Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, blockchain

Cryptokiller – nye muligheter og nye utfordringer?

I min kommende bok på Hegnar Media (kommer til påsken 2021) har jeg et kapittel om hva som kan forårsake at Bitcoin og kryptovaluta blir null verd.

En av årsakene er ekstremt mye raskere prosessorkapasitet, skjevfordelt mellom forsvar og angrep. En av de viktigste brikkene i kryptovaluta er krypteringsalgoritmene og transaksjonshistorikkens evne til å holde seg innbrudds-sikker. For eksempel PoW og PoS (Proof of Work og Proof of Stake) mekanismene er avhengig av at det er praktisk talt umulig, rent fysisk, å re-kalkulere transaksjonshistorikken.

Muligens kan de neste 10 årene gi oss noen utfordringer?

 

Google

Google testet sin quantum computer i fjor som gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter. Jeg skrev om det i bloggen for ett år siden. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (på eller av). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner.

Kina

Nå har et laboratoriet i Kina fullstendig parkert Google’s quantum prosessor. Der amerikanerne bruker tradisjonelle byggeklosser basert på chip-teknologi bruker kineserne lys. De har utviklet sensorer som måler hvert eneste foton og skapt databrikker som bruker lys istedenfor elektrisitet. Dermed trenger de heller ikke lave temperaturer og hastigheten på kalkulasjonen blir enorm. I følge en artikkel i «Natur» gjennomførte den kinesiske prosessoren det som en superdata-maskin i dag vil bruke 2,5 MILLIARDER år på, på bare 200 sekunder.  Men i motsetning til Google’s maskin er ikke den kinesiske programmerbar. Den er designet for å løse ett og bare ett unikt problem, en lang itererende utledning kjent som «the boson-sampling problem».  Det er selvsagt ventet at kineserne med tid og stunder gjør prosessorene programmerbare og benytte teknologien i «vanlige» PC’er og dataservere.

Geopolitikk

USA har de siste årene forsøkt å presse Kina inn i et hjørne både økonomisk og teknologisk. På stadig flere felt ser det ut til at resultatet er at Kina har mobilisert for å bite tilbake istedenfor å føye seg. Kina har også utviklet et stort hjemmemarked, økt gruppen middelklasse personer med noen hundre millioner og etablert allianser som gjør dem stadig mindre avhengig av USA. Bare «belt & road» som Kina har etablert dekker land med til sammen 4 milliarder mennesker. Et eksempel er Huawei som mister tilgang til amerikanske databrikker. De har de sist 18 månedene investert betydelig i kinesiske brikkeprodusenter gjennom Hubble technology fund med 413 millioner dollar. Hensikten er å bli selvforsynt med databrikker. Med tanke på at prosessorene muligens blir raskere enn de som produseres i vesten, kan dette gi oss uventede utfordringer.

Ny teknologi

Dersom ny teknologi klarer å låse opp SHA256 krypteringen som Bitcoin og veldig mange andre kryptovalutaer bruker vil hele kryptovaluta markedet få noen enorme utfordringer. Om de i tillegg klarer å re-kalkulere transaksjonshistorikken i blokkene er det game over for kryptovaluta. Da kan de endre historikken. Ettersom transaksjonshistorikken er distribuert er det ikke riktig så enkelt, men med prosessorer noen millioner ganger raskere enn de i vesten vil de fort få 100 % av hash-raten globalt. Hash raten har vært jevnt stigende de siste årene med en dipp første uken i november. Det finnes mer avanserte krypteringsalgoritmer som for eksempel SHA512 og andre. Men det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før de også ryker dersom Quantum blir normen.  DAG (Directed acyclic graph) som blant annet IOTA bruker sies å være Quantum immun, og det kan godt tenkes. Det finnes sikkert andre mekanismer som fungerer når den tiden kommer, men det kommer til å bli hektisk aktivitet de neste årene. Da kan det være avgjørende at de som utvikler protokollene IKKE er basert på open source, men en liten gruppe dedikerte programmerere eller et selskap.

Det er ikke bare kryptovaluta som får en utfordring. Når du logger inn i banken åpner banken en kryptert tunnel i form av HTTPS protokollen (Hypertext Transfer Protocol Secure). Den protokollen bruker også SHA256 kryptering. Det samme gjør sannsynligvis emailen din, pålogging til skatteetaten og det aller meste vi oppfatter som sikkert på internett.  Dersom noen har tilstrekkelig prosessorkapasitet til å låse opp krypteringen kan de lese alle emailene dine og de kan benytte enkle «man in the middle» strategier for å ta penger på vei fra avsender til mottaker ved for eksempel å skifte kontonummer til mottaker.

Men vi kan jo bruke Quantum til å lage kryptert sikkerhet på nytt?

Ettersom det omsider er mulig å skape ikke-deterministiske algoritmer, noe som ikke er mulig med dagens prosessorer, har vi plutselig en mulighet til å lage enda bedre sikkerhet. Verden går ikke under når Quantum blir utbredt om 5 -10 år, det vil nok heller gi oss nye muligheter. Og ikke minst innen kunstig intelligens.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Libra fra Facebook lanseres januar 2021.

Facebook lanserte prosjektet Libra for betalinger i fjor sommer og informerte at de planla lansering i løpet av 2020. Libra er en form for kryptovaluta som kalles stablecoin med en fast kurs mot tradisjonell valuta som for eksempel amerikanske dollar eller Euro.

For alle som kjøper noe på Facebook, Instagram, WhatsApp, Spotify, Coinbase, Lyft, Uber og alle de 27 selskapene i samarbeidet kan Libra bety raskere, enklere, billigere og sikrere betaling. Ikke minst betaling på kryss av landegrensene.

De starter med et par stater i USA i januar, og ruller ut til resten av verden senere. Nøkkelen til suksess er likevel Novi (tidligere Calibra), som er den første wallet-leverandøren til Libra.

Muligens er Novi viktigere enn Libra på litt sikt?

 

Libra

Libra ble lansert som et prosjekt sommeren 2019 av Facebook. Kort tid etter ble Libra Association registrert som et selskap i Sveits. Libra Association eies av alle de 27 medlemmene i Libra. Hvert medlem har en stemme hver. Facebook ikke mer enn de andre. I mai 2020 søkte Libra Association om konsesjon som e-penge foretak hos finanstilsynet i Sveits (FINMA). Libra har hele tiden være klare på at de planlegger å følge alle lover og regler og være regulert av finanstilsynet. De har ansatt et stort antall medarbeidere både i Europa og USA som skal jobbe med AML og CTF – anti pengevasking og terrorfinansiering. De siste 12 månedene har de også hatt et aktivt testnett oppe, og invitert Fintech selskaper til å teste teknologien. På betalingskonferansen til Finans Norge nå i høst fortalte DNB at har testet Libra i Libra’s sandkasse. Teknologien er basert på "distributed ledger tehnology" (DLT) som de har utviklet fra bunnen av og det påstås at den kan behandle noen hundre tusen transaksjoner i sekundet. Det er en såkalt permissioned / privat-nettverk teknologi og de ser for seg rundt 100 noder som verifiserer transaksjoner rundt om i verden. Ettersom det som kalles latency (forsinkelse) er avgjørende i betalingsformidling kommer de nok til å ha noen titalls noder i Europa.  

Jeg var med i et møte med ledelsen i Libra i august i år sammen med Finans Norge. De var alt da klare på at de kom til å lansere live enten i desember eller januar. I følge en rekke artikler i media de siste dagene ser det ut til å bli januar. Det siste hinderet er om de ikke får konsesjon fra FINMA.

Libra er en såkalt stablecoin. Den første Libra coin ser ut til å bli libraUSD, som vil ha en kurs 1:1 mot amerikanske dollar (USD). For å veksle til seg libraUSD må man betale inn i USD. Disse dollarene blir satt i banken, og befinner seg der frem til man veksler tilbake til USD. Dermed vil det alltid være like mange amerikanske dollar i banken (og i statsobligasjoner) som det er libraUSD i omløp. Det medfører tillit. Det er planlagt Libra coin i Euro, GBP og SGD. Den siste er Singapore Dollar og blir muligens den neste, ettersom FINMA i Sveits bruker noe mer tid enn forventet og finansmyndighetene i Singapore ryktes å ønske Libra velkommen så fort som mulig. Finansmyndighetene i Singapore er også nære ved å sette sine digitale sentralbankpenger (CBDC) i produksjon. De avsluttet test av CBDC i august (de startet i 2016) og informerte at teknologien nå er moden og at den fungerer. Nå bruker de alle ressurser på å sette CBDC ut produksjon. Dermed passer Libra fint inn. Libra valutaen vil være en såkalt smartvaluta som er programmerbar med smartkontrakter. Den er basert på et token-design slik som kryptovalutaer er. Ettersom det er en Libra valuta for hver tradisjonell valuta (vi kaller det fiat valuta), slik som USD, kaller vi det «single-currency stablecoins».

I sommer kom Libra med et oppdatert White Paper og mer av hvordan organiseringen av Libra vil fungere kom på plass. Her er noen av de viktigste brikkene:

  • Designated Dealers – er utvalgte banker som blir ansvarlig for å lagre tradisjonell valuta på innskuddskonti som sikkerhet for Libra valutaen. Likviditet flyttes mellom bankene i en mekanisme som ligner på SDR som IMF har benyttet siden 1990 tallet.
  • Virtual Asset Service Providers (VASP) – er børser som kan veksle Libra og oppbevaringstjenester (Custodian) som kan oppbevare Libra i wallet for kundene sine.
  • Sertifiserte VASP – som er godkjent av Libra organisasjonen og kan etablere såkalt «hosted walets». Sannsynligvis blir flere banker å finne her eller andre som har tilsvarende banklisens.
  • All other individuals and entities – dette kan være FinTech selskaper som ikke har klart eller ønsker å bli sertifiserte, men kan opprette og behandle «unhosted wallets». «Unhosted wallets» har mange begrensinger med hensyn på beløp og antall transaksjoner og er spesielt laget for å gi «unbanked» en mulighet til å delta. Man trenger ikke noen bankkonto, bare en mobiltelefon med SIM kort. Lite KYC og AML.
  • Libra Blockchain – er navnet Libra selv bruker om teknologien og protokollene de bruke.
  • Libra Network – er et selvstendig selskap med hovedkvarter i Genève i Sveist, som er et datterselskap av Libra Association. Libra Network er veldig viktig for hele mekanismen ettersom de er ansvarlig for at infrastrukturen virker og i tillegg utstede og slette (brenne) Libra digitale mynter.

