Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Bitcoin “all time high”

Valutakursen på Bitcoin sto i 1 285 dollar i går, fredag 3. mars, den høyeste kursen noen gang. Dagens Næringsliv informerte at Bitcoin var mer verdt enn gull (det er jo også en måte å se det på). For nøyaktig ett år siden var kursen 416 dollar. For de som kjøper Bitcoin som en investering har reisen det siste året medført fenomenale tredobling av pengene, eller 200 % avkastning om man vi si det slik. Volatiliteten er imidlertid langt større enn for eksempel USD/NOK. (fortsetter under grafen)

Mellom 4. januar i år og 10. januar i år sank kursen på Bitcoin nesten 30 %. USD kursen sank også mye i slutten av januar, nesten 10 % i løpet av to uker, men det er likevel langt igjen til volatiliteten til Bitcoin. Christoffer Hernæs har en glimrende blogg hvor han for litt siden nevnte nettopp dette, Bitcoin er mer enn bare betaling, det kan være en god investeringsklasse, som ikke korrelerer med noe annet i finansverden. http://hernaes.com/author/hernaes/ Men for de som brukes Bitcoin utelukkende for betaling, kan det være smart å ikke ha for store beløp i wallet’en sin i tilfelle kursen synker.

Årsaken til den ekstreme økningen i Bitcoin kursen er at Kineseriene har fått øynene opp for Bitcoin som en investering. Og når så mange kjøper samtidig går kursen opp. Det gjelder uansett hvilke aktiva som ligger til grunn (les om flere slike eksempler i boken min «Penger fra huleboer til robot»). Bitcoin har også den iboende egenskap at det fort blir knapphet, ettersom det bare kan lages 1 800 nye Bitcoin hver dag. Grunnen til det er et de som «miner» får 12,50 Bitcoin for hver blokk, og det kan «mines» en blokk hvert 10. minutt, døgnet rundt. (dette er også forklart i boken min). Dermed blir det trangt i døren inn og kursen stiger.

Bank of China har tatt kontakt med de som driver Bitcoin børser hvor man kan veksle fra sentralbank penger til Bitcoin penger, med ønske om at sentralbanken kan få identiteten til de som bruker Bitcoin. Mange tror man er anonym om man betaler med Bitcoin, men som jeg forklarer i boken er det som oftest ikke tilfelle. Bitcoin børsene har identiteten til alle som handler Bitcoin mot sentralbank penger, og kan dermed i teorien oppdatere sentralbanken. Sentralbanken kan da i tillegg følge betalingsstrømmen til hver person dersom noen sender penger ut av Kina. For Eva Joly og de som er opptatt av korrupsjon og å avdekke pengevasking er Bitcoin «god som gull».

Dagens Næringsliv skriver 25. januar at den kinesiske sentralbanken er i ferd med å utvikle en ny digital pengeenhet, basert på Blockchain (samme teknologi som Bitcoin). De er ikke den eneste sentralbanken som er i ferd med dette, men de ligger sannsynligvis lengst fremme. Den kinesiske sentralbanken har det siste året ansatt en stor gruppe matematikere, eksperter på kryptografi og ny teknologi, og har dermed sannsynligvis kapasitet til å gjennomføre et slikt prosjekt. Når først en sentralbank har lansert en kryptovaluta, kommer de andre etter. En Blockchain, eller i det minste delt ledger, basert kryptovaluta vil medføre både raskere og billigere betaling, spesielt når betaling går over landegrensene. Men for oss i bank betyr det sannsynligvis færre kunder og mindre inntekter.

Om du ikke alt har kjøpt boken, her en link http://bokhandel.hegnar.no/Penger-fra-huleboer-til-robot

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing

  • Opprettet .

Spar i fond

Dette blogg-innlegget er i tilknytning til boken min «Investeringsguiden» som kommer på Hegnar Media november/desember 2017.

Vi i Norge har tusen milliarder kroner stående i innskuddskonti i norske banker. De ti siste årene har innskuddsrenten gått fra 4,4 % til under 2%. Gjennomsnitts-rente på innskudd de siste 10 årene er 2,54 %. Dersom du hadde plassert 1 000 kroner på en innskuddskonto i 2007, ville du hatt 1 317 kroner i dag (2017) på konto. I følge SSB har konsumprisen økt med 22 % i samme periode, som gir deg bare 97 kroner mer å bruke (1 317 – 1 220) Om du derimot hadde kjøpt et passivt fond som tilsvarer hovedindeksen på børsen hadde du hatt 2 918 kroner i dag. Det er mer enn dobbelt så mye som banksparing. Men du hadde også økt risikoen. 21. Januar 2008 hadde verdien av fondet ditt vært nede i 855 kroner. Denne grafikken har jeg laget selv basert på kurshistorikk fra Netfonds.

