Penger, Bank, Investering & Teknologi

BLOGG
LASSE MEHOLM

Denne bloggen representerer mine private meninger,
og ikke nødvendigvis de selskaper jeg arbeider i eller for
Jeg skal prøve å få tid til å legge ut en ny post hver uke.

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

Digitale Sentralbank Penger - oversettelse og oppsummering av en rekke rapporter

Digitale Sentralbank Penger DSP som vi kaller det på norsk eller CBDC (Central Bank Digital Currency) som det kalles på Engelsk får stadig større oppmerksomhet. De aller fleste land i verden og samtlige modne økonomier har sentralbanker som har prosjekter på ulike stadier. 10 land har introdusert CBDC ifølge https://www.atlanticcouncil.org/cbdctracker/, nye 15 land er i pilot, hvor Sverige er en av dem. Nye 25 land er i utvikling og eksperimentell test av teknologi, der Norge er en av disse.

 

Felles for alle land er at de benyttet blokkjedeteknologi eller det som kalles DLT (Distributed Ledger Technology) når de startet prosjektene og så godt som samtlige benytter private nettverk (permissioned ledger). En annen fellesnevner er at pengene representeres i form av en såkalt token som i tillegg er programmerbar. Token beveger seg veldig ulikt dagens kontopenger fordi de beveger seg P2P, som betyr fra en person til neste person uten noen imellom, i motsetning til bankenes infrastruktur ofte med både 3 og 4 banker involvert i hver betaling. I tillegg er pengene programmerbare som gjør det mulig å flytte mye av forretningslogikken ut av datasystemene på alle datasentrene rundt i bankene til der transaksjonen skjer, i form av smart kontrakter, i form av det som kalles smartkontrakter. Smartkontrakter er små dataprogrammer som eksekverer delvis i selve token og delvis i transaksjonen. Det øker effektiviteten og digitaliseringen av hele samfunnet.

En utvikling de siste årene er også at stadig flere ser på ny teknologi som ikke baserer seg på blokkjedeteknologi eller DLT, men som tar med seg elementer fra blokkjeder/DLT. Kina startet bevegelsen når de introduserte e-CNY, en digital sentralbank penge i Kina som nå har over 261 millioner brukere i det de fremdeles kaller en pilot. Jeg skrev mer detaljert om dette i en blogg august 2021 https://www.finansit.no/blogg/178-kinas-digitale-penge-revolusjon.html. Når har sentralbanken i USA (FED) sammen med universitet MIT i Boston fulgt opp med prosjektet Hamilton som har mange likhetstrekk med den Kinesiske teknologien og er heller ikke en ren DLT, men har kopiert mange elementer fra blokkjeder/DLT. I min oppsummering i rapporten under er en oppsummering fra Japan som også tester tradisjonell teknologi.

Når får vi i Norge og Europa en digital sentralbank penger? DERSOM vi får en DSP vil det sannsynligvis bli rundt 2026/2027. Men ingen Europeisk sentralbank har enda besluttet annet enn å teste teknologi.  

Her er oppsummeringen min i PDF file. Den vil bli oppdatert med ujevne mellomrom.

Hent filen her

Det er nå nesten et halvår siden jeg sist blogget. I mellomtiden har jeg vært veldig opptatt med et superspennende prosjekt og i tillegg gjort ferdig manuskriptet til min neste bok som kommer ut på Hegnar Media senere i år. Men nå skal jeg bli flinkere til å blogge og dele informasjon.

 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Tillit

Politikk og media.

Jeg kom tilfeldigvis til å se et interessant intervjue i TV2 den 14. januar i år. Stortingsdirektør Marianne Andreassen gjestet programmet ærlig talt med programleder Yvonne Fondenes. Det har de siste årene vært en lang rekke saker med politikere på stortinget som misbruker reiseregninger, pendlerboliger og annet til egen gunst.

Uken før ble en tidligere stortingspolitiker dømt for bevist å ha sendt inn feile reiseregninger. På spørsmålet fra Yvonne om vi kan ha tillit til de folkevalgte på stortinget svarte Andreassen «Det fungerer ikke å ha et tillitsbasert system i så stor grad som vi har hatt tidligere». Programlederen spurt om og om igjen om vi kan ha tillit til våre folkevalgte, mens Andreassen gjentatte ganger svarte på noe annet. Så spurte programlederen «Hva tenker du om at det er pressen og ikke stortinget selv som avslørte disse sakene». Hvorpå Andreassen svarer «Mediene har en viktig jobb og setter et kritisk lys, men når jeg ser det vi har stått opp i skulle jeg selvfølgelig gjerne vært den som så disse tingene tidligere.»

Konklusjonen er at det må innføres mye strengere kontroll og regulering for å forhindre at våre stortingspolitikere ikke tilgodeser seg selv med penger de ikke har krav på, eller inntekter (pendlerboliger) fra skattebetalerne de ikke betaler skatt av. Men det er ikke bare i Norge. I både Sverige og Danmark har de lignende saker. I Frankrike er en president under etterforskning, for ikke å snakke om Silvio Berlusconi i Italia og Netanyahu i Israel.

Intervjuet finnes her : https://www.tv2.no/a/14493595/

Under hele intervjuet tenkte jeg på bankene og deres omfattende regulering. Jeg tenkte på nye penger og hvor teknologien er på vei til å ta oss. Mange i bankverden har klaget på stadig strengere regulering og tusenvis av nye sider med regulering hvert år som et av de største problemene for banknæringen. DNB alene har ifølge media mer enn 400 ansatte som ikke gjør noe annet enn å sørge for at banken følger all regulering. Noe som koster milliarder for norske banker og til syvende og sist deres kunder.

Hva er likheten mellom det som skjer på stortinget og i bankverden? Mangel på tillit. Og hvorfor mangler vi tillit? På grunn av faktiske hendelser som blir oppdaget. Med tillit hadde vi ikke trengt regulering. Regulering er der av en grunn. Noen få sørger for kollektiv byrde for alle. Ettersom det er umulig å vite hvem man ikke kan stole på får alle den samme reguleringen.

Ettersom jeg arbeider i krysningen nye digitale penger og ny teknologi, kom tankene like mye inn på fremtidens penger under intervjuet. Er det mulig å la teknologi skape tillit og bli kvitt det meste av regulering? Bidra til at bankene kan redusere sine kostnader til det beste for hele samfunnet. Samtidig som samfunnet har tillit til at penger ikke går til feil konto i form av korrupsjon, skatteunndragelser, terrorfinansiering eller unødvendig høye gebyrer og bonuser.

