Skip to main content

Penger, bank, investering & teknologi

Blogg
Lasse Meholm

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

Digital Euro kommer delvis ut av tåken nå – oktober 2026.

 

Dette blogginnlegget er delvis skrevet med bakgrunn i ECB møte den 6. oktober og delvis med bakgrunn i min egen erfaring som prosjektleder relatert til teknisk innovasjon og arbeide i sentralbanker.

I tillegg til «Digital Euro» prosjektet som omtales i denne bloggen gjennomfører ECB (Den Europeiske Sentralbanken) prosjekt «Pontes». «Pontes» er et prosjekt for betalinger mellom banker i digitale sentralbank penger, det som kalles «Wholesale CBDC». «Pontes» omtales ikke mer i denne bloggen.

Jeg har fulgt Digital Euro prosjektet i flere år. Tirsdag den 6. oktober hadde ECB en gjennomgang for de selskapene som ønsker å delta i piloten som starter høsten 2027 og skal pågå i 12 måneder. Der ble det litt klarere hvordan ECB ser for seg tiden frem til lansering i 2029. Seansen på en time ligger ute på YouTube her.

Innen tirsdag 27. oktober 2026 kan de selskapene som ønsker og har mulighet til å delta i piloten for «Digital Euro» registrere seg på web siden til ECB. De må fylle ut 2 ulike formularer og signere. Alle bedrifter i EU kan i utgangspunktet søke om å få bli med. Det blir ikke mulig å etteranmelde seg. Digital Euro (D€) er digitale sentralbank penger for private og bedrifter, slik kontanter er i dag.

Etter den dato vil ECB ta kontakt med bedriftene for å klargjøre søknaden og ganske sikkert om bedriftene har kapasitet og tilstrekkelig motivasjon til å delta. Det vil kreves en del av bedriftene i form av investering i teknologi og wallet, mulige endringer i rutiner, personer som skal bruke tid på teste i piloten, deltagelse i workshops og mye annet. Det kan tenkes at mange av bedriftene er sluttkunde-salgsbedrifter som gjør at det blir et spørsmål om bedriftenes kunder også skal delta og i så fall hvordan. Dette kan tenkes pågå litt før og etter nyttår 2026/2027. Deretter vil ECB velge ut et begrenset antall bedrifter til å delta i piloten. Jeg vil anta noen hundre bedrifter og at bedriftene kommer fra ulike land og ulike segmenter. Noen innen mat og kolonial, noen innen bygge-bransjen, noen innen utleie og omsetning av eiendom, noen innen logistikk og distribusjon etc. Hensikten er å få erfaring og tilbakemeldinger fra flest mulig former for handel og fra så stor del av markedet som mulig. Etter piloten skal jo D€ i produksjon og da er det viktig at mest mulig er testet og færrest mulige overraskelser dukker opp.    

I løpet av vinteren og våren 2027 må ECB gi bedriftene mer informasjon og bidra til at teknologi og wallet utvikles. Bedriftene må nok også legge til rette for nye rutiner og muligens integrere i eksisterende systemer som betalingsterminal, regnskapssystemer, fakturasystemer, bankavstemming, etc. (ERP). Ettersom det er en pilot vil det være «ordentlige» penger og ikke bare monopolpenger. Da må det bokføres riktig. ECB utsteder disse digitale pengene og navnet skal være Digital Euro Beta (D€B). Bedriftene må ha en kontakt med de bankene og betalingstjenestene (PSP) som også deltar i piloten. Det er anslagsvis 29 PSP fra flere land som alt er valgt ut til å delta. ECB fikk inn søknader fra flere PSP, men har valgt et begrenset antall fordelt på mange land. Det er banker som Deutsche Bank, DZ Bank, BPCE, UniCredit, Banca Monte dei Paschi di Siena, CECABANK, Banco Comercial Português og det er Fintech som Stripe, Revolut, Nexi Payments og Worldline.

