Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Er det mulig å gi alle en sikker identitet og en bankkonto?

De siste årene har en rekke selskaper og hjelpeorganisasjoner annonsert at de skal hjelpe de 1,7 milliarder i verden som står utenfor den finansielle fremgangen en deltagelse. Tallet 1,7 milliarder er for det første et diskusjonstema og det er sannsynligvis noen hundre millioner lavere, blant annet telles de titalls millioner som bruker MPesa, et digitalt betalingsmiddel, som unbanked ettersom de ikke har eller behøver bankkonto for å sende eller motta betalingsmidler. Jeg har en rekke ganger hevdet at uten en sikker identitet kommer nye betalingsmidler ikke til å lykkes i særlig grad, noe Facebook Libra også er enig i. Derfor investerer Libra like mye i en digital identitet, som i selve betalingsmiddelet Libra. Libra har informert at verdens «unbanked» er et viktig mål for deres nye penger. I Norge har vi flere selskaper som investerer tungt i teknologi for å hjelpe Afrika med å redusere personer utenfor det finansielle systemet med bankkonto eller andre digitale betalingsmidler. Wakandi og Blockbond er bare to av mange.

 

Men ønsker Afrika det?
For å få bankkonto må man ha en identitet (KYC), man må ganske enkelt kunne dokumentere at man finnes, når man ble født og hva man heter. I de fleste land må man også ha en identitet for å få et abonnement til en telefon. Verdensbanken regner med at en milliard mennesker ikke han noen form for identitets dokumenter. De som er uten identitet kan som regel ikke få hjelp av helsevesenet, gå på skoler eller andre offentlige tjenester. De kan heller ikke betale skatt, og myndighetene kan ikke allokere sine ressurser riktig. I mange land sør for Sahara regner verdensbanken med at en av to ikke har identitetspapirer. For eksempel har Congo og Liberia nylig startet å registrere nyfødte og utstede identitetspapirer til de som alt er født. De fleste land i Afrika har fremdeles papirbasert identitetsregistrering, og bare noen få land har digitalisert prosessen og digital lagring av informasjon. På den annen side har man for eksempel Nigeria som har 16 ulike identitets program, 13 av dem for hvert fylke og tre sentrale program – få av dem er koblet sammen. Landets sentrale ID base NIMC (Nigeria Identity Management Commission) har bare en femtedel av landets befolkning i sin database.  Uganda, Liberia og Sierra Leone utsteder ikke ID papirer til mennesker fra bestemte raser eller religioner, de får ganske enkelt ikke noen identitets papirer og med det «finnes ikke». I mange land er det langt fra landsbyen til nærmeste offentlige kontor for å registrere seg og få identitetspapirer, i tillegg til at de offentlige tjenestemennene er som oftest er korrupte og krever betaling for registreringen. Derfor er det mange som rett og slett ikke registrerer seg, noen som utgjør 41 % av befolkningen i gjennomsnitt. Sør Afrika ligger best an ved at man regner med at hele 71 % av befolkningen er registrert og har en offentlig identitet.  Myndighetene i flere av de afrikanske landene forsøker å motivere innbyggere til å registrere seg, blant annet gjennom økonomiske fordeler dersom man er registrert. Nå har 11 land i Afrika tegnet ev avtale om å jobbe sammen for å gi fleste mulig en offentlig identitet (bl.a. Uganda, Congo, Elfenben kysten, Ghana, Mali og Madagaskar)

Asia er på rett vei.

Adhaar er et identitet-program etablert i India i 2010. De har nå 1,17 milliarder registrert, noe som betyr at det fremdeles er litt over hundre millioner uten offentlig identitet i India. Adhaar er et imponerende program på mange måter, og uten sammenligning verdens største. For å få en Adhaar identitet må man skanne ansiktet, iris og fingeravtrykk på alle 10 fingrene i tillegg til fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer et 12 siffer ID nummer, som ikke gir informasjon om fødselsdato, sted, religion eller kjønn. I vårt norske personnummer kan man finne både fødselsdato og kjønn (håper noen ryddet opp i dette snart), noe andre land som USA også gjør. I India satt også myndighetene krav om at softwaren som brukes skal være open source, slik at ingen selskap skal profitere på være alene som leverandør. Dette har vært et problem i blant annet Nigeria hvor leverandøren av maskinene som tok fingeravtrykk krevde at Nigeria kjøpte oppgradering av software til en vanvittig høy pris etter kort tid. Suksessen med Adhaar er lagt merke til i Afrika, og det er ikke usannsynlig at Adhaar blir eksportert ut av India. Kina hadde ikke noe program for identitet frem til 1984, men har etter det vært gjennom 3 forbedringer av de offentlige identitetskortene. Men den digitale transformasjonen Kina er gjennom nå, har nok myndighetenes bestrebelser på å få alle 1,3 milliarder kinesere registrert med ansikt, fingeravtrykk og annen biometrisk identitet satt fart. I 2003 var det totalt 960 millioner Kinesere som hadde identitet og ID kort.

Den rike verden.

Det er ikke bare i utviklingsland og de land som tidligere ble regnet som utviklingsland at mange ikke har bankkonto eller deltar i det finansielle systemet. I Paris ble det i høst talt 3 622 personer som sover på gaten, uteliggere, i tillegg til mange tusen flykninger som heller ikke har noe sted å bo, eller bankkonto. Organisasjonen Emaus Solidarite mener det behøves 10 000 sengeplasser for å dekke behovet for uteliggere bare i Paris. I London er det trangt under Charing Cross broen, selv nå i desember. I følge The Economist er det 8 000 uteliggere bare i London, en fordobling siden 2014. Det er beregnet at hele 724 uteliggere i England døde i 2018 på grunn av sykdom og dårlig helse. Det er en økning i antall uteliggere i alle de store byene i Europa som Tyskland, Frankrike, Spania og Sveits. Det eneste landet som ser ut til å ha funnet en løsning er Finland, hvor antall uteliggere har gått ned med 0,41 % det siste året. I Finland bygger de boliger til uteliggere i stor sti, og bor de godt har de også lettere for å lete etter en jobb. I San Fransisco bor 5 000 mennesker på gaten, økende med 19 % de to siste årene. I USA har det totale antall uteliggere blitt redusert, men det har økt betraktelig i alle de store byene.  I følge Wikipedia er det ca. 20 millioner personer over 18 år som ikke har bankkonto (unbanked) i USA, mange av dem er uteliggere, i tillegg 35 millioner i kategorien «underbanked», til sammen 55 millioner. I følge ESBG var det tilsvarende tallet 40 millioner for Europa i 2018, hvor Romania og Bulgaria lå på toppen med neste 40 % av den voksene befolkningen var uten bankkonto.

Selv i Norge har vi de siste månedene opplevd at bankene krever at kundene, slik som hos Nordea, dokumenterer seg på nytt med pass oppmøte fysisk i en bank filial for å unngå at konto blir sperret. Jeg har hørt flere historier om kunder av Nordea som har skiftet bank av den grunn de siste ukene. Rett identitet er viktig, men mon tro om noen nå har gått for langt?

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

  • Opprettet .