Etter å ha brukt det aller meste av min tid det siste halvåret på prosjektet for kunstig intelligens (AI) var det interessant å oppfriske Blockchain relaterte prosjekter igjen.

Jeg deltok i et webinar denne uken med DEA (Digital Euro Association). Det er en privat non-profit organisasjon som startet for å arbeide for og kommer med innspill til den Europeiske Sentralbankens (ECB) Digital Euro prosjekt. Digital Euro er en ny form for penger til bruk av privatpersoner og bedrifter i tillegg til de pengene vi har i dag i form av kontanter og konto penger, såkalt retail CBDC (Central Bank Digital Currency). De siste årene har imidlertid vist at andre former for tokeniserte penger, slik som Stablecoin, kan utgjøre større del av fremtidens betalingsmarked. Samtidig fosser krypto aktiva som Bitcoin frem som en stadig mer brukt spekulerings-aktiva, på bekostning av bankinnskudd samt samfunnsviktige investeringer i aksjer og fond. På toppen av det hele er arbeidet med en ny Europeisk digital identitet (eIDAS2) kommet seg ut på oppløpssiden. Mye på en gang og DEA arbeider med det meste. Jeg er med i flere av gruppene i DEA.

I webinaret informerer jeg om arbeidet jeg gjorde for ECB de siste årene og Norges Bank for noen år siden. I tillegg noe innspill om utfordringer jeg mener Digital Euro prosjektet må løse, og avslutningsvis hvorfor jeg oppriktig mener vi trenger kreditt-risiko-fri digitale tokeniserte sentralbank penger (DSP/CBDC). Sentralbank penger har de sist 200 årene vært grunnlaget for samfunnets utvikling, og jeg mener bestemt det bør til å forbli slik i fremtiden.

Smarte, kreative, kompetanserike og dyktige hoder tiltrekkes av prosjekter som skal løse kompliserte oppgaver og vil ha stor påvirkning på samfunnets utvikling. En utfordring for sentralbankene i Europa er å tiltrekke seg slike hoder til CBDC prosjektene, noe som vil bli helt avgjørende. Som et resultat har prosjektene i mange sentralbanker bevist eller ubevist valgt enkle løsninger. Et eksempel er store prosjekter rundt det som kalles wholesale CBDC (wCBDC). wCBDC er betaling/oppgjør mellom banker og finansinstitusjoner i sentralbank penger, det som kalles sentralbank reserver. I dag fungere dette utmerket i de fleste land og det er neppe behov for å investere milliarder av kroner i en ny infrastruktur uten signifikant forbedring av resultatet. Et wholesale prosjekt er dramatisk mye enklere enn et retail prosjekt. En annen utfordring er hastigheten. ECB har antydet Digital Euro lasering rundt 2030. Da har de brukt anslagsvis 11 år.  Stablecoin leverandøren Circle (USDC) ble grunnlagt i 2013. I 2015 lanserte de Circle Pay i markedet basert på Bitcoin og Ether betalinger, i tillegg til konto bankpenger sammen med den engelske banken Barclays.    

https://www.youtube.com/live/vA9MOYm-w2U?si=ultcCWMPUd--M8eO

Markedsverdien av krypto er litt over 41 000 milliarder kroner ifølge Coinmarketcap.com.  Summen av kontanter og bankkonto-penger i verden er nær 40 ganger så mye og legger man til aksjer og andre former for verdipapirer er tallet nær 100 ganger så mye. Da er ikke eiendom regnet med. Det er ikke størrelsen som er risikoen, men samrøre mellom krypto og tradisjonell finans som har eskalert de siste årene.

For noen år siden var krypto-kasinoet en minimal risiko for finansiell stabilitet og med det risikoen for en finanskrise dersom kryptomarkedet kollapser. Krypto sjetongene, som Bitcoin, sirkulerte i lukkede økosystemer og en mulig kollaps ville bare påvirke spekulantene. De siste årene har avgjørende forhold endret seg.

