Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Norges Bank med Digitale Sentralbank Penger og BIS årsrapport.

Norges Bank lanserte sin rapport nummer 2 om Digitale Sentralbank Penger (DSP) nesten samtidig med at sentralbankenes sentralbank (BIS) lanserte sin annual economic repport, for noen uker siden. Begge omhandler fremtidens penger og jeg skal derfor bruke noen sider på å oppsummere de to rapportene i denne bloggen.

Norges bank, digitale sentralbank penger

Norges Bank, publisert 27. juni 2019

Det har i mange år vært spekulert i når en sentralbank lanserer en krypto basert Digital Sentralbank Penge (DSP) som erstatning for kontanter. Mange mener Sverige vil bli først ute, men det kan se ut til at andre er raskere. Norges Bank blir i alle fall neppe først, selv om de har arbeidet med tema i noen år. Finansdepartementet har også bedt Norges bank å ta det med ro i Proposisjon 97 L side 104 der det heter «en eventuell innføring av elektroniske sentralbank penger krever videre utredning, herunder konsekvenser for bankene og kredittformidlingen, og at sentralbankloven nå ikke bør legges til rette for det». Norges bank lanserte rapport nummer en for ett år siden, og nå kom altså rapport nummer to, neste år sikkert nummer tre. Denne rapporten viser at Norges bank jobber godt og dypt i spørsmålet rundt DSP. Det nye er at Norges bank nå i større grad stiller spørsmål ved om det er behov for en DSP, ettersom betalingsinfrastrukturen bankene tilbyr alt er så bra. Samtidig informerer de om at kontanter nærmest vil bli utradert som betalingsmiddel om ikke alt for lenge. Dermed er det muligens like greit at all betaling henger på infrastrukturen til bankene i fremtiden, slik Norges bank ser det? Men Norges Bank har også lest dokumentet til Facebook Libra, og det kan tenkes at slike initiativer kan bidra til at vi får konkurranse i betalingsmarkedet, uten at Norges Bank trenger å foreta seg noe. Et av argumentene for en DSP er at det skal være konkurranse om betalingsinfrastrukturen og konkurrenten må være uavhengig av bankene, i tilfelle bankenes infrastruktur bryter sammen. Et annet poeng er at det bør finnes et kredittrisiko-fritt alternativ til bankenes kontopenger, ettersom kontopenger er en fordring på banken, som kan gå konkurs, noe som dekkes opp til grensen for innskuddsgaranti. Et siste element er at det bør være et tvunget betalingsmiddel i Norge, slik kontanter er. Om for eksempel et stort kinesisk selskap kjøper fra et lite norsk selskap og kineserne forlanger å betal i Kinesisk virtuell valuta QQ (fra Tencent) noe det norske selskap ikke klarer å håndtere, kan det norske selskapet krever betaling i norske kontanter dersom handelen foretas i Norge.

I rapport en fra i fjor ble det skissert to mulige løsninger. Den ene var en kontobasert modell hvor bedrifter og private kan ha en innskuddskonto i sentralbanken hvor innskuddet konverteres til DSP. Den andre løsningen var verdibasert modell hvor publikum kan veksle inn kroner til en DSP og fylle opp et debetkort eller mobilapp som kan handles for, slik klippekort hos Ruter eller Vy fungerer. De lander i denne rapporten med en token-modell som ligner mest på konto modellen. Man kan sette inn penger på en konto i sentralbanken for å veksle til DSP. Så kan man installere en wallet på mobiltelefonen, nettbrettet eller hjemmedatamaskinen som kan benyttes til å betale med, både på nettet og i fysiske butikker. Det er Norges bank som utsteder DSP, men det er bankene som distribuerer DSP, slik de gjør med kontanter i dag (sikkert mot en avgift). DSP skal være uavhengig av bankenes betalingsinfrastruktur, noe som sikkert blir en utfordring for betalingsterminalene i butikkene. Fordelen her er at det er enkelt for tredjeparter som VIPPS, TINK og andre å lage ekstratjenester på toppen av DSP. Det er Norges Bank eller et selskap styrt av sentralbanken som skal drifte og være ansvarlig for infrastrukturen. Sentralbanken ønsker ikke å komme i posisjon til å bli ansvarlig for «kjenn din kunde» og AML reglene, noe de ønsker at bankene eller andre med konsesjon skal ta seg av. Dermed må kundene henvende seg til bankene for å få tilgang til DSP.

Den tekniske løsningen som beskrives har mye til felles med Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT). Brukeren eier en wallet (e-lommebok) og med det en offentlig og en privat kryptert nøkkel. Dersom eieren mister den private nøkkelen, mister man også innholdet i wallet, slik som i Blockchain. Men det er ikke noen «minere», men et begrenset antall verifiseringsnoder akseptert av Norges bank som med det sørger for distribuert og sikker verifisering av transaksjonene. På mange måter har den beskrevne tekniske løsningen mye til felles med Libra prosjektet til Facebook.          

 

BIS (publisert 21. juni 2019)

Bank for International Settlements (BIS)) kalles også sentralbankenes bank, kom med en rapport om økonomisk utsikt for 2019. Det var mye makroøkonomi, men også et langt kapittel om fremtidens penger og bankstruktur basert på det de kaller «big tech», som inkluderer plattformselskaper som Alibaba,  Amazon, Google, Facebook og Tencent (WeChat). BIS er veldig klar på at big tech kan medføre radikale endringer for banker og forsikringsselskaper.  De opplyser at i gjennomsnitt har disse selskapene allerede 11,3 % av sine inntekter fra finansmarkedet, mot 46,2 % innen kommunikasjon og 21,6 % fra salg av varer og tjenester. Andelen finansielle tjenester er sterkt økende og i både Kina og USA utgjør omsetning fra disse kjempene over 20 % av BNP, etterfulgt av India og Brasil. Det var i første rekke betalingstjenester som var fokus, men nå brer de seg inn i lån og sparing. Som et eksempel nevnes pengemarkedsfondet Yu’ebao som drives av Ant Financial (Alibaba) som har 350 millioner kunder og forvalter 1 200 milliarder kroner, som derved er verdens største pengemarkedsfond. Også utlån har økt raskt de siste årene både i Kina, USA og England, og i tillegg er big tech den dominerende utlåner til SMB markedet i Korea og Argentina. Flere av disse har også startet å tilby forsikring.

Utfordringen for den tradisjonelle banksektoren er at disse selskapene allerede har milliarder av kunder og de har enorme databaser med kundedata. Dermed kan de tilby finansielle tjenester som er mer relevante enn bankene fordi de benytter data i kombinasjon med kunstig intelligens for å tilby personaliserte tjenester til hver enkelt kunde. Kunnskapen om å utnytte plattformstrategier gjør også at de raskere enn tradisjonell virksomhet får store markedsandeler og dermed blir vanskelig å konkurrere med for bankene. De finansierer sin virksomhet ulikt bankene også, og som eksempel nevnes at Ant Financial finansierer utlån med «asset backed securities, ABS» strukturer som gjør at de selger lånene til investorer i pakker, og dermed nullstiller balansen, noe bankene har mindre muligheter til å gjøre.     

Rapporten er vel verd å lese for de som er interessert i teknologi, bank og fremtidens penger.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .