I revidert statsbudsjett denne uken bekrefter regjeringen ønsket om at flere bør spare mer for egen pensjon. De aller fleste av oss kommer til å få rundt 60 % (etter skatt) av utgiftene våre dekket fra Folketrygden når vi går av med pensjon, nye 20 % fra pensjon innbetalt fra arbeidsgiver mens de siste 20 % må vi sørge for selv. Dersom vi er nøysomme, luker bort sydenturer fra budsjettet og eier egen gjeldfri bolig, kan vi muligens klare oss uten egen sparing. De som har ytelsespensjon har fordeler i dette regnestykket. Nordmenn har nærmere ett tusen milliarder kroner stående på bankkonto med maksimalt rente på 1,75 %, men de fleste har lavere rente. Dersom disse midlene hadde vært på aksjebørsen de siste 10 årene hadde disse pengene gitt 740 milliarder i avkastning i stedet for maksimalt 175 milliarder i renteinntekter. Hverken rentes rente eller skatt er ikke regnet med. Uansett har mange gått glipp av mye moro, mange børsnoterte selskaper har gått glipp av ny likviditet og mange nye arbeidsplasser ble ikke skapt.

Men nå ser det ut til at har politikerne begynt å forstå alvoret, eller rett og slett evner å gjøre noe med det de alt har forstått. «AksjeSpareKonto» lanseres i år, sannsynligvis i sommer. Jeg har laget en kjapp grafikk for å visualisere effekten. Tre personer sparer 2 000 kroner i måneden i 20 år. A setter pengene i banken med en rente på 1,75 %, han sitter da igjen med 491 000 kroner etter at han har betalt skatt på renter og formueskatt. B kjøper aksjer på en vanlig aksjekonto hos en megler og sitter igjen med 575 000 etter at han har hatt 5 % avkastning på aksjene og betalt både skatt av gevinst (50 % rullering hvert år) og formueskatt. C åpner en AksjeSpareKonto etter de nye reglene og sitter igjen med 653 000 etter at han solgte seg ut etter de 20 årene, betalte skatt og formueskatt. Det er ikke tatt hensyn til utbytte for B og C. Det er tatt med at forvalter av AksjeSpareKonto tar 0,3 % årlig avgift for å administrere kontoen.
For oss som har vært med noe tiår og opplevd innføring av RISK på 1990 tallet (et ganske klønete forsøk på å unngå dobbelt beskatning), pensjonssparingen IPA på tidlig 2000 tallet og deretter IPS i 1998 (som ikke er bra for noen – nesten) kan det se ut til at vi er på vei opp fra grøften hva gjelder privat sparing.

AksjeSpareKonto medfører at man ikke skattlegges hver gang man selger med gevinst, men nå man tar ut penger fra kontoen, i mitt eksempel etter 20 år. Det betyr en skattekreditt. I tillegg har regjeringen foreslått lavere skatt når du tar ut pengene på slutten, enn om du har en vanlig aksjekonto hos en megler. Formueskatten er den samme for alle tre alternativene, foruten at aksjer og aksjefond sannsynligvis gis en rabatt på 10 % grunnet risiko, mens bank ikke har noen rabatt. De bankene som leverer AksjeSpareKonto kommer ganske sikkert til å beregne et årlig forvaltningsgebyr, og jeg har benyttet 0,3 % av verdien på konto. Noen kommer nok til å ta mer, men neppe mange mindre. I mitt eksempel utgjorde det 22 000 kroner som legges til «Skatt samlet» i figuren.
Denne beregningen er bare en enkel visualisering og på ingen måte korrekt. For det første kommer det nesten helt sikker endringer i disse ordningen mange ganger de neste 20 årene. Skattesatsene kommer til å bli endret mange ganger. Gebyrene som beregnes er gjenstand for endringer og ikke minst konkurranse mellom bankene. Men håpet for fremtiden er at Norge går enda noen skritt ut av grøften og bruker skatt aktivt som incentiv for privat sparing. For eksempel kombinere skattefradrag for hver årlig sparing og null formueskatt som i IPS ordningen og med fordelene i AksjeSpareKonto.

Hvordan fungerer AksjeSpareKonto?
• Ta kontakt med banken din for å åpne en AksjeSpareKonto (ASK) (når det åpner i sommer)
• Overfør et beløp fra lønnskonto eller annen konto + spar gjerne litt hver måned
• Så kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond for beløpet
• Vanligvis betaler du skatt hvert år for gevinst ved salg, men det gjør du IKKE i en ASK. Skatt betaler du først når du tar penger ut av kontoen til lønn eller annen konto.
• Når du tar ut penger og må betale skatt trekkes skjermingsfradraget fra. Skjermingsfradrag var noe som kom i 2006 og øker kostprisen med rundt 1 % i året, prosentsatsen varierer hvert år avhengig av renten i Norges Bank, og gjør at du betaler litt mindre skatt.
• Du må betale formueskatt hvert år, rundt 0,85 %, varierer nok litt fra år til år i fremtiden. Det er sannsynlig at du får 10 % rabatt på beløpet i 2017. Det betyr at dersom du har formue på 100, betaler du formueskatt av 90.
• Du må betale skatt av utbytte du mottar hvert år

DNB har en fin video som forklarer godt, se her.

Med fredagens toppnotering på 721 på Oslo børs indeks, har indeksen steget fra 113 i mai 1997 og fra 413 i mai 2007. Det er 7,4 % i året de siste 10 årene og hele 26 % i året de siste 20 årene. Men – det som går kommer ned, så det er vel forventet en korreksjon snart? Som du ser av grafen her over kursutviklingen på Oslo børs mellom 1997 og 2017 har den steget hele tiden. I boken min «Investeringsguiden» som kommer i november eller desember i år, kommer jeg til å forklare hvorfor. Som du ser inneholder denne 20 års perioden flere nedturer, som nedturen på ca. 50 % i 2008/2009, men børsen kommer tilbake i løpet av 3-6 år. Det er bare viktig at du ikke er nødt til å selge på bunn.

Det har de siste ukene vær flere oppslag både i Dagens Næringsliv og Finansavisen om middelklassens fremtid. Brett King, Thomas Friedeman og andre skriver om det i sine bøker om digitalisering. Om du ser på figuren som viser de største selskapene i verden domineres den nå av selskaper som selger digitale tjenester, de fleste var ikke på listen for 5 år siden. Facebook har 115 000 ansatte, men General Electric har 307 000 ansatte, nesten tredobbelt så mange.

Det er liten tvil om at sannsynligheten for økte forskjeller i inntekt vil øke de neste 10-15 årene. En rekke yrker forsvinner som følge av roboter og kunstig intelligens, særlig kontorarbeidsplasser med stor grad av gjentagende / repeterende arbeidsoppgaver. Derimot er det ingenting som indikerer at robotene klarer å erstatte innovasjon og å «tenke utenfor boksen». I andre yrker som innen eldreomsorg, helse og infrastruktur kommer det til å mangle arbeidskraft de neste 10-15 årene.
I USA er det som kalles middelklasse redusert med nær 3 % den siste 20 årene, og utgjør nå litt under 60 % av befolkningen, mens den utgjør ca. 80 % i Norge. Normalkurven har med flatet ut og tyngdepunktet flyttet mot venstre, men lavere inntekt som median.

Det er viktig å se forskjell på gjennomsnitt og median. Et eksempel: det sitter 5 arbeidere i en pub. 2 tjener 400 000, en tjener 500 000 og 2 tjener 600 000. Gjennomsnitt er (400+400+500+600+600)/5=500 000. Median er han i midten som tjener 500 000, som betyr at både snitt og median er det samme. Men inn kommer sjefen som tjener 10 millioner. Gjennomsnitt er da litt over 2 millioner mens median (han i midten) er 550 000 (tomrommet mellom han med 500 og den første med 600). Ettersom mye offentlig statistikk benytter seg av gjennomsnitt, klarer de ikke å fang opp konsekvensene av at mange har en lønnsutvikling som står stille, eller i mange tilfeller går ned. Dette fordi noen få tjener veldig mye mer enn tidligere, slik at gjennomsnittet øker.

