Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Bør noen gjøre noe med BigTech nå?

Mye data er bra

Jeg var på EU Blockchain forum Convergence konferanse i Malaga denne uken. En av de som holdt foredrag var vise-borgermester i Malaga. Hun fortalte med innlevelse at den politiske ledelsen hadde oppdaget et nytt gull. Data, veldig mye data. Det skal gi innbyggerne et mye bedre liv. De har de siste årene installert sensorer som er koblet til internett (IoT) mange steder, i tillegg til kameraer, og tatt i bruk avanserte analysesystemer for å nyttiggjøre seg data. Og Blockchain kommer til å bli en av brikkene for å gjøre seg nytte av all informasjonen.  Det gjelder i alt fra å monitorere bevegelsen til drikkevann, avløp og elektrisitet til hvem og hvor som brukte de elektriske sparkesyklene, og trafikale forhold.

Jeg har i flere år påstått at IoT og økosystemene som bygges rundt dette blir en game changer for mange bransjer, ikke minst bank og finans. Fikk ikke mye gehør for det i DNB mens jeg jobbet der, så det vel likt hos andre nordiske banker? Derimot har åpenbart trauste politikere oppdaget mulighetene og Big Tech har definitivt gjort det. Det har de siste ukene vært mye skriverier om at de store dataselskapene som Apple, Facebook, Google, Amazon, Alibaba og Tencent bygger seg større ved å hekte seg på nye datastrømmer, som bankdata. Vårt samfunn står nå i en situasjon vi aldri har vært i tidligere, det er samlet inn enorme mengder data om hver av oss. I tillegg er enda mer IKKE tatt vare på, oppstår der og da, men blir ikke lagret. Og mange av de selskapene som har tilgang til disse data, spesielt de mindre, har alt fokus på teknologiutvikling og gode brukeropplevelser, og veldig lite på sikkerhet og cyber trusler. Det som også er spesielt nå er at de nye teknologiene forsterker hverandre og ikke kriger med hverandre som ofte tidligere. Internett og IoT samler data, Big Data og Cloud lagrer data, kunstig intelligens og data analytics gjør data brukbare og Blockchain sørger for at data er til å stole på.

Et av de norske selskapene som har posisjonert seg i dette markedet er børsnoterte på Oslo børs, Nordic Semiconductor, som har investert 800 millioner kroner i Cellular IoT som er et produkt hvor sensorene kommuniserer seg imellom over store avstander og kobles til internett. Et annet område Nordic Semiconductor er involvert i er Bluetooth Low Energy. Ofte er ikke hver sensor koblet direkte til internett, men de kommuniserer til en sentral som så er koblet på internett. 

Denne uken ble det kjent at den første rettsaken i Kina om bruk av kameraer med ansiktsgjenkjenning er på trappene. Gou Bing skulle inn i den lokale dyreparken i Hangzhou. Men da det ble opplyst at det samtidig medførte at Gou måtte akseptere ansiktsgjenkjenning, lot han være å kjøpe billett. Gou er advokat og mener dette krenker hans rettigheter og sendte inn de formelle papirene sist måned. Kameraer med ansiktsgjenkjenning er mye brukt i Kina. Blant annet har mange bedrifter kastet ut stemplingsurene for inn og ut på jobben med kamera med ansiktsgjenkjenning. Mer enn 300 turistattraksjoner i Kina benytter ansiktsgjenkjenning i forbindelse med inn til severdighetene og påstår at dette reduserer køene for å komme inn betydelig, og med det er til gjestenes beste. Forbausende nok er flere av de store mediene i Kina positive til rettsaken fordi den kan generere en etterlengtet diskusjon om Kina’s utstrakte bruk av videokamera med ansiktsgjenkjenning og mulige misbruk av informasjonen.         

