Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Facebook Libra er en suksess

Flere har de siste ukene avskrevet Facebook Libra med informasjon om at PayPal ønsker å trekke seg ut av samarbeidet og at myndighetene i flere land vurderer å forby pengeenheten Libra. I tillegg er både Mastercard og Visa nevnt som utbrytere, sammen med Stripe og et par andre. Det er opplyst at det finnes en liste med mer enn 1 500 store globale selskaper som ønsker seg inn, og er villig til å investere de 10 millioner dollar det koster å delta. Jeg vil ikke bli forundret om JP Morgan er en av disse, muligens sammen med Santander. Samtidig er det litt rart at Visa og Mastercard var med i utgangspunktet. Jeg er fremdeles bull og tror at Facebook Libra kommer til å lykkes, muligens litt forsinket. Jeg var midt i stormen da internett kom for alvor på 90 tallet, og husker godt senatshøringen i USA for å vurdere om internett burde forbys. Uansett er Libra prosjektet allerede en suksess. Det har vært flere høringer i Senatet i USA, og med det en massiv oppbygging av kompetanse blant tilårskomne politikere. Det politiske Europa har også hevet seg på bølgen, hvor bl.a. finansministeren i Frankrike mener de skal forby Libra når (ikke om) den kommer, noe som sannsynligvis betyr at noen har lært ministeren hva dette dreier seg om. Det har vært mange diskusjoner i EU. Finanstilsynene i en rekke land har jobbet mye med spørsmålet. Her hjemme skal jeg holde innlegg for Finans Norge (foreningen av norske banker) i november om Libra, digitale sentralbank penger og nye betalingsinfrastrukturer. Dette blir andre gang jeg står på scenen for norske banker med Facebook Libra som diskusjonstema.

Sentralbanker som skifter gir

Den Kinesiske Sentralbanken (PBoC) har informert at de planlegger å lansere en digital pengeenhet om kort tid. Jeg har beskrevet det i min blogg tidligere. Mye av grunnen er at de ønsker å komme Libra i forkjøpet og dermed stenge døren for Libra, ikke med forbud, men ved å levere noe som er bedre, tidligere. De har lenge ønsket å bli kvitt amerikanske dollar som global oppgjørsvaluta, noe en digital sentralbank penge kan bidra til. PBoC sier de har jobbet med en digital sentralbank penge siden 2014, og at det er Libra som gjør at de skynder seg nå. De legger opp til en tre-lagsstruktur 1) sentralbanken «trykker» digitale penger 2) bankene veksler inn fra sentralbankreserver og 3) publikum både private og selskaper får tilgang til digitale sentralbankpenger. Dette er i prinsipper slik kontanter distribueres på i dag. Digitale sentralbank penger er en fordring på sentralbanken, og med det i prinsippet risikofri. Libra blir en fordring på Libra Association i Sveits, og med det en kredittrisiko på Libra Association.

I USA skrev representantene French Hill og Bill Forster i senatet et brev til sentralbanksjef Powell den 30. september med beskjed om å få opp farten i arbeidet med en digital sentralbank penge. De presiserer at sentralbanken har fått rollen for å sørge for finansiell stabilitet. Grunnen til hastverket er ifølge representantene at Libra kommer til våren og at Kina vil endre globalt oppgjør i handel med sin digitale penge. De innleder brevet med å presisere at «the nature of money is changing», og det har de jammen rett i.

Sentralbankenes bank (BIS) har i flere omganger siden i sommer kommet med artikler som indikerer at sentralbankene må sette opp farten, noe IMF har ivret for i flere år. Sist var BIS ute med forslag om en syntetisk digital sentralbank penge (sCBDC). Forslaget går ut på å la e-penge selskaper som PayPal få tilgang til sentralbankreserver, slik bankene har, og med det bli helt integrert i det eksisterende betalingssystemet mellom bankene. 

Hva med Libra?

Libra som betalingsinfrastruktur er stort sett det samme som PayPal. Man oppretter en digital lommebok, fyller den opp med penger fra bankkontoen og så betaler man eller mottar betaling med andre som har en digital lommebok i det samme lukkede systemet. Pengene du overførte fra banken din, finnes forhåpentligvis på PayPal (eller Libra) sin bankkonto, slik at du kan få penger tilbake til banken når du ønsker det. Slikt sett er det pussig at Libra har fått slik oppmerksomhet, men Facebook er ikke PayPal. I tillegg var Facebook ukloke nok til å si at teknologien var basert på Blockchain. De burde utelatt det fra informasjonen, slik sentralbanken i Kina har gjort, så hadde de sluppet mange spørsmål. Hvilken teknologi spiller egentlig ingen rolle, poenget er gratis betaling, også grensekryssende, på sekunder, sikkert, med høy stabilitet, som har tillit og kan stoles på.

