Kan (Facebook) Libra bli en global finansiell supermakt?
Libra prosjektet ble lansert av Facebook som en ny pengeenhet for betalinger sommeren 2019, planlagt å gå live sommeren 2020. De har støtt på mange hindringer, noen mener de ikke kommer til å lykkes, mens andre tror de vil lykkes. Jeg tilhører nok den siste gruppen, men her vil jeg fokusere på noen helt annet som en mulig konsekvens av dette prosjektet, og muligens tilsvarende prosjekter som kommer etter hvert.
Dersom alle de 2,4 milliarder brukere av Facebook begynner å bruke denne pengeenhet, hvorav 3,4 millioner i Norge, og hver til enhver tid har 250 dollar innestående på Calibra kontoen (det heter Wallet eller e-lommebok) vil det medføre i overkant av 5 500 milliarder kroner (600 milliarder dollar) innestående på konto til enhver tid. Libra er ikke en kryptovaluta, men en «stable coin» og ligner mest en e-penge på linje med PayPay. Og de fleste som bruker PayPal har jo penger på PayPal konto det meste av året. 5 500 milliarder kroner medfører at Libra kunne vært verdens største pengemarkeds fond med god margin dersom om det var et fond, men det er det ikke. Libra sier de ønsker å kjøpe statsobligasjoner fra sikre land for noe av beløpet i tillegg til bank innskudd, som sikkerhet for verdien av den digitale Libra mynten. Om Libra ville kunne de kjøpt alle utestående statsobligasjonene til Danmark, Sverige, Norge og Finland til sammen.
Jeg var på Frankfurt business school i høst og professor Philip Sandner estimerte at hver Libra bruker kommer til å ha 1 000 Euro innestående på Calibra konto til enhver tid, men at antall brukere «bare» blir 250 millioner. Andre har estimert at land med dårlig finansiell infrastruktur eller høy inflasjon slik som India, Mexico, Brasil og Filipinene kommer til å ha stort antall Libra brukere veldig fort. Av grafikken ser du at disse landene alene har hundrevis av millioner brukere av facebook. Det er slett ikke usannsynlig at Libra vil få mer enn en milliard brukere i løpet av 3-4 år etter lansering. Eksempel på hvordan Libra vil fungere: dersom du ønsker tusen Libra coin, må du betale tusen kroner til Calibra og så får du tusen Libra coin i på din e-lommebok som du kan betale med. Dine tusen kroner setter Libra Foundation inn i en bank som sikkerhet for verdien av Libra coin. Når du eller noen du har gitt Libra coin til veksler tilbake til kroner tar Libra Foundation pengene ut fra bank kontoen sin, for der finnes de jo fra innskuddet ditt.
Det kinesiske pengemarkedsfondet Yu’e Bao deleid av Ant Financial (Alibaba) var lenge verdens største fond med 268 milliarder US dollar under forvaltning, men etter at kinesiske myndigheter innførte nye regler har det krympet til 157 milliarder dollar januar i år. Verdens største pengemarkedsfond i dag er «JPMorgan US Government Money Market Fund» med 164 milliarder dollar, tett fulgt av «Fidelity Government Cash Reserves» med 161 milliarder dollar, mens Yu’e Bao altså er nummer tre nå. De to amerikanske er åpent bare for profesjonelle investorer med mye penger, mens Yu’e Bao er åpent for milliarder av småsparere.
Mens pengemengden i for eksempel Bitcoin «bare» er 157 milliarder dollar (29. feb. 2020) er eierskapet og mulig politisk påvirkning pulverisert av den desentrale organiseringen. Med en pengemengde på 600 milliarder dollar og et styre bestående av flere av verdens største plattformselskaper og en sentral organisering - kan det da tenkes at Libra kan bli en aktiv økonomisk påvirker etter beste Washington DC og «House of card» stil?
(Grafikken er hentet fra Statista og viser millioner Facebook brukere)
teknologi, innovasjon, bank, blockchain
- Opprettet .