Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir USA neste til å lasere Digitale Sentralbank Penger (DSP / CBDC)?

Mye er skrevet om Kina som nå har lansert CBDC som første «modne» landet i verden. I størrelsesorden 30 millioner offentlig ansatte Kinesere har nå fått deler av lønnen sin utbetalt i e-RMB, en digital sentralbank penge (token) av Renminbi utstedt av sentralbanken.  Piloten blir utvidet til mer enn 100 millioner innen utgangen av året. Dermed har også handelsstanden startet å akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Men USA har unngått alles øyne. Ingen land i verden burde ha så mye motivasjon til å få en digital valuta ustedt av sentralbanken som USA.

 

Betaling i USA

Sett med Europeiske øyne er den amerikanske betalingsinfrastrukturen mildt sagt antikvarisk. Når myndighetene som et resultat av Covid-19 betalte 1 200 dollar til hver amerikansk statsborger (pluss 500 dollar til hvert barn) som er skattebetaler, også de som bor i utlandet, gjorde de det ved å sende en sjekk i posten. Jeg gjentar en sjekk. Utsendelsen ble utsatt et par dager fordi Trump ville ha sin signatur på sjekken. 130 millioner sjekker er sendt ut. Mange har flyttet og posten ble feilsendt, eller konvolutten med sjekken kom på avveie av andre «mystiske» grunner. Sjekker utgjør fremdeles en vesentlig del av betalingene i USA, selv for store beløp. I tillegg må mottaker gå til banken og enten få beløpet i kontanter eller sette det på konto, og banken må sende sjekken til noen utvalgte banker for å få overført beløp. Om ikke annet generer dette mange arbeidsplasser. Disse 1 200 dollar er gratis penger fra myndighetene og kalles ofte helikopterpenger. Hensikten var å øke omsetning i butikkene, men folk er usikker på fremtiden og sparing økte med 14 % i april og mai, dermed forsvant omsetningshastigheten på pengene og mye av hensikten er borte.

 

Gjeld i USA

Et annet forhold er statsfinansene i USA, som jeg har vært inne på i tidligere blogger. Finansieringen av Covid-19 hjelpen er gjort ved at sentralbanken (FED) trykker penger for harde livet og dermed øker gjelden, stort sett gjennom statsobligasjoner. Den offentlige gjelden i USA var i februar 23 409 milliarder dollar (Kina var långiver av nesten halvparten), mens den i mai økte til 25 746 ifølge Statista. Det er en økning på 10 % på to måneder, og utgjør nå 109 % av BNP en økning fra 35 % i 2010. Det finnes en morsom nettside som teller opp gjelden i USA, https://www.usdebtclock.org/ som viser at offentlig gjeld pr skattebetaler nå er 208 730 dollar når dette skrives. Med et estimert underskudd på handelsbalansen i USA på 18 % i 2020, som betyr at ting vil bli mye verre i løpet av året. President Trump har antydet offentlig at han kunne tenke seg å fryse gjelden til Kina, som en del av handelskrigen han har startet. Det er nok forsmedelig for han å se noen hundre milliarder dollar bli betalt til Kina hvert år bare i renter. I så fall starter dominobrikkene å falle i rask rekkefølge, og alle kommer til å lure på hvem av långiverne som blir den neste han ikke liker. Effekten av det blir økte renter og reduserte obligasjonskurser på grunn av usikkerheten som skapes. Dermed kan amerikanske dollar reduseres som internasjonal oppgjørsvaluta. Ettersom både Kina, Russland og andre land har redusert sine beholdningen av amerikanske statsobligasjoner de siste 4-5 årene, har privat sektor i USA vært den viktigste kilden å finansiere de nye lånene, dermed vil reduserte obligasjonskurser ha effekt på hele det amerikanske finansielle systemet.       

 