Nå får Libra gjengen tid til å endre kurs slik at de kommer ut i vater neste gang, ettersom de var ute så tidlig. I tillegg har de røyket ut mange av konkurrentene og motstandere bare ved sin blotte tilstedeværelse. Jeg tror nok det skjer mer under middagene der ledelsen i Facebook, Libra, Visa, MasterCard, Stripe, PayPal og de andre frekventerer, enn det som kommer ut i media. Og skulle Libra floppe, har de allerede oppnådd enormt mye.

Om du ikke har leste dokumentet mitt om «Private Digitale Penger» bør du gjøre det nå. Den engelske versjonen her.    

teknologi, innovasjon, bank

Banker, digital transformasjon og ny teknologi

En måned etter at PSD2 og open banking er på lufta har nesten ingenting skjedd, annet enn at et par banker har lansert at du nå kan få informasjon fra de andre bankene inn i nett og mobilbanken din. Ikke spesielt nyttig. Hele hensikten til EU var jo å skape konkurranse, og få Fintech inn i verdikjeden. Som Chris Skinner skriver «open banking is old banking». La oss heller se litt fremover.

 

Quantum Computing (Kvantemaskiner)

Sist uke ble det lekket en halvskrevet artikkel fra magasinet «Nature», sannsynligvis ved en feiltagelse. Innholdet beskrev en test Google hadde gjort i sitt tekniske laboratorium. Google har i alle år utviklet hardware like mye som software, hvor blant annet mange av de store serverne i cloud parkene deres skrudd sammen internt ned på brikkenivå. Nå har de skrudd sammen en ny server basert på teoriene bak kvantemaskiner. Resultatet er forbløffende. Maskinen gjorde unna en lang serie itererende kalkulasjoner som en superrask datamaskin i dag vil bruke 10 000 år på, på bare 3 minutter.

En vanlig transistor (det heter muligens ikke det lenger) som det finnes milliarder av på en databrikke kan ha én verdi av gangen, null eller en (av eller på). Transistorene i kvantemaskinen kan ha begge verdier samtidig, såkalt qubit. Googles maskin har 53 quibits, som dermed kan representere ti millioner milliarder mulige utfall. I vanlige datamaskiner kommer bits etter hverandre, sekvensielt, men ikke i kvantemaskiner (qubits) for der er posisjonene viklet inn hverandre i «rommet». Det er mange andre som arbeider med kvantemaskiner slik som IBM, Intel, Microsoft og nye selskaper som Rigetti. Utfordringene er mange, blant annet at maskinene må kjøres på veldig lave temperaturer, og de som nå testes er best egnet til matematiske kalkulasjoner. Men etter hvert vil nok anvendelsene bli utvidet og superrask kunstig intelligens er et naturlig neste steg. Men det vil ta år.

En av utfordringene blir sikkerhet. Når du nå logger inn i banken din benytter banken en sikker kryptert linje HTTPS: som gjør at ingen kan «lytte» på eller bryte inn i kommunikasjonen mellom deg og banken såkalt man-in-the-middle. Med en kvantemaskin er det enkelt å løse opp krypteringen, og med det muligens tømme kontoen din. Hele sikkerhets mekanismen må finne en ny løsning. Men det er ikke bare banker som får en utfordring, de fleste handelsplattformer får det samme. De fleste benytter en krypteringsalgoritme som heter SHA256, som i sin tid ble utviklet av det amerikanske militære. Bitcoin brukes også samme algoritme, og kommer til å få en uventet utfordring.       

Kunstig intelligens og krigføring

Det er åpenbart en «kald krig» mellom USA og Kina på den teknologiske fronten. General Jack Shanahan i USA sa for en måned siden at «jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der vår motstander har en armada av kunstig intelligens-styrt styrke, mens vi ikke har det». Superdatamaskiner kalkulerer tusen ganger raskere enn mennesker og kan handle lenge før et menneske kan reagere. Tiden det tar for en diplomatisk løsning finnes på en krise kan bli for lang for en datamaskin å vente. Atomvåpen lar seg inspisere og er såpass store at de oppdages på et satellittbilde eller radar. De må også dobbelt aktiviseres, slik at de ikke sprenger dersom noen «mister dem på gulvet». En algoritme gjemt på en databrikke kan hverken inspiseres eller trenge en dobbelt sikring. Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi Arabia for noen uker siden med droner viser hva moderne militær teknologi kan utføre, med tilnærmet null risiko for angriperen. Når Pentagon og ledelsen i Kina nå åpenbart har funnet ut at kunstig intelligens kan bli en viktig brikke for rikets sikkerhet, er neppe budsjett en utfordring. Mye nyttig er kommet ut av militær teknologi, som radarer, kryptografi, GPS, Gaffateip, mikrobølgeovn og en haug med annet vi omgir oss med. Det kommer nok noe godt ut av dette kappløpet også.