Stadig flere banker starter fond hvor porteføljen består av krypto spekulasjoner og kundene er vanlige småsparere. I USA er det foreslått at skattegunstig pensjonssparing (k401) kan spekuleres i krypto-fond. Vi får dermed også en ny konsentrasjonsrisiko ved at for mange har for mye i en aktiva, krypto-kasinoet.

Aksjeselskaper kjøper krypto som en del av balansen, såkalt Bitcoin Treasury Strategy, som flere norske og noen hundretall utenlandske (140 bare i USA) selskaper har gjort. I noen tilfeller så stor del av balansen at et krypto-krasj vil radere bort egenkapitalen. Kursen på de fleste har sunket som en stein de siste månedene (Sharplink minus 87%, Helius minus 97%) og analysedirektør i Norges Bank har advart.

Også i flere land har sentralbankene direkte krypto i balansen, slik El Salvador med Bitcoin gjorde for mange år siden. I USA virker det å være et politisk trykk for å få FED til å gjøre det samme. Sentralbanken er siste skanse og en klippe ved finansielle kriser, og da bør ikke det som ser ut som klippe være en stein på kvikkleire. USA er svært positiv til både krypto og stablecoin, og den tradisjonelle økonomien blir mer sårbar.

Det såkalte stablecoin markedet (litt over 2 000 milliarder kroner) benytter det meste av innskutt kapital til å kjøpe statsobligasjoner, mest i USA, ettersom USD stablecoin er størstedelen. Mekanismen i stablecoin er at man betaler inn i vanlige bankkonto penger og får utbetalt samme verdi i en stablecoin som igjen kan brukes til å kjøpe f.eks. krypto. Alle de «vanlige» pengene som innbetales kan selvsagt ikke sette inn på en bankkonto, beløpet er for stort, derfor brukes mesteparten på statsobligasjoner. En kollaps i krypto-kasinoet vil få alvorlige ringvirkninger (sell off) i markedet for statsobligasjoner, spesielt dersom utviklingen de siste årene med en nær dobling i årlig aktivitet fortsetter. Det igjen kan øke rentene, også for boligeiere med lån.

Dagens infrastruktur for betalinger er overmoden for en radikal oppgradering, spesielt grensekryssende. Betalinger er svært kostbare, trege, lite gjennomsiktige, krever omfattende compliance rapportering og er ofte lite kundevennlige.  Det åpner et stort gap som stablecoin kan fylle effektivt. Derfor er det muligens smart slik SEB, Danske Bank og en gruppe store Europeiske banker har gjort med å lansere en Euro Stablecoin. Det finnes alt en håndfull Euro stablecoin.

Jeg har jobbet med Blockchain og kryptospørsmål siden 2015 i Nordea, DNB, EY, Norges Bank og for Den Europeiske Sentralbanken (ECB). Mens Svenske og delvis Norges sentralbank mer eller mindre har lagt DSP (Digitale Sentralbankpenger) prosjektene på is, kjører ECB på med fulle seil og med god medvind fra politikere i EU kommisjonen og parlamentet. De ønsker mer innovasjon og et Europeisk alternativ til Amerikanske selskaper som VISA og MasterCard. Også BRICS landene, med Kina i spissen (e-CNY med 200 millioner brukere), har tilsvarende prosjekter. Motivasjonen er den samme. Mitt selskap Finansit er eneste norske deltager i prosjektet Digital Euro for ECB. Vi trenger tokeniserte risikofrie penger i fremtidens finansielle marked, med god likviditet og uavhengig av krypto-kasinoet. Digitale sentralbankpenger for personer og bedrifter, såkalt retail, er nok beste mulighet. Teknologisk mye likt stablecoin, men det er sentralbankpenger.  

DN’s Terje Erikstad hadde 26. juni et innlegg med tittel «Glem krypto, dette er fremtidens penger» etter å ha lest årsrapporten til BIS (sentralbankenes sentralbank). Penger og finans er i endring. Finans er kraftig regulert. Endringene går sakte, men likevel sikkert. I gamle dager eide vi pengene våre, i form a fysiske mynter og sedler som ble lagret i fysiske lommebøker eller under madrassen for en mulig regnværsdag. Nå eier vi ikke pengene våre lengere. Vi eier en fordring på vår bank for pengene på innskuddskonto. Når vi skal betale må vi be banken gjøre det for oss via mobilbanken eller nettbanken. Når Per tidligere kjøpte noe for 100 kroner fra Kari kunne han gi Kari en hundrekroner seddel og betalingen var gjort P2P (person til person) på under ett sekund. Ingen andre trengte å gjøre noe eller vite om det. I dag går betalingen fra bank A til bank B via sentralbankens oppgjørssystem og flytting av balanse fra bank A til bank B sin sentralbankreserve. Fryktelig tungvint, men det fungere heldigvis veldig bra. Etter at denne arkitekturen så dagens lys for over 100 år siden har verden gått videre, ikke minst de siste 30 årene med digitalisering, globalisering og Bitcoin/krypto.

Bitcoin og annen krypto med volatile priser er ikke penger. Derimot har det de siste årene vokst frem krypto i form av stablecoin som har en fast pris i forhold til USD, Euro og i prinsippet norske kroner. Mange av de stablecoin som finnes i dag er støttet av statsobligasjoner, som i prinsippet er sentralbankreserver. I det som kalles DeFi (Desentral Finans) finnes det muligheter for innskudd med renter, opptak av lån med renter, spekulering i kurser, sparing til pensjon og det meste av det bankene tilbyr i dag. Fremdeles lite kundevennlig, men det blir bedre litt etter litt og flere og flere benytter mulighetene.

Jeg har arbeidet med dette tema som ansatt i Nordea, DNB og Norges Bank. Jeg har også deltatt i flere prosjekter organisert av nevnte BIS og for den Europeiske sentralbanken. En viktig oppgave for sentralbankene er at innbyggere og bedrifter skal ha tillit til at pengene beholder sin verdi over tid og skal kunne brukes til å betale med uansett for hva, hvor og når. En krone er en krone i all fremtid (det som kalles singleness), og loven gir at vi kan betale med norske kroner overalt i Norge (norske kroner er pliktig betalingsmiddel).  Sentralbankene lurer derfor på hva som skjer dersom det ikke lenger finnes sentralbankpenger i omløp, ettersom kontantene er i ferd med å forsvinne og bankene finner andre måter å gjøre opp seg imellom.  Så vidt jeg forstår har ingen sentralbank i vesten et brennende ønske om å være ansvarlig for et nytt finansielt system, men de ser det som sitt samfunnsoppdrag å gjøre seg klar dersom det blir behov for det. Utfordringen er selvsagt at det er et omfattende prosjekt som sentralbankene hverken har kompetanse eller kapasitet til i dag. Den sentralbanken i dag med størst suksess i så måte er den kinesiske med sitt e-CNY prosjekt.

Med Bitcoin kom teknologien blokkjedeteknologi. Blokkjedeteknologi gjøre det mulig å tokenisere pengene og andre eiendeler som aksjer på børsen, bilen, båten, boligen og annet. Tokeniserte penger gjøre det mulig å betale P2P, på under ett sekund over store geografiske avstander. En digital form for kontanter. Blokkjedeteknologien har i seg en rekke helt unike egenskap. En av disse er det som kalles atomic transaksjoner.  Kjøper du en bil i dag skjer det minst to ulike transaksjoner. Den første overfører eierskap til bilen fra selger til kjøper. Den andre overfører penger fra kjøper til selger. Det er alltid en mulighet for at det ene skjer og ikke det andre. Du betaler for bilen, men blir ikke eier. Da er det greit å ha en megler. I blokkjedeteknologien skjer begge tingene i en og samme transaksjon. Begge eller ingen. For å få det til må både bilen og pengene være i samme database/reskontro, det som på engelsk kalles ledger. Det er derfor BIS oppfordrer til at alt som kan eies skal befinne seg i en og samme «unified leger». Rent teknisk er dette helt umulig i dag i praksis. Ingen standard blokkjedeteknologi evner å levere på kapasitet, sikkerhet og fleksibilitet som kreves. Derfor har også BIS endret standpunkt de siste årene og «unified ledger» er ikke nødvendigvis alt i en ledger, men at det hele henger sammen.

