Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

Hvor blir pengene av?

Eivind Gjemdal i Bits, som er bankenes felles selskap for betalinger, hadde et fint innlegg for noen uker siden med overskriften «Er kontantenes tid forbi?». Konklusjonen var at vi lever i en tid i endring. I en tid der digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) ser ut til å nærme seg oss, har kontanter stadig ofte blitt trukket frem som en reserveløsning dersom (eller når) strømmen går og nettet er nede. Da hadde det nok vært kjekt å vite hvor pengene/kontanter befinner seg, og det på forhånd. Samtlige DSP/CBDC prosjekter forteller at digitale sentralbank penger er i tillegg til og ikke en erstatter for kontanter. 

Norge

I Norge gikk tusen kroner seddelen ut av sirkulasjon søndag 14. november 2020. Den ble satt i sirkulasjon 19. juni 2001. I henhold til media var det 4,8 milliarder kroner i gamle tusen kroner sedler som fremdeles er «der ute», men som nå ikke lenger kan brukes til å kjøpe noe for. De kan for en periode veksles inn hos Norges Bank. Noe slikt kan ikke skje med DSP. I alt er det anslagsvis 40 milliarder kroner i kontanter ute i det norske samfunn. I 2010 var tallet 50 milliarder, så volumet er redusert med 20 % på ti år. Tusenkroner-lappen utgjøre 12 milliarder, femhundrelappen 15 milliarder, to hundre lappen 6 milliarder og hundrelappen 2 milliarder. I Sverige er tallet 60 milliarder svenske kroner. Med dobbelt så mange innbyggere skulle man tro tallet var større, eller i Norge mindre.

Detaljhandel og dagligvarehandel i Norge omsatte for 138 milliarder kroner i 3. kvartal, uten moms, noe som utgjør 690 milliarder med moms på årsbasis. Dersom 3 % (Norges bank data) gjøres med kontanter er det 21 milliarder kroner, noe som er 70 millioner daglig med 300 handledager i året. Dersom vi antar at butikkene i snitt bruker to dager på å sette pengene i banken ligger det 150 millioner i kontanter rundt i kassaapparat i Norge. I 2017 var det 2 000 minibanker i Norge, la oss anta 1 500 i dag, hver med et snitt på 50 000 kroner, som er 0,75 milliard kroner. I private hjem, og spesielt hos eldre, er det nok også noen kroner i kontanter, la oss anta 200 000 personer med 5 000 kroner i snitt, noe som utgjør en milliard kroner. Gjetter også at en milliard eller så befinner seg utenfor Norge.  Om vi også antar at 6 milliarder er på avveie, slik som de 4,8 i gamle tusensedler og nye 5 milliarder i omløp i ulovlige og kriminelle nettverk i Norge, gjenstår i overkant av 25 milliarder som enten befinner seg i sentralbanken eller i hvelvet ute i bankene.  DNB hadde 1. januar omtrent 160 millioner kroner i kontanter, som betyr at bankene samlet sannsynligvis har omtrent 400 millioner kroner lagret i kontanter. Det betyr at det burde befinne seg anslagsvis 24 milliarder kroner i kontanter i Norges Bank. Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på det, så dette er ren gjetting. Det utgjør ti dager med normal handel i detalj og varehandel og bare fem dagen om også grossistleddet må betales med kontanter. Men kontanter sirkulerer så det holder nok lenger enn dette.

USA

USA har faktisk en litt sikrere infrastruktur ved kriser ettersom de fremdeles bruker sjekker på papir. Anslagsvis halvparten av all handel, spesielt med større beløp, er i form av papirsjekker. Når myndigheten skulle betale ut 1 205 dollar til alle som betaler skatt i USA som kompensasjon for Corona-19 ble det sendt 120 millioner sjekker i posten. Enkelte fikk pengene først flere måneder etter på bankkontoen eller i kontanter.

FED (sentralbanken i USA) har anslått at anslagsvis to tredjedeler av alle amerikanske sedler befinner seg utenfor USA og kommer aldri tilbake til USA. Det betyr selvsagt store inntekter til FED i form av seigniorage, men elendig i form av løsning i tilfelle kriser i USA. Et eksempel er Zimbabwe som i mange år brukte USD om lokal valuta etter at sin egen valuta krasjet på grunn av hyperinflasjon frem mot 2009. Marshall øyene og en rekke andre land bruker USD som sin lokale valuta, i tillegg til kriminelle nettverk i mange land benytter dollarsedler i oppgjør. De fleste har vel sett filmene om narkokarteller i Mellom-Amerika som hadde så mange dollarsedler at de gravde dem ned i hagen i store kasser. De fleste blir aldri funnet igjen og har råtnet i den fuktige jorden.

De siste ti årene har USD kontanter i sirkulasjon økte med anslagsvis 7 % i året, et par prosent mer enn BNP. Det er anslagsvis 1 500 milliarder dollar i sirkulasjon (13 750 milliarder kroner), hvor 100 dollar seddel utgjør 1 200 milliarder, omtrent halvparten av disse befinner seg utenfor USA. Mange sentralbanker stusser over at kontanter i omløp stiger til tross for at digitale penger også øker. Men for USA medfører det at anslagsvis 500 milliarder dollar befinner seg noe sted i USA i form av kontanter. Det utgjør anslagsvis 1,5 milliarder dollar for hver amerikaner og er sikkert tilstrekkelig i tilfelle strøm og nettbrudd. Det er omtrent hundre ganger mer enn Norge. I tillegg har de jo sjekker, det har ikke Norge.

England

Den engelske sentralbanken stusset også over at de stadig trykket flere pengesedler til tross for stadig mer betaling med kort og mobiltelfon i 2015. De fant for egen regning ut at 25 % av kontantene ble brukt til handel over disk i butikker og bensinstasjoner. Nye 25 % var lagret hjemme hos privatpersoner ettersom mange i England ikke stoler på bankene og foretrekker å legge kontanter i safen hjemme. Men hvor ble den siste halvparten av?

Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel inkludert det vi i Norge kaller sort arbeide, som kontant betaling til håndverkere, andre produkter og tjenester som ikke registreres (ikke moms). Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder norske kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Hva med den Europeiske sentralbanken? To tredjedeler av alle Eurosedler som trykkes er 100, 200 og 500 Euro sedler. Hvem har noen gang sett en 500 Euro seddel? Bare i 2014 økte mengden sedler og mynt i Euro med anslagsvis 600 milliarder norske kroner.

 

Italia og Hellas

En morsom anekdote angående sort økonomi er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer enn Engelskmennene.

