Alle bilder er AI generert av Lasse Meholm fra www.Shutterstock.com

Skrevet av Lasse Meholm, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg har jobbet for en sentralbank og har levd med digitale sentralbankpenger (DSP) nærmest døgnet rundt de siste årene. Jeg jobber nå fra mitt konsulentfirma Finansit as. Dermed er det på tide å dele noen personlige tanker om utviklingen. Denne bloggen er mine egne vurderinger og tanker og representerer på ingen måte noen sentralbank. I denne bloggen skal jeg diskutere noen veldig få momenter relatert til den tekniske gjennomføringen av DSP i et vestlig land. En helhetlig diskusjon inkludert legale, makroøkonomiske, organisatoriske og forhold knytet til finansiell stabilitet vil bli en betydelig lengre historie og muligens inkludert i en blogg eller bok senere. I denne bloggen er fokus det som kalles RETAIL DSP, generelle digitale penger til landets befolkning og bedrifter.

Rapporten fra Norges Bank DSP fase 4 er nå omsider ute, les den her.

DSP og innovasjon.

Verdens sentralbanker ser ut til å være i en euforisk FOMO (Fear Of Missing Out) bevegelse. Bevegelsen har i seg mange elementer av en boble, som jeg har omtalt i min bok «Trender Bobler og Makredspsykologi». Samtidig fosser kryptoaktiva, stablecoin, NFT, tokeniserte bankinnskudd, tokeniserte realaktiva, WEB3.0 og DeFi videre i stort tempo. Muligens mer en trend mot noe nytt enn en boble? For oss som opplevde dotcom boblen og krisen før og i år 2000 gir det visse assosiasjoner til tiden før smellen kom. Men ut av smellen kom gode selskaper som Amazon og eBay, når bare støvet hadde lagt seg. Derfor er det viktig at sentralbankene fortsetter. Det spennende blir hvilke finans og pengesystem som kommer til syne når/om DSP boblen sprekker.

Innføring av DSP

Prosjektet som kreves for å innføre DSP er enormt (se neste avsnitt), også i et lite land som Norge. Uansett om sentralbankene kan kjøpe ferdig infrastruktur eller må utvikle mye selv vil det ventelig kreve en ny avdeling i sentralbankene. I lille Norge antagelig på mellom 50 og 200 personer. Til det må det ansettes prosjektledere, delprosjektledere, tjeneste designere, IT arkitekter og programmerere, markedsføringspersonell og andre prosjektdeltagere med kompetanse og erfaring fra komplekse prosjekter i radikal og disruptiv innovasjon. Som navnet sier er dette også, i tillegg til mye annet, et digitaliserings-prosjekt og kompetanse fra selskaper som Facebook, Google, Apple eller Amazon kan komme godt med. Ressurser for vurdering av finansiell stabilitet og pengepolitikk relatert til DSP finnes i de fleste sentralbankene fra før.  Noe ressurser kan og bør leies inn i form av konsulenter, men kjernen bør være ansatte på grunn av kontinuitet.

Kostnadene for samfunnet kommer også til å bli store, spesielt dersom det blir pliktig betalingsmiddel. Sentralbanken må kunne utstede og destruere, bankene må kunne distribuere, alle innbyggere og bedrifter må kunne bruke, bedriftene utbetale lønn, NAV må kunne utbetale pensjon, arbeidsledighetstrygd og annet, skatteetaten må ta imot i form av moms og forskuddsskatt og alle butikker, både fysisk og digitale, må evne å ta imot DSP. Mange har ment at det må settes opp et regnestykke med inntekter/fordeler og kostnader/ulemper. Dersom resultatet er negativt bør ikke prosjektet gjennomføres.

I land som Bahamas er det en utfordring når kontanter må fraktes mellom mange øyer for å sørge for at betalingsinfrastrukturen fungerer passe bra. Motivasjonen for å innføre DSP er helt ulik i et land som Norge. Norge er gjennom-digitalisert, nesten ingen bruker kontanter (3%) og de aller fleste tjenester kan bestilles og betales for digitalt. I Europa er det stor ulikhet mellom Skandinavia som er tilnærmet fri for kontanter og land rundt Middelhavet hvor kontantandelen fremdeles er rundt 50 %. Motivasjonen og egenskapene DSP må ha blir ulike fra land til land. Men én motivasjon deler de fleste land, også Norge. Behov for beredskap. Hva om bankenes systemer bryter sammen i korte eller lengre tid. Da behøves en infrastruktur for betaling helt uavhengig av bankene.  Les bloggen min sist uke.

For å komme i posisjonen dersom det blir nødvendig for å oppfylle sentralbankens mandat er det viktig at sentralbankene gjør analytiske vurdering og teknisk testing av DSP nå. Samtidig er det viktig at sentralbankene de neste årene også benytter muligheten til å lage en plan for å hente inn personer med riktig kompetanse og erfaring. En god fagperson er sjelden en god leder. De mest kvalifiserte er vanskelig å ansette og enda vanskeligere å beholde.

Hyllevare og ferdige løsninger

Kommer sentralbankene til å utvikle infrastrukturen selv eller kjøpe noe ferdig i markedet? Med infrastruktur mener jeg ferdig IT systemer, kontinuerlig vedlikehold, teknisk hjelpetelefon, tilsyn og krav til private banker og tredjeparter i infrastrukturen, regulering og jus, innsalg i markedet for å sørge for nettverkseffekt og suksess etc. etc. Det er som nevnt et stort apparat som skal stables på bena. Det er åpenbart at i et lite land som Norge er det temmelig uaktuelt å bygge alt selv. Det har kommet en rekke leverandører de siste årene som leverer «ferdig» teknisk plattformer (hyllevare) slik som Bitt og Soramitsu. De spør sentralbankene hva sentralbankene vil ha. Det vet ikke sentralbankene enda, så de spør leverandørene hva de kan levere. Dermed står innovasjon i en catch-22 posisjon. 

