Kryptovaluta har de siste månedene steget til nye høyder og ingen kan med sikkerhet si om hvor langt det vil gå. Bitcoin, ETH og mange andre kryptovalutaer har relativt stor korrelasjon seg imellom. Når Bitcoin stiger, stiger også de andre relativt likt. Kursutviklingen har nesten ingenting med at kryptovaluta brukes som en infrastruktur for betaling, men nesten utelukkende en aktiva klasse for investering og spekulasjon. Dette har mye til felles med en annen aktiva klasse, børsnoterte aksjer. Enkelte aksjer, som for eksempel Aker Carbon Capture, har steget mer nesten 400 % i 2020. Faktisk mer enn Bitcoin, etter børsintroduksjonen i august.

Mens banker, sentralbanker og økonomer diskuterer om Bitcoin bør reguleres som penger eller skal vurderes som en aksje (security token) er det ingen som har startet en diskusjon om aksjer muligens kan vurderes å være et betalingsmiddel, og dermed fylle alle tre kriteriene for å kalles penger. 1) et betalingsmiddel, 2) et middel for verdioppbevaring 3) en regnskapsenhet. Kan det tenkes at mange børsnoterte aksjer faktisk oppfyller alle tre? Og dermed burde vurderes som penger / valuta?

Jeg burde nok starte med Tesla som er børsnotert i USA, men la meg heller starte med norske Visma, som riktignok ikke er børsnotert.  Bare i 2020 kjøpte Visma 7 selskaper (Compello i desember, Sticos i desember, Codegarden i august, Creat Solution i juli, Framsikt i mars, Fenistra i januar og Conceptos Consulting også i januar). Og hvilket betalingsmiddel brukes ofte i slike transaksjoner? Egne aksjer. Jeg har ikke informasjon om hvordan Visma gjør sine oppkjøp, men et enkelt Google søk finner at Compello i flere transaksjoner de siste 6-7 årene både har gitt ansatte aksjer som bonus/lønn og foretatt kjøp av selskaper med egne aksjer som betalingsmiddel (bl.a. i 2013 i forbindelse med Ufis). I tillegg til at selskaper kjøper andre selskaper med oppgjør i egne aksjer er det en rekke selskaper, også store børsnoterte norske selskaper, som betaler deler av lønn og bonus til ansatte i form av egne aksjer. Når Visma kjøpte Deriga i 2006 var oppgjøret kontanter for 5 millioner og Visma aksjer for 1,5 millioner.

Gudbrandsdal Energi Holdning (GEH) og Eidsiva Energi solgte sommeren 2020 Innlandskraft for 1,4 milliarder kroner til Fjordkraft.  GEH fikk oppgjør i form av 7,6 millioner aksjer i Fjordkraft med en kurs på 74,50, noe som betyr aksjer for 566 millioner kroner. Fjordkraft kursen har siden økt og GEH solgte unna noen av aksjene med solid gevinst. 

Dagens Næringsliv hadde 12. januar en artikkel om det børsnoterte selskapet Element som har avbrutt prosessen med å kjøpe selskapet Harmonychain. Tanken var at selgere av Harmonychain skulle få oppgjør i form av 51 millioner nye aksjer i Element.  I tillegg skulle eiere av Harmonychain få warrantes for 10 millioner aksjer i Element under visse betingelser. I tillegg skulle Element gjør en emisjon på 60 millioner kroner for å videreutvikle teknologien til Harmonychain. Dette ble det altså ikke noe av.

Tilbake til Tesla. I 2019 kjøpte Tesla selskaper for 96 millioner dollar. Av dette var 80 millioner i kontanter og 16 millioner i aksjer. I tillegg utstedte de den 16. september 2019 hele 67 265 nye aksjer til 13 ansatte i selskaper de kjøpte i løpet av 2019 for en verdi av 22 millioner dollar. Tesla har kjøpt en rekke selskaper de siste årene spesielt innen batteriteknologi og kunstig intelligens. 

Fordel for selskapene.

For selskapene er det en fordel at ansatte har aksjer i eget selskap, det skaper både arbeidsvilje og lojalitet. Dersom de usteder nye aksje for å betale, vanner de ut eksisterende aksjonærer, men det kan være helt OK, avhengig av verdien av hva de «betaler» for. En enda større fordel er det dersom selskapet har en attraktiv aksje på en markedsplass med god likviditet, slik som Tesla og Aker Carbon Capture. Da har de også skaffet seg en attraktiv valuta og betalingsmiddel. Dermed kan de kjøpe selskaper og kompetanse uten å ta opp lån, bruke egenkapital, kontantbeholdning eller finansiere på annet måte. Er aksjen børsnotert er omsetning enklere og likviditeten bedre.  