I tillegg til Romania og noen land i den tidligere østblokken er det Italia, Spania og Hellas som har høyest bruk av kontanter i Europa. Frem til Covid-19 var opp mot 90 % av all fysisk handel i kontanter. I forhold til reservevaluta ved DSP i tilfelle kriser gjør det jo disse landene mindre sårbare ettersom det åpenbart finnes tilstrekkelig med kontanter ute i samfunnet. Den italienske regjerningen opplyste i oktober 2020 ifølge Reuters at de antar at 109 milliarder Euro (1 160 milliarder kroner) skulle vært betalt i skatt og moms i året men er ikke innrapportert, noe som utgjøre 21 % av omsetning i fysisk handel. Derfor lanserte statsminister Conte et program til 50 milliarder Euro med skattefordeler for de som går over til betalingsterminal med bank/kredittkort. Data fra den europeiske sentralbanken for 2019 viser at bare 12,3 % av BNP var kortbetalinger i Italia, mot Europa snittet på 16,7 %. Men Covid-19 har også i Italia medført mer kortbetaling. Men fremdeles tar ikke Taxi og andre imot kort. Leger og tannleger har ofte en pris om man betaler med kontanter og en høyere pris om man betaler med kort.

Europa

Den Europeiske sentralbanken leverte en rapport i oktober med tittel «On the edge of a new frontier: European payments in the digital age». Rapportens fokus var transformasjon til en mer digital infrastruktur for bedriftene i Europa. Rapporten informerer at antall betalinger med kontanter gikk ned fra 79 % til 73 % og kortbetalinger opp fra 19 % til 24 % i snitt mellom 2016 og 2019. Rapporten informerer også om det samme som den engelske sentralbanken, at til tross for økt handel med kort økes også trykking og sirkulasjon av kontanter med 10 % i året i Europa. European Data Journalister opplyser at ved utgangen av 2018 var det 1 231 milliarder Euro i sedler i omløp noen som utgjorde 8 % av EU BNP, derav 520 milliarder Euro i 500 Euro sedler. De fant også at mens tyskerne i gjennomsnitt hadde 100 Euro i lommeboken hadde franskmenn bare 32 Euro. I tillegg opplyser de at en million Euro i 500 Euro sedler bare veier to kilo, noe som er veldig praktisk for de som unndrar moms og skatt. I henhold til ECB «Cash 2030» strategi skal både sentralbanker og private banker ha tilstrekkelig med kontanter som en kriseløsning dersom digitale betalinger tar over frem mot 2030. Rapporten har også et avsnitt om «digital Euro» som banken kaller digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at både overgangen til kortbetaling og digitale sentralbankpenger vil hjelpe til med å digitalisere hele den europeiske industrien og øke konkurransekraften til Europa.

 Hvor tar pengene veien?

Mye blir liggende i hvelvet i sentralbanken, spesielt kontanter. Bankene lagrer svært lite kontanter, men står i stede for det aller meste av den totale pengemengden i form av kontopenger som befinner seg på en bankkonto. De befinner seg for det meste enten hos befolkningen eller hos selskaper. Men veldig mye av pengene befinner seg også i sirkulasjon i kriminelle nettverk, og spesielt i form av kontanter. Dersom erfaringen fra Italia og England gjelder resten av Europa, sirkulerer det anslagsvis 2 500 milliarder kroner i kontanter i kriminelle miljøer bare i Europa. I tillegg kommer milliardene de klarer å sirkulere ved bruk av vanlige bankkonti.    

teknologi, innovasjon, blockchain

Er Desentral Finans (DeFi) den neste boblen i kryptoverden?

(5 minutter å lese)

DeFi er for mange den nye buzz-forkortelsen i kryptoverden. Mye ligner på bitcoin boblen høsten 2017 og ICO boblen året etter. Milliarder av kroner forsvunnet i løse luften. Det er likevel en forskjell denne gangen, så la meg gå litt inn i detaljene.

 

Desentral Finans (DeFi) er hverken desentral i sin natur eller finans slik de fleste ville kalt det. Det er i dag plassert anslagsvis 13,7 milliarder dollar i ulike DeFi instrumenter, noe som utgjør 125,5 milliarder kroner med en dollarkurs (USD/NOK) på 9,16. Det er relativt nøyaktig det samme som totalkapitalen i Sparebank 1 Østlandet, som er av de største sparebankene i Norge. De fleste sparebankene i Norge har en totalkapital under 10 milliarder kroner. For å komme inn i DeFi market, i alle fall de som dominerer nå, må man først veksle kroner til kryptovalutaen ETH (Ether). Den samlede markedsverdien av ETH er i dag 52 milliarder dollar, eller 476 milliarder kroner. Det betyr at DeFi instrumenter utgjør omtrent 26 % av ETH verdiene. Den klart største leverandøren er Uniswap (3,0), etterfulgt av Maker (2,3), WBTC (2,0), Compound (1,4) og Aave (1,2). Tallene i parentes er milliarder dollar.

 

Digitale aktiva - Harvest Finance

En av DeFi kategoriene kalles aktiva/asset, med 3,5 milliarder dollar (32 milliarder kroner). La meg ta en av de største aktørene i aktiva som driver med noe vi i Norge burde kjenne til, gårdsbruk. Jeg er vokst opp blant bønder på Ås, men dette er likevel litt fremmed for meg. Harvest Finance har fått inn til sammen 906 millioner dollar (8,3 milliarder kroner) hvorav alt er plassert i det som kalles aktiva i grafikken (asset på engelsk). Harvest Finance er en form for kooperativ av mange bønder hvor alle som investerer er med på å bestemme. De som deltar og vil stemme skaffer (ikke helt rett frem) en token som heter FARM. Et eksempel er en avstemming den 8. november der de som leder kooperativet spurte alle med FARM token om det skulle skapes en ny token som lenkes til USD eller FARM. Den nye token skal hete GRAIN (korn). Valget ble med 91,43 % av stemmene at den nye GRAIN token skal være et par med FARM (GRAIN/USD eller GRAIN/FARM). Fordelen med FARM er at eiere da kan mine frem nye token på Uniswap direkte med stablecoin, men ulempen er at det blir en omvei dersom man ønsker seg ut. Dersom de isteden hadde valgt GRAIN/USD kunne eiere konvertere rett ut i USDC eller andre USD baserte stablecoin. Meldingen til bøndene startet som dette; «Hei bønder, traktoren er ute og kjører, alt går vel og nå har vi noe vi må stemme over».

