ICO har så lang i år trukket til seg mer enn 30 milliarder kroner internasjonalt.

I enkelte land slik som Kina eksploderte investeringene slik at myndigheten ganske enkelt forbød denne typen «investering» i august.

Jeg har fått mange spørsmål om kryptovaluta og ICO de siste månedene, derfor har jeg laget er 5 minutters video hvor jeg forklarer hva en ICO er. Og ikke minst har jeg med mine 3 investerings råd om ICO (og Kryptovaluta).

Nå kommer det daglig inn nyheter om Blockchain, her er en ørliten knipe fra sist uke.

Verdens første horisontale kryptobørs.

Man blir fort fanget i mange wallets, økt risiko og vanskelig kontroll om man investerer i flere ulike kryptovalutaer. Coinvest har til hensikt å løse det med hva de kaller verdens første kryptobørs. Kundene kan her investere i nær sagt hvilken kryptovaluta man vil, både kjøpe, beholde og selge. Porteføljen av kryptovaluta representeres med en COIN. De er nå i markedet for å hente inn 30 millioner USD i en ICO og håper å komme i gang sommeren 2018. Dette er nok et av stegene mot et internasjonalt marked eller felles børs for ulike kryptovaluta. Som jeg har nevnt tidligere bør man være forsiktig med å investere i kryptovaluta som ikke er børsnotert, nå blir det forhåpentligvis lettere å notere ICO’er med liten likviditet på en børs. 

Sertifikater og attester på Blockchain.

Det Norske Veritas (DNV GL) lanserte for en måned siden alle sine sertifikater i en Blockchain løsningen. Et av problemene for DNV GL er forfalskninger av papirutskriften av sertifikater, både for enkeltpersoner som har tatt en sertifisering og for bedrifter og skip som har gjennomført det som kreves for en sertifisering. I tillegg er administrasjon av nær 100 000 sertifikater dyrt og arbeidskrevende. Nå er alle sertifikatene lagt digitale i en Blockchain teknologi (Ethereum). De som innehar et sertifikat kan blant annet bruke en mobiltelefon app for å dokumentere sitt sertifikat som en QR kode. Umulig å forfalske, billigere og mer effektivt for DNV GL.

«The University of Nicosia» (UNIC) har lansert en Blockchain basert løsning for attester og karakterer for gjennomført og bestått studie for bachelor og master studenter. Kypros var det første landet som fikk en Bitcoin minibank i 2011 i forbindelse med finanskrisen, og landet har beholdt ledelsen ved at Blockchain har vært et studium på universitet i Nicosia siden. Det er ikke mindre enn 12 000 studenter som har gjennomført studiet. Alt i 2014 lanserte de en pilot av attester på Blockchain. Via en mobilapp kan studentene få skrevet ut sine attester. UNIC tilbyr seg å levere samme løsning til andre universiteter – bare ta kontakt.

TEND – en plattform for handel i gode opplevelser.

TEND ble lansert i pilot i Sveits siste uke av Marco Abele, tidligere sjef for digitalisering i Credit Suisse og Oliver Bussman fra ledelsen i SAP. TEND blir en markedsplass for å dele eierskap i gode opplevelser som både har finansiell verdi slik som leilighet i Italia, lugar på en cruisebåt/ elvebåt på Rhinen, alternativt en reise eller aktivitet som ikke har en finansiell verdi. Det interessante med slike initiativer er at ting som tidligere ikke hadde noen verdi, plutselig har fått det, og bankverden må tenke nytt hva gjelder aktiva og passiva i regnskapet. 

Cointracking skatt og avkastning i kryptovaluta

Cointracking har lansert et compliance og porteføljesystem for kryptovaluta. Man kan følge opp til 4 000 ulike kryptovalutaer og få avkastning automatisk beregnet sammen med hvilken skatteposisjon man har i alle land. Systemet henter oppdaterte kurser og gir deg beholdning og avkastning. Skatteposisjonen beregnes i følge FIFO, Snitt og en rekke andre beregningsmåter. Dette kan dermed også benyttes i forbindelse med rapportering til myndighetene i forbindelse med compliance.

