Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Blockchain og teknologi i Kina de neste årene

Jeg skal i denne bloggen ta en titt på Kina og utvikling av teknologi de neste årene.

Nye penger i Kina

Kina har et stort problem med korrupsjon som myndighetene i flere år har fortalt at de ønsker å gjøre noe med. Det er kontanter som benyttes til det meste av korrupsjon i Kina. Etter finanskrisen i 2007 og 2008 flommet det over med såkalte gråmarkeds långivere, private selskaper og personer som gir lån til selskaper og privatpersoner, ikke godt regulert av tilsyn eller inngår lite i offentlig statistikk. Gråmarkedet antas nå å stå for omtrent halvparten av utlån i Kina.

I 2020 er det to viktige begivenheter som skjer i Kina. For det første kommer sentralbanken (PBoC) til å lansere sine digitale sentralbank penger (CBDC), som det første store landet i verden. De har med seg de fire største bankene i Kina, som også er de fire største bankene i verden i tillegg til Ant Financial (AliPay) og Tencent (WeChatPay). Strategien er at banker og AliPay & WeChatPay kan veksle digitale sentralbank penger ved å trekke på sentralbank reserver og deretter distribuere de digitale pengene til publikum. Dette vil bli de første risikofrie digitale pengene i verden, og vil bli en gamechanger for resten av verden. Man trenger ikke bankkonto for å få tilgang til disse nye pengene, noe som vil passe AliPay og TenCentPay veldig godt. Det passer også personer og selskaper utenfor Kina godt. Sannsynligvis kommer mange handelsavtaler i fremtiden til å bli gjort opp i de nye digitale sentralbank pengene i stede for amerikanske dollar, ettersom det både er raskere, billigere og mer transparent i forhold til korrupsjon, pengevasking og terrorfinansiering. Dernest har Kina bestemt seg for å åpne opp bank og finans markedet for utlendinger fra 1. januar, som kan bety at utenlandske banker i større grad både etablerer seg i Kina og har mulighet til å kjøpe opp kinesiske banker og forsikringsselskaper. JP Morgan er en av flere av de bankene som har informert om at de går tungt inn i Kina fra Januar 2020. JP Morgan lanserte sin egen JPM Coin, en digital token for betalinger mellom bedriftskunder av banken, som også Deutsche Bank nå er med på.  Hva om JP Morgan blir distributør av den kinesiske sentralbank penge på linje med de kinesiske bankene og finner en enkel og friksjonsfri konvertering mellom deres JPM USD coin og den kinesiske digitale mynten? Den bevegelsen kommer til å endre mye de neste årene, og ikke bare i Kina.

USA og Kina.


Huawei har vært favorittskyteskive i USA. Selskapet har 180 000 ansatte og leverer teknologi til telekom bransjen også i Norge og har investert stort i komponenter til 5G nettet og mobiltelefoner. Mange av delene kjøper de fra USA, blant annet prosessorer brikker og operativsystem (Android). USA har påstått at Huawei har plassert spionutstyr i 5G komponenter og derfor er de kommet på en svarteliste. Huawei har dermed blitt jaget inn i et hjørne og har kommet med en ny toppmodell av smart telefonen, helt uten komponenter fra USA. Man reagerer oftest med angrep når man er jaget inn i et hjørne, det er hva Huawei og andre kinesiske produsenter nå gjør. Huawei’s toppmodell har en strippet versjon av Android, uten kart, gmail og andre Google tjenester. Men nå kommer Huawei med kart sammen med TomTom. Men de kommer sannsynligvis med neste versjon mobiltelefon helt på egen kjøl. Kina opplyste for to år siden at de kommer til å etablere et geosystem i konkurranse med GPS (som er amerikansk), muligens kommer både Huawei og andre kinesiske leverandører med et kartsystem som overgår Google Map og tilhørende tjenester om noen år? Det er nå engang slik at om du går i andres fotspor kommer du aldri forbi, men kineserne har til hensikt å komme forbi.

 

Kunstig intelligens og «gammel» teknologi.

MBH ble startet av Charles Liu og har 300 000 ansatte bare til å «lable» data slik at kunstig intelligens (AI) kan lærer på egen hånd (deep learning). For at maskiner skal lære på egen hånd må noen fortelle at «dette bildet er en katt» og «dette er en hund». Dette er et omfattende arbeide i prosessen med AI som lærer på egen hånd og ikke trenger programmerere eller noen som lærer dem opp. Charles betaler noen få tusen kroner i måneden for hver arbeider ettersom de bor på avsidesliggende steder i Kina hvor lønnsnivået er lavere enn i storbyene. Slik infrastruktur er en av mange ting som er med på å gjøre Kina til verdensleder innen AI også, de neste årene. To av verdens mest verdifulle selskaper basert på AI, Megvii (40 milliarder kroner) og SenseTime (70 milliarder kroner), befinner seg i Kina.  