CBDC i USA

FED sjef Jerome H. Powell annonserte 28. mai at FED ønsker å erstatte LIBOR (London Interbank Offered Rate) med AMERIBOR. LIBOR brukes i hele verden som referanse-rente i tusenvis av finansielle kontakter hver dag, og har vært mye omdiskutert de siste årene ettersom det viste seg at en klubb av verdens største banker manipulerte renten. Feilen skal etter sigende være rettet opp. AMERIBOR er en Blockchain basert teknologi basert på en privat versjon av Ethereum hvor konsensusmekanismen er endret fra Proof-of-Work til Proof-of-Authority slik at AFX beholder full kontroll. De amerikanske storbankene har siden 2015 investert stort i Blockchain og desentrale konto teknologier (DLT). JP Morgan lanserte februar 2019 sin egen digitale dollar til bruk for egne bedriftskunder, noe som medførte at Wells Fargo også er i ferd med å gjøre det samme. Kompetanse finnes i massevis i USA. Når Kina i fjor sommer annonserte at de «snart» kom med en CBDC ble det sendt et brev fra kongressen i USA til FED sjef Powell at også FED må få opp farten. Lansering av CBDC er like mye politikk og makroøkonomi som teknologi. Sist uke ble «the digital dollar» prosjektet presentert. Prosjektet er privat og hensikten med prosjektet er å teste ut digitale sentralbank penger i USA for å 1) effektivisere betalinger i USA, 2) grensekryssende betalinger og 3) bidra til at alle de ti-talls millioner amerikanere som nå ikke har bankkonto får tilgang til digitale penger. Lael Brainard som er ansvarlig for finansiell stabilitet og medlem av styret i FED sa i februar i år på et symposium ved Harvard at betalingssystemet må være mye raskere enn i dag, spesielt for de lavtlønnede som lever fra månedslønn til månedslønn. Hun åpnet derfor opp for en ny digital sentralbank penge (CBDC). De fleste tekniske revolusjoner i USA har vært et samarbeide mellom offentlige og private selskaper. Skapelsen av internett er et slikt prosjekt hvor det amerikanske forsvaret, universiteter og private selskaper som Xerox deltok. Romprogrammet og det å bringe mennesker til månen og tilbake var også muliggjort av samarbeide mellom offentlig og privat sektor. Blir digitale sentralbank dollar det neste store offentlig og privat samarbeide? USA har en egen evne til å få ting gjort fort, når de virkelig trenger det. Det er viktig å huske at CBDC ikke erstatter dagens penger, men kommer i tillegg til. CBDC er ikke noe «big bang» prosjekt, men en varig transformasjon til en ny virkelighet.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain

Hvem kan du stole på?

Hemmeligheter oppfattes som løgn. Anonymitet oppfattes som om noe ulovlig skjer. Men åpenhet er tillit, skrev Dave Edgers i «the Cirkle». Samfunnet vårt er i rask forandring, vi treffer ikke lenger de vi handler med fysisk og vi får «venner» på Facebook, Instagram og LinkedIn vi aldri kommer til å treffe og i tillegg ikke aner om vi egentlig ønsker dem som venner når det kommer til et stykke. Da må tillit bygges på nye måter.

 

 

Kina

Ekstremvarianten er det nye sosial scoring systemer som rulles ut nå. Det ble presentert i 2016 og har frem til nå vært frivillig å delta i, men fra i år blir det obligatorisk. Det har likevel vært upraktisk å ikke være frivillig, hundrevis av millioner kinesere er med helt frivillig. Kina har en tradisjon ettersom Ant Financial (AliPay) har «Sesam Credit» og Tencent har «China Rapid Finance», mer eller mindre en første versjon av det nye sosial scoring systemet. Sesam Credit er bygget opp av fem ulike data kilder. Den første er betalings historikken, som betyr at dersom du betaler regningene dine etter forfall, eller ikke betaler hele beløpet på kredittkortet hver måned, uansett grunn, får du en dårlig poengsum. Den andre er oppfyllelse, som betyr at du gjør det du blir bedt om enten det er dugnad i bofellesskapet, bidrag i barnehagen og på skoler eller hjelpe trengende. Det tredje er personlig karaktrestikk som betyr bruk av mobiltelefon, hvor du bor, hvilke skoler du har gått på og lignende. Oppførsel er den fjerde og muligens vanskeligste, ettersom det inkluderer hva du kjøper på nettet, om du spiller på nettspill, drikker alkohol, hvilke restauranter og barer du oppsøker (og betaler for), foreninger og klubber du er medlemmer av. Den femte og siste er relasjoner og venner, som betyr at om du er «venn» med noen på Facebook og denne «vennen» viser seg å være en pervers seksualforbryter vil din score falle til bunnen. Muligens på tide å sjekke hvem du omgås med på sosiale medier?  Det offentlige poengsystemet som nå blir obligatorisk går enda lengre ved å inkludere offentlige tjenester som helsetjenestene, transport og overvåkningskamera ute i det «frie». Går du på rødt lys og et kamera fanger det opp, får du dårligere karakter. De med dårlig karakter får ikke ta fly eller hurtigtog, de kan ikke søke visse jobb-stillinger, ungene kommer ikke inn på de beste skolene, man må forhåndsbetale hoteller, internett hjemme går saktere og en rekke ulemper. Derimot om man har høy score slipper man å forhåndsbetale hoteller og får en rekke fordeler.  Nå ruller Kina også ut digitale sentralbank penger, som ved hjelp av det som kalles smartkontrakter kan gi enda flere fordeler til de med høy score. Allerede nå er mer enn syv millioner kinesere nektet å bestille fly og hurtigtog fordi de har for lav scoring.

