Det kan se ut til at vi har truffet rentebunnen, både i Norge og globalt. Boliglånsrentene fra de aller fleste bankene har steget litt de siste månedene, fordi bankene sier at rentene de betaler er for pengene de låner ut er litt høyere enn tidligere. Norges Bank mener også rentebunnen er nådd, mens enkelte andre eksperter ikke er like sikre.

Uansett, en eller annen gang treffer vi rentebunnen og da kan det være smart å følge med for alle som har penger stående å vente på pensjonstiden, og det har jo de fleste av oss. Innskuddspensjonen din er som regel delt inn i lav, medium og høy risiko, hvor lav risiko ofte er rentefond. De sparepengene du har plassert i rentefond er ofte investert i obligasjoner. En obligasjon er et lån, og en statsobligasjon er et lån til staten. En obligasjon har en kurs som en aksje og en rente som et lån. Renten betales ofte en eller to ganger i året. Det morsomme her er kursen.

Når rentene i markedet går ned, går kursen opp. Og når rentene i markedet går opp, går kursen ned. I grafikken fra Netfonds ser vi Nordea Eiendom Obligasjon, med en rentefot på 4,25 %. Når renten i markedet går ned slik som i 2014 er det mange investorer som ønsker å kjøpe denne obligasjonen, fordi det er bedre å få 4,25 % rente på sparepengene enn en mye lavere rente i andre og nye obligasjoner. Dermed sier de som eier denne obligasjonen «dersom dere kjøper denne obligasjonen av meg må dere betale en kurs som er høyere enn pålydende 100». Dermed stiger kursen, fra 106 til 117, som er 10 % på et år. På samme måte synker kursen dersom renten i markedet stiger.

Noen lar banken styre pensjons sparing uten å delta selv. Andre er litt mer aktiv, endrer sammensetningen på pensjonskontoen i internett portalen til banken. Litt aktiv kan være smartere enn helt passiv. For de som er litt aktiv kan det derfor være smart å redusere andelen med obligasjoner i pensjonssparingen sin på et eller annet tidspunkt om ikke alt for lenge. Avkastningen på denne delen av pensjonspengene dine kommer sannsynligvis til å bli veldig liten eller negativ en stund, inntil rentetoppen nås eller flater ut. Spørsmålet er vel mer om det er smart å øke risiko ved å flytte pengene til aksjefond, for hva hender med aksjer de neste årene? Men nå har økonomene i Norges Bank regnet seg frem til at korrelasjonen mellom avkastningen i aksjer og obligasjoner er negativ med 0,3 de siste 10 årene. Om det også er rett de neste årene kommer aksjefond til å gå opp om obligasjon/rentefond går ned. Sånn er det med den saken!

Det er mye fokus på det faktum at EU innfører en ny regulering som tvinger bankene til å dele informasjon fra sine datasystemer med leverandører utenfor banken. Det kan bety at den neste mobilappen din sannsynligvis er utviklet og driftet av et dataselskap og ikke banken. Likevel har du både saldo og betalingshistorikk i appen, og du kan foreta betalingen i samme app. Har du konto i flere banker får du alle bankene inn i samme app. PSD2 blir innført i 2018. Kommunikasjonen skjer via såkalte Åpne API’er. Tink i Sverige er et eksempel på et slikt selskap. I USA finnes flere som for eksempel Moven, Simple og Square.

Data «språket» mellom disse nye mobil app’ene og bankene skjer med noe som heter API (Application Programming Interface). API er ikke noe nytt, jeg har brukt API ved kommunikasjon mellom ulike leverandører i flere av de selskapene jeg har drevet helt siden 1990. Spørsmålet er nok heller hvorfor bankene ikke har åpnet opp for bruk av mer API’er til eksterne samarbeidsparter tidligere. Sikkerhet er selvsagt en grunn, men ikke en veldig god grunn. Hovedårsaken er nok heller at bankene ønsker å beholde kontakten med kundene selv. Men nå står de altså i fare for å miste kundekontakten, om de vil eller ikke. Og vi lever i en verden der kundene tar viktige avgjørelsen for leverandørene i større og større grad. Dermed er det neppe bankene som avgjør hvilken kontaktflate de får mot kundene sine de neste årene.

Djevelen ligger i detaljene

Etter hvert som detaljene i PSD2 siger ut, ligner dette mer og mer på keiserens nye klær. Hensikten til EU var å skape mer konkurranse i bankmarkedet. Disse nye aktørene blir så detaljrikt regulert, med så omstendelige prosesser og organisering og store kostnader, at veldig mange brilliante utviklingsprosjekter neppe kommer til å bli realisert. Derimot kommer nok bankene til å komme med nye og smarte løsninger, de har jo alt compliance på plass.