Løsningen blir neppe en sentralbank alene, men et privat initiativ, gjerne støttet finansielt, regulatorisk og juridisk av en eller flere sentralbanker. Et offentlig-privat samarbeide. Dersom pengene skal være et generelt gode for samfunnet er det rett og riktig at det offentlige absorberer det meste av kostnadene. ECB (den Europeiske sentralbanken) har forstått dette ved å invitere til anbudskonkurranse nå i januar 2024 om design og utvikling av deler av DSP løsningen for et beløp på opp til 1,2 milliarder Euro (13,5 milliarder kroner). Jeg gjentar DELER av løsningen, hele løsningen vil koste det dobbelte, minst. Prosjektet skal starte tidlig i 2025 dersom ECB beslutter å gå videre etter 2024 og skal vare i 4 år til 2029. Da kan det muligens tenkes det blir digital Euro rundt 2030?   

BIS Innovation Hub

BIS Innovation Hub har tatt en veldig viktig rolle i å få mange sentralbanker til å samarbeide både for å øke kompetansen og redusere kostnadene i forbindelse med DSP. BIS står for Bank for International Settlement og nevnes også som sentralbankenes sentralbank. Mbridge prosjektet som BIS IH i Hong Kong er prosjektleder for sammen med sentralbankene i Kina, Hong Kong, Thailand og UAE er et slikt prosjekt. Mbride er betalinger WHOLESALE (betaling mellom banker) grensekryssende. Norges Bank var deltager i prosjekt Icebreaker for grensekryssende betalinger med RETAIL DSP, hvor jeg deltok fra Norsk side. BIS IH har en rekke tilsvarende prosjekter. BIS IH har også prosjekter for tradisjonell teknologi slik som Nexus som kobler straks-betalings systemer sammen grensekryssende og Aurora som benytter kunstig intelligens for å avdekke brudd på hvitvaskingsdirektivet (AML) med analyser av betalingsmønster.

Skepsis

De siste 12 månedene har stadig flere stilt spørsmål ved om DSP er nødvendig for at sentralbankene oppfyller sitt mandat og samfunnsansvar. DSP vil medføre at sentralbanken tar en annen rolle i samfunnet enn i dag. Noen har ment at landet kan oppnå det samme ved å endre lover og reguleringer og dermed legge til rette for at private kan gjøre «jobben». Professor Dr. Peter Bofinger kom under et foredrag høsten 2023 med spørsmålet om DSP var en gigantisk flopp. Tidligere professor Tony Yates skrev i Financial Times for et år siden at sentralbankene ikke bør fortsette DSP prosjektene, som han skriver «DSP er et stort foretak og enormt prosjekt. Mange av motivasjonene for å gjøre det er svært dårlige og det er mye risiko. Jeg vil oppfordre sentralbankene til ikke å gjøre det.» House of Commons - Treasury Committee kom med en rapport og anbefaling til sentralbanken i England desember 2023 med konklusjon at DSP fremdeles er en løsning som leter etter et problem, og anbefaler at sentralbanken nøye vurderer hva den bruker energi på i fremtiden. Også i EU er det skepsis blant politikere, noe som kom frem like før jul i en diskusjon i Europaparlamentet hvor bl.a. Michiel Hoogenveen sa rett ut at «DSP er en løsning som leter etter et problem».

Tross stadig større skepsis i fagkretser fortsetter DSP toget i høy fart. Kan det kan tenkes at det etter hvert blir et spørsmål om prestisje, det er ganske enkelt brukt for mye ressurser til at sentralbankene tør avslutte? Mark Zuckerberg skal ha sagt: “Move fast and break things. Unless you are breaking stuff, you are not moving fast enough.” Sentralbankene har ingen tradisjon for å bevege seg raskt og langt mindre bryte det som eksisterer og fungerer. Mange sentralbanker har heller sagt at vi skal «do no harm», noe som i dette tilfelle kan være klokt. Det er rett og slett en forskjell i tenkemåten mellom et privat konkurranseutsatt selskap og et offentlig organ som en sentralbank.

Det er også motstand fra dystopiske konspirasjons-teoretikere og politikere med mistillit til staten. Det er nå engang politikere som avgjør egenskapene til DSP i et demokratisk land og ikke sentralbankene. Disse forstår seg ikke på hva teknologien kan utrette, så jeg bruker ikke noe plass på dette her.

Teknologisk risiko

Jeg har vært prosjektleder for en rekke store IT prosjekter både som konsulent og i egenskap av å starte og være daglig leder for oppstartselskaper som har lykkes med å få banker og store bedrifter som kunder. De fleste DSP prosjektene benytter blokkjedeteknologi / DLT (Distributed Ledger Technology) som basis for teknologi. Pengene blir ofte representert med en token av typen ERC-20 eller UTXO. Det stjeles slike token i krypto markedet for et beløp i størrelsesorden 100 millioner kroner hver dag hele året.  Dersom en kryptoaktiva som Bitcoin, Ether, Solana, USDC eller USDT får en hickup og ikke virker noen timer, eller muligens også noen dager, går verden videre kort tid etter. Men om en sentralbank digitale penge plutselig ikke virke noen timer er det krise, ordentlig krise. Det får ganske enkelt ikke skje. Kravet til oppetid, redundans, back-up, at verdien av pengene beholdes (1:1) år etter år, muligens i 100 år, er på et helt annet nivå enn dagens digitale aktiva. Det kan derfor være utfordrende å benytte en så umoden teknologi som blokkjedeteknologi/DLT. Men om man først skal begi seg ut på den veien for å utnytte de unike fordelene som finnes i forhold til tradisjonell teknologi er det viktig å benytte en teknologi som støttes av et stort antall store bedrifter som for eksempel Hyperledger. I mine selskaper som jeg har startet benyttet vi konsekvent Microsoft utviklerverktøy som C / C++, dotnet, og SQL server. Det var aldri det beste eller mest innovative, men det fungerte og det var der hele tiden, stødig og godt, år etter år. Verdien av penger er helt avhengig av tillit, og tillit forsvinner i det samme sekundet DSP ikke virker.  