Amazon og reiser

Vi har rundt oss en scoring system vi også, og vi har vennet oss til det uten å reagere. Velger du produkter med nesten 5 i score hos Amazon? Bryr du deg noen gang om poengsummer fra null til ti når du skal bestille et hotell på Hotels.com? De aller fleste gjør det, meg inkludert, og jeg velger heller et hotell med 9 av 10 i score enn et hotell med 5 av 10 i score. Prisen på 9 hotellet skal være veldig mye dyrere enn 5 hotellet om prisen spiller noen rolle. På tripadvisor går poengsummen opp til 5, men der kan man gi score til restauranter og andre aktiviteter i tillegg til hoteller. Men hvem er det som legger inn score? Det er hvem som helst og man trenger ikke engang har vært på hotellet. Undersøkelser har vist at de som er misfornøyde er mindre aktive til å legge inn poengsum enn de som er fornøyde, som betyr at scoren stort sett er bedre enn burde vært for de fleste.  The Times hadde i fjor sommer en artikkel som påsto at så mange som en tredjedel av alle scoringene på TripAdvisor er falske. Det er også vist at noen legger inn veldig dårlig score på konkurrenter både hoteller og restauranter, for å øke egen trafikk og rakke ned på en konkurrent. Også tjenester som Airbnb og Uber har scoring både av kundene og av leverandørene. Hvor ofte tror du en gjest og en Airbnb vert har blitt enig om å gi hverandre en god score? Og resultatet av dette? Vi i vesten har også scoring på det vi gjør og leverer, men det er neppe helt til å ha tillit til.

Presidenter og politikere

I vest har vi en president om snakker veldig mye og noen ganger gir informasjon som ikke er helt riktig. I øst har en president i et mye større land som snakker veldig lite og ikke alltid om det som er viktig. Begge påvirker vår hverdag på hver sin måte. I Norge hadde vi en egen paragraf 105 i straffeloven som forbød politikere å lyve til sine velgere. Men vi har hatt stortingspolitikere som har brukt skattepengene våre på høyst private utgifter slik som Mazyar Keshvari som nå er dømt, og han er ikke den første, både fra blå og rød side. Hvem er den neste?

Maskiner

Vi er på full fart inn i et maskinsamfunn, om vi vil eller ikke.  Du har sittet i et fly som er styrt av en autopilot i mange år, jeg har til og med landet i et fly på 100 % autopilot i tett tåke. Vi får selvkjørende biler som har ført til at sjåføren har flyttet fokus over på noe helt annet enn trafikken. Sykehusene får roboter som gjør til dels kompliserte operasjoner. Med 5 G kommer en ny bølge av maskiner som gjør ting helt på egen hånd, tingenes internett (IoT). Hvem skal man stole på her? Programmereren som laget dataprogrammet, selskapet som leverer og tester teknologien og installerer den eller de som laget flyet og bilen? Vi er selvsagt nødt til å stole mere på egenskapene til en selvkjørende bil enn poengene på hotels.com, men spørsmålet om tillit er like aktuelle.

Tillit

Jeg hadde en blogg om identitet for ett år siden, identitet har noe med tillit å gjøre. Noen personer kan man alltid stole på, og andre bør man aldri stole på. Men for å vite forskjellen må man kunne identifisere vedkommende, og det er her den digitale utviklingen gir oss en utfordring. Teknologien Blockchain har mange elementer som kan være viktige som at det ikke går an å manipulere det som alt er gjort, at alle deler samme informasjon samtidig slik at forsøk på juks oppdages, at avtaler (smart kontrakter) gjør det de får beskjed om når tiden er inne, innbrudds sikkert. Men likevel må noen sørge for at det som lagres digitalt er sannhet. Bygge bro mellom det fysiske og det digitale. Og i så fall finnes det bare en sannhet med Blockchain.

Uansett teknologi – vi står overfor en utvikling menneskeheten aldri har vært i tidligere.

 

Til boken «Who can you trust” av Rachel Botsman.

Jeg startet å skrive denne bloggen før jeg fikk boken, men ble enda mer engasjert i løpet av boken. Den er herved anbefalt på det sterkeste. Den inneholder mange gode eksempler og er helt oppdatert tidsmessig. I tillegg er den meget godt skrevet. Jeg bestilte den på nettet av en norsk distributør.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nå har Kina digitale sentralbank penger i omløp.

