Overskriften er hentet fra Digi.no 17. januar 2026. Artikkelen skrevet av Tania Andersen refererer til et brev skrevet av 60 økonomer til Europaparlamentet.  Den kjente franske økonomen Thomas Piketty er en av økonomene. Konklusjonen er at prosjektet «Digital Euro», som er en helt ny digital sentralbankpenge/CBDC, er Europas beste forsvaret mot amerikansk dominans i form av Visa, MasterCard og PayPal.

CBDC (Central Bank Digital Currency)

Jeg har i mange år (se tidligere blogger) hevdet at CBDC kan bli helt avgjørende i fremtidens tokeniserte finansielle system. ECB (den Europeiske sentralbanken) har arbeidet med Digital Euro prosjektet relativt strukturert siden 2019 og hadde denne uken, torsdag 15. januar, en såkalt focus session hvor de informerte oss om fremdriften. De legger nå de siste forberedelsene for en oppstart av en pilot høsten 2027 hvor et begrenset antall banker i Europa gjennomfører betalinger i Digital Euro i et kontrollert miljø. Piloten har til hensikt å gjennomføre betalinger mellom privatpersoner og bedrifter i «ordentlige» penger for «ordentlige» tjenester og produkter. Det planlegges for både online betalinger der både betaler og mottaker er online/på nett og offline betalinger der ingen er online. Det siste vil tilsvare betaling med kontanter. Så er håpet en utrulling i produksjon i 2029. Før det må lover og regulering på plass. Digital Euro vil ikke erstatte, men komme i tillegg til, dagens penger. Digital Euro vil ikke bli en ren Blockchain/DLT teknologi, men med mange komponenter fra disse teknologiene (slik også kinesiske e-CNY er). Jeg har deltatt i flere prosjekter i av ECB/Digital Euro de siste årene og har i tidligere blogger skrevet at prosjektet i stor grad er politiker-styrt. Det er EU kommisjonen som presser på og i mindre grad ECB (sentralbanken). Med kjeden av disrupsjon fra det hvite huset det siste året har nok presset økt betydelig.

Kina (e-CNY) er det landet som klart leder utviklingen, mens USA hoppet av januar 2025. I følge en artikkel i Atlantic Council 15. januar  har betalingsvolumet i e-CNY nå passert 23 000 milliarder kroner og har økt med 800 % de siste to årene. Jeg har tidligere skrevet at e-CNY teknologien kan håndtere renter, men at renten var satt til null. Fra januar i år ble renten satt opp og med det et alternativ til bankenes innskudd, muligens med lavere rente. Dermed blir forholdet rundt finansiell stabilitet. pengepolitikk og sentralbankenes rolle i fremtidens finansielle økosystem utforsket. Kina benytter også e-CNY til grensekryssende betalinger mellom personer til og fra flere land i Asia. Kina kjører også videre med prosjekt «mbride», såkalt wholesale (betalinger mellom banker) CBDC sammen med Hong Kong, Thailand og UAE- de forente arabiske emirater. I mbridge er det nå gjennomført betalinger for 550 milliarder kroner. Jeg var selv observatør-deltager til mbridge prosjektet for noen år siden mens BIS Innovation Hub ledet prosjektet. Alt den gangen var det Kina som sto for teknologien, mens de andre landene sto for andre deler av prosjektet. Men etter en tale av ledelsen i Russland for noen år siden med henvisning til at mbride kan være BRICS landenes alternativ til vestens SWIFT / korrespondentbank arkitektur for å omgå sanksjoner, trakk BIS seg ut av prosjektet, og Kina sammen med Brasil tok over. Det er helt åpenbart at geopolitikk og sanksjonsregime kommer til å forme fremtidens finansielle økosystem mye mer enn tidligere, også for oss i Europa.

Russland og til dels India arbeider også med prosjekter for CBDC. Ingen av dem ligger veldig langt bak Kina teknologisk.

Det er verd å merke seg at både Kina og Russland nå bruker sine egne valutaer på bekostning av USD i mer enn 55 % av sin internasjonale handel, et tall som sannsynligvis kommer til å øke.

På denne bakgrunn har de 60 Europeiske økonomene et veldig godt argument for å sørge for at Europa i større grad er «sin egen lykkes smed». 

