Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Privat og offentlig tilgjengelig informasjon i Blockchain & DLT

Det er mange utfordringer i Blockchain/DLT som fremdeles er dårlig løst, men mange arbeider nesten døgnet rundt for å tette hullene. Det er estimert at det vil bli investert ikke mindre enn 48 millioner kroner hver eneste dag i 2018 i ulike Blockchain prosjekter verden over (2,2 milliarder dollar, mot 975 millioner dollar i 2017). Deutsche Bank sin VC avdeling hadde registrert ikke mindre enn 65 000 Blockchain prosjekter i 2017. I London sist uke fortalte de at anslagsvis halvparten ble avsluttet uten at det ble noen suksess.

Satoshi Nakomoto som introduserte Bitcoin løste en rekke omfattende utfordringer som mange banker brukte hundrevis av millioner på å løse flere tiår tidligere, men helt i mål kom ingen før Satoshi gjorde det oktober i 2008. Flere banker var med på Didicash prosjektet mens Citibank la ned noen hundre millioner i e-cash prosjektet, noe det står mer om i min bok «Penger fra huleboer til robot»  (som du kan se om du klikker på linken finnes den siste boken min nå som eBOK)

 

Digitale sedler

De sedlene du og jeg stadig sjeldnere bruker har mange gode egenskaper. For det første gjør de at jeg kan betale det jeg skylder deg, slik at vårt mellomværende er oppgjort, så jeg skylder deg ikke noe lenger. Oppgjøret tar nøyaktig det sekundet det tar meg å rekke frem seddelen og for deg å ta imot den. I tillegg er det ingen som får vite at jeg har gitt deg pengene, betalingen er hel anonym, selv om du og jeg kjenner hverandre og kan se hverandre (selv om vi ikke kjenner hverandre). I tillegg er sedlene en fordring på Norges Bank, slik at selv om den banken du vanligvis bruker går konkurs i morgen, kan du ta med deg sedlene dine til en annen bank og benytte dem der. Ettersom norske kroner er et pliktig betalingsmiddel i Norge må alle butikker ta imot sedlene dine som betaling for varer de selger, og de eier pengene idet du gir dem fra dem. Dermed får sedlene en verdi, selv om det ikke støttes av gull eller sølv.

I så måte er digitale kontopenger som vi alle bruker og får inn på lønnskonto hver måned som lønn, en nokså klønete konstruksjon. Penger fra min konto til din konto tar ofte nesten et helt døgn, og butikkene må vente en hel uke på oppgjør fra Visa og Mastercard. Men bankene slipper å løpe rundt med sedler, det er digitale penger.

Digitale betalinger er sporbare, banken din og myndighetene kan se hver eneste betaling du foretar deg i bankenes systemer. Skattemyndighetene kan også få den informasjonen. Hvem du betaler til og hvor mye. Det er ingen måte å gjemme bort en transaksjon.

Det Satoshi gjorde var å lage digitale sedler med Bitcoin. Ettersom digitale transaksjoner kan spores gjorde Satoshi i stedet det slik at sender og mottaker var anonyme. Bankene og myndighetene kan se hver eneste transaksjon, men de vet ikke hvem som sender eller mottar penger. Dette er enkelt og genialt og faktisk den eneste måten man kan erstatte sedler med en digital betalingsenhet. Nå er dette med anonymitet i Bitcoin en illusjon, og myndighetene vet eiere av de aller fleste wallets i Bitcoin. Dermed er privatlivets fred ikke lenger intakt. Spørsmålet er heller hvorfor noen ønsker å unngå at skattemyndighetene får informasjon om sine betalinger?

Private Blockchain nettverk


Private Blockchain nettverk er lukkede nettverk der man må identifisere seg før man kan få opprettet et wallet og delta i nettverket. Bankene liker det beste slik. Da kan de gjøre en «Kjenn din kunde» (KYC) med kopi av pass og en rekke spørsmål før kunden får opprettet et wallet og kan delta i nettverket. Da har bankene alt på den sikre siden og følger tilsynets instrukser. Ettersom alle er kjente kan man også sanksjonere overfor de som eventuelt prøver å være litt for smarte. Noen private nettverk har ikke «mining» i det hele tatt, slik som Corda, men transaksjonene henger sammen med algoritmer og må bli godkjent ved konsensus.

Ulempen, eller problemet, med de fleste private (permissioned) nettverkene i dag er at alle vet alt om alle. Privat Ethereum er i prinsippet slikt. Jeg ønsker ikke at min nabo vet hvor mye jeg har på konto eller kan se alle mine betalingstransaksjoner. Og jeg ønske i alle fall ikke at selgere av alle mulige produkter skal se det. Samtidig bryr jeg meg ikke noe om banken får vite hvor mye jeg har på konto, eller skattemyndighetene for den sakens skyld.

Det investeres millioner av kroner hver uke i mange prosjekter for å løse dette, utdele roller. Formålet er at du og jeg får tilgang til vår konto (wallet) og kan følge med i de transaksjonene som berører oss, men ikke hva naboen driver med. Banken har tilgang til den informasjonen de trenger for å gjøre jobben sin, og myndighetene har tilgang til hva de har behov for. Corda har løst det med å lage et hierarki i transaksjonsstrømmen, slik at bare du og den du sender penger til har informasjon om transaksjonen, mens finanstilsynet kan få opprettet en «observer node» som vet alt om alle.

