Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nå kan du snart betale med Libra i en nettbutikk nær deg

Pengeenheten Libra fortsetter sitt arbeide mot en lansering og de av oss som følger med har fått med oss at det kommer inn et par nye medlemmer i Libra Foundation i måneden, etter av Visa, Mastercard og et par andre hoppet ut i fjor høst. Libra Foundation står på at det vil finnes 100 medlemmer når Libra lanseres som et nytt globalt betalingsmiddel. Lansering var planlagt til vår 2020 men er nå utsatt til senhøsten 2020. Det er tre forutsetninger Dante Dispart som er kommunikasjonsansvarlig i Libra Fondation forteller til magasinet «Central Banker» siste uke: 1) de må få på plass en konsesjon fra finanstilsynet i Sveits, hvor de er registrert, noe de regner er på plass veldig snart 2) selve teknologien må testes mer og bli mer moden og 3) organisasjonen må vokse for å kunne ta hånd om kundene på en god måte. Spesielt må arbeidet mot hvitvasking, korrupsjon og anti terror finansiering forsterkes, derfor har de opprettet en Financial Intelligence Unit (FIU).

 

Teknologien

Dante forteller at de har gått bort fra Proof of Work (PoW) og Proof of Stake (PoS) type konsensus mekanismer ettersom det ikke vil kunne skalere med tilstrekkelig antall transaksjoner i sekundet. De har tidligere antydet 200 000 transaksjoner i sekundet som behov. Det er ingen «minere» i Libra.  Latency, som betyr forsinkelse fordi elektroner og fotoner bruker litt tid gjennom ledninger og fiber fra den ene noden til den andre, senker transaksjonshastigheten spesielt dersom det er mange noder og store fysiske avstander. Derimot har de inkludert prinsippet om Byzanine Foult Tolerance (BFT) til det fulle, noe Bitcoin også i en viss grad har gjort. Dante fremhever at en Distributed Ledger Technology (DLT) er den beste teknologien for en global Libra coin, selv om andre teknologier kunne vært brukt.  Mer om BFT nedenfor.

Libra legger opp til noe de kaller «unhosted wallets» som i prinsippet kan være et Fintech selskap i et utviklingsland, med litt usikker cyber sikkerhet. Det er et ønske å bidra til at de 1,7 milliarder mennesker, spesielt i utviklingsland stort sett sør for ekvator både i Asia, Afrika og Amerika, kan delta og da må man ikke være så prippen på sikkerheten. Men disse wallets kan bare benyttes til småbeløp. De aller fleste wallets vil bli hosted av banker og regulerte enheter av finanstilsynet i de land de opererer. Jeg har tidligere skrevet at mobilpenger nå har mer enn en milliard brukere, muligens er ikke Libra så viktig for dem likevel?

 

Felles valuta?

I første omgang var planen å ha en Libra mynt, en såkalt stabelcoin,  hvor kursen ble bestemt av en en kurv av valutaer sannsynligvis USD, Euro ,GBP og JPY. Nå har de ombestemt seg og planlegger en token for USD, en token for Euro, en for britiske pund og en for Singapore dollar. Jeg nevnte i min blogg i fjor høst at en felles global valuta er en dårlig ide, og Libra er nå åpenbart enig med meg.

Hele mekanismen for å overføre likviditet mellom nodene er basert på prinsippet for SDR (Special Drawing Rights) som er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonale pengefondet (IMF), og har vært i bruk siden 1969.  SDR fordeles mellom fondets medlemsland etter deres kvoter i fondet, og de gir rett til å kjøpe valuta hos hverandre. SDR skal kunne utnyttes praktisk talt automatisk, og forpliktelsene til tilbakebetaling er begrenset. Medlemslandene er forpliktet til å stille sine valutaer til disposisjon for inntil det dobbelte av de beløp av SDR som de er blitt tildelt. Ved opprettelsen i 1969 ble verdien av én SDR satt til 0,888671 gram gull, som samtidig utgjorde verdien av én US dollar. Overgangen fra gull til valutakurv ble gjort etter kollapsen av Bretton Woods-systemet for valutasamarbeid på begynnelsen av 1970-tallet.

Dante tror det tar fra 3 til 5 år før de første sentralbankene lanserer sine digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og de ønsker å bruke tiden før det skjer til å skalere.

Custody og banker

For å få en Libra inn i wallet’en sin må man veksle med å betale inn vanlig valuta, for eksempel Euro. Disse pengene setter inn på en innskuddskonto for å sikre verdien av hver Libra mynt. Nå noen veksler tilbake fra Libra til Euro tas pengene ut fra konto. Disse bankkontoene vil være i store banker verden over, som er regulert av finanstilsynene og myndighetene. Anslagsvis 80 % av beløpet vil brukes til å kjøpe statsobligasjoner med kort løpetid, og disse verdiene vil bli lagret hos store finans-institusjoner. Renteinntektene er planlagt å være en vesentlig inntekt, men vi får se hvordan de negative rentene i mange land påvirker den strategien.