Hva er da penger?

De som har lest bøkene mine og fulgt bloggen min har lest dette spørsmålet mange ganger. Med Bitcoin og kryptovaluta har dette spørsmålet dukket opp ofte de siste ti årene. Rent juridisk er ikke kryptovaluta penger - enda. Er aksjer som brukes som betalingsmiddel penger?

Kryptovaluta har i dag en samlet markedsverdi på 977 milliarder dollar ifølge Coin Market Cap. Opp fra 112 milliarder for et år siden.  Verdien av fast eiendom globalt ble beregnet til 280 tusen milliarder av selskapet Savvils sommeren 2020, der USA og Kina til sammen utgjør anslagsvis 42 %. Bank for International Settlements (BIS) anslår at verdien av alle kontanter i omløp er 5 tusen milliarder dollar, mens CIA har rapportert at beløpet som er inkludert i M0 pengemengden er 80 tusen milliarder dollar. M0 inkluderer private bankers digitale kontopenger. Hvor mye verdien av aksjer brukt som betalingsmiddel er lar seg nok ikke beregne nøyaktig, ettersom mange av transaksjonene ikke er offentlige. I følge CBBC i 2019 var verdien av alle aksjene på verdens aksjebørser 17 tusen milliarder dollar. Den samlede verdien av alt gull i verden er ifølge Statista anslagsvis 8 tusen milliarder dollar, derav nesten halvparten i form av smykker. Dersom 10 % av verdien av selskapene utgjøres av eiere som har fått aksjer i forbindelse med salg av selskap medfører det et beløp på nesten 2 tusen milliarder dollar, eller litt over dobbelt av alle kryptovalutaene i verden.

Etter 6 år i bankverden har jeg frem til nå være konsekvent, digitale betalinger bør ikke være anonyme. Hverken kryptovaluta eller stablecoin. Derfor bør heller ikke digitale sentralbank penger ha mulighet til anonyme betalinger. De fleste har ingenting å skjule. Spørsmålet er bare HVEM som kan følge med. Det er jo bare de med urent mel i posen som ønsker at hverken banken eller myndighetene kan se betalingene og formuen deres? Digitale betalinger kan jo alltid spores. De siste månedene har jeg blitt litt i tvil.

Venezuela 2020

I Venezuela har president Nicolás Maduro Moros, en tidligere bussjåfør, gitt landet stadig større økonomiske utfordringer siden 2012.  Venezuela er et land med nær 30 millioner innbyggere, har enorme ressurser i olje og gass samt gull og diamantlforekomster. Olje står for 80 % av eksporten fra Venezuela. I 2018 var inflasjonen mer enn en million prosent på årsbasis, noe som betyr at sentralbankens penger blir bortimot verdiløse i løpet av en uke. I 2020 er inflasjonen «bare» 2 358 %. I 2019 åpnet hele 40 nye kryptobørser i Venezuela og de som kan rømmer med pengene sine gjør det til kryptovaluta, først og fremst Dai, USDC og Bitcoin. I 2018 var det presidentvalg i Venezuela og opptellinger har kommet til at Juan Guaidó vant valget og skulle innsettes 23. januar 2019. Men Maduro nektet og har kloret seg fast i presidentpalasset. Dermed innførte mange land, inkludert USA, sanksjoner mot Venezuela, noe som har ført til en humanitær krise, sykehus uten medisiner og befolkning uten mat, elektrisitet og rent vann.

I November kom det frem at USA har samarbeidet med kryptobørsen Circle som sammen med Coinbase er ansvarlig for stablecoin USDC.  USDC er lenket til amerikanske dollar. USA og de fleste land har anerkjent Juan Guaidó som president. USA sender penger i form av USDC til Guaidó slik at han kan bidra til at sykehus kan kjøpe medisiner og at befolkningen får mat. U.S. Treasury Department har forsøkt å sende penger via det offisielle systemet med banker og sentralbanker, men Maduro har ifølge media delvis stoppet det og delvis benyttet midlene selv. Dermed har U.S. Treasury Department sendt midlene i form av USDC rett til Guaido, P2P uten at Maduro har mulighet til å stoppe eller få kjennskap til det. Faktisk helt anonymt for nasjonalforsamlingen, politiet, sentralbanken og presidenten.  Tjenesten de benytter er utviklet av Airtm. I Venezuela kan midlene veksles på en av de mange kryptobørser, eller midler kan kjøpes for kryptovaluta eller USDC. Det meste av pengene fra USA er beslaglagte midler fra Venezuela i USA.

