Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Utfordrer BigTech bankene?

Mange av de store amerikanske, GAFA (Google, Amazon, Facebook, Apple) - teknologiselskapene har lansert kredittkort det siste halvåret. Betaling har de vært involvert i lenge. Amazon har introdusert kredittkort med JP Morgan som utsteder, Apple har inngått samarbeide med storbanken Goldman Sachs, Facebook lanserte denne sommeren og Google blir foreløpig sistemann ut av de store med kredittkort sammen med banken Citigroup. I tillegg kommer Uber med egne kredittkort sammen med en bank og det samme gjør PayPal. Her hjemme har vi ikke BigTech, men BigRetail og OBOS (som også eier en bank), COOP, Rema1000 og mange andre har lansert sine «egne» Visa og Mastercard. Ingen av GAFA har så langt ønsket å bli bank, men de har ekstremt fokus på gode brukeropplevelser og innovasjon, derfor må de litt inn infrastrukturen til bankene, uten ulempen som følger med streng regulering og enorme kostnader til anti korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.

Noen stor suksess har GAFA så langt ikke, og det spørs om de vil få det i fremtiden. Det å bare ha en E-Lommebok (Wallet) blir neppe noen stor slager, så lenge de fragmenterer markedet som nå. Det viktigste for GAFA er en sømløs og enkel handel, hvor betaling er helt integrert i brukeropplevelsen. I motsetning til Apple har Google lagret transaksjonsdata i mange år når man betaler fra Google Pay. Etter åtte år i markedet har Google Pay bare 12 millioner brukere i USA. Bare 14 % av husstander i USA som har kredittkort bruker Apple Pay. Antall brukere av Amazon Pay var bare 5 % i forhold til PayPal ifølge rapport fra Second Measure. Det er viktig å merke seg at disse selskapene benytter banker og den eksisterende infrastrukturen som underleverandør av betalingstjenester og utstedelse av kredittkort. Noen, slik som Amazon, leverer også innskudd og lån.

For å hoppe fra vest til øst, har de kinesiske BigTech lykkes enormt med sine tjenester som inkluderer betaling og enkle banktjenester. Både AliPay og WeChatPay har mer enn en milliard brukere hver av sine tjenester i Østen. Men det de tilbyr er mye annerledes en GAFA selskapene. I Kina kan du stort sett leve livet ditt inne i en og samme app, bestille taxi, blomster, hotell, fly og ferie, spill, betale regninger og mye annet. Volumet utgjør en tredjedel av Kinas forbruk årlig.  Men det må legges til at vår bruk av kredittkort ikke kom til Kina, de hoppet rett fra kontanter til mobilbetaling. Det tar alltid litt tid å snu en fullastet oljetanker, så vesten kommer nok etter om litt. Så omfattende er virksomhetene og så viktig for finansiell stabilitet i Kina at sentralbanken har tatt med både Alibaba og Tencent (WeChatPay) i sitt prosjekt for å lansere en «Digital Sentralbank Penge» (CBDC) om kort tid. Dermed får de begge tilgang til sentralbankreserver. Det er en konkurransefordel de kan benytter når de etterhvert fokuserer enda mer på kunder i vesten. Og ikke bare privatpersoner, men i større grad bedrifter. 

Facebook har lansert prosjektet Libra, en helt ny infrastruktur for betalinger. Kort fortalt en stablecoin (på en måte kryptovaluta med fast kurs) som man kan veksle til seg for norske kroner, eller annen vanlig (fiat) valuta. Dermed går selve betalingen helt utenfor det etablerte banksystemet, noe som gjør at spesielt grensekryssende betalinger blir både raskere og mye billigere. Enkelte har sagt gratis, men det er ikke utenkelig at Libra kommer til å ha en ørliten transaksjonsavgift. Det finnes en rekke slike prosjekter i dag som Tether, USDC, CashOnLedger (Euro) og andre. IBM er involvert i noe av det samme med IBM World Wire som er en infrastruktur for betaling mellom banker, det samme er Ripple med XRapid. I tillegg kommer altså den kinesiske sentralbanken med sin CBDC ganske snart. Da får Libra sannsynligvis en konkurrent, og AliPay og WeChatPay en gratis dytt i baken.

Vi har de siste årene opplevd at de fleste store nordiske bankene åpenbart ikke helt henger med i sitt arbeide mot korrupsjon og hvitvasking. Bare Handelsbanken har unngått oppslag så langt. Sist ute var DNB som muligens har hjulpet kjeltringer med å hvitvaske over 600 millioner kroner. Vi får se hvordan dette ender både for DNB, Nordea, Danske bank og de andre som er involvert i følge media. Til og med Vatikanet i Roma er beskyld for å delta i hvitvasking, og halve styret i Vatikanet bank har nå trukket seg. I Norden har vi i prinsippet tre lag med banker, 1)de lokale sparebankene, 2)de store lokale bankene som DNB og 3)sentralbanken. Når nå de virkelig store bankene som JP Morgan, Wells Fargo, Goldman Sachs, Citibank og andre kommer i partnerskap med GAFA selskapene til Norge, kan det da hende banker som DNB plutselig befinner seg mellom barken og veden? Litt for langt unna kundene og litt for små for Google, Amazon, Facebook og Apple.

Det er ikke lenge til 2020 – det blir et spennende år for oss som er interessert i bank og teknologi.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

  • Opprettet .