Dagens nærings har de siste ukene hatt en serie artikler om fond og sparing i Norge. Det er et par momenter det er viktig å ta med seg fra disse artiklene:

Et fond som har gjort det dårlig de siste årene fortsetter sannsynligvis med det. Noen fondforvaltere er ganske enkelt ikke flinke til å velge aksjer i fondet. Styr unna dårlige fond, selv om banken din anbefaler disse fondene.

Noen fond gjør det bedre enn de fleste over tid. De kan ha et og annet dårlig år, men stort sett gjør de det bedre. Velg et slikt fond. Gambak er trukket frem som et eksempel på et slike fond.

Det er prispress på de fleste områder, også i fondsbransjen. Noen fond koster opp mot 2 % i årlige forvaltnings gebyrer, mens andre koster ned mot 0,3 %. Dersom du velger et fond med 2 % årlige gebyrer og har penger der i 10 år er du «lettet» for litt over 20 % av pengene dine i bare kostnader. Velg et billigere fond, gjerne ned mot 0,5 %. I følge Dagens Næringsliv sliter mange aktive fond (som ofte er dyre) med å slå indeksen. Prisen får du oppgitt av de som selger fond og på http://www.morningstar.no/. Sammenlign avkastning før du velger.

Alle fond oppgir avkastning i forhold til en referanse indeks. Det hjelper lite at et fond gjør det bedre enn referanseindeksen, når referanseindeksen går ned med 40 % i året slik om i 2008. At fondet «bare» gikk ned med 35 % hjelper ikke for lommeboken din. Sjekk avkastningen i fondet i faktiske penger, såkalt «absolutt avkastning». Som jeg skrev i den forrige «Investeringsguiden» fra 2004 kan det være smart å være litt aktiv med pensjonssparingen din. Går børsen ned veldig mye på kort tid og det ser ut til at den skal fortsette med det, bytt til rentefond en stund og bytt tilbake til aksjefond når nedturen er over. Les om «stop loss» i boken min.

Hvordan fungerer aksjefond? (

)

bank, sparing, pensjon

  • Opprettet .

Roboter for investering 2017

Jeg deltok på seminaret «Robo-Investing Europe 2017, let’s talk digital» i London denne uken. Nær 500 delegater og et ti-tall utstillere skapte en fin ramme rundt et godt arrangement. Verden blir stadig mer digital, i alle fall bankverden. En av fordelene med London er at hit kommer det god kompetanse fra hele Europa og det blir mange gode diskusjoner.

Hvor er vi og hvor skal vi?

Det er nå 64 robot investerings plattformer i Europa, 25 av dem i Tyskland og 15 i England. Italia figurerer også høyt på listen i Europa. Antall banker som tar i bruk denne teknologien er sterkt økende, og særlig der man ønsker å gi sine kunder mulighet til hjelp med å sette sammen en spareportefølje eller pensjonsportefølje, men beløpet som spares er for lite til at det lønnes seg med en person til person tjenesten. Flere banker har med slik teknologi mulighet til å gi en god investeringsstrategi-tjeneste til kunder selv om de sparer bare noe hundre kroner i måneden.

Noen av disse robotene starter med at kunden svarer på en del spørsmål om tidshorisont, risiko appetitt, hensikten med sparing og når man planlegger å gå av med pensjon. Ut fra dette lages et forslag til spareportefølje i fond, ETF eller andre finansielle spareformer. Så kan kunden logge inn å gjøre endringer i datagrunnlaget ettersom tiden går, og få nye forslag. Alt er online, enten fra PC eller fra mobiltelefonen. Stadig flere satser på bare mobiltelefonen.

Til diskusjonen i Norge i disse dager der Nordea, DnB og Sparebank 1 beskyldes av Dagens Næringsliv for å tjene milliarder på dårlige fondsprodukter. I store deler av Europa er kostnad et viktig kriterium for å investere. Årlig forvalterprovisjon på mer enn 0,5 % er vanskelig å selge. Dermed blir det mye ETF’er i porteføljen, noe som så langt er nesten er fraværende i Norge.