Novi

Novi er helt avgjørende for at Libra skal lykkes. Mens Libra «bare» er en valuta som både kan brukes til å betale med og oppbevare verdier i, er Novi wallet kundeflaten der tjenestene bygges. Det kan godt tenkes at vi i ettertiden vil oppsummere med at Novi faktisk var viktigere enn Libra. Novi er et 100 % datterselskap av Facebook og het tidligere Calibra. Novi ledes av David Marcus som var den som ledet Libra frem til i sommer. David har tidligere vært sjef i PayPal. Novi har det siste året ansatt personer både i Europa og USA i stort antall. Mange med teknologibakgrunn, men også mange med bank og AML bakgrunn. For å kunne bruke Libra må man ha en wallet, og det er wallet Novi leverer. Det er her de kan innføre nye tjenester basert på smartkontrakter. Det er i Novi nye forretningsmodeller kommer til å se dagens lys, og det er her det meste av innovasjon de neste 4-5 årene kommer til å befinne seg. Novi har også investert store summer i en helt ny teknologi for å løse utfordringene med digital identitet. De kaller det «visual identity». Det er slett ikke umulig at en global digital identitet blir en stor inntektskilde for Novi og Facebook. Novi vil nok alt i januar være bygget inn i Messenger og WhatsApp, og ganske sikkert snart i Instagram.

En analogi kan være at Libra er som togskinnene, det er infrastrukturen. Novi er som togselskapet som bruker den infrastrukturen som togskinnene gir. Men det er de tjeneste og det servicenivået som togselskapet tilbyr som får deg til å ta toget.

Novi har fått konsesjon i en håndfull stater i USA som kryptoveksling, oppbevaring (custody) av kryptovaluta wallet og oppbevaring andre eiendeler. Det er sannsynligvis derfor Libra kommer til å lansere i en eller flere stater i USA i januar. De søker om det samme i andre stater i USA og i andre land. Hver stat i USA har sine egne reguleringer, derfor er noen stater ivrigere på kryptovaluta enn andre. Både Libra og Novi har gjort det helt klart at andre, inkludert FinTech selskaper, kan utfordre Novi og lage konkurrerende wallets.   

Se en kort video om Novi her: www.facebook.com/watch/?v=859686647872438

teknologi, bank, Penger FHTR, blockchain

Hvor blir pengene av?

Eivind Gjemdal i Bits, som er bankenes felles selskap for betalinger, hadde et fint innlegg for noen uker siden med overskriften «Er kontantenes tid forbi?». Konklusjonen var at vi lever i en tid i endring. I en tid der digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) ser ut til å nærme seg oss, har kontanter stadig ofte blitt trukket frem som en reserveløsning dersom (eller når) strømmen går og nettet er nede. Da hadde det nok vært kjekt å vite hvor pengene/kontanter befinner seg, og det på forhånd. Samtlige DSP/CBDC prosjekter forteller at digitale sentralbank penger er i tillegg til og ikke en erstatter for kontanter. 

Norge

I Norge gikk tusen kroner seddelen ut av sirkulasjon søndag 14. november 2020. Den ble satt i sirkulasjon 19. juni 2001. I henhold til media var det 4,8 milliarder kroner i gamle tusen kroner sedler som fremdeles er «der ute», men som nå ikke lenger kan brukes til å kjøpe noe for. De kan for en periode veksles inn hos Norges Bank. Noe slikt kan ikke skje med DSP. I alt er det anslagsvis 40 milliarder kroner i kontanter ute i det norske samfunn. I 2010 var tallet 50 milliarder, så volumet er redusert med 20 % på ti år. Tusenkroner-lappen utgjøre 12 milliarder, femhundrelappen 15 milliarder, to hundre lappen 6 milliarder og hundrelappen 2 milliarder. I Sverige er tallet 60 milliarder svenske kroner. Med dobbelt så mange innbyggere skulle man tro tallet var større, eller i Norge mindre.

Detaljhandel og dagligvarehandel i Norge omsatte for 138 milliarder kroner i 3. kvartal, uten moms, noe som utgjør 690 milliarder med moms på årsbasis. Dersom 3 % (Norges bank data) gjøres med kontanter er det 21 milliarder kroner, noe som er 70 millioner daglig med 300 handledager i året. Dersom vi antar at butikkene i snitt bruker to dager på å sette pengene i banken ligger det 150 millioner i kontanter rundt i kassaapparat i Norge. I 2017 var det 2 000 minibanker i Norge, la oss anta 1 500 i dag, hver med et snitt på 50 000 kroner, som er 0,75 milliard kroner. I private hjem, og spesielt hos eldre, er det nok også noen kroner i kontanter, la oss anta 200 000 personer med 5 000 kroner i snitt, noe som utgjør en milliard kroner. Gjetter også at en milliard eller så befinner seg utenfor Norge.  Om vi også antar at 6 milliarder er på avveie, slik som de 4,8 i gamle tusensedler og nye 5 milliarder i omløp i ulovlige og kriminelle nettverk i Norge, gjenstår i overkant av 25 milliarder som enten befinner seg i sentralbanken eller i hvelvet ute i bankene.  DNB hadde 1. januar omtrent 160 millioner kroner i kontanter, som betyr at bankene samlet sannsynligvis har omtrent 400 millioner kroner lagret i kontanter. Det betyr at det burde befinne seg anslagsvis 24 milliarder kroner i kontanter i Norges Bank. Jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på det, så dette er ren gjetting. Det utgjør ti dager med normal handel i detalj og varehandel og bare fem dagen om også grossistleddet må betales med kontanter. Men kontanter sirkulerer så det holder nok lenger enn dette.