Tilbake i Frankfurt for Digital Euro Conference (DEC). Godt å være på en konferanse uten å stå på scenen, denne gangen bare for å suge inn stemningen rundt digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) i verden. Mye skjer og nesten ukentlig kommer det nyheter som kommer til å treffe oss i Norge på et eller annet tidspunkt. Jeg skal her gi en kort oppsummering av en dag fylt med informasjon.

Før jeg starter en liten statusrapport fra Norden. Det var Norges Bank som startet først med DSP prosjekt fase 1 i 2016. I 2017 kom Sverige i gang med sitt ekrona prosjekt. Der Norges Bank fortsatte viktige skrivebords faser (fase 2 og 3) startet Sverige nesten umiddelbart å teste teknologi. Derfor fremstår Sverige som pådriver i Norden. Men Norge tok igjen Sverige og vel så det med fase 4 (2021-2023) av DSP prosjektet som fortsatte analyser men også test av teknologi. Sverige la sitt ekrona prosjekt mer eller mindre på is i 2023, og også i Norge skjer det veldig lite nå. Den Danske sentralbanken har hele tiden vurdert at DSP ikke behøves i Danmark og Finland må følge den Europeiske sentralbanken (ECB) ettersom de er Euro land.

Så til oppsummering fra Frankfurt (jeg har med vilje unngått å bruke navn på personer):

Det ble mye Stablecoin i flere av foredragene. Det ble påpekt fra flere at Stablecoin er her nå. Stablecoin gjør det også effektivt å betale grensekryssende, noe som er viktig for nye former for penger. Selv om politikere i Europa åpenbart ønsker seg en europeisk løsning uten amerikanske selskapers nesten monopol (VISA, MasterCard, Paypal) må man innse at USD også fremtiden kommer til å spille en rolle, så interoperabilitet med USD baserte stablecoin er viktig. Grunnen til at USD har så stor utbedring (USDT og USDC) har mye å gjøre med at kryptoaktiva som Bitcoin prises i USD.

Det var flere som tok opp uforutsigbarhet og ustabiliteten som et resultat av at Donald har flyttet inn i det hvite hus. En av paneldeltagerne spurt om det kan tenkes at myndighetene i USA kan kreve at VISA og Mastercard deler betalingsinformasjon om europeiske kunder med seg. Geopolitikk har lenge vært viktig for Digital Euro prosjektet («retail» digitale sentralbank penger i Europa) og er etter de siste månedene blitt enda viktigere. Flere mente at Digital Euro (D€) prosjektet i stor grad er et politisk prosjekt, en løsning med redusert amerikanske deltagelse som VISA, Mastercard og PayPal.

Representanten fra EuroCommerce (forening for Europeiske handelsbedrifter) påpekte at betalingsløsningene vil bruker i dag i stor grad er amerikanske løsninger og at vi ikke må sage over grenen for fort, men også at det har kommer mye rart fra USA i det siste. Det ble påpekt fra flere i samme panel at D€ prosjektet må integrere sømløst med resten av øko-system og at bankene må få en relativt enkel prosess mot å delta i prosjektet.

Representanten fra EY (Ernst & Young) i et av panelene påsto at D€ prosjektet kommer til å koste mellom 6 og 7 milliarder Euro å gjennomføre. (Dette stemmer relativt godt med en tidligere blogg fra meg). Det kan resultere at noen banker, spesielt de mindre, ikke kommer til å ha penger til å gjøre nødvendige investeringer. Han fikk fort kommentar fra andre i panelet om at Europa ikke har råd til å la være å innføre D€, konsekvensen av å la være er enda større.

Tilbake til Stablecoin. Mange mente dette kan erstatte DSP/CBDC ettersom det er et såkalt bærer instrument. Tokeniserte bankinnskudd (TB) i kombinasjon med Wholesale CBDC (wCBDC) var det også noen som fremhevet. TB medfører at en privat bank utsteder token som representant for et bankinnskudd, som er en fordring på banken, samme som innskudd. Men TB må ha en mekanisme for oppgjør mellom bankene. I dag skjer det med sentralbankreserver, men kan i fremtiden skje med wCBDC. Det var flere som brukte tid på WCBDC av flere grunner. Samtidig var det konsensus at wCBDC ikke har noe for seg for innenlandsk betaling, men ved grensekryssende betalinger. Oppgjørssystemene i sentralbankene i dag er godt nok, og det håndterer bruttobetalinger fint.

Teknologi ble også diskutert i flere paneldebatter. Samtlige som diskuterte teknologi tok utgangspunkt i en DLT/Blokkjedeteknologi. Spesielt relatert i «permissioned» eller «non permissioned» nettverk, privat eller offentlig nettverk. SIX som drifter store deler av finansmarkedet i Sveits mente at det må finnes en og bare en ledger for alle aktiva, både tokeniserte penger og tokeniserte aktiva som aksjer og obligasjoner. SIX deltar i flere prosjekter for Wholesale CBDC (wCBDC) med flere sentralbanker i Mellom-Europa. De mener wCBDC reduserer likviditetsrisiko og oppgjørsrisiko spesielt ved grensekryssende betalinger mellom banker og finansinstitusjoner. Også den europeiske sentralbanken (ECB) nevnte det de kaller «shared ledger» ved et par anledninger. Men jeg fikk en samtale med ECB etter at de gikk av scenen hvor jeg tok opp tema og hvor ECB representanten sa det muligens var mer snakk om at ulike ledger og teknologier befant seg på «samme plattform», hva nå det betyr.

Når kan vi forvente Digital Euro og CBDC fra et vestlig land? Representanten fra IMF poengterte at utstedelse av CBDC er en omfattende og lang prosess over veldig mange år. Det ble antydet at ECB planlegger å bruke 2 år etter utgangen av 2025 på å gjøre klar for utstedelse, som betyr anslagvis 2028. Andre mente det kommer til å ta lengre tid. Accenture sa rett ut at sentralbankene ikke har kompetanse til å levere tokeniserte penger og kommer til å bli nødt til å få private til å gjøre det dersom CBDC skal bli en suksess. I alle fall er det slik at en sentralbank alene ikke har det som kreves. Brasil har en litt annen teknologisk tilnærming ved at de samler ulike teknologier i en felles kurv «basket». Jeg vet at de for eksempel bruker Hyperledger Besu som er et Ethereum basert privat nettverk. Swift med flere nevnte «interoperabilitet» som avgjørende for suksess, at flere ledger og teknologier «snakkes sammen».   

På slutten av dagen var det en kort panelsamtale om digital identitet og eIDAS 2 prosjektet. Digital identitet både for privatpersoner og bedrifter er avgjørende for digitale penger. eIDAS prosjektet er EU sitt prosjekt for digital identitet i Europa. Det skal etter planen settes i produksjon innen utgangen av 2026 og aktører slik som banker må akseptere denne ID innen utgangen av 2027. Når jeg snakker med de som arbeider med eIDAS prosjektene virker det å være konsensus på at innføring vil ta noe lengre tid, anslagsvis rundt 2030. Det blir et spørsmål for oss i Norge om hvordan dette vil påvirke BankID og andre lokale varianter.