Vanlige folk på rømmen

Om du Googler krypto i kombinasjon med flykninger kommer en rekke interessante saker opp. Folk i autoritære land som forfølges og straffes for avvikende syn. Journalister som fengsles for å gjøre jobbens sin. Eller i krig og kriser. Noen klarer å rømme landet. Men før de gjør det har de vekslet inn alle pengene sine i kryptovaluta som Bitcoin. Så tar de med seg privat og offentlig nøkkel i hukommelsen, eller på en papirlapp og kommer seg i sikkerhet i et nytt land. Der kan de igjen veksle sine kryptovaluta til den lokale valuta i det landet de er kommet i sikkerhet til. For myndighetene i det landet de kommer fra er overføringen anonym.

Diktatorer på rømmen

Det er ikke bare uskyldige innbyggere som rømmer. Også presidenter og ministere rømmer, om de kan. Intergrias360 har en liste over de 10 største korrupsjonspresidentene i historien (som er oppdaget og publisert). På toppen troner M o h a m e d S u h a r t o som var president i Indonesia frem til 1998, etter 31 år som president, som stakk av gårde med i overkant av 300 milliarder kroner, fra et land som oppfattes som et utviklingsland. Deretter følger F e r d i n a n d M a r c o s på Filippinene (100 milliarder), M o b u t u S e s e S e k o i Congo (50 milliarder) og S a n i A b a c h a i Nigeria (50 milliarder).  Felles for disse landene er at de er fattige og pengene kunne kommet veldig godt med på andre måter. Global Witness anslo i 2019 at hele 87 000 eiendommer i England og Wales eies fra skatteparadiser, 40 % av dem i London. I enkelte fornemme områder i London står opp mot halvparten av leilighetene tomme det meste av året. Eiet av noen som har formuen plassert anonymt i et skatteparadis. Etter 5-6 år selges leilighetene og sorte penger har blitt blendahvite.

Hvem bestemmer hva som er anonymt?

Når vi nå diskuterer digitale sentralbankpenger er anonymitet en viktig del av beslutningen. Det er viktig for samfunnet at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å unndra skatt, bidra til pengevasking, hjelpe kriminelle miljøer og bidra til terrorfinansiering. Da må «noen» ha mulighet til å sjekke og stoppe verdioverføringer. Men hvem er «noen»? I Venezuela og noen andre land kan det ikke være politiet, sentralbanken, bankene eller regjeringen. I Norge kan det muligens være økokrim, finanstilsynet eller muligens andre som har taushetsplikt. Myndighetene i USA har innført sanksjoner mot bl.a. Iran, som EU ikke er helt enige i. Likevel stopper betalingene fra en kunde i Amsterdam til en leverandør i Iran fordi overføringen benyttet SWIFT. SWIFT gjøres oftest opp i New York når valutaen er USD; og dermed stopper betalingen i New York. Da spiller det ingen rolle hva myndighetene i Nederland mener om en helt legal handel med et selskap i Iran.        

Jeg har ikke noen konklusjon i denne bloggen, bare et ubesvart spørsmål på tampen av 2020. HVEM skal bestemmer hva som kan betales anonymt og hva som ikke kan være anonymt? For det et åpenbart at noen betalinger bør kunne være anonyme også i fremtiden.     

Vi nærmer oss slutten på et begivenhetsrikt år for Bitcoin, kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Bitcoin kursen har skutt i været, godt hjulpet av at profesjonelle investorer tar posisjoner med hundrevis av millioner kroner i slengen. Privatpersoner i mange rike land har aldri noen gang i historien hatt så mye kapital tilgjengelig for sparing og investering som nå. Samtidig er innskuddsrenten nær null, og i noen land negativ, noe den sannsynligvis blir i mange år.  Stablecoin som USDC, Tether, JPMCoin og etter hvert Diem (tidligere Libra) har fått nye venner og nye distribusjonskanaler for å være til nytte for nye kunder. Kina lanserte sine digitale sentralbank penger i april og har nå rullet ut til 5 ulike områder i Kina med mer enn 100 millioner innbyggere. De har gjennomført air drops i form av lotto noen ganger for å få opp bruken. Mer enn 9 000 butikker, online-handels-plattformer og offentlige betalinger aksepterer nå e-RMB. De har også jobbet med kundeflaten og tatt bort mange av friksjonene som bankene har ved å utnytte wallet til AliPay, WeChatPay og bankenes mobilbanker, i tillegg til å sørge for offline betalinger ved at wallet i mobiltelefonen fungerer som et fysisk debetkort i kortterminalen i butikken. Det er nå en håndfull sentralbanker rundt om i verden som har gjort det samme og lansert DSP/CBDC til publikum og bedrifter.

Brexit

Brexit inntreffer 1. januar 2021 med eller uten en avtale. London har i mer enn ett tusen år vært finanshovedstaden i Europa. Og det kommer de til å bli i mange år fremover. Det startet sannsynligvis med en viking ved navn Ganger Rolf og hans etterkommer Vilhelm Erobreren som i 1070 innførte prinsippet om tally sticks, en distribuert ledger arkitetektur (DLT) med fysiske trepinner som etter hvert ble statsobligasjoner omsatt på markedsplassene i London. (mer om det i min neste bok som kommer i april) For noen år siden var konsensus at finansdistriktet i London blir tømt og at Amsterdam, Paris og Frankfurt tar over rollen som finanshovedstad i Europa på grunn av Brexit. Men mens de Europeiske hovedstedene knivet seg imellom vokste London. Storbanken JP Morgan har i dag 2 000 flere ansatte i England enn før 2016. Goldman Sachs er 900 flere og MFUG 400 flere. Selv om mange også har ansatt flere i sentrale Europa, er økningen størst i London. Selv BNP Paribas og UBS har økt staben i London.

En av effektene av konkurransen mellom sentrale Europe og London kan godt gi energi til økt digitalisering, fjernings av friksjon i verdioverføring, bedre klima for anti korrupsjon (AML) og kortere verdikjeder i business. I tillegg til kunstig intelligens (AI) og IoT er DLT (Distributed Ledger Technology) den teknologien som sannsynligvis vil vokse raskest de neste årene og muliggjøre den digitale transformasjonen som blir nødvendig. E24 skriver at det er ventet køer med trailere som er 100 km lange på begge sider av kanalen, hvor bare 5 % har de riktige tollpapirene i orden etter 1. januar. Utfordringen er ikke den fysiske flyttingen av varer, den har fungerer i mange år, men administrasjonen av papirene. Det har passert opp mot 20 000 trailere daglig mellom England og Sentral-Europa uten fysiske problemer.

Kan det tenkes at sentralbanken i England finner ut at de bør sjøsette sine digitale pund raskere enn først planlagt for å sette fart i oppgjør av handel med Europa? Programmerbare digitale penger gir også mange effektivitetsforbedringer på informasjonsflyten utover bare betalinger. Det kan jo tenkes at de landene i Sentral-Europa som blir mest berørt slik som Frankrike, Tyskland, Nederland og Danmark presser ECB også til å sette opp farten? Med stor ubalanse i økonomien er risikoen mindre ved å sette opp farten, enn når alt er i balanse. Det er en av grunnene til at det er enklere å ta avgjørelsen om DSP/CBDC i East Caribeean Central Bank enn i European Central Bank. Dersom ECB setter opp farten kan det medføre store ringvirkninger.

EU

Den Europeiske sentralbanken ECB har informert at de planlegger å starte noen form av teknisk pilot av en digital sentralbankpenge innen sommeren 2021. Det kan tenkes at de gjør som andre, starter flere prosjekter i parallell. Det har både Singapore og Frankrike gjort. Samtidig bobler det under overflaten ved at både Spania, Italia, Frankrike og Sverige gjør sine CBDC piloter uten ECB, men etter å ha kommunisert med ECB. EU har også i flere år ønsket at Euro skal brukes mye mer i internasjonal handel istedenfor amerikanske dollar. De har også gjentatte ganger informert at de ønsker en Europeisk konkurrent til Visa og Mastercard. De har også etablert en Europeisk konkurrent til SWIFT, uten at det har lykkes så bra. SWIFT utfører det meste av internasjonalt oppgjør i New York. Muligens kommer EU til å sette opp farten ytterligere i 2021, og særlig med tanke på både Brexit og Kina?

Jo Biden og USA

Presidentvalget i USA er avgjort i Bidens favør, etter en måned med noen humper i veien. Biden er utdannet advokat og var i nesten 40 år senator for staten Delaware, frem til januar 2009. Ikke bare har Biden en god utdannelse, i motsetning til noen andre presidenter, men han ser ut til å samle den mest kompetente administrasjonen som USA har hatt på mange år når har inntar det hvite hus i januar. Kan det ha en betydning for hastigheten på digital transformasjon i USA og nye digitale penger? Sannsynligvis vil det det. Delaware har under Biden beveget seg til å bli den mest digitale staten i USA når det gjelder offentlig forvaltning og i særdeleshet det som han med selskaper å gjøre. Det å registrere et selskap, oppdatere årlige regnskaper, skatteinformasjon og avslutte selskaper gjøres i stor grad digitalt. Mer eller mindre som i Norge. Det er en av grunnene til at mange selskaper velger å registrere seg der, rett og slett for at det er enkelt. At det er enkelt å skjule hvem som er den rettmessige eier av selskapene, slik skatteparadisene også gjør, er muligens ikke like positivt i våre øyne. Men det gjør også de fleste andre stater i USA. Alt i 1974, mens Biden var senator etablerte staten Delaware “Delaware Broadband Fund” for å sørge for internett og etter hvert bredbånd til alle. I 2009 skapte de DTI (Delaware Technology & Information) et prosjekt for å flytte mest mulig offentlig administrasjon ut i skyen som den første staten i USA. Nå er 80 % skybasert. DTI har også prosjekter for digital identitet, Open Data og API standardiseringer og en rekke andre prosjekter.

Sannsynligvis tar Biden dette med seg inn i det hvite hus og engasjerer seg i en fornying av USA som nødvendigvis må inneholde digital transformasjon. USA har de siste fire årene blitt frakjørt av andre nasjoner, Kina spesielt, innen de fleste felt når det gjelder bruken av ny teknologi. Digital transformasjon er mer en endring i kultur, mennesker, prosesser og forretningsmodeller enn en ren teknologisk endring. Med tanke på den enorme bruken av sjekker og kontanter i USA, bør nye digitale penger bli en viktig brikke for Biden & Co. En av de viktigste argumentene sentralbanken i EU brukte for å begrunne arbeidet med digitale sentralbank penger er at det støtter og muliggjør en digital transformasjon i Europa og med det bedret konkurranseevne.  

Top down eller bottom up.

Kina og USA har to diamentalt ulike innfallsvinkler. Kina har en top down strategi der viktige beslutninger fattes av politisk ledelse og mye av finansieringen kommer fra offentlige midler. President Xi sa for eksempel i desember 2019 at «blokkjedeteknologi kommer til å spille en vital rolle for industrien. Vi må øke bruken og nytten av denne teknologien». Dermed ble det pøst enda mer penger inn i Blockchain og kryptobaserte prosjekter. Samtidig gjorde de det vanskelig for Bitcoin og fremmede prosjekter. Resultatet er mange tusen små selskaper som arbeider med Blockchain/DLT, overlegent fleste patenter i verden og i år digitale sentralbank penger (DSP). USA har alltid vært drevet av private krefter og innovasjon. Det offentlige har mange ganger støttet det private gjennom offentlig-private prosjekter. Det brakte de første amerikanere til månen og det ser ut til å frakte en ny generasjon både til månen og mars gjennom Space-X prosjektet. Digital Dollar prosjektet som har utviklet seg som et samarbeide mellom FED i Boston og MIT er også et slikt prosjekt. De har startet fysisk test av en DLT basert digital sentralbank penge. Libra prosjektet (skiftet navn til Diem 1. desember) har sine røtter i USA, i tillegg til at hele krypto og stablecoin bevegelsen startet der. Men som Shoshana zuboff skriver i sin siste bok «Demokratiets tempo er langsom av natur, fordi det tynges av redundans, kontrollmekanismer, lover og regler». Fremveksten av kryptovaluta og stablecoin har frem til nå vært uten lover og regler. 

Det er bare uker til 2021, et år hvor det meste kommer til å gå fortere enn i 2020. Og spesielt innen digitale sentralbank penger, private stablecoin og kryptovaluta.               

I min kommende bok på Hegnar Media (kommer til påsken 2021) har jeg et kapittel om hva som kan forårsake at Bitcoin og kryptovaluta blir null verd.

En av årsakene er ekstremt mye raskere prosessorkapasitet, skjevfordelt mellom forsvar og angrep. En av de viktigste brikkene i kryptovaluta er krypteringsalgoritmene og transaksjonshistorikkens evne til å holde seg innbrudds-sikker. For eksempel PoW og PoS (Proof of Work og Proof of Stake) mekanismene er avhengig av at det er praktisk talt umulig, rent fysisk, å re-kalkulere transaksjonshistorikken.