Når Piloten starter høsten 2027 vil ECB sannsynligvis starte med å utstede D€B penger. Før det må de utvalgte PSP ha en konto i sentralbanken med innskudd i form av sentralbankreserver. De fleste bankene har alt konto i sentralbankene, men det må sannsynligvis opprettes nye konti adskilt fra de som finnes for ikke å skape problemer og for at piloten skal være et «lukket system». Så får PSP’ene tilført D€B i sin Wallet ved å veksle fra reservene etter egen bestilling. PSP er viktig for å distribuere D€B til markedet. Så kan bedriftene veksle til seg D€B fra en innskuddskonto de har opprettet hos sin PSP. Deretter kan deltagere starte å betale med D€B penger wallet til wallet. For å komme godt i gang andre halvår 2027 må tiden fra 27. oktober 2026 og første halvår 2027 være svært effektivt og alt må være klart til andre halvår 2027.       

ECB informerte 6. oktober at det er mulig pilotprosjektet blir utvidet med 6 måneder. Las oss anta at prosjektet starter oktober 2027 og skal pågå til oktober 2028. Med 6 måneder forlengelse betyr det frem til april 2029. Kalender-messig kan det passe bra. ECB og aktørene kan bruke sommeren 2029 til finjusteringer før det hele settes i produksjon høsten 2029. I løpet av den tiden vil også nye banker og PSP integreres i D€ prosjektet. I tillegg kan de bedriftene som ønsker å være tidlig ute også gjøre seg klar før høsten. Hos ECB og de 19 Euro sentralbankene som skal med skal mye på plass sommeren 2029, ikke minst en markedsførings-kampanje og utrulling av sluttbruker tjenester.

Det er mye som skal treffe riktig for D€ prosjektet de neste årene. Som en ECB workshop i Alpene for en måned siden konkluderte «at D€ bli tilgjengelig er ingen garanti for suksess». Bedrifter og befolkningen må få fordeler i forhold til andre betalingsmidler i form av betalinger og kontohold som er billigere, enklere, raskere, sikrere, tilgang til helt nye tjenester eller noe annet.

Jeg har tidligere skrevet noen dokumenter som kan være av interesse:

Status og informasjon om Digital sentralbank bank penger

Status og informasjon om Stablecoin

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, CBDC, DSP, central bank, digital, Digital Euro

  • Opprettet .

Digitale sentralbank penger er på vei - CBDC is on the way

Utviklingen av nye digitale penger går i bølgedaler. De siste årene har mange ment at krypto blir fremtiden, men Stablecoin har tatt mye av den plassen. Nå er vi inne i en bølge der digitale sentralbank penger er i vinden. Jeg har arbeidet med dette tema i nesten 10 år og blant annet vært prosjektet for Norges Bank og delvis den Europeiske sentralbanken. Finansit er medlem av DEA (Digital Euro Association). I lenken under kan du lese og laste ned en oppdatering av status sommer 2026 sammen med litt historie og litt politikk.

God lesning

 

The development of new digital money is going in waves. In recent years, many have believed that crypto will be the future, but Stablecoin has taken much of that space. Now we are in a wave where CBDC is in the media. I have worked on this topic for almost 10 years and have been in the project for the Central Bank of Norway and partly the European Central Bank. Finansit is a member of DEA (Digital Euro Association). In the link below you can read and download an update of the status summer 2026 along with a little history and a little politics.

Good reading

 

DSP rapport på Norsk

CBDC report in English

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, CBDC, DSP, central bank, digital, DLT, Innovation, Digital Euro

  • Opprettet .

Stablecoin vil spille en rolle i fremtidens finans – les og last ned rapport

Jeg har de siste 4-5 årene vært deltager i mange prosjekter som utforsker innovasjons-mulighetene Stablecoin og tokeniserte verdier gir. Selskapene er både innen bank, finans og i tradisjonell industri - spesielt større selskaper. Det kan derfor være på sin plass å skrive et kort dokument som er lett å lese og ikke-teknisk. Les og last ned dokumentet under. Finnes både på norsk og engelsk.