For noen uker siden kom det meldinger om at Kina alt har startet pilot testing av digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) i provinsen «Xiongan New Area» nordvest for Beijing, et område med 16 millioner innbyggere. Det er planlagt at tre andre provinser som er digitalt modne også skal inkluderes snart. Kina gjør det samtidig med at 5G nettet rulles ut i de samme områder, og det har sikkert en hensikt. I Kina er det 621 millioner brukere av mobilbetaling, en tjeneste tilsvarende VIPPS her i Norge. Bare med den forskjellen at de ikke har Bankaxept, Visa eller MasterCard som en del av verdikjeden, rett fra mobiltelefonen (og banken) til kjøpmannen med bruk av QR kode som står på disken i butikken eller i nettbutikken. Ettersom konkurrentene AlipPay og WeChatPay (Tencent) til sammen har 90 % av betalingsvolumet, står det minst to ulike QR koden på hver butikkdisk. Måten AliPay og WeChat Pay fungerer på er at brukeren må først åpne en bankkonto i en kinesisk bank. Så må brukeren laste ned og sette opp mobilkontoen på mobiltelefonen, og deretter overføre et beløp fra bankkonto til f.eks. AliPay kontoen, før brukeren kan betale. Dette er faktisk ganske omfattende, og det gjør det vanskelig for utledinger som ikke har bankkonto i en kinesisk bank. e-RMB vil endre dette vesentlig.  

Både Tencent og Alibaba er med i nettverket for de nye digitale sentralbank pengene, og det kan tenkes de nå vil bruke felles QR kode, og med det forenkle hverdagen for kjøpmennene enda mer. Den kinesiske sentralbanken bruker betegnelsen DC/EP (Digital Currency/ Electronic Payment) og de kalles i media e-RMB. De kaller kontoene «wallets» og det er ikke noe krav at wallets-eier har bankkonto. De fire største bankene i Kina, som også er verdens største banker er alle med på prosjektet. Dermed kan mange «unbanked» fort bli «banked». Det har sirkulert bilder fra ABC (Agricultural Bank of China) på nettet for hvordan mobilbanken fungerer med bruk av de nye kinesiske digitale sentralbank pengene. Noe som betyr at bankene, og sannsynligvis også AliPay og WeChatPay er ferdige med integrasjonen og brukerflaten mot kundene alt er klar. Teknologien kan også brukes selv om internett er nede (off-line) fordi wallet og med det «kontoen» befinner seg i mobiltelefonen, desentral lagring.

Transformasjon

I disse pilotregionene får nå statsansatte deler av sin lønn utbetalt i e-RMB, noe de startet med for noen uker siden. 19 selskaper tar nå imot e-RMB som betaling, som inkluderer tre amerikanske (McDonald’s, Subway og Starbucks). Sannsynligvis også Alibaba og Tencent. Dermed er store deler av økonomien allerede koblet på. I Kina er fremdeles bare en liten del ren online handel (anslått til 12 %) som betyr at skal e-RMB lykkes må torghandlene og andre fysiske butikker og restauranter akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Ettersom de fleste allerede betaler med mobilen i Kina er overgangen til e-RMB liten og transformasjonen kommer sannsynligvis til å gå fort. Med det store antallet tekno-modne personer i Kina vil det ikke forundre meg om det innen utgangen av året er hundre millioner brukere av e-RMB, selv om det kalles en pilot. Dersom ansatte etter hvert får hele lønnen sin i e-RMB, må nødvendigvis handelsstanden, elektrisitet, telefon og all annen næring konvertere veldig raskt for å beholde kundene.

Internasjonalt

Anslagsvis 50 % av turistene i Asia som for eksempel i Thailand er kinesere. De vil sannsynligvis kreve at butikkene tar imot e-RMB, dermed vil e-RMB spres til store deler av Asia fort. En annet poeng er at den kinesiske politiske ledelsen ønsker at internasjonal handel skal være i e-RMB og ikke USD. For de av oss som har brukt tid på å sette oss inn i hvordan den globale handelen og flytting av likviditet med enorme summer bundet opp i nostro/vostro kontoer i korrespondentbanker og amerikanske selskaper som SWIFT med tilnærmet monopol på globale meldingstjenester, er det besnærende å innse enkelheten i e-RMB for internasjonal handel. Med smartkontrakt muligheter kan dette bli en «gamechanger» på nivå med Bretton Woods systemets sammenbrudd i 1971, hvor alle pengene ble totalt frikoblet fra gullprisen. Den kinesiske sentralbanken sier at en full utrulling vil finne sted i 2022, og at vinter olympiaden i Beijing blir den siste testen. Da kommer det millioner av utlendinger til Kina. De har hverken AliPay eller WeChatPay og dermed har en utfordring når det gjelder betalinger. Da vil e-RMB bli løsningen.  Etter at USA frøs midler tilhørende russiske interesser og kinesiske UnionPay fikk innpass i Russland, er det ikke helt usannsynlig at e-RMB også får innpass i Russland.

Privatliv

Det er bare å glemme anonyme betalinger med e-RMB. Sentralbanken er helt klar på at alle transaksjoner blir sporet, hele tiden. I dokumentene som er oversatt til Engelsk går det klart frem at noe av hensikten med e-RMB er å bli kvitt korrupsjon, pengevasking, terror finansiering og skatteunndragelse.  Tidligere var det antydet at det skulle være mulig med noen form for anonyme betalinger, men det ser ut til å ha forduftet.

 

Andre land

Jeg vil bli forundret om dette ikke medfører at andre land setter opp farten, spesielt USA og EU. Dette er mer politikk enn det er et teknisk gjennombrudd. Frontene mellom USA og Kina virker hardere og penger er blitt våpen. Trump angriper Kina for kunstig lave valutakurser, han antyder at Kinas obligasjonslån til USA på 11 000 milliarder dollar kan fryses og at handelsbalansen må rettes opp. Og nå lader Kina opp med digitale sentralbank penger.       

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Nå kan du snart betale med Libra i en nettbutikk nær deg

Pengeenheten Libra fortsetter sitt arbeide mot en lansering og de av oss som følger med har fått med oss at det kommer inn et par nye medlemmer i Libra Foundation i måneden, etter av Visa, Mastercard og et par andre hoppet ut i fjor høst. Libra Foundation står på at det vil finnes 100 medlemmer når Libra lanseres som et nytt globalt betalingsmiddel. Lansering var planlagt til vår 2020 men er nå utsatt til senhøsten 2020. Det er tre forutsetninger Dante Dispart som er kommunikasjonsansvarlig i Libra Fondation forteller til magasinet «Central Banker» siste uke: 1) de må få på plass en konsesjon fra finanstilsynet i Sveits, hvor de er registrert, noe de regner er på plass veldig snart 2) selve teknologien må testes mer og bli mer moden og 3) organisasjonen må vokse for å kunne ta hånd om kundene på en god måte. Spesielt må arbeidet mot hvitvasking, korrupsjon og anti terror finansiering forsterkes, derfor har de opprettet en Financial Intelligence Unit (FIU).

 

Teknologien

Dante forteller at de har gått bort fra Proof of Work (PoW) og Proof of Stake (PoS) type konsensus mekanismer ettersom det ikke vil kunne skalere med tilstrekkelig antall transaksjoner i sekundet. De har tidligere antydet 200 000 transaksjoner i sekundet som behov. Det er ingen «minere» i Libra.  Latency, som betyr forsinkelse fordi elektroner og fotoner bruker litt tid gjennom ledninger og fiber fra den ene noden til den andre, senker transaksjonshastigheten spesielt dersom det er mange noder og store fysiske avstander. Derimot har de inkludert prinsippet om Byzanine Foult Tolerance (BFT) til det fulle, noe Bitcoin også i en viss grad har gjort. Dante fremhever at en Distributed Ledger Technology (DLT) er den beste teknologien for en global Libra coin, selv om andre teknologier kunne vært brukt.  Mer om BFT nedenfor.

Libra legger opp til noe de kaller «unhosted wallets» som i prinsippet kan være et Fintech selskap i et utviklingsland, med litt usikker cyber sikkerhet. Det er et ønske å bidra til at de 1,7 milliarder mennesker, spesielt i utviklingsland stort sett sør for ekvator både i Asia, Afrika og Amerika, kan delta og da må man ikke være så prippen på sikkerheten. Men disse wallets kan bare benyttes til småbeløp. De aller fleste wallets vil bli hosted av banker og regulerte enheter av finanstilsynet i de land de opererer. Jeg har tidligere skrevet at mobilpenger nå har mer enn en milliard brukere, muligens er ikke Libra så viktig for dem likevel?

 

Felles valuta?

I første omgang var planen å ha en Libra mynt, en såkalt stabelcoin,  hvor kursen ble bestemt av en en kurv av valutaer sannsynligvis USD, Euro ,GBP og JPY. Nå har de ombestemt seg og planlegger en token for USD, en token for Euro, en for britiske pund og en for Singapore dollar. Jeg nevnte i min blogg i fjor høst at en felles global valuta er en dårlig ide, og Libra er nå åpenbart enig med meg.