Ting som snakker

5G mobildata er på vei inn i Norge, noen få steder er det alt ute på prøve. Dermed har vi en teknologi som støtter at enda flere ting snakker med enda flere ting. Vi fikk et godt eksempel på at bilene nå er mer en datamaskiner på hjul for noen uker siden. Orkanen Dorian var på vei inn mot den Amerikanske sør-øst kysten, og folk flyktet. De som eide den billigste modellen av Tesla fikk plutselig en melding fra Elon Musk at de kunne kjøre lengre unna på en ladning enn de trodde. Tesla har lagt inn en begrensing på hvor mye av batteriet som kan brukes i softwaren i bilene, slik at man må lade oftere enn man fysisk behøver. Sikkert for å forsvare en lavere pris. Men med en orkan noen kilometer unna, er det godt å kunne tråkke på gasspedalen, så Teste sendte ut en software oppdatering til alle bilene i de utsatte område.   

Det er estimert at innen 2035 finnes det over en milliard ting som er koblet på mobilt internett og kan snakke med både den som eier tingen, den som laget tingen, den som solgte tingen, ting rundt seg eller politiet og myndighetene.

Noen er allerede i ferd med å strekke strikken for langt, som for eksempel John Deere, en amerikansk produsent av traktorer og maskiner til landbruket. Det er så mange sensorer som er online i en ny traktor, at om noen forsøker å reparer en traktor utenom et merkeverksted slutter traktoren ganske enkelt å virke. Den blir skrudd av fra fabrikken. De argumenterer også for at softwaren i traktoren er basert på ett års lisens, og er ikke kjøpt. Dersom man ikke betaler årets lisens med oppgradering, kan ikke traktoren starte. Husk dette dersom du nettopp har kjøpt en ny smart-vaskemaskin, kommer hjem fra høstferie med familiens skittentøy i store poser og har glemt å betale års-lisensen for softwaren i vaskemaskinen.   

I tillegg kommer hver av oss til å gerere enorme mengder data, hver dag. Smartmadrassen registrere hvordan vi sover, og smartklokken hvor mye vi sover. Vi får medisinske implantater som måler temperatur, blodsukker, laktat og en mengde andre ting. Informasjon som forsikrings industrien selvsagt er interessert i. Det blir etter hvert en heldags jobb dersom du ønsker å holde oversikt over hvem du har gitt samtykke til og hvem som har hvilke date om deg, og ikke minst hva de kan brukes til.

Om ny teknologi og forretningsmodeller

Jeg holdt et foredrag i London like før sommerferien om ny teknologi til bank og finansmarkedet og innledet med å si at «Ny teknologi kan ikke alene endre våre forretningsmodeller, men det er vår kreativitet som endrer forretningsmodellene muliggjort av ny teknologi».

teknologi, innovasjon, blockchain

Klimaendringer, Blockchain og fremtid

Det var en gang, for nærmere bestemt 450 000 år siden, at åssidene på Grønland var grønne av barskog og frodig gress. Grønland var en frodig øy med skog mye likt det som finnes i Canada i dag. Skogene ved sydpolen inneholdt dyr, insekter og fugler av alle tenkelige slag. Havnivået var 20 meter høyere enn nå. Men under den siste istiden var havnivået 100 meter lavere enn nå og folk kunne gå fra Sibir og over til det amerikanske kontinent og befolke Amerika. Det var mulig å gå fra fastland til de mange øyene utenfor Singapore og Malysia og befolke dem, før vannet igjen steg, når det ble varmere.

Naturen slipper ut 750 gigatonn CO2 i året, helt uten menneskelig hjelp, mens vårt moderne samfunn slippet ut 36 gigatonn CO2 årlig. Utfordringen er selvsagt at naturen absorberer anslagsvis 750 gigatonn CO2 i året helt av seg selv, slik at dette var i balanse helt til vi kom kjørende med bensinbilene våre.  Av disse 36 gigatonnene utgjør kull 14,6, olje 12,6, gass 7,2 og sement 1,5. Kull er den største synderen og ingen synder mer enn Tyskland, som er verdens største forbruker av kull, Kina inkludert. Tre fjerdedeler av drivhusgassene i atmosfæren kommer fra bare 12 land i verden.

Det er en farlig kombinasjon som sendes opp i luften. Det er ikke bare CO2 som gjør jorden varmere, også metangass og Nitro (NX2) sendes av gårde forsterket av vanndamp ettersom jorden er varmerne. Vannet kommer i stor grad ned igjen i form av regn, mer vind og tropiske stormer, slik som Dorian som raserte Bahamas for litt siden. Men skyene som skyldes vanndamp skygger også for solen og reduserer temperaturen. Aerosol kommer av små partikler som stammer fra brenning av fossile energikilder som svever usynlig i luften og bidrar både til å varme atmosfæren og til å skygge for solen, litt lik det skyene gjør. 

Det totale forbruk av elektrisk strøm i 2017 var 21 372 TwH. Av dette var 38 % fra kull, 23 % fra naturgass, 16 % hydrogen, 10 % atomkraft og 4 % olje, andre utgjorde ca. 9 %. Det er påstått at 20 % av all elektrisitet på jorden blir brukt til å strømme Spotify, Netflix, HBO, Disney, spill og andre, noe som tilsvarer anslagsvis 1,8 gigatonn (1 800 000 000 tonn) CO2 i året. 71,3 TwH (0,3%) av verdens strømforbruk er estimert forbruket av Bitcoin «minere» noe som alene slipper ut anslagsvis 0,027 gigatonn CO2. I forhold til de «klima-fæle» Spotify brukerne er åpenbart ikke Bitcoin kundene en klimautfordring. En Bitcoin transaksjon slipper ut like mye CO2 som 725 000 VISA transaksjoner, og det er nok ikke så bra. Er det på tide å bli kvitt proof-of-work arkitekturen i Blockchain nå?

Aldri har vi blitt flere fortere enn på 2000 tallet. Mellom 1900 og 2000 doblet vi antall mennesker på denne kloden to ganger. I samme periode doblet vi BNP (Brutto Nasjonal Produkt) fire ganger. Og alle skal jo ha både hus, bil, mobiltelefon og familie. Selv kunstgjødsel forbruker store mengder energi for å bli fremstilt og slipper ut mengder CO2 og Dinitrogenoksid (N20), men vi skal jo ha mat også, og nå velter en vegetar bølge over oss. Mer og større planter opptar mer CO2 i fotosyntesen, som en midlertidig motpost. 

Det skjeve tårn i Pisa har fått konkurranse i det skjeve tårn i Yakutsk, øst i Sibir. Den ni etasjer bygningen ble bygget på permafrost som nå tiner og bakken under bygget gir etter, litt hvert år. Det er ingen steder på jorden som blir så påvirket som av temperatur som helt i nord og helt i sør. Dersom gjennomsnitt temperaturen på jorden økes med 1,5 grad slik Parisavtalen sier, øker temperaturen på polene med 3 grader. Resultatet i Sibir er allerede tydelig med oversvømmelser hver vår og tørr sommer.  

Vindkraft er i vinden og Equinor har fått en jobb med å bygge havvind for 100 milliarder kroner i England, etter å ha deltatt i tilsvarende i England i flere år. Solenergi er i dag billigere å produsere i Portugal enn vannkraft er i Norge. Alternativene blir etterhvert mange, og det vil sannsynligvis være mulig å produsere all strøm med fornybar energi innen noen tiår. Men mange mener det alt er for sent, uansett hva vi gjør kommer vi ikke til å nå miljømålet i Parisavtalen. Det som alt finnes i atmosfæren blir der og nedbrytes veldig sakte, det nye som kommer hvert år, kommer i tillegg.

Karbonkvoter er en merkelig konstruksjon, men det er vel bedre med noe enn ingenting. Det finnes to av dem. EU kvotesystemet er basert på at noen industrier og bedrifter får en kvote med CO2 de har lov til å slippe ut, og som er mindre enn den de slapp ut når systemet starter. Dersom noen klare å slippe ut mindre enn sin kvote kan de selge kvoten til noen ikke klarer det, og som dermed må kjøpe kvote. Problemet med dagens kvoter er bare at taket var for høyt, det var ikke så vanskelig å nå målet og prisen på kvotene gikk mot null. Nå blir det innstramminger fra 2020, så får vi se hvordan det går. FN har et annet kvotesystem, hvor man tjener på å reversere CO2 utslipp gjennom å for eksempel plante trær. En teknikk noen regner på er å plante hurtigvoksende trær, så brenne dem med CO2 fangst, som man så graven ned i jorden. Her er det rom for innovative løsninger og ny teknologi. I følge Bloomberg er det investert 26 000 milliarder kroner i lav-karbon industri siden 2010. Her finnes elektriske biler, vindkraft, solenergi og mye annet.