Hva bruker de alle «pengene» til? 24 millioner dollar ble borte i en hack i midten av oktober. Angriperen brukte flash-lån til å forsyne seg av likviditetsbeholdningen. Angriperen har betalt tilbake 2,5 millioner dollar. (jeg skal forklare dette senere) Resten blir fortløpende investert i kryptovalutamarkedet, ved at det kjøpes og selges bitcoin og andre kryptovalutaer i stort tempo. I tillegg driver de arbitrasje ved at for eksempel kursen på bitcoin ikke er den samme på alle børsene i verden i det samme sekundet. Det gjør det mulig å kjøpe bitcoin «billig» på en børs og selge «dyrt» på en annen børs med noen sekunders mellomrom. I dokumentasjonen som de har lagt ut på en ellers veldig bra Wiki antydes det både 300 % og 600 % effektiv avkastning i året. De gjøre et stort nummer av forskjellen på nominell rente (som de trege bankene driver med) i forhold til effektiv rente, med rentes rente, som Harvest driver med. Fortjenesten fra aktiviteten deles med investorene, foruten 30 % av fortjenesten som selskapet beholder. Aktiva er altså ikke fast eiendom, kunst, gull eller andre eiendeler vi normalt kaller aktiva, men rett og slett en portefølje med ulike kryptovaluta.

 

DEX

En annen av DeFi kategoriene kalles DEX, med 4,5 milliarder dollar (41 milliarder kroner). DEX står for desentral kryptovalutabørs. De fleste kryptobørsene som brukes i Norge slik som Etoro, Binance, Coinbase og norske NBX er sentraliserte børser. Det er et selskap som driver børsen og som har en åpen ordrebok som alle kundene bruker. Det fungerer mye på samme måte som en aksjebørs hvor kundene kan se ordreboken og legge inn ordre. De som kan bruke børsen må først gjennom en kjenn din kunde (KYC) og aktørene er pliktig til å følge AML regler (anti pengevasking og terrorfinansiering). DEX er helt desentral. Hvem som helst kan legge ut kjøp eller salgsordre i nettet, der er ingen felles ordrebok, men mange forskjellige knytet sammen. Man kan skape en ny token på farten og finne en mulig motpart. Det er ingen form for KYC eller AML, og deltagerne er anonyme. Dermed slipper man innsyn fra alle, inkludert finanstilsyn, noe som for meg lukter pengevasking eller annen kriminell aktivitet.

 

Lån - MakerDAO

Den største DeFi kategorien er det som pussig nok kalles lån med 5,1 milliarder dollar (47 milliarder kroner). MakerDAO er den klart største aktøren her med 2,36 milliarder dollar (21,6 milliarder kroner) «under forvaltning». Som de tre siste bokstavene tilsier et dette en DAO (Distribuert Autonom Organisasjon). De som utgjør «ledelsen» eier token som heter MKR og de utfører sine lederoppgaver ved å stemme på Governance Portal. Mye av det samme som for Harvest. MakerDAO har en organisasjon på litt over 50 faste ansatte i USA, og de er blant de beste blokkjede-programmerere i verden. Den siste avstemmingen ble avsluttet 12. november og gjaldt om plattformen skal akseptere noen nye kryptovalutaer som sikkerhet/pant (collateral) og hvilke kriterier som skal gjelde for disse. Blant annet er kryptovalutaen YFI foreslått med en stabiliseringsavgift på 4 %, likvideringsgrad på 175 % og budrunde på 6 timer. YFI har en markedsverdi på 500 millioner dollar, så dette er sikkert smart.

MakerDAO er en interessant historie og forretningsmodell jeg kunne skrevet mange sider om, men skal her begrense meg og forsøke å få frem det viktigste. Det hele starter med ETH (Ether) kryptovaluta. For det kan man kjøpe MKR token som er en ERC20 token i ethereum blokkjedeteknologien. Som eier av MKR kan du delta i avstemminger i MakerDAO og tjene renter så lenge du har MKR. Ulempen er at MKR eiere er siste skanse dersom det hele krasjer, og MKR blir i så fall tatt fra deg, alternativt vannet ut, for å dekke opp tapene til de som har Dai token. Dai token er en såkalt stablecoin med fast kurs på 1:1 i forhold til amerikanske dollar (USD). For å få Dai token må du sende ETH til CDP (collateralized debt position) som er en smartkontrakt inne i Maker øko-systemet. ETH har en likviditetsgrad på 150 % som betyr at du får 66 % av verdien av ETH utbetalt i Dai (100/150=0,66) når du veksler. Dermed har du mistet 33 % av pengene dine, men til gjengjeld fått en stablecoin. Gjengen i MakerDAO har forstått at kryptovaluta ikke er noe særlig tess til betalinger, med den store volatiliteten som finnes. Vel - egentlig har du ikke mistet 33 %, fordi du kan veksle tilbake til de samme ETH. Det er jo egentlig et «lån». Dine ETH er satt i en innskuddskonto (wallet) som sikkerhet for dine Dai. Dersom ETH kursen synker under et visst punkt (ofte 125%) selger CDP dine ETH for å bringe balanse i regnskapet. De Dai du har fått ble skapt der og da, og blir slettet (brent) når du lever dem tilbake. Dai er blitt et internasjonalt betalingsmiddel og i mange land, som for eksempel Latin Amerika med enorm inflasjon er Dai større enn bitcoin. På Coinbase Commerce finnes det i overkant av 8 000 butikker og restauranter som tar imot Dai og et par andre token, dermed har man fått et nytt økosystemet.

Men det viktigste for noen er at man har byttelånt til en annen valuta og kan dermed gamble mot den første. Det finnes tjenester man kan vedde på at ETH stiger 2,3 eller 5 ganger, innsatsen er Dai. Dermed kan man ha høy avkastning med marginal innsats.       

 

Gambling eller investering

Enkelte token i DeFi økonomien har hatt en eventyrlig kursstigning det siste året. Et eksempel er Synthetix Network token som har steget 20 ganger og Aave som har steget 200 ganger. Om du kjøpte Aave i fjor sommer for 1 000 kroner, ville du hatt 200 000 kroner i dag. Samtidig er det mange token hvor verdien er gått til null. Basis token som skulle sette opp en algoritme basert stablecoin ga opp i fjor og tilbakebetalte alle sine 133 millioner dollar til «investorene».  En annen kilde til avkastning er renter. Compound har for eksempel 6,75 % rente på innskudd i stablecoin Tether. Det lyder bra når banken tilbyr deg 0,15 % renter på innskuddskonto. I et lukket økosystem må noen tape det samme beløp som andre vinner, men krypto og DeFi er ikke et lukket økosystem. Det tilføres likviditet hele tiden i de fleste protokollene gjennom det som kalles for å «mine». Spørsmålet er om det tilføres tilstrekkelig med likviditet over tid, og blir det for mye reduseres prisen.