 

Rapport på Norsk

Report in English

 

I have been involved in many projects over the past 4-5 years exploring the innovation opportunities that Stablecoins and tokenized values ​​offer. The companies are both in banking, finance and traditional industry - especially larger companies. It may therefore be appropriate to write a short document that is easy to read and non-technical. Read and download the document here. Available in both Norwegian and English.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, CBDC, DSP, central bank, digital, DLT, Innovation

  • Opprettet .

Blir det teknologisk innovasjon som feller dollar som verdensvaluta?

DENNE BLOGGEN VAR SKREVET SOM EN KRONIKK I MAGASINET FOR INNOVASJON I NORGE (INNOMAG) TIDLIG JULI 2026.

Jeg følger med dette opp en viktig kronikk i Innomag skrevet av Silvija Seres i April. USA og Kina har to motstridende strategier for hvor viktig landets valuta blir i den fremtidige digitale globale handelen, mens Europa velger bevist midten. 

Kina startet prosjektet «e-CNY» i 2016. e-CNY er en ny heldigital pengeenhet basert på ny teknologi utgitt av sentralbanken i Kina’s valuta renminbi med valutakode CNY, det som kalles CBDC (Central Bank Digital Currency eller Digitale Sentralbank Penger på Norsk). Sentralbanken er ansvarlig og sørger for sikkerheten for e-CNY på samme måte som alle sentralbanker er ansvarlig for kontanter i eget land. e-CNY er et pliktig betalingsmiddel ifølge landets lover i deler av Kina, som betyr at «alle» får mulighet til å laste ned wallet og betale med e-CNY, mens «alle» butikker blir nødt (om de vil eller ikke) til å kunne ta imot e-CNY som betaling. e-CNY brukes nå også som betalinger grensekryssende i andre land, spesielt der noen i Kina er avsender eller mottaker. Kina er en del av BIRCS landene som nå teller nærmere 4 milliarder innbyggere, omtrent halvparten av jordens befolkning. Felles for BRICS landene er ønske om å redusere USD som betalingsvaluta for grensekryssende handel. Det er ikke bare et ønske, men ofte et behov fordi flere BRICS land er sanksjonert fra USA og til dels Europa. Det er litt vesten mot resten nå.

Heldigitale og token-baserte penger, som benytter ulike former for Blokkjedeteknologi, er opp mot 90 % billigere og veldig mye raskere enn tradisjonelle bank-betalinger grensekryssende. I tillegg er betalingene programmerbare, som gir et stort mulighetsrom for innovasjon, nye mulige forretningsmodeller og redusert motpartsrisiko. De nye digitale token-pengene gjør det også mulig å gjennomføre mikrobetalinger ned mot noen øre pr. betaling, noe som er umulig med tradisjonelle penger der en VISA og MasterCard betaling koster rundt 15 kroner ifølge Norges Bank, for enten betaler eller mottaker eller begge.   

Med den raske utbredelse av AI de siste årene har behovet for en ny form for penger økt. AI agentene trenger en mekanisme for å betale og ta betalt for tjenestene de utfører i sanntid. AI token-økonomien har eksploderte. Og verre vil det bli med de enorme investeringene nå. I mangel av noe bedre summerer leverandørene opp antall token brukt og fakturerer bruker periodisk, eller bruker forhåndsbetaler noen millioner token av gangen. En token-basert penge som stablecoin eller CBDC er løsningen bransjen leter etter, hvor betalingen skjer dynamisk, ofte med noen få øre, samtidig som tjenestene konsumeres.

USD har vært den dominerende valuta i verdenshandel siden 1945. Før USD var det britiske pund. Før det var spanske peso den meste brukte, mye fordi gull og sølv innholdet i myntene var høyt. USD som reservevaluta i sentralbankene har sunket fra 85 % i 1970 til 57 % i dag. Geopolitikk, handelsbarrierer og et stadig mer omfattende sanksjonsregime eskalerer reduseringen av USD som handel og reservevaluta, noe som sannsynligvis vil øke i intensitet med dagens administrasjon i USA. Administrasjonen i USA har forbudt sentralbanken å utvikle CBDC, selv om de frem til 2023 var kommet langt i arbeidet. Administrasjonen har derimot løftet frem det som kalles Stablecoin i USD. Stablecoin er en kryptovaluta med fast pris i landets valuta, f.eks. USD. En USD stablecoin skal være verd en amerikansk dollar i banken, hverken mer eller mindre. Stablecoin er token-baserte penger med mange av de samme fordelene som nevnt tidligere. Men stablecoin mangler mange egenskaper som CBDC har, som sikkerhet, ansvarlighet og at det er pliktig betalingsmiddel, og vil derfor neppe få samme utbredelse for de fleste av oss som CBDC. USA går med dundrende underskudd, finansiert av stadig nye lån. Når en bruker kjøper USD Stablecoin betales det inn en dollar bank-kontopenger for hver dollar stablecoin i wallet. Disse kontopengene må deponeres sikkert, og det meste deponeres i amerikansk statsgjeld. Med noen hundre milliarder dollar i sirkulasjon er USD stablecoin strategisk viktig for USA.

Europa har så langt valgt Ole Brum varianter, ja takk begge deler. MICA reguleringen i EU åpner opp for stablecoin i Euro ved å regulere hvordan stablecoin skal sikre brukernes verdier. Mange mener MICA går litt for langt, noe som kan bremse innovasjon. I Europa har 27 av de største bankene gått sammen om Qivalis prosjektet for felles stablecoin, noe som kan sette fart på stablecoin i Euro. Samtidig er politikerne i EU kommisjonen og parlamentet ivrig etter å redusere de amerikanske betalingstjenestene som VISA, MasterCard og Paypal jerngrep i Europa og gitt sentralbanken (ECB) marsj-ordre om å lansere CBDC i Europa så fort som mulig. Prosjektet kalles «Digital Euro». ECB kjører på det remmer og tøy holder om dagen og lanserer første pilot ute i markedet september 2026.  Det er en såkalt Wholesale CBDC der bare banker og sentralbanker kan delta. Etter det kommer det ulike former for piloter ut i markedet fortløpende før en stor lansering for private og bedrifter er planlagt til 2029. EU ønsker også at Euro skal bli mer brukt i global handel på bekostning av USD. Euro utgjør i dag 20 % av sentralbankenes reservevaluta, nest mest etter USD.       

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, CBDC, DSP, central bank, digital, DLT, Innovation, Digital Euro

  • Opprettet .

Digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC) kommer snart.

Norges Bank konkluderte like før jul med at det ikke er behov for digitale sentralbankpenger nå. De fleste sentralbankene i verden (med unntak av det hvite hus), inkludert den europeiske sentralbanken (ECB og prosjektet Digital Euro), kjører på det remmer og tøy holder nå. Oljefondsjef Nikolai Tangen hadde en glimrende podcast med Christine Lagarde for en uke siden hvor Digital Euro ble tema mot slutten (https://www.youtube.com/watch?v=SgawP7BdFew).

I år som i fjor og året før deltok jeg på Digital Euro konferansen organisert av DEA i Frankfurt. Her en noen av mine egne notater. En dag med mange gode innspill fra kunnskapsrike personer og nyttig nettverk. I fjor var det mye Stablecoin og tokeniserte aktiva, samt at tvilen til Digital Euro prosjektet var til å ta og føle på. I år var usikkerheten mindre og effekten av Digital Euro (D€) var igjen hovedtema. ECB sjøsetter prosjektet Pontes i september, om 6 måneder. Pontes er et pilotprosjekt for oppgjør mellom banker, det som kalles Wholesale, i tokeniserte sentralbankpenger i en ren DLT (Distributed Technology). Pontes bygger på ESY DLT som er bygget i Hyperledger Fabric og er en ren permissioned DLT. Sentralbankpengene er tokeniserte, det samme er obligasjonene som skal omsettes i prosjektet. I tillegg til obligasjoner er planen å inkludere tokenisering av sikkerhet/pant. Det siste kan være viktig for bankenes mulighet for å ta opp lån i sentralbanken på veldig kort varsel. I forhold til D€ prosjektet er dette et veldig, veldig, veldig enkelt prosjekt med få deltagere og lite utfordringer med politikere, regulering og lovgivning. Det interessante sett fra oss som driver med teknologisk innovasjon i finans er at tokenisering av aktiva blir testet med bruk av «ordentlige» penger for betaling av «ordentlige» verdier i et kontrollert teknisk miljø av de tyngste i det europeiske finansmarkedet. Det kan føre med seg en modning som blir viktig de neste årene. Prosjektet Pontes planlegges å bli innlemmet i prosjekt Appia om noen år. Appia er et mer omfattende prosjekt, fremdeles Wholesale, men inkluderer mange flere aktiva instrumenter. Appia er fremdeles på teori-stadiet. Selskapet SIX som drifter aksjebørsen i Sveits har i mange år vært aktiv i test av tokeniserte løsninger sammen med sentralbankene i Sveits, Frankrike og Tyskland. De sa at Pontes og Appia er en gavepakke til sentraliserte europeiske depositarenes, det som i Norge er verdipapirsentralen. De arbeider sammen med Iberclear som er oppbevaring av børsnoterte papirer på den Iberianske halvøy.

Stablecoin ble også i år en av de store samtaleemnene, også fra sentralbank-og regulerings-hold. Spesielt ble det trukket frem fordelene ved grenskyssende betalinger. Det ble fra sentralbankene og reguleringsmyndighetene fremhevet at det er et ønske og behov for offentlig-privat samarbeide om fremtidens finansielle markeder og betalingsinfrastruktur.

Enkelte sentralbanker i Europa kjører egne prosjekter for CBDC.  For eksempel Italia som tester CBDC i en pilot der ansatte i sentralbanken betaler for «ordentlige» varer i et begrenset antall butikker (25-30) med CBDC i et kontrollert teknisk miljø. Dette ble nevnt i en panelsamtale der representant for bedrifter i Europa ga klar beskjed om at dersom digitale sentralbankpenger skal være aktuell må det være bedre enn det vi har i dag. Det må løse noen av de utfordringene næringslivet har med betalinger som hastighet, kostnader, gjennomsiktighet, myndighetsrapportering og annet.    

Tungvektere som SWIFT og Google var selvsagt også med.  Samtalen i det panelet fremhevet at Blockchain som teknologi fremdeles er for umoden til at det meste kan flyttes ut av tradisjonell teknologi og databaser. Store selskaper kommer også i fremtiden til å bygge eller kjøpe egne og interne datasystemer med tradisjonell teknologi og interne databaser. Det meste internt i en bedrift er ikke egnet for en åpen løsning der alle med block-explorer kan spore aktiviteten i en åpen offentlig Blockchain-løsning. Det er derfor viktig for de som bygger fremtiden å utforske hva Blockchain/DLT kan bidra med og hva som også i fremtiden bør bygges i tradisjonell teknologi. Og når det gjelder Blockchain er ikke spørsmålet om «permissioned» eller «permissionless», men å modne tankene for hva som er best for hvilke prosjekter.  Derimot er interoperabilitet internt på en ledger og mellom ulike ledger et nøkkeltema for fremtiden, sammen med globale standarder. Et annet poeng som ble nevnt i en av panelsamtalene var at fremtidens finansielle infrastruktur er et spørsmål om teknologi og i mindre grad hva slags penger vi får. Sluttbrukere må ha enkle, effektive og kostnadsfrie betalingsmuligheter, innskudd, sparepenger og pensjon må være sikker, bedriftene må få ned kostnadene og øke effektiviteten i betalingssystemene samt at finansiell stabilitet må sørge for tillit. Det er når alt kommer til alt et spørsmål om teknologi ende-til-ende.

Oracle er kjent for de fleste som leverandør av database-software. De har også aktivitet i fremtidens digitale penger og fikk et 20 minutters innlegg. Der tok Oracle for seg fordeler og ulemper med retail digitale sentralbankpenger (D€), wholesale digitale sentralbankpenger, tokeniserte bankinnskudd og Stablecoin.

Geopolitikk fikk selvsagt også plass. Selskapet Senacor fikk et 20 minutters innlegg om hvordan det er mulig å bygge hele skytjenste-verdikjeden fullstendig uten amerikanske software komponenter. Det var også en paneldebatt om den geopolitiske situasjonen og rollen til Euro i fremtiden. Det ble spurt hvilken rolle politikerne i EU ønsker at Euro skal spille i fremtiden. I motsetning til det som skjer vest og øst for oss viser Europa at det evner å samarbeide. Bør Euro som valuta bli en mer brukt handelsvaluta i fremtiden? Representanten fra sentralbanken i Nederland sa også at et problem med stablecoin er at det finnes så fryktelig mange ulike. Det er noe jeg også har nevnt de siste årene i diverse podcast jeg har deltatt i. Min mening er at det ville vært optimalt om det finnes bare en stablecoin i hver valuta og at de som driver innovasjon heller fokuserer på å bygge gode og nyttige tjenester for brukerne. Det ble også nevnt at administrasjonen i USA som ser ut til å bytte ut Eurodollar med dollar stablecoin. Kan det føre til at tilliten til dollar reduseres (fiat effekten forsvinner/Singleness of money) og at det igjen kan føre til at Euro kan ta plassen?

Avslutningsvis mer om Digital Euro (D€) prosjektet. Digital Euro er en ny form for sentralbankpenger til bruk for private og bedrifter. Det er ønsket at det skal ha så mange av de samme egenskapene som kontanter som mulig. Det inkluderer offline betalinger der hverken betaler eller mottaker har tilgang til nett, men de er fysisk nær hverandre. ECB har antydet at lansering skal finne sted i 2029. Mot slutten av neste år, høsten 2027, er det planlagt at en pilot skal ut i markedet. Betaling med «ordentlige» penger for «ordentlige» varer i et kontrollert teknisk miljø. Den såkalte regelboken (Rulebook) skal lanseres senere i år, og blir et viktig redskap for prosjektet. ECB arbeider nå med forslag til tekniske løsninger. Det ser ut til å bli noe annet enn en ren Blockchain/DLT løsning, veldig ulikt Pontes og Appia, nevnt tidligere her. Også e-CNY prosjektet i Kina benytter en teknologi som ikke er Blockchain/DLT, men har hentet mange komponenter fra Blockchain. En av utfordringene med store markeder som Kina og Europa hvor transaksjonshastigheten må opp på millioner av transaksjoner pr. sekund og latency er betydelig er at konsensus må gjennomføres i parallelle prosesser. I podcasten nevnt tidligere med Christine Lagarde sier hun at ECB gjerne skulle arbeidet fortere, men at politikere i EU kommisjonen og parlamentet bremser hastigheten. Det må lovendring til for å lansere D€. ECB har åpenbart valgt selskapene som skal levere den tekniske løsningen i piloten og ryktene vil ha det til at Deloitte deltar aktivt, uten att ECB offisielt har bekreftet det. Skal piloten bli ferdig til høsten 2027 må den tekniske utviklingen nødvendigvis ha startet. Mer i denne informasjonen fra ECB fra 5. mars 2026,  

https://www.ecb.europa.eu/euro/digital_euro/pilot/html/index.en.html

teknologi, innovasjon, bank, blockchain, CBDC, DSP, central bank, DLT, Digital Euro

  • Opprettet .