Teknisk arkitektur

Sentralbankene i verden utforsker mange ulike tekniske arkitekturer for DSP. Noen virker å ha mest fokus på en API basert arkitektur der sentralbanken er ansvarlig for kjernen med betalingstransaksjoner, mens tredjeparter som banker, betalingsleverandører (PSP) og wallet tilbydere (som Amazon, Apple Pay, Google Pay etc.) kan koble seg på og utvikle tjenester via API. Andre, slik som vi i Norges Bank i fase 4 i 2023, utforsket muligheten for at tredjeparter kan koble seg på direkte rett på transaksjonskjernen med egne wallets. API arkitektur gir god kontroll til sentralbanken men samtidig begrensinger i innovasjon blant tredjeparter. Direkte gir derimot mer mulighet for innovasjon, men samtidig er utfordrende å kontrollere for sentralbanken. Jo lenger unna kjernen innovasjon skjer jo mindre effekt blir det av innovasjonen. Sentralbankene må ta et vanskelig valg og balansere mellom kontroll og innovasjon. I tillegg er det utfordringen med skalering, antall transaksjoner pr. sekund og antall brukere/kunder.

Ulike teknologier og ulike ledger (med ledger menes databasen med transaksjoner)

Det finnes i dag minst 50 ulike teknologier i blokkjedeteknologi/DLT som kan være aktuelle for DSP. Hyperledger Foundation har Besu, Fabric, Iroha og et par andre. R3 har Corda. IoT markedet domineres av IOTA og Hedra Hashgraph. Ethereum fosser frem, my takket være at mange andre teknologier tilpasser seg smartkontraktene i EVM (Ethereum Virtual Machine). Det finnes Cardano, Algorand, Solana, Quorum, Bitcoin og andre, i tillegg til 2. og 3. layer teknologier. Muligheten for at alle sentralbankene i fremtiden bruker samme teknologi og samme type ledger er for lengts tilbakelagt. Det vil sannsynligvis blir et lite antall teknologier, muligens 3-5, som blir dominerende i forbindelse med fremtidens digitale penger. Tradisjonell teknologi som Java, dotnet og SQL vil fremdeles dominere ettersom kontopenger vil dominere finans og betalingsmarkedet i mange ti-år. Det vil bety at broer mellom de ulike teknologiene og ledger kommer til å bli avgjørende for utbredelse og nettverkseffekt. Ikke minst i grensekryssende betalinger. Broene må også inneholde mulighet for å overføre egenskapene (programkoden) i smartkontraktene fra den ene ledger til det andre slik f.eks. ChainLink arbeider med.    

Til sist i denne bloggen, programmerbare penger

Mange sentralbanker har også opplyst at pengene ikke skal være programmerbare. De forstår muligens ikke helt teknologien her. En token i en EVM basert blokkjedeteknologi er i seg selv en smartkontrakt. En smartkontakt er et dataprogram som selvsagt kan programmeres. Det de mener er at eier av pengene skal kunne bruke sine egne penger til det eier selv ønsker. De skal ikke være formålsbundet, det som på engelsk kalles PBM (Purpose Bound Money) der pengene bare kan brukes på visse steder eller i visse situasjoner. Vi har en rekke formålsbundet penger i dag i form av bonuspoeng og annet som bare kan brukes i leverandørens butikker eller tjenester. Programmerbarheten til pengene er en avgjørende komponent i token-økonomien og store deler av fremtidens innovasjon i finans og pengemarkedet. Det er usannsynlig at en sentralbank i et demokrati utsteder DSP hvor eier ikke kan bruke pengene til alle mulige lovlige aktiviteter etter eget ønske.  

Dette er den første av flere blogger om mine tanker om fremtidens finans og pengesystem. Den neste bloggen vil muligens omhandle tokenisering generelt, tokeniserte bankinnskudd og stablecoin. Deretter vil muligens tema som digital identitet, privat eller offentlig ledger etc. bli diskutert.

CBDC and digital innovation (English)

Alle bilder her er hentet fra www.Shutterstock.com  -  
(There is a English google translated text after the Norwegian)

Jeg har jobbet for Norges Bank og har levd med digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) nærmest døgnet rundt de siste årene. Det har vokset frem et behov for å se på den analoge siden også. Den som virker selv når det digitale ikke virker. Og det digitale virker som oftest ikke i kriser som kriger, naturkatastrofer, strømbrudd, når internett og mobiltelefonnett ikke fungerer eller IT systemer som tar seg en pause. Selv i Norge opplever de fleste av oss det en gang iblant, selv om det som oftest pågår i bare noen få timer hver gang. Hvem har ikke irritert seg over at BankID (digital identitet) ikke virker når du har mest behov for det? Hva om det pågår i dager? Den beste redning i dag for betalinger er kontanter dersom livsviktig handel skal gjøres opp for. Det til tross for at de fleste innbyggere, bedrifter, butikker og banker i Norge ønsker kontanter ut av sirkulasjon. Kontanter representerer for de fleste i Norge ekstra kostnader og irriterende manuelt arbeide i et land hvor betaling med kontanter utgjør om lag 3 % av alle fysiske betalinger og de aller fleste ikke har beholdning av kontanter eller har brukt en minibank i Norge de siste 5-6 årene. Mange butikker tar ikke imot kontanter lenger og de fleste offentlige transport som busser og tog aksepterer bare mobiltelefon app som bestilling og betaling av reisen. Kontanter er i Norge marginalisert som betalingsmiddel, og står i fare for å bli totalt eliminert. Dette til tross for at kontanter etter loven er pliktig betalingsmiddel.

