markedet, gjøre inngangsbarrierene lavere for Fintech selskaper og dermed muligens bidra til bedre og billigere tjenester. Dersom flere sentralbanken samarbeider om CBDC kan også grensekryssende betalinger bli raskere og billigere enn i dag. Men bankene jobber godt med nye løsninger både for øyeblikkelig betaling og raskere grensekryssende betalinger, som TIPPS i Europa, som Sverige blir med på fra 2021.

Makroøkonomi

En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker.  Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.

Regulering

Banker kan i prinsippet gå konkurs selv om det er veldig lite sannsynlig i alle fall i Norden, men både DNB og Nordea har gått konkurs. Det skjedde for 30 år siden og bankene het da DnC, Bergen Bank og Kreditkassen. Under finanskrisen i 2008 gikk nesten 50 banker i USA konkurs, en krise bankene selv var skyld i på grunn av ekstrem utlånsiver. Hele vårt finansielle system er avhengig av tillit til bankene, spesielt nå som de private bankene står som utsteder av nesten alle pengene våre fordi kontanter nesten ikke finnes. Banker er veldig strengt regulert, en regulering som har kommet gradvis de siste hundre årene, med store steg etter hver krise. Hensikten til mange av reguleringene er å hindre bankene i å prioritere egen kortsiktig fortjeneste på bekostning av finansiell stabilitet. For eksempel setter Basel I, II og III krav til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle kriser. Boliglånforskriften skal forhindre lån til personer som ikke evner å gjøre opp for seg. Hensikten fra tilsyn og myndigheter er å forhindre finansiell ustabilitet og økt pengemengde i form av lån, som igjen vil gi uønsket prisstigning. Rapporten fra Sverige omhandler regulering i flere omganger, også de enorme kostnadene regulering medfører for bankene som igjen betales av kundene. Men rapporten forsvarer reguleringene med historien og behovet for finansiell stabilitet. Det er der Digitale Sentralbank Penger (CBDC) kommer inn, fordi det sannsynligvis kan bety mindre regulering av bankene i fremtiden dersom CBDC blir et mye brukt betalingsmiddel og i noen grad verdioppbevaring - på grunn av økt konkurranse.

La oss anta en krise tilsvarende finanskrisen i USA i 2008, den lokale banken gir Per et lån på 100 kroner, slik at Per får 100 kroner inn på konto. Per skylder Kari 100 kroner og Kari bruker en annen bank. Kari sin bank har hørt rykter om at Per sin bank er i problemer og har ikke tillit til at den kan gjør opp for seg, dermed kan heller ikke Per betale Kari, med mindre bankene finner en måte å gjøre opp på. Kari kan be Per veksle inn i kontanter og levere kontanter til Kari. Eller Kari kan gi beskjed om at hun tar risikoen på en digital betaling, men bare dersom Per betaler en premium på 20 kroner. Dersom det siste, har 100 kroner fra lokalbanken til Per fått 20 % lavere verdi enn 100 kroner fra banken til Kari. Det er her sentralbanken har en rolle å utligne kurs-ulikhetene bankene imellom ved å være sikker uavhengig mellommann slik at betalingene går via sentralbankens oppgjørskonti og Kari sin bank har tillit til sentralbanken. Det er den rollen Norges bank og Riksbanken i Sverige har i dag. Det er også slik likviditet flyttes. En krone er en krone uansett hvilken bank som har skapt den og den kan byttes 1:1 i kontanter fra Norges Bank når som helst, og spesielt under krise. Det skaper tillit til det finansielle systemet. Men den tilliten kan risikere å bli svekket i fremtiden, dersom det ikke finnes kontanter lenger - bare kontopenger, derfor er det viktig at sentralbanken utsteder digitale risikofrie penger.

Dersom en bank står i fare for å gå konkurs kan sentralbanken gi lån til banken slik at tilliten opprettholdes. Sentralbanken kan i prinsippet trykke så mange nye penger den bare ønsker. En annen mekanisme som har betydning for finansiell stabilitet og tillit er innskuddsgaranti ordningen som i Norge er to millioner kroner, i Sverige 950 000 svenske kroner og i Euro land 100 000 Euro. Det som skjedde i USA i 2008 når banker gikk konkurs var at noen banker ble overtatt av andre banker, mens andre banker ble lagt ned og innholdet overtatt av andre banker mens innskuddskundene fikk pengene sine fra statens kasse, det vil si skattebetalere. I EU er det nå kommet regler som gjør det vanskelig å la skattebetalerne ta hele regningen når en bank blir insolvent, noe Italia fikk merke i 2016 når verdens eldste bank Banca Monte dei Paschi di Siena var i store problemer.

Betalingsinfrastrukturen

Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.

