Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank

Banker, digital transformasjon og ny teknologi

En måned etter at PSD2 og open banking er på lufta har nesten ingenting skjedd, annet enn at et par banker har lansert at du nå kan få informasjon fra de andre bankene inn i nett og mobilbanken din. Ikke spesielt nyttig. Hele hensikten til EU var jo å skape konkurranse, og få Fintech inn i verdikjeden. Som Chris Skinner skriver «open banking is old banking». La oss heller se litt fremover.

 

Quantum Computing (Kvantemaskiner)

Sist uke ble det lekket en halvskrevet artikkel fra magasinet «Nature», sannsynligvis ved en feiltagelse. Innholdet beskrev en test Google hadde gjort i sitt tekniske laboratorium. Google har i alle år utviklet hardware like mye som software, hvor blant annet mange av de store serverne i cloud parkene deres skrudd sammen internt ned på brikkenivå. Nå har de skrudd sammen en ny server basert på teoriene bak kvantemaskiner. Resultatet er forbløffende. Maskinen gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter.

En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (av eller på). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner. Men etter hvert vil nok anvendelsene bli utvidet og superrask kunstig intelligens er et naturlig neste steg. Men det vil ta år.

En av utfordringene blir sikkerhet. Når du nå logger inn i banken din benytter banken en sikker kryptert linje HTTPS: som gjør at ingen kan «lytte» på eller bryte inn i kommunikasjonen mellom deg og banken såkalt man-in-the-middle. Med en kvantemaskin er det enkelt å løse opp krypteringen, og med det muligens tømme kontoen din. Hele sikkerhets mekanismen må finne en ny løsning. Men det er ikke bare banker som får en utfordring, de fleste handelsplattformer får det samme. De fleste benytter en krypteringsalgoritme som heter SHA256, som i sin tid ble utviklet av det amerikanske militære. Bitcoin brukes også samme algoritme, og kommer til å få en uventet utfordring.       

Kunstig intelligens og krigføring

Det er åpenbart en «kald krig» mellom USA og Kina på den teknologiske fronten. General Jack Shanahan i USA sa for en måned siden at «jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der vår motstander har en armada av kunstig intelligens-styrt styrke, mens vi ikke har det». Superdatamaskiner kalkulerer tusen ganger raskere enn mennesker og kan handle lenge før et menneske kan reagere. Tiden det tar for en diplomatisk løsning finnes på en krise kan bli for lang for en datamaskin å vente. Atomvåpen lar seg inspisere og er såpass store at de oppdages på et satellittbilde eller radar. De må også dobbelt aktiviseres, slik at de ikke sprenger dersom noen «mister dem på gulvet». En algoritme gjemt på en databrikke kan hverken inspiseres eller trenge en dobbelt sikring. Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia for noen uker siden med droner viser hva moderne militær teknologi kan utføre, med tilnærmet null risiko for angriperen. Når Pentagon og ledelsen i Kina nå åpenbart har funnet ut at kunstig intelligens kan bli en viktig brikke for rikets sikkerhet, er neppe budsjett en utfordring. Mye nyttig er kommet ut av militær teknologi, som radarer, kryptografi, GPS, Gaffateip, mikrobølgeovn og en haug med annet vi omgir oss med. Det kommer nok noe godt ut av dette kappløpet også.

Ting som snakker

5G mobildata er på vei inn i Norge, noen få steder er det alt ute på prøve. Dermed har vi en teknologi som støtter at enda flere ting snakker med enda flere ting. Vi fikk et godt eksempel på at bilene nå er mer en datamaskiner på hjul for noen uker siden. Orkanen Dorian var på vei inn mot den Amerikanske sør-øst kysten, og folk flyktet. De som eide den billigste modellen av Tesla fikk plutselig en melding fra Elon Musk at de kunne kjøre lengre unna på en ladning enn de trodde. Tesla har lagt inn en begrensing på hvor mye av batteriet som kan brukes i softwaren i bilene, slik at man må lade oftere enn man fysisk behøver. Sikkert for å forsvare en lavere pris. Men med en orkan noen kilometer unna, er det godt å kunne tråkke på gasspedalen, så Teste sendte ut en software oppdatering til alle bilene i de utsatte område.   

Det er estimert at innen 2035 finnes det over en milliard ting som er koblet på mobilt internett og kan snakke med både den som eier tingen, den som laget tingen, den som solgte tingen, ting rundt seg eller politiet og myndighetene.

Noen er allerede i ferd med å strekke strikken for langt, som for eksempel John Deere, en amerikansk produsent av traktorer og maskiner til landbruket. Det er så mange sensorer som er online i en ny traktor, at om noen forsøker å reparer en traktor utenom et merkeverksted slutter traktoren ganske enkelt å virke. Den blir skrudd av fra fabrikken. De argumenterer også for at softwaren i traktoren er basert på ett års lisens, og er ikke kjøpt. Dersom man ikke betaler årets lisens med oppgradering, kan ikke traktoren starte. Husk dette dersom du nettopp har kjøpt en ny smart-vaskemaskin, kommer hjem fra høstferie med familiens skittentøy i store poser og har glemt å betale års-lisensen for softwaren i vaskemaskinen.   

I tillegg kommer hver av oss til å gerere enorme mengder data, hver dag. Smartmadrassen registrere hvordan vi sover, og smartklokken hvor mye vi sover. Vi får medisinske implantater som måler temperatur, blodsukker, laktat og en mengde andre ting. Informasjon som forsikrings industrien selvsagt er interessert i. Det blir etter hvert en heldags jobb dersom du ønsker å holde oversikt over hvem du har gitt samtykke til og hvem som har hvilke date om deg, og ikke minst hva de kan brukes til.

Om ny teknologi og forretningsmodeller

Jeg holdt et foredrag i London like før sommerferien om ny teknologi til bank og finansmarkedet og innledet med å si at «Ny teknologi kan ikke alene endre våre forretningsmodeller, men det er vår kreativitet som endrer forretningsmodellene muliggjort av ny teknologi».