Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Mobilpenger endrer nå verden mer enn kryptopenger  

 

Mer enn en milliard bruker digitale mobilpenger, mens maksimalt 44 millioner kryptopenger.

M-Pesa i Kenya startet en bølge av innovasjoner for nye penger i 2007, de var ikke først men mest effektive. Jeg har et langt avsnitt om det i boken min «Penger fra huleboer til robot» fra 2016. M-Pesa ble etablert av et teleselskap (SafariCom) og benytter tellerskritt / ringetid som penger, det vil si man kan både betale med det, oppbevare det for senere bruk og mange fører regnskap med det, aller 3 forutsetninger for å kunne kalles penger. Men ingen bank er involvert. Bare ringetid i mobiltelefonen, og man trenger ikke bankkonto, bare en mobiltelefon som kan sende SMS og et mobiltelefonabonnement. Kjøper jeg noe av deg for 100 kroner kan jeg sende 100 tellerskritt til din mobiltelefon, dersom hvert tellerskritt koster 1 krone. Mobiltelefon til mobiltelefon, P2P.    

I følge QuartzAfrika er det nå mer enn en milliard brukere av M-Pesa og tilsvarende løsninger i verden. I følge Statista er det 44 millioner krypto wallets i verden. Det er spesielt i land hvor andelen med bankkonto er lav at mobilpenger skyter fart. Det er nå mer enn 300 ulike tilbydere av digitale mobilpenger i mer enn 95 ulike land, og ikke mindre enn en milliard brukere. Det er fremdeles Afrika sør for Sahara som er vuggen hvor det finnes 469 millioner kunder som i fjor flyttet et beløp tilsvarende et halvt norsk oljefond i mobilpenger. Totalt betalingsvolum hver dag i verden for mobilpenger utgjør omtrent 20 milliarder kroner ifølge GSMA. I flere land utgjør betaling med mobilpenger mer både i volum og beløp enn «vanlige» penger, som ofte er kontanter. I disse korona-tider er jo det bra.   

Mobilpenger i Afrika

Utbredelsen fortsetter og sentralbanken i Nigeria har nå startet å utstede mobilpenger, etter at reguleringen er endret i landet. Etiopia har nå også gjort det klart at de åpner opp for mobilpenge lisenser. Den største teleoperatøren MTN Nigeria har nå lansert «MoMo Agent mobile money service» og håper å kopiere suksessen i Ghana. Mye av grunnen til suksess er at mobilselskapene har forhandlere/kiosker i de aller fleste landsbyene. Der kan befolkningen kommer med kontanter og kjøpe ringetid, slik at de kan betale for husleie, strøm, skole til barna og annet med ringetiden. Trenger de kontanter kan de veksle inn ringetid til kontanter i de samme kioskene. Det kalles cash-in/cash-out. I Afrika finnes det nå 228 slike kiosker pr. 100 000 innbygger, mens det finnes kun 33 minibanker pr. 100 000 innbygger og 11 bankfilialer. Mobilpenger er ganske enkelt både billigere, enklere og mer tilgjengelig enn «vanlige» penger, som bankene operer med.

 

Mobilpenger i Asia

Antall brukere i Asia er omtrent det samme som i Afrika, men antall transaksjoner og beløpene som betales er lavere. Den største gruppen befinner seg i det som kalles sør Asia, d.v.s. India, Pakistan og Afghanistan. I Afghanistan bruker flere hjelpeorganisasjoner mobilpenger, i tillegg til at det offentlige betaler ut lønn til for eksempel politiet i enkelte regioner. Det at pengene plutselig er digitale har også avdekket flere tilfeller av korrupsjon i Afghanistan. Det eneste område med nedgang de siste årene er øst Asia hvor de kinesiske AliPay og WeChatPay har fått innpass. India har blitt en slagmark for digital betaling med Google Pay, Paytm, PhonePe og AmazonPay. Her har også AliPay kjøpt seg inn i Paytm. Myndighetene gjorde en rekke ting i 2014 og blant annet åpnet bankkonto for et stort antall innbyggere, men bankkontoene til 348 millioner personer står fremdeles ubenyttet. GSMA rapporten informerer at 191 millioner mennesker i India ikke har bankkonto eller tilgang til mobilpenger.