Penger

Agustín Carstens er sjef i BIS (Bank for International Settlement) som også kalles sentralbankenes sentralbank. Augustin sa i en tale for kort tid siden at penger er tillit. Så enkelt og likevel så komplisert. Vi aksepterer å få norske kroner i lønningsposen fordi vi har tillit til at vi kan betale med dem hos Rema1000, Meny, Joker og i kiosken. Vi har tillit til at strømselskapet aksepterer det for å slette gjelden vi har for sist måneds bruk av elektrisitet, når vi betaler. Vi har tillit til at pengene vi har spart i banken kan skaffe oss tak over hodet og maten vi trenger i morgen og neste år, uten at verdien forringes mer enn noen få prosent i året på grunn av inflasjonen. Vi har tillit til at pengene som settes av til pensjon kan brukes til å holde oss i livet når vi bli gamle. Og vi har tillit til at kjøpekraften for pengene vi tjener holder seg omtrent på samme nivå i morgen.

Krypto aktiva

Bitcoin og såkalt kryptovaluta er ikke penger og kommer aldri noen gang til å kalles penger. Bitcoin og kryptoaktiva kan være en interessant aktiva klasse for spekulasjon på linje med aksjer, kunst, gamle frimerker og nesten like gammel vin. Slike aktiva kan godt brukes som betalingsmiddel, men penger er det ikke. Tillit til at verdiene bevares i fremtiden finnes ikke, selv blant de mest entusiastiske kryptofantaster. Bitcoin ble skapt for å erstatte tillit til bankene med tillit til teknologi i en tid tillit til bankene blant folk flest forsvant som resultat av finanskrisen. Bitcoin har vært en viktig katalysator for en ny IT arkitektur, ny måte å tenke på, desentralt og gjennomsiktig. Blokkjedeteknologien som Bitcoin brakte med seg er i ferd med å endre det finansielle landskapet. Men Bitcoin har nå utspilt sin rolle. Strukturen i blokkjedeteknologien har mye i seg og kan muligens sammen med andre mekanismer bidra til en bedre verden.

DeFi uten adekvat regulering er en selvmotsigelse. Som Machiavelli skrev «de som vil lure noen finner alltid noen som vil lures». Det stjeles for i overkant av 10 millioner kroner hver eneste dag, året rundt, i nye krypto finansielle tjenester som DeFi (Desentral Finans), NFT (Non Fungible Token) og krypto aktiva. Avstanden mellom desentral og anarki er veldig liten når penger er involvert. Og i anarki dukker det alltid opp grådige sjeler som ikke kan oppføre seg. Regulering er en forutsetning når tillit mangler, uansett teknologi. Da er det er godt å ha en sentral fysisk leverandør å klage til eller møte i retten når noe går galt. Det kan vise seg bra for alle de som har mistet apekattene sine på NFT plattformen OpenSea den siste tiden. En fysisk eller rettslig motpart har noe med tillit å gjøre. DAO?

Maske og Meta

Netflix har vist både Tinder svindleren og inventing Anna de siste månedene. Personer som møter andre personer og gir seg ut for å være en annen enn den de er. På nettet er slik svindel langt mer utbredt fordi det er enklere å gi seg ut for å være en jente på 12 år, med lyst langt hår og blå øyne når alt er digitalt. Eller en høy og mørk kjekk mann på søk etter en venninne i Norge når man egentlig er en skallet, halvgammel sofagris med ølmage i en stråhytte i Afrika med kleptofingre. Når alle opptrer som avatarer i et Metaverse blir det enda enklere å ta på seg en maske. Riktig digital identitet er muligens en av de viktigste bærebjelkene til fremtidens digitale penger.

Machiavelli

Niccolo Machiavelli (1469 – 1527) var en forfatter, menneskekjenner og psykolog som bodde i Firenze samtidig med Leonardo da Vinci, Michelangelo og andre storheter. I boken «fyrsten» analyserer han bl.a. hvorfor en fyrste bør holde ord. Han skriver at «enhver innser det prisverdige ved en sanndruelig fyrste som lever et helstøpt liv uten noen form for snedigheter. Det er to måter å kjempe på: med lov og med makt. Loven er menneskenes kampform, makt er dyrenes. Men da den første ofte viser seg utilstrekkelig er det nødvendig å ty til det andre. Det ene holder ikke uten bruk av det andre.» For å bringe Machiavelli’s ord inn i dagens virkelighet kan det medføre at ettersom de som står bak finner på snedigheten må det regulering til og de som bryter regulering må straffes.        

 

teknologi, innovasjon, bank, blockchain

DeFi, NFT, Metaverse og blokkjedeteknologi i 2021

Året 2021 er bak oss og det er tid for litt refleksjon før 2022 haster videre. Hvem hadde vel hørt om NTF (Non Fungible Token) for ett år siden. Jeg hadde riktignok noen få linjer i den siste boken min, som kom ut i mars 2021. Metaverse har lang historie, men allment kjent ble det først etter sommeren 2021 da Facebook lanserte Metaverse og byttet navn på morselskapet til Meta. Da hadde alt en håndfull andre lansert Metaverse i ulike varianter og med ulike navn.

Hva kommer 2022 til å bringe oss? Det eneste som er sikkert er at det vet vi ikke. Det meste brukte buzz ordet og den meste hypede teknologien ved utgangen av 2022 er muligens ikke laget enda. 2021 medførte mange store endringer, nye teknologier og nye spennende digitale forretningsmodeller. 2022 kommer til å by på enda flere og utviklingen kommer til å gå mye fortere.   

NFT

NFT med omsetning av bilder, musikk og video fikk en enorm oppmerksomhet i 2021. Toppen ble nådd i august med en omsetning på 8 milliarder dollar i måneden ifølge ChainAnalysis. Etter det har det gått jevnt nedover og endte i desember på rundt 4 milliarder dollar. Det er rart med det, når markedet flommer over av en ting faller prisene. Samlet verdi av alle NFT på ulike plattformer er anslått til rundt 41 milliarder dollar av ChainAnalysis, som er bare 10 milliarder dollar mindre enn det samlede kunstmarkedet i verden ifølge Financial Times. Ifølge Financial Times domineres den samlede markedsverdien av noen veldig få «hvaler» som har store beholdninger av NFT, selv om antall wallets med NFT’er er på nære 400 000.