Fintech

Det er noen Fintech selskaper som forsøker å tilby denne tjenesten i konkurranse med bankene. Så langt er det veldig få som har lykkes med å komme opp i kritisk masse, og er enten er lagt ned eller kjøpt opp av banker. Tommelfinger-regelen er at de de må opp i noen milliarder kroner i forvaltning for å gå break-even. De fleste tar mellom 0,2 og 0,3 % pr. år provisjon av den kapitalen kundene setter inn i spareporteføljen sin. Disse robotiserte finansielle rådgivere er underlagt samme regulering fra finanstilsynet som finansielle rådgivere. Men en fordel de har fremfor mennesker er at de er enklere å kontrollere av myndighetene ettersom fremgangsmåten er helt standardisert (alle kunder behandles likt) og enkelt å dokumentere. Det er ikke alltid mennesker.

Det ser ut til at det kommer til å bli flere roboter i dette markedet i fremtiden og særlig innen rådgivning til kunder med porteføljer som er under det vi kaller «private banking». Årsaken er at kostnadene for å gi denne type rådgivning er my lavere enn om det skal gjøres av mennesker. Det er også en bevegelse i retning av å bruke Big Data og kunstig intelligens i større grad enn tidligere, både ved on-boarding av kunder (KYC) og i selve rådgiverfasen.

Økt konkurranse

En annen trend er at selskaper som ikke er banker er på vei inn i dette markedet. De Tyske bilprodusentene ble trukket frem som Volkswagen, Audi og Mercedes. De har drevet med utlån når kunder skal kjøpe bil i mange år, i konkurranse med bankene. Dette også i Norge. De siste årene har noen også starter med innskuddskonti, og dermed blitt mere like en bank. De er nå på vei inn i sparemarkedet ettersom robot investeringsrådgivning er skalerbar og både billig og enkelt å komme i gang med. Og de har et brand som hjelper dem med å skape tillitt.

En ny verden

Det ble også diskutert en del pragmatiske tema som «Roboter og datamaskiner er tusen ganger bedre til å ta rasjonelle investeringsbeslutninger enn mennesker, men hvordan får vi kundene til å følge de rådene robotene gir?». Det er jo en kjensgjerning at for få kunder sparer for lite, selv om banken gir dem råd om det. En annen effekt er at roboter ikke er ikke dataprogrammer i «gammeldags» forstand. Noen trenger å lære roboten hva den skal gjøre, mans andre roboter lærer av seg selv ved å lese enorme mengder data. Det trenges ikke programmerere, IT arkitekter og IT prosjekter slik de fleste tenker om dataprogrammer i dag.

På bildet sees et av panelene som besto av personer fra IBM, Microsoft, Aite Group, Idio, Cognutive Finance og Envest. De diskuterte kunstig intelligens i sparemarkedet og hvordan "big data" og datagrunnlaget har betydning for resultatet.

teknologi, innovasjon, bank, sparing

  • Opprettet .

Blockchain prosjektene fortsetter din vei!!

Hver uke kommer det masse nyheter om Blockchain prosjekter. Felles for dem er at prosjektene er på vei ut av laboratoriene og startet å teste teknologien i den virkelige verden. Da nærmer vi oss dagen da teknologien blir infrastrukturen hver av oss blir nødt til å ha tillit til. Her er noe veldig få nyheter.

Deutsche Börse Deutsche Börse (DB) presenterte sist uke et prosjekt hvor de tilbyr risikofri betaling mellom banker og større bedrifter basert på en Blockchain teknologi. De har i lengre tid arbeidet med Blockchain og er medlem av Linux Foundation sammen men bl.a. IBM om teknologien som heter Hyperledger. DB har hatt som mål å teste ut en Blockchain basert infrastruktur for oppgjør av verdipapirer, overføring av aksjer fra en VPS konto til en annen og betaling fra en bank konto til en annen (det VPS og Bankene gjør i dag). Norske VPS er med i prosjektet. DB informerer at de er i tett kontakt med finanstilsyn i de aktuelle land. De fleste børser i den vestlige verden har tilsvarende Blockchain prosjekter.

