Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Snart kan du vær feilprogrammert!

Hverdagen vår blir stadig med programmerbar. Snart får vi også programmerbare penger. Bevegelsen mot en programmerbar hverdag har pågått i mange år. Oftest går det bra, men noen ganger fatalt dårlig. Og for advokatstanden kommer det nok til å generere store inntekter.

Feil i programmene

Alle som har programmert dataprogrammer vet hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å ha en helt feilfri kode. Feil i programkodens kalles på engelsk bug. Det er ofte tilstrekkelig å sette et punktum på feil sted for at logikken skal bli helt ødelagt og softwaren utføre noe som overhode ikke var tiltenkt. Tommelfinger-reglen i bransjen er at en god programmerer har mellom 0,5 og 50 feil i koden pr. tusen kodelinjer. Ofte er et relativt enkelt dataprogram på mange hundre tusen kodelinjer. For eksempel inneholder de relativt enkle web sidene for statens ordning for Covid-19 støtteordninger noen hundre tusen kodelinjer. Bare display enheten i Tesla 3 bilene har 30 millioner kodelinjer, hvor den Linux baserte nettleseren alene har 140 000 kodelinjer. De fleste nye elektriske bilene har mer enn 100 millioner kodelinjer totalt. Spillenheten Xbox har litt under fem millioner kodelinjer. Et Boeing 787 har 6,5 millioner kodelinjer bare i avionics og online support systemene. Det er nærmeste helt usannsynlig at det ikke er feil noe sted i koden, selv etter omfattende testing.

Fly

For noen år siden var jeg passasjer i et SAS fly som skulle lande i København i tett tåke. Kapteinen ba alle skru av alt av elektronisk utstyr, selv telefoner i flight-mode. De skulle lande utelukkende på autopilot. Landingen gikk bra og tåken var så tett at jeg ikke så bakken ut av vinduet, selv etter at vi hadde landet. Men det går ikke alltid like bra. 29. oktober 2018 tok Lion Air rute 610 av fra Soekarno–Hatta International Airport i Jakarta med 189 passasjerer og betjening om bord. Flyet var av typen Boeing 737 Max.  Etter 13 minutter krasjet flyet i havet og alle omkom. 10. mars 2019 skjedde det samme med Ethiopian Airlines Flight 302 hvor alle 157 om bord omkom. Årsaken var ifølge avisene feil i dataprogrammene som styrer flyet, hvor autopiloten tok kommandoen fra den menneskelige piloten og tok gale avgjørelser. Max flyene fikk flyforbud, og det er uvisst når de igjen får fly.  

USA og andre land har nå et droneprogram hvor droner er utstyrt med skarpe våpen for å drepe en fiende. En gjennomsnittlig drone i det amerikanske forsvaret har 3,5 millioner kodelinjer. Publikasjonen Jane regner med at det finnes 80 000 ulike droner i militært eie, de fleste benyttes til overvåkning, men om lag 2 000 er angrepsdroner. Halvparten av angrep-robotene er fra USA etterfulgt av Kina, Russland og India. Noen av dronene er også autonome, som betyr at de ikke styres av mennesker mens de er i luften.

Den amerikanske generalen Jack Shanahan sa til The Economist september 2019 at «vi ønsker ikke en situasjon der våre motstandere har en fullstendig kunstig intelligens basert styrke, mens vi ikke har det». Resultatet er at ikke bare droner, men hele våpensystemer med rakettutskyting, kjøretøy på bakken og båter blir styrt av software. Ofte analyserer og reagerer slike systemer mange ganger hurtigere enn et menneske, og en handling kan bli gjennomført lenge før en eventuell diplomatisk løsning kommer i gang. I tillegg til feil i programkoden kan software både hackes og bli manipulert med. På 1990 tallet fikk ledelsen i Russland melding fra deres tidlige varsel system om at fem ballistiske raketter var skutt opp fra USA. Ansvarlig Stanislav Petrov synes det var rart at USA bare brukte fem raketter om de hadde til hensikt å angripe, så han gjorde ikke noe. Varselet skyldes en bug i programkoden.

Biler

Tesla er alt nevnt. De er blant de første til å introdusere helt selvkjørende biler og arbeider for å levere helt autonome biler. Hvor mange hundre millioner kodelinjer som skal til for å lage den kunstige intelligensen som får dette til å fungere er usikkert, men det er betydelig. Det er beregnet at antall trafikkulykker vil bli redusert med 90 %, ettsom sensorene og «hjernen» oppdager og analyserer langt og mer enn et menneske. Det dør om lag 1,5 millioner i trafikken i året i verden, som betyr at det blir redusert til «bare» 150 000 dersom alle bilene i hele verden er selvkjørende. Hvem er ansvarlig når en liten gutt bli påkjørt av en selvkjørende bil i Oslo? Den som eier bilen, fabrikanten eller dataprogrammereren som uheldigvis hadde en bug i koden sin, selv etter omfattende testing? Her får nok advokatstanden noe å bite i i fremtiden, om ikke de også erstattes av dataprogrammer (roboter)?

Høsten 2017 kom orkanen Irma inn mot Florida og 5,2 millioner amerikanere ble bedt om å evakuere. I Florida er det mange Tesla eiere. Problemet var at batteriet for mange ikke var tilstrekkelig for den lange bilturen og med lange køer ikke noe ledig ladestasjon på veien. Dermed sendte Tesla ut en oppdatering til softwaren i bilen som økte batterikapasiteten på 1-2-3. Det viste seg at det fysisk var mye mer kapasitet enn eieren hadde betalt for og instrumentene på dashbordet viste. Dette er en trend at software tar over mer og mer fra fysiske leveranser.