 

Hacking angrep i DeFi

Jeg har sett på noen av de angrepene om har funnet sted det siste året. Den siste skjedde i går kveld da DeFi protokollen Value ble frastjålet 6 millioner dollar, gjennom et flash lån angrep. To dager før ble den Gibraltar baserte DeFi protokollen Akropolis frastjålet 2 millioner dollar, den 12. november 2020. De aller fleste angrepene er ikke det vi vanligvis kaller hacking hvor noen med teknisk kompetanse bryter seg inn i PC’en eller i dataserveren. De fleste utnytter enten feil i smartkontraktene eller svakheter i selve designet, og de har åpenbart god finansiell kompetanse. Jeg skal derfor ta et eksempel som er hentet fra min neste bok, som kommer ut på Hegnar Media ved påsketider.

En låntaker (angriper) tok opp et ETH flash-lån på dYdX (et utlån DApp). Deretter delte angriper lånet i to og sendte dem til utlånsplattformerne Compound og Fulcrum.

På Fulcrum (bygget på bZx-protokollen) brukte angriperen en del av lånet til å bytte ETH mot innpakket bitcoin (WBTC), noe som betyr at Fulcrum nå måtte anskaffe WBTC. Denne informasjonen ble videreformidlet til enda en DeFi-protokoll, Kyber, som sendte en bestilling på Uniswap, en populær ethereum-basert børs. Men på grunn av Uniswaps lave likviditet steg WBTC-prisen betydelig, noe som betydde at Fulcrum betalte for mye for WBTC den kjøpte.

Samtidig tok angriperen et lån i WBTC ved bruk av resten av dYdX-lånet. Prisen falt rett i gulvet. De tilbakebetale de lånte WBTC på Uniswap og gikk ut med en anstendig fortjeneste. Til slutt tilbakebetalte de lånet fra dYdX og stakk resten av ETH i lommen.

Har du identifisert hvor problemet var? Det var i bZx-protokollen som ble brukt av Fulcrum. Ved å manipulere markedet kunne angriperen lure den til å tro at WBTC var verdt mye mer enn det faktisk var.

 

Er DeFi en utfordring for bankene?

Det korte svaret er nei ikke enda. Foreløpig er det gamblere som driver dette markedet, og reguleringsmyndighetene er fullstendig parkert. Før dette blir regulert blir det neppe noen virkelig fart, og det kan ta noen år. SEC (US Securities and Exchange Commission) tok et viktig skritt i juli hvor de godkjente Arca ethereum baserte fond. Et annet poeng er avstanden mellom kryptopenger og tradisjonelle (Fiat) penger. Den dagen man kan ta opp lån i Dai eller annen stablecoin basert på fysisk eiendom som sikkerhet, vil spillereglene endres dramatisk. Da kan det skapes nye kryptopenger uten å gå via fiat penger, og hele det finansielle systemet vi har i dag kan bli endret. I dag skaper bankene nye penger gjennom å gi lån med realaktiva, stort sett eiendom, som sikkerhet. Det kan det bli en slutt på. Det er andre viktige drivere her også. Den første er stablecoin som Libra som Facebook introduserte i fjor sommer. Det andre er stablecoin som bankene utsteder, slik som JPM Coin fra storbanken JP Morgan. Dette bidrar til å gjøre stablecoin stuerene, anstendige og regulert. I tillegg er disse godkjente av myndighetene, noe som kommer til å være viktig. Libra kommer med en wallet utviklet av Novi (tidligere Calibra) som er eid av Facebook, og som er VELDIG enkel å bruke. Dermed er dårlig design og kundefiendtlig mobiltelefon-apper i kryptoverden snart historie. Et siste moment her er digitale sentralbankpenger. De fleste stablecoin wallet kan enkelt integreres med digitale sentralbankpenger. Summen av regulering, stablecoin, fysiske aktiva, Libra og digitale sentralbankpenger kan muligens bety et helt nytt øko-system. Men det vil muligens ta 4-6 år.

      

 En kort oppsummering

DeFi har frem til nå vært som et Casino for spillegale letende etter en enda større idiot. Ettersom inngangsbilletten er en kryptovaluta, stort sett ETH, kan det også bli slik enda noen år. Derimot er tanken på å bruke token økonomien til en virkelig desentral arkitektur i et Distributed Ledger Technology (DLT) nettverk hvor KYC, AML og CTF reguleringene er på plass og det er virkelige fysiske aktiva som fast eiendom, maskiner, biler, rettigheter og annet veldig besnærende. Det kan nok ha en fremtid. Muligens bør det kalles New Finance (NeFi)?   

Blockchain  DLT  DeFi  Finance  Finans  Bank    

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Valutakrigen mellom øst og vest kan ende med nye digitale penger til folk flest

Bare de siste ukene har både den europeiske sentralbanken, den amerikanske sentralbanken og bankenes sentralbank (BIS) kommet med rapporter om digitale sentralbankpenger. «Noe» er i ferd med å skje.

 

Den finansielle krigen mellom USA og Kina eskalerer. Det er slett ikke umulig det gir næring til nye digitale penger enten det er i form av sentralbank digitale penger slik som kinas e-RMB eller helt private digitale penger slik som Libra. Dagens Næringsliv hadde en pussig artikkel i september om toppsjefen i amerikanske Microstratgy hvor styret ikke lenger så på bankinnskudd i amerikanske dollar som en sikker plassering av overskuddslikviditet og i stedet plasserte 500 millioner dollar i bitcoin. Det er vel å overdrive, men om det er slik mange bedriftseiere i USA tenker har bankene en utfordring. Den gigantiske opphopning av lån som USA har tatt opp de siste årene, og nå under Covid-19 spesielt, kan man lure på om de noen gang klarer å betale tilbake.

Økonomiske utfordringer

Det meste USA har gjort vis a vis Kina de fire siste årene har til syvende og sist vært til fordel for Kina. I løpet av disse årene har styrkeforholdet økt med 25 % i kinas fordel. Mens Covid-19 har medført en svekkelse av den amerikanske økonomien med omtrent 9 %, har den kinesiske økonomien økt med nesten det samme bare det siste kvartalet. Mens USA de siste 20 årene har slått inn hoveddøren til Afghanistan, Irak, Libya og andre og pøst på med ressurser, har Kina sneket seg inn bakdøren i land etter land i Afrika og Asia med hundrevis av millioner innbyggere og store naturressurser. I følge CNBC forventes det at økonomien i Kina vil stige med 5,2 % i 2020, muligens det eneste landet i verden med stigende økonomi i 2020. I august økte eksporten fra Kina med 9,5 %, den tredje største økningen noen gang. I september fortsatte trenden. Mens den amerikanske sentralbanken har en rente nære null, noe også Europa har, er renten i sentralbanken i Kina pluss 3,85 %. Kina har de siste månedene også fått en flom av utenlandsk kapital inn til landet, fra hele verden, inkludert fra USA. Det er slett ikke utenkelig at de geopolitiske spenningene gir energi til nye smarte digitale penger raskere enn ventet.