• Alle disse selskapene må autoriseres (en form for konsesjon)
• De kan få stedlig tilsyn fra finanstilsynet Det er krav til at de tegner en forsinking
• Det er krav til sikkerhet og autentisering av kunden
• De må rapportere alle hendelser til finanstilsynet
• De må foreta og deretter rapportere risiko
• Det er et lass med forskrifter de må sette seg inn i og etterleve som Forskrift betalings-foretak, Forskrift e-penge-foretak, IKT-forskriften, Hvit-vaskings lov og forskrift, Forskrift systemerbetalingstjenester, Retnings-linjer sikkerhet Internett-beting, Forskrift formidlings gebyrer, ….

Jeg gjetter at det kommer 2-5 nye mobilapper i de nordiske markedene fra selskaper som ikke er bank. De kommer til å ta 50-60 % av markedet for bank applikasjoner for mobile «tingser» som smartphone, smartwatch, internet of things og andre smarte maskiner . Disse blir langt mer avhengig av å ha «markedets beste app» enn bankenes apper slik som VIPPS, MCash og MobilPay, ettersom den eneste inntektskilden er å få flest mulig til å brukes DERES app. Sulten driver innovasjon langt bedre enn fastlønn.

Jeg leser i disse dager en fantastisk bok som heter «De som beveger verden» av Ayn Rand, min favoritt forfatter. Boken fremhever de som setter seg mål, arbeider så svette og blod siler, blir utskjelt, baksnakket og latterliggjort av sine medmennesker fordi de er så besatt på å endre verden til et bedre sted for alle, stiller viktige spørsmål ved måten vi gjør «ting» på i dag, tør gå egne veger, og til slutt ender opp med å lansere nye produkter og tjenester. Boken harselerer også med alle de som er og blir middelmådige, grå mus som lever på andres harde arbeid, det er aldri deres skyld at livet går på tverke, men omstendighetene som har brakt dem dit. Boken er på 1 283 sider, utgitt på Kagges forlag med ISBN 978-82-498-0949-1 og er på det sterkeste anbefalt av meg - herved.

Dette sammenfaller litt med en erkjennelse som har vokst frem i meg de siste månedene. Hvem er det som forandrer verden?

En gang i tiden var Blockbuster den største video distributør i verden. Universal og andre Hollywood film studioer regjerte i film produksjon. Men Netlfix ble skapt av smartingen helt utenfor bransjen og har endret en hel bransje. En gang regjerte Nokia over verdens mobiltelefonmarked. Men et var en Fortranprogrammerer med sans for design med navn Steve Jobs som endret mobiltelefon bransjen. Ikke bare selve telefonapparat, men hele infrastrukturen - som Telenor
En gang var det Kodak som fullstendig dominerte fotografibransjen. Men det var teknologiselskaper som skapte revolusjon og det faktum at de fleste av oss nå tar bilder daglig og deler med hele verden på sosiale medier. En gang var det de mektige pampene i Warner, EMI, Sony og Universal som styrte musikkindustrien, men så kom først Itunes og så teknoselsksaper som Spotify og feide den etablerte elite ned i grøften før de ante hva som traff dem. Hadde Henry Ford kommet fra en hestegal familie, hadde neppe T-Forden og bilens utbredelse fått slikt momentet. Som Ford selv skal ha sagt «Hadde jeg spurt mine kunder hva de ønsket seg, hadde de svart en raskere hest».I følge Dagens Næringsliv i går hadde Øystein Stray Spetalen en tale dagen før hvor han sa «Vinnere er i stand til å skille informasjon fra støy», «forandring sjelden eller aldri kommer fra de store aktørene, men fra nye aktører som utfordrer markedslederne og ser ting annerledes».

Tiden der produktutvikling er kunde-drevet og «fast follower» var en gangbar strategi er bak oss.

Det jeg vil frem til er at det neste alltid er noen uten for den bransjen som gjennomgår en revolusjon som introduserer det nye produktet eller den nye tjenesten. Jeg er redd dette også kommer til å gjelde bank og finansbransjen. Det er neppe de eksisterende bankene som dominerer innskudd, lån, betaling og sparing om 20 år. Size does NOT matter. Som Bill Gates sa i 1994 «banking is essential banks are not”. Jeg kommer til å ta opp igjen dette tema i en ny blogg om kort tid.

Penger og teknologi i forandring

Vi står på terskelen til store endringer både når det gjelder hvordan verdier bytter eier (betalinger), hvilken teknologi som benyttes og ikke minst hvem som leverer denne tjenesten til forbrukerne. Frem til nå har det vært betalinger i form av penger, oftest med en internett eller mobilbank og det er banken som står for tjenestene. Men i fremtidens delingsøkonomi er det ikke sikkert det er penger som dominerer, og internett og mobilbanking er i ferd med å nå toppen i popularitet og det er vel også temmelig usikkert om det er bankene som er den dominerende leverandør i fremtiden.

http://www.dn.no/konferanse/fintech

IKT Norge

Konferansen startet med Liv Freihow som fortalte om det IKT Norge har som fokus for å bringe små smarte dataselskaper som lager gode systemer og tjenester for finansmarkedet opp og frem. De ønsker å påvirke våre politikere slik at oppstart selskaper får bedre rammebetingelser, og der er det fremdeles mye ugjort. Hun fortalte at 4 av 10 Fintech selskaper arbeider med det som kalles Insuretech, teknologi til forsikringsbransjen. Hun fortalte også at mye skjer i bankene om dagen, ettersom «digitale hoder» stadig får mer plass i ledelsen i bankene.