Kriger

De siste årene har vi dessverre fått noen kriger tett inn på oss i Europa. Ukraina og Gaza. I tillegg de væpnede konfliktene i Nagorno-Karabakh og Kosovo. Det som alltid skjer ved slike kriser er at mat og livsnødvendige varer øker i pris veldig fort.

I Gaza har varer som egg, ost, kjøtt, tørrmelk og annet blitt tre ganger så dyrt som før krigen, om det i det hele tatt er mulig å få tak i. Ettersom mobil og internettet stedigvekk er borte virker heller ikke minibankene hele tiden. Bankansatte kjøre privatbiler mellom minibankene og fyller opp fra hvelvet slik at flest mulig får mulighet til å ta ut litt av sine egne digitale kontopenger. Tidlig i desember gikk en unik konvoi biler fra nord-Gaza til sør-Gaza. I en avtale mellom FN, Hamas og Israel ble det hentet ett tonn sedler i 200 Shekel fra to hvelv i de utbombede lokaler til Bank of Palestina, til bankfilialer i sør Gaza. Både Hamas og Israel sørget for sikkerheter til transporten som inneholde 900 000 sedler tilsvarende 500 millioner norske kroner. Det å sørge for at minibankene fungerer er praktisk talt livsviktig i følge FN. Offentlig ansatte får bare deler av lønnen sin utbetalt til konto, ofte ikke i det hele tatt. Folk låner penger av hverandre og myndighetene har beordret de bankene som er tilstede å gi lån så langt de klarer.      

Det var forventet at prisene i Ukraina skulle stige med 30 % i 2022, etter at Russland startet fullskala krigen februar 2022. Resultatet var «bare» 26.6 % ifølge det statlige statistikkbyrået. Derimot sank BNP med 30,4 % i 2022. Inflasjonen har flatet ut og er nå (desember 2023) nede på rundt 5 %. Et stort antall personer har måtte flykte og har mistet arbeidet og med det også lønn. FN har satt i gang et arbeide for å dele ut kontanter til de som trenge det mest. Mer enn seks millioner Ukrainere har fått utlevert kontanter fra FN og et knipe hjelpeorganisasjoner for et beløp over 2 milliarder norske kroner, slik at de kan kjøpe livsnødvendige varer der de nå befinner seg.

Andre kriser

Vi har i Europa, som i resten av verden, opplevd effekten av klimaendringer med flom, skogbranner, jordskred og annet som har ødelagt eiendom, stengt ned bedrifter og gjort mange både hjemløse og arbeidsløse. Noen ganger for resten av livet. De som arbeider med slikt mener vi må venne oss til den nye normalen fordi konsekvensene av klimaendringer ser ut til å bli større år for år. Den 16. mai 2022 gjorde en liten teknisk feil at et stort antall betalingsterminaler i butikker i Norge plutselig ikke virket. 16. mai er dagen før grunnlovsdagen 17. mai og mange var ute for å handle inn for den store dagen. Googler du «16. mai 2022 betalinger» kommer det opp 144 000 treff på avisoverskrifter og innlegg dedikert «krisen», som varte i litt over en time. Overskriften i TV2 var «Betalingstrøbbel dagen før 17. mai: – Det er jo krise». I et gjennom-digitalisert land som Norge er vi blitt ekstremt sårbare for at alle de digitale tannhjulene virker hele tiden uten å knirke for mye. Digital-teknisk redundans og manuelle back-up prosesser er dårlige i mange av våre kritiske digitale verdikjeder.   

Hjelp til selvhjelp

Den mest effektive mekanismen for å hjelpe de som er i nød er utbetaling av kontanter. Enten det er kriger, naturkatastrofer eller finanskriser er det best å sørge for at de berørte, de som vet hvor behovet er størst, kan betale for nødvendige varer og tjenester der de er. Da spres pengene i økosystemet hvor detalj-selgere sender pangene til grossistleddet, som sender pengene videre til produsentleddet. Øko-systemet fungerer. I land med fungerende bankvesen, tross krisen, kan kontopenger (penger på en bankkonto) også fungere. I USA ble det sendt ut mer enn hundre millioner papirsjekker i posten i forbindelse med Covid pandemien i 2020. I avisen Dagens Næringsliv den 30. desember 2023 hadde Eirik Bøe Sletten, Eirik Mofoss og Gustav M. Witzøe et innlegg om å filantropi og humanitært arbeide blant fattige og i ulike kriser. Witzøe har startet en stiftelse (W Initative) med mål om å donere milliarder av kroner til gode formål. De første ti millioner kroner ble gitt til den internasjonale organisasjonen «Give Well» som på norsk kalles «Gi Eeffektivt». Pengene deles ut som kontanter i Rwanad for å løfte mennesker ut av fattigdommen og la de selv prioritere hva som gjør hverdagen bedre for seg selv og sin familie.

En annen veldedig organisasjon fra USA med suksess er «GiveDirectly» som gir donasjoner rett fra donor til de som trenger det uten å gå via hjelpeorganisasjoner som NGO’s. For eksempel fikk et lokalsamfunn i Baringo i Kenya 110 000 Kenyanske shilling (ca 8 000 kroner) hver fordelt på 3 omganger, uten krav til hva pengene skulle brukes til. Resultat var at noe av pengene ble brukt til å starte små lokale banker, andre til å starte butikker. Det meste av pengene ble nok brukt til livsnødvendige varer.

Kontanter og en analog sti er nødvendig også i fremtiden.