Hele mekanismen for å overføre likviditet mellom nodene er basert på prinsippet for SDR (Special Drawing Rights) som er et internasjonalt betalingsmiddel skapt av Det internasjonale pengefondet (IMF), og har vært i bruk siden 1969.  SDR fordeles mellom fondets medlemsland etter deres kvoter i fondet, og de gir rett til å kjøpe valuta hos hverandre. SDR skal kunne utnyttes praktisk talt automatisk, og forpliktelsene til tilbakebetaling er begrenset. Medlemslandene er forpliktet til å stille sine valutaer til disposisjon for inntil det dobbelte av de beløp av SDR som de er blitt tildelt. Ved opprettelsen i 1969 ble verdien av én SDR satt til 0,888671 gram gull, som samtidig utgjorde verdien av én US dollar. Overgangen fra gull til valutakurv ble gjort etter kollapsen av Bretton Woods-systemet for valutasamarbeid på begynnelsen av 1970-tallet.

Dante tror det tar fra 3 til 5 år før de første sentralbankene lanserer sine digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og de ønsker å bruke tiden før det skjer til å skalere.

Custody og banker

For å få en Libra inn i wallet’en sin må man veksle med å betale inn vanlig valuta, for eksempel Euro. Disse pengene setter inn på en innskuddskonto for å sikre verdien av hver Libra mynt. Nå noen veksler tilbake fra Libra til Euro tas pengene ut fra konto. Disse bankkontoene vil være i store banker verden over, som er regulert av finanstilsynene og myndighetene. Anslagsvis 80 % av beløpet vil brukes til å kjøpe statsobligasjoner med kort løpetid, og disse verdiene vil bli lagret hos store finans-institusjoner. Renteinntektene er planlagt å være en vesentlig inntekt, men vi får se hvordan de negative rentene i mange land påvirker den strategien.

Libra legger også opp til at KYC og AML funksjonen skal utføres av banker og regulerte bedrifter i hvert land, fordi lover og regler ikke er harmonisert men derimot svært ulike fra land til land. Det kan bety at en eller flere banker i Norge blir distributører av Libra nettverket og utfører KYC før brukeren får opprettet wallet. Sannsynligvis med bruk av digital bank ID. Banken kan sannsynligvis ta seg litt betalt for å åpne wallet, eller ha en årlig avgift, om de vil.

 

Nå tar jeg med et lite avsnitt fra min neste bok:

Byzantine fault tolerance.

Når vi først er inne på forsvarsverkene rundt det som i dag heter Istanbul, som for 1500 år siden var den romerske byen Byzantine, kan vi ta for oss en av grunnstenene i kryptovaluta, inkludert Bitcoin, det som kalles «Byzantine fault tolerance»  (BTF). Dette har vært en tematikk for de militære i uminnelige tider, og som det amerikanske forsvaret har investert hundrevis av millioner kroner i å løse. Tenk deg en befestet by, gjerne fra romertiden, som er omringet av en militær styrke, fienden befinner seg inne i byen. Den militære styrken har delt seg i fire divisjoner som hver ledes av en general og har plassert seg rundt byen klar til angrep. Men forsvaret av byen er sterkt og det kan tenkes at de går til motangrep, dersom angrepet mislykkes.  Den eneste måten å være sikker på seier for angriperne er at alle fire divisjonene angriper samtidig. Hver divisjon har to valg, enten angripe eller trekke seg tilbake. Hele operasjonen ledes av generalen for divisjon A. Dette var i utgangspunktet en tid hvor det ikke fantes internett, mobiltelefon eller moderne kommunikasjon. General A kan sende en kurer som enten løper eller rir til divisjon B og forteller at angrepet starter i morgen kl. 12.00. General B mottar beskjeden og sender en kurer til divisjon D, som igjen sender en kurer til divisjon C, eller at general A gjør det også. Men kan General B stole på at beskjed fra general A er riktig, at ingen har fanget kurerer og byttet ut budskapet, eller at kurerer faktisk har familie inne i byen og ønsker at angrepet skal mislykkes? Kan general A stole på at beskjeden kommer frem til B og eventuelt C og D slik at alle angriper likt, eller om han blir den eneste av de fire som angriper. Kan D stole på at A mente angrip og ikke tilbaketrekking? Det kan jo også tenkes at kureren tas til fange og ingenting kommer frem. Det kan jo også tenkes at divisjon B har gått over til fienden?

