Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Klimaendringer, Blockchain og fremtid

Det var en gang, for nærmere bestemt 450 000 år siden, at åssidene på Grønland var grønne av barskog og frodig gress. Grønland var en frodig øy med skog mye likt det som finnes i Canada i dag. Skogene ved sydpolen inneholdt dyr, insekter og fugler av alle tenkelige slag. Havnivået var 20 meter høyere enn nå. Men under den siste istiden var havnivået 100 meter lavere enn nå og folk kunne gå fra Sibir og over til det amerikanske kontinent og befolke Amerika. Det var mulig å gå fra fastland til de mange øyene utenfor Singapore og Malysia og befolke dem, før vannet igjen steg, når det ble varmere.

Naturen slipper ut 750 gigatonn CO2 i året, helt uten menneskelig hjelp, mens vårt moderne samfunn slippet ut 36 gigatonn CO2 årlig. Utfordringen er selvsagt at naturen absorberer anslagsvis 750 gigatonn CO2 i året helt av seg selv, slik at dette var i balanse helt til vi kom kjørende med bensinbilene våre.  Av disse 36 gigatonnene utgjør kull 14,6, olje 12,6, gass 7,2 og sement 1,5. Kull er den største synderen og ingen synder mer enn Tyskland, som er verdens største forbruker av kull, Kina inkludert. Tre fjerdedeler av drivhusgassene i atmosfæren kommer fra bare 12 land i verden.

Det er en farlig kombinasjon som sendes opp i luften. Det er ikke bare CO2 som gjør jorden varmere, også metangass og Nitro (NX2) sendes av gårde forsterket av vanndamp ettersom jorden er varmerne. Vannet kommer i stor grad ned igjen i form av regn, mer vind og tropiske stormer, slik som Dorian som raserte Bahamas for litt siden. Men skyene som skyldes vanndamp skygger også for solen og reduserer temperaturen. Aerosol kommer av små partikler som stammer fra brenning av fossile energikilder som svever usynlig i luften og bidrar både til å varme atmosfæren og til å skygge for solen, litt lik det skyene gjør. 

Det totale forbruk av elektrisk strøm i 2017 var 21 372 TwH. Av dette var 38 % fra kull, 23 % fra naturgass, 16 % hydrogen, 10 % atomkraft og 4 % olje, andre utgjorde ca. 9 %. Det er påstått at 20 % av all elektrisitet på jorden blir brukt til å strømme Spotify, Netflix, HBO, Disney, spill og andre, noe som tilsvarer anslagsvis 1,8 gigatonn (1 800 000 000 tonn) CO2 i året. 71,3 TwH (0,3%) av verdens strømforbruk er estimert forbruket av Bitcoin «minere» noe som alene slipper ut anslagsvis 0,027 gigatonn CO2. I forhold til de «klima-fæle» Spotify brukerne er åpenbart ikke Bitcoin kundene en klimautfordring. En Bitcoin transaksjon slipper ut like mye CO2 som 725 000 VISA transaksjoner, og det er nok ikke så bra. Er det på tide å bli kvitt proof-of-work arkitekturen i Blockchain nå?

Aldri har vi blitt flere fortere enn på 2000 tallet. Mellom 1900 og 2000 doblet vi antall mennesker på denne kloden to ganger. I samme periode doblet vi BNP (Brutto Nasjonal Produkt) fire ganger. Og alle skal jo ha både hus, bil, mobiltelefon og familie. Selv kunstgjødsel forbruker store mengder energi for å bli fremstilt og slipper ut mengder CO2 og Dinitrogenoksid (N20), men vi skal jo ha mat også, og nå velter en vegetar bølge over oss. Mer og større planter opptar mer CO2 i fotosyntesen, som en midlertidig motpost. 

Det skjeve tårn i Pisa har fått konkurranse i det skjeve tårn i Yakutsk, øst i Sibir. Den ni etasjer bygningen ble bygget på permafrost som nå tiner og bakken under bygget gir etter, litt hvert år. Det er ingen steder på jorden som blir så påvirket som av temperatur som helt i nord og helt i sør. Dersom gjennomsnitt temperaturen på jorden økes med 1,5 grad slik Parisavtalen sier, øker temperaturen på polene med 3 grader. Resultatet i Sibir er allerede tydelig med oversvømmelser hver vår og tørr sommer.  