For bankfolk, advokater og reguleringsmyndigheter kan dette medføre utfordringer. NFT har medført omfattende pengevasking, skatteunndragelse og illegal virksomhet ifølge Financial Times. Det å opptre med falsk identitet er åpenbart enkelt. Det «norske» analyseselskapet Nansen har for eksempel funnet veldig mistenkelige transaksjoner for minst 2 millioner dollar bare i desember. Vaske-handel (Wash trading) er også utbredt der en «investor» selger en NFT til seg selv for å gi inntrykk av stor interesse og økede priser. Slikt skjer også i den fysiske kunstverden, men kostnadene ved å benytte et anerkjent auksjonshus som Christie's eller Sotheby's kan fort bli 25 % av verdien, mens med NFT er det snakk om småpenger.

NFT har likevel mye i seg og vil nok dominere som teknologi, tjeneste og forretningsmodell også i 2022. For eksempel er Metaverse svært avhengig av token med ulike verdi slik NFT er, uten at man trenger å skape en ny token for hver verdienhet. Omsetning av eiendommer, sko, klær, biler og annet i Metavers er oftest i form av en NFT. Det utvikles også nye finansielle tjenester, som lån mot pant av en NFT. Samtidig er en rekke finanstilsyn i ferd med å våkne og NFT blir sannsynligvis regulert og gjenstand for mer ordnet skattelegging i løpet av noen år.

WEB 3.0 og Metaverse

Som jeg skrev i bloggen min i november ble Metaverse introdusert i 1992 av forfatter Neal Stephenson. Like etter det kom første bølge av teknologi med Active world i 1995. Andre bølge kom med Second Life i 2003. En eller annen gang lykkes det nok og denne tredje bølgen med Facebook Metaverse, Sandbox, Decentraland, Microsoft Meta og en håndfull andre kan god være den bølgen som lykkes. Men så dukket brikkeprodusenten Intel opp og fortalte at det går ikke denne gangen heller. Datamaskinene må gå 1000 ganger fortere om det skal lykkes denne gangen. Metaverse er en del av en større bevegelse som kalles WEB 3.0 hvor målet er å desentralisere hele nettet og frata oligopoler som Facebook, Google, Amazon, Apple, MasterCard, Visa, Alibaba, Tencent og et par andre den dominerende posisjonen de har. Bevegelsen er i ferd med å få hjelp fra myndighetene i mange land, hvor bl.a. Kina har tatt grep for å redusere dominansen til Alibaba og Tencent, India har tatt opp hansken og både EU og USA ilegger bøter og lager nye hindre for videre vekst av BigTech med monopol-lignende posisjoner. Nå er det engang slik at noen har mer krutt i magasinet enn andre i form av investeringskapasitet, så vi får se hvor dette ender. Uansett vil nok en virtuell verden som Metaverse medføre at mange butikker og bedrifter ser seg nødt til å gjøre store investeringer i teknologi de neste årene. Store brand som H&M, Adidas og Nike er alt på plass i den virtuelle verden. Her er det mange muligheter for smarte FinTech og andre oppstartselskaper med nye og innovative forretningsmodeller.

Kryptovaluta

Slutten på 2021 viste en nedgang i kursen både i Bitcoin (BTC) og Ether (ETH), og forståsegpåere dømte Bitcoin videre ned og Ether videre opp. I 2021 ble Bitcoin nummer 19 millioner utvunnet og bare 2 millioner nye Bitcoin kan lages. Bitcoin kan nesten ikke brukes til annet enn spekulasjon og kursen på et spekulasjonsobjekt er avhengig av hvor mange kjøpere det er i forhold til selgere, som igjen er avhengig av hvor mye penger som kommer inn i markedet. Mye tyder på at strømmen av nye penger inn, er på vei ned etter hvert som samfunnet åpner opp. Store pengestrømmer har også startet å skylle mellom kryptovaluta, stablecoin, DeFi og NFT i et nullsum spill. Ether (ETH) er egentlig et betalingsmiddelet for Ethereum teknologien til alle de tusen computere rundt om i verden som lar andre bruk sin datakraft i EVM (Ethereum Virtuelle Maskin). Blir kostnaden for høy (noe den er allerede) forsvinner volumet over til andre teknologier (noe det gjør allerede). Dette gjelder på et eller annet tidspunkt for alle teknologier hvor oljen som smører maskineriet blir for dyrt og det kommer nye maskiner som bruker mindre og billigere olje. Hvordan kursen på kryptovaluta går i 2022 har jeg ingen som helst ide om, men jeg anbefaler ingen å spekulere mer enn de har råd til å tape og for all del ikke øke risiko ved å lånefinansiere spekulasjon.

Blokkjedeteknologi og DLT (Distributed Ledger Technology)

Teknologiene utvikles stadig, både lukkede private nettverk og åpne offentlige nettverk. Nye teknologier og protokoller som Solana og Cardano øker i popularitet mye fordi de er kvitt problemet med ineffektivt konsensus (PoW), øker skalering og reduserer transaksjonskostnaden. I 2022 kommer det ganske sikkert andre teknologier med enda bedre effektivitet og nye brukerskarer. En viktig utvikling i 2021 som sikkert blir enda sterkere i 2022 er teknologier som bygger broer mellom de ulike siloene i markedet for blokkjedeteknologi/DLT, både på kjede, applikasjon og token nivå. Dette er en ung teknologi i rivende utvikling, drevet frem av enorme investeringer. Samtidig har store selskaper, banker og etter hvert sentralbanker hoppet på toget og investerer milliarder i teknologiutvikling, stort sett i private nettverk hvor teknologiutvikler er kjent (det er noen å ringe til når det går galt) og deltagere kan kontrolleres.  