Det er helt nødvendig at vi også i femtiden har et betalingsmiddel som fungerer uten at det digitale maskineriet funger. Vi må kunne betale for nødvendighetsvarer og tjenester uten at bankenes kontosystemer og verdikjeder via sentralbankens oppgjørssystem fungerer. Enkelte sentralbanker i det demokratiske vesten har innsett dette. Det har noe med finansiell stabilitet å gjøre. Blant annet har den Svenske riksbanken foreslått å styrke kravet til befolkningen om å holde kontanter. I arbeidet til den nye sentralbankloven i 2022 fikk riksbanken ansvar for å opprette 5 depoter av kontanter og at kravet om å kunne betale med kontanter butikker skal styrkes. Får vi noen gang et annet betalingsmiddel med de samme egenskapene som kontanter? Digitale sentralbankpenger (DSP) i den form de vestlige sentralbankene i dag arbeider med er neppe svaret.

I Norge er vi en helt unik posisjon i verden. Vi har en Norsk digital identitet som gir oss tilgang til banker, forsikring, sykehus og helsetjenester, søke på skoler og barnehager samt registrere og hente informasjon om skatt og annen offentlig informasjon. Digital identitet er en forutsetning for den digitale reisen, og BankID har vært en viktig mulig gjører sammen med MinID, Buypass og Commfides. Men en undersøkelse gjort av forbrukerrådet i 2022 vist at anslagvis 200 000 (4 %) personer i Norge ikke har tilgang til BankID av ulike grunner. Dermed faller noen utenfor den digitale reisen. Vi må passe på at det finnes en analog sti også for dem i fremtiden.

Alle bilder her er hentet fra www.Shutterstock.com

In English, translated by Google Translate with a few corrections.

Cash and the analog path

I have worked for Norges Bank (central bank of Norway) and have lived with Digital Central Bank Currency (CBDC) almost around the clock for the past few years. This has emerged a need to look at the analogue side of the future as well. The one that works even when the digital doesn't work. And the digital usually does not work in crises such as wars, natural disasters, power cuts, when the internet and mobile phone networks do not work or IT systems take a break. Even in Norway, most of us experience it once in a while, although it usually only lasts for a few hours each time. Who hasn't been annoyed that BankID (Norwegian digital identity) doesn't work when you need it the most? What if it goes on for days? The best solution today for payments is cash if vital transactions are to be settled. This despite the fact that most Norwegian residents, businesses, shops and banks in Norway want cash out of circulation. For most people in Norway, cash represents extra costs and annoying manual work in a country where payment by cash accounts for about 3% of all physical payments and the vast majority do not have cash on hand or have used an ATM in Norway in the last 5-6 the years. Many shops no longer accept cash and most public transport such as buses and trains only accept mobile phone apps for booking and paying for travel. Cash is marginalized as a means of payment in Norway, and is in danger of being completely eliminated. This is despite the fact that cash in Norwegian Kroner is a mandatory means of payment by law.

War

In recent years, unfortunately, we have had some wars come close to us in Europe. Ukraine and Gaza. In addition, the armed conflicts in Nagorno-Karabakh and Kosovo. What always happens in such crises is that food and essential goods increase in price very quickly.

In Gaza, goods such as eggs, cheese, meat, dry milk and other things have become three times as expensive as before the war, if it is even possible to get hold of them. As mobile phones and the internet are gone from time to time, the ATMs do not work all the time either. Bank employees drive private cars between ATMs and top up from the vault so that as many people as possible have the opportunity to withdraw some of their own money from their digital bank accounts. In early December, a unique convoy of cars went from northern Gaza to southern Gaza. In an agreement between the UN, Hamas and Israel, one tonne of 200 Shekel notes were taken from two vaults in the bombed-out premises of the Bank of Palestine, to bank branches in southern Gaza. Both Hamas and Israel provided security for the transport, which contained 900,000 banknotes equivalent to USD 50 million. According to the UN, ensuring that ATMs work is practically vital. Public employees only get part of their salary paid into their bank account, often not at all. People borrow money from each other and the authorities have ordered the banks that are present to give loans as far as they can.

Prices in Ukraine were expected to rise by 30% in 2022, after Russia started the full-scale war in February 2022. The result was "only" 26.6% according to the state statistics agency. In contrast, GDP fell by 30.4% in 2022. Inflation has leveled off and is now (December 2023) down to around 5%. A large number of people have had to flee and have lost their jobs and with it also their wages. The UN has started to distribute cash to those who need it the most. More than six million Ukrainians have been handed cash from the UN and a handful of aid organizations for an amount in excess of USD 200 million, so that they can buy essential goods where they are now.

Other crises

In Europe, as in the rest of the world, we have experienced the effects of climate change with floods, forest fires, landslides and other things that have destroyed property, closed businesses and made many homeless and unemployed. Sometimes for the rest of their life. Those who work with such things believe that we must get used to the new normal because the consequences of climate change seem to be getting bigger year by year. On May 16^th 2022, a small technical error caused a large number of payment terminals in stores in Norway to suddenly not work. May 16^th is the day before Constitution Day on May 17^th and many people were out shopping for the big day. If you Google "16. Mai 2022 betalinger', there are 144,000 hits on newspaper headlines and posts dedicated to 'the crisis', which lasted just over an hour. The headline in TV2 was "Payment trouble the day before 17 May: - It's a crisis after all". In a thoroughly digitized country like Norway, we have become extremely vulnerable to the fact that all the digital cogs work all the time without creaking too much. Digital technical redundancy and manual back-up processes are poor in many of our critical digital value chains.

Help for self-help

The most effective mechanism for helping those in need is cash disbursement. Whether it is wars, natural disasters or financial crises, it is best to ensure that those affected, those who know where the need is greatest, can pay for necessary goods and services where they are. The money is then spread throughout the ecosystem, where retailers send the money to the wholesaler, who sends the money on to the producer. The eco-system works. In countries with a functioning banking system, despite the crisis, private bank money (money in a bank account) can also work. In the USA, more than one hundred million paper checks were sent in the post in connection with the Covid pandemic in 2020. In the Norwegian newspaper Dagens Næringsliv on December 30^th 2023, Eirik Bøe Sletten, Eirik Mofoss and Gustav M. Witzøe had an article about philanthropy and humanitarian work among the poor and in various crises. Witzøe has started a foundation (W Initiative) with the aim of donating billions of kroner to good causes. The first million USD was given to the international organization "Give Well". The money is distributed as cash in Rwanda to lift people out of poverty and let them prioritize what makes everyday life better for themselves and their families.

Cash and an analogue path are also needed in the future.

It is absolutely necessary that we also have a means of payment that works without the digital machinery working. We must be able to pay for essential goods and services without the banks' core banking systems and value chains via the central bank's settlement system is working. Some central banks in the West have realized this. It has something to do with financial stability. Among other things, the Swedish Riksbank has proposed strengthening the requirement for the population to hold cash. In the work on the new Central Bank Act in 2022, the Riksbank was given responsibility for establishing 5 depositories of cash and that the requirement to be able to pay with cash in shops should be strengthened. Will we ever get another means of payment with the same characteristics as cash? Digital Central Bank Currency (CBDC) in the form that western central banks currently work with is hardly the answer.

In Norway, we are in a completely unique position in the world. We have a Norwegian digital identity which gives us access to banks, insurance, hospitals and health services, request for schools and kindergartens as well as register and retrieve information about tax and other public information. Digital identity is a prerequisite for the digital journey, and BankID has been an important enabler with MinID, Buypass and Commfides. But a survey carried out by the Consumer Council in 2022 showed that an estimated 200,000 (4%) people in Norway do not have access to BankID for various reasons. As a result, some fall outside the digital journey. We must make sure that there is an analogue path for them in the future as well.

All images here are taken from www.Shutterstock.com

Sist uke fikk jeg muligheten til å delta på BIS Innovation Summit i Basel i Sveits. BIS står for Bank for International Settlement og kalles også sentralbankenes sentralbank. Arrangementet i Basel samlet omtrent 250 personer fysisk og mer enn tusen personer virtuelt. Mange fra sentralbanker, IMF, BIS og verdensbanken rundt om i verden, i tillegg til deltagere fra store teknologi-aktører.     

Sentralbankene sees ofte fra utsiden på som kjedelige, grå og langsomme organisasjoner som konsekvent henger etter i den teknologiske utviklingen. Det skal liksom være sikkert, feilfritt og bastant. Nå har jeg arbeidet som konsulent for Norges Bank i snart ett og et halvt år med prosjektet for å eksperimentere med teknologier for det som kalles digitale sentralbankpenger. Min påstand er at Norges Bank disse 18 månedene har utført mer innovasjon og eksperimentering med ny teknologi enn noen annen norsk bank de siste årene. Og jeg har arbeidet med teknologiutvikling både i DNB og Nordea.

BIS etablerte et teknologi-laboratorium for mange år siden som går under betegnelsen BIS Innovation Hub (BIS IH) som var ansvarlig for dette arrangementet i Basel. BIS IH har nær 30 ulike prosjekter pågående over store deler av verden og ligger helt i verdenstoppen når det gjelder avansert teknologiutvikling. Som oftest er flere sentralbanker deltagere i hvert prosjekt. En håndfull av disse prosjektene omhandler digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC). Norges Bank har deltatt i ett av prosjektene for grensekryssende betalinger i DSP/CBDC, det som kalles prosjekt Icebreaker. Andre prosjekter omhandler bruk av kunstig intelligens og andre igjen etiske retningslinjer for AI. KYC/AML er tema for noen prosjekter og det samme er offline betalinger hvor både betaler og mottaker er uten nett. Atter andre prosjekter utvikler nye metoder for å koble tradisjonell betalingsteknologi sammen på nye og bedre måte, slik at befolkningen og bedrifter får bedre, raskere og billigere betalingsinfrastruktur. Cybersikkerhet og personvern er også tema for flere prosjekter. BIS IH er også en mekanisme for å koble ulike sentralbanker sammen i nye prosjekter, hvor sentralbankene deler erfaring, innoverer og løser problemer i felleskap.

Sentralbankene har de siste årene beveget seg i en retning der de tar en større rolle i hele økonomien og samfunnet. Å delta aktivt ved å være siste skanse ved finanskriser og bankproblemer er en ting. Det har med finansiell stabilitet å gjøre. Teknologi og innovasjon er en annen ting. Det kan til syvende og sist også påvirke finansiell stabilitet. Bevegelsen kommer nok til å fortsette og rollen til sentralbankene blir gradvis endret. Som leder for BIS, Mr Agustín Carstens, sa i innledningstalen sist uke «sentralbankene må innovere seg selv i tiden som kommer».

Om Icebreaker prosjektet Norges Bank har deltatt i:

Rapport: https://www.bis.org/publ/othp61.pdf

Video: 

For de som har fulgt meg en stund er tema kontanter muligens uventet. Etter å ha arbeidet med sentralbanker en stund er tema imidlertid ganske aktuelt. Av mange grunner.

Vi husker vel alle kaoset som oppsto 16. mai i år når de fleste betalingsterminalene i Norge ikke virket noen få timer. Årsaken var en intern feil hos NETS, som er systemleverandør av betalingsterminaler. Det var ikke engang internett, mobilnettet eller bankenes systemer som feilet. Digitale betalinger i Norge representerer en veldig lang kjede av aktører som hver medfører det som kalles «single point of failure». NASA påsto for lenge siden at dersom alle viktige komponenter i en rakett som skal til månen har 99,99 prosent sannsynlighet for at alt er OK, er det 50 % sannsynlighet for at en katastrofe inntreffer en eller annen gang i løpet av ferden. 

I Colombia opplevde kundene til de største bankene at alt var nede i flere dager, for noen uker siden. Minibankene virket ikke, nettbanken virket ikke, debet og kredittkortene virket ikke. Årsaken var at bankenes systemer var hacket.

For noen år siden ble visstnok de fleste betalingsterminalene i Tyskland satt ut av spill i over en måned, fordi leverandøren hadde problemer med en lisensavgift som ikke ble betalt. Med en kontantandel på over 80 % ved fysisk handel på det tidspunktet, var det muligens ikke så viktig å få raskt orden på problemet. 

17 juni i år skrev E24 «Problemer hos flere banker, Vipps og BankID». 2. november skjedde det igjen og denne gangen var det leverandøren TietoEvry sin feil. Jeg har ikke laget noen statistikk, men vil ikke bli forundret om noen sier at slikt skjer 4-5 ganger i året. Jeg vil gjette at frekvensen på feil med BankID skjer minst en gang hver måned.

Det spriker

I Norge er kontanter pliktige betalingsmidler, som betyr at alle som driver fysisk handel må akseptere å ta imot kontanter ved handel. Det sier loven. Likevel utfordres det og stadig flere aksepterer ikke kontanter lenger.

I Sverige er også kontanter pliktig betalingsmiddel, men der sier loven at dersom kunden og den handlende er enig om noe annet, kan et annet betalingsmiddel benyttes. Dermed kan en butikk sette opp skilt i døren om at bare kort aksepteres og ikke kontanter. Dermed er de enige om at kravet til kontanter er fraveket, når kunden passerer skiltet.

Den nye høyre-regjeringen til Giorgia Meloni i Italia har pådratt seg EU kommisjonens vrede alt. Dagens regel i Italia sier at alle betalinger over 2 000 Euro MÅ betales med digitale betalingsmidler og ikke kontanter. Den forrige regjeringen foreslo å redusere grensen til 1 000 Euro fra 1. januar 2023. Hensikten var å gjøre det vanskeligere med pengevasking og skatteunndragelser. Meloni ønsker å heve grensen til 6 000 Euro. Meloni ønsker også å innføre regel om at forretningene kan nekte å godta elektroniske betalinger for beløp under 60 Euro. Beløpet i dag er 30 Euro. Problemet til Meloni er at Italia fikk et lån fra EU på 200 milliarder Euro forutsatt at de innfører regler som reduserer skatteunndragelser. De 2 000 Euro som ble foreslått til 1 000 er viktige deler av avtalen med EU. Meloni har imidlertid et godt argument: andre land i EU har høyere grenser og noen land har ikke grenser i det hele tatt. Dette kan gi Italia en ulempe, bl.a. i kampen om turister. Italia har den laveste andelen digitale betalinger i hele EU med bare 22 %, hvor snittbetalingen er på 47 Euro.

Nigeria er at av landene som går den motsatte veien. Nigeria er et av de få landene i verden som faktisk har innført digitale sentralbank penger ute i befolkningen, eNaira. Sentralbanken planlegger nå forbud mot å ta ut mer enn 225 US dollar i uken fra minibanker/ATM / bankfilialer. Fra og med 6. desember ble det foreslått å redusere uttak til 45 USD dagen og 225 USD i uken. I tillegg innfører sentralbanken er ekstra avgift på 5 % for private og 10 % for bedrifter dersom de tar ut mer enn grensene. I Nigeria kan man også ta ut kontanter fra enkelte butikker ved trekk på kredittkort, også der innføres de samme grensene. Sentralbanken sier at befolkningen må oppfordres til å bruke elektroniske betalingsmidler som debet og kredittkort, digitale sentralbankpenger eller annen elektronisk betaling. Bruken av digitale sentralbank penger eNaira er fremdeles veldig lav, kun 0,5 % av befolkningen på 225 millioner har tatt eNaira i bruk. Det er i overkant av en millioner personer.

Skatteunndragelser

Det er neppe noen tvil om at kontanter er det mest effektive betalingsmiddel når noen ønsker å unndra skatt, på verdensbasis. Friedrich Schneider ved universitet i Linz estimerte i 2018 verdien av den grå økonomien på verdensbasis til 10 % av BNP. Den grå økonomien er betalinger, oftest i kontanter, uten at det oppgis på skatteseddelen.  Spesielt ble Belgia, Hellas, Italia, Spania og Portugal trukket frem som verstingene med opp mot 15 % av BNP. I mindre utviklede land toppet India, Mexico og Brasil listen, med opp mot 46 % av BNP.  En studie fra Hellas tok for seg det pussige faktum at høyt utdannede personer som leger, advokater, lærere, journalister og ingeniører hadde så liten rapportert inntekt at de knapt kunne leve av det. Samtidig fikk de store lån i bankene, som om de hadde veldig høy inntekt. Studien fant at bankene gjorde sine egne beregninger av kundenes evne til å betale tilbake lånet, helt uavhengig av skatterapportert inntekt. I 2009 ble det antatt at tapt skatt fra grå økonomi for Hellas utgjorde en tredjedel av landets underskudd det året. 

Enkelte land, slik som India, har gjort pengesedlene med størst verdi verdiløse over natten. Statsminister Modi innførte i 2016 en endring hvor 1000 og 500 Rupi sedlene ble verdiløse. Det ble innført en overgang på fire timer. 86 % av alle kontantene i omløp i India ble dermed verdiløse over natten. Strategien var at de som hadde sedler med høy verdien hjemme stort sett hadde fått dem via korrupsjon og unndratt skatt. 

 Beredskap

Vi har et godt betalingssystem i Norge og det fungerer nesten alltid. Likevel opplever vi noen ganger hvert år at systemet svikter, heldigvis i korte perioder. Men det er likevel ikke helt usannsynlig at vi kan oppleve det Colombia opplevde. Og nedetiden kan bli både dager og uker. Det er tilstrekkelig at bare en av brikkene i verdikjeden feiler. Det kan være at internett og mobilnettet ikke virker. Strømmen kan blir borte. Det kan være at systemene i banken din ikke virker, slik at kortene, VIPPS og mobil/nettbanken ikke virker. Det kan være at en av leverandørene til bankene slik som NETS eller TietoEvry feiler. Vi har en krig i Europa tett innpå oss, og krisefølelsen er sterkere enn på veldig lenge.  Hva skal vi betale med når digitale betalinger ikke lenger fungerer?

Man kan si hva man vil, men kontanter fungerer fint selv om alt digitalt er ute av funksjon. Papiret kan plutselig få sin renessanse når den digitale krisen er et faktum.

I Norge er kontantandelen i forbindelse med betalinger svært lav og synkende. Muligens den laveste i hele verden. Store deler av befolkningen har ikke kontanter i det hele tatt, spesielt blant de unge. Butikkene misliker kontanter fordi det er ekstra kostnader, plunder og heft med å administrere. Kassene skal ha veksel, det som er til overs skal settes inn i banken og bankene tar store gebyrer for å ta imot kontanter. For bankene er kontanter masse ekstra arbeider og mye kostnader. Noen banker har ikke kontanter i det hele tatt slik som Sbanken. Selv store banker har ikke kontanter i mange av sine filialer. Antall minibanker er redusert betraktelig de siste ti årene. Bank i butikk har ofte heller ikke kontantbeholdning. Hele verdikjeden på etterspørselssiden ser ut til å ønske at kontanter blir borte så fort som mulig.  Fortsetter denne utviklingen kan man spørre seg om kontanter er i ferd med å bli irrelevant som betalingsmiddel og har den ønskede funksjon som beredskap i tilfeller kriser.

Digitalt utenforskap

Det finnes noen hundre tusen i Norge som ikke evner å bruke digitale banktjenester. De har ikke PC/Mac, mange har ikke smarttelefon, noen har til og med ikke bankkonto. Det er eldre mennesker på pleiehjem. Det er flykninger som kommer til Norge uten bankkonto og dermed heller ikke kan bruke digitale banktjenester. Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettinger. Det er rusmisbrukere som har mistet mobiltelefonen, frastjålet bankkortet og passet, men likevel får fylt opp bankkontoen fra NAV hver måned uten å kunne bruke sine egne penger. Denne gruppen blir større hver eneste dag, hele året, bl.a. på grunn av økende antall eldre i Norge.

Kontanter kan brukes av alle, også de som er digitalt utenfor. Kontanter trenger hverken internett eller mobilnett. Kontanter bryr seg ikke om bankenes systemer er ute av drift. Kontanter er enkelt å ta med seg og enkelt å lagre. Kontanter tar sekunder fra betaler til mottaker, og mottaker kan bruke sin nye penger umiddelbart. Ikke noe banksystem som skal oppdatere saldo eller har tatt weekend-fri.

Men det blir en utfordring når kontanter blir vanskelig å få tak i. Det blir utfordrende når stadig flere butikker har «vi tar kun kort» skilt i døren, selv om de egentlig ikke har lov til det.

Finansiell inkludering

Digitalt utenforskap i Norge er også en gruppe som trenger finansiell inkludering. Men begrepet benyttes i større utstrekning om mennesker i utviklingsland som ikke har internett tilknytning, ofte heller ikke mobiltelefon infrastruktur, mangler strøm eller ikke har råd til digital deltagelse selv om infrastrukturen finnes. Slike får som regel heller ikke lån eller forsikring og dermed på mange måter mister den globale utviklingen av materiell velstand. Ulike organisasjoner bruker ulike tall for hvor mange som er «unbanked», men et tall rundt to milliarder virker å være i nærheten av konsensus. I tillegg en milliarder som kalles «under banked», de har muligheter i landet de bor i men for lite penger til at bankene finner det interessant å gi dem tjenester. Både i Europa og USA er det noen ti-tall millioner i disse gruppene. I Europa stort sett i land i øst som Romania og Bulgaria.

Sentralbankenes samfunnsoppgave

Det er bare Norges Bank, landets sentralbank, som har lov til å trykke og utstede mynt og sedler. Hvorfor har vi en sentralbank? Vi har ikke alltid hatt en sentralbank. Norges Bank ble opprettet så sent som sommeren 1816, for litt over 200 år siden. Historien har vist at når penger er involvert har vi mennesker det best når viktige beslutninger for samfunnet blir fattet sentralisert av noen som har relevant kompetanse og arbeider for samfunnets beste. Samfunnsoppdraget til Norges Bank er å fremme økonomisk stabilitet i landet og bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. 

Forretningsmodell

De fleste private banker er aksjeselskaper eller selskaper med investorer som eiere. Investorer har selvsagt som mål å få avkastning på sin investering. Styret og ledelsen i bankene har derfor som mål å tjene mest mulig penger på tjenestene de tilbyr sine kunder. Ingenting galt med det.

En av fordelene med en sentralbank er at de ikke har optimering av økonomisk gevinst som sin forretningside. Sentralbankens samfunnsoppgave er å sørge for et stabilt finansielt system og effektiv betalingsinfrastruktur til alle. Sentralbanken kan ta initiativ til å gjennomføre gode løsninger for folk flest, som banker og andre ikke ser mulighet til å tjene penger på. Det er et fellesgode.

Trenger vi en ny helmanuell betalingsinfrastruktur?

Når sentralbankene først arbeider med digitale sentralbankpenger, burde de også starte arbeidet med nye manuelle sentralbankpenger? Eller kan det finnes noen form for digitale betalingsmidler som innehar alle kontantenes egenskaper? Finnes det noen form for kontanter som reduserer muligheten for skatteunndragelse og betaling for illegal virksomhet?