John Deere

John Deere er produsent av landbruksmaskiner og har vært en pioner når det gjelder digitalisering i landbruket. Men de har muligens gått for langt for egen vinning? I 2015/2016 la fabrikken inn en programkode i dataprogrammene i traktorene som gjorde at traktoren nektet å starte dersom service ikke ble gjort på fabrikkverksteder. I USA var det flere bønder som hadde service hos små lokale verksteder som ikke var fabrikkgodkjente. Dermed ble det mange som kjøpte et hack program fra Ukraina som koblet ut programmene fra John Deere. John Deere mener selvsagt at ingen har rett til å endre kopi-beskyttet programmer fra fabrikken, mens bøndene mener de eier maskinen og har rett til både å reparere selv og hos et lokalt verksted. Uenigheten er ikke over i 2020 og ender sannsynligvis i retten, og igjen mat for advokatene. John Deere har etter sigende de siste årene tatt det videre og sørget for at om man ikke kjøper oppgraderingen av software i traktoren stoppen den når lisensavtalen går ut, en gang i året.  Dermed kan de i prinsippet benytte Gillettes «razon and blade» forretningsmodell hvor den fysiske traktoren er kunstig billig, men software-oppgraderingen er dyr.  

Programbare penger

Jeg kan ikke skrive en blogg om vår programbare fremtid uten å nevne den nye typen penger vi kommer til å ha om noen år. Sentralbankene, bankene og plattformselskapene arbeider med det som kalles Blockchain eller DLT baserte teknologier for digitale penger. Facebook Libra er en privat aktør, JP Morgan er en bank og i Kina har sentralbanken alt startet å utstede e-RMB, en ny token-basert penge som kan programmeres med smartkontrakter. De fleste som har forsøkt å programmere smartkontrakter i Blockchain/DLT og deretter sendt koden inn i en såkalt «debugger» har fått seg en overraskelse over hvor mange feil i koden som finnes og hvor vanskelig, for ikke å si umulig, det er å få den bug-fri. DAO var en av de første som fikk merke det, da de i 2016 ble kvitt nesten 500 millioner kroner fordi noen hadde en feil i en smartkontrakt som lot uvedkommende forsyne seg av kryptopengene som var lagret.        

Et av de meste omtalte programmeringsfeil i finansbransjen er muligens Knight. Selskapet hadde i 2012 installert automatisk kjøp og salg av aksjer på børsen med kunstig intelligens og avanserte algoritmer. Men problemet var at algoritmene etter hvert kjøpte på topp og solgte på bunn og selskapet tapte litt over 4 milliarder kroner før noen fikk stoppet galskapen. Men vi trenger ikke å gå utenlands for å avdekke utfordringer programmeringsfeil kan gi i finansbransjen. Det går vel nesten ikke en uke uten at en av de norske bankene eller deres felles selskaper BankID, Bankaxept eller VIPPS har tekniske problemer, ofte i forbindelse med en softwareoppdatering.  

 

Det som sannsynligvis vil skje er at vi enten fortsetter å venne oss til at ting ikke virker som det skal en gang iblandet, eller at noen finner opp noe som kan kvalitetssikre programkodene.  Uansett kommer hverdagen vår til å bli mer programmerbar, år for år.

                   

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Sveriges digitale sentralbank penger e-krona

Den svenske riksbanken kom med et 98 siders dokument i juni om deres digitale sentralbank penger (DSP/CBDC) prosjekt, som de kaller e-krona. Navnet skjemmer ingen og passer godt til den kinesiske betegnelsen e-RMB. Muligens blir den norske digitale sentralbank pengen hetende e-krone, om da ikke danskene tar navnet først. Svenskene har nå også fått BIS, sentralbankenes sentralbank, til å etablere et innovasjonssenter i Stockholm, dermed samles mye betalingskompetanse og finansiell teknologikompetanse i Stockholm. Rapporten er forøvrig nyttig sommer-lesning og inkluderer litt historikk i pengenes historie. Dette er egentlig en samling av ulike rapporter. Anbefalt lesning.

Som grunn for e-krona prosjekt skriver rapporten at 1) befolkningen og bedriftene har behov for et risikofritt alternativ til kontopenger som de private bankene nå utsteder når bruken av kontanter går mot null, det er sentralbankens rolle 2) det er frykt for at private «big tech» skal bli den dominerende utsteder av penger i fremtiden, hvor hovedhensikten er å selge brukerdata og dermed ekskludere mange fra betalingsmidler. Libra prosjektet til Facebook blir nevnt som eksempel. 3) Konkurranse i betalingsmarkedet kan skape bedre og billigere tjenester til forbrukerne. I dagens situasjon har bankene mer elle mindre monopol på betaling og med det har mulighet til å bestemme prisen på tjenestene. Reguleringen forsterker dette. En CBDC kan øke konkurransen i markedet, gjøre inngangsbarrierene lavere for Fintech selskaper og dermed muligens bidra til bedre og billigere tjenester. Dersom flere sentralbanken samarbeider om CBDC kan også grensekryssende betalinger bli raskere og billigere enn i dag. Men bankene jobber godt med nye løsninger både for øyeblikkelig betaling og raskere grensekryssende betalinger, som TIPPS i Europa, som Sverige blir med på fra 2021.

Makroøkonomi

En av rapportene i dokumentet omhandler makroøkonomi. Konklusjonen er at tradisjonelle teorier som læres på universiteter i dag ikke lenger fungerer like bra i den nye økonomien. Et morsomt eksempel som brukes er Wicksell’s trekant. Den omhandler tre produsenter 1) en som dyrket epler 2) en som dyrker hvete og 3) en som produserer bøker. Dersom de har tillitt til hverandre kan epleprodusenten få hvete av hveteprodusenten. Hveteprodusenten har lyst på bøker så han får bøker, mens bok produsenten har lyst på epler så han får epler. Dersom de treffes på et marked fysisk og er enige om at verdiene er like kan de gjøre opp med hverandre, uten at de trenger hverken penger elle banker.  Men de kan også gjør opp med et gjeldsbrev. Hveteprodusenten kan utstede et gjeldsbrev til bokprodusenten som sier «jeg skylder deg en kilo hvete». Bokprodusenten aksepterer det og har tillit til at epleprodusenten aksepterer det som oppgjør for eplene. Epleprodusenten aksepterer det fordi han har tillit til at hveteprodusenten kommer til å akseptere det for hveten. I dette tilfelle har de skapt et lokalt betalingsmiddel og trenger hverken banker eller sentralbanker. Men de kunne ha introdusert en bank og penger for å øke effektiviteten noe som har en kostnad, men ikke nødvendigvis en sentralbank. Det er først når trekanten får flere kanter og tillit mellom de handlene blir borte at både banker og sentralbanker gjør noen nytte. Tillit er nøkkelen.

Regulering

Banker kan i prinsippet gå konkurs selv om det er veldig lite sannsynlig i alle fall i Norden, men både DNB og Nordea har gått konkurs. Det skjedde for 30 år siden og bankene het da DnC, Bergen Bank og Kreditkassen. Under finanskrisen i 2008 gikk nesten 50 banker i USA konkurs, en krise bankene selv var skyld i på grunn av ekstrem utlånsiver. Hele vårt finansielle system er avhengig av tillit til bankene, spesielt nå som de private bankene står som utsteder av nesten alle pengene våre fordi kontanter nesten ikke finnes. Banker er veldig strengt regulert, en regulering som har kommet gradvis de siste hundre årene, med store steg etter hver krise. Hensikten til mange av reguleringene er å hindre bankene i å prioritere egen kortsiktig fortjeneste på bekostning av finansiell stabilitet. For eksempel setter Basel I, II og III krav til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle kriser. Boliglånforskriften skal forhindre lån til personer som ikke evner å gjøre opp for seg. Hensikten fra tilsyn og myndigheter er å forhindre finansiell ustabilitet og økt pengemengde i form av lån, som igjen vil gi uønsket prisstigning. Rapporten fra Sverige omhandler regulering i flere omganger, også de enorme kostnadene regulering medfører for bankene som igjen betales av kundene. Men rapporten forsvarer reguleringene med historien og behovet for finansiell stabilitet. Det er der Digitale Sentralbank Penger (CBDC) kommer inn, fordi det sannsynligvis kan bety mindre regulering av bankene i fremtiden dersom CBDC blir et mye brukt betalingsmiddel og i noen grad verdioppbevaring - på grunn av økt konkurranse.

La oss anta en krise tilsvarende finanskrisen i USA i 2008, den lokale banken gir Per et lån på 100 kroner, slik at Per får 100 kroner inn på konto. Per skylder Kari 100 kroner og Kari bruker en annen bank. Kari sin bank har hørt rykter om at Per sin bank er i problemer og har ikke tillit til at den kan gjør opp for seg, dermed kan heller ikke Per betale Kari, med mindre bankene finner en måte å gjøre opp på. Kari kan be Per veksle inn i kontanter og levere kontanter til Kari. Eller Kari kan gi beskjed om at hun tar risikoen på en digital betaling, men bare dersom Per betaler en premium på 20 kroner. Dersom det siste, har 100 kroner fra lokalbanken til Per fått 20 % lavere verdi enn 100 kroner fra banken til Kari. Det er her sentralbanken har en rolle å utligne kurs-ulikhetene bankene imellom ved å være sikker uavhengig mellommann slik at betalingene går via sentralbankens oppgjørskonti og Kari sin bank har tillit til sentralbanken. Det er den rollen Norges bank og Riksbanken i Sverige har i dag. Det er også slik likviditet flyttes. En krone er en krone uansett hvilken bank som har skapt den og den kan byttes 1:1 i kontanter fra Norges Bank når som helst, og spesielt under krise. Det skaper tillit til det finansielle systemet. Men den tilliten kan risikere å bli svekket i fremtiden, dersom det ikke finnes kontanter lenger - bare kontopenger, derfor er det viktig at sentralbanken utsteder digitale risikofrie penger.

Dersom en bank står i fare for å gå konkurs kan sentralbanken gi lån til banken slik at tilliten opprettholdes. Sentralbanken kan i prinsippet trykke så mange nye penger den bare ønsker. En annen mekanisme som har betydning for finansiell stabilitet og tillit er innskuddsgaranti ordningen som i Norge er to millioner kroner, i Sverige 950 000 svenske kroner og i Euro land 100 000 Euro. Det som skjedde i USA i 2008 når banker gikk konkurs var at noen banker ble overtatt av andre banker, mens andre banker ble lagt ned og innholdet overtatt av andre banker mens innskuddskundene fikk pengene sine fra statens kasse, det vil si skattebetalere. I EU er det nå kommet regler som gjør det vanskelig å la skattebetalerne ta hele regningen når en bank blir insolvent, noe Italia fikk merke i 2016 når verdens eldste bank Banca Monte dei Paschi di Siena var i store problemer.

Betalingsinfrastrukturen

Rapporten tar frem et annet enkelt men interessant eksempel. Per står i butikken og skal betale med kortet sitt på betalingsterminalen. Dersom kortet er Visa eller MasterCard går transaksjonen via deres systemer, pluss i systemene til den banken Per bruker og har utstedt kortet. Dersom det er BankAxept går det nesten rett inn i bankens systemer. Butikken bruker en annen bank enn Per, så transaksjonen går via oppgjørssystemene til sentralbanken før den kommer til butikkens bank og inn på bankkontoen til butikken. Det er mange systemer, store kostnader, tar tid og mye som kan gå galt. Hadde Per derimot betalt med kontanter ville butikken fått pengene med en gang og ingen av systemene tidligere nevnt behøves. Men kontanter har også en kostnad både for Per og Butikken i form av fysisk behandling av pengene. En CBDC vil oppføre seg som digitale kontanter, rett fra Per’s digitale wallet til butikkens’s digitale wallet, og både bankene, sentralbanken, butikken og Per får en enklere og billigere hverdag.

Et av avsnittene tar også for seg flytting av likviditet og bankenes evne til å yte lån dersom likviditetsvolumet reduseres vesentlig. Når Per’s bank i eksempelet over skal overføre penger til Kari’s bank, må banken sørge for å ha likviditet tilgjengelig. I Sverige har de fleste bankene en faktor som er på 10, utlån er 10 ganger større enn tilgjengelig likviditet. Dersom alle med lån benytter muligheten til å sende beløpet ut av banken, slik Per gjorde, har banken et problem. Men de fleste bankene får også inn penger inn hver dag, slik at netto inn og ut er nær null. Men når likviditet blir flyttet til en CBDC kan balansen forskyves. Rapporten konkluderer med at redusert likviditet ikke behøver å få dramatisk innvirkning på bankenes evne til å yte lån.      

Seigniorage

En vesentlig inntektskilde for sentralbanken i Sverige har vært seigniorage. Det er det samme som de fleste sentralbankene i verden, og det er viktig at sentralbankene har sine egne inntekter og på den måten er uavhengig av politisk styring. Seigniorage inntektene kommer fra utstedelse av kontanter. Kontanter er en fordring på sentralbanken, eller for å si det på en annen måte, de som har kontanter har samtidig lånt sentralbanken penger og det til null renter. Og disse pengene låner sentralbanken ut i form av statsobligasjoner, og det med renter. Rapporten bruker obligasjonsrenter på 3 % som eksempel og med 60 milliarder svenske kroner som er kontanter i omløp i Sverige utgjør det renteinntekter på 1,8 milliarder SEK. (60 x 0,03). Dersom e-krona også blir rentefri slik som kontanter er og kommer i tillegg til kontanter vil sentralbankens inntekter øke. Men dersom e-krona konto har positive renter og at e-krona i tillegg erstatter kontanter vil sentralbankens inntekter bli redusert. Det kan også tenkes at pengemengden av e-krona blir større enn pengemengden i kontanter ved at publikum erstatter kontopenger med e-krona, slik at innskudd i bankene reduseres. I så fall vil sentralbankens balanse øke på bekostning av de private bankenes balanse, noe som igjen kan redusere bankenes evne til å yte lån, eller beholde lånevolumet men med høyere funding kostnader. Rapporten har ingen konklusjon eller anbefaling annet enn at dette er et interessant tema når strategien for e-krona legges på et senere tidspunkt.

Design

Rapporten skisserer fire ulike design for en CBDC, men påpeker at det ikke er tatt noe valg og at andre design kan komme i fremtiden.

Sentral e-krona uten mellommenn (banker)
Dette er et design der sentralbanken er ansvarlig for kontosystemet og publikum har konto i sentralbankens kontosystem. Publikum kan skaffe seg e-krona ved å be banken sin overføre midler til sentralbanken slik at de får e-krona inn på sin wallet. Deretter kan publikum betale, men då må både kunden og butikken har mulighet til å benytte e-krona, noe som sannsynligvis betyr at butikken må gjør noe med betalingsterminalene sine. Dette er i prinsippet det de private bankene gjør i dag og blir et parallelt løp med dagens banktjenester. Dette kalles ofte «full-feldge» eller «direct CBDC» i internasjonal litteratur. Sentralbanken får med det en helt ny og mye mer aktiv rolle enn i dag, og må investere enormt i IT utvikling, mange flere ansatte og datasikkerhet. Når det gjelder teknisk løsningen kan dette gjøres både med tradisjonell teknologi og DLT, og både balanse basert kroner og token basert kroner.

Sentral e-krona med mellommenn (banker, Fintech og Big Tech)
Dette er en løsning hvor sentralbanken utsteder e-krona og hvor bankene distribuerer e-krona til publikum ved å trekke på sentralbank reserver, mye slik kontanter fungerer i dag. Bankene vil være ansvarlig for KYC, AML og CTF. e-krona er fremdeles en fordring på sentralbanken. Men det er sentralbankens kontosystem som brukes (ledger) og sentralbanken har med det full kontroll og et kontraktsforhold til hver brukes av e-krona. Dette alternativet vil også være i henhold til tankene rundt PSD2 idet det enkelt vil gi mulighet for Fintech selskaper som vil øke konkurransen i betalingsmarkedet. Både tradisjonell teknologi og DLT kan benyttes og både balanse og token baserte kroner kan benyttes.