Nye digitale penger

I 2021 kom en flom av rapporter fra verdens sentralbanker om status og utvikling av det som kalles digitale sentralbank penger (DSP). Bare i November kom det flere rapporter fra flere sentralbanker hver eneste uke. Noen sentralbanker lanserte også DSP i produksjon, slik som Nigeria. I Kambodsja passerte brukere av DSP (Bakong) 6 millioner og folk fra Kambodsja som bor og jobber i Vietnam kan bruke Bakong til å sende penger hjem til familien, nesten gratis og i løpet av sekunder. Dermed er en håndfull land i produksjon. Kina satt fart på sin e-CNY pilot med nær 200 millioner brukere og 100 milliarder kroner i volum. Mange regner med at OL i Beijing er startskuddet for full utrulling. Det er bare noen uke frem i tid. Samtidig har Kina i parallell åpnet verden for bruk av landets valuta Renminbi i global handel. Flere land i Asia bruker nå Renminbi som oppgjør ved import og eksport med Kina. Det har ført til at enkelte sentralbanker, som i Singapore, vurderer en renminbitisering av økonomien i landet som en fare for finansiell stabilitet. Det finnes jo en håndfull land i verden som i mange år har brukt amerikanske dollar som sin lokale valuta (dollarisering), erfaring finnes for hvilke konsekvenser det fører til.

Stablecoin fikk et solid fotfeste i 2021, stort sett som mellomlagring for DeFi og andre krypto tjenester. Med en markedsverdi på over 1 500 milliarder kroner, er dette blitt et marked tilsynsmyndighetene ikke lenger kan overse. Regulering av noen form kommer sannsynligvis om ikke alt for lenge. De som fulgte høringene om stablecoin i senatet i USA i desember fikk høre at en rekke sentrale økonomer, som professorene Hilary J. Allen, faktisk mener at stablecoin ganske enkelt burde forbys av flere grunner. AML/CTF er en av grunnene. Jeg antar 2022 vil gi oss flere svar på om og hvordan Stablecoin vil delta i den digitale evolusjonen av samfunnet de neste årene.

DAO (Desentrale Autonome Organisasjoner)

Dette er organisasjoner uten ledelse, uten styre, uten revisor, uten å føre regnskap, er ikke registret i noe land – ingenting. De styres av de som eier såkalte governance token som stemmer over det som skal bestemmes med smartkontrakter i en blokkjedeteknologi. Og de som eier governance token kan godt være anonyme. En utvikling i 2021 var at noen av krypto og DeFi leverandørene mente at tilsynsmyndighetene er i ferd med å komme litt for nære og delte offentlig at de vurderer i å flytte ansvaret over til en DAO som pulveriserer ansvaret. Det er ikke nødvendigvis bra for spekulantene at ingen er ansvarlig for noen ting. Vi får se hvordan det går i 2022. 

I USA dukket det tidlig i 2021 opp en litt spennende variant. CityDAO organiserte 5 000 deltagere og kjøpte en 160 mål tomt ved Park County i Wyoming. Wyoming har vedtatt lover som gjør det mulig å registrere en DAO i selskapsregisteret, som den andre staten i USA, etter Delaware. Tanken er å dele opp tomten og selge den til noen som ønsker å bygge hus eller industribygg på den og muligens utvikle en liten landsby. Ordføreren får neppe mye vedkommende skulle ha sagt ettersom alle har en stemme hver i alle avgjørelser med smartkontraktene. Hver tomt blir registrert som fraksjoner av en token i form av NFT’er, hvor blokkjeden blir det sentrale eiendomsregisteret. Det interessante med dette er koblingen mellom fysiske eiendeler og digitalt eierskap i form av token. Det skal bli morsomt å følge prosjektet når det utvikles infrastruktur med vei, vann og kloakk, bygges hus og folk flytter inn. Kan man f.eks. ta opp lån i USDC med pant i eiendoms-token? Og  hva sier juristene til det om det blir krangel mellom selger og kjøper? 

teknologi, innovasjon, bank, Penger FHTR, blockchain

Web 3.0 bringer med seg Facebook Metaverse

 

Facebook Metaverse er mye omtalt de siste ukene og kom som en overraskelse på de fleste. Det burde det ikke ha gjort.

 

Det har bygget seg opp over flere år. Spill som «Fortnight» og hele e-sport bølgen ga oss en introduksjon. Metaverse er muliggjort med flere nye teknologier som forsterker hverandre og en ny måte å tenke på. Generasjon Z har vokst opp med det og generasjon Y har vennet seg til det. Det er grunnlagt på internett. Det inkluderer kunstig intelligens, stordata analyser, virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR). Den siste brikken er blokkjedeteknologi. Metaverse er en av delene i det som kalles Web 3.0. Det vil endre bank, finans og advokatbransjen. Og det vil endre handel og hvordan det økonomiske systemet blir skrudd sammen på om noen år. Det er en del av neste bølge internett, Web 3.0. Spørsmålet er når og hvordan du også blir berørt. Det vil si din digitale tvilling/avatar.

Digitale tvillinger

I en vanlig ganske ny bil finnes det mer enn 100 sensorer. Det finnes ofte et par kamera i front av bilen og et par bak slik at sjåføren kan se på dashbordet hva som er bak bilen når vedkommende rygger. Det finnes sensorer for å måle avstanden både foran og bak. I tillegg finnes det radarer som ser i alle retninger i forbindelse med selvkjøring. Det finnes sensorer som måler hvor mye drivstoff det er igjen, om det er riktig lufttrykk i dekkene, om motoren går varm, om det regner og hvilken temperatur det er ute. I tillegg finnes det en eller flere GPS instrumenter som finner ut hvor bilen befinner seg til enhver tid og kan regne ut hastigheten til bilen, hvor høyt bilen er over havnivå og mye mer. Kort sagt nesten alt som skjer i en moderne bil måles på en eller annen måte. Og de fleste nye biler er koblet til internett hele tiden. Med de nye mobile nettverkene basert på 5G er også hastigheten til nettet langt bedre enn tidligere.

La oss anta at hjemme hos eier av bilen står en PC koblet til internett hele tiden. Alle sensorene i bilen sender en kontinuerlig strøm av informasjon til PC’en. Hvert eneste sekund oppdateres informasjon. Det kan tenkes at den gjør det selv når den står parkert. Om noen setter seg ved PC’en hjemme kan de se bilen på skjermen, de kan se hva som skjer foran bilen, nesten som om man sitter i førersete i bilen mens den kjører. Man kan se seg rundt og hva som skjer vedsiden av bilen. Man får opp alt som finnes på dashbordet i bilen, nøyaktig det samme som sjåføren. Alle sensorene slik som lufttrykk, drivstoff og avstand til bilen foran vises. I tillegg ser man på kartet hvor bilen kjører og i hvilken hastighet. Det programmet som finnes på PC’en kan vi kalle en digital tvilling. Ikke i den fysiske bilen, men en digital representasjon av bilen på PC’en. Og alt kan lagres på PC’en. Og det som finnes digitalt på PC kan også finnes i den virtuelle verden.