Hyperledger Fabric er en Blockchain teknologi som mange store selskaper i verden bruker. De kom for kort tid siden med en ny versjon (1.0) som har løst dette med privat informasjon. I Fabric kan man utdele roller slik at bare de som skal se informasjonen får tilgang til det. Hyperledger Fabric kommer nå med versjon 1.1 hvor man kan opprette «kanaler» som gjør det er mulig å opprette grupper som deler informasjonen. Noe tilsvarende som om noen startet et TV kanal og man abonnerer på å få tilgang til kanalen. En annen måte å se det på er at man oppretter en digital landsby der landsbybeboere kan se hva de andre gjør, men ingen utenfor landsbyen. Deres neste steg er å inkludere «sub ledger» hvor privat informasjon tas enda et skritt videre i versjon 1.2 senere i år.

Den klart mest brukte Blockchain teknologien i verden er Ethereum, men over 200 000 programmerere som lager løsninger. JP Morgan har tatt patent på en løsning de kaller Quorum som er «et lag» utenpå Ethereum som også løser utfordringen med privat informasjon. I Quorum utdeler man roller tilsvarende i Hyperledger Fabric. Det kommer ganske sikker andre og enda bedre løsninger bare i løpet av de neste 3-4 månedene. Quorum er open source slik at det de siste månedene har kommet Fintech selskaper slik som BLK.IO i London kan levere ekstratjenester rund privat informasjon i en Ethereum teknologi.

En utfordring som må løses ganske snart er når eieren av konto/wallet er en maskin, noe som ganske sikkert blir tilfelle om noen år med «tingenes internett» kommer seilende for fullt.

Offentlige Blockchain nettverk


Bitcoin er et offentlig nettverk. Hvem som helst kan laste ned en wallet på mobiltelefonen eller PC’en og i utgangspunktet være anonym. Det er ingen sjekk av hvem du er når du åpner en wallet (konto). Men du kan ikke betale før du har noen Bitcoin å betale med, og da må du enten til en kryptobørs hvor du i de fleste tilfeller må identifisere deg (og dermed er du ikke anonym lenger) eller du kan få noen til å sende deg noen Bitcoin, og du er anonym i alle fall en liten stund tid. De fleste kryptobørsene i verden er regulert av sine finanstilsyn og plikter å lagre identiteten til eiere av wallets de handler med. Slike lister kan sendes myndighetene på forespørsel.

Dermed er offentlige nettverk i utgangspunktet det beste for å beholde privat informasjon privat, og med det løsningen på utfordringen jeg startet med her. Ingen, ikke heller myndighetene, får innsyn i hva du driver med. Nå er det engang slik at mange åpne sporbare nettverk, for eksempel Bitcoin, er det slik at myndighetene har identiteten bak hvem som eier de aller feste ulike wallets.

Men også i private nettverk er det mulig å tilfredsstille samfunnets behov for kontotroll og sørge for at ingen lurer unna penger som skulle gå til å bidra til å holde samfunnet i gang (betale skatt og avgifter). IOTA er inne på en slik tankegang. Dersom din identitet lagres krypter og kobles sammen med din offentlige nøkker på en sikker server eller distribuert i et nettverk, der bare du og de du gir tilgang til har adgang er problemet løst. Du kan gi din bank og skattemyndighetene tilgang til din wallet. Med det mye strengere personvernet i GDPR regime fra EU som inntrer fra mai i år, gir denne løsningen deg den tilnærmet perfekte løsningen på utfordringen. Du kan ganske enkelt selv bestemme hvem som har tilgang til dine date og hvor lenge. Alle andre kan ikke se hva du holder på med.

Fremtid

Jeg kommer rett fra Blockchain Expo i London. Expo samlet mange hundre utstillere, de fleste små Fintechselskaper, og veldig mange tusen deltagere. En av sporene i foredragene var hvordan bank, finans og forsikring kommer til å få en ny hverdag basert på Blockchain / DLT om noen år. Men når jeg satt meg ned med flere av de mange hundre oppstartselskapene som går «all in» i Blockchain / DLT overraskes jeg av hvordan de designer nye algoritmer og hvordan de endrer arkitekturen i konsensus mekanismene. Jeg er mer sikker enn tidligere på at den teknologien de fleste av oss kommer til å bruke om noen år, ikke finnes enda. Noen, til og med store banker, utvikler nå hybrid Blockchain som tar med seg fordelene med private nettverk inn i åpne nettverk. Dermed vil dette privat og offentlig informasjon bli løst på en glimrende måte om ikke så lenge.

Dersom Bitcoin med betalinger representerer Blockchain versjon 1 og Ethereum, Hyperledger og Corda med sine smartkontrakter representerer Blockchain versjon 2, kommer nå en bølge av versjon 3 inn over oss. Transaksjoner organiseres i parallelle arkitekturer (i motsetning til sekvensielle som i versjon 1 og 2), konsensus krever liten prosessorkapasitet og tilnærmer ikke noe strømforbruk. IOTA og HasGraph er representanter for en tidlig fase av versjon 3.