USA

USA har faktisk en litt sikrere infrastruktur ved kriser ettersom de fremdeles bruker sjekker på papir. Anslagsvis halvparten av all handel, spesielt med større beløp, er i form av papirsjekker. Når myndigheten skulle betale ut 1 205 dollar til alle som betaler skatt i USA som kompensasjon for Corona-19 ble det sendt 120 millioner sjekker i posten. Enkelte fikk pengene først flere måneder etter på bankkontoen eller i kontanter.

FED (sentralbanken i USA) har anslått at anslagsvis to tredjedeler av alle amerikanske sedler befinner seg utenfor USA og kommer aldri tilbake til USA. Det betyr selvsagt store inntekter til FED i form av seigniorage, men elendig i form av løsning i tilfelle kriser i USA. Et eksempel er Zimbabwe som i mange år brukte USD om lokal valuta etter at sin egen valuta krasjet på grunn av hyperinflasjon frem mot 2009. Marshall øyene og en rekke andre land bruker USD som sin lokale valuta, i tillegg til kriminelle nettverk i mange land benytter dollarsedler i oppgjør. De fleste har vel sett filmene om narkokarteller i Mellom-Amerika som hadde så mange dollarsedler at de gravde dem ned i hagen i store kasser. De fleste blir aldri funnet igjen og har råtnet i den fuktige jorden.

De siste ti årene har USD kontanter i sirkulasjon økte med anslagsvis 7 % i året, et par prosent mer enn BNP. Det er anslagsvis 1 500 milliarder dollar i sirkulasjon (13 750 milliarder kroner), hvor 100 dollar seddel utgjør 1 200 milliarder, omtrent halvparten av disse befinner seg utenfor USA. Mange sentralbanker stusser over at kontanter i omløp stiger til tross for at digitale penger også øker. Men for USA medfører det at anslagsvis 500 milliarder dollar befinner seg noe sted i USA i form av kontanter. Det utgjør anslagsvis 1,5 milliarder dollar for hver amerikaner og er sikkert tilstrekkelig i tilfelle strøm og nettbrudd. Det er omtrent hundre ganger mer enn Norge. I tillegg har de jo sjekker, det har ikke Norge.

England

Den engelske sentralbanken stusset også over at de stadig trykket flere pengesedler til tross for stadig mer betaling med kort og mobiltelfon i 2015. De fant for egen regning ut at 25 % av kontantene ble brukt til handel over disk i butikker og bensinstasjoner. Nye 25 % var lagret hjemme hos privatpersoner ettersom mange i England ikke stoler på bankene og foretrekker å legge kontanter i safen hjemme. Men hvor ble den siste halvparten av?

Professorene Goodhart og Ashworth ved London School of Economics gjorde et dypdykk og kom til at nesten 50 % av sedlene brukes i den sorte og grå økonomien. Den grå økonomien er lovlig handel inkludert det vi i Norge kaller sort arbeide, som kontant betaling til håndverkere, andre produkter og tjenester som ikke registreres (ikke moms). Den sorte økonomien er narkotika, pengevasking og all annen straffbar og ulovlig aktivitet. Resultatet av dette er at anslagsvis 150 milliarder norske kroner i cash flyter rundt i kriminelle miljøer, og det bare i Engelske pund. Hva med den Europeiske sentralbanken? To tredjedeler av alle Eurosedler som trykkes er 100, 200 og 500 Euro sedler. Hvem har noen gang sett en 500 Euro seddel? Bare i 2014 økte mengden sedler og mynt i Euro med anslagsvis 600 milliarder norske kroner.

 

Italia og Hellas

En morsom anekdote angående sort økonomi er historien om G8 møtene og Italia. Da G8 ble dannet i 1987 var Italias økonomi ikke stor nok til å bli medlem av G8. Italienerne gjorde dermed en estimering av hvor stor den sorte økonomien var i Italia og plusset dette på landets BNP statistikk. Resultatet var at Italia plutselig hadde en økonomi større enn England og dermed ble et selvskrevent medlem av G8. Noen år senere gjorde de andre landene det samme, og England ble igjen en langt større økonomi enn Italia. Det Italia ikke hadde tenkt på var at de plutselig måtte betale inn til EU mer enn Engelskmennene.

I tillegg til Romania og noen land i den tidligere østblokken er det Italia, Spania og Hellas som har høyest bruk av kontanter i Europa. Frem til Covid-19 var opp mot 90 % av all fysisk handel i kontanter. I forhold til reservevaluta ved DSP i tilfelle kriser gjør det jo disse landene mindre sårbare ettersom det åpenbart finnes tilstrekkelig med kontanter ute i samfunnet. Den italienske regjerningen opplyste i oktober 2020 ifølge Reuters at de antar at 109 milliarder Euro (1 160 milliarder kroner) skulle vært betalt i skatt og moms i året men er ikke innrapportert, noe som utgjøre 21 % av omsetning i fysisk handel. Derfor lanserte statsminister Conte et program til 50 milliarder Euro med skattefordeler for de som går over til betalingsterminal med bank/kredittkort. Data fra den europeiske sentralbanken for 2019 viser at bare 12,3 % av BNP var kortbetalinger i Italia, mot Europa snittet på 16,7 %. Men Covid-19 har også i Italia medført mer kortbetaling. Men fremdeles tar ikke Taxi og andre imot kort. Leger og tannleger har ofte en pris om man betaler med kontanter og en høyere pris om man betaler med kort.