Amerika

Når Europeere flommet til det forjette landet Amerika oppdaget mange noe ikke trodde kunne være mulig. Det fantes kilometer på kilometer med land i ville vesten som ingen eide. Det var bare å sette ut grensestolpene på så stort land du ønsket, evnet å vedlikeholde og som ingen allerede krevde. Gratis -ingen å betale til.  Når nye bosettere kom, tok de heller nytt land gratis enn å betale for det du alt hadde tatt. Og du kunne bygge akkurat det huset du ønsket, gjøre nøyaktig hva du ville med det, ingen boligetat, bygge-godkjennelser eller søknader.

Metaverse

Begrepet Metaverse ble unnfanget av forfatteren Neal Stephenson i 1992 i forbindelse med boken Snow Crash. I boken opptrer virkelige mennesker i form av avatarer i en virtuell verden. Det er verd å merke seg at i 1992 var internett i sin spede begynnelse og tanken om en virtuell verden helt fjernt for de fleste. Etter det har vi vært gjennom diverse forsøk som «Active Word» i 1995 som helt og holdent var basert på boken til Neal, «Second Life» fra Linden Lab i 2003 og Roblox i 2005. De siste årene har det derimot vært nesten en eksplosjon i tilbudet med NeosVR fra Solirax i 2018, Facebook Horizon i 2019, Fortnite fra Epic Game, Decentraland i 2020, Microsoft Mesh i 2021 og Facebook Metaverse i 2021.  

Metaverse er på en måte dagens versjon av Amerika. En virtuell parallell verden. Internett og web 2.0 brakte med seg en desentral muligheten til å utvikle apper, tjenester og tilbud markedsført uten å be om tillatelse. Og det var ditt. Du kan kommunisere en-til-en eller en-til-millioner i sosiale medier og reklame. Det kom selvsagt en rekke lover og tilsyn av ymse slag til etterhvert. Noen oppfører seg ikke pent når desentralt og anarki får styre. Tillit er den evigvarende bærebjelken til effektivitet og rettferdighet. Bitcoin og blokkjedeteknologi brakte med seg en desentral mekanisme for å betale og registrere digitalt eierskap til både fysiske og virtuelle ting. Og det er foreløpig så godt som uregulert, uten tillatelse, det som på engelsk kalles permissionless. Hvordan eierskapet og verdioverføring skal utøves programmeres, uten advokater (Token/ NFT / DAO). Hvordan pengene opptrer, programmeres uten banker (kryptovaluta/stablecoin). Hvordan organisasjoner ledes programmeres, uten ledelse og styre (DAO). Eierskap er i form av en digital token. En digital token som enkelt kan omsettes på en markedsplass med en såkalt Atomic type transaksjon som fjerner motpartsrisiko. Og når motpartsrisiko er fjernet trengs ikke meglere, enten det er eiendomsmeglere, skipsmeglere eller aksjemegler. Men meglere i dag har også en annen funksjon, de er kundeflaten til markedsplasser der selger treffer kjøper. Markedsplasser må man ha også i en token-verden i Web 3.0.   

I Metaverse omsettes virtuelle eiendommer. Bilder, musikk og konsertbilletter i form av NFT (Non Fungible Token). Som i ville vesten finnes det en uendelig mengde NFT’er. Hvorfor betale for en NFT ettersom det er en uendelig mengde av dem? På plattformen The Bay (inspirert av PiratBay) kan man laste ned alle NFT’er som noen gang er laget, helt gratis. Det bli en file på 17 terrabyte. NFT bilder er nemlig ikke lagret i blokkjeden, bare eiersertifikatet er lagret i blokkjeden. Dermed kommer spørsmålet om verdi og penger inn i bildet. Hvorfor er det dyrere for et mål tomt på Bygdøy i Oslo, enn på Finnmarksvidda? Hvorfor kosten et frimerke som er 100 år gammelt og oppbrukt 100 000 kroner, mens et nytt og ubrukt koster 10 kroner? Hvorfor koster en Bitcoin 500 000 kroner, selv om den ikke kan brukes til noe som helst nyttig? Som den engelske økonomen David Ricardo (1772 – 1823) sa «Hvorfor er vann, som vi er helt avhengig av tilnærmet gratis, mens diamanter som vi knapt kan bruke til noe som helst fornuftig, svindyre?». Du har sikkert svaret. Men hvor mye koster det å leie ditt gode navn og rykte noen timer? Du skjønner, jeg skal bare ……… og i den virtuelle verden er identitet bare…….  Geoffrey Huntley som skapte the Bay skriver på web siden sin at NFT’er er dagens tulipan boble.

Grunntanken i Web 3.0 er at tilbudet er desentralt og horisontalt. Demokratisk og rettferdig er også deler av klippen Web 3.0 står på. Det betyr at selskaper som Facebook IKKE skal få en monopolistisk og vertikal posisjon som i dagens Web 2.0. Internett var ment å være en teknologi for desentrale tjenester, men domineres nå av noen få monopoler som Facebook, Google, Apple, Amazon, Microsoft, Alibaba og Tencent. Web 3.0 har som mål å bryte ned monopolene, ifølge de som er aktive i utviklingen. Facebook har opplyst at de investerer i størrelsesorden 10 milliarder dollar i Metaverse. Spørs om de ikke lykkes med å ta store deler av Web 3.0 ettersom få har midler til å konkurrere?

Tvillingbrødrene Winklevoss skapte en av verdens største kryptobørser, Gemini. Gemini har nå hentet inn 400 millioner dollar i et nytt fond som skal investere i metaverse tjenester. De har blant annet kjøpt et stort landområde i Facebook metaverse hvor de skal bygge kontorbygg. Der skal de blant annet åpne en bank, ikke en fysisk bank men en ren virtuell bank. Der planlegger de å la mindre selskaper slippe til for å begrense Facebook’s dominans.

La meg ta en tenkt handletur i 2025

Jeg setter meg ned i sofaen hjemme en lørdag formiddag i november. Det er kaldt og guffent ute. Det blåser og regner vannrett. En typisk inne-dag med fyr på peisen. Jeg legger nettbrettet i fanget, tar på meg brillene, setter på litt god musikk og en god kopp sjokolade. Så lar jeg min avatar gå inn døren på det virtuelle Oslo shoppingsenter. Jeg har funnet ut at jeg trenger en ny bukse, så jeg lar avataren gå inn i den første klesbutikken som er en Gant store. Butikken har overraskende mange kunder så tidlig på en lørdag. Jeg legger merke til en mor som drar ungene etter seg inn i butikken. Tror ungene heller ønsker seg en butikk med leker. Jeg pleier å velge Skonnor eller Ferner Jakobsen for da har jeg mer å velge mellom i en og samme butikk, men de er ikke på dette kjøpesenteret enda. Ettersom det er i den virtuelle verden er det også fort gjort å bevege seg til neste butikk. I Gant store finner jeg frem til hyllen med den type bukser jeg ønsker og finner riktig typen bukse i hyllen. Det er mange andre i butikken, men heldigvis ingen som har tatt min størrelse enda. Den er en mørkeblå bukse. Jeg tar den med til kassen og ber ekspeditøren bak kassen om å sende den hjem til meg med «RettHjemNå» tjenester. Ekspeditøren sier det koster 50 kroner ekstra.  Jeg, dvs. min avatar, aksepter det og legger inn betalingene i min wallet. Jeg legger også inn en smartkontrakt i betalingen som ikke gir Gant tilgang til pengene før «RettHjemNå» har bekreftet at buksene er levert til meg. Dermed åpner jeg for at «RettHjemNå» kan dobbelt signere transaksjonen med sin private nøkkel. Ekspeditøren gjør dermed betalingstransaksjonen om til en atomic type transaksjon slik at de beholder eierskapet til buksen inntil den er betalt. Butikken gjennomfører fysisk leveringen fra sitt lager på Alna i Oslo, fordi kjøpet gikk rett inn i logistikk-systemet deres. Jeg spør ekspeditøren i butikken om de kan bestille samme bukse i samme størrelse i fargen mørk brunt, fordi den ikke fantes i hyllen. Ekspeditøren svarer at det er utsolgt i hele Norge, men at de skal sende en bestilling til hovedlager for Europa i Nederland. Det vil ta en ukes tid. Dermed sender logistikk systemet til Gant for Norge en bestilling til logistikk systemet for Gant i Europa, og broen mellom den virtuelle verden og den fysiske verden er sluttført.

NFT (Non Fungible Token)

NFT er alt nevnt noen ganger her. De fleste tror NFT bare er eierskap til et digitalt bilde, musikk eller video. Musikeren KYGO har solgt musikk og video som NFT for millioner. NRK hadde i juli 2021 en artikkel om kunstneren Trym Ruud som har solgt digitale bilder for 11 millioner kroner. NFT er veldig mye mer enn bilder og musikk.

NFT bygger på blokkjedeteknologi og det faktum at eierskap er representert i form av en digital token. En digital token kan sees på som en sjetong i et Casino som har verdiene 100, 200 eller 500 avhengig av hvilken farge sjetongen har. Blokkjedeteknologien inneholder noen viktige elementer som gjør dette mulig, og som tradisjonell teknologi ikke løser like bra. For det første finnes det en mekanisme for å hindre «double spending». Det gjør at eier kan stole på eierskapet, det finnes alltid bare en eier. For det andre er det enkelt å dele informasjon, distribuert, ettersom all informasjon er tilgjengelig for alle, med begrensing i at det er kryptert. Det medfører at det er mulig å holde privat informasjon privat dersom arkitekturen er riktig. Beslutningene er også desentrale ved at konsensusmekanismen i prinsippet er basert på at flertallet bestemmer. Dette siste er grunntanken i DAO hvor det utstedes «governance token» som kan ansees å være en aksje og de som har «governance token» har en stemme når noe skal bestemmes. For det tredje er teknologien desentral, som betyr at mange datasentre arbeider for å sørge for å at nettverket er tilgjengelig for alle alltid. Dersom et sentralt datasenter får tekniske problemer mister kundene sine tjenester, mens i en blokkjedeteknologi vil andre sørge for at kundene ikke lider noen skade.

 I Web 3.0 er NFT mye mer enn bilder, musikk og video. NFT er sannsynligvis helt avgjørende for at Web 3.0 og Metaverse skal lykkes.

Corporate vritual world

Det er ikke bare Facebook som kommer med Metaverse, det er mange andre også inkludert nevnte Gemini. I tillegg er det i ferd med å etableres plattformer for profesjonelle tilbydere og butikker, det som kalles «enterprise metaverse». De nye teknologiene som er viktige her er IoT og maskin til maskin kommunikasjon som gjør det mulig at tingene kommuniserer med hverandre takket være superrask 5G mobilnett. Det gjør det mulig med prediktiv dataanalyse, som kan forutse hva som skal skje før det har skjedd. Et av tilbudene her er Microsoft som har lansert Mesh. Mesh har mye til felles med Facebook metaverse, men i tillegg er det et utviklermiljø som gjør at andre kan lage tjenester, litt som MS dotnet utvikler miljøet. Der har Microsoft også inkludert sine hololens og mixed reality hodesett. Og som de fleste utviklermiljøene i skyen er det enkel tilgang til objekter fra kunstig intelligens, mobil kommunikasjon og mye annet. Nvidia er en av verdens største utviklere av databrikker. De har også utviklet et miljø mye likt Microsoft Mesh som kalles Omniverse. Et eksempel er bryggerigiganten InBev som bruker Microsoft Mesh og digitale tvillinger til å styre gjæringsprosessen i mange av sine 200 bryggerier. Også mange av smart-by prosjektene benytter entreprise metaverse i sine utviklinger. Til forskjell fra Facebook metaverse arbeider enterprise metaverse tilbydere sammen i større grad, som gjør det mulig å utvikle en virtuell butikk i Omnivers og inkludere den i Mesh.

Det er snart flere som bruker digitale sentralbank penger (DSP) enn kryptovaluta

 

Antall brukere av digitale sentralbank penger øker mye raskere enn brukere av kryptovaluta og DeFi. Om noen få uker vil DSP/CBDC være klart størst. Det er særlig Kina som bidrar til økningen, men også andre land som Nigeria og Kambodsja bidrar.