Som en form for oppsummering

Dersom det finnes et nettverk hvor du har full kontroll på din egen informasjon, hva du har på konto, alle transaksjonene dine, dine lån, din pasientjournal fra legen, tannlegen, forsikringene dine, hvordan du kjører bilen din, ulykker du har hatt med bilen, når du setter deg på bussen til jobben om morgenen eller kommer hjem, hvor mye strøm du bruker, hvem du har ringt til etc. har vi kommet et langt stykke på veien. Om du i tillegg kan styre hvem som har tilgang til hvilken informasjon er vi i mål. Legen og sykehuset har tilgang til pasientjournalen din, men ingen andre. Banken og Skattemyndighetene får tilgang til finansiell informasjon. Bilverkstedet får tilgang til bilinformasjonen din. Blockchain / DLT er muligens den eneste teknologien som har i seg mange komponenter som har mulighet til å løse dette. IOTA har prosjektet MyData som er en av flere som håper å løse dette.

teknologi, innovasjon, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .

Landbruk, sjømat og primærnæringer ved en skillevei med Blockchain teknologien.

I min serie med hvordan jeg tror fremtidens verdikjeder og forretningsmodeller endrer seg med Blockchain og DLT (Distributed Ledger Technology), tar jeg for meg primærnæringene denne uken. Teknologien er i ferd med å bli et viktig verktøy både for forbrukere, grossister og produsenter også innen sjømat, landbruk og andre primærnæringer.


Ernst and Young (EY) har laget et interessant «system» i Blockchain for vinprodusenter.

.  De startet med en vinprodusent i det kjente Puglia-distriktet i Italia. Vinen heter Falanghina og produseres av Cantina Volpone. De er kjent for å være leverandør av vin av god kvalitet og har av alle ting, en egen digital direktør.

Dette «systemet» ble presentert på Hegnar Medias Blockchain-seminar av Magnus Jones, november 2017. Vingården er plottet inn på Google Maps, med detaljer ned til hver eneste vinranke. Når druene plukkes, legges de i store kurver for å bli fraktet til vingården. I hver kurv finnes en sensor som er koblet til internett, tingenes internett. Sensoren registrerer hvor den har vært med geolokasjon som kan kobles med Google Map. Den har registrert hvem som bærer kurven og lufttemperaturen den dagen.

Så er det sensorer på hvert steg i prosessen der druene blir knust til druesaft, hvordan gjæringen til vin foregår, vinene blir lagret på eikefat for å modnes, tappes på flasker og transporten til butikken.
Når man kjøper en slik flaske vin, finnes det en QR-kode bak på flasken. Dersom man leser av QR-koden med mobiltelefonen, kan man se på kartet hvor druen kommer fra og følge hele prosessen frem til ferdig vin som transporteres til butikken. Dette er et godt eksempel på at dersom man starter fra starten i en prosess som registreres i Blockchain, er det ekstremt mye interessant og riktig informasjon som kan kobles mellom den fysiske og den digitale verden. Og Blockchain som teknologi er utmerket for lagring av historiske hendelser som ikke kan endres og er til å stole på. Det som har skjedd, har skjedd – ingen forfalskninger.
EY jobber nå med en ny løsning uten bruk av QR kode, ettersom utskriften av koden faktisk kan forfalskes. Ideen er å legge inn en chip i korken, eller på annen måte forhindre forfalskninger.

Når vi først er inne på vin, arbeider Everledger med en løsning mot svindel av dyre viner, ofte grand cru Bordeaux viner, som auksjoneres bort for hundretusener av kroner pr. flaske. Tanken er at hver flaske skal bli registrert i en Blockchain applikasjon og hver gang flasken skifter hender registreres bevegelsen i eierskapet. Dermed kan den nye eieren være sikker på at innholdet er det det gir seg ut for å være og at flasken er lagret på en forsvarlig måte. Everledger startet i 2015 med å lagre DNA’et til diamanter (hver diamant har en helt unik krystallstruktur) for å gjøre det vanskelig for «blod diamanter» og diamanter fremstilt med kjemi (som de gjør i Kina) å nå markedet. De har nå over to millioner diamanter registrert. Kjøper du en av dem i Oslo kan du finne ut hvem som gravde den opp, hvem som slipte den og når og hvem som satt den inn i ringen du kjøpte.

Kryptomagasinet hadde en fin artikkel om flere prosjektet med Blockchain om sporing av opprinnelsen av fisk for å forhindre at fisk som var fisket ulovlig eller datoer ble tilbakedatert kom til forbrukere. Det festes en tag med QR kode på fisken på fiskebåten og QR koden skannes når det kommer på land, når den behandles og når den kjøres ut i butikken via grossisten. Når du kjøper en slik fisk i butikken kan du skanne QR koden med mobilen og få informasjon om hele verdikjeden og hvilke datoer som er involvert. Bare registrerte fiskebåter kan legge på en slik QR tag, og tagen «dør» dersom noen fjerner den fra fisken.

I Norge er det minst ett prosjekt i regi av SAP for en Blockchain basert tjeneste til Sjømatindustrien. SAP har et ferdig hva de kaller digitalt innovasjonssystem med navnet Leonardo som inkluderer en Blockchain-as-a-service. Tanken er at alle hendelser med for eksempel oppdrettslaks registreres i en Blockchain løsning. Når eggene klekkes, hvor smolten vokser opp og temperatur i vannet, når de settes ut i merdene og hvor, hva laksen spiser (ned til hver foring) og hvor mye medisiner som gis, deretter når den slaktes, sendes til grossist, så til butikken og hvilke temperaturer og andre forhold underveis. Så kan du som kunde skanne QR koden i butikken, få hele historien og være sikker på kvaliteten.

Tine meierier har inngått en avtale med IOTA, den delvis norske DLT teknologien med en eksplosiv utbredelse det siste halvåret, i følge Tine aktuelt.  «TINE ønsker å bidra til å forenkle bondens hverdag ved bruk av nye digitale verktøy. Vi arbeider derfor med flere konsepter innen IoT (Internet of things) og digitalisering av fjøset», sier Harald Volden, Fag- og systemsjef i TINE Rådgivning og fortsetter «Vi behandler store datamengder, og det blir dermed naturlig å utforske hvordan man på en enkel og sikker måte kan dele data med utvalgte parter. Via dette IOTA Tangle-prosjektet kan det bli mulig for oss å forenkle samarbeidet med små bedrifter og utløse entreprenørskap.» IOTA teknologien er Blockchain uten blokker så vi kaller det Distributed Ledger Technology (DLT), hvor hver som legger ut en transaksjon deltar i å skape konsensus på de to foregående transaksjonene. Resultatet er noe som kalles Tangle hvor små sensorer som nesten ikke bruker strøm har nok datakraft til å skape konsensus. Dermed blir transaksjonsavgiften null kroner og antall transaksjoner i sekundet tilnærmet ubegrenset.

Blockchain teknologien har i seg flere elementer som er viktige her. Databasen er distribuert som betyr at både fiskeren, mottaker på land, grossisten og butikken kan delta ved å «mine» og skape konsensus på hver transaksjon. Det finnes med det ingen sentral aktør som skaper en risiko for «single point of failure». Det er heller ingen sentral aktør som kan ta kontroll, ettersom hele infrastrukturen er distribuert og ledet av aktørene i verdikjeden.

Det er ikke bare vi forbrukere som med dette får bedre tjenester og blir sikker på opprinnelsen og kvaliteten til de produktene vi spiser. Like viktig er det at grossistene og butikkene blir sikre på at de produktene de selger har den kvaliteten de skal ha. Samtidig får også produsentene, som fiskere og bønder informasjon om hva andre driver med og kan hente kunnskap og kompetanse for å levere bedre kvalitet i sine egne produkter, redusere kostnader og øke effektivitet. Hele verdikjeden blir berørt, og nye forretningsmodeller og bedre tjenester kan bygges og skape nye arbeidsplasser i vårt langstrakte land.

teknologi, innovasjon, blockchain

  • Opprettet .

Det er få bransjer som kommer til å bli mer berørt av Blockchain teknologien enn regnskap og revisjonsbransjen, men det virker som om de ikke helt vet det enda.

Det er få bransjer som sannsynligvis kommer til å bli mer berørt av Blockchain teknologien enn regnskap og revisjonsbransjen, men det virker som om de ikke helt vet det enda. I min blogg serie om hvilke konsekvenser jeg tror Blockchain/ DLT vil ha på ulike bransjer, fokuserer jeg denne uken på regnskap og revisjon. Sist uke var det global handel. I min siste bok «Kryptovaluta, Bitcoin, ICO og Blockchain»  referer jeg til denne bloggen som ekstra informasjon, dette blogginnlegget tilhører egentlig boken.

La oss starte med å «drømme» litt. Se for deg at vi har en leverandør og en kunde, begge store bedrifter. I tillegg finnes det i drømmen et skattekontor som skal kreve inn moms. De benytter alle tre regnskapssystemet «drømmeregnskap» og de spleiser på en lisens alle sammen. Leverandøren har 4 konti i regnskapssystemet 100=varelager, 101=bankkonto leverandør, 102=kundereskontro og 103=salg, i tillegg 104= skyldig moms (utgående). Kunden har også 4 konti, 200=varelager, 201=bankkonto kunde, 202=leverandørreskontro og 203=innkjøpskost, 204=moms til fratrekk (inngående). Skattekontoret har bare en konto, 300=innbetalt moms. Jeg må legge til at jeg forenkler bokføringen endel, og noe er uteblitt med hensikt. Leverandøren sender varene som kunden har bestilt, men vi holder selve den fysiske leveringen utenfor drømmen vår, foreløpig.

Så starter vi å bokføre i drømmeregnskapet.

Bilag 1:
Vi fører et enkelt bilag som medfører minus konto 100 og pluss konto 200. Effekten av dette er ut av varelageret til leverandøren og inn på varelageret til kunden. Begge deler i samme bilag og samme millisekund. Dersom bilaget feiler blir ingen av kontoene oppdatert. I den virkelige verden vil det være noe tidsforskjell her, ettersom varene fysisk tar litt tid, men det ser vi bort fra her.

Bilag 2:
Vi lager et nytt bilag som medfører pluss på konto 102 og minus på konto 202. Effekten av det er at kunden skylder leverandøren penger. Samtidig to nye posteringer minus 103 og pluss 203, og dermed er resultat kontoene oppdatert – inntekt for leverandøren og kostnad for kunden.

