FutureBank 2020 - digitalt taktskifte i bankene.

Jeg fikk et spørsmål fra Tom Staavi på Futurebank 2020 i Oslo på torsdag på scenen sist uke, som jeg var uforberedt på og som jeg ikke svarte veldig bra på. Spørsmålet var rundt styre og ledelsen i bankene og nye teknologier. Mitt svar var at bankene bør sørge for at det finnes personer i styret og topp ledelsen som har tilstrekkelig digital forståelse, 20-30 % i tallet. Det er for så vidt riktig, men tenger nok utdypning. Digital forståelse er mye mer enn å kunne bruke biltelefonen sin.

Forsidebilde til denne bloggen viser brødrene John og Patrick Collison når de startet Stripe i 2010, 18 og 20 år gamle. Stripe har nå 2 000 ansatte og ble verdsatt til 35 milliarder dollar i emisjonen september 2019, med et kobbel av verdens fremste venture kapitalisert på eiersiden.  Det andre bildet er viser Kjerstin R. Braathen som leder solide DNB. Nå er det ikke alderen som er avgjørende, men den digitale forståelsen og kompetansen samt nysgjerrigheten og pågangsmotet. Mens Collisson brødrene har bakgrunn fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Harvard University, har Braathen en mastergrad i ledelse fra École supérieure de commerce de Nice Sophia-Antipolis. Styret i Stripe består stort sett av teknologer som Diane Greene som tidligere ledet Google Cloud, Michelle Wilson tidligere leder i Amazon og Jonathan Chadwick, tidligere finansdirektør i VMware, McAfee og Skype. Styret og topp ledelsen i DNB består stort sett av økonomer.

Jeg var ansatt i Nordea noen år og kom relativt tett på Casper Von Kokskull, som da var administrerende direktør for Nordea (hele Norden). De hadde mye av den samme sammensetningen i styret som DNB, bare en i styret med adekvat digital forståelse, men til gjengjeld var hun en av de fremste i Nord Europa på sitt felt. Men det virket som om hun konstant kom til kort mot økonomene. Derfor kan det bli avgjørende at det blir 2-3 teknologer både i konsernledelsen og styret i en bransje hvor stadig flere kaller seg teknologibedrifter med banklisens og ikke banker. Hva kjennetegner forresten en teknologibedrift?

Utfordringen med ny teknologi slik som Blockchain, kunstig intelligens, analyser og nyttig-gjøring av store datamengder og tingenes internett (IoT) er at man først må forstå hvordan teknologien virker før man kan dra nytte av den. Det betyr at bedriften bør sette av en pott penger hvert år som kan brukes til å «leke» med den nye teknologien, og forstå hva den kan brukes til og hvordan den kan skape nye inntekter i fremtiden. JP Morgan setter for eksempel av neste 30 % av IT budsjettet til helt ny teknologi, som Blockchain og kunstig intelligens, mens DNB og Nordea i forhold bare setter av smuler. Å holde liv i gamle systemer tar ofte det meste av budsjettet.

Jeg skal derfor dukke litt ned i JP Morgan. Jamie Dimon ble sjef i 2004 og startet en voldsom digital transformasjon som eskalerte rundt 2013. Banken hadde rundt 2010 et teknologibudsjett på nesten 100 milliarder kroner årlig, hvorav minst 20 % gikk til helt ny teknologi, som kunstig intelligens og Blockchain, noe som har økt frem mot 2020 til nær 30 %. I 2018 hadde JP Morgan flere programmerere enn Facebook og Twitter til sammen. JP Morgan investerte mellom 2016 og 2018 mer alene enn alle bankene i Europa til sammen i Fintech selskaper. JP Morgan startet allerede like etter Ethereum utviklerkonferansen i 2015 arbeidet med en plattform på toppen av Ethereum (en Blockchain teknologi) som de kaller Quorum. Quorum ble presentert på SIBOS i 2016 og var da det andre Blockchain prosjektet JP Morgan presenterte, Juno var det første. I februar 2019 presenterte JP Morgan JPMCoin er kryptovaluta for bedriftskundene for raskere og billigere betalinger mellom kunder av JP Morgan basert på Quorum, på et tidspunkt der JP Morgan hadde registrert hele 67 patenter på ulike Blockchain/DLT teknologier. Prosjektet COIN (COntract INtelligence) basert på kunstig intelligens ble presentert våren 2017 og de som fulgte med burde nok ha oppfattet hva som var i emning. COIN er et system basert på kunstig intelligens som utvikler og skriver kontrakter som advokatene i selskapet tidligere hadde gjort manuelt. COIN er både mye raskere og med mindre feil enn menneskene, og dermed ble nær 1 500 advokater erstattet av en håndfull dataprogrammerere over natten.