 

Nye smarte digitale penger

Kongressrepresentantene French Hill og Bill Foster skrev et brev til Jerome H. Powell som var sjefen i den amerikanske sentralbanken FED, den 30. september 2019. Dette er den første setningen «Som du er klar over skifter naturen til penger form». Brevet var et spørsmål om hva sentralbanken planlegger i forbindelse med nye digitale penger. Brevet ble skrevet uker etter at Kina hadde lansert ideen om digitale sentralbankpenger og Facebook hadde lansert Libra. En stadig viktigere brikke i denne eskaleringen er nye digitale og token-baserte penger. Kina lanserte sine digitale sentralbanker penger (e-RMB) i april i år ute hos en begrenset del av befolkningen med noen ti-tall millioner innbyggere. En rapport fra august i år informerer at litt over 8 859 butikker, restauranter og taxi i tillegg betaling for offentlige tjenester nå aksepterer disse nye digitale pengene som betalingsmidler i daglig handel. Dette kan gi Kina en enorm fordel i internasjonal handel. Spesielt om de brukes i global handel istedenfor USD, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre. De siste månedene har flere miniputt land sendt digitale sentralbankpenger ut til befolkningen og næringslivet. Først var det East Caribbean Central Bank, så kom Marshall øyene, og den 20. oktober var det Bahamas sin tur. I tillegg er Singapore, Sveits og Kambodsja kommet på listen over «snart». Felles for alle disse prosjektene er at pengene blir programmerbare, de er basert på token, de blir smarte, helt digitale, billige i drift og effektive.  

Smart programmerbare penger

De nye digitale pengene som er lansert frem til nå er såkalte token penger. I tillegg kan transaksjoner programmeres for å gjøre pengene smarte. Token penger fungerer på en annen måte enn de digitale kontopengene du og jeg bruker i dag. For det første benytter de en form for DLT (Distributed Ledger Technology) som gjør betalinger både raskere, billigere og sikrere. De fungerer i prinsippet som en digital versjon av kontanter, hvor hver digital seddel har et unikt serienummer og hver transaksjon stemples med et tidsstempel. Det gjør hele økonomien mer oversiktlig både for privatpersoner, bedrifter og ikke minst myndighetene. I tillegg kan pengene programmeres. Et eksempel er et samboerpar som skal kjøpe sin første leilighet og som under visning mistenker at gulvet i dusjen ikke er tett. De kan betale i form av en smartkontrakt hvor selger ikke får pengene før en takstmann har verifisert at gulvet er tett. Selgeren har sikret seg pengene (en form for pant) så lenge takstmannen verifiserer, ettersom smartkontrakten ikke kan endres.  Effekten av smarte digitale penger vil være en flom av nye finansielle tjenester.

 Denne bloggen sto også i en kortere utgave i finansavisen, les den her

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Den europeiske sentralbanken planlegger å starte en test av digitale sentralbank penger. (DSP / CBDC)

Denne bloggen er en oversettelse og forkortelse av et EU dokument på 55 sider på Engelsk publisert 2. oktober 2020. Denne bloggen kan inneholde både feil i oversettelsen og skrivefeil på norsk. Originalen finnes her

 

Innledning

I innledningen til dokumentet informeres det at rollen til den europeiske sentralbanken er å sikre tillit til pengene, noe som betyr at ECB (European Central Bank) må sørge for at pengene er tilpasset den digitale alder. En hovedhensikt med Eurosystemet er å sørge for at befolkningen har tilgang til risikofrie penger, noe Eurosystemet har gjort i flere ti-år ved å trykke Euro sedler og mynt. Men nå bruker stadig færre borgere risikofrie sentralbankpenger, noe som har medført at ECB rådgivende forsamling ønsker å fremskynde prosessen med en digital Euro. Det er ikke tatt stilling til når og med hvilken teknologi. En digital Euro vil i så fall bli i tillegg til kontanter og ikke erstatte kontanter.    

Det er for tidlig å antyde design, men en digitale Euro må minst tilfredsstille disse faktorene: tilgjengelighet, robusthet, sikkerhet, effektivitet, personvern og være i henhold til lover og regler, som inkluderer AML og CTF (Anti-Money Laundering, Counter Terror Finance).

 

Oppsummering

Dette dokumentet er en studie av digital Euro som en fordring på den europeiske sentralbanken og vil komme i tillegg til kontanter og bankenes sentralbank reserver. Den raske transformasjonen til en digital verden medfører at befolkningen og europeiske bedrifter bør få risikofrie digitale betalingsmidler. Det vil også bidra til innovasjon og at Europa får et effektivt alternativ til utenlandske betalingstilbydere.  Dersom bruken av kontanter reduseres vesentlig eller en krise inntreffer hos bankene kan det tenkes at enkelte svake grupper av borgere ikke får tilgang til betalingsmidler. En digital sentralbank Euro kan være løsningen ved kriser. Det kan også bidra til større konkurranse i betalingsmarkedet og innovasjon. En digital Euro kan også redusere de samlede kostnadene ved betaling og økologiske system. Avhengig av hvilket design som velges kan det tenkes at eurosystemet får en for stor balanse og dermed fort kan bli offer ved kriser, men i denne rapporten konkluderes det med at det er mulig å velge et design som unngår det.  

En sentralbank er den beste til å utstede digitale Euro, mens private banker og finansinstitusjoner er de beste til å lage kundeflatene og nye finansielle tjenester. Tekniske utfordringer må testes før en beslutning om innføring tas. Det må foretas en teknisk MVP som avdekker eventuelle problemer og om infrastrukturen dekker ønsket behov.  En avgjørelse om å starte et slikt testprosjekt tas innen midten av 2021. I det videre vil øvrige deler av EU bli involvert og juridiske og formelle forhold bli avdekket.

Introduksjon

Den europeiske sentralbanken (ECB på engelsk) satt ned hva de kaller High-Level Task Force med formål å utrede digitale sentralbank penger (CBDC på engelsk). De benevner CBDC som «digital Euro» og sentralbanken som Eurosystemet. (det er viktig for oss i Norge å huske at hvert land i Euro-samarbeidet har sin egen sentralbank og «trykker» Euro kontanter) Denne rapporten er den første og en oppsummering så langt fra Task Force. Selv om kontanter fremdeles er den foretrukne formen for betaling i fysiske butikker i store deler av Europa går utviklingen stadig raskere mot digitale betalinger. Covid-19 har satt fart i digital betaling, samtidig forutsetter befolkningen at digital betaling er sikkert og at personvernet er intakt. Dersom en privat digital pengeenhet fra en uregulert ikke-bank blir mye brukt i Europa vil utsteder få muligheten til å samle mye sensitiv og privat informasjon. Derfor er det viktig at sentralbanken tilbyr digitale penger som befolkningen har tillit til.

