Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, sparing, Investeringsguiden,

Investere/spekulere i Bitcoin?

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.