Europa

Den Europeiske sentralbanken leverte en rapport i oktober med tittel «On the edge of a new frontier: European payments in the digital age». Rapportens fokus var transformasjon til en mer digital infrastruktur for bedriftene i Europa. Rapporten informerer at antall betalinger med kontanter gikk ned fra 79 % til 73 % og kortbetalinger opp fra 19 % til 24 % i snitt mellom 2016 og 2019. Rapporten informerer også om det samme som den engelske sentralbanken, at til tross for økt handel med kort økes også trykking og sirkulasjon av kontanter med 10 % i året i Europa. European Data Journalister opplyser at ved utgangen av 2018 var det 1 231 milliarder Euro i sedler i omløp noen som utgjorde 8 % av EU BNP, derav 520 milliarder Euro i 500 Euro sedler. De fant også at mens tyskerne i gjennomsnitt hadde 100 Euro i lommeboken hadde franskmenn bare 32 Euro. I tillegg opplyser de at en million Euro i 500 Euro sedler bare veier to kilo, noe som er veldig praktisk for de som unndrar moms og skatt. I henhold til ECB «Cash 2030» strategi skal både sentralbanker og private banker ha tilstrekkelig med kontanter som en kriseløsning dersom digitale betalinger tar over frem mot 2030. Rapporten har også et avsnitt om «digital Euro» som banken kaller digitale sentralbankpenger. Konklusjonen er at både overgangen til kortbetaling og digitale sentralbankpenger vil hjelpe til med å digitalisere hele den europeiske industrien og øke konkurransekraften til Europa.

 Hvor tar pengene veien?

Mye blir liggende i hvelvet i sentralbanken, spesielt kontanter. Bankene lagrer svært lite kontanter, men står i stede for det aller meste av den totale pengemengden i form av kontopenger som befinner seg på en bankkonto. De befinner seg for det meste enten hos befolkningen eller hos selskaper. Men veldig mye av pengene befinner seg også i sirkulasjon i kriminelle nettverk, og spesielt i form av kontanter. Dersom erfaringen fra Italia og England gjelder resten av Europa, sirkulerer det anslagsvis 2 500 milliarder kroner i kontanter i kriminelle miljøer bare i Europa. I tillegg kommer milliardene de klarer å sirkulere ved bruk av vanlige bankkonti.    

teknologi, innovasjon, blockchain

Er Desentral Finans (DeFi) den neste boblen i kryptoverden?

(5 minutter å lese)

DeFi er for mange den nye buzz-forkortelsen i kryptoverden. Mye ligner på bitcoin boblen høsten 2017 og ICO boblen året etter. Milliarder av kroner forsvunnet i løse luften. Det er likevel en forskjell denne gangen, så la meg gå litt inn i detaljene.

 

Desentral Finans (DeFi) er hverken desentral i sin natur eller finans slik de fleste ville kalt det. Det er i dag plassert anslagsvis 13,7 milliarder dollar i ulike DeFi instrumenter, noe som utgjør 125,5 milliarder kroner med en dollarkurs (USD/NOK) på 9,16. Det er relativt nøyaktig det samme som totalkapitalen i Sparebank 1 Østlandet, som er av de største sparebankene i Norge. De fleste sparebankene i Norge har en totalkapital under 10 milliarder kroner. For å komme inn i DeFi market, i alle fall de som dominerer nå, må man først veksle kroner til kryptovalutaen ETH (Ether). Den samlede markedsverdien av ETH er i dag 52 milliarder dollar, eller 476 milliarder kroner. Det betyr at DeFi instrumenter utgjør omtrent 26 % av ETH verdiene. Den klart største leverandøren er Uniswap (3,0), etterfulgt av Maker (2,3), WBTC (2,0), Compound (1,4) og Aave (1,2). Tallene i parentes er milliarder dollar.

 

Digitale aktiva - Harvest Finance

En av DeFi kategoriene kalles aktiva/asset, med 3,5 milliarder dollar (32 milliarder kroner). La meg ta en av de største aktørene i aktiva som driver med noe vi i Norge burde kjenne til, gårdsbruk. Jeg er vokst opp blant bønder på Ås, men dette er likevel litt fremmed for meg. Harvest Finance har fått inn til sammen 906 millioner dollar (8,3 milliarder kroner) hvorav alt er plassert i det som kalles aktiva i grafikken (asset på engelsk). Harvest Finance er en form for kooperativ av mange bønder hvor alle som investerer er med på å bestemme. De som deltar og vil stemme skaffer (ikke helt rett frem) en token som heter FARM. Et eksempel er en avstemming den 8. november der de som leder kooperativet spurte alle med FARM token om det skulle skapes en ny token som lenkes til USD eller FARM. Den nye token skal hete GRAIN (korn). Valget ble med 91,43 % av stemmene at den nye GRAIN token skal være et par med FARM (GRAIN/USD eller GRAIN/FARM). Fordelen med FARM er at eiere da kan mine frem nye token på Uniswap direkte med stablecoin, men ulempen er at det blir en omvei dersom man ønsker seg ut. Dersom de isteden hadde valgt GRAIN/USD kunne eiere konvertere rett ut i USDC eller andre USD baserte stablecoin. Meldingen til bøndene startet som dette; «Hei bønder, traktoren er ute og kjører, alt går vel og nå har vi noe vi må stemme over».