 

På fredag (5. november) var det en konferanse i regi av den europeiske sentralbanken (ECB). Sjefen for BIS Innovation Hub Benoît Cœuré holdt et innlegg og fortalte at «sentralbankene må handle nå». Stablecoin, desentral finans og BigTech vil utfordre forretningsmodellene til banknæringen. Han fortsatte med å si at sentralbankene har som formål å sørge for prisstabilitet i landet. Muligheten for dette blir redusert med den eksplosive veksten i stablecoin, desentral finans og BigTech. Overskriften til foredraget var «Digitale Sentralbank Penger – fremtiden startet i dag». Hans bekymring var at digitale sentralbank penger vil ta år å introdusere, mens stablecoin og desentral finans er her nå. Dermed må både sentralbankene og reguleringsmyndighetene sette seg ned og diskutere hvilke roller de skal ha i fremtiden.

På fredag var også Fabio Panetta ute i Bloomberg og fortalte at ECB (den Europeiske sentralbanken) diskuterer en lang rekke «politiske, legale og design spørsmål med EU kommisjonen». Fabio sitter i styret til ECB og er ofte et talerør for ECB. Hensikten er å rede grunnen for at digital Euro, som er betegnelsen på digitale sentralbank penger i Euro skal bli et pliktig betalingsmiddel i hele Euro sonen. Han legger til at stablecoin, kredittkort, mobilapper og andre private alternativer til betalingsmidler IKKE vil gjøre digital Euro overflødig. «Historien har vist at finansiell stabilitet over tid er avhengig av at det finnes offentlige betalingsmidler med tillit i tillegg til private». ECB har et ønske om å lansere digitale Euro i 2025.

Av de 7 landene som til nå har lansert digitale sentralbank penger, skal jeg fokusere i det videre på noen få.

Kina

Kina startet sin pilot april 2020, med at noen utvalgte statsansatte fikk deler av lønnen i e-CNY, som er betegnelsen på digitale sentralbank penger i Kina. Piloten ble gradvis utvidet uke for uke i 2020. I 2021 har utvidelsene eskalert voldsomt og det er ventet at 2022 er året for full utrulling, etter vinter-OL i Beijing. I vår ble det opplyst at det var 20 millioner privatpersoner som benyttet e-CNY og at det var 3,5 millioner bedrifter som aksepterte e-CNY som betalingsmiddel. I Juni var tallet 35 millioner e-CNY brukere. Kina har også endret lovene slik at e-CNY nå er pliktig betalingsmiddel, og mange offentlige etater slik som skatt, moms, strøm og telefon kan betales med e-CNY. For en uke siden informerte sentralbanken at 140 millioner private bruker e-CNY, 10 millioner selskaper har åpnet e-CNY wallet og at det var gjennomført transaksjoner tilsvarende 80 milliarder norske kroner. Det er en gjennomsnittlig stigningstakt på 7 millioner nye brukere i uken. Ettersom veksten virker å være eksponentiell vil antall brukere sannsynligvis passere 250 millioner innen utgangen av 2021. Det er vel neppe noen annen nasjon som omtaler en tjeneste med 250 millioner brukere som en pilot.

Jeg har tidligere skrevet mer detaljert om digitale sentralbank penger i Kina. Så jeg skal ikke gjenta meg selv her.

Kambodsja

Kambodsja lanserte sine digitale sentralbank penger i sirkulasjon oktober 2020. Det er i dag over 6 millioner som bruker Bakong, som er navnet på de digitale sentralbank pengene. Kambodsja har en befolkning på 17 millioner. 200 000 av disse bruker appen som sentralbanken har laget, resten bruker apper som private banker har laget ifølge en rapport fra World Economic Forum.  En vesentlig del av befolkningen har ikke bankkonto, derfor var det viktig for sentralbanken å ha et tilbud til de som ikke har bankkonto men likevel har en smarttelefon. Teknologien er basert på DLT og Hyperledger Iroha og er utviklet av det japanske selskapet Soramitsu. Hyperledger Iroha lagrer transaksjoner sekvensielt i blokker, men benytter hverken PoW eller PoS, men en konsensusmekanisme basert på avstemming blant nodene med simpelt flertall. Bakong skiller også mellom privat informasjon og penge-informasjon. Det er banken som utfører KYC og har informasjon om bruker, mens betalingene ligger i blokkjeden. Det betyr at selv om noen klarer å skaffe seg transaksjonshistorikken vil de ikke se hvem som betaler eller mottar betaling. Den eneste med informasjon om kunden er banken til kunden. Dermed har de løst mange av de utfordringer som finnes med hensyn til personvern.

Et stort antall personer fra Kambodsja arbeider i utlandet og sender penger hjem til familien. Spesielt er det mange i Malaysia. Nå er det mulig for de som arbeider i Malaysia å bruke Bakong til å sende penger hjem til familien nesten gratis. Foreløpig er dette en enveis reise fra Malaysia til Kambodsja, men sentralbanken ønsker å utvide tilbudet til full to-veis grensekryssende betaling til flere land.    

Nigeria

Nigeria lanserte sine digitale sentralbank penger (ENaira) for noen uker siden. Nigeria er et stort land i Vest-Afrika med litt over 211 millioner innbyggere og et BNP på nærmere 9 000 milliarder kroner, som er omtrent dobbelt så stort som Norge, men bare vel 50 000 kroner pr. innbygger. Mange hevder Nigeria er det nærmeste man kommer Silicon Valley i Afrika, med en stor FinTech industri som har tiltrukket seg mange milliarder kroner i investeringer årlig de siste årene. At Nigeria var det første landet i Afrika som lanserte digitale sentralbank penger i sirkulasjon er dermed ikke så uventet. Flere andre land i Afrika er snart klare til å følge Nigeria, blant annet Ghana og Sør Afrika.

Teknologien er en ren DLT teknologi utviklet av selskapet Bitt. Bitt står også bak teknologien til sentralbanken i øst Karibia (ECCB- Eastern Caribbean Central Bank). Det er nå 400 000 personer som benytter ENaira, en veldig liten utbredelse så langt. Hele 95 % av fysisk handler skjer med kontanter og det er ifølge statistikk omtrent 11 millioner brukere av Bitcoin og kryptovaluta i Nigeria. Det finnes to ulike wallet for ENaira, en som kalles Speed for privatpersoner og «eNaira merchant wallet» for bedrifter.  En av grunnene til å introdusere ENaira er utfordringen med økende bruk av kryptovaluta i befolkningen, selv om all kryptovaluta ble forbudt i februar. Det er også omtrent 50 % av befolkningen som ikke har bankkonto. Dermed har myndigheten en ekstra motivasjon til å rulle ut en wallet og digitale sentralbank penger til en teknisk moden befolkning.  