Big tech på vei inn

Nigeria kan brukes som eksempel på det som sannsynligvis vil skje de neste årene. Interswitch ble Nigerias første unicorn med markedsverdi over en milliard USD, etter at Visa investerte stort i selskapet i 2019. AliPay investerte i Flutterwave, som dermed koblet den kinesiske plattformen med betaling i Nigeria. Også «norske» Opera software som nå eies av kinesiske interesser har investert 170 millioner USD i mobilbetaling i OPay i Nigeria, med en GoJek kopi fra Indonesia. Det som går igjen i 2019 er også at tilbydere av mobilpenger tjener penger og går med stadig større overskudd. Oftest er det andre enn brukerne som genererer inntektene, slik at transaksjonsavgiften for de som bruker tjenestene blir lavere.

 

Nye øko-systemer

Det interessante er at det etter hvert kommer nye økosystemer inn når først betalingene fungerer. I Kenya hvor det hele tok av først kan man nå låne i mobilpenger, oftest mikrolån. Noen tilbyr også innskudd med renter og til og med pensjonssparing. Den Kenyanske sentralbanken ustedet statsobligasjoner i M-Pesa for noen år siden, men en fast rente og minimumsbeløp på rundt 200 kroner. Denne trenden har de siste årene også kommet til andre land hvor mobilpenger har fått fotfeste. Det skal bli spennende å se hva som skjer der de kinesiske teknologigigantene kjøper seg inn i mobilbetaling selskapene. En annen trend er at bankene har koblet seg på de siste årene slik at det går transaksjoner mellom bankkonto og en mobiltelefon konto med mobilpenger. Dermed er det mindre an cash-in/cash-out, erstattet av bank-in/mobilmoney-out eller omvendt, noe som økte med 34 % i 2019. Det er også i større grad bruk av mobilpenger når fremmedarbeidere i for eksempel Europa sender penger hjem til familien i Afrika. Et eksempel at franske Orange gjør det mulig å sende mobilpenger fra Frankrike til Guinea, Madagascar og Mali. BitPesa gjør noe av det samme med kobling mellom Bitcoin og M-Pesa, noe særlig afrikanske fremmedarbeidere i England ofte bruker.

 

Blockchain og fremtidens penger

I disse tider med digitale sentralbank penger, nye stablecoin og utvikling av kryptovaluta, kan det være av interesse å se litt i sidespeilet. Finnes det noen der bak som er klarere til å kjøre forbi? Er Blockchain/DLT ganske enkelt for komplisert som en betalingsinfrastruktur i mindre utviklede land?

Kloke kryptohoder benytter ofte sin kapasitet til å bevege seg sidelengs, ved å introdusere stadig nye protokoller i Blockchain/DLT. Før protokollene er mer modne og det finnes interoperablitet mellom de som står igjen når støvet har lagt seg, blir det ikke noen riktig fart her. Bitcoin har feilet som betalingsinfrastruktur med dårlig skalering, høye transaksjonsavgifter (som sannsynligvis blir høyere i mai med halvering av «mine»bidraget) og flere ødeleggende fork’er. Ethereum og andre protokoller har opplevd mye av det samme.  Men i forhold til dagens betalingsinfrastruktur i vesten hvor mange ti-talls IT systemer i mange ulike banker og sentralbanker er involvert i hver eneste betalingstransaksjon er Blockchain/DLT i prinsippet langt å foretrekke. Billigere, raskere og mer effektivt, i tillegg til nye muligheter som for eksempel programbare penger. Vi i vesten handler ikke i bodene på torget lenger og vi befinner oss ofte tusenvis av kilometer unna de vi handler med. Det krever nok andre teknologier enn en torghandler i Kenya.