Selv i dag er dette en utfordring fordi radiosamband kan avlyttes og innholdet forvrenges, landsbyen kan send ut beskjed til generalene og gi seg ut for en av dem, falske nyheter. Brukes det mobiltelefoner og trådløs kommunikasjon kan den både jammes og forfalskes. Militære bruker avansert kryptografi, men det er ingen 100 % sikkerhet for at motstander ikke kan lese innholdet.

Den eneste teknologien i dag som kan løse problemet er det som kalles Blockchain teknologien. Blockchain teknologien kom til verden med skapelsen av kryptovalutaen Bitcoin i 2008. Prinsippet er at alle deler samme distribuerte transaksjonssystem (beskjeder) og når en transaksjon først er verifisert og finnes i databasen er det umulig å endre den. Alle deler samme transaksjonssystem og alle kan se alle transaksjonene og måten beskjedene Hashes på ved at hashen fra forrige transaksjon tas med i den nye,  gjør at man kan stole på at ingen har tuklet med noe. Få å få mulighet til å legge inn en transaksjon må senderen ha en privat kryptert nøkkel som bare han har, og som han bruker til å signere transaksjonen han legger ut i den distribuerte basen. I transaksjonen ligger adressen til mottaker, og det er bare mottaker med riktig privat kryptert nøkkel som kan lese innholdet, ingen andre. Det medfører at selv om forsvarerne av landsbyen kan se at det foregår kommunikasjon kan de ikke se hva den inneholder eller hvem som sender og mottar og de kan i alle fall ikke gjøre noen endringer.  Satoshi Nakamoto som introduserte Bitcoin og med den Blockchain hadde behov for en slik løsning ettersom Bitcoin-nettverket består av tusenvis av slike divisjoner som befinner seg rundt omkring på hele kloden, og i tillegg var avhengig av at alle ble enige om at hver blokk med informasjon er riktig. Dette kalles konsensusmekanisme.

Nå har Bitcoin en ufullstendig BTF (Byzantine fault tolerance) ettersom de godtar at bare 51 % av nodene (divisjonene) er enige.  Det er gjort fordi enkelte datasentre med node kan være avslått eller ute av drift, og med 51 % vil nettverket fungere likevel. Samtidig lager det et problem dersom 51 % av nodene, eller divisjonene i eksemplet, kan bli enige om å forfalske meldingene og i Bitcoin stjele verdier, det som kalles «51 % dilemma». Hyperledger Fabric som er en av de meste brukte Blockchain/DLT teknologiene som benytter BTF som konsensusmekanisme i større grad, men de har et begrenset antall noder som i tillegg er invitert inn i nettverket og hvor «general A» har gjennomført en storkontroll.

teknologi, innovasjon, bank, sparing, Investeringsguiden,

Investere/spekulere i Bitcoin?

«Nå til dags vet folk prisen på alt, men ikke verdien av noe» Oscar Wilde (1854-1900)

Dette er ikke et investeringsråd, snarere en fraråding. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

 

Bitcoin

Nå har Bitcoin og med det kryptovaluta eksistert i 11 år og kursen på Bitcoin har gått fra to pizza for 10 000 Bitcoin i 2010 til rundt 7 500 USD for hver Bitcoin i dag.  Det finnes neppe noen spekulasjon de siste 10 årene med bedre avkastning enn Bitcoin, dersom du kjøpte Bitcoin for 10 år siden. Hensikten med Bitcoin var rask og enkelt betaling uten banker, men det meste av hensikten er blitt borte underveis, derimot kan Bitcoin og noen andre kryptovalutaer betraktes som en aktivaklasse for investering/spekulasjon. Noen kaller det digitalt gull. Det finnes mer enn 2000 ulike kryptovalutaer, noen er ren svindel, de fleste bør man holde seg unna, men et par prosent kan godt eksistere om nye 11 år og Bitcoin er muligens en av dem.