Muligens kan de neste 10 årene gi oss noen utfordringer?

Google

Google testet sin quantum computer i fjor som gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter. Jeg skrev om det i bloggen for ett år siden. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (på eller av). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner.

Kina

Nå har et laboratoriet i Kina fullstendig parkert Google’s quantum prosessor. Der amerikanerne bruker tradisjonelle byggeklosser basert på chip-teknologi bruker kineserne lys. De har utviklet sensorer som måler hvert eneste foton og skapt databrikker som bruker lys istedenfor elektrisitet. Dermed trenger de heller ikke lave temperaturer og hastigheten på kalkulasjonen blir enorm. I følge en artikkel i «Natur» gjennomførte den kinesiske prosessoren det som en superdata-maskin i dag vil bruke 2,5 MILLIARDER år på, på bare 200 sekunder.  Men i motsetning til Google’s maskin er ikke den kinesiske programmerbar. Den er designet for å løse ett og bare ett unikt problem, en lang itererende utledning kjent som «the boson-sampling problem».  Det er selvsagt ventet at kineserne med tid og stunder gjør prosessorene programmerbare og benytte teknologien i «vanlige» PC’er og dataservere.

Geopolitikk

USA har de siste årene forsøkt å presse Kina inn i et hjørne både økonomisk og teknologisk. På stadig flere felt ser det ut til at resultatet er at Kina har mobilisert for å bite tilbake istedenfor å føye seg. Kina har også utviklet et stort hjemmemarked, økt gruppen middelklasse personer med noen hundre millioner og etablert allianser som gjør dem stadig mindre avhengig av USA. Bare «belt & road» som Kina har etablert dekker land med til sammen 4 milliarder mennesker. Et eksempel er Huawei som mister tilgang til amerikanske databrikker. De har de sist 18 månedene investert betydelig i kinesiske brikkeprodusenter gjennom Hubble technology fund med 413 millioner dollar. Hensikten er å bli selvforsynt med databrikker. Med tanke på at prosessorene muligens blir raskere enn de som produseres i vesten, kan dette gi oss uventede utfordringer.

Ny teknologi

Dersom ny teknologi klarer å låse opp SHA256 krypteringen som Bitcoin og veldig mange andre kryptovalutaer bruker vil hele kryptovaluta markedet få noen enorme utfordringer. Om de i tillegg klarer å re-kalkulere transaksjonshistorikken i blokkene er det game over for kryptovaluta. Da kan de endre historikken. Ettersom transaksjonshistorikken er distribuert er det ikke riktig så enkelt, men med prosessorer noen millioner ganger raskere enn de i vesten vil de fort få 100 % av hash-raten globalt. Hash raten har vært jevnt stigende de siste årene med en dipp første uken i november. Det finnes mer avanserte krypteringsalgoritmer som for eksempel SHA512 og andre. Men det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før de også ryker dersom Quantum blir normen.  DAG (Directed acyclic graph) som blant annet IOTA bruker sies å være Quantum immun, og det kan godt tenkes. Det finnes sikkert andre mekanismer som fungerer når den tiden kommer, men det kommer til å bli hektisk aktivitet de neste årene. Da kan det være avgjørende at de som utvikler protokollene IKKE er basert på open source, men en liten gruppe dedikerte programmerere eller et selskap.

Det er ikke bare kryptovaluta som får en utfordring. Når du logger inn i banken åpner banken en kryptert tunnel i form av HTTPS protokollen (Hypertext Transfer Protocol Secure). Den protokollen bruker også SHA256 kryptering. Det samme gjør sannsynligvis emailen din, pålogging til skatteetaten og det aller meste vi oppfatter som sikkert på internett.  Dersom noen har tilstrekkelig prosessorkapasitet til å låse opp krypteringen kan de lese alle emailene dine og de kan benytte enkle «man in the middle» strategier for å ta penger på vei fra avsender til mottaker ved for eksempel å skifte kontonummer til mottaker.

Men vi kan jo bruke Quantum til å lage kryptert sikkerhet på nytt?

Ettersom det omsider er mulig å skape ikke-deterministiske algoritmer, noe som ikke er mulig med dagens prosessorer, har vi plutselig en mulighet til å lage enda bedre sikkerhet. Verden går ikke under når Quantum blir utbredt om 5 -10 år, det vil nok heller gi oss nye muligheter. Og ikke minst innen kunstig intelligens.