Et av avsnittene tar også for seg flytting av likviditet og bankenes evne til å yte lån dersom likviditetsvolumet reduseres vesentlig. Når Per’s bank i eksempelet over skal overføre penger til Kari’s bank, må banken sørge for å ha likviditet tilgjengelig. I Sverige har de fleste bankene en faktor som er på 10, utlån er 10 ganger større enn tilgjengelig likviditet. Dersom alle med lån benytter muligheten til å sende beløpet ut av banken, slik Per gjorde, har banken et problem. Men de fleste bankene får også inn penger inn hver dag, slik at netto inn og ut er nær null. Men når likviditet blir flyttet til en CBDC kan balansen forskyves. Rapporten konkluderer med at redusert likviditet ikke behøver å få dramatisk innvirkning på bankenes evne til å yte lån.      

Seigniorage

En vesentlig inntektskilde for sentralbanken i Sverige har vært seigniorage. Det er det samme som de fleste sentralbankene i verden, og det er viktig at sentralbankene har sine egne inntekter og på den måten er uavhengig av politisk styring. Seigniorage inntektene kommer fra utstedelse av kontanter. Kontanter er en fordring på sentralbanken, eller for å si det på en annen måte, de som har kontanter har samtidig lånt sentralbanken penger og det til null renter. Og disse pengene låner sentralbanken ut i form av statsobligasjoner, og det med renter. Rapporten bruker obligasjonsrenter på 3 % som eksempel og med 60 milliarder svenske kroner som er kontanter i omløp i Sverige utgjør det renteinntekter på 1,8 milliarder SEK. (60 x 0,03). Dersom e-krona også blir rentefri slik som kontanter er og kommer i tillegg til kontanter vil sentralbankens inntekter øke. Men dersom e-krona konto har positive renter og at e-krona i tillegg erstatter kontanter vil sentralbankens inntekter bli redusert. Det kan også tenkes at pengemengden av e-krona blir større enn pengemengden i kontanter ved at publikum erstatter kontopenger med e-krona, slik at innskudd i bankene reduseres. I så fall vil sentralbankens balanse øke på bekostning av de private bankenes balanse, noe som igjen kan redusere bankenes evne til å yte lån, eller beholde lånevolumet men med høyere funding kostnader. Rapporten har ingen konklusjon eller anbefaling annet enn at dette er et interessant tema når strategien for e-krona legges på et senere tidspunkt.

Design

Rapporten skisserer fire ulike design for en CBDC, men påpeker at det ikke er tatt noe valg og at andre design kan komme i fremtiden.

Sentral e-krona uten mellommenn (banker)
Dette er et design der sentralbanken er ansvarlig for kontosystemet og publikum har konto i sentralbankens kontosystem. Publikum kan skaffe seg e-krona ved å be banken sin overføre midler til sentralbanken slik at de får e-krona inn på sin wallet. Deretter kan publikum betale, men då må både kunden og butikken har mulighet til å benytte e-krona, noe som sannsynligvis betyr at butikken må gjør noe med betalingsterminalene sine. Dette er i prinsippet det de private bankene gjør i dag og blir et parallelt løp med dagens banktjenester. Dette kalles ofte «full-feldge» eller «direct CBDC» i internasjonal litteratur. Sentralbanken får med det en helt ny og mye mer aktiv rolle enn i dag, og må investere enormt i IT utvikling, mange flere ansatte og datasikkerhet. Når det gjelder teknisk løsningen kan dette gjøres både med tradisjonell teknologi og DLT, og både balanse basert kroner og token basert kroner.

Sentral e-krona med mellommenn (banker, Fintech og Big Tech)
Dette er en løsning hvor sentralbanken utsteder e-krona og hvor bankene distribuerer e-krona til publikum ved å trekke på sentralbank reserver, mye slik kontanter fungerer i dag. Bankene vil være ansvarlig for KYC, AML og CTF. e-krona er fremdeles en fordring på sentralbanken. Men det er sentralbankens kontosystem som brukes (ledger) og sentralbanken har med det full kontroll og et kontraktsforhold til hver brukes av e-krona. Dette alternativet vil også være i henhold til tankene rundt PSD2 idet det enkelt vil gi mulighet for Fintech selskaper som vil øke konkurransen i betalingsmarkedet. Både tradisjonell teknologi og DLT kan benyttes og både balanse og token baserte kroner kan benyttes.

Desentral løsning med mellommenn (Banker og Fintech)
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design.  Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).

Syntetisk e-krona
Dette er det siste designet i rapporten og noe blant annet IMF har nevnt i noen år. I prinsippet utsteder sentralbanken e-krona og setter i omløp i dagens bankinfrastruktur. Men de gir også andre, for eksempel PayPal og AliPay tilgang til sentralbank reserver slik det skapes en annen konkurransesituasjon. Dette krever minst investering og kan gjennomføres raskest av disse alternative mekanismene.

Som nevnt er det ingen konklusjon på hva som vil bli foretrukket. Rapporten nevner også behovet for privatliv og anonymitet slik kontanter gir, når transaksjonene blir digitale og dermed kan spores. Det er også en utfordring å sørge for at gamle som ikke er digitale og andre som av andre grunner ikke kan bruke digitale løsninger ikke blir holdt utenfor. I tillegg må det tenkes gjennom hva som skjer når alle mister strømmen og internettkoblingen, off-line betalinger.    

Mer om CBDC og nye penger her

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .