Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Kinas digitale penge-revolusjon

Jeg har lest den siste boken til Richard Turrin som heter «Cashless». En bok jeg anbefaler alle som er interessert i bank, finans og nye digitale sentralbank penger (DSP/CBDC). Denne bloggen er en gjenfortelling av noen av de viktigste delene i boken, etter min private mening, med et påfyll av mine egne meninger og sammenligninger med norske forhold.

Kina har de siste ti årene gjennomlevd en revolusjon i digitale betalinger, stort sett i form av mobilbetalinger. Bølgen av plastkort i form av Visa og MasterCard traff ikke Kina, de brukte kontanter frem til mobiltelefon betalinger. Alibaba og WeChat vokste i rekordfart for ti år siden. Alibaba innen salg og kjøp av fysiske produkter og WeChat (eid av Tencent) som Kinas svar på Facebook. De utviklet begge det som kalles «superapper» hvor brukerne etter hvert kan kjøpe alt fra TV, computere, taxi, mat med hjemlevering, chatte, sosiale nettverk, restaurantbesøk, kino og underholdning, spill og det meste en person og familie har behov for i en og samme app. De utviklet også en nye teknologi for å koble sammen ulike tjenester i appen som kalles miniprogram. Det gjør det mulig for eksterne å tilby sine tjenester inne i appen. Vi i vesten har ikke helt hengt med og bruker ulike API løsninger, slik som for eksempel bankene gjør med «open banking» regulert av EU direktivet PSD2. Vi har heller ikke forstått brukerne godt nok med å utvikle en haug med ulike apper for ulike formål. For eksempel har banken DNB mer enn 10 ulike apper ute i markedet, noe som er for mange og sikkert også for kostbart. Nordea og andre banker gjør det samme.  

Kontantfri betaling versjon 1.0

Både AliPay (Alibaba) og WeChatPay (Tencent) fikk bankkonsesjon i 2014 etter at de vokste raskt i betalingsmarkedet, fordi brukerne også betalte i samme mobilapp som de handlet og chattet. Bankene i Kina forsto raskt at kundeflaten ble tatt av disse to og dermed skiftet strategi til å bli underleverandør, heller enn å forsøke å konkurrere om kundeflaten. Når en bruker betaler i AliPay går pengene ut av en bankkonto (ikke nødvendigvis MyBank og WeBank), mye det samme som om man bruker VIPPS i Norge. Dermed er bankene deltagere men ikke forsiden for kundene. AliPay og WeChatPay utgjør i overkant av 90 % av alle betalingene i Kina. Et annet smart påfunn var å benytte QR kode ved betaling, mens vi i vesten har hatt fokus på kontaktløse betaling med NFC (Near field communication). NFC krever at betalingsterminalene i butikkene må endres, og kan bare brukes der butikkene investerer i slike terminaler. I tillegg rotet Apple det til med at NFC i Iphone bare kan bruke Appels wallet. QR koden derimot er i hovedsakelig to versjoner. Den enkleste er der butikken har fått en unik QR kode som de kan skrive ut på en papirlapp og klistre på kassaapparatet. Dette koster butikken noen få kroner. Den som skal betale skanner QR koden med mobilen, legger inn beløpet selv i mobilen og betaler. Butikken får bekreftelse på betalingen umiddelbart. Dette har ført til at torvhandlere og mindre familieeide butikker kan benytte mobilbetaling enkelt og billig. Det finnes millioner av slike i Kina. I den andre varianten sender butikken en betalingsforespørsel til kundens mobil med beløp og ofte hva som kjøpes (kvittering). Kunden bekrefter og betalingen gjennomføres, noe slik vi gjør med kontaktløs NFC i Norge. Resultatet av alle disse endringene er at Kina har blitt et av de mest kontant-frie landene i verden, spesielt i byene. Vi i Norge er sannsynligvis det aller meste kontantfrie landet i verden med mindre enn 3 % av alle betalinger gjort med sedler og mynt, med Sverige på en god nummer to.

Når jeg nå kommer inn på neste fase i kontantfri betaling i Kina er det viktig for oss i Europa og spesielt små land som Norge å huske på størrelsen i Kina. Kina har anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, noe som utgjør i overkant av 18 % av denne klodens befolkning på 7,7 milliarder. Det finnes fremdeles mange hundre millioner kinesere uten bankkonto, spesielt på landsbygda der folk lever av det de selv dyrket. Single day er en stor begivenhet i Kina hvert år 11. november (11/11) hvor folk kjøper hyggelige ting til hverandre og er ikke bare for single. I 2019 gjennomførte AliPay 544 000 transaksjoner i sekundet på single day. Til sammenligning har Visa og MasterCard en maksimal grense på i underkant av 30 000 transaksjoner per sekund, mens VIPPS i Norge neppe kan håndtere mer enn 544 000 transaksjoner i DØGNET.    