Det interessante nå er at DB informerer at de kan tenkes som en start å bruke bare betalingsdelene av Blockchain infrastrukturen til å la banker og bedrifter betale til hverandre, uten at aksjer eller andre finansielle produkter er involvert. Dermed går de i konkurranse med bankene om betalinger.

Setl Setl er et London basert teknologiselskap som utvikler en Blockchain basert teknologi for handel og oppgjør i verdipapirmarkedet. I prinsippet det samme som børsen, aksjemeglere, VPS og bankene gjør i dag. Jeg hadde et møte med dem i London for en måned siden og ble klar over at de har gjort det DB nå planlegger å gjøre. Setl har en avtale med Metro Bank i London som gjør at betalinger kundene i Metro Bank gjør med sin bankkort i butikkene nå kan gå via en Blockchain infrastruktur. Ikke alle betalinger enda, men en del av dem, der kunden har fått nye bankkort med en QR kode på.

Commonwealth bank of Australia Commonwealth bank of Australia (CBA) har utviklet en prototype for utstedelse av verdens første statsobligasjoner i en Blockchain teknologi. Queensland Treasury Corporation (QTC) hadde muligheten til å legge ut i markedet invitasjon til deltagelse i obligasjonen (vanligvis gjør bankene det), følge med på investorenes bud på rente og beløp online-realtime, og endelig å signere og få overført pengene når budrunden var over. Obligasjonene er definert som en smart kontakt i Blockchain hvor blant annet kupongbetalinger blir automatisk utført. Som Georg Confos i CBA sier «vår proof-of-consept» demonstrerer at Blockchain gjør det mulig å levere bedre effektivitet til investorer og utstedere og i tillegg øke gjennomsiktigheten i markedet. Dette vil redefinere hvordan kapitalmarkedene vil fungere i fremtiden.»

People Bank of China People Bank of China (PBOC) ser ut til å bli den første sentralbanken i verden til å utstede en Blockchain basert kryptovaluta. De har testet teknologien en stund og er nå ferdig med en testperiode. Testen inkluderte betalinger mellom flere kinesiske banker. PBOC har det siste året ansatt en rekke eksperter innen Big-data, Kryptografi og Blockchain. Bitcoin er forbudt i Kina og personer tett på sentralbanken sier at den Kinesiske sentralbanker planlegger å etablere en kryptovaluta i konkurranse med Bitcoin. Kina var det første landet i verden som startet å bruke papirpenger utstedt av sentralbanken (les kapittelet «Mellomspillet i Kina» i boken min som kommer i mars på Hegnar Media), muligens blir Kina det første landet i verden til å bruke digitale kryptopenger utstedt av sentralbanken?

Den Europeiske sentralbanken (ECB) Den Europeiske sentralbanken har løsnet litt på informasjonen de har rundt Blockchain og distribuerte «ledger». Yves Marsh sa for noen uker siden på en tilstelning i Helsinki at ECB vurderer å introdusere Digital Base Money (DBM). Det vurderte de enten som kontobasert løsning, hvor brukere får opprettet en konto eller verdibasert løsning der brukere må opprette en Wallet og pengene er i form a digitale kontanter (lik Bitcoin). Den siste er det mest hensiktsmessige i følge Yves, ettersom det gjør det mulig å være anonym, slik kontanter i dag er. Dette er også det samme som Norges Bank i prinsippet postulerte for noen uker siden. Uansett hvilke av de to modellene som velges vil nok en form for distribuert regnskapssystem (distributed ledger) og Blockchain være infrastrukturen. Men det er et paradoks at de sentrale myndigheter først ikke ønsker Bitcoin fordi man kan betale og være anonym, men når de selv skal utstede digitale penger er anonymitet helt avgjørende. Dersom sentralbanken gjør det det ser ut til at det gjør, gjør det noe det ikke burde ha gjort. Men verdens sentralbanker har jo en del erfaring med det (les mer i boken min som kommer i mars).

US Homeland security US Homeland security har signert en avtale med Factom på 199 999 dollar for å teste ut en blockcahin basert teknologi i forbindelse med kameraer, overvåkning og registrering av skipsanløp, flyplasser, grensekontroller etc. Problemet er at data fra ulike kilder og IoT i noen tilfeller slettes eller tukles med for å lure kontrollene. Blockchain har den brilliante funksjonen at historikken ikke kan tukles med, i tillegg til at hashing i Blockchain gjør identifikasjon mye raskere. US homeland ser enda større bruk av teknologien også i forbindelse med import og eksport av varer, for å forhindre ulovlige varer importerte. Wal-Mart har arbeidet sammen med IBM om en Blockchain basert løsning for transport og logistikk i USA og Kina, av ferskvarer. Dette prosjektet blir en rollemodell for US Homeland.