Introduksjonen av ENaira ga selvsagt opphav til at noen lanserte falske token og ga seg ut for å være sentralbanken i reklame på sosiale medier. Sentralbanken har tatt sine grep og fått stengt profiler på sosiale medier.

 

El Salvador

President Nayib Bukele i El Salvador innførte Bitcoin som tvunget betalingsmiddel i september. Eksperimentet ser nå ut til å være på vei mot total kollaps. I forbindelse med introduksjonen ble det utviklet en mobilapp som inneholder en wallet som kalles Chivo. Et av problemene var muligens at det selskapet som fikk i oppdrag med å utvikle wallet var eid av en venn av presidenten. Chivo har hatt en rekke feil, blant annet at det var mulig å ha negativ balanse og at desimaler ble feilbehandlet slik at det som så ut til å være millioner av dollar, egentlig var noen få cent. Det er ikke er Bitcoin som brukes direkte, men Ligning nettverket. Lightning nettverket er et såkalt «to lag infrastruktur» på toppen av Bitcoin. Det vil si, Bitcoin hadde vært umulig med transaksjonskostnader på flere hundre kroner og mange timers venting for å få en transaksjon gjennom. Ligning kan tilby svært lave transaksjonskostnader (i Chivo 2,85 %) og nesten umiddelbar gjennomføring av transaksjonene. Men problemet med Lightning er dårlig sikkerhet, null KYC (Kjenn din kunde), AML og CTF (anti pengevasking og terror finansiering). I El Salvador har alle fått et identitetsnummer som kalles DUI. For å laste ned og ta i bruk Chivo må man oppgi sitt DUI og fødselsdato. Da får man også tilgang til wallet innholdende krypto for 30 USD som en gave fra presidenten. Mange opplevde at noen andre hadde stjålet DUI nummeret, lastet ned wallet og tatt de 30 dollarene. Det er ingen sjekk av foto eller andre kontroller. Ifølge bloggen til davidgerard er det bare noen få steder man kan klage og det er 1)Complain to the Fiscalía General de la República 2)Complain to the Defensoría del Consumidor 3)Send a notice of cancellation to Chivo SA de CV. Men ettersom det ene problemet har erstattet det andre disse ukene er call-sentrene nå stort sett folketomme. Ved lanseringen ble det også satt inn busser med hjelpere som skulle reise rundt og hjelpe folk med å laste ned og ta ibruk Chivo. Bussene er nå parkert og logoene med Chico er dekket til med plast. All reklame i TV og radio er stoppet.

De fleste som lastet ned wallet var også raske til minibanken og tok ut beløpet i kontanter i amerikanske dollar sedler. USD er offisiell valuta i El Salvador. Ettersom Chivo ikke har internasjonal lisens for pengeoverføring må tradisjonelle tjenester benyttes og det finnes eksempler på folk fra El Salvador som har betalt 6 dollar for å få overført 200 dollar til en Chivo wallet fra USA. Flere medier informerer også at Chivo wallet er ute av funksjon i lange perioden. Blant annet gikk det flere timer fra den offisielle åpningen til walleten fungerte, noe som ga det hele en elendig start og tilliten fikk seg en knekk. En annen knekk i tillit er det at sentralbanken nå enkelt kan overvåke betalingene og eventuelt fryse midler til de som settes på en svarteliste. Det er noe folk i El Salvador har erfaring med. Etter protestmarsjene i fjor sommer gikk myndighetene inn i bankene og fikk frosset bankkontoene til mange av de som deltok. Med Chivo bli det enda enklere for myndighetene å fryse midler til dem de ikke liker.

Det kan se ut til at dette eksperimentet snart er ved veis ende.

 

Grensekryssende betalinger

Parallelt med landene som tester digitale sentralbank penger, arbeider mange sentralbanker sammen om å effektivisere grensekryssende betalinger mellom banker. Det interessante er at disse prosjektene griper inn arbeidet med å introdusere lokale digitale sentralbank penger for private og bedrifter. Det gjør at fremdriften og momentet forsterkes. Et eksempel er Kina. Som nevnt utvides e-CNY prosjektet dag for dag. Samtidig er den kinesiske sentralbanken delaktig i m-CBDC bridge prosjektet sammen med Hong Kong, Thailand, De forente arabiske emirater og BIS. Prosjektet er interessant av mange grunner. For det første er det en ren DLT teknologi, med Hyperledger Besu som kjerne. For det andre erstatter teknologien multilaterale korrespondentbanker. De har utviklet en mekanisme som kobler «alle til alle» istedenfor «en til en». Dette kan redusere kapitalbindingen og halvere kostnadene forbundet med grensekryssende betalinger. Det kan bety at Kina kan benytte e-CNY som betalingsmiddel til global handel og slipper å bruke USD med SWIFT til oppgjør i internasjonal handel om svært kort tid. Prosjektet informerer også at de drar nytte av e-CNY prosjektet i Kina og samarbeidet sentralbanken i de forente arabiske emirater de siste årene har hatt med sentralbanken i Saudi Arabia om CBDC. Under «Hong Kong Fintech Week» første uken i november ble det fortalt at det nå er 22 private banker med i prosjektet, og at banker i Kina tester m-CBDC bridge teknologien for betalinger mellom banker lokalt i Kina.

I tillegg til m-CBDC bridge prosjektet utfører sentralbankene i Australia, Singapore, Malaysia, Sør Afrika og BIS tester i CBDC i prosjekt «Dunbar». Under «Hyperledger Global Forum» i sommer informerte prosjektet at de som utvikler teknologien er et selskap eid av DBS Bank, JP Morgan og Temasek. Frankrike og Sveits utfører også tester med grensekryssende betalinger mellom banker med bruk av DLT teknologi.

Hva skal vi med MasterCard og Visa dersom vi kan benytte en wallet med digitale sentralbank penger overalt i verden? Både MasterCard og Visa har nok gjort den samme konklusjonen og investerer nå hundrevis av millioner kroner i blokkjedeteknologi og stablecoin. Også SWIFT har oppdaget at DSP/CBDC kan utfordre deres forretningsmodell og har inngått et samarbeide med sentralbanken i Kina. 

Mye er i ferd med å endres for banker og finans og jeg vil avslutte med ordene til Benoît Cœuré «fremtiden startet i dag».