Desentral løsning med mellommenn (Banker og Fintech)
Den store endringen er at her finnes det ikke et sentralt kontosystem, men hver bank har sitt eget kontosystem (ledger), rett og slett en desentral database. For å forhindre muligheten til å bruke den samme kronen to ganger (double spending) er det sentralbanken som verifiserer hver transaksjon (notariats node), men kundene forholder seg til hver banks distribuerte database. Med dette designet er det DLT som vil bli den foretrukne teknologien, selv om tradisjonell teknologi kan brukes, om enn med betydelig høyere kostnader og mindre effektivitet. Token økonomien er her definitivt å foretrekke fremfor en balanse basert design.  Det er dette valget den svenske riksbanken i disse dager tester ut gjennom et pilotprosjekt sammen med konsulenter fra Accenture hvor Corda DLT benyttes. Hver bank drifter sin egen node. Rapporten fremhever også at protokollen er lisensbasert (Corda Enterprise -ikke open source) og er et privat DLT nettverk (ikke public /åpen). Dette stemmer overens med informasjon fra andre sentralbanker som fremhever at noen må være ansvarlige for protokollene (ikke open source) og må kunne rette dersom det er feil i protokollene, i tillegg må sentralbanken ha full kontroll gjennom et private nettverk (ikke public network).

Syntetisk e-krona
Dette er det siste designet i rapporten og noe blant annet IMF har nevnt i noen år. I prinsippet utsteder sentralbanken e-krona og setter i omløp i dagens bankinfrastruktur. Men de gir også andre, for eksempel PayPal og AliPay tilgang til sentralbank reserver slik det skapes en annen konkurransesituasjon. Dette krever minst investering og kan gjennomføres raskest av disse alternative mekanismene.

Som nevnt er det ingen konklusjon på hva som vil bli foretrukket. Rapporten nevner også behovet for privatliv og anonymitet slik kontanter gir, når transaksjonene blir digitale og dermed kan spores. Det er også en utfordring å sørge for at gamle som ikke er digitale og andre som av andre grunner ikke kan bruke digitale løsninger ikke blir holdt utenfor. I tillegg må det tenkes gjennom hva som skjer når alle mister strømmen og internettkoblingen, off-line betalinger.    

Mer om CBDC og nye penger her

teknologi, innovasjon, blockchain

Hvem bør eie dine data?

The Economist hadde en interessant grafikk i mai. På den ene aksen antall Covid-19 smittede pr. 100 000 og på den andre aksen transporteffektivitet (buss, t-bane, trikk, tog og bil) og i tillegg hvor mange daglige bevegelser. New York, Milano og München har god kommunikasjon, mange som reiser og høy smitte, mens Berlin, Houston og Roma har lav smitte og lite bevegelse selv om folketettheten er nesten den samme. Trento i Italia har høy smitte selv om det relativt er lite befolket, men veldig god infrastruktur og mange som beveger seg. Som et resultat av Covid-19 utføres det nå store mengder forskning på helsedata både anonyme og noen som ville vært godt inne i en GDPR gråsone og utenkelig for noen måneder siden. I følge OECD genererer verden 2,5 exabytes med informasjon hver dag, av dette er anslagsvis 30 % helserelaterte data. I 2017 ble det lastet ned 3,7 milliarder helse-relaterte apper til mobiltelefoner i verden. Samtidig bruker OECD landene under 5 % av budsjettet på å utnytte disse data, noe som OECD anslår at landene taper det samme som hele bruttonasjonalbudsjettet til Sverige på. Det er antatt at hver av oss vil generere 64 gigabyte med data hver dag innen 2025. Bare i YouTube lastes det nå opp videoer tilsvarende 2,4 gigabyte hvert eneste sekund, døgnet rundt.

Hvilepulsen øker når kroppen arbeider med en infeksjon, som Covid-19. Det ble solgt 145 000 Fitbit, Polar og smartklokker med pulsmåler i Norge i fjor, og det finnes sikkert mer enn en million brukere i Norge. Her kunne nok helsemyndighetene sporet pandemien, om de hadde tilgang til informasjonen og utnyttet ny teknologi.   For 5-6 år siden gikk det virkelig opp for meg at stordata-analyser og kunstig intelligens kan bidra til at verden blir et bedre sted å leve. I et prosjekt i Japan utført av Fujitsu med bruk av kunstig intelligens festet forskere en sensor på bena til kuer ute hos noen bønder, litt på måfå. Bøndene pleide å ta temperaturen på kuer for å finne ut når de bør insemineres. Ved å kombinere data fra sensorene, når de var klar for insemineringen, hvilket kjønn avkommet fikk og et par andre datapunkter som i utgangspunktet ikke hadde noe med hverandre å gjøre, fant forskerne ut noe uventet. Kuene begynner å bevege seg, ofte med dobbelt så mange skritt hver dag når de nærmer seg perioden for inseminering. I tillegg fant de at dersom inseminering ble gjort tidlig i perioden ble den hankjønn, og i den siste delen hunnkjønn. Tilsynelatende data som ikke hadde noe med hverandre å gjøre medførte ny kunnskap når teknologien gjorde sine analyser. Det som startet det hele var at data ble hentet inn, lagret og gjort tilgjengelig.

Vi lagrer informasjon i siloer. Smittestopp appen fra helsemyndighetene lagrer bevegelsesinformasjon og hvem du er sammen med i en sentral database. Apple og Google lagrer stort sett den samme informasjonen, men den lagres i din mobiltelefon, fordi den er din. Bankene lagrer dine data om hvem du betaler til og får penger fra, saldo på konto og mye mer i sine egne systemer, hver bank for seg. Fastlegen din har intime helsedata om deg, sykehuset har også det, og bare litt utveksles mellom de to. Selv ikke du har tilgang til alle dine egne helsedata. Og blir du involvert i en trafikkulykke i Spania, får ikke sykehuset i Spania tilgang til noe av dette, selv om det kunne reddet livet ditt. Facebook har enorme mengder data om deg, dine venner og hva som interesserer deg, ditt kjønn, politisk tilhørighet og sannsynligvis religion, det samme har Google, men de to samarbeider ikke (så langt jeg vet). Derimot har begge tredjeparts apper som utnytter data slik Cambridge Analytica hadde. Nå har også NAV fått en enda mer omfattende base med informasjon fra 400 000 nye arbeidsledige og permitterte. I Norge er vi på mange måter i forkant både med å digitalisere informasjonen og for å samarbeide horisontalt. DSOP (Offentlig Private samarbeide) er et godt eksempel der det tenkes horisontalt og lages bro mellom ulike siloer. Kompensasjonsordningen for Covid-19 er eksempel der Skatteetaten leverer informasjon om 2018 selvangivelsen (det siste som fantes) og nyere momsoppgaver. Brønnøysundregistrene leverte informasjon om selskaper og hvem som kan signere/søke for selskapene. DNB deltok med å lage web sidene for å søke og Itera hjalp til med lagring i MS Azure.

Spørsmålet er likevel hvem som skal lagre og eie mine data?  Hvem tar kostnadene ved å utvikle tjenestene som lagrer data om meg? Hvem skal få benytte hvilke data og til hvilken pris? Er det en offentlig oppgave?  Om ikke, hvilken privat bedrift har vi tillit til? Det burde vel være en global aktør? Forsikringsselskapene kunne selvsagt tenke seg tilgangen til dine helsedata i tillegg til sporingsdata slik at de kunne si opp forsikringen om du er i en spesiell risikogruppe. Men er du frisk og lever forsiktig kan du være villig til å dele disse data med forsikringsselskapet dersom du fikk mye lavere forsikringspremie OG var sikker på at selskapet ikke delte det videre. Et selskap med en helt ny tjeneste kan muligens betale litt for noen av dine data, selv om de er anonymisert? Det har noe med tillit å gjøre. I de fleste land i verden er det utenkelig at staten skal eie og administrere dine data. Tilliten til staten og offentlig forvaltning i land som USA, England og store deler av sør Europa er tilnærmet fraværende (under 25 % i enkelte land). Bankene har nesten like dårlig tillits-prosent i de samme landene. Sosiale nettverk som Facebook har flere steder bedre tillit, til tross for flere tilfeller av privat informasjon på avveie.

Muligens er det deg som bør oppbevare dine egne data? Da er det bare deg som kan få tilgang til alle dine data, med din egen private nøkkel. Da kan du gi sykehuset tilgang til de data de behøver for å behandle deg, enten det er fra fastlegen, tannlege, hvor du har oppholdt deg den siste tiden, hvem du har vært sammen med, hva du handlet i butikken og hvilke medisiner du kjøpte på Apoteket. Du kan bevise for politimannen som stopper deg i en rutine-kontroll hvor du har vært, hvor fort du kjørte (GPS) og at du har lov til å kjøre bilen du kjører. Politimannen trenger ikke personnummeret ditt eller adresse, han trenger bare å vite et du har gyldig førerkort. Vi gir for mye informasjon til for mange i dag. Bare tenk på hvor mange som har kredittkort nummeret ditt, sammen med utløpsdato, og muligens sikkerhets nummer (3 siffer). Da har de i praksis det de trenger for å trekke på kortet ditt. Men da kan du klage til MasterCard og få pengene tilbake, noe MasterCard og andre tar seg betalt for med høyere transaksjonsavgift. Men det trenges en teknologi som er 100 % innbrudds sikker og virker hvert eneste sekund, hver dag og hele året. Distributed Ledger Technology (DLT) er et første skritt mot en slik teknologi, men dagens DLT teknologier er fremdeles umodne. Umoden er også den politiske ledelsen til disse nye digitale utfordringene. Vi har også fått lagring av informasjon i «skyen» tilgjengelig over alt, ting som er koblet til internett (IoT) og snakker med hverandre, kunstig intelligens og effektive måter å lagre informasjon på. Og likevel fortsetter vi å få nye siloer. Det er å håpe at «noen» som er til å stole på tar ansvaret snart.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Første EU land med digitale sentralbank penger - denne sommeren.

Nå er en håndfull småputtland i ferd med å lansere digitale sentralbank penger (DSP / CBDC). Sist ute er San Marino som er Europas 3. minste land etter Monaco og Vatikanstaten. San Marino ligger i fjellene øst i Italia mellom Firenze og Rimini, og har 32 000 innbyggere men er likevel det landet i Europa med høyest BNP per innbygger. San Marino er verdens eldste republikk som stammer fra 300 år etter Kristi fødsel, hvor nasjonalforsamlingen velges hvert 4. år. De er medlemmer i EU og benytter i dag Euro som valuta, selv om de formelt ikke er med i Euro samarbeidet. Covid-19 har gitt republikken utfordringer og nye lån på 360 millioner Euro. Dermed lanserer de nå planen om den digitale valutaen Titano (etter fjellet Titano) støttet av sentralbanken, kun gyldig innenfor landets grenser. Ikke nødvendigvis Blockchain/DLT basert og i form av et debetkort som kan brukes i alle butikker, restauranter og ved betaling av offentlige utgifter. Tanken er at offentlige ansatte og pensjonister får utbetalt lønnen sin i Titano. Dette er til forveksling det samme de gjør i Kina nå med e-RMB, og har en mye viktigere effekt for fremtidens øko-system enn den rent teknologiske.

Ved å utbetale offentlige ansatte og pensjonister i en ny digital valuta flytter de generering av penger bort fra de private bankene og over til sentralbanken. For hundre år siden var det sentralbanken som trykket alle pengene våre i form av sedler og mynt. I den digitale verden er det de private bankene som har overtatt pengetrykkingen. Prinsippet kalles «fractional reserve banking». Samtidig tvinger sentralbanken nå handelsstanden til å akseptere de nye pengene rask. Bruken av kredittkort kommer til å bli kraftig redusert, ettersom både San Marino og Kina bygger inn fordelskort, rabatter og andre nyttige tjenester (smartkontrakter) i bruken av de nye pengene. Alternativet for San Marino er å utstede obligasjoner i Euro på det åpne markedet, slik både EU, USA og de fleste andre land gjør. Mens obligasjoner har en rente som skal betales til investorene, kan Titano meget vel være rentefritt og betraktes som et lån fra innbyggerne, slik kontanter i prinsippet er. Selvsagt mye bedre for en stat med Covid-19 utfordringer enn å måtte betale renteutgifter i fremtiden.  

Mens land som Sverige, Canada, England og et par andre land markedsfører sine CBDC prosjekter med stor iver, dukker det stadig oftere opp små land som bare plutselig lanserer digitale sentralbank penger. Jeg hadde en blogg for litt siden om det. Felles for mange av disse landene er at de ikke hadde sin egen valuta, men brukte Euro, USD eller andre valutaer. Mye korrupsjon og dårlig finansiell infrastruktur er ofte også en gjenganger. Marshall øyene ligger i Stillehavet nesten midt mellom Amerika og Asia, og har frem til nå brukt amerikanske dollar som landets valuta. De har nå som mål å lansere sin digitale sentralbank penge om kort tid. De har valgt en privat blokkjedeteknologi som heter Algorand. Et annet øyparadis styres av Eastern Carribean Central Bank som styrer finansene for en gruppe øyer i Karibia med blant annet Barbuda, Antigua, Dominica, St. Lucia, St. Vincent og en håndfull andre sydhavsøyer. De lanserer sin pilot nå i disse dager, med plan om full utrulling innen utgangen av året. Her er kontanter mest brukt, og den fysiske flytting av kontanter mellom øyene er en utfordring. En annen øy som er mer kjent for oss i Norge er Mauritius som nå i mai annonserte at de «snart» vil lansere sin egen CBDC. Mauritius lanserte i mars i år en egen lisens for kryptovaluta handel og oppbevaring av kryptovaluta (custodian). Risikoen for finansiell ustabilitet er mye lavere i små land med dårlig finansielle infrastruktur, enn i land som Norge med en moden infrastruktur. Derfor er det muligens naturlig at slike land tar steget først? Innføringen av CBDC er like mye et politisk spørsmål som et teknologisk, siden hele økonomien i landet blir påvirket, i tillegg til forholdet til andre land.

Det er sagt at en god krise ikke må kastes bort og Covid-19 er en slik krise. Covid-19 har generert mange nye prosjekter rundt fremtidens penger og prosjektet i San Marino er bare ett av dem. Og det er ikke bare sentralbankene som arbeider med nye prosjekter, også private banker og private selskaper arbeider med token i ulike former basert på Blockchain/DLT. Store globale infrastruktur-leverandører som MasterCard, Visa og American Express investerer stort i nye betalingsmidler og teknologileverandører som Facebook, Apple, Spotify, AliPay, Tencent og andre gjør det samme. Året 2020 er snart halvferdig, mye har skjedd, men enda mer vil skje resten av året.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Blir USA neste til å lasere Digitale Sentralbank Penger (DSP / CBDC)?

Mye er skrevet om Kina som nå har lansert CBDC som første «modne» landet i verden. I størrelsesorden 30 millioner offentlig ansatte Kinesere har nå fått deler av lønnen sin utbetalt i e-RMB, en digital sentralbank penge (token) av Renminbi utstedt av sentralbanken.  Piloten blir utvidet til mer enn 100 millioner innen utgangen av året. Dermed har også handelsstanden startet å akseptere e-RMB som betalingsmiddel. Men USA har unngått alles øyne. Ingen land i verden burde ha så mye motivasjon til å få en digital valuta ustedt av sentralbanken som USA.