Libra legger også opp til at KYC og AML funksjonen skal utføres av banker og regulerte bedrifter i hvert land, fordi lover og regler ikke er harmonisert men derimot svært ulike fra land til land. Det kan bety at en eller flere banker i Norge blir distributører av Libra nettverket og utfører KYC før brukeren får opprettet wallet. Sannsynligvis med bruk av digital bank ID. Banken kan sannsynligvis ta seg litt betalt for å åpne wallet, eller ha en årlig avgift, om de vil.

 

Nå tar jeg med et lite avsnitt fra min neste bok:

Byzantine fault tolerance.

Når vi først er inne på forsvarsverkene rundt det som i dag heter Istanbul, som for 1500 år siden var den romerske byen Byzantine, kan vi ta for oss en av grunnstenene i kryptovaluta, inkludert Bitcoin, det som kalles «Byzantine fault tolerance»  (BTF). Dette har vært en tematikk for de militære i uminnelige tider, og som det amerikanske forsvaret har investert hundrevis av millioner kroner i å løse. Tenk deg en befestet by, gjerne fra romertiden, som er omringet av en militær styrke, fienden befinner seg inne i byen. Den militære styrken har delt seg i fire divisjoner som hver ledes av en general og har plassert seg rundt byen klar til angrep. Men forsvaret av byen er sterkt og det kan tenkes at de går til motangrep, dersom angrepet mislykkes.  Den eneste måten å være sikker på seier for angriperne er at alle fire divisjonene angriper samtidig. Hver divisjon har to valg, enten angripe eller trekke seg tilbake. Hele operasjonen ledes av generalen for divisjon A. Dette var i utgangspunktet en tid hvor det ikke fantes internett, mobiltelefon eller moderne kommunikasjon. General A kan sende en kurer som enten løper eller rir til divisjon B og forteller at angrepet starter i morgen kl. 12.00. General B mottar beskjeden og sender en kurer til divisjon D, som igjen sender en kurer til divisjon C, eller at general A gjør det også. Men kan General B stole på at beskjed fra general A er riktig, at ingen har fanget kurerer og byttet ut budskapet, eller at kurerer faktisk har familie inne i byen og ønsker at angrepet skal mislykkes? Kan general A stole på at beskjeden kommer frem til B og eventuelt C og D slik at alle angriper likt, eller om han blir den eneste av de fire som angriper. Kan D stole på at A mente angrip og ikke tilbaketrekking? Det kan jo også tenkes at kureren tas til fange og ingenting kommer frem. Det kan jo også tenkes at divisjon B har gått over til fienden?

Selv i dag er dette en utfordring fordi radiosamband kan avlyttes og innholdet forvrenges, landsbyen kan send ut beskjed til generalene og gi seg ut for en av dem, falske nyheter. Brukes det mobiltelefoner og trådløs kommunikasjon kan den både jammes og forfalskes. Militære bruker avansert kryptografi, men det er ingen 100 % sikkerhet for at motstander ikke kan lese innholdet.

Den eneste teknologien i dag som kan løse problemet er det som kalles Blockchain teknologien. Blockchain teknologien kom til verden med skapelsen av kryptovalutaen Bitcoin i 2008. Prinsippet er at alle deler samme distribuerte transaksjonssystem (beskjeder) og når en transaksjon først er verifisert og finnes i databasen er det umulig å endre den. Alle deler samme transaksjonssystem og alle kan se alle transaksjonene og måten beskjedene Hashes på ved at hashen fra forrige transaksjon tas med i den nye,  gjør at man kan stole på at ingen har tuklet med noe. Få å få mulighet til å legge inn en transaksjon må senderen ha en privat kryptert nøkkel som bare han har, og som han bruker til å signere transaksjonen han legger ut i den distribuerte basen. I transaksjonen ligger adressen til mottaker, og det er bare mottaker med riktig privat kryptert nøkkel som kan lese innholdet, ingen andre. Det medfører at selv om forsvarerne av landsbyen kan se at det foregår kommunikasjon kan de ikke se hva den inneholder eller hvem som sender og mottar og de kan i alle fall ikke gjøre noen endringer.  Satoshi Nakamoto som introduserte Bitcoin og med den Blockchain hadde behov for en slik løsning ettersom Bitcoin-nettverket består av tusenvis av slike divisjoner som befinner seg rundt omkring på hele kloden, og i tillegg var avhengig av at alle ble enige om at hver blokk med informasjon er riktig. Dette kalles konsensusmekanisme.

Nå har Bitcoin en ufullstendig BTF (Byzantine fault tolerance) ettersom de godtar at bare 51 % av nodene (divisjonene) er enige.  Det er gjort fordi enkelte datasentre med node kan være avslått eller ute av drift, og med 51 % vil nettverket fungere likevel. Samtidig lager det et problem dersom 51 % av nodene, eller divisjonene i eksemplet, kan bli enige om å forfalske meldingene og i Bitcoin stjele verdier, det som kalles «51 % dilemma». Hyperledger Fabric som er en av de meste brukte Blockchain/DLT teknologiene som benytter BTF som konsensusmekanisme i større grad, men de har et begrenset antall noder som i tillegg er invitert inn i nettverket og hvor «general A» har gjennomført en storkontroll.