Kontantfri betaling versjon 2.0

Sentralbanken i Kina (People's Bank of China- PBOC) startet arbeidet med digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) alt i 2014. Mange år før noen av sentralbankene i vesten gjorde det samme. Ifølge informasjon på nett har de ansatt hundrevis av matematikere, kryptografer og spesialister på blokkjedeteknologi. Sentralbanken har nå mer enn 50 registrerte patenter på teknologier tilknyttet blokkjeder og digitale betalinger versjon 2.0. Først i april 2020 ble de første digitale sentralbank pengene satt i sirkulasjon i en test litt nord for Beijing. De digitale sentralbank pengene har fått mange navn som e-RMB og digital Yuan, men oftest brukes e-CNY. Testen utvides nesten ukentlig og per juli 2021 inkluderte den mer enn 20 millioner privatpersoner og 3,5 millioner bedrifter i 28 byer. Det er ventet at OL i Beijing 2022 (om mindre enn 6 måneder) blir den siste store testen med millioner av utlendinger som må benytte digitale sentralbank penger. Deretter er det ventet en større utrulling av digitale sentralbank penger i Kina. Mange tror også at Kina vil rulle ut sine DSP/CBDC i utlandet, for eksempel i de 71 landene som er med i Belt & Road initiativet og spesielt i de landene som har fått lån fra Kina i kinesiske Yuan. Mange land i Afrika har slike lån. PBOC er også med i mCBDC prosjektet sammen med sentralbanken i Hong Kong, Thailand, de forente arabiske emirater og BIS innovation hub. Dette prosjektet tester grensekryssende betalinger i en permissioned blokkjede/DLT teknologi. BIS eies av en rekke sentralbanker og kalles sentralbankenes sentralbank. PBOC har også et samarbeide med SWIFT om DSP/CBDC, noe som muligens kan virke rart ettersom SWIFT er den «gamle» teknologien bankene bruker til grensekryssende betalinger i dag. Kina har også utviklet en konkurrent til SWIFT som kalles CIPS. Dersom digitale sentralbank penger i form av en wallet i mobiltelefonen kan brukes grensekryssende, er det neppe noe behov for tjenester som Visa og MasterCard i fremtiden.    

En av fordelene med e-CNY er at brukeren ikke trenger å ha bankkonto, bare en mobiltelefon. Det er verd å merke seg at Kina har utstedt identitetskort til alle i Kina. Dette kan medføre at mange hundre millioner mennesker i Kina som i dag ikke har bankkonto og dermed er helt avhengig av kontanter, plutselig får tilgang til digitale penger. Det blir en viktig brikke i arbeidet med å gjøre «unbanked» til «banked» og dermed enklere å få lån, forsikring og deltagelse i den økonomiske veksten. Kina har også utviklet en teknologi for off-line betalinger. For eksempel et kort på størrelse med et kredittkort, bare litt tykkere, som inneholder digitale penger som kan fylles opp elektronisk (se bildet). Når to slike kort er i fysisk nærhet kan man overføre penger fra den ene direkte til den andre, uten at noen av disse er på nett.

Kina tester også ut muligheten til å programmere pengene. Kina har delt ut gratis helikopterpenger i form av lotteri i mange byer, programmerte med en utløpsdato på pengene på 10 dager og at de bare fungerer til forbruk som mat og nødvendige varer (ikke gamling). I for eksempel Shenzhen er nær 90 % av de nye pengene brukt på supermarkeder. I sommer kom det også meldinger om at sentralbanken har delt ut penger som bare kan brukes til transport som buss, tog og leie av sykler. Sannsynligvis som en forberedelse til de pengene turister og deltagere skal bruke under vinter OL. Det er også verd å merke seg at e-CNY er programmert klargjort for renteberegning, både positive og negative renter. Foreløpig er renten satt til null, det samme som renten på kontanter. Boken nevner også et annet tenkt eksempel på programmering av pengene, der omsetning i utkantstrøk automatisk får mindre eller null moms, som et distriktspolitisk virkemiddel.

Teknologi

e-CNY er ikke basert på en ren blokkjedeteknologi/DLT, men har «lånt» veldig mye fra kryptvaluta verden. E-CNY benytter en såkalt to-lag struktur, hvor sentralbanken utsteder, sletter og følger e-CNY mens bankene distribuerer e-CNY til kundene sine. Det gjør at bankene igjen får en større rolle i økonomien og at sentralbanken får bedre kontroll. I starten var det 4 av de største bankene i Kina som deltok, mens det nå i august ble meldt at nye 99 banker er på vei til å delta, inkludert et par utenlandske banker (sannsynligvis er JP Morgan en av dem ettersom de skalerte opp aktiviteten i Kina i fjor). e-CNY er basert på kryptografisk token slik som Bitcoin med privat og offentlig nøkkel, men med et offentlig register i sentralbanken, noe som kalles hybrid token – konto design. Det gjør at transaksjoner kan utføres i parallell (distribuert) ute hos kundene og bankene uten at sentralbanken trenger å henge med, noe som er helt avgjørende for å kunne behandle millioner av transaksjoner i sekundet. Dette er en strategi sentralbanken har «lånt» fra DLT. Seriell lagring av transaksjoner slik som i Biitcoin, Ethereum og andre blokkjedeteknologier fungerer ganske enkelt ikke i et så stort fysisk land (latency) med så stort transaksjonsvolum. Det betyr også at et konto/balanse-design der sentralbanken lagrer alle transaksjoner fortløpende, slik for eksempel den svenske sentralbanken tester, ikke vil fungere i store land som Kina og India.

Det er bankene og Fintech selskaper som AliPay og WeChatPay som er ansvarlig for wallet. Det er også de som er ansvarlig for KYC (kjenn din kunde) til de som får en wallet og AML/CTF (pengevasking og anti terror finansiering). Dermed finnes det tre ulike former for wallet. Den enkleste er for de som ikke har bankkonto, bare mobiltelefon og en fullverdig KYC ikke kan gjennomføres. De får bare ha et begrenset beløp i wallet og begrensinger på transaksjoner både i antall og beløp. I den andre enden er de med bankkonto, god betalingshistorikk og høy sosial score, de kan ha en wallet for store beløp. En person eller selskap kan også ha flere wallet, for eksempel en wallet tilknyttet hver av de bankene vedkommende bruker.  En wallet kan også ha flere «under wallets», for eksempel en for betaling, en for sparing og en for lån, noe slik vi har med ulike konti i samme bank i Norge. KYC/AML/CTF medfører at åpne (permissionless) nettverk slik som Bitcoin og Ethereum ikke kan benyttes for DSP/CBDC, men kun noen form av lukkede/privat (permissioned) nettverk slik som Corda eller Hyperledger. Muligens er delvis norske IOTA teknologien med sin DAG (Directed Acyclic Graph) kryptering og parallelle prosesser nærmere. Det gjør at det ikke finnes noen «minere» som forbruker masse strøm, men en distribuert mekanisme som kontrollerer at transaksjonen er godkjent. 

 PBOC har en strategi de kaller «one coin, two repositories, three centers». e-CNY er den ene mynten. Den finnes i ulike valører, slik som kontanter (en krone, 10 kroner, hundre kroner, femhundre krone etc.) Den har kurs 1:1 i forhold til kontanter Yuan, som også er sentralbank penger. Det er ingen plan om å slutte å utstede kontanter. De to vil fungere i parallell, og begge er pliktige betalingsmidler i Kina nå. For å unngå at folk flytter likviditet fra bankinnskudd til e-CNY er det begrensinger på hvor mye e-CNY publikum kan ha i wallet. De to depotene (repositories) er sentralbanken og bankene/FinTech. Sentralbanken utsteder og sletter, mens bankene/FinTech distribuerer. De tre sentrene er så langt det minst omtalt fra sentralbankens side, men sannsynligvis noe av det viktigste med hele DSP/CBDC programmet. Det første senteret er verifikasjons senteret som verifiserer betaler, mottaker og eier av e-CNY noe som er avgjørende for KYC. Dette senteret kobler også mobiltelefon til identitetskortet og ansiktsgjenkjenning alle har, sannsynligvis i samarbeide med teleselskapene. Dette senteret lagrer også koblingen mellom bankkonto og wallet. Det neste senteres er registrerings senter. Det har tatt sin ide fra kryptovaluta. Det er her e-CNY skapes og slettes og er «maskinen» i hele systemet. Her benyttes avansert kryptografi. Det siste senteres er stordata senter og dermed hele systemets «hjerne». Her lagres enorme mengder data om brukere og deres transaksjoner. Det er her bygget inn algoritmer og avansert kunstig intelligens for å avdekke pengevasking, skatteunndragelser og terror finansiering.    

Anonymitet

Anonymitet er mye diskutert i forbindelse med DSP/CBDC og omhandles selvsagt i boken. e-CNY skapes og slettes av sentralbanken og sentralbanken kan følge alle bevegelser slik at de kan utføre AML/CTF rutiner og oppdatere nødvendig løpende statistikk til hjelp for finansiell stabilitet. Men betaling av småbeløp kan åpenbart være anonyme og informasjon deles ikke med tilbydere av tjenester og produkter slik som Alibaba og Tencent. Richard spør også om dette er verre enn slik vi har det i vesten. Min bank i Norge vet nøyaktig når jeg bruker penger, hvor jeg bruker penger og ofte på hva jeg bruker mine penger på. GAFA (Google, Apple, Facebook, Amazon) følger med på hvert eneste klikk og søk jeg gjør på nettet. For de som leser bloggen min har jeg flere ganger omtalt dette tema, blant annet hvem bør eie dine data og hvem kan du stole på.

 

Avslutning

Jeg innser nå at jeg kunne skrevet en bok om dette svært interessante eksempel på digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) basert på en glimrende skrevet bok. Derfor slutter jeg ganske enkelt her og anbefaler de som har interesse å bestille boken til Richard. (jeg får ingen provisjon)

Til informasjon startet Norges Bank sitt prosjekt for DSP i 2017 og planlegger å starte fysisk test av ulike teknologier andre halvår 2021, om noen måneder. Det er antydet at vi sannsynligvis får DSP i Norge i 2025/2026.

Ønsker du litt informasjon på norsk har jeg skrevet noe om digitale sentralbank penger i min siste bok

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Kina, digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) og Industri 4.0

Ifølge en artikkel i «Global Time» sist uke har Kinas valuta Yuan (CNY) passert Japan og England og blitt verdens tredje største valuta i global handel etter USD og Euro. På statistikk fra IMF ligger CNY bak både JPY og GBP i form av valutareserver som verdens sentralbanker holder, med i overkant av 2 % av verdens valutareserver. Også Norges bank holder 2 % av sine valutareserver i CNY ifølge ny statistikk fra Norges Bank. Men noe har åpenbart skjedd det siste året og strategien for reservene må åpenbart oppdateres. Det eneste landet som så lang ikke har noen videre valutareserver er USA ettersom USD foreløpig er den fremste valuta for internasjonal handel. Derimot kom det meldinger i helgen om at USA har problemer med å betale renter og avdrag på gjelden sin. Dersom veksten i bruken av kinesiske Yuan globalt fortsetter med dette tempo vil Yuan være en større internasjonal valuta enn Euro om 4 år og bruken av USD godt under 50 %. Grafikken her er med tall jeg har hentet fra IMF hvor jeg har lagt inn konsekvensene av artikkelen i Global Times for CNY i 2021 og brukt IMF SDR tall for 1/3 av Euro vekten. De to store endringene de siste 20 årene er at USD er redusert dramatisk og CNY øker enda mer, prosentvis. Ikke minst har store land som Russland og India redusert bruken av USD i global handel. Euro som ble etablert i 2001 erstattet Tyske mark, Franske franc og et par andre og tok raskt en bit av USD balansen. CNY gjorde også et hopp i 2016 da IMF tok inn CNY i kurven for SDR (Special Drawing Rights). Kinesiske Yuan (CNY) har i dag IMF-vekten på 10,92 i kurven, mens Euro har vekten på 30,93 og USD på 41,73. Det betyr at også for IMF er kinesiske Yuan den tredje viktigste valutaen i verden.

(bloggen fortsetter under bildet)

 

Digitale sentralbank penger (DSP / CBDC)

Mange har det siste året regnet med at e-CNY som er en av betegnelsene på digitale sentralbank penger (CBDC) i Kina kommer til å spille en viktigere rolle i verdens handel om kort tid, muligens allerede i 2022. e-CNY ble satt i pilot test april 2020. Testen blir stadig utvidet både til nye geografiske områder i Kina og med nye tjenester inkludert. Det er nå mer enn 20 millioner privatpersoner og 3 millioner butikker/bedrifter som benytter e-CNY. Blant annet blir programmering av pengene med smartkontrakter stadig testet i form av nye finansielle tjenester. Slik programmering er ikke mulig med de pengene vi i Norge og Europa har i dag. Det er tegn som kan tyde på at de omkringliggende IT systemene i Kina også er i ferd med å endre seg. Blant annet ble det informert for noen uker siden at noen statsansatte hadde fått sin lønn i e-CNY «on chain». Dette kan bety at både e-CNY og lønningssystemet er basert på blokkjedeteknologi eller DLT. Dersom kinesisk industri nå utvikler logistikksystemer og handelsplattformer med betaling i e-CNY «on chain» vil det sannsynligvis medføre en eksplosjon i bruken av e-CNY globalt. Bare tenkt på de landene som deltar i «Belt & Road» initiativet, noen som utgjør 2/3 av jordens befolkning. Slik betaling vil være dramatisk billigere, sikrere og raskere enn bruk av USD, SWIFT og bankene.  I tillegg kan det legges inn nye tjenester som «kjøp nå betal senere». For oss i vesten blir det selvsagt en utfordring at sentralbanken i Kina kan følge med på våre betalinger, men enkelhet, redusert kostnad, bedre sikkerhet og nye tjenester har en tendens til å vinne den vurderingen.

 Reuters hadde en interessant artikkel på fredag om sentralbanken i USA (FED) og digitale sentralbank penger (CBDC). Direktør Lael Brainard fortalte at USA må få opp farten og henviste til utviklingen i Kina. Jeg har flere ganger det siste året gjettet at geopolitikk kommer til å spille en viktig rolle i hastigheten på utbredelsen av digitale sentralbank penger. Det kan se ut til jeg får rett. Hun sier ifølge Reuters «Dollaren er veldig dominerende i internasjonale betalinger, og hvis du har de andre store jurisdiksjonene i verden med en digital valuta, et CBDC -tilbud, og USA ikke har en, kan jeg bare ikke forstå det. Det høres bare ikke ut som en bærekraftig fremtid for meg." USD og amerikanske banker blir nå også i stadig større grad angrepet innenfra ved at stablecoin som Tether, USDC og en håndfull andre vokser i volum med rekordfart. Facebook lanserte Libra prosjektet som skulle introdusere Libra Coin, en stabelcoin i USD, Euro og et par andre valuter. Libra skiftet navn til Diem og fokuserer nå utelukkende på USA og en USD stablecoin. Det kan se ut til at finanstilsynet i Sveits ikke er klar for Diem prosjektet enda, men at USA er det. Det er muligens en grunn til at vi kommer på etterskudd i Europa? Nå har også Amazon startet et tilsvarende prosjekt. Betaling med stablecoin i USD går helt utenom bankene, noe som fører til at sentralbanken og bankene ikke lenger kan følge betalingsstrømmene, mister kontroll og potensielt kan skape litt humper for finansiell stabilitet.

Trenger vi stablecoin om vi får DSP / CBDC? Neppe. Rent teknisk vil det nok være enkelt at betalingsterminalen i butikkene og ved netthandel både akseptere stablecoin og CBDC om hverandre. Men enkelthet har en tendens til å vinne i det lange løp, og det betyr nok at stablecoin på sikt blir overflødig dersom/når sentralbankene innfører CBDC. Men det fordrer jo at stablecoin ikke får for stort forsprang. Det kan også gå som i Kina, myndighetene kveler andre betalingsmidler enn de som utstedes av sentralbanken når sentralbanken har alt på plass, langsomt men sikkert.

Neste bølge i industrialiseringen

Noen kaller det industri 4.0. Uansett hva man kaller den digitale transformasjonen både industrien og private nå er inne i må noe radikalt gjøres med den finansielle infrastrukturen vi har. Bedriftene blir koblet sammen i større grad med digitale løsninger og produksjonen blir fragmentert i småbiter for deretter å bli satt sammen i riktig øyeblikk for kundene. «Just in time» ble introdusert for mange år siden. Covid-19 og leveringsforsinkelser har riktignok gjort noen skeptiske. Likevel utvikles det stadig nye digitale tjenester og tradisjonelle produktsalg blir tjenestesalg muliggjort av ny teknologi. Betal for bruk. Et eksempel er kjøp av en traktor til landbruket fra John Deere hvor bonden må kjøpe oppgradering av softwaren i traktoren hvert år, ellers vil ikke traktoren starte. Og oppgraderingen koster penger. Som Marc Andreessen skal ha sagt «Software Is Eating the World”. De siste årene har også tingenes internett (IoT) og maskin til maskin (M2M) kommunikasjon økt i omfang. Mange av de nye tjenestene benytter former for blokkjedeteknologi og DLT med smartkontrakter. Selv for børsens største bedrifter, deriblant Eqinor. Da er det en utfordring med penger som ikke er baserte på token design og heller ikke enkelt kan benyttes i smartkontrakter. Betalingene kan ta dager før de er endelig og sender får ingen bekreftelse på at mottaker har mottatt pengene. Dermed blir det nærmest umulig å inkludere effektive triggere i prosessene. Kryptovaluta, stablecoin og digitale sentralbank penger (CBDC) løser slike oppgaver effektivt. Og det har nok myndighetene i Kina har fått med seg. Derfor sa president Xi Jinping i november 2019 at Blockchain teknologien blir viktig for kinas fremtid. I følge DN sa han «Vi må se på blokkjedeteknologi som et viktig gjennombrudd for uavhengig innovasjon av kjerneteknologi i Kina».

 

Hvorfor har sentralbanker valutareserver?

Det er flere grunner til det. Den første er at landets bedrifter kjøper produkter og tjenester i utlandet i utenlandsk valuta og må betale i utenlandsk valuta. For eksempel at vi i Norge kjøper Tesla fra USA og må betale i amerikanske dollar (USD). Da hjelper sentralbanken bankene med å skaffe dollar til importørene. En annen grunn er for å stabilisere valutakursen. Dersom norske kroner stiger i kurs mer enn ønsket kan Norges Bank selge kroner og kjøpe dollar eller Euro. Alternativt selge dollar og kjøpe kroner om det går den andre veien. En tredje grunn er sikkerhet dersom sentralbanken har overskuddslikviditet. Det kan være smartere å holde en likvid aktiva som dollar enn mange andre valutaer, eller innenlandske plasseringer. Innenlandske plasseringen kan også påvirke nasjonale aksje og obligasjonskurser og/eller etterspørsel og med det inflasjonen. Det er dermed stort sett av hensyn til pengepolitikk og finansiell stabilitet at et land har valutareserver. Men kommer vi til å trenge valutareserver når vi får digitale sentralbank penger?  

Sommeren er normalt en tid med lite nyheter, såkalt agurktid, men ikke i år. Det blir spennende å følge med på bevegelsene resten av året.

innovasjon, bank, blockchain, sparing, Investeringsguiden,

Gamestop og Bitcoin

De av oss med noen år i investormarkedet har lært å ta hensyn til forholdstall som P/E, P/B, Sharps Ratio og om selskapet det investeres i er solid, godt ledet og med en flott fremtid. Men med inntreden av sosiale kanaler som Facebook, Twitter og Reddit i kombinasjon med personer som Elon Musk og grupperinger som wallstreetbets har noe veldig viktig endret seg for fryktelig mange.

Avkastning

Avkastning i grafikken vises bare for det siste året, fra juli 2020 til juli 2021. For de fleste investorer og de som sparer til pensjon er dette selvsagt en alt for kort historikk. Men for diskusjonen om dette er den nye normalen kan det siste året være et godt eksempel. Grafikken her viser kursen på 6 ulike aktiva som er mye omsatt på veldig ulike markedsplasser. Grafikken viser prosentvis endring hver måned, akkumulert. Grafen får ikke med seg daglige utslag slik som Gamestop aksjen som steg og sank ekstremt mye i slutten av januar og tidlig i februar. Bitcoin (BTC) er den første kryptovalutaen som ble utviklet. Ethereum (ETH) kalles kryptovaluta versjon 2.0 ettersom den introduserte smartkontrakter. De hadde begge en veldig hyggelig reise for de som spekulerte i dem i fjor sommer og har vært med frem til nå. Men de som spekulerte i dem for tre måneder siden har gått på en ordentlig smell. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden og går dundrende underskudd. AMC er en kjede med fysiske kinoer rundt i verden, mest i USA. Begge disse er hauset opp av tusenvis av småsparere som følger råd på Reddit. Aker Carbon Capture er midt i den grønne bølgen, driver teknologiutvikling for å fange karbon før det slipper ut i luften og er notert på Oslo Børs. Også MPC Container Shipping er et selskap notert på børsen i Oslo og driver med frakt av containere, stort sett fra Asia til Europa.

Som du kan se av grafikken er GameStop og AMC de to beste spekulasjonene mellom juli 2020 og juli 2021. Om man valgte BTC, ETH, Aker CC eller MPC Container i 2020 spiller nesten ingen rolle. MPC og ETH ligger på topp og de to andre på bunn blant disse fire. Jeg ser bort fra kjedelige men solide investeringer som Apple (51%), Google (66 %) og Microsoft (35 %). Felles for de 6 jeg har med er både høy volatilitet og høy avkastning de siste 12 månedene.

Om man ser på grunnlaget for disse aktiva er det store ulikheter. Aksjer på børsen finnes i utgangspunktet for at selskapene skal kunne hente inn penger enklere for å ansette flere arbeidere, utvikle nye produkter og delta i å bygge landet. Kryptovaluta har ingen hensikt annet enn som en spekulasjons-aktiva. Kryptovaluta kan i så måte sammenlignes med spekulasjon i kunst, gull, brukte frimerker og lignende.

Jeg skrev en blogg om dette i januar.  

Risiko

Regnet som gjennomsnitt av månedlige endringer i kursen de sist 12 månedene i absolutte verdier har AMC en månedlig kursrisiko på 74 %, Gamestop 70 %, ETH 37 %, Aker CC 29 %, BTC 26 % og MPC 23 %. De to aksjene som er utsatt for Reddit oppmerksomhet er altså dobbelt så risikofylte som de fire andre. De fire andre er relativt like hva gjaldt kursrisiko det siste året. 

Bitcoin styres av et dataprogram, software. Det samme gjelder Ethereum. Dataprogrammene skaper digitale mynter som spekulanter gir verdi fordi de håper at noen andre senere vil gi en høyere pris. Det er ingenting fysisk av verdi bak hver mynt. Gamestop er et selskap som driver salg av spill og video fra fysiske butikker og har 3 600 utsalg i USA + noen tusen i resten av verden inkludert Norge ifølge årsrapporten for 2019. De hadde i 2019 en omsetning på 6,5 milliarder dollar, ned fra 8,2 milliarder i 2018. Både i 2018 og 2019 gikk de dundrende underskudd. Det er ikke helt usannsynlig at de går konkurs på et eller annet tidspunkt. AMC Theatres er en kjede med fysiske kinoer og lokaler for store arrangementer bestående av 11 000 kinolerret i store deler av verden. Omsetningen har ligger rundt 5 milliarder dollar i året, foruten 2020 hvor omsetningen stupte til 1,2 milliarder på grunn av Covid-19. Resultatet for 2020 ble et tap på 500 millioner USD. Aker CC er et selskap notert på Oslo Børs som har utviklet en teknologi for å rense karbon fra pipe-utslipp før det slippes ut i luften. Slik kan karbon lagres uten å forurense luften. Teknologien er utvikler over mange år i selskapet Aker Solution, og Aker CC ble skilt ut som eget selskap sommeren 2020. Aker CC har frem til nå tilnærmet null omsetning, men blir likevel høyt verdsatt av investorene fordi man håper på store inntekter i fremtiden. Aker CC er også midt i bærekraft og ESG bølgen, som noen mener er en boble. MPC Container er et shipping firma som eier og driver skip som frakter containere. Markedet for containerfrakt har tatt av det siste året med knapphet på skip, og dermed også mangedobling av prisen som må betales for å frakte en container fra Kina til Europa. Muligens er fordelene forbigående?

Felles for de fire aksjene er at de har en ledelse, et styre, fører regnskap som revideres av anerkjente revisorer og de er forpliktet til å kommunisere med sine aksjonærer. Felles for kryptovaluta er at de hverken har ledelse, styre, fører regnskap eller noen krav om kommunikasjon med sine spekulanter. Derimot er de alle registrert på en børs og har høy likviditet.

Hva påvirker kursen?

Det er fortellingene som påvirker kursen mest. Det at Elon Musk på Twitter første uken i februar fortalte at han hadde kjøpt Bitcoin for 1,5 milliarder dollar påvirket aktivt at kursen steg fra rundt 35 000 dollar til 56 000 dollar på et par uker. Det var flere som hengte seg på med sine fortellinger og pressen slo det opp på førstesidene. Elon Musk hadde tidligere gjort det samme med en annen kryptovaluta, Dogecoin. Her hjemme har både Røkke og Spetalen hengt seg på, uten at det har påvirket Bitcoin kursen. Bitcoin er et globalt fenomen og noen titals millioner dollar fra norske ukjente spekulanter har ubetydelig virkning. Derimot har Røkke påvirkning på Aker Carbon Capture kursen på vår hjemlige børs. Men enda mer påvirkning har fortellingen om at verden har behov for å redusere CO2 utslipp og det å fange CO2 før det slippes ut i luften er en god strategi slik at markedet for Aker CC produkter og tjenester kommer muligens til å skaffe dem store inntekter, en gang i fremtiden. Når det gjelder Gamestop var det fortellingen om hedgefondene som hadde såkalt «shortet» aksjene som utløste kursstigningen. Det var ikke ønske om å spekulere i et selskap som går dundrende underskudd som var årsaken, men ønske om å ødelegge for hedgefondene som førte til at hundretusen-vis av småsparere satset pengene sine, og relativt mange til og med lånefinansierte spekulasjonen. Aksjemegler på nett Robinhood måtte tvang selge Gamestop aksjer for nesten hundre tusen kunder og stenge er stort antall kunder ute når kursen falt som en sten etter at effekten av fortellingene forsvant.      

For aktiva som aksjer, eiendom og mange andre investeringer er det tross alt noe fysisk som kan forklare noe av verdien. For aktiva som kryptovaluta er lite annet enn historiene som kan forklare verdiene.   

Fortellinger har i tusenvis av år medført at vi blir påvirket og handler deretter. Men med internett og endringene i hvordan informasjon spres og at hver av oss har direkte tilgang til millioner og milliarder mennesker har endret effekten av historiene. Dermed blir det muligens andre forhold som blir viktigere for investorene i fremtiden enn P/E og P/B og tradisjonell investeringsanalyse.

Spekulasjons-strategi

Når det gjelder aksjer finnes det mange strategier som er brukt. Mange ser også på fundamentale forhold slik som markedet for selskapets produkter og tjenester, ledelsen og fremtid for bransjen. Teknisk analyse er også mye benyttet både for aksjer og i den senere tid for kryptovaluta. En ekstra utfordring med kryptovaluta er at de er stort sett uregulert, som betyr at det ikke finnes noe finanstilsyn som bidrar til investorbeskyttelse og det finnes ingen som vil kompensere dersom spekulanten blir offer for svindel.

En trend de siste månedene er likevel at de store bankene, spesielt i USA, lar rike kunder med stor risiko appetitt ha en liten del av investeringsporteføljen i kryptovaluta og/eller veldig volatile aksjer, mellom 1 % og 5 %. De som evner å tåle et mulig tap.

Uansett er det viktig å ikke spekulere med mer penger enn man har råd til å tape. Og det er smart å IKKE lånefinansiere sine spekulasjoner, det vil øke risikoen betydelig. Det siste fikk noen Gamestop eiere smertelig erfare i månedsskifte januar februar når kursen stupte fra 325 til 50 dollar på noen få dager.

Disclaimer: Jeg har noen få aksjer i Aker CC og helt ubetydelige verdier i BTC og ETH.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Stablecoin Tether er verdens 7. største renteinvestor

Stablecoin er et alternativ til kryptovaluta med fast kurs i forhold til en tradisjonell valuta som for eksempel USD. Mens kryptovaluta av mange brukes til spekulasjon ettersom kursen er svært volatil, er stablecoin brukt stadig oftere i forbindelse med betaling. Noen sentralbanker har til og med informert at private stablecoin kan fungere sammen med digitale sentralbank penger i fremtiden.