For det første vil digitale Euro vil bli en ny pengeenhet med kurs 1:1 i forhold til Euro kontanter og de private bankenes kontopenger i Euro. For det andre vil digitale Euro blir en fordring på ECB og således være risikofrie til forskjell fra kryptovaluta og stablecoin. For det tredje må digitale Euro være anvendbare i hele Euro område. For det fjerde må ikke digitale Euro stå i veien for andre private betalingstjenester i Europa. For det femte må ECB sørge for at digitale Euro får tillit i befolkningen.

 

Noen grunner til å utstede digitale sentralbank penger

Scenario 1: Bidra til å støtte et digitalt, fremtidsrettet og uavhengig Europa.

En utstedelse av digitale Euro vil hjelpe på digitalisering av alle bransjer i Europa, ikke minst i finansbransjen. Ettersom bedriftene som mottar penger må omstille seg til de de nye digitale pengene ventes det å øke digital transformasjon og gjøre Europa mer konkurransedyktig gjennom reduserte kostnader til betaling og nye forretningsmodeller. Digitale Euro burde ha en arkitektur som er åpen, benytte siste teknologier, støtter innovasjon og fremtidens behov for betaling samt ulike fysiske komponenter.

Scenario 2: Bruken av kontanter reduseres raskt.

Kontanter er fremdeles det mest brukte betalingsmiddel ved fysiske handel. Men kontanter blir stadig mindre brukt, og noen aksepterer ikke kontanter. Det gjør allerede utsatte grupper som enten ikke er teknologimodne, har bankkonto eller av andre grunner, enda mer utsatt. En digital Euro må være enkel å bruke, gratis for forbrukeren, effektiv, sikker og ha kontantenes iboende styrke med hensyn på personvern. I tillegg bør en digital Euro brande Europas samling og uavhengighet.      

Scenario 3: En fremmed digital pengeenhet annet enn i Euro blir mye brukt i Europa som ikke er i) sentralbank penger ii) privatbank innskudd iii) andre elektroniske penger

Dersom betalingsmidler utstedt av fremmede sentralbanker eller store teknologibedrifter utenfor Euro sonen og som ikke er i Euro bli mye brukt i forbindelse med betalinger i Europa, vil valutakursrisiko inntre i større grad i Europa.  I tillegg vil engasjementet for Euro bli mindre og true Europas selvstendighet og finansielle stabilitet. Det er verd å nevne at enkelte stablecoin initiativer også informerer at de kan håndtere CBDC. Ved å utstede digitale Euro sørger vi for at borgere i Europa har betalingsmidler av beste kvalitet og med siste teknologi, samt bidrar til å holde Euro som en ledende valuta i verden.

Scenario 4: Et virkemiddel i pengepolitikken

Det kan tenkes at en digital Euro med muligheter for både positive og negative renter kan spille en viktig rolle i fremtidens pengepolitikk. Rentene kan i større utstrekning påvirke forbruk og sparing i andre bransjer enn finansbransjen. Dette tema vil ikke bli videre utforsket i denne rapporten.

Scenario 5: Behov for å kunne betale ved cyber angrep, finansielle kriser, nye pandemier og andre ekstreme forhold

Finansforetak og den finansielle infrastrukturen kan være sårbar for cyberangrep, ettersom mer og mer blir digitalt. Pengesedler kan bli sett på som smittebærere ved en ny pandemi, noe publikum ønsker å unngå å bruke. De internasjonale kortselskapene kan bli satt ut av spill på samme måte som minibanker med kontanter kan bli satt ut av spill. Det betyr at en digital Euro bør være tilgjengelig for alle, være motstandsdyktig for slike hendelser og ha en infrastruktur uavhengig av banker og kortselskaper.

Scenario 6: Plassen til Euro i global handel er viktig

EU ledelsen har påpekt at de ønsker at Euro skal være en styrke for et samarbeidende Europa i internasjonal handel. Når fremmede makter nå lanserer sine digitale sentralbankpenger er det en fare for at disse blir brukt i Europa. EU ledelsen ønsker interesse for Euro og mulighet til å tiltrekkes seg investorer utenfor til Euro område. Derfor bør en digital Euro være tilgjengelig utenfor Europa og føre til raskere og billigere grensekryssende betalinger og særlig for fremmedarbeidere som sender penger hjem til familien.

Scenario 7: Billigere betalinger og mindre økologisk fotavtrykk

En digital Euro bør representere lave kostnader og være energi-optimal, slik at det setter press på den eksisterende infrastrukturen til å konkurrere om lavere kostnader og mindre forbruk av energi.

 

Potensielle effekter av digital Euro

Dersom publikum flytter innskudd fra private banker til en risikofri sentralbank penge vil det føre til at de private bankene øker finansieringskostnadene ved å tilby lån til publikum, og dermed øke renten på utlån. Bankene kan bøte på det ved å sette opp innskuddsrenten for å tiltrekke seg innskudd, eller sentralbanken kan yte likviditetslån til bankene på permanent basis. I det siste tilfelle må bankene stille tilstrekkelig sikkerhet for lånet, noe som kan vise seg utfordrende. I tillegg blir sentralbankens rolle i økonomien større, noe som kan øke risikoen. 

Dersom finansieringskostnadene for bankene øker kan det tenkes at bankene ønsker å redusere utlån. Dersom betalinger via bankene også reduseres vil de miste transaksjonsdata som er en forutsetning for godt kreditarbeide, noe som igjen kan føre til at bankene aksepterer større risiko som igjen påvirker finansiell stabilitet. Ved en finansiell krise kan det tenkes at publikum ønsker å flytte midler til en risikofri digital Euro, noe som kan utløse «bank run». Derfor er det viktig at designet til en digital Euro tar hensyn til dette og ikke blir et instrument til storstilt investering.

I motsetning til kontanter kan digital Euro ha renter, både negative og positive. En viktig inntektskilde for sentralbankene er seigniorage som kommer ved at sentralbanken låner rentefritt (utstedelse av kontanter) og investerer i markedet med renter. Renteforskjellen er seigniorage, noe som kan bli påvirket av en digital Euro. En annen og ny risiko for sentralbanken er at de blir en mer aktiv part i betalingsinfrastrukturen. Dersom det er feil i dataprogrammer eller problemer hos en part i dagens infrastrukturleverandør, kan forbruker kreve kompensasjon. Nå blir sentralbanken infrastrukturleverandør. Uansett bør sentralbankene øke sitt arbeide med risikostyring.    