Finansmarkedet

Kryptomarkedet fungerer ganske ulikt aksjemarkedet. Dette er en liten privat sammenligning av disse to markedene. Med aksjemarkedet mener jeg både enkeltaksjer notert på Oslo børs og aksjefond fokusert på norske børsnoterte aksjer. Aksjene på Oslo børs er basert på relativt store selskaper, og hvert selskap har et styre, administrerende direktør og ledelse, regnskapene sjekkes av revisorer og all viktig informasjon skal deles med markedet. Det gjør at de som investerer har en mulighet til å ha en formening om fremtiden til bransjen, hvor god ledelsen er og om dette aksjeselskapet har en god eller dårlig fremtid. Mange selskaper blir også omtalt i avisene og av aksjeanalytikere. I tillegg er det mange store investorer med hundrevis av millioner kroner som gjør profesjonelle og dyktige avgjørelsen før investeringen, som igjen påvirker kursen til hvert selskap. Bitcoin har hverken styre, ledelse, noen ansvarlig person eller noen form for revisor. Derimot er innholdet ekstremt enkelt. Litt som gull, og hva er gullprisen i morgen? Alle vet at det skapes omtrent 1 800 nye Bitcoin hver dag fra «minere», noen som halveres anslagsvis hvert 4. år, neste gang om en måneds tid, som igjen betyr at det maksimalt kan skapes 21 millioner Bitcoin. Det er dermed en begrenset mengde Bitcoin. Om investor som kjøper Bitcoin tror noen andre ønsker å kjøpe sine Bitcoin senere for en høyere pris, kan investor håpe at det blir en god investering. Et annet poeng er at de aller fleste investorene i Bitcoin er «ikke profesjonelle» investorer, uten noe særlig finansiell kompetanse og med mye mindre penger enn investorene i aksjemarkedet. Dermed blir det helt andre drivere i kryptomarkedet enn i aksjemarkedet. FOMO (Fear Of Missing Out) er til tider også en medvirkende årsak, der «hvermansen» kjøper Bitcoin fordi andre har gjort det, fortalt om det og tjent på det og mange blir redd for å miste en mulighet til gratis penger.

Sammenligning

Som vist i figur 1 hopper kursen til Bitcoin opp og ned mye mer enn aksjemarkedet. Figuren viser totalindeksen på Oslo børs (OSEBX) de siste 2 årene fra 16 april 2018 til 16 april 2020 i blått. Både aksjeindeksen og Bitcoin starter i null 16. april 2018, og grafikken viser akkumulert prosentvis endring fra dag til dag. Bitcoin vises i Orange. Som du kan se er det lite samvariasjon (korrelasjon) mellom aksjemarkedet og Bitcoin med unntak av noen få perioder med dramatisk nedgang i aksjemarkedet. Det kan bety at det kan være smart å ha en liten porsjon av sin finansielle portefølje i Bitcoin som diversifisering. Men samtidig er risikoen mange ganger så stor som i aksjemarkedet etter at kursen har gått ned med mer enn 20 % på en uke flere ganger disse to årene, og det har ikke aksjemarkedet like ofte. Men Bitcoin har også gått opp med 30-40 % på veldig kort tid flere ganger også. Gjennomsnittlig daglig endring i aksjemarkedet var 0,81 % disse to årene, mens gjennomsnittlig endring i Bitcoin kursen hver dag var omtrent dobbelt så stor. «Timing» er et begrep i finansmarkedet som betyr at man kjøper når kursen er lav og selger når kursen er høy. Dersom du har flaks og treffer toppene og bunnene i Bitcoin kursen er dette en ekstremt lukrativ spekulasjon, men de aller fleste treffer hverken bunn eller topp. I tillegg er det sannsynligvis vanskeligere å gjette kursen på Bitcoin i morgen enn på aksjen til f.eks. Equinor på Oslo Børs. Derfor er det mange som har et langsiktig perspektiv på Bitcoin spekulasjonen og tror at kursen for eksempel skal doble seg de neste to årene. Jeg var med på et virtuelt møte med eksperter og Akademika i Europa for noen uker siden hvor mange gjettet Bitcoin prisen om 12 måneder, og snittet var 15 000 dollar/Bitcoin.

Det er forøvrig et par trender det er verd å merke seg. Stadig flere store bedrifter benytter Bitcoin for grensekryssende betalinger spesielt der mottaker er i land med dårlig finansiell infrastruktur. En annen trend er at også store profesjonelle investorer investerer noe av porteføljen i Bitcoin og et par andre kryptovalutaer. Dette kan stabilisere og profesjonalisere dette markedet på sikt. Men det er fortsatt en utfordring at markedet er lite likvid. Store investorer og fond kjøper gjerne for et par hundre millioner kroner i slengen. I dag er det utfordrende både og kjøp og i større grad selge slike volumer. 12. mars i år inntraff en begivenhet som har satt spor. Den dagen var det mange selgere og nesten ingen kjøpere av Bitcoin. Spreaden økte til over 5 % og de fleste klarte ikke å komme seg ut av sine posisjoner og Bitcoin kursen falt med 37 % på bare en dag. Slike begivenheter setter en støkk i profesjonelle investorer.

 Jeg har mer informasjon om investeringer i boken min 

Det er ingen oppsummering her, bare en ufullstendig diskusjon av forskjellene mellom aksjemarkedet og kryptomarkedet. Dette må ikke tas som en anbefaling av hverken det ene eller det andre.