De siste 12 månedene har mye forandret seg for oss som jobber i finansmarkedet og for de som sparer til egen pensjon eller andre sparemål. Enkeltvis er det ikke så dramatisk, men når man summerer blir det av betydning. Her en noen eksempler.

AksjeSpareKonto blir tilgjengelig fra 1. september, behandlet i en tidligere blogg her. Så kommer IPS som jeg også har omtalt tidligere.

PSD2 er et regulativ fra EU som kommer seilende neste år. Det gjør at bankene må åpne sine datasystemer for tredje part som godkjennes av finansmyndighetene (en form for lisens) og for hverandre. I første omgang gjelder det kontotransaksjoner, kontosaldo og betalinger. Det snakkes alt om PSD3 som sannsynligvis inkluderer enda mer informasjon, sikker også rundt pensjon og sparing. Av en eller annen merkelig grunn har ikke EU gitt føring på hvordan data utvekslingen skal skje teknisk, dermed blir nok litt "armer og bein" det første året, men mange banker er sammen om Berlin samarbeide, som skal rydde opp i dette innen utgangen av 2018. Rotet rundt teknologien gjør nok at det vil ta noen år før PSD2 får signifikant effekt i Norge. Grunnen til at PSD2 kommer er at EU ønsker mer konkurranse, bedre tjenester og billigere tjenester til kundene.

Etter sist finanskrise var det mange banker som fikk tilført penger fra staten, betalt fra skatteinnbetaling. Dette vil ikke EU ha noe mer av og har besluttet at stater i fremtiden ikke skal betale for å holde banker flytende. Først skal aksjonærene få svi ved at aksjeverdien setter til null. Så skal obligasjonseierne få svi ved at obligasjonene settes til null. På Kypros forlangte EU at også de kundene som hadde store innskudd i banken skulle barberes ned til 100 000 Euro (stort sett Russere). Dermed flyttes risikoen fra staten over til aksjonærene, de som låner banken penger og de som setter penger i banken – bort fra innbyggere i landet.

For to uker siden kjøpte Santander bank Popular Bank for en (1) Euro. Popular Bank var ikke konkurs, men ECB (den Europeiske sentralbanken) hadde konkludert at det var sannsynlig at Popular ville gå konkurs i nær fremtid. Dermed ble banken satt under administrasjon, og lagt ut for salg. Det var mange som bød på Popular, men Santander vant fordi de var de eneste som ikke krevde statlig garanti for å overta, og de vil tilføre 7 milliarder Euro til Polular. Popular har 15 000 ansatte, etablert i 1926, hovedkontor i Madrid, men hadde store tap (37 milliarder Euro i råtne lån) i utlånsporteføljen. Ana Botin som er styreformann i Santander sier til Financial Times «Dette er bra for Spania, bra for Europa og null kostnad for skattebetalerne» Reguleringsmyndigheten tar over kontrollen tidlig for å sørge for kundenes beste.

I USA ønsket Trump å oppheve Dodd-Frank Act, reguleringen som kommer etter finanskrisen i 2008. Finansminister Steven Mnuchin har fått i oppdrag av Trump å gjøre noe. Resultatet er så lang et forslag om å la de mindre bankene slippe stress testing og bli unntatt for Basel 3 risikovektet lån regelverket, slik at de lettere kan konkurrere med de store bankene. Det er antydet at banker med mindre enn 50 milliarder dollar i utlån får en lettere hverdag, med mindre behov for stress testing. Store banker har midler til rigide kapitalkrav og stress tester, mens mindre banker ikke har det like mye. Igjen er det økt konkurranse på like vilkår og bedre tjenester til forbruker som er målet.

I Kina og Singapore har myndighetene regulering som bremser kryptovaluta og Bitcoin, men ser ut til å se gjennom fingrene med det. I stedet ber de for eksempel Bitcoin børser opplyse hvem som står bak krypto wallets når det veksles mellom sentralbank penger og krypto penger. Dermed innføres en form for pengevask rutiner og avdekking av kriminelle aktiviteter. På den måten tiltrekkes de seg smarte hoder fra hele verden, og ser ut til å ta over ledelsen innen kryptopenger og Blockchain fra USA og Canada.

For å oppsummere: vi går åpenbart inn i en tid hvor reguleringsmyndigheten tar aktive grep for å bidra til bedre, billigere og mer effektive finansielle tjenester for forbrukerne. Dette bør bank og finansnæringen ta inn over seg.

Jeg holdt et foredrag på fredag for EU kommisjonen i Genève. Arrangør var Insurance Europe som er en interesseorganisasjon for forsikringsselskaper i Europa. I salen var deltagere fra forsikrings selskaper og medlemmer av EU kommisjonen, samt flere fra EU’s reguleringsmyndigheter.

Blockchain teknologien er på vei inn i forsikringsbransjen, det er det ingen tvil om. Flere av de store forsikringsselskapene i Europa har gått sammen i et felles prosjekt under navnet B3i (Blockchain Insurance Industry Initiative), deriblant Hannover, Generali Group, SCOR, Aegon, Allianz, Munich Re, Swiss Re og Zurich. Etter mitt foredrag kom Matilde Garotin fra Allianze på scenen og presenterte en demonstrasjon av en prototype de arbeider med, veldig enkel løsning, men de er åpenbart på vei til å løse noe viktig. Det ble sagt at forsikringssvindel utgjør nesten 800 milliarder kroner i året, bare i Europa. FBI i USA har opplyst at forsikringssvindel utgjøre mer enn 300 milliarder kroner bare i USA, og da er ikke livspolise svindel tatt med. Mye av Blockchain arbeidet til de europeiske forsikringsselskapene har som mål å redusere forsikringssvindel og bruke Blockchain som en «trust machine». Som Matilde Garotin sa «In Block we trust». Dermed kommer ID (identifikasjon) inn i bildet, noe Blockchain teknologien kan bidra til å forenkle. Men det er en vei å gå, og det vil ta år.

Det gjør inntrykk når et av verdens største forsikringsselskaper som Generali, med over 70 000 ansatte, informerer at de har satt opp team for å utvikle nye løsningen basert på Blockchain og har tilknyttet seg B3i samarbeidet. Jeg fikk også muligheten til å diskutere rammebetingelser og reguleringer med flere fra EU kommisjonen etter at foredragene var ferdig. Inntil videre virker det ikke å være noe ønske om å regulere Blockchain på noen måte. Spørsmålet som kom opp var mer om EU kommisjonen eller Insurance Europe burde ta et initiativ for å standardisere teknologien og protokollene som forsikringsbransjen bruker. Men det faktum at teknologien fremdeles er umoden, gjør nok at det ikke kommer noe slikt initiativ på en stund.

Jeg tror både banker og forsikringsselskaper må se på hele forretningsmodellen de har brukt i flere hundre år. Bankene har i flere år opplevd at andre "ikke banker" spiser av lunchen sin. Appe Pay bygget e-lommeboken inn i operativsystemet IOS, som gjør at alle med en Iphone enkelt kan betale (forutsatt at NFC er aktiverrt), Facebook har betaling i messenger, det samme har Goole i Gmail. Fra Kina kommer AliPay og WeeChatPay. I tillegg til betalinger opplever bankene person-til-person (P2P) innskudd og låneplattformer. Roboadvisorer tar deler av sparemarkedet. Tiden der bankene kan leve godt av å beholde lange verdikjeder er muligens i ferd med å ta slutt? Forsikringsbransjen kommer sannsynligvis til å bli minst like hardt påvirket som bankene, og Blockchain teknologien er en av de teknologiene som nok kommer til å forandre bransjen. Blockchain er kalt «tillits maskin» fordi ingenting i databasene kan tukles med, alle transaksjoner og inngåtte avtaler (smart kontrakter) er gjennomsiktige, kryptert, i en desentral verden uten «single point of failure». Da er det på tide å se på forretningsmodellen og hvilken rolle forsikringsselskapene kan og bør ta i fremtiden.

Norske politikere har i mange år bidratt til at folk sparer for lite, både for egen pensjon og for et fremtidig godt liv. Andre land, som England, har hatt skattemotiverte pensjons sparing (i ISA regime) i mange år. Men i år kommer flere nyheter. Først kommer AksjeSpareKonto om noen uker, som jeg omtalte i bloggen min for noen uker siden. Så kommer ny IPS hvor beløpet er økt fra 15 000 kroner til 40 000 kroner i årlig sparing. Beløpet kan trekkes fra som kostnad på skatten, som gir nesten 10 000 mindre skatt å betale hvert år. I tillegg endrer myndighetene skatteprosenten når du tar ut pengene til pensjon, slik at den blir lik skatt på kapitalinntekt, i motsetning til skatt på lønnsinntekt som i dag. Dermed blir plutselig IPS et interessant spareprodukt for mange. Dagens IPS ordning er dårlig for de fleste.

Pensjonskonto.
På toppen av det hele snakkes det om pensjonskonto hvor du som ansatt i en bedrift selv velger hvem som skal forvalte innskuddspensjonen din, og ikke som i dag hvor bedriften du er ansatt i velger pensjonsleverandør. Da kan du også sette sammen innskuddspensjon konto med eventuelle pensjonskapital bevis fra tidligere arbeidsgivere på en enkel måte. Det kommer til å føre til en priskrig blant de store bankene og forsikringsselskapene, tjenestene blir bedre, kundene sannsynligvis gladere og fremtiden et bedre liv for flere. Men det kommer neppe i 2017.

Avkastning de siste 10 år.
Da er det interessant å se på hva det har vært best å spare i de siste 10 årene, mellom 2006 og 2016. Klart beste, men også med høyest risiko, er kryptovalutaen Bitcoin som har beveget seg fra null i 2009 til 2 600 dollar pr en Bitcoin i mai (1 100 i 2016). Det er matematisk uendelig. Om man ser fremover kommer neppe den eksplosive kursveksten til Bitcoin til å fortsette, muligens til og med synke etter hvert som andre cryptovalutaer tar markedsandeler. Men cryptovaluta som en aktivtaklasse kommer sannsynligvis til være en god investering i fremtiden, bare hold deg unna de kryptovalutaene som er basert på Ponzi type skjema. Det må finnes en aktiv børs for kryptovalutaen slik at du kan veksle fra kryptovaluta til norske kroner når du selv vil og med det beløpet du selv vil.

Har du greie på kunst og gamle mynter har det også gitt god avkastning de siste ti årene. Slike verdigjenstander er det alltid knapphet på fordi det ikke lages mer av det samme, og dermed stiger prisen når interessen tar seg opp. Boligprisene har jo steget ekstremt de siste årene, men det ser ut til at vi får en liten nedtur nå, før det stiger igjen om noen år. Bolig har vært en god investering i mange generasjoner og senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum tar feil når han i DN denne uken påstår at vi ikke kan bo oss til rikdom.

DNB lanserer mobil-appen SPARE i morgen. Finansavisen hadde en artikkel på fredag, og web sidene våre er oppdatert. SPARE er en helt ny app hvor du får oversikt over aksjene du har på børsen og hvor du i tillegg kan handle aksjer. I tillegg kan du handle fond og få oversikt over hvor mye du har spart i fond. Du kan også få oversikt over pensjonsavtalene du har både i DNB og hos andre leverandører som Nordea, Sparebank1 og andre, forutsatt at du aksepterer at DNB henter denne informasjonen fra Norsk Pensjon (du må inn med Bank ID). Dermed kan du få beregnet hvor mye pensjon du muligens kan regne med å få utbetalt når du går av med pensjon.

På toppen av dette kan du opprette sparemål. For eksempel en cruisereise om 2 år, eller leilighet hvor du trenger egenkapital, samt hvilken dato dette planlegges realisert. Så legger du inn om du ønsker å spare litt hver måned og på hvilken dato det skal trekkes fra lønnskonto til sparekonto, eller om du ønsker et lite beløp hver gang du handler, eller rett og slett at overfører et impulsbeløp til sparekonto nå. Så kan du hele tiden følge opp hvor mye spart og hvor mye som gjenstår. Du kan ha mange sparemål.

Regjeringen kommer sannsynligvis til å innføre AksjeSpareKonto (ASK) om noen uker. SPARE er klargjort for ASK og ASK vil finnes i SPARE kort tid etter at regjeringen har annonsert dato og endelig innhold. Dermed får du enda flere muligheter til å spare skatt og bredere utvalg av hva du kan spare i.

SPARE er en såkalt MVP (minimum viable product) som betyr at dette ikke er et ferdig produkt. Det er selvsagt testet og har ingen sikkerhets problemer, men det kan hende det fremdeles finnes noen få feil i appen. I tillegg har vi en lang liste med nye funksjoner som kommer til å bli introdusert i nye oppdateringer litt etter litt. For våre kunder betyr det at de alt nå kan få tilgang på en ny tjeneste fra oss for sparing.

Les mer her