Det er gjort undersøkelser som viser at det ble skapt 2,6 nye arbeidsplasser for hver som ble borte på grunn av internett. Det skjer sannsynligvis på nytt nå med denne bølgen digitalisering med Blockchain, digitalisering av prosesser, roboter og kunstig intelligens skyller innover oss. Flere påstår at denne gangen er det annerledes. Visst er det det. Hver gang er annerledes. Utfordringen er at disse nye yrkene oftere er lavere lønnet enn de yrkene som blir borte. I tillegg får vi eldrebølgen som har startet og vil tilta de neste 15 årene. Eldre ledere går av med pensjon og nye digitalt fødte kommer inn. Det vil bety mindre penger plassert i fond og bank, ettersom mye av det som er plassert der nå er pensjonsmidler til de som nå går av med pensjon kommer til å bruke av oppspart kapital.

Jammen går vi noen spennende og interessante år i møte.

Jeg får nå nesten daglig oppdateringer om nye Blockchain prosjekter som enten er satt i produksjon eller i pilot. Her skal jeg ramse opp de 10 mest interessante den siste måneden.

1) Et lite tankekors: Det er nå flere brukere av Bitcoin enn det er brukere av Norske Kroner (det samme gjelder Finland, Island og et par andre land i Europa). Verdien av pengemengden er større i Bitcoin enn verdien av pengemengden på Island, de Baltiske landene og en rekke land i Afrika og Asia. Denne grafen er hentet her. 

2)Kina bygger seg opp til å ta over lederrollen i verden fra USA for Blockchain-teknologien, mye på grunn av nye reguleringer og myndighetsproblemer i USA. Myndighetene i Kina og Singapore velger å se gjennom fingrene når Bitcoin og Blockchain selskaper trår ut over grensene. Blant annet når nye selskaper skal finansiere innovasjon gjennom utstedelse av «private» mynter som kryptopenger (slik Ether i Ethereum i prinsippet virker), det som kalles ICO (Initial Coin Offering.

3) ICO blir nå stadig oftere brukt i stedet for emisjon i aksjekapital når nye selskaper skal hente penger til en spennende fremtid. Under «Oslo Blockchain Day» denne uken fikk jeg vite om et selskap som denne uken hentet over 100 millioner kroner på under 10 minutter i en crowdfunding lignende prosess basert på Hollandsk opsjon til et selskap som ble priset til nesten 3 milliarder kroner, og som ikke hadde noe annet å vise til en noen PowerPoint slides med gode ideer. (nå begynner dette veldig å ligne dot com boblen i 2000). En interessant observasjon for meg som har vært gjennom flere emisjoner og mange investorer er det faktum at de nye organisasjonene drives som «distribuerte organisasjoner» der beslutninger fattes med konsensus og ikke av styret eller ledelsen. Dermed kan man være med å bestemme selv uten aksjer.

4) Ripple: SEB, BBVA, MUFG, Akbank, Axis Bank, YES BANK, SBI Remit, Cambridge Global Payments, Star One Credit Union og eZforex.com – til sammen ti nye banker har knytet seg til Ripple Blockchain basert betalingsnettverk for internasjonale betalinger. Valutaen i Ripple heter XRP og daglig handelsvolum i Q1 2017 var i overkant av 20 millioner kroner, litt opp fra 2016. Ripple vil for mange erstatte SWIFT for internasjonale betalinger fordi det er raskere og billigere for bankene å bruke Ripple enn SWIFT.

5) TaaS representerer en helt ny type fond, i konkurranse med bankenes aksjefond og rentefond. Taas gjennomførte denne uken et salg av fondsandeler på 62 millioner kroner gjennom en ICO, der valutaen også heter TaaS. TaaS investerer bare i kryptovalutaer som Bitcoin, Ether og andre. Kursen på fondet styres av underliggende og «fondsandeler» selges på flere kryptovaluta børser og kan konverteres til Bitcoin og sentralbankpenger som USD, Euro og kroner. Det ekstra spennende er at kursen i større grad representerer hvor flinke fondsforvalterne er enn i «gammeldagse» fond, ettersom kursen settes på en børs.