Hva bruker de alle «pengene» til? 24 millioner dollar ble borte i en hack i midten av oktober. Angriperen brukte flash-lån til å forsyne seg av likviditetsbeholdningen. Angriperen har betalt tilbake 2,5 millioner dollar. (jeg skal forklare dette senere) Resten blir fortløpende investert i kryptovalutamarkedet, ved at det kjøpes og selges bitcoin og andre kryptovalutaer i stort tempo. I tillegg driver de arbitrasje ved at for eksempel kursen på bitcoin ikke er den samme på alle børsene i verden i det samme sekundet. Det gjør det mulig å kjøpe bitcoin «billig» på en børs og selge «dyrt» på en annen børs med noen sekunders mellomrom. I dokumentasjonen som de har lagt ut på en ellers veldig bra Wiki antydes det både 300 % og 600 % effektiv avkastning i året. De gjøre et stort nummer av forskjellen på nominell rente (som de trege bankene driver med) i forhold til effektiv rente, med rentes rente, som Harvest driver med. Fortjenesten fra aktiviteten deles med investorene, foruten 30 % av fortjenesten som selskapet beholder. Aktiva er altså ikke fast eiendom, kunst, gull eller andre eiendeler vi normalt kaller aktiva, men rett og slett en portefølje med ulike kryptovaluta.

 

DEX

En annen av DeFi kategoriene kalles DEX, med 4,5 milliarder dollar (41 milliarder kroner). DEX står for desentral kryptovalutabørs. De fleste kryptobørsene som brukes i Norge slik som Etoro, Binance, Coinbase og norske NBX er sentraliserte børser. Det er et selskap som driver børsen og som har en åpen ordrebok som alle kundene bruker. Det fungerer mye på samme måte som en aksjebørs hvor kundene kan se ordreboken og legge inn ordre. De som kan bruke børsen må først gjennom en kjenn din kunde (KYC) og aktørene er pliktig til å følge AML regler (anti pengevasking og terrorfinansiering). DEX er helt desentral. Hvem som helst kan legge ut kjøp eller salgsordre i nettet, der er ingen felles ordrebok, men mange forskjellige knytet sammen. Man kan skape en ny token på farten og finne en mulig motpart. Det er ingen form for KYC eller AML, og deltagerne er anonyme. Dermed slipper man innsyn fra alle, inkludert finanstilsyn, noe som for meg lukter pengevasking eller annen kriminell aktivitet.

 

Lån - MakerDAO

Den største DeFi kategorien er det som pussig nok kalles lån med 5,1 milliarder dollar (47 milliarder kroner). MakerDAO er den klart største aktøren her med 2,36 milliarder dollar (21,6 milliarder kroner) «under forvaltning». Som de tre siste bokstavene tilsier et dette en DAO (Distribuert Autonom Organisasjon). De som utgjør «ledelsen» eier token som heter MKR og de utfører sine lederoppgaver ved å stemme på Governance Portal. Mye av det samme som for Harvest. MakerDAO har en organisasjon på litt over 50 faste ansatte i USA, og de er blant de beste blokkjede-programmerere i verden. Den siste avstemmingen ble avsluttet 12. november og gjaldt om plattformen skal akseptere noen nye kryptovalutaer som sikkerhet/pant (collateral) og hvilke kriterier som skal gjelde for disse. Blant annet er kryptovalutaen YFI foreslått med en stabiliseringsavgift på 4 %, likvideringsgrad på 175 % og budrunde på 6 timer. YFI har en markedsverdi på 500 millioner dollar, så dette er sikkert smart.

MakerDAO er en interessant historie og forretningsmodell jeg kunne skrevet mange sider om, men skal her begrense meg og forsøke å få frem det viktigste. Det hele starter med ETH (Ether) kryptovaluta. For det kan man kjøpe MKR token som er en ERC20 token i ethereum blokkjedeteknologien. Som eier av MKR kan du delta i avstemminger i MakerDAO og tjene renter så lenge du har MKR. Ulempen er at MKR eiere er siste skanse dersom det hele krasjer, og MKR blir i så fall tatt fra deg, alternativt vannet ut, for å dekke opp tapene til de som har Dai token. Dai token er en såkalt stablecoin med fast kurs på 1:1 i forhold til amerikanske dollar (USD). For å få Dai token må du sende ETH til CDP (collateralized debt position) som er en smartkontrakt inne i Maker øko-systemet. ETH har en likviditetsgrad på 150 % som betyr at du får 66 % av verdien av ETH utbetalt i Dai (100/150=0,66) når du veksler. Dermed har du mistet 33 % av pengene dine, men til gjengjeld fått en stablecoin. Gjengen i MakerDAO har forstått at kryptovaluta ikke er noe særlig tess til betalinger, med den store volatiliteten som finnes. Vel - egentlig har du ikke mistet 33 %, fordi du kan veksle tilbake til de samme ETH. Det er jo egentlig et «lån». Dine ETH er satt i en innskuddskonto (wallet) som sikkerhet for dine Dai. Dersom ETH kursen synker under et visst punkt (ofte 125%) selger CDP dine ETH for å bringe balanse i regnskapet. De Dai du har fått ble skapt der og da, og blir slettet (brent) når du lever dem tilbake. Dai er blitt et internasjonalt betalingsmiddel og i mange land, som for eksempel Latin Amerika med enorm inflasjon er Dai større enn bitcoin. På Coinbase Commerce finnes det i overkant av 8 000 butikker og restauranter som tar imot Dai og et par andre token, dermed har man fått et nytt økosystemet.

Men det viktigste for noen er at man har byttelånt til en annen valuta og kan dermed gamble mot den første. Det finnes tjenester man kan vedde på at ETH stiger 2,3 eller 5 ganger, innsatsen er Dai. Dermed kan man ha høy avkastning med marginal innsats.       