Kina bygger 8 nye atomkraftverk i året, og har planer om å bygge ut atomkraft tilsvarende 200 gigawatt de neste årene. Teknologien stammer i stor grad fra Framaton, et fransk selskap spesialist på å bygge sikre atomkraftverk. Avtalen som ble inngått i 1996 inkluderte at Framaton også skal overføre kunnskap til Kina. Nå har Kina videreutviklet denne kunnskapen og starter å selge den til andre land for å bygge kjernekraftverk i for eksempel Afrika. Det er selskapet DFHM i Kina, et tidligere smelteverk i Kina, som står for utviklingen. Bill Gates og hans selskap TerraPower har utviklet en helt ny teknologi hvor de påstår at atomkraftverk kan bli 100 % sikkert, og bruker atomavfall fra andre kraftverk som brensel, og var i ferd med å bli en viktig kilde for Kina. Men Trumps sanksjoner satte en stopper for Bill Gates planer.

Et annet eksempel er hurtigtog som kan gå opp mot 400 kilometer i timen, noe som vil bety litt over en time Oslo-Bergen. Tyske Siemens, andre europeiske og Japanske leverandører av tog har avtaler med Kina om salg av tog mot at de også overfører kompetanse til Kina. Resultatet er at Kina nå også produserer sine egne tog, men fremdeles er 2/3 av nye lyntog i Kina produsert av Europeiske eller Japanske bedrifter. Kina har nå hele 29 000 kilometer lyntog forbindelse.      

Elektriske biler er et annet eksempel. Kina er uten sammenligning verdens største marked for elektriske biler. Det er litt som med telefon, få hadde biler tidligere, og når nå mellomklassen teller noen hundre millioner mennesker og har råd til å kjøpe bil for første gang er det en elektrisk bil de kjøper. Innen utgangen av 2020 regner man med at det produseres over 2 millioner elektriske biler i året i Kina, de fleste selges i Kina. Tesla og Volkswagen utgjør til sammen omtrent halvparten på deres fabrikker i Kina, resten er Kinesiske selskaper, som også starter eksport til for eksempel Norge.  

Det samme gjelder produksjon av data brikker (Chips). Kineserne har behov for raskere brikker enn Intel og andre amerikanske produsenter kan lage og det er startet et rotterace i Kina for å utvikle nye brikker. Den enorme utviklingen av IoT og overvåkning har skapt et behov for raskere prosessering. Alibaba deltar og det påstås nå at de har utviklet brikker med hastigheter 7 ganger raskere enn de beste Intel brikkene. Et eksempel er Hanguang hvor 800 brikke-ingeniører satt sammen med programmerere av algoritmene i kunstig intelligens i lang tid for å sikre at hardware og software arbeidet optimalt sammen. 

Blockchain

Ikke noe annet land i verden har en tilsvarende offentlig investeringsvilje i Blockchain teknologi som Kina. Det er en grunn til at president Xi Jinping har sagt at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN har han sagt at «Vi må se på blokkjede som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina». Sentralbanken har ansatt hundrevis av Blockchain og krypto eksperter de siste årene. Alibaba har allerede lansert flere tjenester basert på Blockchain teknologi med hundrevis av millioner brukere i Kina. Det samme har Tencent og Baidu. Når kartet ikke helt passer til terrenget, forandrer Kina like godt terrenget for å få fortgang. Et eksempel på det er selvkjørende biler. De bygger om trafikklys for å tilpasse IoT kommunikasjonen mellom autonome biler, fordi bilene klarer å avvikle trafikken seg imellom i kryss bedre enn trafikklysene.  Det er også helt klart at det enorme havet av informasjon som alle videokameraene og tilkoblede sensorer, som etter hvert finnes i alle de store byene, gir Kina et komparativt fortrinn i utviklingen av nye tjenester basert på ekte kunstig intelligens og «deep learning». Det er ikke vanskelig å være uenig i det sosiale scoringssystemet de har utviklet, men for Kina kan det bety ny teknologi og nye muligheter.      

Den 24. desember ble også den først Blockchain baserte ETF (børshandels fond) registrering i Kina. Dette er ikke et fond som investerer i kryptovaluta, men Penghua Fund investerer i aksjer i oppstartselskaper som bygger tjenester med Blockchain som teknologi. To dager senere (26. desember) åpnet Shenzhen Stock Exchange en Blockchain 50 indeks.

Eksempler på private investering finnes det mange av. Baidu kjøpte seg inn i amerikanske Circle, som driver med Blockchain basert global betaling, i 2016. Året etter ble Baidu medlemmer av Hyperledger (Linux foundation).  Det finnes også en rekke allianser innen Blockchain som Z-Park Blockchain Industry Alliance, China Ledger Alliance, Financial Blockchain Shenzhen Consortium, China’s Blockchain Research Alliance og Decentralized Autonomous Coalition Asia.

I desember annonserte Alibaba gruppen «Ant Open Blockchain Alliance» som er en allianse av selskaper som videreutvikler en open source Blockchain-as-a-service plattform. Hovedfokus er å få små og mellomstore selskaper til å utvikle tjenester basert på Blockchain teknologien. Det gjorde de samme uke som U.S. Patent and Trademark Office (USPTO) godkjente to nye patenter Alibaba har utviklet for å gjøre Blockchain nettverk både sikrere og raskere.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .