Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Blockchain-tsunamien nærmer seg land.

Den siste måneden har det kommet en rekke spennende nyheter om bruk av Blockchain teknologien. Og nå er det ikke lenger bare i laboratoriene de spennende aktivitetene utføres.


Bitbond har blitt partner med BitPesa.
Jeg har et kapittel om M-Pesa i boken min. Det jeg ikke fant plass til var BitPesa, en Bitcoin basert tjeneste som ble utviklet basert på at mange fra Kenya arbeidet i England og sendte penger hjem. I prinsippet åpner de en Bitcoin wallet i England og sender penger i form av Bitcoin til et mobiltelefonnummer i Kenya som bruker P-Pesa tjenestene. Som lesere av boken min vet er «pengene» i M-Pesa ringeminutter og ikke Kenyanske Shilling. Dersom noen trenger Kenyanske Shilling kan ringeminutter konverteres til Kenyanske Shilling på nærmeste Safaricom kontor. De siste årene har det kommet flere tilbydere av «mobile penger» i Afrika, både Nigeria, Uganda and Tanzania, og BitPesa kan gjøre betalingen til og fra alle disse mobile pengene i tillegg fra og til bankkonti i hele 60 ulike banker i verden.
Bitbond er en Bitcoin basert tjenesteleverandør av lån og innskudd i Bitcoin. Det er basert på en P2P (Person til Person) lånefasilitet. Det er verd å bruke noen minutter å sjekke dette ved å klikke på linken over. Ved å bruke Bitbond kan små bedrifter søke om lån opp til 10 000 USD, lånet utbetales innen 20 minutter i form av ringeminutter til en P-Pesa bruker eller i penger til en bankkonto i den valutaen kunden ønsker. Tjenesten har Satoshi Nakomoto’s ryggmarg med nær null transaksjonskost og høy effektivitet. Som jeg prøver å få frem i boken min – hva er penger egentlig? – og hvordan blir det i fremtiden?

Factom
I følge Blockchain news har Factom lansert en gruppe nye Blockcain basert løsning for huslån. Det vil redusere arbeide og kostnader i forbindelse med compliance og tilsyn fra myndigheter og i tillegg effektivisere all manuell arbeide. Som et resultat blir kostnadene ved å drive med utlånstjenester redusert, ved at Factom linker det hele opp til sitt digitale hvelv for sikker lagring av dokumenter. Factom arbeider sammen med “Department of Homeland Security” og Bill and Melinda Gates Foundation for å bidra til mer lån til små bedrifter i utviklingsland.

SAP Ariba en del av det enorme SAP konsernet har startet et samarbeid med Japanske Hirjo (med Hovekontor i New York) om en Blockchain basert tjeneste for import og eksport av varer som både inkluderer all papirarbeidet i forbindelse med internasjonal handel og betaling, det vi i Norge kaller remburs. Det er et godt eksempel på at verdikjedene skrus sammen på nytt, basert på en åpen og sikker teknologi som Blockchain.

Fremtidens bok er her nå.
Google har lasert en ny type bøker som både er dynamiske og personlige. Ønsker du å gi en personlig påskekrim bok til en venn, her har du muligheten. Tjenesten er basert på en Blockchain teknologi, se mer på videoer her.

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .

Snipp, snapp snute – nå blir bankene ute!

Finnes det banker i fremtiden? Neppe, ifølge Brett King. Men det kommer til å finnes mange som selger betalingstjenester, lån og kreditt, innskudd av både penger og andre verdier, sparing og pensjon. Banker kommer til å lide samme historie som skreddere og skomakere. De er nesten borte, men det har aldri vært kjøpt så mye klær og sko som nå. Jeg har nettopp lest ferdig boken til Brett King som heter «Augemented Life in the Smart Lane» og konklusjonen hans er klar. Banker som de ser ut i dag har ingen fremtid. Det som i dag er banktjenester blir i fremtiden bakt inn i kundeopplevelsen for andre tjenester. Som for eksempel, når du kjøper en ny bolig, blir lånetilsagnet en integrert del av kjøpsopplevelsen. Med EU’s regelverk PSD2 blir det ingen problem å ha 6-7 ulike leverandører av ulike finansielle tjenester, når alle er tilgjengelige i den samme APP’en.


Om man summerer antall bankkonti til de 5 største bankene i verden har de til sammen 550 millioner bank konti. Om man summerer andre typer konto som kan brukes til betalinger, sparing og innskudd i AliPay, PayPal, iTunes, Google Wallet og Amazon er tallet 1,2 milliarder, mer enn dobbelt så mange. Tar man med M-Pesa, MTN Mobile Money, bCash og andre kan du legge til 300 millioner nye «konti». Og de aller fleste av disse eierne har ikke vært i noen bankfilial hverken for å opprette konto eller administrere den. M-Pesa har sparekonto hvor man bruke 10 sekunder på å opprette nytt kundeforhold, hvilken bank kan skilte med slik on-boarding effektivitet? Bankene er ganske enkelt i ferd med å bli for tungrodde og vanskelige å ha med å gjøre. I tillegg til at de blir for dyre å bruke for kundene. Reguleringsmyndighetene bidrar i tillegg med nye kostnadsdrivende krav. Som jeg har skrevet i boken min, tilliten til bankene er for nedadgående, noe de siste dagers problemer med flere banker i Norge og Bank ID bidrar til. Det er gjort en rekke spørreundersøkelser de siste årene for å finne ut om folk har tillit nok til teknologiselskaper som Facebook, Google, Amazon og PayPay til å bruke betaling, innskudd og lånetjenester fra disse og det svarer anslagsvis 50 % ja til, de unge mer enn de eldre. Plastkort? glem det. De unge vil ikke ha plastikk, og snart ikke de voksne heller.

«

» er et butikkonsept der man ikke stopper i kassen på vei ut, faktisk er det ikke noen kasse der heller. Pengene er blitt usynlige. Dette kommer til å skje med det meste av handel om noen år. Betalingen er en innebygd og usynlig del av kjøpsopplevelsen.


Men Brett er klar på at penger er helt avgjørende og oljen i samfunnsmaskineriet, men det blir neppe i form av kontanter, og det blir sannsynligvis noen form for Blockchain infrastruktur og teknologi. Og noen form for digitale penger. Hva skjer når den selvkjørende bilen åpen bankkonto og selv betaler for bensin, bompenger og forsikring? Dersom den selvkjørende bilen leverer kjøretjenester vil det fra tid til annen stå mange penger på bilens bankkonto. Vil den få kreditt om den trenger å fylle tanken, uten å ha penger på konto?

Fremtidens suksessbedrifter selger opplevelser og ikke produkter eller tjenester.

 

teknologi, innovasjon, bank

  • Opprettet .

2007

Aner ikke hvorfor, men teknologisk evolusjon kommer i bølger. 2007 var et av de viktigste årene i moderne teknologiutvikling. Året startet med at Steve Jobs inntok scenen på Moscone Center i San Francisco 9. januar og presenterte IPhone, som ikke bare har endret utseende på telefonen, introdusert AppStore og gjort bruken av internett tjenester effektivt. De har også forandret måten infrastrukturen (Telenor, Telia, etc.) levere sine tjenester på.

Litt senere i 2007 ble Hadoop lansert etter at lagringskapasiteten nærmest hadde eksplodert fra starten av 2007. Med Hadoop fikk begrepet «Big Data» et ansikt fordi det plutselig fantes et verktøy som kunne analysere enorme datamengder og effektivt kunne skape nye forretningsmodeller. I 2007 ble også mikro blogg selskapet Twitter etablert. Facebook ble lansert 26. september 2006. Google lanserte Youtube høsten 2006 og operativsystemet Android i 2007, og med det et nytt operativsystem for smart telefoner som nå har nær 70 % markedsandel. Change.org, verdens mest populære web side for mobilplattformer ble etablert i 2007. Som en følge av populariteten til Iphone måtte AT&T i 2007 investere enorme summer i å utvikle ny teknologi for infrastruktur for å kunne øke båndbredden i mobilnettet for datatrafikk. AT&T hadde enerett på mobiltrafikk for Iphone og la med dette arbeide grunnlaget for 3,4 og etter hvert 5G nettverket vi i dag er avhengig av. Kapasiteten i mobilnettet for datatrafikk har øket 100 000 ganger mellom 2007 og 2014. Litt senere i 2007 lanserte Amazon Kindle, en elektronisk bok som også er populær i Norge. Dette ble mulig fordi 3G mobil datatrafikk var etablert.

I en leilighet i San Fransisco var det to pengelens venner (Brian Chesky og Joe Gebbia) som fant ut at de skulle leie ut overnatting for deltagere til en datamesse i byen, og alle hotellrommene var fullbooket. De kjøpte noe oppblåsbare madrasser og kalte utleien Air bed and breakfast, som etter hvert ble Airbnb. Kunstig intelligens har lenge vært et av fokusområdene til teknologinerder, men det var først 2007 når IBM startet arbeidet med Watson at det ble fart over utviklingen og fokus blant «tradisjonelle» selskaper. Intel lanserte i 2007 mikroprosessorer basert på «high-K/metal» for første gang ikke basert på silikon, og dermed skjøt utviklingen av prosessorer med lavere kostnad og lavere energiforbruk fart. I 2007 lanserte også Veritas Genetic den første teknologien som kunne gjøre en komplett DNA analyse for under 1000 dollar, noen som tidligere kostet det 100 doble.