 

Gambling eller investering

Enkelte token i DeFi økonomien har hatt en eventyrlig kursstigning det siste året. Et eksempel er Synthetix Network token som har steget 20 ganger og Aave som har steget 200 ganger. Om du kjøpte Aave i fjor sommer for 1 000 kroner, ville du hatt 200 000 kroner i dag. Samtidig er det mange token hvor verdien er gått til null. Basis token som skulle sette opp en algoritme basert stablecoin ga opp i fjor og tilbakebetalte alle sine 133 millioner dollar til «investorene».  En annen kilde til avkastning er renter. Compound har for eksempel 6,75 % rente på innskudd i stablecoin Tether. Det lyder bra når banken tilbyr deg 0,15 % renter på innskuddskonto. I et lukket økosystem må noen tape det samme beløp som andre vinner, men krypto og DeFi er ikke et lukket økosystem. Det tilføres likviditet hele tiden i de fleste protokollene gjennom det som kalles for å «mine». Spørsmålet er om det tilføres tilstrekkelig med likviditet over tid, og blir det for mye reduseres prisen.

 

Hacking angrep i DeFi

Jeg har sett på noen av de angrepene om har funnet sted det siste året. Den siste skjedde i går kveld da DeFi protokollen Value ble frastjålet 6 millioner dollar, gjennom et flash lån angrep. To dager før ble den Gibraltar baserte DeFi protokollen Akropolis frastjålet 2 millioner dollar, den 12. november 2020. De aller fleste angrepene er ikke det vi vanligvis kaller hacking hvor noen med teknisk kompetanse bryter seg inn i PC’en eller i dataserveren. De fleste utnytter enten feil i smartkontraktene eller svakheter i selve designet, og de har åpenbart god finansiell kompetanse. Jeg skal derfor ta et eksempel som er hentet fra min neste bok, som kommer ut på Hegnar Media ved påsketider.

En låntaker (angriper) tok opp et ETH flash-lån på dYdX (et utlån DApp). Deretter delte angriper lånet i to og sendte dem til utlånsplattformerne Compound og Fulcrum.

På Fulcrum (bygget på bZx-protokollen) brukte angriperen en del av lånet til å bytte ETH mot innpakket bitcoin (WBTC), noe som betyr at Fulcrum nå måtte anskaffe WBTC. Denne informasjonen ble videreformidlet til enda en DeFi-protokoll, Kyber, som sendte en bestilling på Uniswap, en populær ethereum-basert børs. Men på grunn av Uniswaps lave likviditet steg WBTC-prisen betydelig, noe som betydde at Fulcrum betalte for mye for WBTC den kjøpte.

Samtidig tok angriperen et lån i WBTC ved bruk av resten av dYdX-lånet. Prisen falt rett i gulvet. De tilbakebetale de lånte WBTC på Uniswap og gikk ut med en anstendig fortjeneste. Til slutt tilbakebetalte de lånet fra dYdX og stakk resten av ETH i lommen.

Har du identifisert hvor problemet var? Det var i bZx-protokollen som ble brukt av Fulcrum. Ved å manipulere markedet kunne angriperen lure den til å tro at WBTC var verdt mye mer enn det faktisk var.

 

Er DeFi en utfordring for bankene?

Det korte svaret er nei ikke enda. Foreløpig er det gamblere som driver dette markedet, og reguleringsmyndighetene er fullstendig parkert. Før dette blir regulert blir det neppe noen virkelig fart, og det kan ta noen år. SEC (US Securities and Exchange Commission) tok et viktig skritt i juli hvor de godkjente Arca ethereum baserte fond. Et annet poeng er avstanden mellom kryptopenger og tradisjonelle (Fiat) penger. Den dagen man kan ta opp lån i Dai eller annen stablecoin basert på fysisk eiendom som sikkerhet, vil spillereglene endres dramatisk. Da kan det skapes nye kryptopenger uten å gå via fiat penger, og hele det finansielle systemet vi har i dag kan bli endret. I dag skaper bankene nye penger gjennom å gi lån med realaktiva, stort sett eiendom, som sikkerhet. Det kan det bli en slutt på. Det er andre viktige drivere her også. Den første er stablecoin som Libra som Facebook introduserte i fjor sommer. Det andre er stablecoin som bankene utsteder, slik som JPM Coin fra storbanken JP Morgan. Dette bidrar til å gjøre stablecoin stuerene, anstendige og regulert. I tillegg er disse godkjente av myndighetene, noe som kommer til å være viktig. Libra kommer med en wallet utviklet av Novi (tidligere Calibra) som er eid av Facebook, og som er VELDIG enkel å bruke. Dermed er dårlig design og kundefiendtlig mobiltelefon-apper i kryptoverden snart historie. Et siste moment her er digitale sentralbankpenger. De fleste stablecoin wallet kan enkelt integreres med digitale sentralbankpenger. Summen av regulering, stablecoin, fysiske aktiva, Libra og digitale sentralbankpenger kan muligens bety et helt nytt øko-system. Men det vil muligens ta 4-6 år.

      

 En kort oppsummering

DeFi har frem til nå vært som et Casino for spillegale letende etter en enda større idiot. Ettersom inngangsbilletten er en kryptovaluta, stort sett ETH, kan det også bli slik enda noen år. Derimot er tanken på å bruke token økonomien til en virkelig desentral arkitektur i et Distributed Ledger Technology (DLT) nettverk hvor KYC, AML og CTF reguleringene er på plass og det er virkelige fysiske aktiva som fast eiendom, maskiner, biler, rettigheter og annet veldig besnærende. Det kan nok ha en fremtid. Muligens bør det kalles New Finance (NeFi)?   