Dette bilaget gjør det samme som faktura normalt gjør, og igjen er det normalt en tidsforskjell mellom når leverandøren lager og sender faktura, til kunden mottar og fører inn fakturaen i sitt regnskap. Men i drømmen bruken begge det samme regnskapssystemet slik at bilaget oppdaterer begge kontiene samtidig, i samme mikrosekund. Om vi i dagens verden fryser tiden når leverandøren har sendt sin faktura og kunden ikke enda har mottatt den, vil leverandøren mene at kunden skylder han penger, mens kunden mener at han IKKE skylder leverandøren penger ettersom han ikke har mottatt faktura enda. Begge har rett og noe som medfører at vi har to ulike versjoner av den samme sannhet.

I tillegg til leverandør og kunde skal moms beregnes på dette tidspunkt, så momsbeløpet føres til konto 104, motposten er redusert salg dvs. 103. Inntekten i figuren er 1 000 og ikke 1 250 som er beløpet inklusive moms.

Bilag 3:
Vi lager et nytt bilag. Denne gangen er det fire posteringer - pluss 101 og minus 201, dette vil medføre at pengene flyttes fra kunden til leverandøren.

Deretter minus 102 og pluss 202, noe som medfører at kunde og leverandør reskontroene nullstilles, og gjeld og fordring blir borte.

Neste steg er at leverandøren må betale momsen til skattekontoret, og det gjøres med minus 101 og pluss 300.

Så gjøres opp gjeld fordring moms og kontiene 104 og 204 er dermed i null igjen.


Med Blockchain og DLT blir drømmen sannsynligvis virkelighet, og bilag 2 og 3 gjøres med samme smartkontrakt. Etter at varen er levert kan det godt legges opp til at kunden bekrefter mottak, før bilag 2 og 3 gjøres. Alle som er med deler det samme regnskapssystemet, det som på engelsk kalles Distributed Ledger. Hver wallet i et Blockchain nettverk er som en konto i et regnskaps system. Bilagene i eksempelet her er det samme som transaksjoner i et blockchainsystem. I eksempelet har jeg tatt utgangspunkt i hvordan bokføringen skjer på i dag, men det er definitivt rom for enda mer forenklinger og redusering av antall konti i regnskapet – om vi i det hele tatt trenger konti?

En effekt av dette er at skattemyndigheten får inn moms forløpende, hvert sekund, hver dag fra de som selger varer (utgående moms) og må betale ut fortløpende hvert sekund til de som kjøper varer (inngående moms). Ettersom salg er større enn kjøp de fleste dagene blir det netto inn for skattemyndigheten hver dag.

En effekt for hvert av selskapene er at det finnes bare en versjon av sannheten, ikke som nevnt i bilag 2, at det finner to versjoner av samme sannhet. I det samme sekundet leverandøren har en fordring på kunden, har kunden en gjeld til leverandøren. Leverandøren kan også skape en smart faktura ved å lage en smart kontrakt som tvinger kunden til å betale på forfallstidspunktet, men mindre kunden har registrert en klage i systemet. Dermed reduserer også leverandøren sin kredit risiko. Hva med avstemminger, blir det behov for å avstemme kundereskontro med bankkonto? Neppe. Banken deler jo også det samme regnskapssystemet, og det er normalt ikke behov for å avstemme to konti mot hverandre i samme regnskapssystem. Eller trenger vi konto i det hele tatt? Kan vi ikke bare lage noen algoritmer i kombinasjon med kunstig intelligens som klassifiserer hensikten med transaksjonene og lager et resultatregnskap og balanse ut fra det?

Hva da med revisjonsbransjen? Dersom det ikke er nødvendig lenger å avstemme de ulike konti og med det påse at regnskapet er riktig ført og årsoppgjøret rett satt opp ifølge norsk standard, IFRS9 og andre standarder blir vel revisjonen i tradisjonell forstand overflødig? Muligens mer rettet mot at smart kontraktene er riktig skrevet, at moms og skatt beregnes riktig, at avskrivningsreglene følges, søke etter underslag, hvitvasking, terrorfinansiering, smøring,… Revisjonsbransjen, som i dag er en vernet bransje, får sikkert nok å gjøre, bare ganske ulikt hva de driver med i dag, og som de lærer på BI og Handelshøyskolen i dag.

Det er en rekke andre funksjoner med Blockchain / DLT i forbindelse med regnskap og revisjon, men jeg stopper med dette. Hensikten her er bare å antyde at regnskap og revisjon sannsynligvis kommer til å bli vesentlig endret i fremtiden med denne teknologien til glede for både leverandøren, kunden og skattemyndighetene. Tusen kroner spørsmålet er vel mer om det tar 3, 5 eller 10 år før dette treffer.

teknologi, bank, blockchain

  • Opprettet .

Block-chain forbedrer Container-chain - kobler den globale varehandel sammen.

Det er visst i ferd med å bli en kamp om å utvikle fremtidens digitaliserte handelsplattform for den stadig økende (tross noen tilbakeslag) globale handel. Bruk av containere i forbindelse med last på skip og på landjorden har revolusjonert måten varer sendes på tvers av landegrensene. Nå er det kjeder med krypterte containere, eller blokker, med digitale papirer, såkalt Blockchain/Distributed Ledger Technology (DLT), som skal føre global handel til neste steg. Jeg skal derfor ta for meg noen av de mange prosjektene som pågår nå.


Først skal jeg nevnte et spennende prosjekt som muligens ikke bruker Blockchain og er foreløpig lokalt. «Go-jek» er en raskt voksende logistikk og betalings selskap i Indonesia med 400 000 ansatte. Foreløpig opererer de bare i Indonesia med levering av varer med biler og motorsykler. Men nå har kinesiske Tencent kjøp seg inn, og de som følger med mener det er for å ha et nytt marked for å utvikle nye logistikk systemer basert på kunstig intelligens. Kinesiske Tencent passerte nylig Facebook i børsverdi.

I forbindelse med import, eksport og internasjonal handel er det en lang kjede med dokumenter som skal lages, signeres, sendes, signeres på nytt, sendes tilbake, kopieres og arkiveres og antall personer som er involvert i papirarbeidet blir fort over 30 i hver fysiske forsendelse, og i tillegg kommer den fysiske frakten. Bestillinger, pakkelister, lastepapirer, tolldeklarasjoner, bankgarantier, sertifikater, forsikringspapirer, ordre, faktura, sertifikat for opprinnelse, helse sertifikater, ihendehaver bevis, betaling og mange andre dokumenter. I tillegg medfører dette enorm kapitalbinding. FN har beregnet at Asia og stillehavsregionen kan øke salget med 257 milliarder dollar, dersom all papirflyten kan digitaliseres og effektiviseres. Anslagsvis 80 % av det vi daglig forbruker har vært på veien fra produsent til forbruker og vært inne i en container, og varer for mer enn 4 000 milliarder dollar i året fraktes på skip.
Maersk, verdens største containerfrakt selskap, gjorde en undersøkelse av en container frakt fra Mombasa i Kenya til Rotterdam i 2014 (dette er beskrevet i min bok Penger fra huleboer til robot). De fant at det var totalt 200 dokumenter som inkluderte 30 partnere og en papirbunke på over 25 cm for å få den containeren frem til målet. Et stort containerskip kan medfører mange hundre tusen dokumenter. John Laurens, sjef for Singapore banken DBS skal ha sagt at «en handelsmann fra gamle Venezia i middelalderen, ville ha gjenkjent flere av disse dokumentene». Verdensbanken har beregnet at en femtedel av kostnadene for internasjonal handel er dokumentflyt.

Med Blockchain teknologien har alle oppdaterte, gjennomsiktige systemer siden regnskapssystemet deles (distributed ledger) som gjør at det alltid finnes bare en versjon av sannheten. Ettersom databasen er åpen og distribuert har alle deltagere tilgang til riktig og oppdatert data. Smart kontraktene erstatter faktura og sørger for rett betaling til rett tid og at toll, forsikring og avgifter blir riktig betalt når gitte forhold har inntruffet.

Maersk startet februar 2014 et Blockchain prosjekt for å løse disse utfordringene. I 2016 gikk prosjektet samen med IBM for å videreutvikle systemet, og i januar 2018 startet Maersk og IBM et felles selskap for å drifte og videreutvikle systemet. De har med seg banker og selskaper som DuPont, Dow Chemical, Tetra Pak, havne myndighetene i Houston og Rotterdam, tollmyndighetene i Nederland, samt U.S. Customs and Border Protection. De åpner nå opp for nye banker, forsikringsselskaper, konkurrerende befraktere og andre som er en del av verdikjeden. Strategien er å bli den foretrukne plattform for internasjonal handel. Teknologisk benytter de Hyperledger Blockchain teknologi driftet på IBM cloud plattform basert på «open source» og en rekke åpne API’er, slik at andre selskaper kan bygge nye verdiøkende løsninger, tilsvarende Apples app store. På IBM cloud finnes også mulighet for å bygge på med kunstig intelligens, Internet of things og andre muligheter som ligger klar til å bli benyttet. Maersk og Danske Bank fikk august 2017 EU godkjennelse for «GateTu» selskapet, et felles eid selskap, for å forbedre betaling og papirer over landegrensene. Maersk har også et omfattende samarbeide med Alibaba for direkte bestilling av frakt ved bestilling av varer på Alibaba plattformen, som er en av de største i verden, og gjennomført med bruk av IBM’s Hyperledger Blockchain teknologi. I tillegg til IBM deltar selskaper som SWIFT, mange av verdens største banker, Cisco, Microsoft og en rekke andre selskaper i Hyperledger samarbeide.

TradeIX, et fintech selskap i London har et prosjekt sammen med et annet fintech selskap fra USA som heter R3. De arbeider med et pilot prosjekt som kalles Marco Polo, som norske DNB er deltager i sammen med 14 andre banker (blant annet BNP Paribas, Commerzbank, ING, and Royal Bank of Scotland). Marco Polo prosjektet gjennomførte en vellykket proof of concept (POC) i 2017, og pilot prosjektet startet nå i april 2018, og systemet i produksjon kan tidligst skje våren 2019 forutsatt et positivt resultat av POC. Marco Polo benytter R3 sin DLT teknologi som kalles Corda, en «konkurrent» til Hyperledger, spesialutviklet for det behov banker har til DLT teknologi.