Christoffer Hernæs

Deretter kom Christoffer Hernæs på scenen og fortalte om fremtidens bank. Hans overskrift var «hvordan ser fremtidens bank ut» med fokus på Fintech. Christoffer har vært leder for digital utvikling i Sparebank 1 og starter som CDO (Chief Digital Officer) i Skandiabanken 1. januar. Hans summering var at PSD2 og åpne API’er vil åpne markedet for andre enn banker til å levere mobilbank apper og betalingstjenester i fremtiden (fra 2018 innføres EU PSD2 reglene). Selskaper som Uber har utviklet sin egen verdikjede for betaling hvor bankene ikke er involvert, noe som godt kan hende på flere områder. Han oppsummerte at bankene må lage nye digitale strategier nå, være fokusert på kundene på en mye bedre måte, spesialtilpasset tilbud til hver kunde basert på «big data» og kognitive løsninger – og de må starte reisen NÅ.

Paneldiskusjon

Så var det en interessant paneldiskusjon mellom VIPPS, Mcash, MobilPay, Retail Payment (Norgesgruppen, Coop, Rema1000 mf.) og BankAxept om hvilken fremtid mobile betalinger har, hvem som kommer til å vinne. Konklusjonen var at fremtiden tilhører bedre å samarbeide mellom aktørene og felles infrastruktur, gjerne med Bank Axept som infrastruktur. Etter min mening har Bank Axept inntatt en reaktiv holdning, ved å informere at de manglet spesifikasjon fra bankene om hva de vil ha i fremtiden. Den proaktive holdningen ville vært om de hadde utviklet det bankene har behov for nå, for noen år siden. Utviklingen går for fort til at slike prosjekter kan være kunde-drevet.

Det var flere flotte Fintect selskaper som presenterte, jeg skal ikke gå inn på noen av dem her.

Personvern

Catharina Nes fra Datatilsynet fortalt om behovet for å sikre personopplysninger. Etter at safe haven avtalen mellom USA og Europa ble kansellert i fjor er den nå erstattet av en annen avtale hvor USA garanterer at personopplysninger om personer i Europa er sikkert, selv om dataserver står i USA. Microsoft, facebook, Twitter, og de fleste store brukersamfunn har sine dataservere i USA. Hun fortalt også at dersom en tredjepart behandler bank informasjon på vegne av kunden, slik verden vil se ut i 2018 når PSD2 kommer vår vei, må kunden akseptere at informasjon kan hentes ut fra bankenes systemer. Og det må de gjøre for hver tredjepart, ikke bare en gang for alle. Tredjepart kan ikke sende informasjonen videre til andre, og må ha sikkerhetsrutiner slik myndighet krever.

Blockchain

Så hadde jeg et innlegg med tittel «Blockchain ble spådd å være et paradigmeskift for bank-og finanssektoren – har de funnet ut hva det kan brukes til?». Utfordringen ble å få tid til å ramse opp alt det vi som bank bruker og planlegger å bruke Blockchain til. Mange banker har alt startet å bruke teknologien.

Betalinger -dette vil gjøre spesielt internasjonale betalinger mye billiger (mindre enn en krone) og mye raskere (sekunder i stede for dager). Kostnadsbesparelser – bankene er estimert å spare 20 milliarder dollar i året på innføringen av Blockchain teknologi. Noen milliarder kroner kommer sikkert vår vei i Nordea. Verdipapirhandel – kjøp og salg av aksjer og verdipapirer kan få mye kortere verdikjede og gjøres til en brøkdel av prisen i forhold til i dag. Nasdaq er en av børsene som alt har tatt Blockchain teknologien i bruk. KYC – bankene må kjenne sin kunde og har streng regulering fra myndighetene. Blockchain teknologien har i seg mange funksjoner som gjør dette arbeidet mye lettere, ikke minst når vi etterhvert kommer inn på biometrisk ID som fingeravtrykk, øyeskanning, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning etc. Listen av hva denne teknologien kan brukes til tar nesten ingen ende. Vi er nå fremdeles i den tidlige begynnelse, slik Internett var rundt 1990. Men snart har vi en stabil teknologi (TCP/IP og WWW i Internett) og vi har et godt brukergrensesnitt (Internett browsere) og vi har utviklingsverktøya (Java, etc.), da tar dette av for alvor. Da kommer folk med forretningsbakgrunn, markedsførere og finans for alvor inn i dette markedet. Og ingen aner hvor dette vil ende. Men en ting er helt sikkert, dette vil endre mye i mange bransjer, ikke bare bank og finans.

Jeg informerte om at jeg kommer ut med en bok på Hegnar Media mars eller april 2017. Jeg har fått lov til å lage et utdrag av boken, det ene kapittelet som omhandler Blockchain. Om du ønsker utdraget send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svare jeg med å sende deg en PDF file i løpet av kort tid.