Syv Europeiske Banker går sammen om DTC. Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natxis, Rabobank, Societe Generale og UniCredit har signert en avtale om å utvikle og teste en Blockchain basert tjeneste for grenseoverskridende handel og betaling, det vi kaller remburs i Norge og logistikk. KBC har utviklet planformen og gjennomført en «proof og concept», og har nå fått med seg en gruppe banker fra ulike land. Hensikten er å forenkle global handel for mindre bedrifter og løsningen inkluderer alle parter – eksportøren, eksportørens bank, importøren, importørens bank og spedisjons selskap. Dermed er hele øko-systemet i internasjonal handel involvert.(muligens har de et sugerør til tollmyndighetene til overs også). Alle parter får aksess via mobile plattformer. Tjenesten er gitt navnet DTC (Digital Trade Chain). Planen er å lansere tjenesten i produksjon sist halvdel av 2017.

teknologi, bank, blockchain

  • Opprettet .

Hvem fant opp kollektiv livsforsikring og pensjonssparing?

Jeg har skrevet en bok som heter "Penger fra huleboer til robot" som utkommer på Hegnar Media i mars. Dette er historien til penger og finansmarkedet og hvordan det har påviket hele vår historie. Siste halvdel er om teknologi og hvordan banker og finansmarkedet kan se ut de neste 15 årene. Jeg kommer over morsomme historier som burde ha vært med i boken, men som dukket opp for sent. Disse blir samlet i et tillegg til boken. Her er første historie.

For å søke andre blogg innlegg i denne serien søk på "Penger FHTR".

De fleste av oss har en livsforsikring og pensjonssparing i et forsikringsselskap som kommer til utbetaling til de etterlatte dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke og falle fra, eller vi går av med pensjon. Men hvem fant opp denne nyttige tjenesten?

Det var en gang to prester som synes synd på enker etter andre prester og fant ut at de ville gjøre noe med det. Året var 1744 og landet var Skottland. De foreslo for sine prestekollegier at alle betalte inn litt av lønnen hvert åt i et fond, som skulle forvalte pengene etter beste evne med den hensikt å få avkastning hvert år. Dersom en prest døde skulle de etterlatte koner og/eller mindreårige barn få del av avkastningen. Prestene het Alexander Webster og Robert Wallace. (bildet er av Alexander Webster)

Problemet var imidlertid å finne ut hvor mange penger hver prest måtte innbetale, hvor mange prester som normalt døde hvert år, hvor mange etterlatte og hvor lenge etterlatte normalt levde (enker fikk utbetalt så lenge de levde). De kontaktet professor Coiln Maclaurin ved universitet i Edinburgh. Colin var professor i matematikk og hjalp sine prestevenner med å finne ut hvor mange prester som døde hvert år og lage en sannsynlighets beregning for dødsrisikoen basert på de store talls lov etter Jacob Bernoullis. Resultatet var at det til enhver tid fantes 930 prester i Skottland og 27 av dem vill i gjennomsnitt dø hvert år, hvorav 18 av dem vill etterlate seg en enke. 5 av dem som ikke etterlot seg en enke ville etterlate seg et foreldreløst barn.

Dermed kunne Webster og Wallace beregne seg frem til hvor mye hver prest måtte betale inn hvert år, noe som utgjorde to pund, to shilling og to pence. Dette medførte at enken kunne motta 10 pund i året, som var mer en tilstrekkelig for å leve godt på den tiden. Prestene kunne øke beløpet i året, som ville gi enken enda mer enn 10 pund. Deres kalkulasjon estimerte at fondet ville ha 58 348 pund innen 20 år, noe som viste seg å være helt nøyaktig (58 347).

Dette fondet lever fremdeles i våre dager og heter Scottish Widows. Scottish Widows er et av den største livsforsikring og pensjons leverandører i England med 3 500 ansatte og et fond på nesten 1 000 milliarder kroner. I dag kan hvem som helst tegne forsikring der.

innovasjon, bank, Penger FHTR, sparing, pensjon

  • Opprettet .