DN hadde et innlegg skrevet av Marie Heggeland og Thom Erik Borgen hos Simonsen Vogt Wiig 24. oktober. Der beskrev de en rettsak i Cardiff som Mr. Bridges hadde anlagt mot politiet etter at de har benyttet AFR-teknologi siden 2017. AFR har kamera med ansiktsgjenkjenning og sammenligner alle som går forbi med en base med ettersøkte personer, for å forhindre kriminalitet. Hans advokater mente dette var brudd på hans rett til privatliv og personvern. Kameraene fanger opp og analyserer alle som kommer forbi selv om de de ikke har gjort noe galt, og sannsynligvis blir det lagret. Mr. Bridges tapte saken i første instans fordi retten mente teknologien tjente et legitimt formål og ikke var uforholdsmessig eller virkårlig. Mr. Bridge vurderer å anke. Iphone låses nå opp med ansiktsgjenkjenning, vi hadde i sommer bølgen med Face Up appen hvor alle kan ta en selfie og deretter se seg selv som pensjonist, på Facebook ligger nå milliarder av ansiktsbilder med tagg til navnet på personene, det samme på andre sosiale medier. Ansiktet ditt finnes sikkert på tusenvis av servere rundt omring i verden tagget med navnet ditt. 

IDC har estimert at investeringer i kunstig intelligens vil øke fra 350 milliarder kroner i år til omtrent 900 milliarder kroner i 2023. En av grunnene til at det ikke har gått fortere er mangelen på god og tilstrekkelig høy kvalitet på data. Det er her IoT kommer inn. Derfor har mange valgt en halvgod teknologi hvor mennesker lærer opp maskinene (kalles data-labeling), slik for eksempel de norske bankene har gjort med chatbot’ene sine. Er dette kunstig intelligens eller avansert programmering? Dette utføres stort sett fra et stort antall billige ansatte, ofte fra India, Pakistan eller Vietnam. Dermed lærer maskinene de samme feilene som menneskene som lærer dem opp har, for eksempel å velge hvite mannlige kandidater ved ansettelser, noe det er skrevet mye om.  Virkelig nytte av kunstig intelligens får vi først når vi har nok data av god kvalitet til at maskinene kan analysere og lære selv.     

IoT kan derfor være en svært viktig brikke i utviklingen av kunstig intelligens fordi det er store mengder data, som ofte har høy kvalitet dersom sensorene er rett kalibrert. Blockchain teknologien kan bidra ved at dataene ikke kan manipuleres eller slettes – og dermed ha tillit til. På toppen kommer ny teknologi som raskt analyserer data, ser sammenhenger og mønstre vi mennesker ikke evner å se og til sist anbefaler hvilke aktiviteter som bør iverksettes.

Dermed er vi tilbake til spørsmålet rundt de store teknologiselskapene (Big Tech) som stadig utvider sjøene med data med nye kilder og får kritikk for det. Presidentkandidat Elisabeth Warren har som mål å bryte opp Big Tech selskapene i mindre selskaper for å bryte oligopolene. Med det er hun på bølgelengde med ledende politikere i Europa og mange meningsytrere i Norge. USA var gjennom samme runde i 1911, hvor selskaper eid av blant annet Rockefeller ble tvunget til å dele seg opp. Rockefeller ble dermed del-eier i mange mindre selskaper, noe som førte til at formuen hans økte fra 300 millioner dollar i 1911 til 900 millioner dollar i 1913, noe som er nær 2 000 milliarder kroner i dagens verdi. En utfordring nå er likevel at noen må kunne finansiere de milliardene det vil ta å samle data, analysere dem og utvikle teknologiene videre. I dag er det muligens vi innbyggere som indirekte gjør det ved å tillate Facebook, Google, Amazon og de andre å samle store mengder data om oss som de så selger til de som ønsker vår oppmerksomhet. Derfor er det interessant at det offentlige kommer inn i denne verdikjeden med skattepengene våre, slik som politikerne i Malaga gjør, noe de sikkert også gjør i Norge.    

Alt må være i balanse. Det er ikke bra at de store blir større på bekostning av de små og spesielt ikke om de misbruker sin posisjon. Samtidig er det klart at de har gitt de fleste av oss bedre livskvalitet og et enklere liv. Livet i «Farmen» er idyllisk, men få om noen ønsker en verden uten mobiltelefon, Google søk, internett og sosiale medier.