Ifølge CoinMarketCap den 14. juni hadde USDT (Tether) som er det største stablecoin en markedsverdi på 62,6 milliarder dollar, opp fra 9 milliarder dollar for et år siden. USDC (USD Coin) er nest størst på 23,7 milliarder dollar og BUSD (Binance USD) på 9,6 milliarder dollar. Lenger ned på listen finner man Dai, men de regnes ikke med i det videre her ettersom de benytter kryptovaluta ETH som sikkerhet (150 %).  I tillegg finnes det en håndfull andre stablecoin med markedsverdi mellom 1 og 2 milliarder dollar. Det finnes også stablecoin i Euro og andre valutaer, men i det videre benytter jeg de 3 amerikanske som er nevnt over.

Samlet beløp for disse 3 er omtrent 96 milliarder dollar, som er anslagsvis 800 milliarder kroner. For å skaffe seg en USDT må man betale inn en dollar til Tether selskapet. Denne dollaren skal settes i banken og befinne seg der helt til noen veksler tilbake fra USDT til USD. Det skal alltid være samme antall dollar i banken som USDT i sirkulasjon. Det betyr at de selskapene som står bak disse 3 stablecoin har 800 milliarder kroner i banken. Men det er ikke på innskuddskonto de fleste pengene befinner seg, men i markedet for obligasjoner og sertifikater. Bare noen få prosent av pengene befinner seg på innskuddskonti i en bank. Det betyr at disse selskapene er blant de største renteinvestorene i verden. Til sammenligning har for eksempel DNB aktiv rente fondet «bare» 4,6 milliarder kroner under forvaltning ifølge web siden til DNB. 

Den største stablecoin i markedsverdi er som tidligere nevnt Tether. Tether ble ilagt en bot i New York og aksepterte å betale 18,5 millioner dollar i februar, fordi de hadde løyet om hvor og hvor mange dollar de hadde under forvaltning. Ifølge FT har Tether omtrent 30 milliarder dollar plassert i kort obligasjoner, det vi i Norge kalles sertifikater, og handler skulder til skulder med store forvaltere som Vanguard og BlackRock. Tether alene sies å være verdens 7. største investor i korte rentepapirer. Tether informerer nå selv at omtrent halvparten av verdiene er plassert i korte rentepapirer, stort sett i USA. Nye 18 % i innskudd organisert av en tillitsmann, 12 % i sikret innskudd og nye 10 % i selskapsobligasjoner, blant annet i Apple og Google. Bare 2,9 % er plassert i rene bankinnskudd. Det er først i det siste at banker og resten av finansmarkedet faktisk har tatt inn over seg at stablecoin-aktørene faktisk er blant de største investorene i det internasjonale rentemarkedet. Dersom Tether klarer å oppnå 1 % rente på sine plasseringer vil det utgjøre 0,626 milliarder dollar i renteinntekter, eller i overkant av 5 milliarder kroner i året.

Stablecoin er basert på blokkjedeteknologi og/eller DLT (Distributed Ledger Technology). Selv om teknologien er distribuert er tjenestene sentralisert, det som kalles CeFi (Centralized Finance). Dersom selskapet bak Tether, USDC eller BUSD går konkurs eller opphører, vil det sannsynligvis bli vanskelig å hente ut verdier, selv om det står penger i «banken». I tillegg vil det oppstå problemer dersom statsobligasjonene i USA faller veldig i verdi, Apple og Google går konkurs eller bankene som innskuddene er i må stenge dørene. Eiere av stablecoin må altså ha tillit til at kjeden av sentraliserte aktører leverer det de lover og ikke går overende. Nøyaktig som innskuddskunder i en norsk bank må ha tillit til at banken ikke går overende, i alle fall for beløp over innskuddsgarantien på 2 millioner kroner.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, sparing, Investeringsguiden,

Bitcoin og bobler

 

DETTE ER IKKE ET RÅD OM HVERKEN Å KJØPE ELLER SELGE BITCOIN.

Få spekulasjonsmarkedet er mer lojal til bobleteorien enn Bitcoin.

Når jeg skrev min første bok om Bitcoin for Hegnar Media senhøsten 2017 tok jeg med et kapittel som het «bobler og slikt». Der viste jeg den klassiske grafen for en finansiell boble. To måneder etter at jeg leverte manuskriptet sprakk Bitcoin boblen vinteren 2018. Neppe på grunn av meg. Når jeg i mars i år kom med bok nummer to om Bitcoin tok jeg med det samme kapittelet. Få ting er så risikofylt som å driste seg til å spå fremtiden til Bitcoin og kryptovaluta. Dette er ikke noe spådom, bare en sammenligning av Bitcoin kursen med klassisk boble teori.

Det kan selvsagt hende at Bitcoin kursen fortsetter å stige, i så fall et brudd på lojaliteten. Men det kan også hende kursen følger den klassiske kurven og får en tur ned. I det etterfølgende er noen grunner til at det siste muligens kan inntreffe.

 ICO

I 2017 ble det investert 4 249 millioner Euro i blokkjede prosjekter på verdensbasis. I 2018 økte det til 11 285 millioner Euro før det i 2019 var nede i 2 854 millioner Euro. Det er antatt at mesteparten av 2018 pengene gikk inn i ICO’er. Det utgjør i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner. Videre er det antatt at 2/3 av disse pengene er tapt delvis fordi utstedere av ICO token var kriminelle uten hensikt til å kunne levere noe som helst. Andre igjen hadde nok gode hensikter men evnet ikke å levere. Spørsmålet er hvem var det som tapte alle disse pengene og hvor kom pengene fra? I farten kan jeg ikke finne noen historier om folk som har gått fra gård og grunn som følge av tapet på ICO. I kryptoverden dukker det stadig opp lignende bevegelser og de har ofte 3 eller 4 bokstaver.