 

Betaling i USA

Sett med Europeiske øyne er den amerikanske betalingsinfrastrukturen mildt sagt antikvarisk. Når myndighetene som et resultat av Covid-19 betalte 1 200 dollar til hver amerikansk statsborger (pluss 500 dollar til hvert barn) som er skattebetaler, også de som bor i utlandet, gjorde de det ved å sende en sjekk i posten. Jeg gjentar en sjekk. Utsendelsen ble utsatt et par dager fordi Trump ville ha sin signatur på sjekken. 130 millioner sjekker er sendt ut. Mange har flyttet og posten ble feilsendt, eller konvolutten med sjekken kom på avveie av andre «mystiske» grunner. Sjekker utgjør fremdeles en vesentlig del av betalingene i USA, selv for store beløp. I tillegg må mottaker gå til banken og enten få beløpet i kontanter eller sette det på konto, og banken må sende sjekken til noen utvalgte banker for å få overført beløp. Om ikke annet generer dette mange arbeidsplasser. Disse 1 200 dollar er gratis penger fra myndighetene og kalles ofte helikopterpenger. Hensikten var å øke omsetning i butikkene, men folk er usikker på fremtiden og sparing økte med 14 % i april og mai, dermed forsvant omsetningshastigheten på pengene og mye av hensikten er borte.

 

Gjeld i USA

Et annet forhold er statsfinansene i USA, som jeg har vært inne på i tidligere blogger. Finansieringen av Covid-19 hjelpen er gjort ved at sentralbanken (FED) trykker penger for harde livet og dermed øker gjelden, stort sett gjennom statsobligasjoner. Den offentlige gjelden i USA var i februar 23 409 milliarder dollar (Kina var långiver av nesten halvparten), mens den i mai økte til 25 746 ifølge Statista. Det er en økning på 10 % på to måneder, og utgjør nå 109 % av BNP en økning fra 35 % i 2010. Det finnes en morsom nettside som teller opp gjelden i USA, https://www.usdebtclock.org/ som viser at offentlig gjeld pr skattebetaler nå er 208 730 dollar når dette skrives. Med et estimert underskudd på handelsbalansen i USA på 18 % i 2020, som betyr at ting vil bli mye verre i løpet av året. President Trump har antydet offentlig at han kunne tenke seg å fryse gjelden til Kina, som en del av handelskrigen han har startet. Det er nok forsmedelig for han å se noen hundre milliarder dollar bli betalt til Kina hvert år bare i renter. I så fall starter dominobrikkene å falle i rask rekkefølge, og alle kommer til å lure på hvem av långiverne som blir den neste han ikke liker. Effekten av det blir økte renter og reduserte obligasjonskurser på grunn av usikkerheten som skapes. Dermed kan amerikanske dollar reduseres som internasjonal oppgjørsvaluta. Ettersom både Kina, Russland og andre land har redusert sine beholdningen av amerikanske statsobligasjoner de siste 4-5 årene, har privat sektor i USA vært den viktigste kilden å finansiere de nye lånene, dermed vil reduserte obligasjonskurser ha effekt på hele det amerikanske finansielle systemet.       

 

CBDC i USA

FED sjef Jerome H. Powell annonserte 28. mai at FED ønsker å erstatte LIBOR (London Interbank Offered Rate) med AMERIBOR. LIBOR brukes i hele verden som referanse-rente i tusenvis av finansielle kontakter hver dag, og har vært mye omdiskutert de siste årene ettersom det viste seg at en klubb av verdens største banker manipulerte renten. Feilen skal etter sigende være rettet opp. AMERIBOR er en Blockchain basert teknologi basert på en privat versjon av Ethereum hvor konsensusmekanismen er endret fra Proof-of-Work til Proof-of-Authority slik at AFX beholder full kontroll. De amerikanske storbankene har siden 2015 investert stort i Blockchain og desentrale konto teknologier (DLT). JP Morgan lanserte februar 2019 sin egen digitale dollar til bruk for egne bedriftskunder, noe som medførte at Wells Fargo også er i ferd med å gjøre det samme. Kompetanse finnes i massevis i USA. Når Kina i fjor sommer annonserte at de «snart» kom med en CBDC ble det sendt et brev fra kongressen i USA til FED sjef Powell at også FED må få opp farten. Lansering av CBDC er like mye politikk og makroøkonomi som teknologi. Sist uke ble «the digital dollar» prosjektet presentert. Prosjektet er privat og hensikten med prosjektet er å teste ut digitale sentralbank penger i USA for å 1) effektivisere betalinger i USA, 2) grensekryssende betalinger og 3) bidra til at alle de ti-talls millioner amerikanere som nå ikke har bankkonto får tilgang til digitale penger. Lael Brainard som er ansvarlig for finansiell stabilitet og medlem av styret i FED sa i februar i år på et symposium ved Harvard at betalingssystemet må være mye raskere enn i dag, spesielt for de lavtlønnede som lever fra månedslønn til månedslønn. Hun åpnet derfor opp for en ny digital sentralbank penge (CBDC). De fleste tekniske revolusjoner i USA har vært et samarbeide mellom offentlige og private selskaper. Skapelsen av internett er et slikt prosjekt hvor det amerikanske forsvaret, universiteter og private selskaper som Xerox deltok. Romprogrammet og det å bringe mennesker til månen og tilbake var også muliggjort av samarbeide mellom offentlig og privat sektor. Blir digitale sentralbank dollar det neste store offentlig og privat samarbeide? USA har en egen evne til å få ting gjort fort, når de virkelig trenger det. Det er viktig å huske at CBDC ikke erstatter dagens penger, men kommer i tillegg til. CBDC er ikke noe «big bang» prosjekt, men en varig transformasjon til en ny virkelighet.