Bygningene står for 6 % av klimagass utslippene på verdensbasis, men i Norge for opp mot 40 %. At landbruket kommer så høyt opp skyldes i stor grad bruk av kunstgjødsel. Transport står for 14 %, hvor transport av matvarer og forbruksgoder både i fly, båt og bil sannsynligvis står for en vesentlig del. Med en milliard mer mennesker på denne jorden i løpet av et ti-år, blir behovet for transport sannsynligvis større, og ikke mindre. Pampas biff fra Uruguay eller Kobe biff fra Japan? Kortreist er nok fremtiden. Ettersom strøm og varmeproduksjon står for 25 %, er en overgang til fornybar energi en stor bidragsyter.

Denne bloggen burde vært mye lengre, men jeg stopper her. Dette er en første, og muligens siste gang, jeg skriver med hovedfokus på klimaendring. Jeg er glad for muligheten til å delta i to Blockchain baserte prosjekter som planlegger å bidra til bedre klima. Det ene av disse er Svart prosjektet som Miris driver frem, et plusshotell ved Svartisen som produserer mer strøm enn det bruker fra solpanelene på taket. Byggestart er til våren og mye av administrasjonen og prosjektstyringen er laget ved hjelp av en Blockchain teknologi, som også sparer CO2 utslipp i byggeperioden. https://www.svart.no/en/  Det andre prosjektet kan jeg ikke si så mye om nå. Miris er også involvert i utbredelsen av Edge teknologi som motsvar på Cloud teknologien. Kort fortalt bruker cloud teknologien mye energi for å flytte informasjon rundt i verden, for eksempel når en bank i Norge benytter Amazon (AWS) Cloud servere eller Microsoft Azur fra Irland eller Tyskland (de fleste banker gjør det). Edge medfører at serverparken er plassert nær brukeren, og energisløsingen er vesentlig mindre. Kortreist og smart. Jeg er også kontaktet av et par internasjonale organisasjoner med fokus på hvordan Blockchain teknologien kan bidra til bedre klima.      

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Facebook Libra, digitale sentralbank penger og andre penger

Jeg har de siste årene skrevet mye om nye penger, og som så ofte før har jeg vært litt for tidlig ute. Men når bevegelsen først kommer får den som regel mer styrke enn jeg trodde. Og det kan se ut til at nettopp det er i ferd med å skje nå. Muligens greit å summere litt opp nå, før bevegelsen virkelig starter.

 

  

Bitcoin

Bitcoin ble lansert oktober 2008 og den første Bitcoin ble laget januar 2019.

Bitcoin har en begrenset pengemengde idet det maksimalt kan lages 1 800 nye coin hver dag, som halveres hvert 4. år, neste gang sommeren 2020, som igjen betyr at det maksimalt kan lages 21 million Coin og den siste i om ca. hundre år. En begrenset mengde taler for høy kurs for hver coin, og Bitcoin er mer egnet som en aktivtaklasse i en spareportefølje, eller ren spekulasjon, enn som en infrastruktur for betaling. Det er nå utvunnet nesten 18 millioner av disse 21 millioner, og et par millioner er mistet og dermed borte. Bitcoin kan håndtere maksimalt 7 transaksjoner i sekundet. Skulle det fungert som et globalt betalingsmiddel burde hastigheten oppe i hundre tusen transaksjoner i sekundet. Markedsverdien i dag er anslagsvis 1 600 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 70 % av summen av alle kryptovaluta.

  

 