Utstedelse av en digital Euro kan medføre omdømmerisiko for sentralbankene av flere grunner. Dersom man starter et kostnadskrevende IT prosjekt uten at verdiforslaget er tilstrekkelig gjennomarbeidet og som i tillegg feiler, vil omdømme til sentralbanken reduseres. Det samme dersom ikke de nye pengene blir tilgjengelige for alle, eller at noen lands regulering lager vanskeligheter for utbredelsen eller gjennomføringen. Det samme gjelder dersom det viser seg at digitale Euro gjør det enklere for de som driver med pengevasking, korrupsjon og terror finansiering.

Det vil bli viktig at dagens kundefronter fra banker og aktører i betalingsmarkedet også kan benyttes med digitale Euro. I tillegg vil det være viktig at nye aktører gis muligheten til å delta på en trygg måte for forbrukerne ved at de får en form for lisens. Det er ønsket at de som i dag ikke har bankkonto av ulike grunner også får muligheten til å benytte digitale Euro, i tillegg til at de også i fremtiden har tilgang til kontanter. Digital Euro bør støtte opp om eksisterende samarbeider som for eksempel SEPA (Single Euro Payment Area). Dersom digitale Euro blir utsatt for cyber angrep, er det viktig at infrastrukturen kommer opp igjen på veldig kort tid.

Juridiske vurderinger av digitale Euro

Avhengig av funksjonen til en digital Euro er det noen sentrale deler av TFEU lovene som må endres, spesielt artikkel 127 (2) og/eller 128 og ESBC (European Systems of Central Bank) artikkel 17, 20 og/eller 22. Spørsmålet er om en digital Euro skal være for bankene, forbrukere eller om det skal ansees å være en elektronisk erstatning for kontanter. Dersom digital Euro skal bli et pliktig betalingsmiddel må også artikkel 16 i ESBC endres i tillegg til at artikkel 133 i TFEU må sees på. EU lovene gir sentralbanken myndighet til å utstede Euro kontanter, og inneholder ingenting om forbud mot andre former for Euro. Om digital Euro oppfattes som en digital representasjon av Euro kontanter, blir de samtidig automatisk et pliktig betalingsmiddel.

I tillegg til lovene rundt sentralbanker og betaling finnes det lover rundt lån og fordringer i privatrett som også må sees på, ettersom sentralbanken får en ny og mer aktiv rolle i det økonomiske system.

Design

Det er i prinsippet to måter publikum kan få tilgang til digitale Euro på. Den første er direkte i et system sentralbanken opererer, den andre er via tredjeparter som banker og betalingstjenester.   

Et annet forhold er anonymitet slik kontanter gir og personvern. I henhold til regulering i Europa skal alle elektroniske betalinger være gjenstand for AML/CTF undersøkelser og varsel om mistenkelige transaksjoner. Dermed blir kontantenes anonymitet en utfordring dersom digitale Euro skal erstatte kontanter. Det kan muligens finnes løsninger ved at sender og mottaker forblir anonyme ved spesielle typer betalinger (Sverige har foreslått for mindre beløp, under 150 Euro). 

Det er et ønske at digital Euro ikke benyttes til sparing. Det kan forhindres ved at det settes et maks beløp som hver enkelt kan ha innestående i digital Euro. Dette kan igjen utfordre behovet for anonymitet og personvern ettersom systemet da nødvendigvis må ha informasjon om innskyter. En annen mekanisme kan være å bruke innskuddsrenten for å begrense ønsket om å spare i digitale Euro. En annen mekanisme kan være å begrense hvem som får tilgang til digitale Euro, for eksempel at enkelte land utenfor Europa ikke får tilgang. Alternativt at renten på digitale Euro er avhengig av hvem som er eier av wallet (om dette i det hele tatt er lovlig). Det vil bli viktig at de ulike sentralbanker i Euroområde synkronisere disse aktivitetene ettersom hver sentralbank utsteder Euro.

Det er også et designspørsmål om det skal finnes en sentral kontobasert løsning eller en desentral løsning hvor tredjeparter identifiserer sender og mottaker. Det er også avgjørende om det skal benyttes en web basert løsning eller en enhet slik som et kort, mobiltelefon eller annen mobil enhet. Dersom man velger en mobil enhet må produsenten gjennomgå en sertifisering slik at de digitale pengene er til å stole på. Ved en desentral modell vil det være utfordrende å stoppe eventuelle ulovlige betalinger eller stjålen penger.     

Dersom man velger et design med off-line enheter, for eksempel debetkort, med opplastet verdi kan en betaler og mottaker overføre digitale penger seg imellom ved nærkontakt uten at en sentral database trenger å bli oppdatert. Dette gjelder også ved fysisk betaling i butikk. På et eller annet tidspunkt må en off-line enhet bli online, slik at saldo kan oppdateres og bruker eventuelt får fylt opp enheten med mer penger.

Det vil være ønskelig at digitale Euro blir et pliktig betalingsmiddel i hele Euroområde, både med off-line enheter og on-line betalinger. Det betyr imidlertid at regulering og lovtekst må harmoniseres innen EU, noe det ikke er i dag. Det vil også medføre store kostnader å innføre en parallell betalingsinfrastruktur uavhengig av bankene slik som tidligere nevnt, og det kan tenkes at andre design bør vurderes.

    

Teknologi og organisering

Kjernen i den nye infrastrukturen må kontrolleres av sentralbanken som også bør være ansvarlig for kjernen. Kundefronten og godkjennelse av nye brukere kan godt det private markedet (bankene) være ansvarlig for og med det ansvarlig for KYC, AML og CTF.

Sentralt system er en av de mulige design, som betyr at sentralbanken er ansvarlig for hele infrastrukturen. Det betyr at sentralbanken må investerer mye, i tillegg til at dagens infrastruktur i sentralbankene ikke er dimensjonert for dette. Sentralbanken blir da også nødt til å ta en mer aktiv rolle i AML/CTF arbeide. I figuren har hver forbruker en konto(wallet) i sentralbanken, i noen grad hjulpet av bankene (den stiplede linjen)

Sentralbanken kan også gjøre den stiplede linjen hel og ta bort den direkte linjen mellom sentralbanken og forbruker, slik at det er bankene som har forbrukerkontakten.

Et annet design er en desentral infrastruktur, der for eksempel hver bank eller grupper av banker har sitt eget nettverk og infrastruktur. I så fall må sentralbanken stille noen formelle krav som for eksempel hvilke krypteringsalgoritmer som skal brukes og hvilke verifiseringsmekanismer. Dette kan gjøres enten med bruk av DLT teknologier og/eller fysiske enheter som betalingskort eller mobiltelefon.   