6) Blockchain of Things, Inc har lansert en ny palett API’er som gjør det enklere å utvikle integrasjon til Bitcoin og andre kryptovalutaer i nye applikasjoner. Som Andre De Castro sier til Blockchain news «With our upcoming release supporting five robust development languages which include C, C++, Java, JavaScript, (for the browser and Node.js) and PHP, facilitating integration with a tool like Paw empowers our development community. When writing smart contracts and intelligent agents on edge-computing nodes Catenis Enterprise and Paw is a natural fit and a time saver. Testing is simplified and integration with their code generators saves developers countless hours of work”

7) På Oslo Blockchain Day denne uken presenterte Brainbot “The Trustline Network”. Dette er en helt ny måte å tenke betaling på. I stedet for å betale bytter man gjeld mellom deltagere i nettverket, nærmest slik byttehandel fungerer, basert på de du har tillit til. Men i motsetning til byttehandel hvor du må huske hvem du skylder og hvem som skylder deg og hva, sørger nettverket for dette på en effektiv måte. Nå tror jeg Finanstilsynet får en stor utfordring, sentralbanken frakjørt og kalkulasjon av bruttonasjonal-produktet blir feilberegnet dersom slike nettverk lykkes. Men spennende er det.

8) Bank of England (BoE) har tatt inn Ripple Blockchain basert betaling i sin Fintech akselerator program. Sammen med MindBridge AI, et kanadisk Fintech selskap som har spesialisert seg på kunstig intelligens, settes nå Ripple i pilot hos Bank of England. Som en ansatt hos BoE sa ved kunngjøringen i mars «I dag tar det faktisk kortere tid å ta med en koffert med kontanter, sette seg på fly i New York og lande i London med et større pengebeløp, enn det tar å gjør samme forsendelse med dagens teknologi».

9) CromaWay er i ferd med å komme i produksjon med ny grunnbok for eiendoms register i Sverige. Dette er tilsvarende eiendomsregisteret hos Brønnøysund i Norge. Planen er å være i produksjon på et senere tidspunkt. Jeg fikk en presentasjon av løsningen for en tid siden og ble imponert. I tillegg til at de holder orden på hvem eier hvilke eiendommer og historiske transaksjoner, inneholder løsningen også informasjon om heftelser på eiendommen. Alt i Blockchain.

10) EVRY har lansert en applikasjon i Blockchain som støtter syndikering av lån på en effektiv måte. «Dette er en prosess som involverer flere banker og som i dag er svært lite automatisert. – Denne prosessen egner seg godt for blockchainteknologi» forklarer prosjektleder Frode Christiansen til Finansfokus.no.

Gordon Moore, som var en av grunnleggerne av Intel, lanserte Moores lov i 1965, etter at han observerte at kapasiteten og antall mikroprosessorer på en chip doblet seg hvert år. Senere er loven endret til at alt i digital teknologi vil hvert annet år enten doble kapasiteten eller samme kapasitet til halve prisen. Nå kan Moores lov også brukes på all digital utvikling, mens fysiske ting som maskiner og biler ikke har samme innovasjonstakt. Jeg har i et par tidligere blogg-innlegg (bl.a. 12 mars) vært inne på sprengkraften i eksponentiell utvikling.

Jeg kom over en spennende grafikk i Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee sin bok «The second machine age». Den viser flere av de viktigste hardware utviklingene i en logaritmisk skala. I en slik skale blir eksponentiell utvikling en rett linje. Jeg viser her først utviklingen i antall mikroprosessorer pr chip i lineær skala, deretter en skannet kopi fra boken (jeg måtte kjøpe papirkopien). Det spennende de siste årene er at utviklingen er drevet fremover av Software og tilleggstjenester som tar over der hardwareutviklingen bremser, slik at vi får mer ut av hardware selv om antall mikroprosessorer pr. chip ikke dobles. I 1996 ble ASCI red lansert som verdens raskeste datamaskin, den første som klarte å behandle en terraflopp pr. sekund. Den kostet 55 millioner dollar og var stor som en tennisbane. Ni år senere ble en annen datamaskin som kunne håndterer en terraflopp lansert av Sony, Playstation 3, som kostet et par tusen kroner og var på størrelse med en liten koffert. Nå ser vi dette skje innen kunstig intelligens, effekten og prisen på roboter, bruk av «big data» og ikke minst utbredelsen av Blockchain teknologien.