Facebook Libra

Facebook er muligens det eneste av de store selskapene i verden som IKKE burde lansere en ny pengeenhet etter en lang serie brudd på å holde privat informasjon privat. Men nå er det Facebook som lanserer Libra, og selv om de får en lengre reise enn for eksempel Google hadde fått, er det stor sannsynlighet for at de lykkes, om enn muligens noe forsinket. Planen er lansering våren 2020. Libra Foundation blir et nytt selskap med sete i Sveits der finansmyndighetene er mer åpne for krypto enn USA og resten av Europa. David Marcus som leder Libra sier likevel at de har som mål å tilfredsstille alle krav finansmyndighetene har, muligens også i USA og EU? David sa i senatshøringen i sommer at målsetting med Libra er å bidra til at de 1,7 milliarder som i dag er unbanked, får en mulighet til å bli med i det finansielle systemet. Han sa videre at betaling mellom bedrifter på kryss av landegrensene blir det nest viktigste. Facebook har 90 millioner bedriftskunder, og legger man til de som alt er partnere (Mastercard, Visa, PayPal, PayU, Stripe, eBay og flere) dekker gruppen de aller fleste bedrifter i den vestlige verden. Tatt hensyn til at internasjonal betaling mellom bedrifter ved bruk av bank både er langsom og dyr, er det stor sannsynlighet for at Libra vil medføre et skifte i internasjonale betalinger. Deretter kommer betalingen mellom privatpersoner, og kjøp av tjenester som apper og fysiske varer som f.eks. det som selges på Instagram (som eies av Facebook). Dr. Philipp Sander på Frankfurt Business School tror pengemengden i Libra blir 2 500 milliarder kroner innen noen få år, større enn Bitcoin, og det kommer til å bety både utfordringer og muligheten for både banker og reguleringsmyndighetene. Ettersom Libra er basert på at man kjøper en Libra coin med norske kroner eller annen valuta, vil det ikke medfører at den totale pengemengden øker, og dermed liten risiko med hensyn på finansiell stabilitet. Muligens har Libra den motsatte effekt ved at friksjonen i betalingsmidlet blir redusert, og finansdepartementet dermed burde juble for økt handel? Men Libra er dårlig egnet som spekulasjon slik Bitcoin er ettersom kursen er relativt stabil i forhold til norske kroner, kursen fastsettes av en valutakurv, der USD, GBP og Euro sannsynligvis blir de dominerende. Libra Foundation i Sveits bestemmer alt om fremtiden til Libra, etter lansering. Frem til lansering bestemmer Facebook det meste. I Libra Foundation har alle partnere en stemme hver, slik at Mastercard, Visa og de andre bestemmer like mye som Facebook. Når noen veksler til Libra settes kronebeløpet inn på en bankkonto og tas ikke ut før noen veksler fra Libra til kroner eller annen valuta. Noen av disse pengene i banken brukes til å kjøpe statsobligasjoner i «sikre» stater, for å få avkastning. Denne avkastningen går til å betale utgiftene for å drifte betalings infrastrukturen Libra.  Dersom Philipp Sander får rett med 2 500 milliarder kroner og renteinntektene er 1 %, vil Libra tjene 25 milliarder kroner i året i renteinntekter, sannsynligvis nok i massevis til å drifte infrastrukturen. Dermed blir betalinger gratis, sannsynligvis også for bedrifter. 

 

CashOnLedger

CashOnLedger er et europeisk selskap som gjør stort sett det samme som Libra planlegger. CashOnLedger er allerede i operasjon og samarbeider med en Spansk bank. De benytter en privat Ethereum teknologi og benytter Quorum fra JP Morgan for å sikre compliance. De har e-penge lisens fra reguleringsmyndighet i EU. Når du som kunde veksler fra kroner til en Euro token, settes pengene dine i den spanske banken, dermed støttes hver Euro token av bankinnskudd. Så kan man betale med Euro token til andre som har en wallet fra CashOnLedger. Det er laget API slik at dersom mottaker ikke har en wallet sendes pengene til bankkonto ettersom systemet holder SWIFT/IBAN nummer. Det finnes utstrakt mulighet for å programmere pengene med smartkontrakter.

Det er en rekke slike selskaper som lanserer sine tjenester i disse dagene, og jeg tar med CashOnLedger bare som et eksempel. Sannsynligvis vil noen forsvinne, og andre oppnå suksess og med det utgjøre en reel trussel for bankenes inntekter. Det som har vist seg er at når først en slik grunnmur er på plass kommer nye tjenester som innskudd, lån, sparing og prosjektfinansiering.

USC

En helt annen utvikling står Utility Settlement Coin (USC) for. Mens penger slike som CashOnLedger brukes mellom private og bedrifter, er USC betaling mellom banker og sentralbanker. Penger for private kalles ofte retail penger og penger mellom banker og sentralbanker kalles wholesale penger. USC er wholesale penger. Prosjektet startet for noen år siden med den sveitsiske banken UBS og har siden fått med seg 12 andre banker som Banco Santander, BNY Mellon, Barclays, CIBC, Commerzbank, Credit Suisse, ING, KBC Group, Lloyds Banking Group, MUFG Bank, Nasdaq, Sumitomo Mitsui Banking Corporation og State Street Corporation. Hensikten er å redusere kostnadene forbundet med internasjonale betalinger og øke hastigheten, til det beste for bankenes kunder. Prosjektet hentet inn nær 600 millioner kroner i sommer for å gjennomføre planene og de håper å komme i produksjon kort tid etter nyttår. Når en kunde av en norsk bank betaler til en kunde av en bank i for eksempel USA benyttes en samarbeidende bank i USA, såkalt korrespondentbank. I den banken har den norske banken en innskuddskonto som benyttes til å betale til mottaker i USA. Det hele binder mye likviditet for bankene, noe USC har til hensikt å redusere dramatisk gjennom en ny form for kredittrisiko. USC benytter en Blockchain teknologi med basis i Ethereum, men de har gjort store endringer for blant annet å få opp hastigheten.

  

Den Kinesiske sentralbanken - People's Bank of China (PBoC)

PBoC har jobbet med en digital valuta i mange år, såkalt digitale sentralbank penger eller CBDC som er den engelske forkortelsen. Nå ser det ut til å komme. Noen mener før nyttår, andre rett etter nyttår, ettersom to av de sentrale personene i banken hver for seg opplyste på et seminar tidlig i august at lanseringen var nær. (Mr. Mu Changchun og sjefsøkonom Mr. Sun Tianqi) En av de to informerte også at Facebook Libra var noe av grunnen til at det skjedde nå, fordi de ønsker å stenge døren for Libra, uten å forby det, men ganske enkelt gi markedet noe bedre før det var for sent. Kina har problemer med korrupsjon og svart økonomi med kontanter, noe sentralbanken opplyser at de nå skal bli kvitt. De ser for seg å fase ut kontanter fullstendig og erstatte det med en digital valuta. Det har skjedd flere ganger tidligere at dagens valuta blir forbudt, og må veksles inn innen en vis dato. De påstår at betalinger skal være anonyme slik kontanter er, men at sentralbanken skal bli kvitt korrupsjon fordi de nå kan spore betalingene. For meg virker det som umulig, men vi får se hvordan teknologien fungerer. De opplyser også at det ikke er sikkert det er en ren Blockchain type teknologi, ettersom de har behov for å kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe ingen Blockchain teknologi kan i dag. Men transaksjonene skal være krypterte, det skal være mulig å legge på smartkontrakter og det meste av de tekniske løsningene som er frigjort ligner på en Blockchain/DLT teknologi. Mekanismen fungerer ved at sentralbanken utsteder digitale penger som bankene kjøper gjennom å innløse sentralbankreserver, slik de i dag gjør ved kjøp av kontanter. Så kan bankene distribuere dette til bedrifter og privatpersoner i wallet på mobiltelefon, PC, klokker eller annen smart enhet. Sentralbanken opplyser også at de ønsker at denne nye digitale pengeenheten skal benyttes i internasjonal handel istedenfor USD, som vil redusere friksjonen som kinesiske bedrifter opplever i dagens globale handel. Alt i alt vil dette medføre økt handel, bedre stabilitet, redusert korrupsjon og hvitvasking av penger. Den engelske sentralbanken gjorde en analyse for to år siden og konkluderte at BNP vil stige med 3 % bare på grunn av redusert friksjon ved betaling grunnet en digital sentralbank penge.  

Mange andre sentralbanker arbeider med tilsvarende prosjekter, men det kan se ut til at Kina er først ute. Dersom Kina lanserer sin CBDC rundt juletider, vil nok flere andre land følge relativt raskt, og 2020 kan bli et veldig spennende år.            

 Dette blogg innlegget kan lastes ned som en pdf file, trykk her

Litt egenreklame:

Fremtidens bank og Blockchain, workshop:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Fremtidens_bank_-_informasjon_2.pdf

Penger fra huleboer til robot:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_fra_huleboer_til_robot_-_informasjon.pdf

Penger og vin, en reise i historien:

https://www.finansit.no/images/nedlastning/Penger_og_vin_informasjon.pdf

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Facebook Libra, token basert Euro og Blockchain.

Jeg var på Frankfurt School of Business and Finance på tirsdag 3. september, de har fått et eget Blockchain senter i høst, ledet av Dr. Philip Sander. Skolen har mange likhetstrekk med BI i Norge, i nye lokaler like utenfor Frankfurt sentrum og med litt over 40 000 studenter. Tema for samlingen på tirsdag var hvilken konsekvens Facebook Libra og nye penger kan ha for bedrifter i Europa. Her skal jeg dele noen av hovedpunktene med dere.