IBM er også med i et annet prosjekt sammen med åtte andre banker som kalles We.trade, spesiallaget for mindre bedrifter som gjør global handel. De regner med å bringe prosjektet i produksjon innen sommeren 2018. Banken Nordea er en av bankene som er med i dette prosjektet. Ved å bli med i we.trade-satsingen blir Nordea en av grunnleggere sammen med Banco Santander, Deutsche Bank, HSBC, KBC, Natixis, Rabobank, Société Générale og UniCredit og utvider konsortiets geografiske dekning til de nordiske markedene. We.trade-plattformen skal bidra til sikker internasjonal handel mellom små og mellomstore bedrifter og gjøre forbindelsen mellom partene i en handel enkel, dvs. kjøper, kjøpers bank, selger, selgers bank og transportøren. Plattformen vil være tilgjengelig hele døgnet fra alle tilknyttede enheter. Plattformen vil gi full oversikt over hele prosessen og vil gi små og mellomstore bedrifter den nødvendige tryggheten til å kunne handle med nye partnere i hjemmemarkedet eller internasjonalt.

Evergreen, en av de største containerfrakt selskapene i verden med hovedkontor i Taiwan, har et nytt samarbeide med Bolero som har spesialisert seg på elektroniske fraktpapirer og bankgarantier. De har fått med seg rivalen essDOCS på en felles løsning for elektroniske papirer i forbindelse med global handel basert på Blockchain.

Samsung er et stort selskap med nesten 300 000 ansatte innen mange bransjer. De eier et IT selskap som heter Samsung SDS som har utviklet sin egen Blockchain teknologi de kaller Nextledger, basert på Ethererum teknologien. De har utviklet sitt eget system for global handel basert på nextledger fordi de hadde behov for en bedre løsning til seg selv. Med seg i prosjektet har de fått med seg flere selskaper innen shipping og logistikk, havnemyndigheter, tollmyndighetene i Korea og Hundai gruppen. Deres fokus er først å få med seg kinesiske myndigheter og selskaper og deretter «resten av verden».

Singapore bygger en ny plattform for handel de kaller «National Trade Platform» sammen med en gruppe banker, shipping selskaper og teknologiselskaper. Dette er riktignok ikke basert på Blockchain. Hensikten er å bringe hele verdikjeden i global handel inn på samme plattform.

Hong Kong lager også sin egen handelsplattform slik Singapore gjør, men de benytter Blockchain som teknologi. For noen måneder siden informerte Singapore og Hong Kong at de utvikler en løsning som kobler de to plattformene sammen (Global Trade Connectivity Network) som planlegges å gå i produksjon i 2019.

En utfordring i dag et at bankene bruker store ressurser for å unngå hvitvasking og ren svindel, noe som medfører at finansieringen av handel blir ressurskrevende og bremser veksten. «Asian Development Bank» har estimert at det er et gap mellom etterspørsel og tilbud på finansiering i størrelsesorden 150 milliarder dollar, noe som hemmer handel. Såkalt «Open Account» handel utgjør det meste av global handel, noe som betyr at sender av varer stoler på at mottaker betaler til rett tid. Bank garantier utgjør anslagsvis 15 % av handel. Store selskaper stoler ofte på andre store selskaper, men de små og ukjente selskapene gjør ofte ikke det.

I 2008 ble det bestemt i FN en resolusjon om å benytte elektroniske papirer i global handel. Problemer er at avtalen må ratifiseres av minst 20 land, og så lang har bare Cameron, Congo, Spania og Togo ratifisert den. Det mangler også internasjonale standarder for utveksling av digitale dokumenter, noe Singapore har ivret for i lang tid.

Det er åpenbart at alle de prosjektene som nå er på vei ikke kommer til å bli satt i produksjon eller bli en suksess. Det blir sannsynligvis ett eller muligens to som kommer til å dominere, pluss en eller to for helt spesielle formål, og resten ganske enkelt bare avsluttes og legges bort.

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

  • Opprettet .

BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017.

I forbindelse med G20 denne uken kom den franske finansministeren med informasjon om at Frankrike både er positive til kryptovaluta og ICO'er. Så positiv at de vurderer egne visa for utenlandske selskaper som ønsker å benytte Frankrike som land for utstedelse av nye ICO, forutsatt at ICO'ene holder et minimum av kvalitet og at reguleringen er på plass.

Da kan det være av interesse å oversette den artiklen jeg nevnte sist uke, BIS (Bank for International Settlements) «Central Bank Crypto Currencies” September 2017. https://www.bis.org/publ/qtrpdf/r_qt1709f.htm

Det kommer nesten daglig nye kryptovalutaer og det kan være interessant å se på hvordan sentralbankene kan posisjonere seg for CBCC (Central Bank Crypto Currencies). Det er i prinsippet to typer CBCC, en for detaljleddet og en for grossistleddet, som kommer i tillegg til sentralbankens kontanter og kontopenger (M1 pengemengden).


I løpet av mindre enn ti år har Bitcoin gått fra å være en obskur kuriositet til å bli et mye brukt begrep. Venture kapitaliser investerer tungt, sentralbanken og bloggere skriver om det og mantra er at den underliggende teknologien Blockchain og DLT kommer til å forandre verden. Mange av de store sentralbankene i verden har gjennomført prosjekter med kryptovaluta, hva har kommet ut av det så langt?
Det er fire parameter i en slik prosess 1-utsteder (sentralbank eller annen) 2-form (elektronisk eller fysisk) 3-tilgjengelighet (global eller begrenset) 4-overføringsmekanisme (sentral eller desentral). En CBCC er i elektronisk form for sentralbank penger som overføres desentralt, dvs. person til person (P2P) uten mellomledd. Dette skiller CBCC fra andre sentralbank penger slik som kontopenger som distribueres på en sentral måte via bankenes innskudd i sentralbanken.
CBCC for detalj leddet (privatpersoner og bedrifter): For å kunne erstatte kontanter må anonymitet beholdes. Dersom anonymitet ikke er viktig kan sentralbanken tillate private innskudd i sentralbanken mot utstedelse av CBCC, noe som teknisk har vært mulig i lang tid, men som sentralbankene har holdt seg unna.
Grossist leddet (banker): Banker har ikke noe behov for anonymitet og alle transaksjoner er alt elektroniske og sporbare. Flere sentralbanker har annonsert forsøk med grossist ledd CBCC (Singapore, Canada, Den Europeiske sentralbanken, Japan med flere) men ingen har helt lykkes enda.

En ny form for sentralbank penger

CPMI (Committee on Payments and Market Infrastructure) laserte i 2015 en rapport som definerte en ny klasse valutaer som Bitcoin og altcoin (alternativ til Bitcoin). Denne klassen med valuta inneholder tre elementer 1) elektronisk 2) er ikke fordring på noen 3) person til person (P2P). Slike valutaer basert på DLT representer at ingen har tillit til noen, i motsetning til sentralbank penger hvor det finnes en mellommann med tillit. Kontanter er P2P men ikke elektronisk og det er en fordring på sentralbanken. Man kan muligens se CBCC som elektroniske kontanter som er en fordring på sentralbanken. Bedriftenes innskudd i kommersielle banker er en fordring på banken og ikke sentralbanken, er digitale og transporteres fra en kunde til neste via bankens regnskap, eventuelt til kunder i andre banker via sentralbanken. Det er i prinsippet bare banker som har fordring på sentralbanken i form av innskudd digitalt. Den største delen av dette er innskudd bankene har gjort for å sikre betaling, såkalt foliokonto i sentralbanken.


CBCC inkluderes i de fleste delene for hva som kan kalles tilgjengelige penger. Det finnes også penger med begrenset tilgjengelighet slik som mobile penger (M-Pesa og Dinero), virtuelle penger i spill (PokemonGo(Pokecoin), og lokale fysiske penger (Berkshare og Bristol Pound).
CBCC for detalj leddet.

Så langt er det ingen som har gjort forsøk på en CBCC for detalj leddet. Det er diskutert hyppig og Konigs forslag og Fedcoin er muligens det mest kjente. Fedcoin er en kopi av Bitcoin, men det er sentralbanken som «miner» og destruerer og kursen er en til en mot dollar. En enhet Fedcoin skapes ved at en enhet dollar elimineres, og omvendt når en enhet Fedcoin elimineres skapes en enhet dollar. Fedcoin vil bli desentral ved transaksjon (betaling) men sentral ved utstedelse. Fedcoin vil eliminere volatiliteten i valutaen og bedre den finansielle stabiliteten. I tillegg er det teknisk mulig å beregne renter i CBCC, også negative renter, noe som vil være uunngåelig dersom CBCC skal erstatte kontanter. Det er en risiko for at privat kapital vil søke å plassere sine innskudd i risikofri rentebærende innskudd i sentralbanken i form av CBCC, og dermed søke seg bort fra tradisjonelle former for penger. Dette vil igjen sette bankenes forretningsmodeller under press. Fordeler må veies opp mot ulemper.

Anonymitet

Bitcoin er designet for å erstatte kontanter og ettersom elektroniske penger kan spores var løsningen at sender og mottaker er anonyme for andre enn de to involvert i transaksjonen. Senderen kan også holde seg anonym for mottakeren om han ønsker det. McAndrews (2017) hevdet at noe av grunnen for anonymisering er å forhindre ID tyveri, fysiske innbrudd og uønsket oppmerksomhet (spam). Motparts anonymitet er mindre viktig enn tredje parts anonymitet. Med bruk av Facebook og sosiale medier er det også usikkert hvor viktig anonymitet er. Det ble gjort en studie på universitet i Santa Barbara med 699 studenter om betalings tjenesten Venmo. 44 % synes det var helt greit at alle andre kunne se deres betalinger og 21 % tillot alle sine Facebook venner å se sine transaksjoner.

Andre forhold

Det kan virke underlig at en sentralbank ønsker å utstede penger som gjør det mulig å betale anonymt, men det er nettopp det sentralbanken gjør med sine mynter og sedler.

Det er ingen tvil om at den tekniske livssyklusen til dagens digitale kontopenger er i ferd med å nå sin slutt. Mange av de datasystemene som får infrastrukturen til å fungere er programmert i koder som ikke lenger kan vedlikeholdes, er kostbare og ikke tilpasset dagens behov.
Det faktum at DLT representerer umiddelbart oppgjør vil også bidra til redusert kapitalbinding i for eksempel handel av verdipapirer. Deutsche Bundesbank og Deutsche Börse har utviklet et system for levering-mot-betaling handel og oppgjør med bruk av «smart assets» og CBCC.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

  • Opprettet .