Hva har dette med bank å gjøre?

Banker leverer tjenester og ikke fysiske produkter. Disse tjenestene blir snart digitalisert, alle som en. Som et eksempel har tiden det tar å åpne et nytt kundeforhold til banken fulgt en eksponentiell kurve de siste 50 årene, fra nærmere en uke i 1970, via noen dager (etter oppmøte i filialen) rundt 1990 til noen minutter nå dersom du har Bank-ID. Om noen år vil tiden måles i sekunder (den raskeste onboarding jeg vet om er Commericial Bank of Africa som bruker 10 sekunder dersom du har mobiltelefon). Å få et lånetilsagn tar sekunder, der man tidligere var fornøyd om det kom innen en uke. Det blir stadig flere roboter i sving i bankene som utfører mange av de prosessene som mennesker tidligere gjorde, slik som låneprosessen og onboarding. Med roboter faller også fordelen de små «digital kjerne» bankene som Bank Norwegian og Skandia:Banken bort og konkurransen i bankmarkedet blir jevnet ut. Maskin mot maskin. Men det åpner også for nye tilbydere av banktjenester som fra Facebook, Amazon, Google og andre. I følge Brynjolfsson og McAfee utvikler digitaliseringen et «vinner tar alt» marked, der den med enklest tilbud tar nesten hele markedet i sin nisje. Resten av tilbydere samler seg i bunn og det er liten forskjell på nummer 2 og 10 på listen over de 10 største. På digitale flater hvor det er lett å sammenligne pris blir lojaliteten til merkevare borte, og prisen avgjørende. Bankene har dermed noen spennende og svært interessant år foran seg, og det er viktigere enn tidligere å ha smarte digitale hoder i styre og toppledelsen, som evner å «tenke utenfor boksen».

Men dette gjelder ikke bare bank og finansmarkedet. Det gjelder alle bransjer som leverer repetitive tjenester som «ikke brukes opp». Dersom en musiker holder en konsert og salen tar 1000 personer kan hun bare selge musikken sin til 1000 personer, og den tjenesten er brukt opp når konserten er slutt. Dersom hun i stedet spiller inn musikken i en digital MP3 file, kan den selges til ubegrenset mange kunder på nettet og blir med det «ikke brukt opp».
Alle slike digitale tjenester bli underlagt Moore lov, også banktjenester.

Når jeg først er inne på den glimrende boken til følge Brynjolfsson og McAfee er det noe annet som opptar og bekymrer disse herrene også, og det er det økende forskjellen i inntekt, som er et uunngåelig resultat av digitalisering og «vinneren tar alt». Topp 1 prosent inntekts-mottakere (både lønn og kapitalavkastning) i USA får 20 % av all inntekt i USA. Og topp 1 % av topp 1 % (0,01 %) økte fra 3 % til 6 % av samlet inntekt i USA mellom 1995 og 2007. Topp 1 % utgjør 1,3 millioner familier, mens 0,01 % utgjør snaue 15 000 familier. Samtidig har det som tidligere var middelklassen opplevd null eller til og med negativ lønnsutvikling i mange ti-år, og dermed redusert kjøpekraft. Dette slår spesielt hardt ut i forbindelse med en finanskrise slik som i 2008, der mange, og spesielt de med lite utdannelse, i middelklassen ikke har klart å skaffe seg tilsvarende arbeide etter at krisen er over. Herrene Brynjolfsson og McAfee setter også spørsmålstegn ved utdannelsessystemet og at så mange tar bachelor og master utdannelse på kjente universiteter, når både Lary Page, Sergey Brin (Google), Jeff Bezoz (Amazon) og Jimmy Wales (Wikipedia) alle kommer fra Montessori skolen og får en ryggrad i å tenke annerledes og utenfor boksen.

Jeg kommer til å ta opp dette tema i senere blogger.