Stablecoin

Jeg har mange ganger uttalt at Stablecoin muligens kan erstatte CBDC. Stablecoin er her nå og kan redusere behovet for CBDC i fremtiden. Finansmarkedene går mot mer tokenisering, og dagens kontopoenger fungerer veldig dårlig i slike økosystemer. Pengene til folk og bedrifter bør være tokeniserte, det er både Stablecoin, e-CNY og sannsynligvis Digital Euro. Den sene utrullingen av CBDC gir Stablecoin et vidåpent vindu ut mot fremtiden, som muligens ikke lukkes før etter 2030, om i det hele tatt. Nye innovative Stablecoin-løsninger og tjenester for bedrifter og private ser dagens lys nesten daglig. Stadig flere banker inkluderer stablecoin i sine betalingstjenester. I Norden er både SEB og Danske Bank med i slike prosjekter.

EDIH Oceanopolis

Jeg har det siste halve året arbeidet i EDIH Oceanopolis. EDIH står for European Digital Innovation Hub og vårt hovedfokus er kunstig intelligens (AI) og robotic. Jeg deltar derfor i en rekke spennende prosjekter for å hjelpe bedrifter til å optimalisere og få mer ut av teknologier som inkluderer AI. I tillegg kommer vi i mars til å kjøre en seminar-serie på 4 online seminarer med tittel «Krypto, Tokenisering & fremtidens finans» hvor vi tar for oss dagens penger og betalinger i detalj, før vi stuper inn i Bitcoin, Krypto, Blockchain, Tokenisering, Stablecoin, DeFi, regulering, skatt og mye mer, samt ikke minst hvordan geopolitikk påvirker fremtiden. Begrenset antall plasser, først til mølla.

Ser mer og meld deg på her

Etter å ha brukt det aller meste av min tid det siste halvåret på prosjektet for kunstig intelligens (AI) var det interessant å oppfriske Blockchain relaterte prosjekter igjen.

Jeg deltok i et webinar denne uken med DEA (Digital Euro Association). Det er en privat non-profit organisasjon som startet for å arbeide for og kommer med innspill til den Europeiske Sentralbankens (ECB) Digital Euro prosjekt. Digital Euro er en ny form for penger til bruk av privatpersoner og bedrifter i tillegg til de pengene vi har i dag i form av kontanter og konto penger, såkalt retail CBDC (Central Bank Digital Currency). De siste årene har imidlertid vist at andre former for tokeniserte penger, slik som Stablecoin, kan utgjøre større del av fremtidens betalingsmarked. Samtidig fosser krypto aktiva som Bitcoin frem som en stadig mer brukt spekulerings-aktiva, på bekostning av bankinnskudd samt samfunnsviktige investeringer i aksjer og fond. På toppen av det hele er arbeidet med en ny Europeisk digital identitet (eIDAS2) kommet seg ut på oppløpssiden. Mye på en gang og DEA arbeider med det meste. Jeg er med i flere av gruppene i DEA.

I webinaret informerer jeg om arbeidet jeg gjorde for ECB de siste årene og Norges Bank for noen år siden. I tillegg noe innspill om utfordringer jeg mener Digital Euro prosjektet må løse, og avslutningsvis hvorfor jeg oppriktig mener vi trenger kreditt-risiko-fri digitale tokeniserte sentralbank penger (DSP/CBDC). Sentralbank penger har de sist 200 årene vært grunnlaget for samfunnets utvikling, og jeg mener bestemt det bør til å forbli slik i fremtiden.

Smarte, kreative, kompetanserike og dyktige hoder tiltrekkes av prosjekter som skal løse kompliserte oppgaver og vil ha stor påvirkning på samfunnets utvikling. En utfordring for sentralbankene i Europa er å tiltrekke seg slike hoder til CBDC prosjektene, noe som vil bli helt avgjørende. Som et resultat har prosjektene i mange sentralbanker bevist eller ubevist valgt enkle løsninger. Et eksempel er store prosjekter rundt det som kalles wholesale CBDC (wCBDC). wCBDC er betaling/oppgjør mellom banker og finansinstitusjoner i sentralbank penger, det som kalles sentralbank reserver. I dag fungere dette utmerket i de fleste land og det er neppe behov for å investere milliarder av kroner i en ny infrastruktur uten signifikant forbedring av resultatet. Et wholesale prosjekt er dramatisk mye enklere enn et retail prosjekt. En annen utfordring er hastigheten. ECB har antydet Digital Euro lasering rundt 2030. Da har de brukt anslagsvis 11 år.  Stablecoin leverandøren Circle (USDC) ble grunnlagt i 2013. I 2015 lanserte de Circle Pay i markedet basert på Bitcoin og Ether betalinger, i tillegg til konto bankpenger sammen med den engelske banken Barclays.    

https://www.youtube.com/live/vA9MOYm-w2U?si=ultcCWMPUd--M8eO

Markedsverdien av krypto er litt over 41 000 milliarder kroner ifølge Coinmarketcap.com.  Summen av kontanter og bankkonto-penger i verden er nær 40 ganger så mye og legger man til aksjer og andre former for verdipapirer er tallet nær 100 ganger så mye. Da er ikke eiendom regnet med. Det er ikke størrelsen som er risikoen, men samrøre mellom krypto og tradisjonell finans som har eskalert de siste årene.

For noen år siden var krypto-kasinoet en minimal risiko for finansiell stabilitet og med det risikoen for en finanskrise dersom kryptomarkedet kollapser. Krypto sjetongene, som Bitcoin, sirkulerte i lukkede økosystemer og en mulig kollaps ville bare påvirke spekulantene. De siste årene har avgjørende forhold endret seg.

Stadig flere banker starter fond hvor porteføljen består av krypto spekulasjoner og kundene er vanlige småsparere. I USA er det foreslått at skattegunstig pensjonssparing (k401) kan spekuleres i krypto-fond. Vi får dermed også en ny konsentrasjonsrisiko ved at for mange har for mye i en aktiva, krypto-kasinoet.

Aksjeselskaper kjøper krypto som en del av balansen, såkalt Bitcoin Treasury Strategy, som flere norske og noen hundretall utenlandske (140 bare i USA) selskaper har gjort. I noen tilfeller så stor del av balansen at et krypto-krasj vil radere bort egenkapitalen. Kursen på de fleste har sunket som en stein de siste månedene (Sharplink minus 87%, Helius minus 97%) og analysedirektør i Norges Bank har advart.

Også i flere land har sentralbankene direkte krypto i balansen, slik El Salvador med Bitcoin gjorde for mange år siden. I USA virker det å være et politisk trykk for å få FED til å gjøre det samme. Sentralbanken er siste skanse og en klippe ved finansielle kriser, og da bør ikke det som ser ut som klippe være en stein på kvikkleire. USA er svært positiv til både krypto og stablecoin, og den tradisjonelle økonomien blir mer sårbar.

Det såkalte stablecoin markedet (litt over 2 000 milliarder kroner) benytter det meste av innskutt kapital til å kjøpe statsobligasjoner, mest i USA, ettersom USD stablecoin er størstedelen. Mekanismen i stablecoin er at man betaler inn i vanlige bankkonto penger og får utbetalt samme verdi i en stablecoin som igjen kan brukes til å kjøpe f.eks. krypto. Alle de «vanlige» pengene som innbetales kan selvsagt ikke sette inn på en bankkonto, beløpet er for stort, derfor brukes mesteparten på statsobligasjoner. En kollaps i krypto-kasinoet vil få alvorlige ringvirkninger (sell off) i markedet for statsobligasjoner, spesielt dersom utviklingen de siste årene med en nær dobling i årlig aktivitet fortsetter. Det igjen kan øke rentene, også for boligeiere med lån.

Dagens infrastruktur for betalinger er overmoden for en radikal oppgradering, spesielt grensekryssende. Betalinger er svært kostbare, trege, lite gjennomsiktige, krever omfattende compliance rapportering og er ofte lite kundevennlige.  Det åpner et stort gap som stablecoin kan fylle effektivt. Derfor er det muligens smart slik SEB, Danske Bank og en gruppe store Europeiske banker har gjort med å lansere en Euro Stablecoin. Det finnes alt en håndfull Euro stablecoin.

Jeg har jobbet med Blockchain og kryptospørsmål siden 2015 i Nordea, DNB, EY, Norges Bank og for Den Europeiske Sentralbanken (ECB). Mens Svenske og delvis Norges sentralbank mer eller mindre har lagt DSP (Digitale Sentralbankpenger) prosjektene på is, kjører ECB på med fulle seil og med god medvind fra politikere i EU kommisjonen og parlamentet. De ønsker mer innovasjon og et Europeisk alternativ til Amerikanske selskaper som VISA og MasterCard. Også BRICS landene, med Kina i spissen (e-CNY med 200 millioner brukere), har tilsvarende prosjekter. Motivasjonen er den samme. Mitt selskap Finansit er eneste norske deltager i prosjektet Digital Euro for ECB. Vi trenger tokeniserte risikofrie penger i fremtidens finansielle marked, med god likviditet og uavhengig av krypto-kasinoet. Digitale sentralbankpenger for personer og bedrifter, såkalt retail, er nok beste mulighet. Teknologisk mye likt stablecoin, men det er sentralbankpenger.  