Det kan også tenkes hybrid løsninger med kombinasjoner av ulike design.

En annen utfordring som må løses er digital identitet.  PSD2 stiller krav til identifisering, noe som må løses også med en ny form for betalingsmidler. Det betyr sannsynligvis at brukeren både må ha en digital enhet (kort, mobiltelefon etc.) og noen form av software installert.  Det må også sørges for teknisk kobling mot eksisterende infrastruktur.

Dersom det velges en desentral løsning er det viktig at sentralbanken har et design som løser eventuelle problemer som kan oppstå ved at pengemengden i den desentrale løsningen avviker fra pengemengden hos sentralbanken, dersom det er systemfeil hos bankene eller tredjeparter. Løsninger kan være å lisensiere software og hardware leverandører, gjøre realtids revisjon eller la sentralbanken verifisere hver transaksjon.

 

Neste skritt

Det behøves mer arbeide og samarbeide med det private næringslivet før en beslutning kan fattes.

Det trengs en fysisk test eller pilot for å bidra til å være sikker på teknologien før en endelig beslutning fattes. En slik pilot bør omfatte det private næringslivet og forbrukere.

Det tas sikte på å ta en beslutning om å utvikle en MVP innen utgangen av første halvår 2021.

Det vil være viktig å delta i europeiske og internasjonale fora og standardisering for å sikre at en digital Euro dekker alle behov. Det inkluderer EU rådet, EU kommisjonen og andre EU organer. Det gjelder også finansmarkedsaktører som European Banking Authority, European Securities and Markets Authority og the European Systemic Risk Board. Også sentralbanker utenfor Europa bør inngå i videre arbeider.

Innføring av en digital Euro er en politisk beslutning og dette dokumentet er ment å være et innspill til en offentlig debatt om digitale Euro. 

ECB ønsker å ta en beslutning innen midten av 2021 om utvikling av en eller flere MVP. Prosjektet vil i så fall starte med en undersøkelses-fase med sikte på å definere en eller flere MVP. Før en endelig beslutning om å innføre digital Euro må det lages et kostnadsestimat hvor også alternativer til en digital Euro vurderes.

 

Du kan snart laste ned dette som et pdf dokument her. 

                                                                      

teknologi, innovasjon, blockchain

Blir valget i USA i høst digitalt og basert på Blockchain?

Det kan se ut til at presidentvalget i USA i høst vil foregå ved at innbyggere sender sine stemmer i posten på grunn av Covid-19 pandemien. Trump har gjentatte ganger i sommer kritisert dette og ment at valget ligger an til juks, noe Trump mener vil bli til Bidens fordel. Trump har til og med sagt at han muligens ikke vil akseptere resultatet dersom det blir et post-valg (tror ikke det er opp til han). USA er på mange måter et pussig land på den ene siden fødested til Microsoft, Facebook, Google og Amazon og samtidig landet som fremdeles er antikvarisk nok til å være storforbruker av papir sjekker for betaling, og nå altså post-valg. Det har riktignok vært digitale valg i enkelte områder i USA de siste 20 årene med blandet hell, noe demokratenes nominasjonsprosess i vår viste. Typisk nok kaller amerikanerne det elektronisk valg dersom det i stemmelokalet finnes en maskin som elektronisk leser hver stemmeseddel som blir puttet inn i maskinen, for så å telle opp resultatet elektronisk.

Bruk av Blockchain

Norge var det første landet i verden til å bruke en Blockchain teknologi ved et politisk valg. Det skjedde i 2011 under kommune og fylkesting valget. Det ble gjort som et forsøk i forbindelse med e-valg hvor anslagsvis 10 kommuner ble plukket ut til test. Utfordringen til de som utviklet teknologien var at bare de som har stemmerett kan stemme og ingen andre, i tillegg kan hver stemmeberettiget bare stemme en gang. På toppen av det hele skal valg være anonymt. Det var en hard nøtt for IT utviklerne og vanskelig å få til. Men Bitcoin og teknologien Blockchain ble løsningen. Løsningen er ikke senere brukt så langt jeg vet.

Nå kan ting tyde på at USA kommer til å bruke en Blockchain løsning ved høstens valg. Det amerikanske postvesen har fått registret et pantet på en løsning for valg som benytter Blockchain. Strategien er at de som har stemmerett får et passord i et brev i posten. Så kan de laste ned enn app eller bruke en nettleser tjeneste. Kombinasjonen av pålogging og passordet vil identifisere hver person og de gis muligheten til å stemme elektronisk. Hva man stemmer og hvem man er legges i to ulike databaser slik at det er umulig å finne ut hvem stemte hva.

Stemmegivning i finans

Finansmarkedet har vært opptatt av elektronisk stemmegivning på generalforsamlinger i mange år. Et problem for mange selskaper er at aksjonærer ikke møter opp og avgir sine stemmer, engasjementet fra investorer er fraværende. EU har tatt dette opp som et problem. Tidligere var det vanlig at store selskaper i Frankrike, Tyskland, BeNeLux og andre land holdt storslagne generalforsamlinger med champagne og kanapeer. Da møtte de fleste aksjonærer opp. Men da champagnen uteble for mange år siden forsvant også aksjonærinteressen. Nå finnes det mange ti-talls leverandører av digitale løsninger for stemmegivning på generalforsamlinger, bl.a. har NASDAQ laget en.

Andre land

Er det noen land som bruker digitale valg? I følge Wikipedia er det faktisk det, og pussig nok er ingen av de nordiske landene på den listen.

· Brazil innførte digital stemmegivning i 1996 både for lokalvalg og nasjonalvalg.

· Estland fra 2005 lokalvalg og nasjonalvalg

· India fra 2004 lokalvalg og nasjonalvalg

· Nederland en stund på 1990 tallet, men ikke nå lenger

Andre land som for eksempel Australia benytter digital stemmegivning i enkelte regioner. Også i USA har det vært digital stemmegivning i flere valg i begrensede områder blant annet med bruk av mobiltelefonen.

Covid-19 har medført utfordringer for en rekke land, som skulle hatt valg i denne perioden. Land som England, Frankrike, Nord Makedonia og Serbia har allerede utsatt noen valg. I Polen har opposisjonen forlangt valgt, som inntil videre er utsatt. I USA har nominasjonsprosessen blitt endret.

Det er nesten ufattelig at vi i 2020 ikke har systemer som dekker alle behov i forbindelse med et politisk valg, men det har vi åpenbart ikke. Utfordringen mange har støtt på er sikker digital identitet. Det er ikke mange land som har BankID og en befolkning der de aller fleste har en bankforbindelse.