Dr. Sander tar utgangspunkt i at Libra kommer til å skaffe seg 250 millioner brukere i løpet av noen få år, og at hver bruker har 1 000 Euro liggende i sin wallet til enhver tid i gjennomsnitt. Det betyr en «pengemengde» på 250 milliarder Euro, som sannsynligvis betyr at Libra vil ha en større markedsverdi enn Bitcoin. Sander mener også at mye av grunnen til at Facebook valgte å informere om Libra så lenge før planlagt lansering er at de nå har mulighet til å korrigere kursen frem mot lansering til våren. Han mener også at de 28 partnerne som nå er presentert av Libra kan bli mange flere enn 100 før lansering, ettersom det åpenbart er stor interesse for å delta. Han mener videre at dette neppe er noen trussel for europeiske bedrifter ettersom Libra åpenbart har til hensikt å bidra til bedre betalingsinfrastruktur på tvers av landegrensene, også for bedrifter.

Selskapet Tangany presenterte sine tanker om sikker lagring av krypto aktiva og diskuterte flere konkrete løsninger rundt både hot wallet og cold wallet. De trakk for eksempel frem fordeler og ulemper med Ethereum og privat Ethereum, uten å foretrekke den ene fremfor den andre avhengig av behov. Crypto Kitties hadde for eksempel 14 000 transaksjoner hver dag når det var mest hektisk i 2017, mens snittet nå ligger på 89 transaksjoner om dagen. De trakk også fram noen av de markedsplassene som de anså som sikker lagring av krypto aktiva i wallets som Coinbase, Binance, Brave og Bitwalla.

MakerDAO hadde også innlegg om hva de leverer nå og hvilke planer de har for den nærmeste fremtiden. MakerDao er en interessant historie med tanke på hva bankene foretar seg, eller heller burde foretatt seg. De har definert sin plass i verdikjeden ganske detaljert hvor de for eksempel ikke deltar i kundeflaten, men lar det være opp til partnere og Fintech selskapene. De leverer både innskuddstjenester (foreløpig bare krypto), lån med sikret «pant» (også krypto), betalingsinfrastruktur og plain vanilla derivater med margin call. Mye likt det bankene gjør. De arbeider med nye tjenester basert på fiat inn og fiat ut. I tillegg har de en ledelsesmodell som er desentral, basert på smartkontrakter hvor det en gang i uken er et «ledelse» møte hvor alle som har token kan delta i å stemme i det som kalles «weekly open governance call».

D-fine gikk gjennom AML (Anti Money Launding) og CTF (Counter Terror Finance) reguleringene i EU, og minnet om at AMLD5 er vedtatt og at landene må starte og innføre reguleringen senest 10 januar 2020 og de skal være implementer senest juni 2020. KYT (Know Your Transaction) er en viktig brikke i de nye reguleringene. De advarte også mot å benytte vekslingsplattformer som ikke var regulert i av landets reguleringsmyndigheter, minibanker med krypto til fiat tjenester og OTC markedet – og selvsagt anonyme tokens som Monero.

Det var også innlegg som påsto at USD var i ferd med å minste sin posisjon som den foretrukne valuta i globale handler og som valutareserver for sentralbanker, både fordi amerikanerne er i ferd med å rote det til for seg selv og fordi det nå kommer inn digitale penger (tokens) både i privat regi slik som Libra og fra enkelt store sentralbanker. Et annet poeng i den sammenhengen ble det påstått er at pengemengden i USD og Euro nå er nesten det samme, men gjeldsbelastningen og renteutgiftene til FED i USA er i ferd med å forvitre verdien av hver USD. 

BaFin som er finanstilsynet i Tyskland holdt også et innlegg. De er svært godt oppdatert og har klare retningslinjer. De har gjort «ande testen» slik mange andre tilsynsmyndigheter har gjort og konkludert bla. at token er security token (som en aksje) dersom eierskapet er overførbart, det inneholder en rettighet eller at verdien er gjenstand for prismekanisme på markedsplass, pluss et par andre faktorer. Dersom noen trår over grensen vil de først få en advarsel, deretter pålegg om endringer og om det ikke hjelper blir produktet/tjenester forbudt. I enkelte tilfeller kan det tenkes de forfølger en sak for å statuere et eksempel. Men de ønsker seg klare rammeverk for det videre arbeidet. 

Det ble også presenter en tokenbasert Euro i samarbeide mellom et Blockchain selskap i Tyskland og en bank i Spania. Det var mange gode innlegg og nyttig informasjon, men jeg gir meg her. Jeg konkluderer at vi i Norge, i alle fall de jeg ofte er i kontakt med, har minst like god kompetanse rundt nye penger, tokenisering og krypto aktiva som våre venner i Tyskland.