DN’s Terje Erikstad hadde 26. juni et innlegg med tittel «Glem krypto, dette er fremtidens penger» etter å ha lest årsrapporten til BIS (sentralbankenes sentralbank). Penger og finans er i endring. Finans er kraftig regulert. Endringene går sakte, men likevel sikkert. I gamle dager eide vi pengene våre, i form a fysiske mynter og sedler som ble lagret i fysiske lommebøker eller under madrassen for en mulig regnværsdag. Nå eier vi ikke pengene våre lengere. Vi eier en fordring på vår bank for pengene på innskuddskonto. Når vi skal betale må vi be banken gjøre det for oss via mobilbanken eller nettbanken. Når Per tidligere kjøpte noe for 100 kroner fra Kari kunne han gi Kari en hundrekroner seddel og betalingen var gjort P2P (person til person) på under ett sekund. Ingen andre trengte å gjøre noe eller vite om det. I dag går betalingen fra bank A til bank B via sentralbankens oppgjørssystem og flytting av balanse fra bank A til bank B sin sentralbankreserve. Fryktelig tungvint, men det fungere heldigvis veldig bra. Etter at denne arkitekturen så dagens lys for over 100 år siden har verden gått videre, ikke minst de siste 30 årene med digitalisering, globalisering og Bitcoin/krypto.

Bitcoin og annen krypto med volatile priser er ikke penger. Derimot har det de siste årene vokst frem krypto i form av stablecoin som har en fast pris i forhold til USD, Euro og i prinsippet norske kroner. Mange av de stablecoin som finnes i dag er støttet av statsobligasjoner, som i prinsippet er sentralbankreserver. I det som kalles DeFi (Desentral Finans) finnes det muligheter for innskudd med renter, opptak av lån med renter, spekulering i kurser, sparing til pensjon og det meste av det bankene tilbyr i dag. Fremdeles lite kundevennlig, men det blir bedre litt etter litt og flere og flere benytter mulighetene.

Jeg har arbeidet med dette tema som ansatt i Nordea, DNB og Norges Bank. Jeg har også deltatt i flere prosjekter organisert av nevnte BIS og for den Europeiske sentralbanken. En viktig oppgave for sentralbankene er at innbyggere og bedrifter skal ha tillit til at pengene beholder sin verdi over tid og skal kunne brukes til å betale med uansett for hva, hvor og når. En krone er en krone i all fremtid (det som kalles singleness), og loven gir at vi kan betale med norske kroner overalt i Norge (norske kroner er pliktig betalingsmiddel).  Sentralbankene lurer derfor på hva som skjer dersom det ikke lenger finnes sentralbankpenger i omløp, ettersom kontantene er i ferd med å forsvinne og bankene finner andre måter å gjøre opp seg imellom.  Så vidt jeg forstår har ingen sentralbank i vesten et brennende ønske om å være ansvarlig for et nytt finansielt system, men de ser det som sitt samfunnsoppdrag å gjøre seg klar dersom det blir behov for det. Utfordringen er selvsagt at det er et omfattende prosjekt som sentralbankene hverken har kompetanse eller kapasitet til i dag. Den sentralbanken i dag med størst suksess i så måte er den kinesiske med sitt e-CNY prosjekt.

Med Bitcoin kom teknologien blokkjedeteknologi. Blokkjedeteknologi gjøre det mulig å tokenisere pengene og andre eiendeler som aksjer på børsen, bilen, båten, boligen og annet. Tokeniserte penger gjøre det mulig å betale P2P, på under ett sekund over store geografiske avstander. En digital form for kontanter. Blokkjedeteknologien har i seg en rekke helt unike egenskap. En av disse er det som kalles atomic transaksjoner.  Kjøper du en bil i dag skjer det minst to ulike transaksjoner. Den første overfører eierskap til bilen fra selger til kjøper. Den andre overfører penger fra kjøper til selger. Det er alltid en mulighet for at det ene skjer og ikke det andre. Du betaler for bilen, men blir ikke eier. Da er det greit å ha en megler. I blokkjedeteknologien skjer begge tingene i en og samme transaksjon. Begge eller ingen. For å få det til må både bilen og pengene være i samme database/reskontro, det som på engelsk kalles ledger. Det er derfor BIS oppfordrer til at alt som kan eies skal befinne seg i en og samme «unified leger». Rent teknisk er dette helt umulig i dag i praksis. Ingen standard blokkjedeteknologi evner å levere på kapasitet, sikkerhet og fleksibilitet som kreves. Derfor har også BIS endret standpunkt de siste årene og «unified ledger» er ikke nødvendigvis alt i en ledger, men at det hele henger sammen.