Nyhet for forsikrings selskaper i Blockchain.

«Captiv» forsikring er en form for internforsikring hvor morselskapet i store konsern startere et internt forsikringsselskap, hvor datterbedrifter forsikrer sine eiendeler. Slike intern-forsikringsselskaper kan reassurere seg i markedet, balansere konsernets risikoeksponering, spare kostnader og behandlingstid ved ulykker. Nå har forsikringsselskapet Allianz presentert et Blockchain basert system for Captiv forsikring, helt uten at «gammeldagse» forsikringsselskaper deltar. Dette utgjør en helt ny forretningsmodell for forsikring. Allianz er medlem av B3i gruppen som består av de største forsikringsselskapene i Europa som samarbeider om Blockchain. Allianz benytter Citi bank i forbindelse med betaling for forsikringene. Ifølge Allianz har dette redusert antall emailer med tusenvis og antall dokumenter som sendes mellom selskapene med enda flere tusen. Først og fremst representerer dette en helt ny forretningsmodell, noe som er et tankekors i bank og forsikringsbransjen. Se Demo her

Tar datamaskiner og autonome algoritmer over innen 2050? Jeg har nettopp blitt ferdig med boken «Homo Deus» av Yuval Noah Harari, som for noen år skrev den glimrende boken «Homo Sapiens». Denne siste er ikke på langt nær så bra som den første, men med endel skarpe analyser om det samfunn vi muligens er på vei inn i. I mitt forsøk på å gjette om fremtiden i min bok «Penger fra huleboer til robot», var det ikke til å unngå at korrelasjonen mellom hvordan vi endrer oss som samfunn og hvordan bank og finansverden endrer seg er høy.

Yuval mener vi som art er inne i den fjerde fasen. Den første fasen startet for 70 000 år siden med den kognitive revolusjon, da Homo Sapiens dro fra sine sjimpanser foreldre med evne til å lære og tilpasse seg raskt, som førte oss mot toppen av mat-verdikjeden. Vi utviklet et språk som gjorde at vi kan kommunisere bedre. Den neste fasen startet med jordbruksrevolusjonen hvor stammer ble til landsbyer og landsbyer ble til store byer, i for eksempel Egypt. Årsaken til at det var mulig at tusenvis av mennesker bodde sammen var kommunikasjonsevnen og en effektiv arbeidsdeling som ble muliggjort av byttehandel og vår evne til å organisere oss. Før det var menneskene jegere og sankere som streifet rundt etter mat. For anslagsvis 5 000 år, startet den tredje fasen. Prinsippet om penger ble funnet opp og skriftspråk oppsto. Dermed ble det fart på handel ved at man byttet varer, informasjon og kunnskap mellom landsbyer og byer i større områder. Den siste fasen, som vi fremdeles er inne i handler om global informasjonsflyt og startet rundt år 1500. Columbus oppdager Amerika, Asia blir «oppdaget», global handel oppstår, informasjon blir friere og friere og «alle vet alt» i form av Facebook og Twitter. Data blir samlet i gigantiske databaser i Google, Facebook, WeChat, Alibaba og andre, og algoritmene vet snart mer om hver enket av oss enn vi vet om oss selv. Yuval spør i boken om neste fase er der algoritmene tar over styringen med en kommunikasjonsform vår menneskelige hjerne ikke er bygget for å forstå. Til tross for utviklingen de siste 70 000 årene, har ikke hjernens funksjon utviklet seg nevneverdig. Vi risikerer å få noen over oss i verdikjeden fordi vi ikke evner å analysere store informasjonsmengder effektivt nok.

Yuval poengterer også det faktum at utvikling av medisin for hundre år siden hadde til hensikt å kurere sykdommer, samt fjerne smerte og lidelse. Mye av den medisinske utviklingen i dag har til hensikt å gjøre det som er bra bedre, forbedre og oppgradere arten homo sapiens. Med manipulering av DNA i kombinasjon med nye medisiner og kunstig intelligens kan det hende neste fase i menneskenes utvikling har startet. Han hevder at forskningslaboratoriet til Google innen helse, som nå har fått navnet Verily faktisk investerer milliarder i å modifisere DNA med mål om at Homo Sapiens kan få et evig liv. De mener faktisk at innen år 2100 er det menneske født som aldri dør, men mindre vedkommende er utsatt for en ulykke. Og det kommer til å være de rike som har råd til å leve evig liv, mens de fattige fortsetter som i dag.

Hva har nå dette med bank og teknologi å gjøre? Mye. Tingenes internett kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens informasjonssamfunn, uansett, og spesielt om Yuval får rett. Det betyr at kundene til bankene i fremtiden er maskiner og ikke mennesker, noe som gjør at apper som VIPPS blir irrelevante. Kommunikasjonen med brukerne av banktjenester foregår på helt andre måter. Med mennesker som lever evig blir dagens diskusjoner om pensjonssparing, AksjeSpareKonto, IPS og etter hvert pensjonssparekonto irrelevant, mens ulykke og dødsfall forsikring blir en «slager». Teknologier for sikker identitet blir avgjørende for tillit til det økonomiske systemet og effektiv flytting av verdi, som i Blockchain, fra en maskin til neste maskin (betaling) gjør evolusjonen (eller revolusjonen) mulig. Får Yuval rett kommer FANG og BAT til å dominere det meste de neste 10-20 årene. (FANG = Facebook, Amazon, Netflix og Google. BAT = Baidu, Alibaba og Tencent.) Og de er på vei til oss i Norge med banktjenester i disse dager.

Avslutningsvis i denne pessimistiske bloggen tar jeg med noen linjer fra boken «Da bilene erstattet hest og vogn oppgraderte vi ikke hestene, vi pensjonerte dem. Nå er det muligens på tide å gjøre det samme med homo sapiens.»

Jeg er personlig naiv nok til å tro at singularitet ikke kommer til å inntreffe, at det aldri kommer noen over oss i verdikjeden uten at vi ønsker det, eller klarer å kontrollere det. Vi kommer nok til å overlate mye styring til tingene og algoritmene rundt oss, men jeg har ikke tro på at konsensus i avgjørende valg blir tatt av andre enn mennesker. Det får meg til å tenke på en historie jeg hørte i en workshop for finansielle rådgivere i USA for mange år siden. Det kom en fiskebåt inn i kaien en dag, midt på dagen. På kaien stor en finansiell rådgiver. Han spurte fiskeren hvorfor han ikke ble værende ute på havet til det ble mørkt. Hva skal det være godt for, spurte fiskeren, nå kan jeg komme meg hjem og være sammen med familien min. Men du tjener og mye mer penger på å være ute hele dagen, svarte rådgiveren. Hva skal jeg med mer penger, spurte fiskeren. Da har du råd til å gjøre det du ønsker mest, svarte rådgiveren.

Nå når 2017 går mot slutten og 2018 nærmer seg med PSD2, GDPR, IFRS9 og MiFid2, alle introduseres i 2018, er det få i bransjen som ser for seg at ikke 2018 vil bety store omveltningen, og mulig starten på et paradigmeskifte for bankene. Kostnadene forbundet med nye reguleringer som myndighetene pålegger bankene er ganske sikkert over 20 milliarder kroner de neste 12 månedene, bare i Skandinavia. Og hvem kommer til å plukke den regningen? Kundene selvsagt. Hvem var mesteparten av reguleringene ment å beskytte? Kundene selvsagt, mest av alt den naive delen av kundene. Bill Gates sa i 1994 !! – vi trenger banktjenester men ikke nødvendigvis banker. Da kan det muligens være av interesse å se på noen av de som sannsynligvis vil levere banktjenester men som ikke er banker.

Apple

Apple bank er en solid bank som ble etablert i 1863, men som ikke har noe med teknologiselskapet Apple å gjøre. Teknologiselskapet Apple har så langt ikke noen banklisens, men mange spekulerer i om de får det ganske snart. Apple har lansert betalingstjenesten Apple Pay i USA og de fleste europeiske land, som en person til person (P2P) tjeneste. De samarbeider med en rekke banker i mange land og kortselskaper slik som Visa og MasterCard som benytter en håpløst gammel teknologi som infrastruktur. Men Walleten i Iphone er glimrende, den er bygget inn i operativsystemet slik at den finnes ferdig på alle nyere Iphone, om kunden vil eller ikke. Og Apple er geniale når det gjelder brukeropplevelser. De er også anklaget for å forsøke å monopolisere P2P betaling i for eksempel Australia ettersom noen av bankene ikke ønsket å samarbeide med Apple, med resultat at Apple Wallet ikke fungerte for disse bankens kunder, hverken til eller fra. Men Apple kan sikkert både søke og få banklisens om de vil. Apple Capital har en forvaltet kapital på hele 2 200 milliarder kroner, noe som utgjør mer enn 30 % av Apples markedsverdi og avkastningen utgjør i overkant av 7 % av etter skatt resultatet for hele selskapet. Det skal ikke stå på ressurser.

Facebook

Facebook har søkt og fått banklisens for betalingstjenester i Irland. Det har de gjort fordi de har til hensikt å ta en del av betalings volumet i Europa. Slike lisenser kan enkelt «passportes» innen EU/EØS. Facebook har inntekter på reklame i størrelsesorden 30 milliarder koner i kvartalet. Deres strategi er å levere bedre brukeropplevelser til deres brukere, mer trafikk som genererer mer reklameinntekter – og dermed er mulige inntekter fra betaling helt uten interesse. Facebook gir P2P og vennebetaling gratis til sine nesten 2 milliarder brukere. De bankene og Fintech selskapene som har som strategi å tjene penger på rene betalinger i fremtiden, må nok sette seg i tenkeboksen på nytt.

Amazon

I motsetning til Apple har Amazon tapt penger så det griner i lang tid. Bare i 2014 tapte Amazon 200 milliarder kroner av en omsetning på ufattelige 7 500 milliarder kroner. Trenden har de siste årene snudd og Amazon gikk i 2016 i størrelsesorden 30 milliarder kroner i overskudd. Amazon har en ren bank forretning og har en utlånsportefølje på 25 milliarder kroner til småbedrifter. De tar også imot innskudd som en vanlig bank, de utsteder debet kort for bruk i butikker og minibank og de har selvsagt betalingstjenesten Amazon Pay.

Google har mulighet for å betale fra en Gmail konto til en annen Gmail konto i USA, men kommer nok til Norge på noe tidspunkt. I likhet med de tre andre fra USA har Google ganske sikkert planer innen betaling og bank virksomhet. I tillegg kommer de kinesiske kjempene AliPay, WeChatPay og Baidu vår vei veldig snart. AliPay og WeChatPay er i Norge allerede for kinesiske turister i Norge, men de utvider ganske sikkert kundebasen snart. Så har bil gigantene som Audi, Mercedes og Volkswagen etter hvert etablert både lån (for å kjøpe biler) og innskudd, og de er på vei inn i sparemarkedet. Når Volvo informerer at man ikke kan kjøpe de nye elbilene fra 2021, men man kjøper en transporttjeneste uten å eie bilen er det ingen som trenger billån lenger.

Fremtiden

Det som gjør at disse teknologiselskapene får slikt raskt fotfeste er brukeropplevelsen. Enkelheten. At man kan putte hele livet sitt inn i en app som Facebook eller WeChat og i tillegg gjennomføre venne og faktura betaling der. Flere av disse teknologiselskapene, slik som Google arbeider også med lån og innskudd sydd inn i en og samme brukeropplevelse. Lærdommen for de som jobber i bank er «ikke ha fokus på utfordrerne men på kundene». Og 2018 blir på mange måter både herlig og spennende.