Blockchain  DLT  DeFi  Finance  Finans  Bank    

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Valutakrigen mellom øst og vest kan ende med nye digitale penger til folk flest

Bare de siste ukene har både den europeiske sentralbanken, den amerikanske sentralbanken og bankenes sentralbank (BIS) kommet med rapporter om digitale sentralbankpenger. «Noe» er i ferd med å skje.

 

Den finansielle krigen mellom USA og Kina eskalerer. Det er slett ikke umulig det gir næring til nye digitale penger enten det er i form av sentralbank digitale penger slik som kinas e-RMB eller helt private digitale penger slik som Libra. Dagens Næringsliv hadde en pussig artikkel i september om toppsjefen i amerikanske Microstratgy hvor styret ikke lenger så på bankinnskudd i amerikanske dollar som en sikker plassering av overskuddslikviditet og i stedet plasserte 500 millioner dollar i bitcoin. Det er vel å overdrive, men om det er slik mange bedriftseiere i USA tenker har bankene en utfordring. Den gigantiske opphopning av lån som USA har tatt opp de siste årene, og nå under Covid-19 spesielt, kan man lure på om de noen gang klarer å betale tilbake.

Økonomiske utfordringer

Det meste USA har gjort vis a vis Kina de fire siste årene har til syvende og sist vært til fordel for Kina. I løpet av disse årene har styrkeforholdet økt med 25 % i kinas fordel. Mens Covid-19 har medført en svekkelse av den amerikanske økonomien med omtrent 9 %, har den kinesiske økonomien økt med nesten det samme bare det siste kvartalet. Mens USA de siste 20 årene har slått inn hoveddøren til Afghanistan, Irak, Libya og andre og pøst på med ressurser, har Kina sneket seg inn bakdøren i land etter land i Afrika og Asia med hundrevis av millioner innbyggere og store naturressurser. I følge CNBC forventes det at økonomien i Kina vil stige med 5,2 % i 2020, muligens det eneste landet i verden med stigende økonomi i 2020. I august økte eksporten fra Kina med 9,5 %, den tredje største økningen noen gang. I september fortsatte trenden. Mens den amerikanske sentralbanken har en rente nære null, noe også Europa har, er renten i sentralbanken i Kina pluss 3,85 %. Kina har de siste månedene også fått en flom av utenlandsk kapital inn til landet, fra hele verden, inkludert fra USA. Det er slett ikke utenkelig at de geopolitiske spenningene gir energi til nye smarte digitale penger raskere enn ventet.

 

Nye smarte digitale penger

Kongressrepresentantene French Hill og Bill Foster skrev et brev til Jerome H. Powell som var sjefen i den amerikanske sentralbanken FED, den 30. september 2019. Dette er den første setningen «Som du er klar over skifter naturen til penger form». Brevet var et spørsmål om hva sentralbanken planlegger i forbindelse med nye digitale penger. Brevet ble skrevet uker etter at Kina hadde lansert ideen om digitale sentralbankpenger og Facebook hadde lansert Libra. En stadig viktigere brikke i denne eskaleringen er nye digitale og token-baserte penger. Kina lanserte sine digitale sentralbanker penger (e-RMB) i april i år ute hos en begrenset del av befolkningen med noen ti-tall millioner innbyggere. En rapport fra august i år informerer at litt over 8 859 butikker, restauranter og taxi i tillegg betaling for offentlige tjenester nå aksepterer disse nye digitale pengene som betalingsmidler i daglig handel. Dette kan gi Kina en enorm fordel i internasjonal handel. Spesielt om de brukes i global handel istedenfor USD, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre. De siste månedene har flere miniputt land sendt digitale sentralbankpenger ut til befolkningen og næringslivet. Først var det East Caribbean Central Bank, så kom Marshall øyene, og den 20. oktober var det Bahamas sin tur. I tillegg er Singapore, Sveits og Kambodsja kommet på listen over «snart». Felles for alle disse prosjektene er at pengene blir programmerbare, de er basert på token, de blir smarte, helt digitale, billige i drift og effektive.  

Smart programmerbare penger

De nye digitale pengene som er lansert frem til nå er såkalte token penger. I tillegg kan transaksjoner programmeres for å gjøre pengene smarte. Token penger fungerer på en annen måte enn de digitale kontopengene du og jeg bruker i dag. For det første benytter de en form for DLT (Distributed Ledger Technology) som gjør betalinger både raskere, billigere og sikrere. De fungerer i prinsippet som en digital versjon av kontanter, hvor hver digital seddel har et unikt serienummer og hver transaksjon stemples med et tidsstempel. Det gjør hele økonomien mer oversiktlig både for privatpersoner, bedrifter og ikke minst myndighetene. I tillegg kan pengene programmeres. Et eksempel er et samboerpar som skal kjøpe sin første leilighet og som under visning mistenker at gulvet i dusjen ikke er tett. De kan betale i form av en smartkontrakt hvor selger ikke får pengene før en takstmann har verifisert at gulvet er tett. Selgeren har sikret seg pengene (en form for pant) så lenge takstmannen verifiserer, ettersom smartkontrakten ikke kan endres.  Effekten av smarte digitale penger vil være en flom av nye finansielle tjenester.

 Denne bloggen sto også i en kortere utgave i finansavisen, les den her