I min siste bok som heter «Det som forandret verden» og kom ut for noen uker siden bruker jeg L’Oreal som et av flere eksempler. De har tradisjonelt levert sminke, hårspray og fysiske produkter til kvinner i hele verden. I 2014 ansatte de en «Chief Digital Officer» og de har klart å vri omsetning over på rene digitale tjenester. L’Oreal investerer nå massivt i Blockchain, kunstig intelligens og IoT. Et eksempel er «my little factory» som utvikler personaliserte produkter basert på kunstig intelligens og AI. De lanserte Makeup Genius hvor kundene kan ta en selfie og får hjelp til makeup ved å benytte utvidet virkelighet. De har som mål at 20 % av omsetningen skal være ren digital innen utgangen av dette året. Luksusprodusentene Prada og Gucci hadde for 5 år siden omtrent lik omsetning. Gucci har de siste årene etablert det de kaller et «skyggestyre» med unge ansatte som jevnlig møter i det ordinære styre, og med det investert i helt nye tjenester og produkter. Gucci informerer nylig i Harvard Business Review at dette er en vesentlig årsak til at omsetningen har økt med 136 % de siste 5 årene, mens omsetning til Prada er redusert.

I Europa finnes det nå veldig mange såkalte utfordrerbanker. Også i Norge har vi noen av disse, og Aprila Bank er et godt eksempel. Aprila ledes nå av en teknolog med bakgrunn fra konsulentbransjen, Fintech og DNB IT. De har fokus på SMB (Små og Medium store Bedrifter) som lenge har vært dårlig betjent av de store bankene. De gjør bl.a. det mulig for en bedrift å få penger fra en faktura samme dag som faktura skrives ut, med en egen knapp inne i regnskapssystemet. Banken er blitt usynlig. Teknologien de har utviklet er så bra at andre banker har spurt om å få kjøpe eller leie den, til og med Kinesiske banker ifølge Halvor Lande fra scenen på Futurebank 2020 sist uke. Aprila blir muligens den første banken i Norge som kan kalle seg en teknologibedrift, dersom forutsetningen for å være teknologibedrift er at man har inntekt på salg av ren teknologi.

DNB leverte et ekstraordinært godt 2019, i stor grad som et resultat av en rekordgod rentemargin på utlån. Utlån er hovedtjenesten til DNB, og sto for anslagsvis 73 % av inntektene i 2019, noe den mer eller mindre har gjort i nesten 200 år. Bloomberg har i disse dager en stor sak om den Sveitsiske banken UBS. UBS sin hovedtjeneste er forvaltning av formue for rike personer i hele verden, noe det blir stadig flere av. Mens UBS lenge levde godt tross mye manuelle rutiner, har de i det siste gjort det stadig dårligere og aksjekursen har vært synkende noen år. Nå leter de etter en ny administrerende direktør og spesifiserer at det bør være en med digital kompetanse. Markedet for formuesforvaltning blir stadig mer digitalisert og robotisert, og UBS trenger ifølge Bloomberg nye digitale koster.