Moore’s lov sier at teknologi blir dobbelt så effektivt eller med halvparten av kostnaden hvert annet år. Men noen år er likevel mer innholdsrike.

teknologi, innovasjon

  • Opprettet .

Oppstartselskaper med en flodbølge av ny finansiering

Evolusjon foregår ofte i bølger. Noen år er spesielle, som 2007 (jeg skal komme tilbake til det om noen uker). Jeg var inne i dotcom boblen før den sprakk i 2000 da jeg solgte selskapet mitt, Tazett, noen måneder før boblen sprakk. Gode penger ble kastet ukritisk etter glimrende teknologi med elendig forretningsmodell. (Tazett ble kjøpt av Tieto og eksisterer den dag). Så ble det stille, og vanskelig å skaffe finansiering til oppstartselskaper, særlig i Norge. Nå har en ny vår startet for oppstartselskaper, og vi kommer sannsynligvis til å oppleve mange nye selskaper, og forhåpentligvis gode forretningsmodeller med nye digitale arbeidsplasser.

Dagens Næringsliv skrev i går at Orkla har etablert et venture selskap (VC – Venture Capital) for å investere penger i gründer selskaper med produkter og tjenester innen de områder Orkla er i eller kan tenkes å bli involvert i. Vi i bankbransjen kaller oppstartselskaper spesielt innen teknologi for finans for Fintech. Så godt som alle store banker i verden har VC avdelinger som kjøper hele eller deler av små fremadstormende Fintech selskaper. I Europa har de spanske bankene BBVA (med nær 2 milliarder kroner i VC kapital) og Santander (med 1 milliard kroner i VC kapital) fått mye oppmerksomhet.

I Norden er det svenske SEB som leder, både i beløp og erfaring. Deres VC investeringer strekker seg tilbake til 1995. De har invester 3 milliarder kroner i 100 selskaper som til sammen har etablert 2 200 nye arbeidsplasser. De investerte i fjor i svenske Tink, et av de selskapene som kommer til å utfordre VIPPS og MobilPay neste år når PSD2 blir innført i EU. De har også investert i Coinify som utvikler en ny Blockchain betalingsteknologi. Sparebank 1 kjøpte MCash i Norge (som nå slås sammen med VIPPS) og det finnes andre eksempler. Nordea har signalisert at de setter opp et VC fond etter modell av Santander og det vil ikke forundre meg om DnB gjør det samme. Dette i tillegg til at ordinære VC selskaper som Northzone og Alliance øker investeringene i teknologi fokuserte oppstartselskaper. Dermed kommer det til å strømme hundrevis av millioner inn i norske oppstartselskaper de neste årene.

Frem til nylig var konsensus at Fintech selskapene utfordrer og etter hvert utkonkurrer bankene med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Nå er tonen langt oftere at Fintech selskapene samarbeider med bankene om å gi kundene en bedre kundeopplevelse og nye tjenester. Jeg har selv startet et par Fintech selskaper og følt det nesten fandenivoldske ønske om suksess og å endre min del av verden. Mennesker på fast lønn har ganske enkelt ikke den samme «passion» og brennende ønske om å lykkes. Dermed har fintech selskapene både større hastighet, bedre innovasjonsevne og ikke minst å innovere for en brøkdel av kostnadene en bank har. Men Fintech selskapene mangler ofte noe helt vesentlig, kunder og kritisk masse. Det har bankene. Dermed er å samarbeide mellom bank og Fintech en god vinn-vinn, noe som kommer bankens kunder til gode. Grafen her er fra en foredragsserie jeg holder med tittel «Fremtidens bank».

Det er selvsagt mange Fintech selskaper som kommer til å utfordre bankene og «stjele» kunder fra bankene. Betalinger var den første bølgen vi opplevde med for eksempel PayPal. Når kommer den også fra teknologiselskaper langt større enn bankene som Facebook, Google, Amazon, AliPay, WechatPay etc. Vi har P2P låneselskaper som Zopa, FundingCircle, Lending Club etc. og vi har CrowdFunding Plattformer. Nå ruller det inn nye utfordrere med plattformer som erstatter tradisjonelle aksjefond og andre fond.

Det nye nå med nye Fintech er at bankene ofte ikke kjøper hele selskapet, men 10-15-20 % av selskapet. De deltar også ofte i styret eller som aktiv rådgiver for å bidra til at oppstartselskapet blir tilført kompetanse. På den måten reduseres risikoen for bankene, produktene blir bedre, Fintech selskapene har større sannsynlighet for suksess og alle blir glade. Men som Tellef Thorleifsson i Northzone sa på distrupsjons-konferansen til DN denne uken, 9 av 10 selskaper lykkes ikke. Og det er helt umulig å forutsi på forhånd hvem som lykkes og hvem som mislykkes.

teknologi, innovasjon, bank

  • Opprettet .

Teknologi med eksponentiell vekst og reguleringsmyndigheter på slep

Jeg er midt i den fasinerende boken til Thomas Friedman som heter «Thank you for being late». I et av kapitlene har han en samtale med Eric Teller som leder Google X, Google’s forsknings lab som stort sett ligger 3-4 år foran resten av verden og iblant sender brev tilbake til oss, fra fremtiden.

Tema er kraften i eksponentiell utvikling. Når dampmaskinen ble introdusert på 1750 tallet i England for å effektivisere produksjon av tekstiler, klarte de fleste å absorbere konsekvensene av den nye teknologien ved at det ble mulig å veve mer tekstiler, fortere og billigere enn ved menneskelig kraft. Det ble naturligvis konflikter og protesttog blant de som mistet jobben. Det ble også utført en rekke hærverk og ødelagte dampmaskiner, noe som etterhvert ble forbud ved lov og de som utøvet det ble straffet. Når bilene kom 150 år senere absorberte samfunnet konsekvensene av at det de ble mulig å frakte personer og gods fortere og billigere, selv om de færreste hadde regnet med at en bil kunne kjøre i 400 km/t om 100 år. Men som en følge av at den teknologiske utvikling skjer eksponentielt forsker vi nå på ny teknologi vi ikke klarer å begripe konsekvensen av. Linjen for teknologiutvikling har krysset linjen for vår evne til å absorbere konsekvensen.

Et eksempel er genforskning. Nå kan man analysere våre gener og finne ut at man for eksempel har en stor sannsynlighet for å få kreft. Forskere prøver nå å manipulere genmateriale og bringe det tilbake til kroppen for å forhindre at man får kreft. En slik manipulasjon av byggemateriale i levende organismer er det ingen som aner konsekvensene av. Et annet eksempel er Blockchain teknologien som kommer til å forandre bank og finansmarkedet, samt mange andre bransjer, uten at noen kan forutsi konsekvensene. Jeg holdt et foredrag på Betalingskonferansen i Trondheim denne uken og brukte dette tenkte eksempelet. «Jeg tok taxi (burde nok for syns skyld tatt Uber) fra flyplassen til Radisson hotellet i Trondheim. I taxien ble jeg snakkende med sjåføren som fortalte at barnebarnet hans var i en barnehage med mye trafikk like utenfor. Det er en aksjon mot trafikken blant foreldre, men de sliter med å få oppmerksomhet. Da kommer jeg med følgende tilbud – i stede for å betale for turen skal jeg sørge for at de får 5000 likes på Facebook, for en historie de legger ut neste uke. Sjåføren aksepterer det». Med en Blockchain basert tjeneste er slike avtaler enkle å registrere og å følge opp. Noen små mobiltelefon-apper med tosidig elektronisk signatur og et enkelt privat nettverk løser dette fort. (Dette er i prinsippet forklart i boken min Penger fra huleboer til robot)

Utfordringen her er at Skattedirektoratet, Finanstilsynet , Norges bank og Finansdepartementet er frakjørt av teknologien. Hvordan skal skatt bergenes, og i tilfelle de finner ut av det kan skatt betales med Facebook likes? Hvordan skal moms beregnes? Er bytte av Facebook likes konsesjonspliktig aktivitet (betalings-lisens) og i tilfelle hvor skal Finanstilsynet gjøre stedlig tilsyn? Ettersom penger i gammeldags forstand ikke er involvert, kan det hende pengemengden kommer helt ut av kontroll og Norges bank fullstendig mister sin rolle?

Det er i ferd med å vokse frem en erkjennelse i meg at vi på et eller annet tidspunkt bør få på plass en helt annen måte å regulere bank og finansmarkedene på. Dagens reguleringsmyndighet både i Norge og innen EU er i ferd med å bli frakjørt.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

  • Opprettet .