Likviditet

La meg ta et eksempel. Elon Musk og Tesla investerte 1,5 milliarder dollar i Bitcoin i januar 2021. Gjennomsnittprisen i januar var rundt 35 000 dollar, noe som ga Tesla anslagsvis 42 900 Bitcoin. Kryptobørsen som Tesla brukte hadde ikke noe problem med å behandle ordren ettersom Tesla betalte inn dollar til børsen før vekslingen gjennomføres. Det gir børsen likviditet. Det var sannsynligvis også mange små ordre over flere uker, og ikke en stor ordre. Hadde Tesla valgt å selge alle sine Bitcoin 14. april 2021 når kursen sto i 64 500 dollar ville dollarbeløpet vært 2,76 milliarder dollar. Så mye penger i likviditet har neppe børsen.  Kursen vil muligens gå ned, men først etter at salgsordren var lagt inn og forpliktende kurs gitt. Det finnes riktignok flere muligheten børsen kan bruke for å unngå kollaps på. Om man ganger opp Tesla kjøpene med alle de millioner privatpersoner og selskaper som har kjøpt kryptovaluta er det sannsynligvis enorme urealiserte verdier liggende i wallets rundt om i verden. Kommer vekslingsbørsene til å ha likviditet til å veksle til fiat penger dersom det oppstår et «run» på krypto?

Den 27. april informerte Elon Musk at Tesla har solgt 10 % av sine Bitcoin for å teste likviditeten i markedet. Det er åpenbart ikke bare jeg som lurer på dette.

For Tesla har dette også gitt en ripe i miljø lakken. Digiconomist har estimert at Bitcoin medfører utslipp av 50 megatonn CO2 i året. Med anslagsvis 19 millioner Bitcoin utvunnet utgjør det anslagsvis 2,6 tonn Co2 for hver Bitcoin lagret eller i sirkulasjon ett år. For Tesla utgjør dette anslagsvis 113 tusen tonn CO2 som en konsekvens av Bitcoin spekulasjonen.

Hver dollar telles flere ganger

Et annet forhold til risiko er de såkalte DeFi produktene. For å ta ett eksempel MakerDAO. Ved å deponere 1 million dollar i ETH får man utbetalt 0,66 millioner dollar i Dai. CoinMarketCap viser MarketCap både i ETH og Dai og de blir summert. Dermed blir hver dollar investert, talt flere ganger, i dette tilfelle 1,66 ganger. I andre DeFi produkter blir hver dollar talt mer enn to ganger. Når dollaren trekkes ut av markedet faller markedsverdien dobbelt, noe som kan dra med seg kursen. Markedsverdien på Dai 26. april var anslagsvis 3,6 milliarder dollar.

Ingenting vokser inn i himmelen

Jeg har flere ganger omtalt Bitcoin som digitalt gull, og gullprisen har steget jevnt og trutt de siste tusen årene. Kryptomarkedet får stadig nye tilvekster slik som ICO rundt 2017, STO året etter og nå DeFi og NFT (Non Fungible Token). Ved hver ny tilvekst blir noen milliarder dollar tapt i elendige prosjekter. Den totale pengemengden inn i krypto øker. Men på et eller annet tidspunkt flater kurven ut for nye penger inn i kryptoverden. Aksjer, eiendom og andre aktiva klasser får også sin del av investering og spekulasjon. Da blir hoved-bevegelsen at verdier flyttes fra en aktiva klasse til neste. For eksempel ser det ut til at verdier de siste ukene har flyttet seg fra Bitcoin til NFT. På veien må verdiene innom ETH på grunn av hvordan DeFi instrumentene er konstruert, som dermed får en utilsiktet oppgang.

Etter mars 2020 da pandemien traff den vestlige verden har de aller fleste aktiva klasser fått tilført enorme mengder likviditet. Aksjer på verdens børser har steget, mange aksjer med flere hundre prosent. Det samme har kryptovaluta. Det kan tenkes at når pandemien er over og mange ønsker å bruke oppsparte midler til reiser, restaurantbesøk og familie, vil de også ønske å trekke midler ut av kryptomarkedet.

Regulering og karbonfottrykk

Regulering er bra for kryptomarkedet fordi det gir markedet tillit, og det igjen kan gi økt investering. Men det kan også bremse den enorme veksten. Kina gjorde Bitcoin og kryptovaluta forbudt å bruke til handel og betaling i 2018. Mer enn 70 % av verdens Bitcoin mining uføres fremdeles i Kina. Ifølge de som kjenner landet er det et resultat av distriktspolitikk. Det skaper inntekter til fjerne områder i Kina som ikke har mange andre inntekter. Men nå skriver kinesisk presse at det skal bli slutt. Bitcoin mining passer ikke inn i Kinas streben enn å redusere karbon fotavtrykket. Tyrkia gjør det samme etter at flere kryptobørser har kollapset de siste ukene. Den siste, Thodex, tok med seg verdier for 2,5 milliarder dollar ut av landet. Mer enn 60 personer i flere kryptobørser er arrestert. Ryktene vil ha det til at India også vil forby handel med kryptovaluta. Janet Yellen som ble finansminister i USA var tidlig ute og fortalte at kryptovaluta må bli strengere regulert. Espen Barth Eide (AP) som sannsynligvis blir minister for et eller annet departement etter valget i høst informerte over en hel side i Finansavisen 27. april at han vi strupe kryptovalutaer. I Europa innføres MiCa reguleringene muligens om kort tid for bedre investorbeskyttelse. Bevegelsen er definitivt i retning av strengere regulering, mindre CO2 utslipp og beskyttelse av investorenes interesser.  Det trenger ikke å strupe Bitcoin eller kryptovaluta, men det fører muligens til en annen utvikling av kursen i fremtiden. Og det kan tenkes at Bitcoins lojalitet til bobleteoriene beholdes.

Dette er ikke råd om hverken kjøpe eller selge kryptovaluta. Man bør aldri spekulere mer enn man har råd til å tape. Man bør heller aldri lånefinansiere en spekulasjon, fordi det øker risiko.