Vindkraft er i vinden og Equinor har fått en jobb med å bygge havvind for 100 milliarder kroner i England, etter å ha deltatt i tilsvarende i England i flere år. Solenergi er i dag billigere å produsere i Portugal enn vannkraft er i Norge. Alternativene blir etterhvert mange, og det vil sannsynligvis være mulig å produsere all strøm med fornybar energi innen noen tiår. Men mange mener det alt er for sent, uansett hva vi gjør kommer vi ikke til å nå miljømålet i Parisavtalen. Det som alt finnes i atmosfæren blir der og nedbrytes veldig sakte, det nye som kommer hvert år, kommer i tillegg.

Karbonkvoter er en merkelig konstruksjon, men det er vel bedre med noe enn ingenting. Det finnes to av dem. EU kvotesystemet er basert på at noen industrier og bedrifter får en kvote med CO2 de har lov til å slippe ut, og som er mindre enn den de slapp ut når systemet starter. Dersom noen klare å slippe ut mindre enn sin kvote kan de selge kvoten til noen ikke klarer det, og som dermed må kjøpe kvote. Problemet med dagens kvoter er bare at taket var for høyt, det var ikke så vanskelig å nå målet og prisen på kvotene gikk mot null. Nå blir det innstramminger fra 2020, så får vi se hvordan det går. FN har et annet kvotesystem, hvor man tjener på å reversere CO2 utslipp gjennom å for eksempel plante trær. En teknikk noen regner på er å plante hurtigvoksende trær, så brenne dem med CO2 fangst, som man så graven ned i jorden. Her er det rom for innovative løsninger og ny teknologi. I følge Bloomberg er det investert 26 000 milliarder kroner i lav-karbon industri siden 2010. Her finnes elektriske biler, vindkraft, solenergi og mye annet.

Bygningene står for 6 % av klimagass utslippene på verdensbasis, men i Norge for opp mot 40 %. At landbruket kommer så høyt opp skyldes i stor grad bruk av kunstgjødsel. Transport står for 14 %, hvor transport av matvarer og forbruksgoder både i fly, båt og bil sannsynligvis står for en vesentlig del. Med en milliard mer mennesker på denne jorden i løpet av et ti-år, blir behovet for transport sannsynligvis større, og ikke mindre. Pampas biff fra Uruguay eller Kobe biff fra Japan? Kortreist er nok fremtiden. Ettersom strøm og varmeproduksjon står for 25 %, er en overgang til fornybar energi en stor bidragsyter.

Denne bloggen burde vært mye lengre, men jeg stopper her. Dette er en første, og muligens siste gang, jeg skriver med hovedfokus på klimaendring. Jeg er glad for muligheten til å delta i to Blockchain baserte prosjekter som planlegger å bidra til bedre klima. Det ene av disse er Svart prosjektet som Miris driver frem, et plusshotell ved Svartisen som produserer mer strøm enn det bruker fra solpanelene på taket. Byggestart er til våren og mye av administrasjonen og prosjektstyringen er laget ved hjelp av en Blockchain teknologi, som også sparer CO2 utslipp i byggeperioden. https://www.svart.no/en/  Det andre prosjektet kan jeg ikke si så mye om nå. Miris er også involvert i utbredelsen av Edge teknologi som motsvar på Cloud teknologien. Kort fortalt bruker cloud teknologien mye energi for å flytte informasjon rundt i verden, for eksempel når en bank i Norge benytter Amazon (AWS) Cloud servere eller Microsoft Azur fra Irland eller Tyskland (de fleste banker gjør det). Edge medfører at serverparken er plassert nær brukeren, og energisløsingen er vesentlig mindre. Kortreist og smart. Jeg er også kontaktet av et par internasjonale organisasjoner med fokus på hvordan Blockchain teknologien kan bidra til bedre klima.      

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .