Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Trenger vi virkelig cash/kontanter lenger?

Jeg viser til den siste tidens innlegg i flere aviser og kommentarer om Bitcoin som bør forbys, digitale penger og polemikken mellom Christoffer Hærnes i Skandiabanken og Leif Veggum i Norges bank om kontanter i DN.


97 % av den samlede mengden betalingsmidler som disponeres av publikum i Norge skjer med digitale norske kroner. Men i antall transaksjoner «over disk» er kontanter oftere brukt. Finansdepartementet skrev «Høring - Beredskap for kontantdistribusjon» tidligere i år basert på informasjon fra Finanstilsynet og Norges Bank. Konklusjonen var at bankene bør ha en større beholdning av kontakter i tilfelle krisetider. (les mer her)  I motsetning til Sverige og andre land plikter butikkene i Norge å ta imot cash som betaling, mens i Sverige kan de nekte å ta imot kontanter. Mulig burde vi gjøre som svenskene?


La oss ta en kikk på historien til penger.

Jeg var på Kypros i forbindelse med jobben i 2011, da alle bankene gikk konkurs etter at IMF og EU i fellesskap hadde akseptert at Greske statsobligasjoner skulle nedskrives med 50 %. Alle de Kypriotiske bankene hadde store beholdninger Greske statsobligasjoner i sine bøker. Bankene ble stengt i flere uker, og innbyggerne fikk lov til å ta ut noen hundre kroner av gangen fra minibankene. Butikker og restauranter sluttet å akseptere kredittkort, de hadde løpende utgifter som skulle betales. Da fungerte kontanter som reserve en stund før Kypriotene gikk over til sjekker, person-til-person gjeld og Bitcoin. Kypros var en av de første som fikk Bitcoin minibanker.


Det mest markante i senere tid var de tre bankstreikene i Irland mellom 1966 til 1976. I 1970 streiket bankene i hele seks måneder sammenhengende. I løpet av noen uker var det så god som tomt for cash i omløp. Det som så skjedde var at folk benyttet sjekker så lenge det varte. Når sjekkheftet var tomt laget folk sine egne private sjekker skrevet både på servietter og toalettpapir. Noen satt på et frimerke, både som en form for skattebetaling og fordi det så mer troverdig ut. Når bankene kom i gang igjen og folk skulle veksle inn alle disse private sjekkene viste det seg at så godt som alle sjekkene ble gjort opp, uten tap. I denne perioden spilte pubene en viktig rolle. Har man i noen år jevnlig vært innom puben, kjenner de som jobber i puben deg godt, og kan gå god for deg. Pubene ble etter hvert nesten som en fungerende børs, hvor tillit og ens gode navn og rykte ble omsatt til nødvendige varer og tjenester. Selv bedrifter overlevde fint denne perioden og mangelen på cash skapte svært lite negative konsekvenser, annet enn høy inflasjon når bankene kom i gang igjen. Det største problemet var i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, ettersom heftelsesdokumentene befant seg i bankene som var stengt.


De som har leste boken min «Penger fra huleboer til robot» er godt kjent med M-Pesa. Dette er et komplett betalingssystem i Kenya hvor penger er telleskritt/ringetid i mobiltelefonen. Basert på SMS kan man betale hvem som helst som har mobiltelefon bare med å ha mobiltelefon nummeret til mottaker, og betalingen er ikke Kenyanske shilling utstedt av sentralbanken, men som nevnt tellerskritt. M-Pesa utgjorde i 2015 nesten 60 % av Kenyas BNP, og det er ingen bank eller sentralbank involvert i verdikjeden. Jeg vil anta Telenor og Telia på kort varsel kan sette opp tilsvarende i Norge om nødvendig. For noen uker siden utstedte den Kenyanske sentralbanken statsobligasjoner i M-Pesa, med minste tegning ca. 250 kroner for å få folk til å spare til pensjon. Et annet alternativt betalingssystem er Hawala som har eksistert siden 1200 tallet, spesielt blant muslimske handlende. Det er antatt at to tredjedeler av betaling til familiene i Pakistan fra de som arbeider i USA og Europa i dag benytter Hawala. Vi snakker flere titalls milliarder norske kroner hvert år bare til Pakistan.


Etter at Ludvig den 14., solkongen, i Frankrike døde i 1715 var Frankrike nærmest konkurs. De fikk hjelp av skotten John Law som foreslo å utstede papirpenger fra staten støttet av verdien av eiendom i USA, ikke støttet av gull eller sølv som i andre land. Tilliten til pengeverdien ble rasert når befolkningen fant ut at landeiendommene var ubrukelig sump rundt Mississippi. Dermed sluttet man å bruke penger og det meste av handel skjedde i form av byttehandel i flere tiår, noe som medvirket til den franske revolusjonen. Tillit og ens gode navn og rykte ble dermed ens største formue, slik det ble i Irland i 1970.

. (jeg har et par andre eksempler i boken min). TEM ble utviklet i havnebyen Volos i 2011, når den Greske finanskrisen var på sitt høyeste. Dette er en lokal valuta hvor man kan bytte til seg TEM i en elektronisk lommebok ved å tilby produkter og tjenester. Så kan man kjøpe det man trenger for de TEM man har på konto. En TEM er det samme som en Euro. Ganske enkelt byttehandel satt i system.
Det jeg vil frem til er at vi kommer til å eksistere og drive handel selv i en krisesituasjon, og selv om bankene ikke har paller fulle av pengesedler stående på lager i tilfelle krise eller at Norges bank står klar med sedler og mynt som en back up valuta. Lærdommen fra historien er tydelig.

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

  • Opprettet .

Kontanter øker forskjellene i samfunnet vårt

Undersøkelser fra EU viser til at kostnadene forbundet med behandling av kontanter utgjør 0,14 % av EU’s samlede BNP. Van Hove gjorde er undersøkelse i Nederland og Belgia som konkluderte med at den Belgiske befolkningen vil spare anslagsvis 2 milliarder kroner og Nederland 1,5 milliarder kroner dersom de gikk over til utelukkende kortbetaling i stedet for kontanter. I Norge utgjør kostnadene i året anslagsvis 3,6 milliarder kroner. Dette er de samlede kostnadene ved å bruke kontanter både det bankene betaler (logistikk, regnskap og avstemming, rapportering, finanstilsynets regulering, etc.) og kostnadene publikum har ved å ta ut fra minibanken, lagre, håndtere, betale, etc. Andre undersøkelser antydet at kostnadene er opp mot 1 % av BNP.


Laura Rindal fra senter for økonomiske studier konkluderte for noen år siden med at dersom brukerne av kontanter måtte ta alle kostnadene ved å bruke kontanter kom bruken av kontanter til å bli en ti-del av hva den er i dag, og det alene vil øke BNP i EU med 0,19 %. Spørsmålet er hvem som bruker kontanter og hvem som dermed tar regningen. De rike betaler stort sett med kort og etter hvert mobiltelefonen uansett, og tar dermed liten del av kostnadene. Det er de fattige som tar mesteparten av regningen både i dag og i større grad i fremtiden. I Europa er det spesielt i landene rundt Middelhavet slik som Hellas, Italia og Spania. Jo lenger nord i Europa, jo mindre bruk av kontanter. De kriminelle er også i liten grad deltagere i å betale for muligheten til å bruke kontanter, til tross for at kontanter er de kriminelles foretrukne betalingsmåte. De flytter penger mellom seg og sjeldent via butikker og banker. De som legger kontanter under madrassen for å spare til dårligere tider deltar heller ikke i spleiselaget for å betale for kontanter.


Det er bisarr når US Mint kostnadene for å lage en nickle mynt koster åtte cent, og som de fleste bare kaster likevel. For noen år siden ble to kinesere anholdt av politiet i Frankrike fordi de ønsket å betale et hotellopphold med mynter i Euro. Hotellets ansatte regnet med at det var falske mynter. Politiet fant nær 40 000 kroner i Euro mynter på kinesernes hotellrom.. Men så viste det seg at de vare ekte. Kineserne hadde kjøpt myntene hos en skraphandler i Kina som hadde fått dem fra et selskap som tok imot leiebiler fra Europa. Folk hadde bare latt dem ligge i hanskerommet eller mistet dem på gulvet.


Det er nok ikke en del av mandatet, men det er muligens på høy tid at sentralbankene tar mer ansvar for fordelingen i samfunnet og øker kostnadene ved å være kriminell. Pengesedler med verdi over 100 kroner bør nok fases ut av sirkulasjon. Undersøkelser nevnt tidligere av meg viser at opp mot 25 % av pengesedler over 20 pund i England sirkulerer i kriminelle miljøer. Dersom de store sedlene fases ut, noe som kan skje innen 10 år, som er fristen Norges Bank har for støtte av en seddelverdi, vil de kriminelle sannsynligvis flytte over til andre og dyrere betalingsmidler. Elektronisk betaling er sporbar. Ved at sentralbanken / finansdepartementet bidrar til at alle, også de fattige, får tilgang til elektronisk betaling, utjevnes forskjellene mellom fattig og rik ørlite. David Birch har foreslått at alle burde få muligheten til et betalingskort eller mobilbetalings e-lommebok med mulighet til å inneholde opp mot ti tusen kroner, uten kreditt, og uten «kjenn din kunde» prosessen i bankene. Som betyr at selv flykninger uten ID kan få slik mulighet. Blir vi helt kontantfrie forsvinner sannsynligvis også lommetyverier og at man bli robbet på gaten. Blir vi i tillegg frie for plastikk penger og bare baserer oss på mobiltelefonen/mobiltelefon-armbånd med to eller tre nivå identitet (ansikt + fingeravtrykk + stemme + øye, …) slipper vi også unna kortsvindel. Og med det øker BNP enda mer.


Hva koster det å produsere en fem hundre kroner seddel? Noen veldig få kroner, muligens så lite som 3 kroner. Hvem er det som får de 497 kronene som genereres? Det er det som lager overskuddet i Norges Bank og overskuddet i Norges bank overføres til finansdepartementet. Med 50 milliarder kroner i omløp i sedler og mynt, er det skapt anslagsvis 49,5 milliarder i inntekter til Norges bank de siste ti årene. Dette kalles signiorage. I England utgjorde dette en milliard kroner i 2016, mens det i USA utgjorde anslagsvis hele 200 milliarder kroner bare i 2016. (kilde Sands 2016)

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR

  • Opprettet .

CASH, ikke Bitcoin, er fremdeles de kriminelles foretrukne valuta.

Det har de siste månedene vært en del oppslag i avisene om at Bitcoin er de kriminelles foretrukne valuta fremfor noe, spesielt etter wanna cry utpressing-viruset i mai. Det gikk så langt som at Espen Sirnes fra UiT hadde et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. september med at Bitcoin må forbys. Tepfler og Fridman fra InFuture ryddet litt opp i DN 26. september. Jeg har jevnlig møter mer både Norges Bank og Finanstilsynet, i tillegg til reguleringsmyndighetene i EU, senest denne uken, og det er ikke noen signaler om hverken forbud eller strengere regulering. Derimot har myndigheten et åpenbart behov for ny kompetanse for å ta kloke og rasjonelle beslutninger til det beste for allmenheten. Det er nok mulig at myndigheten burde se på reguleringene med nye øyne ettersom nye tjenester basert på Blockchain popper opp i stort tempo. Jeg har arbeidet mye med spørsmål rundt Bitcoin og den bakenforliggende teknologien Blockchain først i Nordea, og nå i DNB, siden 2015. Det er sannsynligvis ingen enkeltteknologi som vil endre så mye for finansmarkedene som Blockchain, de neste årene. Ikke spesielt innen betaling, mer som en konsekvens av det som kalles smarte kontrakter.

Bank of England (BoE) stilte et interessant spørsmål i 2015. Hva skjer med sedlene vi trykker, spesielt £20 og £50 sedlene? Til tross for stadig mer elektroniske betalinger trykker BoE pussig nok mer sedler nå en noen gang tidligere. Det var en liten nedgang rundt 1995, men etter det har antall nye sedler har en jevn stigning, spesielt rundt finanskrisen i 2008 og representerer nå nærmere 600 milliarder kroner, anslagsvis 3,4 % av BNP. BoE opplyser at anslagsvis 25 % av sedlene benyttes til handel i butikker, kiosker, bensinstasjoner og annen handel. Nye 25 % blir brukt til å spare ved å gjemme dem under madrassen. Dette er en populær engelsk sport som virkelig fikk vind i seilene i forbindelse med den siste finanskrisen, hvor bankenes tillit gikk rett i bøtta. De fleste av oss husker vel TV bildene av lange køer av mennesker utenfor et par av problembankene (Northern Rock for eksempel) for å ta ut penger (som etterhvert fikk de samme menneskenes skattepenger for å kunne fortsette). Vel - den sporten er fremdeles populær i England, spesielt blant de mer enn gjennomsnittlig rike. Men hvor i all verden blir de siste 50 % ene av? En femtedel av sedlene er £50 sedler, og brorparten av disse eksporteres ut av England, men noen kommer tilbake med turistene, man langt fra alt. Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk i 2015 og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel som betaling til håndverkere, og andre produkter og tjenester som ikke registreres. Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Det at England økte momsen til 20 % samtidig som stadig flere ble selvstendig næringsdrivende økte sannsynligvis «sort arbeide» vesentlig og er nå estimert til 3 % av BNP. Men dette regnes som en del av den grå økonomien, IKKE den sorte økonomien. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Om tilsvarende gjelder for alle land får vi en verdi mange hundre ganger markedsverdien av alle samlede kryptovalutaer (Bitcoin utgjør anslagsvis 500 milliarder kroner, og de fleste transaksjoner er lovlydig handel). Den samlede markedsverdien av de 100 mest verdifulle kryptovalutaer var 1. september 975 milliarder kroner.

USA står for en femtedel av verdens korttransaksjoner, men halvparten av verdens kortsvindel. Om man legger kortsvindel til beløpet for cash, blir Bitcoin og kryptovaluta enda mindre relevant som kjeltring-valuta.
En morsom anekdote angående kjeltring-valuta er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer en Engelskmennene.

De av oss som har brukt mer enn gjennomsnittlig med tid på Bitcoin og kryptovaluta, vet at for å være anonym må man både bruke TOR, det skjulte internett og i tillegg være dyktig. Dersom man veksler fra kroner til Bitcoin på en Bitcoin børs er man avslørt. Dersom man kjøper noe på nettet med Bitcoin er man avslørt. Bitcoin transaksjoner kan spores med IP adressen (transaksjonen er kryptert men ikke forsendelsen) tilbake til sender. Det finnes en rekke muligheter til å finne sender og mottaker av Bitcoin transaksjoner om man legger litt arbeide i det.

ECB (den europeiske sentralbanken) fulgte betalingsstrømmene i Europa i 2012 for å avdekke samlede kostnader forbundet med betalinger. Svaret var at hele 450 milliarder kroner, nesten 1% av BNP i de landene som var med i undersøkelsen (Danmark, Estland, Sverige, Finland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Nederland og Portugal). Betaling med cash utgjorde røft regnet halvparten. Muligens på tide å redusere kostnadene, øke effektiviteten og sporbarheten, og kryptovaluta som Bitcoin er muligens svaret? Samtidig kan det muligens også være på tide å slutte å trykke sedler med verdi over 100 kroner, for å gjøre det vanskeligere for de kriminelle. Betalingen over kiosknivå er uansett digitale i de fleste land.

I dagens Finansavisen uttaler Ketil Larsen seg om kontanter som eneste valuta i kriser: Dette er mildt sagt historieløst og jeg kommer tilbake til det i denne bloggen om noen uker.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .

Blockchain for mer enn banker

Jeg var på en full dag med Blockchain workshop sist uke i London. Andre bransjer arbeider minst like mye med Blockchain teknologien som bankene.

Mr. Shuji Komayakawa fra den japanske sentralbanken presenterte prosjekt Stella. De benyttet Hyperledger Fabric til å simulere hvordan en Blockchain basert kryptovaluta teknisk vil fungere i Japan ved at for eksempel bankene sto for jobben med å være «noder».  De utvidet den geografiske avstanden mellom nodene for å se hvordan latency problemet ble løst og de koblet ut noder i perioder for å teste stabiliteten i nettverket. Resultatet var positivt og selv med mange noder og store avstander var betalingshastigheten fra en person til neste person på litt under ett sekund. Han konkluderte med « The joint effort has produced a thorough set o fresults that provide reason to be optimistic with respect to the capabilities of DLT within payment systems. The work has, however, been conducted in a test environment and any assumtions regarding the capacity for DLT to be used in production should not be made from this project.

Trade Finance som inkluderer hele verdikjeden fra eksportør til importør med alle fraktedokumenter, tollpapirer og forsikring inklusive betalinger, ble presentert av flere selskaper på scenen, med ulike Blockchain teknologier. Her kommer det sannsynligvis en rekke mer eller mindre ferdige løsninger på markedet relativt snart. Et eksempel er et prosjekt som ble presentert av Commerzbank og TradeIX. Det ble påstått at bankene kan spare opp mot 60 milliarder dollar i året ettersom hurtigere oppgjør reduserer kapitalbinding i «trade finance». Et annet case for trade finance som ble vist var ABN Amro sitt prosjekt Deliv€R som benytter Hyperledger for en komplett trade finance løsning med utgangspunkt i samarbeide med importører i Nederland og havnevesenet i Rotterdam. Målsettingen var enklere papir-flyt og redusert kapitalbinding.

To banker i Finland er sammen med det sentrale eiendomsregisteret (Brønnøysund) og Tomorrow Labs om et spennende prosjekt. Omsetning av eiendom i Finland. Blockchain nettverket inneholder hele prosessen fra selger legger ut eiendommen, kjøper aksepterer prisen og avtalen. Kjøper signerer elektronisk, selger signerer avtalen elektronisk, kjøpers bank sender penger til selgers bank i bytte (atomic swap transaction) mot skjøtet som bevis på at kjøper nå eier eiendommen. «Brønnøysund» registeret var dermed også oppdatert med rett eier. Som en utilsiktet bonus oppdaget prosjektgruppen at de plutselig også hadde løst utfordringer med heftelser på eiendommen i samme slengen. Målsetting nå var å gå live med denne løsningen i 2019, sammen med Finland’s svar på Brønnøysund registeret.

 

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .

Blockchain og Kryptovaluta i 975 397 788 130

Dersom man summerer verdien av de 50 mest verdifulle kryptovalutaene i dag (søndag 10. september) kommer man til 975 397 788 130 kroner, med en dollarkurs på 7,71 NOK pr USD. Det er nesten like mye som Norske privatpersoner og Norske bedrifter har på innskuddskonti i bankene (ca. 1 154 000 000 000). Bare Bitcoin Classic alene utgjør 504 milliarder kroner, mens Bitcoin Cash utgjør 64 milliarder kroner. Er dette en boble? Noen av de 900 ulike kryptovalutaene der ute er nok bobler, samtidig som de meste verdifulle kryptovalutaene i 2027 (om 10 år) neppe har sett dagens lys enda. Det hender så mye på Blockchain og kryptovaluta fronten hver eneste dag at det er vanskelig å følge med. Når store internasjonale banker som sveitsiske UBS får med seg banker som Credit Suisse, Barclays, UBS Group, Canadian Imperial Bank, HSBC, Mitsubishi UFJ Financial Group og State Street Bank i et prosjekt for å lansere en ny global Blockchain-basert kryptovaluta for internasjonalt oppgjør første halvår 2018, er det alvor. (les mer her) 

Den nye Blockchain-baserte kryptovaluta har som mål å være en valuta for oppgjør av finansielle transaksjoner, olje, gull og andre råvarer, i tillegg til vanlig import og eksport. Billigere, raskere og sikrere enn i dag, noe som vil frigjøre tusenvis av milliarder kroner i bundet kapital verden over. Den første som hadde en slik tanke var John Maynard Keynes under Bretton Woods konferansen i 1944. Riktig nok ikke en kryptovaluta, men en felles valuta med samme mål. Isteden ble det USD som tok den plassen ettersom USD var den eneste valutaen på det tidspunkt som var støttet av gull. Ripple (valutaenheter XRP) er en annen slik internasjonal kryptovaluta som støttes av et hundretall banker verden over, hvor banken Santander eier en større aksjepost i Silicon Valley i selskapet Ripple. Verdien av XRP i dag er 58,5 milliarder kroner. En sjef i Bank of England fortalte i et intervjue i sommer at den raskeste måten å overføre hundre millioner dollar fra en amerikansk bank i New York til en engelsk bank i London er å gå inn i banken i NY, fylle kofferten med penger, ta taxi ut til flyplassen, settet seg på flyet til London, gå inn i banken i London å sette inn pengene. Det går fortere enn bankenes elektroniske overføring via SWIFT i dag, og sånn kan vi ikke fortsette å ha det.

En annen spennende retning de siste ukene er at stadig flere bygger større og mer komplekse applikasjoner og datasystemer basert på Blockchain teknologien. Det er Ethereum og Hyperledger som ser ut til å være infrastrukturen og teknologien de fleste foretrekker. Det finnes nå flere titalls prosjekter bare i bank sektoren som bygger nye kjernebank systemer som erstatter de gamle (og skrøpelige) systemene de fleste banker bruker i dag. I Norge er det minst et par Fintech selskaper som arbeider med dette. For de som ser konsekvensene av smart kontrakter i Blockchain er det innlysende at om dette fungerer vil det snu opp ned på applikasjonsutvikling i banksektoren. (les mer her) IT utvikling vil bli mye billigere, raskere og prosjektene mindre energikrevende. I tillegg vil «time-to-market» bli en brøkdel av dagens tidsforbruk ettersom forretningslogikken kan legges i skriptet i smartkontrakene istedenfor i applikasjonen. Nye tjenester til kundene krever som oftest ikke endringer i datasystemene, bare nye sett med smartkontrakter. Jeg var invitert til EU kommisjonen i Brussel nå i sommer for å diskutere hvordan forsikringsbransjen kan bli berørt av Blockchain. Mange av de største forsikringsselskapene i Europa som Swiss Re og Generali har for lengst startet prosjekter for å bygge nye Blockchain systemer og ikke minst vurdere nye forretningsmodeller basert på Blockchain teknologien.


En annen Blockchain teknologi i farten er Ripple. Sist uke hadde de besøk i San Francisco fra sentralbanken i Kina. Den kinesiske sentralbanken har etablert en egen «Central Bank Digital Currency Research Institute» som til alt overmål har kontorer i samme bygning som de som trykker gammeldagse sedler og mynt i Kina. Ripple fikk litt mer fart for noen uker siden etter at XRP ble listet på BitcoinIRA.com. Denne driftes i samarbeide med Kingdom Trust og BitGo og med det gjør det mulig å spare til pensjon skattemotivert i kryptovaluta i England og USA, tilsvarende IPS (Individuell Pensjons Sparing) som kommer til Norge i november.

Vi lever i akselerasjonens tidsalder og ny teknologi kommer i eksponentiell fart. Det gjelder definitivt Blockchain teknologien og konsekvensene av denne teknologien. Thomas Fridman har en glimrende analogi i sin siste bok. Elvepadlere har to dødssynder, den ene er å forsøke å padle mot strømmen, det andre er i stikke åren ned i vannet for å bremse farten. Begge kan få et tragisk utfall. Den eneste måte å ha kontroll på er å padle fortere enn vannet rundt deg. Slik er det med teknologi også.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .